FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN

3/07Årgang 26

F

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Fukt og muggsopp i innemiljøet

– helsekonsekvensers. 18

Støy fra skytebane – rettssak i Oslo tingrett

s. 32

Forebygging av legionellasmitte i Fredrikstad

s. 34

Fornøyde deltakere på årskonferansen i Fredrikstad.

�

Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplanAv Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet

Denne artikkelen er et minisammendrag av Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i

befolkningen (2007 – 2011) Oppskrift for et sunnere kosthold, som ble lansert i januar 2007 og

presentert på Helse og miljø-konferansen i Fredrikstad 21. mai i år. I alt 12 departementer har

tatt del i arbeidet med å utvikle denne handlingsplanen som inneholder 73 konkrete tiltak for å

fremme helse og forebygge sykdom gjennom et sunnere kosthold i befolkningen.

Innledning

Kostholdet påvirker helsa vår gjennom

hele livet. Ernæring og kosthold er av

avgjørende betydning for vekst og utvik-

ling i fosterliv, i spedbarnsalder og i

barne- og ungdomsårene. Kostholdet

som barn kan også påvirke risikoen for å

utvikle kroniske sykdommer som voksen.

Forekomsten av sykdommer som type

2-diabetes, hjerte- og karsykdommer,

enkelte kreftformer og osteoporose

henger nøye sammen med kostholdet i

befolkningen. Overvekt og fedme øker

som en følge av lavt fysisk aktivitetsnivå

og ugunstig kosthold. I Norge, som ellers

i Europa, er helse ulikt fordelt mellom

sosiale grupper i befolkningen. Forskjeller

i levevaner er en av årsakene. Generelt

er det slik at grupper med høyere sosio-

økonomisk status har et helsemessig

gunstigere kosthold enn de med lavere

sosioøkonomisk status. Det er en stor

utfordring å oppnå et sunt og variert

kosthold i alle deler av befolkningen.

Hver enkelt har et ansvar for egen

helse. Samtidig vet vi at den enkeltes

valg og atferd i stor grad påvirkes av

sosiale og fysiske forhold. Samfunnet

har et ansvar for å legge forholdene til

rette for sunne helsevalg i alle deler av

befolkningen. Det er av stor betydning

å legge til rette for at barn og ungdom

etablerer gode helsevaner, som de kan

videreføre i voksen alder.

I Norge har befolkningen generelt

rikelig tilgang på mat og i utgangs-

punktet gode muligheter for å kunne

spise sunt og variert. Det er likevel mye

som gjenstår før kostholdet i alle deler

av befolkningen møter anbefalingene

for ernæring. Kostholdet til mange unge

og voksne inneholder fortsatt for mye

fett, særlig mettet fett, og for mye salt

og sukker. Inntaket av grønnsaker, frukt

og sjømat kan med fordel økes. Inntaket

av kostfiber er lavere enn anbefalt hos

de fleste, og enkelte grupper får for lite

vitamin D, jern og folat.

Tabell 1. Kostens innhold av fett, sukker, kostfiber og salt i forhold til

anbefalt nivå

Inntak Anbefalt nivå

1977-79 2002-04

Fett (energiprosent) 40 34 Ca 30

Mettet fett (energiprosent) 17 14 Begrense til 10

Transfett (energiprosent) 4 < 1 < 1

Sukker (energiprosent) 14 14 Begrense til 10

Kostfiber (g/d) 17 17 Ca 30

Salt (g/d) Ca 10 Begrense til 5

Kilde: Forbruksundersøkelsene, Statistisk sentralbyrå og Norske anbefa-linger for ernæring og fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet.

Mål og målgrupper

Handlingsplanens visjon er ”bedre helse i befolkningen gjennom et sunt

kosthold”. Hovedmålsettingene er for det første å endre kostholdet i tråd

med helsemyndighetenes anbefalinger. Helsemyndighetenes anbefalinger

for ernæring er tuftet på den eksisterende og samlede vitenskapelige

dokumentasjonen om sammenhengen mellom kosthold og helse. For det

�

andre er det et mål å redusere sosiale

forskjeller i kosthold.

Generelle mål for utviklingen i

befolkningens kosthold er:

- at spedbarna ammes i tråd med

anbefalingene

- økt forbruk av grønnsaker og

poteter, frukt og bær

- økt forbruk av grove korn- og

brødvarer

- økt forbruk av fisk og sjømat

- redusert forbruk av fete meieri- og

kjøttprodukter

- redusert forbruk av spisefett,

og vridning i forbruket til myk

margarin og matolje

- redusert forbruk av salt

- redusert forbruk av sukker

- redusert forbruk av sukkerholdig

brus og andre søte drikker,

søtsaker, snacks og fete

potetprodukter

Det er videre et generelt mål å fremme

gode måltidsvaner og vann som

tørstedrikk.

Hensikten med handlingsplanen er å

bedre kostholdet i hele befolkningen,

men det skal særlig fokuseres på barn,

ungdom og eldre. Å legge til rette for

et sunt og variert kosthold og fysisk

aktivitet for barn og ungdom er viktig

for å forebygge sykdom i befolkningen i

framtiden. Barn og ungdom er i en fase

av livet hvor grunnleggende kunnskaper,

ferdigheter og holdninger etableres, og

potensialet for å fremme god helse og

forebygge framtidig sykdom er stort.

Tiltakene skal bidra til å redusere sosiale

forskjeller i kosthold. I planlegging og

iverksetting av tiltak må det derfor særlig

tas hensyn til de gruppene i befolkningen

som fordelingsmessig har det minst

gunstige kostholdet. Det er også viktig å

ta hensyn til vårt flerkulturelle samfunn

ved gjennomføring av ernæringstiltak for

at tiltakene skal ha gjennomslag og effekt

i grupper som forholder seg til en ikke-

vestlig kultur i tillegg til den norske.

Strategier og virkemidler

For å lykkes med ernæringsarbeidet, er

det nødvendig å ta i bruk flere typer

strategier og virkemidler samtidig,

både befolkningsrettede og individret-

tede tiltak. Befolkningsrettede tiltak

må fokusere på bakenforliggende og

strukturelle årsaker til atferden, og

primært ha som mål å påvirke faktorer

i det sosiale og fysiske miljøet. Behovet

for å ta i bruk strukturelle virkemidler er

særlig viktig når det gjelder å redusere

sosiale forskjeller i helse. I ernæringsar-

beidet er det viktig å få til samarbeid og

samhandling på tvers av fag og sektorer

både lokalt, regionalt og sentralt.

I handlingsplanen legges det vekt på

følgende fem strategier:

Bedre tilgjengelighet av sunne

matvarer

Samfunnsbaserte tiltak som gjør det

enklere for alle å velge sunt, vil i mange

tilfeller være de mest effektive for å

bedre folkehelsa. For at de sunne valg

skal bli de enkle valg når det gjelder

kosthold, er tilgjengelighet til og pris på

mat og drikke av stor betydning. Videre

er regulering av markedsføring, merking

av matvarer, regelverk på matområdet

og produktutvikling eksempler på struk-

turelle tiltak som vil gi befolkningen

bedre tilgjengelighet til sunne matvarer.

Samarbeid med matvarebransjen er

derfor viktig.

Kunnskap hos forbrukerne

Det er en sentral oppgave for myndig-

hetene å nå ut til hele befolkningen

med tydelig, lettfattelig og enhetlig

informasjon om kosthold og ernæring.

Utadrettet informasjons- og kommu-

nikasjonsarbeid skal bidra til å øke

kunnskapen i befolkningen om mat,

kosthold og helse. Dette skal bidra til

å gjøre det enklere for forbrukerne å

foreta informerte valg med hensyn til

kosthold. For å nå ut til dem som ikke

aktivt oppsøker informasjon om kost-

hold og helse, er det nødvendig å se på

nye metoder og kanaler innen kommu-

nikasjon. Kunnskap og holdninger er

imidlertid ikke tilstrekkelig for å endre

atferd. Informasjonsarbeid og opplys-

ningsvirksomhet vil ha større effekt på

befolkningsnivå, dersom dette arbeidet

ses i sammenheng med og støtter opp

om strukturelle tiltak.

Kompetanse hos nøkkelgrupper

Det må arbeides for et solid og relevant

kunnskapsnivå om ernæring, kosthold og

mat hos beslutningstakere og hos yrkes-

grupper som direkte eller indirekte bidrar

i ernæringsarbeidet. For å framskaffe ny

viten om mat og måltider, ernæring og

helse, bør det stimuleres til forskning.

Kunnskap om helseatferd og tiltak for

å endre atferd er nødvendig for å kunne

drive godt og effektivt helsefremmende

ernæringsarbeid i praksis.

�

Lokal forankring av ernæringsarbeid

Forankring av ernæringsarbeidet poli-

tisk, administrativt og i plandokumenter i

kommuner og fylker er nødvendig for gjen-

nomføring av mange tiltak. Partnerskap

for folkehelse har de siste årene vokst

fram som en av de viktigste strategiene

i folkehelsearbeidet. Bak partnerskaps-

tanken ligger erkjennelsen av at det er

nødvendig med kontinuerlig, forpliktende

og systematisk tverrfaglig og sektoro-

vergripende samarbeid for å oppnå god

folkehelse. Dette krever bred involvering

av offentlig, frivillig og privat virksomhet

sentralt, regionalt og lokalt.

Styrket ernæringsarbeid i

helsetjenesten

Det er behov for å styrke forebyg-

gende innsats i helsetjenesten fordi

helsetjenesten er en viktig pådriver

og samarbeidspartner i det forebyg-

gende arbeidet. Sekundærforebygging

og behandling foregår både i primær-

og spesialisthelsetjenesten. Ernæring er

nødvendig i forebygging, behandling og

rehabilitering av sykdom, som grunnlag

og støtte til annen medisinsk behand-

ling og for at pasienten ikke skal bli

under- eller feilernært. For å kunne gi

et tilfredsstillende tilbud, er det behov

for gode strukturer, systemer og verktøy

og forankring av disse, i tillegg til å

sikre kompetanse om ernæring blant

helsepersonell.

Innsatsområder og tiltak

Handlingsplanen inneholder 73 tiltak

fordelt på 10 innsatsområder. For hvert

tiltak er det satt opp ansvarlige departe-

ment. Helse- og omsorgsdepartementet

er medansvarlig for oppfølging av de

fleste tiltakene, men Landbruks- og

matdepartementet, Fiskeri- og kystdepar-

tementet og Kunnskapsdepartementet vil

være særlig viktige bidragsytere i oppføl-

gingen av planen. Denne tverrsektorielle

og tverrdepartementale tilnærmingen

til ernæringsarbeidet i Norge er unik

internasjonalt. Samarbeid mellom flere

sektorer er av vesentlig betydning for å

fremme god helse i befolkningen.

Innsatsområdene i Handlingsplan for

bedre kosthold (2007-2011):

1. Kommunikasjon om mat og

kosthold

2. Sunn mat i et mangfoldig marked

3. God ernæring fra starten av

4. Sunne måltider i barnehage og

skole

5. Mat og helse i arbeidslivet

6. Ernæring i helse- og

sosialtjenesten

7. Fokus på kosthold i lokalt

folkehelsearbeid

8. Kompetanse om kosthold

9. Forskning, overvåking og

dokumentasjon

10. Ernæring i internasjonalt

perspektiv

Oppfølging og gjennomfø-

ring av tiltak

Arbeidet med å følge opp

handlingsplanen er alle-

rede godt i gang. Sosial- og

helsedirektoratet på oppdrag

fra Helse- og omsorgsde-

partementet tatt fatt på

flere av tiltakene i planen.

Eksempelvis er det i gangsatt

et prøveprosjekt for gratis

vitamin D-tilskudd til sped-

barn med ikke-vestlig innvan-

drerbakgrunn. Nye retnings-

linjer for mat og måltider i

barnehagen blir lansert høsten 2007

og vil bli fulgt opp med eget infor-

masjonsmateriell til barnehageperso-

nell. Sammen med Eksportutvalget for

fisk er et omfattende sjømatprosjekt,

også med fokus på barnehage, startet

opp. Videre er mat- og måltidstilbudet

i pleie- og omsorgstjenesten kartlagt, og

funnene vil danne grunnlag for vurde-

ring av behov for tiltak. I samarbeid

med Utdanningsdirektoratet er det

utgitt en veileder med erfaringene fra

prosjektet Fysisk aktivitet og måltider

i skolen. Det er også verdt å nevne at

fra skoleåret 2007/08 får alle elever ved

landets ungdomsskoler og kombinerte

skoler gratis skolefrukt.

Mange fylker arrangerer i høst

konferanser for fagpersonell om mat

i barnehagen og om amming og sped-

barnsernæring. Dette er svært viktig

for å oppnå kunnskapsoverføring og

erfaringsspredning lokalt. Alle bidrag

er viktige bidrag i ernæringsarbeidet,

og det lokale folkehelsearbeidet er

av særskilt stor betydning. Samspillet

mellom offentlig, privat og frivillig

sektor danner grunnlag for gode folke-

helsetiltak, og er noe det fortsatt må

stimuleres til.

Handlingsplanen (IS-0210) finnes på www.shdir.no og kan bestilles fra trykksak@shdir.no. Den vil i løpet av høsten 2007 foreligge som kortversjon både på norsk og på engelsk.

�

- et tidsskrift fraForum for miljø og helse

Miljø & helse sitt formål er å spre kunnskaper om miljøets betydning i det forebyggende og helsefrem-mende arbeid i samfunnet samt fremme forståelse for betydningen av dette arbeidet. Tidsskriftet skal reflektere den aktuelle debatten på området og selv være en aktiv pådriver ved å sette søkelyset på aktuelle saker. Miljø & helse skal ha en faglig høy kvalitet og være en formidlingskanal mellom myndig-heter, fagmiljø, organisasjoner, næringsliv og publikum. Infor-masjon mellom ulike aktører på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil være sentralt. Miljø & helse skal drive saklig og uavhengig jour-nalistikk forankret i formålspara-grafen til Forum for miljø og helse, i Fagpressens redaktørplakat og i pressens Vær Varsom-plakat.

Ansvarlig redaktør:Erik A. Aschjem

Redaksjonsgruppe:Henning Gøhtesen

Randi HaugenIngrid Myrtveit

Ann Kristin Ødegaard

Utgiver:Forum for miljø og helse

Bydel Grorudc/o Ann Kristin Ødegaard

Ammerudveien 220958 OSLO

Telefon: 900 99 065E-post: fmh@fmh.no

Hjemmeside: www.fmh.no

Produksjon/trykk:Grafisk senter, Trondheim kommune/Trykkpartner

Fra innholdet:Bred satsing på bedre kosthold med ny handlingsplan ................................s. 2

Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempere .........................s. 6

Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehager ...........................................s. 8

Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultater .........s. 10

Fra Ålesund til Wien ....................................................................................... s. 15

Krisehåndtering i småkommunerOm morgenen 24. mai i år skjedde det en voldsom eksplosjon i Sløvåg i den lille kommunen Gulen, ikke langt fra Mongstad et stykke nord for Bergen. Det var to av tankene til firmaet Vest Tank som gikk i luften. Tankene ble brukt til mottak og rensing av oljeholdig forurenset vann fra skip og offshorevirksomhet, blant annet ved tilsetting av saltsyre.

Den aktuelle dagen var tankene ”tomme” fordi de skulle rengjøres. En uavhengig granskningsrapport har konkludert med at det sannsynligvis har blitt dannet en eksplosiv blanding av brennbar gass og luft i tankene og at det har skjedd en selvantennelse i filtermassene på toppen av den ene tanken. Dette førte så til en kraftig kjemisk eksplosjon.

Eksplosjonsulykken resulterte i to skadde personer og store materielle skader hos Vest Tank. Beboere og bedrifter i nærheten ble ellers ikke direkte berørt av selve eksplosjonen. Men kort tid etterpå spredte det seg en illeluktende røyk som viste seg å ikke være direkte helsefremmende.

Kommunelegen har i ettertid gjort en undersøkelse som viser at to tredeler av 300 personer som bor i området rundt Sløvåg, i lang tid opplevde plager som kvalme, sårhet i hals, nese og øyne, hodepine, utslett, neseblødning, manglende smakssans og at de ofte ble slappe og trøtte. Mange av plagene meldte seg lenge etter eksplosjons-dagen. 22 personer var så dårlige at de ble sykmeldt i tiden etter eksplosjonen. Noen av dem er fortsatt så dårlige at de er sykmeldt av og til. I tillegg er det mye usikkerhet og nervøsitet blant folk fordi det fortsatt etter mange måneder kommer ubehagelig lukt fra området. Og det er fortsatt ikke avklart fullt ut hva slags stoffer tankene egentlig inne-holdt og hvilke kjemiske forbindelser

som kan oppstå ved brann.Hvordan håndteres en så omfat-

tende hendelse i en liten kommune? Det er kommunen som har ansvaret for sikkerhet og beredskap og også for miljørettet helsevern og oppfølging av menneskene som får helseplager. Men kan man forvente at en liten kommune har nødvendige ressurser og kompe-tanse til å ta seg av alle sider av en slik hendelse som tross alt er lite sann-synlig og som kommer brått på når den først skjer? I ettertid har kommunen fått hard kritikk fra fylkeslegen og andre for at beredskapen i denne saken sviktet på en rekke områder. Men kommunelegen har slått tilbake og kritisert fylkeslegen og andre stat-lige myndigheter som SFT, DSB og Folkehelseinstituttet for å vise lite engasjement og ikke bidra med særlig hjelp i en vanskelig situasjon. Spesielt reagerer han på at sentrale instanser sitter inne med kunnskap om tilsva-rende hendelser andre steder uten å tilby sin hjelp til Gulen kommune da de virkelig trengte det.

Man skal kanskje være forsiktig med å felle noen dom over ulike instansers håndtering av denne hendelsen kun basert på informasjon fra media, men det kan virke som at kommunelegen har noen god poenger. Det kan ikke være riktig at en liten kommune skal bli stående mer eller mindre alene i en slik situasjon når det finnes relevant erfaring og kompetanse på nasjonalt nivå. De som kan må trå til og tilby sin hjelp uten at kommunen skal behøve å lete seg frem og spørre. La oss håpe at alle de det gjelder kan ta litt lærdom av denne saken, for det som er sikkert er at tilsvarende hendelser vil skje igjen. Og da kan det være en liten kommune i Finnmark, Vest-Agder, Hedmark eller andre steder som blir rammet.

L E D E R

�

Erfaringer fra kommunalt tilsyn med skadedyrbekjempereAv Kjell Arne Skagemo, miljørådgiver i Sarpsborg kommune

Miljørettet helsevern i Sarpsborg kommune har gjennomført systemrevisjon med

skadedyrbekjempere. Denne artikkelen vil ta for seg de erfaringer vi har gjort gjennom beskrivelse

av forarbeidet, tilsynsbesøket og de avvik som vi fant.

Forskrift om skadedyrbekjempelse trådte

i kraft 1. januar 2001. Formålet med

forskriften er å forebygge at skadedyr

1) overfører smittsomme sykdommer, 2)

blir årsak til sykdom hos mennesker, eller

3) blir årsak til andre helseproblemer hos

mennesker. Forskriften stiller også krav

om godkjenning av skadedyrbekjem-

pere. Bare personer med dokumenterte

kunnskaper og nødvendig praksis kan få

godkjenning til å gjennomføre skade-

dyrbekjempelse. Folkehelseinstituttet

er godekjenningsmyndighet. Ansvar

for tilsyn er lagt til kommunen.

I 2006 gjennomførte miljørettet helse-

vern i Sarpsborg kommune tilsyn med

skadedyrbekjemperne. Via egne erfa-

ringer og kjennskap til bransjen, søk på

Gule Sider og Brønnøysundregisteret,

fant vi frem til de aktuelle firmaene. Det

viste seg rask at flere av skadedyrbekjem-

perne som utførte jobber i Sarpsborg,

hadde base i andre kommuner. Det ble

derfor etablert et tilsynssamarbeid med

Fredrikstad og Moss kommuner for å

dekke de firmaene som gjennomførte flest

skadedyrbekjempelser i Sarpsborg.

Forarbeidet

I god tid før tilsynet ble det sendt ut

varsel om systemrevisjon. Temaene

som skulle gjennomgås var virksom-

hetens internkontroll, gjennomføring av

skadedyrbekjempelse og godkjenning

av skadedyrbekjemperne. Vi ba om at

følgende dokumentasjon ble innsendt

på forhånd:

- oversikt/innholdsfortegnelse

internkontroll

- utdrag for protokollen

- oversikt over kjemikalier som

benyttes i bekjempelsen

- oversikt over ansatte og

godkjente skadedyrbekjempere i

virksomheten

Dokumentasjonen som ble sendt inn

gjorde oss i stand til å blir godt kjent

med virksomhetens organisasjon,

rutiner og arbeidsoppgaver. Vi kunne

på forhånd se om internkontrollen

inneholdt de nødvendige elementer. Vi

kunne også gjøre oss kjent med de ulike

bekjempelsesmidlene som ble brukt

og vite hvordan de virket og hvilken

risiko bruken medfører. Ved gjennom-

gang av kjemikaliene ble rapporten ”

Kjemiske og biologiske bekjempelses-

midler mot skadedyr i Norge” utgitt

av Folkehelseinstituttet, og produkt-

informasjonsbanken på nett (www.

pib.no) flittig brukt. På denne måten

kunne vi skreddersy spørsmål slik at vi

effektivt kunne avdekke avvik på krav

i forskriften og virksomhetens egne

rutiner.

I ettertid kom vi frem til at det hadde

vært en fordel om vi forhånd ba om å

få se eksempler på kontrakter mellom

skadedyrfirmaet og andre virksom-

heter/privatpersoner, og eksempler på

nabovarsel. Vi hadde da kunnet satt

oss inn i hvilke tilbud skadedyrfirmaet

gav til sine kunder og hvordan nabo-

enes rettigheter ble ivaretatt ved den

enkelte bekjemping. I tillegg ville vi

frigjort tid fra dokumentgjennomgang

ved selve tilsynet, til mer tid på samtaler

og verifikasjoner.

Tilsynsbesøket

Vi gjennomført tilsynet som en system-

revisjon. Agenda for dagen fulgte stan-

dard oppsett med åpningsmøte, inter-

vjuer, verifikasjoner og sluttmøte. Før

dette hadde tilsynsgruppa allerede hatt

sitt formøte med tilhørende dokument-

gjennomgang. Systemrevisjonsmetoden

er vanskelig å gjennomføre på små virk-

somheter og for virksomheter som på

tross av kravet om å føre internkontroll,

ikke har innført slikt system i virksom-

heten sin. Med de nødvendige praktiske

tilpasninger til den enkelte virksomhet,

fungerte likevel metoden godt.

Det ble gjennomført intervjuer av

ulike typer arbeidsgrupper i skadedyrfir-

maene. Foruten skadedyrbekjemperne

intervjuet vi både ledere, biologer,

sekretærer og økonomiansvarlige.

Praktiske verifikasjoner var vanskelig

å gjennomføre hvis de ikke var godt

planlagt på forhånd. Det var lite av

interesse å se på kontoret til skadedyr-

bekjemperne, og lageret til skadedyr-

firmaene var heller ikke stort. For gjen-

nomføre en nyttig verifikasjon, vil vi på

bakgrunn av våre erfaringer anbefale å

gå ut til kundene til skadedyrfirmaet.

Der vil tilsynsmyndighetene kunne se

om bekjempelsen blir gjennomført i

henhold til virksomhetens prosedyrer

og forskriften. En mulighet for å få

�

gjort dette er å avtale et tilsynsbesøk på

forhånd med en annen virksomhet som

benytter det aktuelle skadedyrfirmaet.

En slik virksomhet kan man finne ved

å gjennomgangen av skadedyrfirmaets

protokoller.

Avvik

Internkontroll-avvik

Det var mangelfull føring av intern-

kontroll hos de fleste skadedyrbe-

kjemperne. Alt fra totalt fravær av

systematisk internkontroll til mangel-

full gjennomføring av internkontroll-

arbeidet ble registrert. For eksempel

var prosedyrer for avvikshåndtering,

dokumentstyring og internrevisjon

stort sett utelatt. Internkontrollen

innehold sjelden beskrivelse av mål

og tiltak, og svært få hadde gjen-

nomført noen risikovurdering av sin

virksomhet. Viljen til å innføre og

holde vedlike internkontrollsyste-

mene var heller ikke alltid tilstedet

hos skadedyrbekjemperne.

Andre avvik

De fleste skadedyrbekjemperne unnlot

å gi et skikkelig nabovarsel. Årsaken

var tredelt; 1) ”Kunder ønsker ikke

oppmerksomhet rundt bekjempelsen.”,

2) ”Det blir for mye arbeid”, og 3) ”Det

er unødvendig”. Av de som unnlot å gi

nabovarsel hadde de færreste dokumen-

tert sin vurdering av hvorfor nabovarsel

var unødvendig.

Mangler i protokollføringen var også

svært vanlig. Kravene til protokollføring

er detaljerte, og mange syntes nok det

ble for mye papirarbeid. Det som ikke

kunne nedtegnes som et kryss eller tall,

ble gjerne ikke protokollført. Vanlig

utelatelser var opplysninger om type

skade, resultat og hvordan nabovarsel

var gjennomført. Det var ellers lite

kjennskap til substitusjonsprinsippet

i virksomheten (jf § 3-2 første ledd:

Den som skal foreta skadedyrbekjem-

pelse plikter å bruke det middel og den

metode som gir minst skadevirkninger

for miljø og helse og som kan føre til

ønsket resultat), og mange manglet

skikkelige merking av kjemikalier og

HMS-datablader

Vi fant også at flere antakelig drev

med bekjemping ”for sikkerhets skyld”.

Altså bekjemping uten at det hadde

vært skader eller observert skadedyr.

Dette kunne vi se av kontrakter som

avtalefestet bekjemping mot rotter

med rottegift selv om det ikke var spor

etter rotter på stedet.

Endringer på luftkvalitet.infoFra sft.no

Nettstedet luftkvalitet.info får nå nytt

utseende og bedre organisering av

informasjonen. Hensikten er å gjøre

informasjonen om luftkvaliteten ulike

steder i landet mer oversiktlig og lettere

tilgjengelig for alle interesserte.

På luftkvalitet.info finner du løpende

målinger for luftkvaliteten ulike steder i

landet i tillegg til varsel om luftkvaliteten

for dagen i dag og dagen etter. Du kan

lese om hvilke effekter luftkvaliteten

har på helsa og hvilke forholdsregler du

eventuelt bør ta dersom luftkvaliteten

er dårlig der du oppholder deg.

Nettstedet har også informasjon om

kommunene overholder grenseverdiene

for luftkvalitet og om hvilke tiltak de

gjennomfører der det er behov.

Luftkvalitet.info er utviklet og blir driftet

av Norsk institutt for luftforskning (NILU)

på vegne av Statens forurensningstilsyn

(SFT) og Statens vegvesen, som har sentrale

roller i den nasjonale oppfølgingen med å

overvåke og forbedre luftkvaliteten.

�

Erfaringer fra tilsyn med kosthold i barnehagerAv Lotte Oddaker, helsekonsulent ved Nærmiljøseksjonen i Bydel St. Hanshaugen, Oslo kommune.

I samfunnsmedisinen har folkehelseaspektene vært i fokus de siste årene, og mange kommuner og

fylker har fastsatt sine egne folkehelseplaner og –tiltak både før og etter at ”Resept for et sunnere

Norge”1 kom ut. I forbindelse med forarbeidene til og høringsprosessen for ”Folkehelseplan for

Oslo 2005 – 2008” kom det tydelig frem at å stimulere barn og unge til sunne kostholdsvaner ville

bli ett av syv innsatsområdene for perioden.

1 Stortingsmelding nr. 16, 2002-03.

Innsats rettet mot sunnere kosthold

blant barn og unge er valgt fordi flere

undersøkelser tyder på at kostholdets

sammensetning og mengde av ulike

ernæringsgrupper i kombinasjon med

fysisk aktivitet har sammenheng med

risiko for å utvikle livsstilssykdommer

som enkelte kreftformer, hjerte- og

karsykdom, fedme, diabetes II og bens-

kjørhet. Grunnlaget for sunne kost- og

aktivitetsvaner blir gjerne lagt allerede

tidlig i barndommen. Jo tidligere man

etablerer en sunn livsstil, jo mindre er risi-

koen for å utvikle livsstilssykdommer.

Mange barn tilbringer store deler

av sin barndomstid i barnehage.

Barnehagen skal ikke bare være et sted

hvor det er fysisk trygt å være, barna

skal også oppleve trygghet og mestring

gjennom utfoldelse i varierte aktiviteter

samtidig som de utvikler kunnskap,

verdier og holdninger.

Med bakgrunn i folkehelseplanen

for Oslo iverksatte Helse- og velferds-

etaten i Oslo kommune i samarbeid

med Bydel Søndre Nordstrand og Bydel

St. Hanshaugen m.fl. prosjektet ”Mat i

barnehagen”2 høsten 2005. Prosjektet

besto bl.a. i å utarbeide materiell til

informasjon, undervisning og inspira-

sjon om barn og kosthold rettet mot

barnehagepersonell, barn og deres

foresatte med den hensikt å bidra til

økt kunnskap om og positive holdninger

til sunt kosthold.

For å implementere prosjektet i egen

bydel bestemte bydelshelsetjenesten i

Bydel St. Hanshaugen seg for å sette

fokus på bl.a. kosthold i barnehagene

ved tilsyn etter forskrift om miljørettet

helsevern i barnehager og skoler m.v.

I forskriften er det satt inn krav om at

barnehage- og skolevirksomhet både

skal forebygge helseulempe og -skade

og fremme helse.

I Bydel St. Hanshaugen utfører helse-

konsulentene i Nærmiljøseksjonen

oppgaver hjemlet i bl.a. kommunehel-

setjenestelovens kap. 4a om miljørettet

2 Se internettsidene til Helse- og velferdsetaten i Oslo kommune.

helsevern på vegne av bydelsoverlegen.

Ved tilsyn i barnehagene hadde det

i lengre tid hovedsaklig vært gjen-

nomført kontroll med faktorer som

kan utgjøre risiki for liv og helse for

brukerne, dvs. anleggs- og bygnings-

messig dimensjonering og utforming

av hensyn til ulykkesforebygging. Men

ved tilsynsrundene i løpet av høsten

2005 og våren 2006 ble det bestemt at

tilsynsmyndigheten innen miljørettet

helsevern skulle kontrollere helsefrem-

mende faktorer ved de til sammen 35

barnehagevirksomhetene i bydelen.

Følgende paragrafer fra forskriften ble

plukket ut som ”sjekkpunkter”:

§ 10 Mulighet for aktivitet og hvile

§ 11 Måltid

§ 12 Psykososiale forhold

§ 15 Førstehjelp

§ 16 Tilrettelegging basert på

opplysninger om helseforhold

§ 17 Smittevern

§ 18 Røyking - og

internkontrollrutiner (§ 4) rundt

disse forskriftskravene.

Drikk vann. Mat uten sukker. Sukkerinnhold frokostblanding.

Sukkerinnhold kornblanding.

�

Tilsynsmyndigheten antok at kosthold ville

kunne bli et noe ømtålig tema å ta opp

enkelte steder. Barnehagepersonalet løser

mange ulike og til dels store og vanskelige

oppgaver ut i fra de ressurser de har i form

av tid, penger og personell. Ingen liker å bli

kritisert, å måtte påta seg mer jobb eller

å endre rutiner. Dessuten er det ikke bare

de ansatte som avgjør hva barna spiser

og drikker mens de er i barnehagen; selv

om barnehagen kan ha retningslinjer for

hva slags kosthold som er ønskelig, følger

ikke nødvendigvis alle foresatte opp3.

Tilsynsmyndigheten var derfor bevisst på å

ikke bli oppfattet som bedrevitende eller

underkjennende i forhold til de ansattes

kompetanse og arbeid.

Videre var man overbevist om at det

allerede var etablert mange bra kostholds-

vaner i barnehagene siden viktigheten av

måltidets hensikt, innhold og rammer også

er en del av barnehagelovgivningen.

Tilsynet ble derfor gjennomført som

kartlegging og veiledning gjennom

dialog med styrer for å motivere til

videre arbeid med mat i barnehagen.

Målet var å få til flere små, men viktige

skritt mot et sunnere kosthold og bedre

matvaner gjennom bruk av mer og oftere

frukt og grønt, og alltid vann som tørste-

drikk. På denne måten vil man kunne redu-

sere sukkerandelen og øke fiberinnholdet i

kosten, og kanskje også redusere inntaket

av matvarer med (mettet) fett4.

Undersøkelsene rundt § 11 om måltid

ga følgende funn angående tilstanden

ved kostholdet i barnehagene:

− Store forskjeller i tilbud og

gjennomføring.

Ved noen barnehager var det ikke

noe serveringstilbud, barna hadde

med dobbel matpakke hjemmefra.

3 Her inkluderes selvfølgelig ikke barn med spesielle diettbehov eller religiøst betinget kosthold.

4 Resultater fra kostholdsundersøkelsen ”Ungkost – kosthold blant 4-åringer”, IS-1067 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2002, viser at det ennå er ønskelig med mindre (mettet) fett, mindre sukker og mer fiber gjennom mat og drikke.

De fleste hadde tilbud om enkel

servering (frukt, yoghurt, melk) i

barnehagen én til to ganger om

dagen. Enkelte steder også et varmt

måltid én til tre ganger per uke.

Noen få bakte brød selv hver morgen

eller hadde varmmat hver dag.

− Sukker er på vei ut.

Sukkerholdig pålegg var lite brukt.

Yoghurter med (relativt) lavt

sukkerinnhold velges. Lite kjeks og

saft. Sjelden kos med kakao, vafler

og boller, mange bursdagsfeiringer

uten kake. Vann er tørstedrikk og

brukes også ofte til måltid.

− Barnehagene er generelt flinke til å

tilby og servere frukt, men mindre

flinke til å servere grønt.

Frukttilbudet varierer med

sesongen. Vaner for bruk av

grønsaker og fantasi rundt

tilberedning og servering av grønt

er på langt nær så bra som for frukt.

I det store og det hele sammenfalt disse

funnene med resultatene fra ”Mat og

måltider i barnehagen”5.

Hva syntes å være de underliggende

årsakene til de store forskjellene i

matframbudet? Jo:

− Styrers holdning til verdien av

måltidene i barnehagen og vilje til å

se at pedagogiske opplegg også kan

ha helsefremmende innhold.

Det er store ulikheter blant både

styrere og assistenter når det

gjelder kompetanse om kosthold.

Dersom styrer ikke selv ser verdien

av å innarbeide sunne mat- og

aktivitetsvaner fra barnsben av,

ligger ikke forholdene til rette for

at barnehagepersonalet utvikler og

gjennomfører undervisningsopplegg

angående kosthold med en

helsefremmende hensikt.

5 Spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere, IS-1324 fra Sosial- og helsedirektoratet, 2005.

− Virksomhetens grad av innfrielse av

forskriftens § 4 om internkontroll.

Mange barnehagevirksomheter

sliter med å etablere en

internkontroll som både dekker

forskriftens krav og som er praktisk i

bruk. Der kosthold og aktivitet ikke

er definert som innsatsområder og

med egne mål for virksomheten,

og det ikke er nedsatt skriftlig hva

slags mat og drikke barnehagen

skal servere og hva det er ønskelig

at barna har med i matpakken, er

det også større mangler hva angår

gjennomføring og helhet.

− Ressurser:

• Tilgjengelige matvarer

(matbudsjett).

Det kan være vanskelig å velge

mellom å servere sunn mat sjelden

fremfor ”usunn” mat oftere.

For enkelte virksomheter, særlig

kommunale, kan dessuten

innkjøpsavtaler stikke kjepper

i hjulene for å kjøpe inn en

matvare der den er billigst.

• Egnet kjøkken- og

serveringsområde

(vedlikeholdsbudsjett).

De fleste barnehager har et

kjøkken, men kjøkkenet har ikke

blitt vedlikeholdt i forhold til

ønsket aktivitet. Mange kjøkken

er heller ikke tilpasset at man

kan ha med barn i matlagingen.

• Nok hender og ”de rette”

hendene (lønnsbudsjett).

Husmor eller kjøkkenassistent

er stillinger som sjelden finnes

i barnehager nå for tiden, i

hvert fall i de kommunale.

Dermed har fagkompetansen

på å lage sunn og velsmakende

mat med appetittvekkende

utseende forsvunnet. Mange

styrere kvier seg for å sette de

ansatte til kjøkkenoppgaver da

en del ansatte ikke ser dette

som en arbeidsoppgave for

barnehagepersonell. Noen steder

10

er antall ansatte så minimalt i

forhold til antall barn at det ikke

er rom for at en person nå og da

kan utføre arbeid på kjøkkenet.

Også disse funnene er til dels i overens-

stemmelse med hovedtrekkene i ”Mat

og måltider i barnehagen”.

Hva har så bydelshelsetjenesten gjort for å

bidra til en forbedring av forholdene?

− Styrerne har blitt oppfordret til

fortsatt å ha økt fokus på mat i

barnehagen ved å trekke dette

inn i de pedagogiske oppleggene,

med henvisning til den nye

rammeplanforskriften.

− Alle virksomheter i Oslo kommune

skal miljøsertifiseres. Bydel St.

Hanshaugen har valgt ordningen

Miljøfyrtårn for sine tjenestesteder.

Bydelen har føyd til et eget femte

punkt om folkehelse, herunder

tilrettelegging for sunt kosthold, i

de generelle bransjekravene som

må innfris for at en virksomhet skal

bli Miljøfyrtårn.

− Barnehagene har blitt oppmuntret

til å danne egne nettverksgrupper

hvor man kan utveksle idéer og

erfaringer, samt hente inn råd fra for

eksempel helsestasjonen i bydelen,

bydelens folkehelsekonsulent, Helse-

og velferdsetatens faggruppe for

ernæring, eller andre.

− Tilrettelegging og vedlikehold av

kjøkken er et kontrollpunkt ved

tilsyn. Ved behov for utbedringer

vedtas pålegg om retting av forhold

og virksomhetens godkjenning etter

forskriften trekkes tilbake. Blant

kravene som må imøtekommes for

å bli miljøsertifisert er godkjenning

av kjøkken fra Mattilsynet og

godkjenning av barnehagen fra

bydelsoverlegen.

− Alle barnehagene har fått et

oppfølgingsbesøk med bruk av

”sukkerstand” og ”sukkerkalkulator”

for å demonstrere sukkerinnholdet

i mat- og drikkevarer som det er

vanlig å tilby barn. Eksempler på

faglige ressurssider på nett ble vist

og materiell fra ”Mat i barnehagen”

ble delt ut og gjennomgått med

styrerne. Målgruppen var både

barnehagepersonell og foresatte.

− Bydelsutvalget i Bydel St.

Hanshaugen har blitt orientert om

funnene fra tilsynsrunden høsten

2005 – våren 2006 og faglig-

medisinske anbefalinger for videre

innsats og arbeid.

Barnehagene er nå selvdrevne i videre

arbeid med og utvikling av innsats mot

kosthold og andre folkehelseområder,

men bydelshelsetjenesten følger dem

opp med fortsatt veiledning i kosthold

under tilsyn.

Sukkerinnhold yoghurt. Sukkerinnhold cola og saft.Sukkerinnhold mariekjeks.

Måling av muggsoppforekomster og tolkning av analyseresultaterAv Bente Hornnæs, Halden felles bedriftshelsetjeneste

Muggsopp i innemiljøet har fått økt fokus i nyere tid, men det har opprinnelig en lang historie.

Man kan faktisk gå helt tilbake i det gamle testamentet og finne litteratur om muggsopp i bygg:

Tredje Mosebok (kap.14 v.35-48)

35. da skal den som eier huset, gå

og melde det til presten og si:

Det ser ut for meg som om det

har kommet spedalskhet i huset.

36. Så skal presten la huset rydde,

før han selv kommer for å se

på flekkene, så ikke alt som er i

huset, skal bli urent: og deretter

skal han komme og se på huset.

37. Dersom han da, når han ser på

flekkene, finner at flekkene

11

på husets vegger viser seg

som grønnlige eller rødlige

fordypninger som synes å ligge

dypere enn veggen,

38. Da skal han gå ut av huset til

husets dør, og han skal stenge

huset og holde det tillåst i 7

dager.

39. Den syvende dagen skal presten

komme igjen og når han ser på

det og finner at flekkene har

bredt seg ut på husets vegger,

40. Da skal han la de stener som

flekkene er på, brytes ut og

kastes utenfor byen, på et urent

sted.

41. Deretter skal huset skrapes

innvendig rundt omkring og det

støv som er skrapet av, skal kastes

utenfor byen, på et urent sted.

42. Så skal de ta andre stener og

sette dem inn istedenfor de

gamle stener, og de skal bryte

nytt ler og overstryke huset med.

43. Bryter flekkene ut igjen etter

at stenene er tatt ut og huset

skrapet og overstrøket,

44. Da skal presten komme og se

på det, og dersom han finner

at flekkene har bredt seg ut

på huset, da er det ondartet

spedalskhet på huset; det er

urent.

45. Og da skal de rive huset ned,

både stener og treverk og alt

leret, og føre det utenfor byen,

til et urent sted.

46. Den som går inn i huset hele

den tiden det holdes tillåst, skal

være uren til om aftenen,

47. Og den som ligger i huset skal

tvette sine klær, og den som

eter i huset, skal tvette sine

klær.

48. Men dersom presten, når han

kommer og ser det, finner at

flekkene ikke har bredt seg ut

på huset etter at det har blitt

overstrøket, da skal han si at

huset er rent, da er ondet borte.

Nå finnes det imidlertid andre og langt

mer moderne metoder for både å kart-

legge muggsopp og sanere muggsopp-

forekomster. Årsaken til at man under-

søker eventuell forekomst av muggsopp

er at det er en statistisk sammenheng

mellom høy fuktighet, fuktskader og

mugglukt i bygg OG økt hyppighet av

luftveisinfeksjoner, økt hyppighet av

allergiske reaksjoner og økt hyppighet

av astma. Når man skal kartlegge even-

tuelle muggsoppforekomster er det,

som i gamle moseboks tid, fortsatt nesa

og øyne som er de beste redskapene.

Kommer man over slike situasjoner

som på dette bildet, behøver man ikke å

måle muggsoppforekomster. Man både

ser og lukter at den er der. Men i noen

tilfeller ser man ikke fuktforekomster

eller muggsopp, men man opplever

Foto: Bente Hornnæs

Foto: Bente Hornnæs

12

at det er noe galt med inneklimaet.

Folk får ubehag eller blir syke, og man

mistenker fuktskader. Da kan man til en

viss grad måle for å eventuelt eliminere

eller stadfeste vekst av muggsopp. Det

er nok et faktum at enkelte byggeiere

ikke stoler på annen dokumentasjon

enn rene tall, slik at det gjøres også

kartlegginger der det er fullt synlige

fuktskader og vekst av muggsopp. Dette

kan forsvares i de sammenhenger man

er usikre på omfanget og utbredelsen

av muggsoppveksten, ellers bør disse

ressursene heller gå rett til utbedring

av fuktskadene.

Skal man gjøre en muggsoppkart-

legging, er det en fordel å ta med noe

verktøy sammen med måleutstyret.

Lommelykt, kamera, kniv, drill, brekk-

jern, hammer, skrujern og lignende

kan være nyttig å ha. Det er ofte

mørke rom man skal undersøke, og

da er en god lommelykt og et godt

kamera uunnværlig. I noen tilfeller ses

muggsoppveksten bedre på en digital

kameraskjerm enn ved det blotte øye.

Skal man kartlegge fukt- og muggsopp-

forekomster, kan det være nødvendig

å ta materialprøve og å komme bak

vegg- og takplater samt ned i gulv-

konstruksjoner. Allier deg med byggets

vaktmester eller en annen som kjenner

bygget godt. Det kan være greit å få

en orientering om byggets historie før

oppstart – er det noen kjente fukt-

og lekkasjeskader, hva går inneklima-

klagene ut på, kjenner man lukt, ser

man noe vekst og - i så fall - hvor. Et

protimeter kan benyttes til å avdekke

fuktforekomster i konstruksjoner. Man

måler da ledningsevnen i materialet.

Jo mer fukt, jo høyere ledningsevne.

Resultatene vises på en skala på appa-

ratet. De mer avanserte protimeterne

kan også avdekke fukt bak en overflate,

ved å stryke apparatet langs overflaten.

Et termografisk kamera kan avdekke

eventuelle lekkasjer og kuldebroer i et

bygg. Disse stedene er kritiske steder i

forhold til fukt.

Skal man måle forekomsten av

muggsopp, er bruk av en luftsamler

en vel egnet metode. Disse apparatene

fungerer som små støvsugere. Det er

et lite lokk på hodet av luftsamleren,

og dette lokket er perforert med en

bestemt mengde hull. Lokket kan skrus

av og man plasserer en agarskål med

medium egnet for muggsoppvekst i

en festeanretning på luftsamleren. Så

skrus lokket på. Når man gjennomfører

målingen suges det en bestemt mengde

luft i en bestemt hastighet gjennom det

perforerte lokket og inn på agarskålen.

Eventuelle muggsoppsporer i luften som

suges inn avsettes da på agarskålen.

Luftmengden settes etter en vurde-

ring fra værforhold og årstider. Er det

fuktig vær og gunstige værforhold for

muggsoppvekst, brukes det mindre luft

enn ved tørrere værforhold. Dette fordi

nivået med muggsoppsporer i luften

svinger med temperaturen og luftfuk-

tigheten. Ved gunstige vekstforhold, er

antall muggsoppsporer høyere. Derfor

må man justere luftmengdene slik at

man ikke suger inn så mange muggsopp-

sporer at agarskålene blir overdekt av

muggsoppvekst. Agarskålene dyrkes så i

varmeskap i 5-7 dager før de analyseres

for muggsopp.

Man kan imidlertid ikke basere en

måling utelukkende på luftmålinger.

Dette fordi luftmålinger i realiteten er

øyeblikksmålinger er og da. En luftmå-

ling neste dag, kan gi andre resultater.

Når man foretar luftmålinger, måler man

det antall sporer som befinner seg i lufta

på måletidspunktet. Dette antallet er

avhengig av hvor mange sporer muggs-

oppen har avgitt, og om muggsoppen

ligger slik til at muggsoppsporene

frigis i de områdene målingen foregår.

Sporene kan ikke trenge gjennom tette

membraner, derfor kan man oppleve å

ikke få utslag på målinger i bygg hvor

det er skjult muggsoppangrep. I tillegg

til visuelle observasjoner, bør luftmå-

lingene suppleres overflaterprøver og

materialprøver. Ved overflateprøver

trykkes strips eller agarplater over

flater med mistanke om muggsopp-

vekst. Dette dyrkes på samme måte

som agarskålene til luftmålinger. For

materialprøver løses biter av materialer

opp i væske som såes på agar og dyrkes

i varmeskap på samme vis som luftprø-

vene og overflateprøvene.

Når man foretar luftmålinger, må

man ta en referanseprøve utendørs.

Oppveksten på agarskålene fra innen-

dørs målinger vurderes opp mot utere-

feransen. Det skal ikke være høyere fore-

komster innendørs enn utendørs, og

artene skal være sammenfallende. Høyere

antall eller avvikende typer muggsopp-

arter i forhold til utereferansen betyr at

fuktforhold innendørs har gitt enkelte

arter bedre betingelser for vekst enn

normalt. Anbefalte faglige normer for

inneklima sier at synlig muggsoppvekst

eller mugglukt ikke skal forekomme.

Normen sier ikke noe om antall eller arter

– hva som er ”mye” muggsoppvekst eller

hvilken art som er ”ille”.

Funn av muggsopp i bygninger utløser

behov for sanering i større eller mindre

grad. Først og fremst må kilden til fukt

elimineres. Fukt og muggsoppforekom-

ster i en del av bygget, kan påvirke inne-

klima i andre deler av bygget. Derfor

skal det ikke forekomme muggsoppvekst Luftsamler for muggsoppkartlegginger Foto: Telelab AS

1�

i noen deler av et bygg, heller ikke i kjel-

lere eller loft, selv om de ikke brukes

som oppholdsrom. Dersom muggsoppen

har funnet grobunn i porøse materialer

som tapet, gips, trefiberplater, støv-

partikler i isolasjon og lignende, må

disse materialene i sin helhet fjernes.

Det er tilnærmet umulig å rengjøre

denne type materialer for muggsopp.

Det er ikke tilfredsstillende å kun tørke

ut fukt-og muggsoppforekomstene. De

vil fremdeles kunne avgi stoffer som kan

gi negativ innvirkning på helsen. Harde

flater og bærende elementer pusses

ned og vaskes med muggsoppdrepende

midler. De som utfører saneringsar-

beidet må ha egnet verneutstyr, og

lokalene som utbedres må avskjermes

fra de øvrige lokalene i bygget og alt

må vaskes ned etter sanering. Det man

kan oppleve er at relevante tiltak for å

bekjempe fukt-og muggsoppskader i

et bygg kan være betydelig mer omfat-

tende ut fra et helsemessig synspunkt

enn det som kreves ut fra et bygnings-

teknisk synspunkt. Foto: Telelab AS

Annonsér i

Stillingsannonser

Salg av produkter, tjenester mm.

Kunngjøringer

Send e-post til fmh@fmh.no

for annonser i tidsskriftet

1�

Folkehelseprisen 2007Styret i Forum for miljø og helse har vedtatt å gi Folkehelseprisen 2007 til assisterende direktør i Statens

helsetilsyn, Geir Sverre Braut.

Prisen blir gitt for fortjenestefullt arbeid

innen helserelatert miljøarbeid:

• for idéer og resultater som i

miljøhygienisk sammenheng har

positiv betydning for folkehelsen

• for styrking av tverrfaglighet og

teamarbeid innenfor og utenfor

helsevesenet

Prisen tildeles for fremragende innsats

for å dyktiggjøre andre til å bedre

folkehelsen.

Under utdelingen 22.05.07 uttalte

Svein Rønsen på vegne av styret for

Forum for miljø og helse:

Geir Sverre Braut har vært en ruvende

skikkelse i norsk helsetjeneste i mange

år. Men han har ruvet på en stillferdig

måte. Han har stor innflytelse på grunn

av sin kompetanse, ikke på grunn av

spisse albuer.

I et festskrift til assisterende fylkeslege

Torill Hagerup Jenssen skrev Geir Sverre

Braut i 2004 en artikkel som heter ”Dei

brennande hjarta - kunsten å brenne utan

å brenne seg ut”. Jeg tillater meg å ta noen

linjer ut av helheten:

”I møte med folk som ikkje brenn, er

det likevel stundom slik at ein må justere

ned sin eigen glød noko dersom ein vil nå

fram, då er poenget at den som brenn,

må opne opp for at andre også skal få lov

til å gløde, få lov til å visa seg fram. Den

som vanlegvis brenn, må då finne seg i å

dempe blusset på eiga lampe slik at det

veike lyset frå gloa som treng oksygen

får kome fram. Då blir verkeleg djupe

menneskelege eigenskapar sette på prøve.

Den som ikkje er i stand til å sjå sitt eige

verd, uavhengig av gjerningar og iver, vil

kanskje ikkje makte å trø tilbake medan

andre får brenne. Det er ein stor kunst

både for klinikaren, leiaren og kollegaen

å vere den katalysatoren som gjer at andre

lukkast i si utvikling og i sitt arbeid, utan

at ein sjølv kjenner seg mindre verdt av

den grunn.”

Kunsten å få andre til å lykkes i sin

utvikling og sitt arbeid kan du, Geir Sverre.

Det er betegnende at da tidsskriftet

”Helsesøster” trykket et intervju med deg i

januar i år, ble det plassert under vignetten

”Inspirasjon i hverdagen - helsekilder”.

Kunsten å brenne uten å brenne seg ut

må du åpenbart også beherske. Gjennom

et utall av artikler og foredrag har du i en

årrekke formidlet av din brede og dype

kunnskap og bidratt til å dyktiggjøre andre

på flere helserelaterte og miljørelaterte

felter. Forum for miljø og helse har i stor

grad nytt godt av din kompetanse og

din formidlingsevne, blant annet ved at

du har skrevet i nesten hvert nummer

av tidsskriftet vårt, ”Miljø og Helse”. Du

er analytisk og kreativ. Du har en impo-

nerende arbeidskapasitet. Til tross for

at du har mye detaljkunnskap legger du

vekt på helheten. I foredrag om snevre

temaer innen miljørettet helsevern kan

du finne på å minne om at det vi arbeider

med skal gagne hele mennesker, og i et

intervju da du ble utnevnt som assisterende

helsedirektør i 2002 uttrykte du et ønske

om at helsepersonellet som mennesker,

og helsetjenesten som system, må være

tydelige på at vi er i stand til å verne om

det sårbare i menneskelivet. Du har et

bevisst verdigrunnlag, og i medisinsk-

faglige foredrag siterer du gjerne både

filosofer og Bibelen.

Folkehelseprisen 2007 går til en

person vi setter høyt som fagperson,

formidler og medmenneske.

Gratulerer!

Du kan lese mer om Geir Sverre Braut på wikipedia.no.

1�

Fra Ålesund til WienAv Øystein Solevåg

I Wien stod barn, miljø og helse i fokus i juni. Europaavdelingen av WHO har de siste 20

årene ledet en prosess for å få både miljøsektoren og helsesektoren til å se på miljø- og

helseutfordringene. Både ulike miljøfaktorer som virker inn på folkehelsa, ulike samfunnssektorers

betydning, konsekvensene for ulike befolkningsgrupper og verktøy og virkemidler i miljø- og

helsearbeidet blir gjennomgått i denne prosessen. Hvert femte år gjennomføres det en europeisk

ministerkonferanse om miljø og helse der man gjør opp status og prioriterer arbeidet framover.

Den forrige ministerkonferansen var i

Budapest i 2004, den neste er i Roma i 2009.

I juni ble det gjennomført en ”undervegs-

konferanse” i Wien. Ministerkonferansen

i Budapest bestemte at hovedfokus for

arbeidet skal være barn, miljø og helse,

og dette var derfor det viktigste temaet i

Wien, men det ble også brukt noe tid på

å diskutere helseeffektene av menneske-

skapte klimaendringer.

Gjennom det internasjonale nett-

verket til Forum for miljø og helse blir vi

involvert i denne typen prosesser. Siden

jeg også har vært involvert i arbeidet

med å lage en norsk Strategi for barn

og unges miljø og helse, fikk jeg mulig-

heten til å representere Forumet i Wien.

I forkant av WHO-konferansen var det

en egen fagkonferanse, så det faglige

utbyttet for min del stort.

WHO-konferansen

På WHO-konferansen deltok om lag

300 delegater fra 50 europeiske land,

frivillige organisasjoner, internasjonale

organisasjoner og næringslivet. Det var

også en egen ungdomskonferanse.

De ulike landene rapporterte om

sitt arbeid på feltet. WHO lanserte en

rapport om miljøtruslenes innvirkning

på folks helse. Rapporten fokuserer

på potensialet for forebygging, og

WHO anslår at ved å ta i bruk kjente,

utprøvde miljø- og helsetiltak bør

det være mulig å redusere antallet

miljørelaterte dødsfall i Europa med

om lag 20 prosent, globalt bør det

være mulig å forebygge 13 millioner

dødsfall med å satse på miljø og helse.

WHO anslår at 7 500 mennesker i

Norge årlig dør som følge av miljø-

faktorer. Tiltakene som bør settes i

verk retter seg delvis mot husholdnin-

gene, det viktigste tiltaket her er bruk

av renere brensler i oppvarming og

matlaging, og mot kommune og stat.

De viktigste tiltakene på samfunns-

nivå er trygg vannforsyning og lavere

luftforurensning.

WHO presenterte også en egen over-

sikt over barns miljø og helse i Europa,

basert på 26 utvalgte indikatorer. WHO

har valgt ut fire satsningsområder for

arbeidet med barn, miljø og helse,

og indikatorene er valgt ut fra dette.

Satsningsområdene er:

• Sikre trygg vannforsyning og

sanitære forhold for alle barn og

unge.

• Forebygge skader og ulykker og

fremme fysisk aktivitet.

• Sikre at barn og unge har ren luft

inne og ute.

• Beskytte barn, unge og gravide

mot helse- og miljøfarlige stoffer,

støy og andre miljøfarer.

Pris til Ålesund

På WHO-konferansen ble det også

delt ut priser til gode eksempler på

miljø- og helsetiltak rettet mot barn

og unge. Det ble delt ut priser på

hvert av de fire satsningsområdene

over. I tillegg ble det delt ut priser

for ”Youth participation” og en spesi-

alpris. Det var over 100 påmeldte

prosjekter fra 32 land.

Foto: Christine Rørvik

1�

”Ålesund Grønn barneby for alle” vant

både pris for barns medvirkning og

spesialprisen. Grønn barneby er en

satsing fra Miljøagentene (som tidli-

gere het Blekkulfs miljødetektiver). I

2007 har Ålesund kommune tatt over

stafetten fra Tromsø, og er nå Grønn

barneby. En Grønn barneby må oppfylle

åtte krav:

1. Barn har rett til ren luft

2. Barn har rett til rent vann

3. Barn har rett til ren natur

4. Barn har rett til grøntområder

rundt seg

5. Barn har rett til å klatre i trær

6. Barn har rett til trygge sykkelstier

7. Barn har rett til å oppleve

naturgleder slik mor og far gjorde

8. Barn har rett til grønne

barnehager og grønne skoler

Ålesund har lagt opp en rekke prosjekter

for å finne ut hvordan barn i Ålesund

ønsker at byen skal bli, i tillegg har

Barnas bystyre blitt etablert som en

del av denne satsingen. Det var derfor

en stolt prosjektleder Christine Rørvik

som tok i mot prisene.

Etterord

Når dette skrives, har det nettopp vært

en valgkamp der barn og unges miljø

og helse knapt har kommet i fokus. Vi

har det jo så bra her i landet, deltar vi

bare på internasjonale konferanser for

å fortelle andre det?

Norske barn (og trolig også våre

eldre…) er blant de friskeste i verden.

Det er lav spedbarnsdødelighet i vårt

land, og små barn er sjelden alvorlig

syke. Norsk ungdom er fysisk friske og

bruker lite helsetjenester. Allikevel blir

noen barn syke og et lite antall dør.

En del ungdom, særlig jenter, oppgir

symptomer som kan tyde på psykiske

plager. En regner med at ca. 8 % av alle

barn har så alvorlige psykiske plager at

de er behandlingstrengende. Sykdom

og død skyldes som regel et samspill

mellom påvirkning av kjemiske, fysiske,

sosiale, genetiske og andre biologiske

faktorer. Spedbarnsdødeligheten i

Norge er svært lav i historisk og inter-

nasjonal målestokk, likevel er det vist at

spedbarnsdødeligheten er høyere blant

barn av foreldre med lavere sosioøko-

nomisk status sammenliknet med barn

av foreldre med høyere sosioøkonomisk

status.

Det pågår en diskusjon i helsefag-

miljøene om barns aktivitetsnivå og

vekt. Mye tyder på at barn og unge er

mindre fysisk aktive enn før. Norske

barn og ungdom i alderen 11-16 år

sitter stille og ser på TV, PC eller gjør

lekser i gjennomsnitt 40 timer per uke

utenom skoletid. Målinger blant barn og

ungdom i alderen 9 og 15 år i Oslo viser

en gjennomsnittlig reduksjon i fysisk

form på ca 12 % i perioden 1980-2000.

Den største reduksjonen ses blant de

yngste barna. I Oslo har 9-åringer av

begge kjønn og 15-årige gutter hatt

en vektøkning på 3 kg siden 1975, og

15-årige jenter har blitt ca 2 kg tyngre

i samme periode. Hver femte 8- og 12-

åring i Oslo er overvektige. Nasjonale tall

mangler, og det må presiseres at vi kan

ikke slå fast om det er endringer i ener-

giinntak eller energiforbruket som har

forårsaket vektøkningen. Trolig er det

en kombinasjon av begge forhold.

Som småbarnsforeldre opplever vi ofte

denne diskusjonen som veldig individfo-

kusert. Hvorfor sender vi ikke barna ut

for å leke? Barn som leker ute i naturen

får bedre koordinasjon, muskelstyrke og

balanse enn barn som leker på tradisjo-

nelle og bearbeidede lekeplasser. Naturen

gir andre utfordringer både motorisk og

sanselig enn det de møter i barnehagen,

på lekeplassen eller i skolegården.

Det er her vårt fagfelt kommer inn.

Kvaliteter i det fysiske miljøet påvirker

fysisk aktivitet. Kort avstand og god tilgjen-

gelighet til natur og rekreasjonsområder

betyr mye for folks utøvelse av fysisk akti-

vitet og friluftsliv. Bolignære grøntområder

og lekeplasser er viktig for at barn og unge

skal kunne utfolde seg trygt. For barn og

unge er nærmiljøet den viktigste arenaen

for fysisk aktivitet. Dersom et grøntområde

ligger mer enn 500 meter fra boligen,

Miljøvernministeren og Helseministeren for Østerrike deler ut diplom til Christine Rørvik fra Ålesund kommune. Foto: Øystein Solevåg

1�

Det er kanskje litt på kanten å omtale ei

norsk masteroppgåve under overskrifta

”Nytt frå verdslitteraturen”, men eg tek

sjansen. Nils Petter Stand har gitt ut ein

omarbeidd versjon av masteroppgåva

si i rapportserien til Norsk institutt for

forsking om oppveks, velferd og aldring

(1). Arbeidet handlar om aldersskilnader

i synet på verdiar. Grunnlagsdata for

undersøkinga har Strand henta frå ein

stor, landsomfattande studie av ulike

sider ved levekår og livsperspektiv hjå

personar i Noreg i andre halvdelen av

livet; det vil seie dei over 40 år. Det er

ei spørjeundersøking gjennomført i

2002 og 2003. Ein del av spørsmåla i

den skriftlege delen av undersøkinga

handla om folk si verdiorientering. Eg

skal ikkje seie meir om metoden som er

nytta. Interesserte kan finne det sjølv

i teksten.

Forfattaren seier at dersom det eksis-

terer skilnader i verdisyn mellom ulike

aldersgrupper så kan det prinsipielt sett

skuldast ein av to forklåringsmodellar:

livsfaseforklåring eller generasjons-

forklåring. Livsfaseforklåringa legg til

grunn at nye verdiar kjem i fokus etter

kvart som ein kjem over i nye livsfasar;

barn har andre verdiar enn ungdom,

som igjen har andre verdiar enn unge

vaksne osv. Generasjonsforklåringa legg

til grunn at ein dreg med seg og even-

tuelt justerer på verdiane sine i takt med

at ein utviklar seg saman med andre av

sin eigen generasjon (”kohorteffekt”).

Til dømes dei som var miljøvernarar i

1970-åra er notidas miljøbyråkratar.

Forfattaren påviser kanskje ikkje så

overraskande ganske store skilnader i

verdiorientering mellom ulike årsklassar.

Eldre aldersgrupper verdset tradisjonar,

tryggleik og likskap høgare enn yngre.

Dei yngre legg meir vekt på sjølvreali-

sering, nyting og uavhengigheit. Dei er

også meir viljuge til endringar. Dette er

kanskje ikkje uventa, men meir spen-

ning ligg det i funnet om at aukande

utdanning også aukar skilnadene når

det gjeld vilje til endring eller ønskje

om å bevare det eksisterande!

Sidan denne studien ikkje følgjer

personar over tid, kan den knapt ventast

å gje eit svar på kva for ein av dei to

prinsipielle forklåringsmodellane som

er den sterkaste. Forfattaren vel sjølv å

leggje til grunn at begge modellane er

gyldige. Og det er kanskje det dei av oss

som ivrar for miljøretta helsevern skal

håpe på! Vi lever i ei tid med aukande

individuell orientering. Det er på mange

måtar i strid med dei ideala som grup-

peretta helsefremjande arbeid irekna

miljøretta helsevern legg til grunn.

Skal vi lukkast i dette arbeidet treng vi

nye generasjonar som har lært seg til

å ta omsyn til miljøet alt i barnehagen

(”generasjonseffekten”) samstundes

med at dei får ei viss verdikonservativ

livshaldning med etter kvart dei veks

til i alder (”livsfaseeffekten”).

Nytt frå verdslitteraturenAv Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn og Høgskolen Stord/Haugesund

Litteratur:

1. Strand NP. Verdier på

vandring. Aldersforskjeller i

verdisyn blant middelaldrende

og eldre. NOVA-rapport

15/07. Oslo: NOVA,

2007. (http://www.nova.

no/asset/2723/1/2723_1.pdf)

Aldersskilnader i folk sitt verdigrunnlag – har det noko å seie for miljøretta helsevern?

synker bruken med 56 %. Hverdagsparken

bør derfor ligge maksimalt 300 meter

unna i gangavstand eller 7-8 minutter i

tid. Nærhet til naturområder har også

betydning for barnehagen og skolen som

leke- og læringsarena.

Da er det faktisk ganske overraskende

å lese at arealer brukt til rekreasjon og

lek i byer og tettsteder ble redusert med

7 prosent fra 1999 – 2002. Det sannsynlig

at tendensen har fortsatt også etter 2002,

siden byggeaktiviteten bare har økt.

Samtidig reduseres også andelen åpent

areal i tettstedene. I perioden 1999-2004

forsvant 12,4 % av de åpne arealene. Det

er også nyttig å huske på at mellom 1975

og 2005, altså fra et tidspunkt da mange

av dagens foreldre ble sendt ut for å leke,

så har antallet personbiler i Norge blitt

doblet, og bilene kjører lenger enn før.

Siden de fleste foreldre legger stor

vekt på å sørge for at antallet barneu-

lykker synker, har resultatet blitt en ønsket

og planlagt utvikling der det å legge til

rette for økt personbiltransport har vært

høyere prioritert enn å legge til rette for

barns lek og fysiske aktivitet.

Det er altså gode grunner til å enga-

sjere seg ”Helse i plan”-arbeidet til

Forum for miljø og helse framover.

1�

Fukt og muggsopp i innemiljøet – helsekonsekvenserAv Rune Becher, Kirsten E. Rakkestad, Berit Granum og Jan Hongslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Divisjon for miljømedisin

Flere befolkningsundersøkelser har vist en sammenheng mellom fuktproblemer i bygg og økt

forekomst av luftveisplager, hovedsakelig hoste, piping i brystet og i noe mindre grad astma

hos beboerne. Det mangler imidlertid nok kunnskap om hva det er ved fuktskader som gir

helseeffekter. Uten en biologisk årsak som kan forklare funnene svekkes utsagnskraften i dataene

fra befolkningsundersøkelsene.

Flere mulige virkningsmekanismer er blitt

foreslått. Fuktighet og fuktskader kan

gi gode vekstvilkår for biologisk foru-

rensning som husstøvmidd, muggsopp

og bakterier. De senere årene har det

særlig blitt fokusert på muggsopp og

muggsoppsporer som mulig årsak til

helseplager i inneklimasammenheng.

Tre forhold er trukket frem som mulige

mekanismer for helseeffekter knyttet

til muggsopp. Muggsopp inneholder

komponenter (allergener) som kan gi

allergiske reaksjoner. Muggsopp kan

også danne spesifikke muggsoppgifter

(mykotoksiner) og slike gifter kan teore-

tisk tenkes å kunne forårsake negative

helseeffekter. Videre kan muggsopp i

enkelte situasjoner forårsake soppinfek-

sjoner. I det følgende skal vi gå gjennom

disse tre mekanismene for derved å

belyse mulighetene for om muggsopp

eksponering i inneklimasammenheng

kan gi uønskede helseeffekter.

Allergiske reaksjoner

Muggsopp produserer sporer som kan

fremme allergiske reaksjoner. Sporene

som frigjøres er små og vil lett kunne

pustes inn. Muggsopp påvises normalt i

lufta både ute og inne og for utemiljøet

er det store sesongvariasjoner. På befol-

kningsnivå bidrar utelufteksponering

for muggsoppsporer sannsynligvis mer

til luftveisallergi enn sporer fra kolonier

innendørs. Sporer fra muggsopp som

får vekstvilkår innendørs kan imidlertid

være av stor betydning for individer

med muggsoppallergi.

Den vanligste formen for overføl-

somhet overfor muggsopp er en såkalt

IgE-mediert allergisk reaksjon mot inha-

lerte muggsoppallergener som kan føre

til allergisk astma eller allergisk betinget

irritasjon av neseslimhinnen (allergisk

rinitt). Personer med muggsoppallergi

er ofte atopikere, dvs. personer som

er arvelig disponert, og dermed har

større risiko for å utvikle sykdommer

som allergisk astma, rinitt eller atopisk

eksem. Det er anslått at en fjerdedel

av de atopiske individene vil ha IgE-

antistoffer mot vanlige inhalerbare

muggsoppallergener. Halvparten av

disse igjen (i størrelsesorden noen få

prosent av befolkningen, basert på data

fra USA) antas en eller annen gang å

kunne oppleve allergiske symptomer

knyttet til muggsoppeksponering. De

fleste av disse personene vil oppleve

irritasjon i neseslimhinnen (allergisk

rinitt). I Norge påvises muggsoppallergi

imidlertid relativt sjelden. Om dette

skyldes at få individer faktisk er aller-

giske, eller at allergitestene ikke er gode

nok, er uvisst.

I noen tilfeller kan inhalasjon av

muggsoppallergener føre til en respons

som skyldes en betydelig forhøyet

produksjon av IgG-antistoffer mot de

inhalerte proteinene. Dette gir en intens

lokal immunreaksjon og lungebeten-

nelse. Slike responser opptrer oftest

som følge av yrkesmessig inhalasjon av

svært store mengder allergener (nivåer

langt over det man kan forvente å finne

i vanlig inneklimasammenheng).

Infeksjoner

Eksponering for muggsopp innendørs

innebærer normalt ingen risiko for

utvikling av soppinfeksjoner (mykoser)

unntatt for personer med alvorlig

immunsvikt ( langtkommen AIDS,

kreftpasienter på intensiv kjemoterapi,

leukemipasienter, og transplantasjons-

pasienter). I disse tilfellene er bekym-

ringen først og fremst knyttet til den

mest akutte sykdomsfasen under et

sykehusopphold.

Toksiske reaksjoner

De fleste rapporter om ikke-allergisk

sykdom relatert til muggsopp involverer

enkeltpersoner eller kun et lite antall

personer. Større epidemiologiske under-

søkelser av personer i muggkoloniserte

bygninger er basert på selvrapporterte

symptomer. Det foreligger ikke objektive

funn som kan dokumentere at personer

med symptomer faktisk er eksponert

for høyere nivåer av muggsopp enn

symptomfrie personer.

En god del av bekymringen rundt

muggsopp i innemiljøer er trolig forår-

saket av mistanken om at innånding av

mykotoksiner kan forårsake ulike symp-

tomer. En del mykotoksiner er i ekspe-

rimentelle studier vist å kunne påvirke

1�

biologiske systemer på forskjellige måter.

For vurderingen av den helsemessige

betydningen av mykotoksiner er det

viktig å være klar over at toksin-mengden

og -typene samt dannelsen av sporer kan

variere betydelig med vekstbetingelsene.

Mykotoksinene er i liten grad flyktige.

Inhalasjonseksponering for mykotoksiner

krever at det dannes små vanndråper

(aerosoler) med soppfragmenter eller

sporer. Når det gjelder eksponering via

hud, så tas ikke mykotoksinene opp

gjennom huden men lokal irritasjon

kan forekomme dersom man er i kontakt

med store mengder muggsopp eller

muggsoppkontaminerte materialer.

De fleste forgiftninger med myko-

toksiner skyldes inntak av muggsop-

pinfisert mat. Akutte forgiftninger er

også sett i sammenheng med massiv

inhalasjonseksponering i landbruket

for korn med høye konsentrasjoner

av sopp, glukaner (cellevegg kompo-

nenter), mykotoksiner, bakterier og

endotoksiner (giftstoffer fra bakterier).

I slike tilfeller kan effekter som lunge-

mykotoksikose og andre tilstander med

samlebetegnelsen ”Organic dust toxic

syndrom” (ODTS) opptre. Det er ikke

dokumentert hvilken betydning myko-

toksinene har i dette eksponerings-

bildet. Eksponeringsforhold forbundet

med ODTS er beskrevet som ”tåke av

partikler” eller som ”en tykk støvsky

som tetner til inntil det ikke lenger er

mulig å se tvers over rommet”. Dette

er ekstreme forhold som er uaktuelle i

inneklimasammenheng.

Har mykotoksiner effekter på

mennesker ved eksponering i

inneklimasammenheng?

For at eksponering for mykotoksiner

skal gi en toksisk reaksjon, må konsen-

trasjon og varighet av eksponeringen

være tilstrekkelig til at en toksisk dose

skal kunne nå relevante målceller (for

eksempel luftveisceller). Det er per i

dag ikke mulig å angi eksakt hvilke

mengder mykotoksiner som kan være

toksiske for mennesker. Basert på dyre-

forsøk kan man gjøre beregninger for

å anslå hvilke mengder som kan være

relevante for sykdomsutvikling og

deretter vurdere om det er tenkelig

at slike mengder vil kunne innåndes i

inneklimasammenheng.

Rotter som er mer følsomme enn mus

og hamster dør ikke etter eksponering

i 10 min for opp til 1 mg T-2 toksin/m3

fra Fusarium muggsopp. Da mengden

T-2 toksin per spore ikke er kjent vet

man ikke hvor mange sporer som trengs

for få slike mengder T-2 toksin. Som en

grov sammenligning kan det nevnes

at for Satratoksin H, et mykotoksin fra

Stachybotrys chartarum, har man anslått

at det finnes ca 1x10-4 nanogram toksin

per spore slik at det vil kreves ca 10 milli-

arder sporer/m3 for å oppnå en mengde

på 1 mg Satratoksin H/m3.

Stachybotrys chartarum

Særlig i USA har S. chartarum vakt

bekymring blant publikum når den

påvises i innemiljøer. Denne muggs-

oppen produserer en type mykotoksiner

som i dyreforsøk er vist å hemme prote-

insyntesen og ha effekter på deler av

immunforsvaret. En årsakssammenheng

mellom eksponering i inneklimasam-

menheng og helseeffekter er imidlertid

bare unntaksvis påvist med sikkerhet.

En av hovedårsakene til at S. chartarum

har fått såpass mye oppmerksomhet er

at denne muggsoppen på begynnelsen

av 90-tallet ble knyttet til helseutfall og

dødsfall blant spedbarn etter en over-

svømmelse med påfølgende fuktskader

og muggvekst i de rammede boligene i

Cleveland, Ohio. Helseutfall/dødsårsak ble

beskrevet som lungeblødninger. I ettertid

konkluderte to uavhengige gransknings-

utvalg at det ikke kunne påvises noen

sikker sammenheng mellom S. chartarum

og lungeblødningene. Kritikken mot de

publiserte studiene var særlig rettet mot

skjevheter og mangler ved rutinene for

innsamling av muggprøver. S. chartarum

ble dessuten også påvist i en rekke boliger

der det ikke forekom helseutfall.

Selv om avgjørende data mangler

kan man ikke fullstendig utelukke at

muggsopp kan gi lungeblødning hos

enkelte følsomme individer, slik som

spedbarn. S. chartarum kan under visse

betingelser produsere et mykotoksin kalt

stachylysin og som i dyreforsøk er vist å

kunne skade karvegger. S. chartarum er

relativt vidt utbredt mens lungeblødninger

er relativt sjelden. Det har vært antydet at

risikoen for lungeblødninger øker der S.

chartarum produserer stachylysin. Dersom

man i et større materiale hadde kunnet

undersøke bare de eksponeringssitua-

sjoner der det virkelig produseres stac-

hylysin, kunne kanskje en sammenheng

underbygges. Sannsynligvis må også andre

tilleggsfaktorer være tilstede uten at man

har full oversikt over disse. I kjølvannet av

”Cleveland episoden” har helsemyndighe-

tene i USA også fortsatt å undersøke om

det kan være en sammenheng mellom

plutselig spedbarnsdød og oppvekst av

muggsopp i hjem med vannskader, men

det har foreløpig ikke kommet noen

endelig konklusjon.

Risikoberegninger

I dyreforsøk ble S. chartarum sporer

deponert i nesehulen på mus eller i luft-

røret til rotter. Det ble vist at 3 millioner

sporer/kg kroppsvekt var den høyeste

dosen som ikke gav noen negativ effekt.

Høye doser (over 30 millioner sporer/kg

kroppsvekt) gav betennelser og blød-

ninger fra lungene hos begge arter.

Toksinnivåene (i disse forsøkene) er ikke

kjent. Fra disse forsøkene ble mengdene

med S. chartarum-sporer som ikke vil

gi effekt hos mennesker ved 24 timers

kontinuerlig innånding beregnet til 2,1

millioner sporer/m3 for spedbarn, 6,6

millioner sporer/m3 for barn og 15,3

millioner sporer/m3 for voksne.

S. Chartarum sporer har også blitt

gitt i to forskjellige doser, to ganger

i uken i tre uker (samlede doser var

henholdsvis 2,8 x 105 og 2,8 x 107 sporer/

kg) i dyreforsøk. Den lave dosen ga

mindre alvorlig betennelse uten blød-

20

ninger. Den høye dosen ga alvorlig

betennelse med blødninger i lungene.

Fra disse dyreforsøkene ble det beregnet

at de laveste luftbårne sporekonsentra-

sjoner som ikke skulle gi blødning hos

mennesker ved lengre tids eksponering,

var 9400 sporer/m3 for spedbarn, 29000

sporer/m3 for barn og 68 000 sporer/m3

for voksne.

Selv om slike estimater er usikre

ligger de betydelig over vanlig rappor-

terte sporekonsentrasjoner i inne-

miljøer. I en undersøkelse av 1717

bygninger og totalt 9 619 prøveta-

kinger ble det påvist S. chartarum i

6 % av bygningene. Gjennomsnittlig

sporekonsentrasjon var 12 sporer/m3

(95 % konfidensintervall 12 – 118

sporer/m3). Et interessant moment er

imidlertid at det nylig er rapportert

langt høyere antall sporefragmenter av

S. Chartarum i luften enn antall sporer

i seg selv. Slike sporefragmenter er vist

å kunne inneholde mykotoksiner. Det

kan således ikke utelukkes at den reelle

mengden mykotoksiner som innåndes

er noe høyere enn det man tidligere

har antatt ut fra rene beregninger

knyttet til sporeantall. Om dette har

betydning for utvikling av uønskede

helseeffekter/plager hos enkelte

følsomme individer er ikke avklart

men kan heller ikke utelukkes. Det er

heller ikke avklart om dette gjelder

også for andre muggsopparter.

Oppsummering

Muggsopper er vanlig forekommende

og kan fremme allergiske reaksjoner.

Både utendørs og innendørs muggsopp

kan ha betydning for forekomst av

muggsoppallergi i befolkningen. Det

antas at noen få prosent av befolk-

ningen vil kunne oppleve allergiske

symptomer knyttet til muggsoppek-

sponering i løpet av livet.

Noen muggsopper kan under visse

forhold produsere mykotoksiner som

eksperimentelt er vist å kunne påvirke

levende celler og organismer via en

rekke mekanismer. Dagens kunnskaps-

status (eksponeringsnivåer og data fra

dyreforsøk) tilsier imidlertid at uønskede

helseeffekter som følge av inhalasjon-

seksponering for mykotoksiner i inne-

miljøer er svært lite sannsynlig.

Aktuelle referanser− Brasel TL, Douglas DR, Wilson SC and

Straus DC. Detection of AirborneDetection of Airborne Stachybotrys chartarum Macrocyclic Trichothecene Mycotoxins on Particulates Smaller than Conidia. Applied and Environmental Microbiology, January 2005, p. 114-122, Vol. 71, No. 1.

− Bush RK, Portnoy JM, Saxon A, Terr AI and Wood RA. The medical effects of mold exposure. Journal of Allergy and Clinical Immunology. Volume 117,Volume 117,

Issue 2, February 2006, Pages 326-333. (Denne publikasjonen ble etterfulgt av en interessant debatt på nettsidene til dette tidskriftet og hvor både styrker og svakheter i publikasjonen ble tatt opp).

− Connell CP. Health Effects of Moulds (Molds): State of Knowledge. 2005. http://www.forensic-applications.com/moulds/sok.html..

− Curtis L, Lieberman A, Stark M, Rea W and Vetter M. Adverse Health Effects of Indoor Molds. Journal of Nutritional & Environmental Medicine (September 2004) 14(3), 261–274.

− Jarvis BB and Miller JD. Mycotoxins as harmful indoor air contaminants. Mini-review. Appl Microbiol Biotechnol (2005) 66: 367–372.

− Kuhn DM and Ghannoum MA. Indoor Mold, Toxigenic Fungi, and Stachybotrys chartarum: Infectious Disease Perspective. Clinical Microbiology Reviews, Jan. 2003, p. 144–172.

− Mazur LJ, Kim J and the Committee on Environmental Health. Technical report. Spectrum of Noninfectious Health Effects From Molds. Pediatrics, Vol. 118 No. 6 December 2006, pp. e1909-e1926.

− Position Statement: Adverse Human Health Effects Associated with Molds in the Indoor Environment. 2002. American College of Occupational and Environmental Medicine. http://www.acoem.org/guidelines.

− Terr AI. Are indoor molds causing a new disease. Reviews and Feature Articles. Journal of Allergy and Clinical Immunology. Volume 113, Issue 2, February 2004, Pages 221-226.

− Yost N. Health Effects of Exposure To Mold. Review of the Scientific Literature: 1998-2002. http://www.realtor.org/gapublic.nsf/pages/moldhealth.

Høring av nytt regelverk for å hindre smittespredning av LegionellaAv Arild Øien, Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Legionellautbruddet i Østfold forsommeren 2005, der 10 personer døde, avdekket mangelfull

kjennskap til regelverket for innretninger som kan spre Legionella. Mange virksomheter hadde

for dårlige rutiner for kontroll og vedlikehold, og liten kunnskap om smittekilder og smittefare.

Mange kommuner hadde for lav tilsynsaktivitet.

I etterkant av utbruddet fastsatte Sosial-

og helsedirektoratet en midlertidig

forskrift om tiltak for å hindre over-

føring av Legionella via aerosol, med

hjemmel i smittevernloven. Forskriften

ble utarbeidet på kort tid, uten høring,

for å begrense smittefaren så raskt som

mulig. Samtidig satte Helse- og omsorgs-

departementet i gang arbeidet med en

grundig gjennomgang av gjeldende

regelverk og dagens tilsynsordning.

Arbeidet resulterte i flere forslag til

endringer i gjeldende regelverk, som

ble sendt på høring i perioden mars-mai

2007. Formålet med endringene er å få

21

på plass et permanent regelverk som kan

styrke det forebyggende arbeidet mot

smittespredning av Legionella.

Høringen

Høringsforslaget inneholdt et nytt

kapittel om Legionella i forskrift av

25. april 2003 om miljørettet helse-

vern. Dette kapittelet foreslo blant

annet generelle krav til forebyggende

tiltak mot Legionella i virksomhetene,

meldeplikt for kjøletårn, luftskrubbere

og offentlig tilgjengelige boblebad,

og bestemmelser knyttet til utbrudd.

Videre er det krav om at virksomheter

med meldepliktige innretninger skal

innhente en såkalt tredjepartsvurdering

fra et uavhengig inspeksjonsorgan, en

ordning som vil kreve endring av lov

om helsetjenesten i kommunene §§

4a-4, og 4a-7.

Departementet mottok over 60

høringssvar. Høringsinstansene støttet

i hovedsak forslaget om å innføre et

nytt kapittel i forskrift om miljørettet

helsevern. Det var også bred støtte

for at krav om forebyggende tiltak

mot Legionella bør utformes som

generelle krav i forskriftstekst, og at

konkrete og mer spesifikke krav til hver

enkelt innretning gis gjennom veiled-

ning fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Det vil gjøre det enklere å oppdatere

kravene etter hvert som det foreligger

ny kunnskap.

Meldeplikt

Høringsinstansene er enige i at enkelte

innretninger (som kjøletårn og luft-

skrubbere) bør vies ekstra oppmerk-

somhet gjennom å pålegges meldeplikt.

Høringsinstansene hadde imidlertid

ulike syn på om offentlig tilgjengelige

boblebad bør tilhøre denne gruppen.

Ikke alle begrunner et slikt stand-

punkt, men Sosial- og helsedirektoratet

vurderer at forskrift for badeanlegg,

bassengbad og badstu m.v. (basseng-

badforskriften) er tilstrekkelig for å

hindre smitte av Legionella. Her blir

boblebadene blant annet pålagt detal-

jerte krav til drift og vedlikehold.

Folkehelseinstituttet og Den norske

legeforening foreslår i sine høringsut-

talelser en egen typegodkjenning av

boblebad, fordi dette er prefabrikkerte

enheter som settes sammen av leve-

randør før de tilbys på markedet. Disse

høringsinstansene mener det derfor

vil være hensiktsmessig å få en type-

vurdering eller typegodkjenning av

de merkene om finnes. En slik ordning

vil også kunne fange opp boblebad

som markedsføres overfor det private

markedet, hvor spredningspotensialet

til omgivelsene kan være like høyt selv

om brukerantallet er begrenset.

En typegodkjenning vil kunne bidra

til å sikre at alle boblebad som selges

er utformet på en slik måte at det er

mulig å ivareta de hygieniske kravene.

Typegodkjenning av boblebad ble imid-

lertid ikke omtalt i høringsnotatet, og

må derfor vurderes nærmere. Blant

annet er det flere juridiske problem-

stillinger som må avklares før en slik

ordning eventuelt kan foreslås.

Enkelte typer innretninger, som

for eksempel bade- og dusjanlegg,

er av noen høringsinstanser foreslått

lagt inn under en inspeksjonsordning

med krav om tredjepartsvurdering.

Folkehelseinstituttets risikovurdering

klassifiserer kjøletårn og luftskrubbere

som innretninger med høyest risiko

for oppkonsentrering og smittespred-

ning. Etter Nasjonalt folkehelseinstitutts

vurdering er det disse som bør vies ekstra

oppmerksomhet. Bade- og dusjanlegg

som er tilgjengelige for allmennheten

har også egen meldeplikt etter bestem-

melsene i bassengbadforskriften.

Inspeksjonsordning

Enkelte høringsinstanser ønsker fort-

satt at kommunene skal utføre tilsynet

med alle innretninger som kan spre

Legionella, men hovedparten støtter

forslaget om å innføre krav til tredje-

partsvurdering for meldepliktige virk-

somheter. Statens helsetilsyn er blant

de som i utgangspunktet støtter forslag

om tredjepartsvurdering, men stiller

samtidig et prinsipielt spørsmål om det

er hensiktsmessig å skille Legionella ut

fra resten av tilsynet med miljørettet

helsevern.

Departementet foreslo i høringsno-

tatet å innføre en egen inspeksjonsord-

ning for kjøletårn og luftskrubbere for

å få bedre kontroll med de kildene som

har høyest smittepotensial for legionel-

lose. Det er avdekket at kommunene

har for varierende kompetanse og ujevn

satsing på helsetjenesten miljørettet

helsevern. Dette har blant annet ført til

at tilsynet med Legionella ikke er blitt

godt nok fulgt opp. Kommunene skal

fortsatt ha det overordnede tilsynsan-

svaret, men en egen inspeksjonsord-

ning for kjøletårn og luftskrubbere vil

kunne bidra til å sikre en mer helhetlig

oppfølging av disse innretningene,

uavhengig av kommunenes ressurser

og kompetanse.

Høringsinstansene er delt i synet på

om inspeksjonsorganet skal utstede et

sertifikat, eller utarbeide en inspeksjons-

rapport som skal sendes til kommunen

for videre oppfølging. Dette har betyd-

ning for hvor mye kommunene skal

involveres i den tekniske delen av

tilsynet med slike innretninger. Innføring

av sertifikat betyr at det er inspeksjons-

organet som følger opp eventuelle avvik

fra inspeksjonen, og utsteder sertifikat

når disse er lukket. Ved valg av rapport

er det kommunene som må følge opp

å lukke avvikene.

De som ønsker en inspeksjonsrapport,

begrunner dette med at kommunene

bør ha en aktiv rolle i tilsynet for å kunne

opparbeide og vedlikeholde kompe-

tanse på område. Hvis inspeksjonsor-

ganet skal følge opp alt det praktiske,

er de redd for at noen kommuner vil

trekke seg helt ut og overlate ansvaret

til dette organet. Resultatet kan bli at

kommunene mister kriseberedskap på

feltet. Sosial- og helsedirektoratet er av

22

de høringsinstansene som støtter bruk

av inspeksjonsrapport.

De som ønsker innføring av sertifikat,

mener at dette vil være den løsningen

som best ivaretar hensynet til lik behand-

ling av alle virksomheter med kjøletårn

og luftskrubbere. Sertifikat vil være

den løsningen som er minst avhengig

av kommunenes ressurser og kompe-

tanse. Her vil inspeksjonsorganet påse

at nødvendige tiltak blir gjennomført

i virksomhetene. Bruk av sertifikat vil

i større grad sikre lik behandling av

virksomhetene, siden det blir kun én

instans som følger opp. Virksomhetene

skal også selv betale for tredjepartsvur-

deringen, og da en fordel at de ikke er

tvil om hvem som skal følge opp.

Selv om kommunene med bruk av

sertifikat vil bli mindre involvert i tilsynet,

mener departementet at inspeksjons-

ordningen i seg selv vil bidra til å skape

større oppmerksomhet rundt Legionella.

Kommunene vil bli involvert gjennom

å få tilsendt sertifikatet sammen med

meldingen. Kommunene vil med dette

bli oppdaterte på det praktiske tilsynet.

Kommunene kan ved behov også selv

innhente de opplysninger de trenger om

virksomhetene, gjennom regelverket

for miljørettet helsevern.

Mikrobiologiske prøver

Bestemmelser om mikrobiologiske

prøver for å styrke arbeidet med smitte-

oppsporing i en utbruddsituasjon støttes

av høringsinstansene. Departementet

vil imidlertid understreke at daglig

oppfølging og kontroll av en innretning

også krever at det tas mikrobiologiske

prøver i ”fredstid”, og vil sammen med

Folkehelseinstituttet vurdere hvor og

hvordan dette skal presiseres.

Videre prosess

Helse- og omsorgsdepartementet jobber

nå med å få gjennomført forskriftsend-

ring av forskrift om miljørettet helse-

vern. I første omgang vil det være de

generelle bestemmelsene som virke-

område, generelle krav til forebygging,

krav om meldeplikt og krav ved utbrudd

som fastsettes. En inspeksjonsordning

slik departementet har foreslått krever

hjemmel i lov, og forslag til endring av

kommunehelsetjenesteloven §§ 4a-4 og

4a-7 må legges fram for Stortinget.

Nye retningslinjer for mat og måltider i barnehagen– et bidrag i arbeidet med tilsyn med forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skolerAv Kaja Lund-Iversen, rådgiver i avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet

Barnehagen er en samfunnssektor i

stor vekst og utvikling. Stadig flere

barn under opplæringspliktig alder går

i barnehage og stadig flere barn får

fulltidsplass. Ved utgangen av 2006 var

det snaut 235 000 barn som gikk i barne-

hage og to av tre hadde fulltidsplass.

Mange barn er i barnehagen lenger enn

en vanlig arbeidsdag. Måltidene er en

sentral del av barnehagehverdagen, og

mat og drikke som inntas i barnehagen

utgjør en betydelig del av det totale

kostholdet til barna. Dette gjelder enten

den er medbrakt eller servert. Hjem og

familie har det grunnleggende ansvaret

for barnas kosthold, men fordi så mange

måltider inntas i barnehagen, har

barnehagen stor innflytelse på barnas

matvaner, kosthold og helse.

Utfordringene ved barns kosthold og

mat- og måltidstilbudet i barnehager

Det er mye bra ved kostholdet til

barn og ungdom i Norge, men det

har også helsemessige svakheter.

Kostholdsundersøkelser viser at nærings-

inntaket til 4-åringer for mange nærings-

stoffer ligger opp mot det som er de

anbefalte verdiene1. Men for noen

næringsstoffer er inntaket høyere eller

lavere enn det som er det optimale for

vekst, utvikling og god helse. For å oppnå

et bedre kosthold blant barn, bør de bl.a.

spise mer grønnsaker og frukt, mer grove

kornprodukter og mer fisk og sjømat.

Regelmessige måltider er en vesentlig

del av det å ha et sunt kosthold. Jevn

tilførsel av energi og næring er viktig

for en kropp som er i vekst.

Det er også viktig at de får i seg

mindre sukker ved å spise mindre

godteri, søte kjeks og kaker og mindre

saft og brus. Dersom disse matvarene får

for stor plass i kostholdet, fortrenger de

annen og mer næringsrik mat og drikke

som barn og ungdom er avhengig av for

vekst, aktivitet og læring. Matvarene

med mye sukker er enkle å utelate fra

kosten dersom voksne legger til rette

for det.

Sosial- og helsedirektoratet gjennom-

førte i 2005 en kartlegging av mat- og

måltidstilbudet i et representativt utvalg

av landets barnehager2. Denne viser at

svakhetene ved mat- og måltidstilbudet

i barnehagene i stor grad er sammenfal-

2�

lende med utfordringene ved barns kost-

hold. Et ernæringsmessig bra mattilbud

i barnehagene vil derfor kunne ha stor

betydning for barns kosthold og deres

helse i dag og i framtiden.

Nye retningslinjer for mat og

måltider i barnehagen

I revideringen av barnehageloven i 2005

ble helse inkludert i innholdsparagrafen.

Dette innebærer at barnehagen som

pedagogisk virksomhet også skal gi

barna oppvekstvilkår som fremmer

helse. Selv om dette også tidligere

har vært et krav gjennom forskrift om

miljørettet helsevern i barnehager og

skoler, er det en tydeliggjøring å få

helseaspektet forankret i loven.

Lovverket er et av flere virkemidler

som skal bidra til å sikre god kvalitet.

Barnehageloven legger rammene

for hva som kreves av en barnehage.

Rammeplan for barnehagens innhold og

oppgaver, som har status som forskrift,

konkretiserer på et overordnet nivå

hva som ligger i loven. I rammeplanen

er arbeidet med kosthold knyttet til

fagområdet Kropp, bevegelse og helse,

men den sier lite om hva dette betyr i

praksis eller hvordan det skal gjøres.

Sosial- og helsedirektoratets lanserer

høsten 2007 nye retningslinjer for mat og

måltider i barnehagen3. Hovedhensikten

med retningslinjene er å fremme helse,

trivsel og læring blant barn og voksne

i barnehagen gjennom sunne og godt

tilrettelagte måltider. Målgruppen for

retningslinjene er således barnehage-

eier, barnehagepersonell, foresatte og

andre som er interessert i eller arbeider

med mat og helse i barnehager.

Retningslinjene representerer en

faglig basert standard, og skal være

et normativt verktøy i arbeidet med

mat og måltider. Samtidig vil de kunne

fungere som norm i vurderingen av

kvaliteten på mat- og måltidstilbudet.

Dette gjelder for eksempel ved tilsyn

av § 11 Måltid i forskrift for miljørettet

helsevern i barnehager og skoler, som i

merknadene sier at helsemyndighetenes

retningslinjer bør ligge til grunn for mat

og måltider i barnehager.

Retningslinjer for mat og måltider

i barnehagen er utformet som korte

og konkrete punkter, med utfyllende

informasjon til hvert punkt. Punkt 1-8

er om måltider og punkt 9-15 er om

mat og drikke. Arbeidet med mat og

måltider i barnehagen bør skje i nær

forståelse og samarbeid med hjemmene.

Det er også av vesentlig betydning for

å oppnå langsiktighet og god oppføl-

ging, at barnehagens arbeid med mat

og måltider er nedfelt i årsplanen til

barnehagen.

De nye retningslinjene blir sendt ut

til alle landets barnehager, fylkeskom-

muner, fylkesmenn og kommuner, samt

andre samarbeidspartnere. Sosial- og

helsedirektoratet er også i gang med å

utarbeide pedagogisk materiell til barne-

hagepersonell med konkrete råd og tips

om hvordan få til et sunt mattilbud.

Materiellet skal utarbeides i samarbeid

med Kunnskapsdepartementet, som også

stiller seg bak de nye retningslinjene.

Sammendrag av Retningslinjer for

mat og måltider i barnehagen:

MÅLTIDER

Barnehagen bør:

1. Legge til rette for minimum

to faste, ernæringsmessig

fullverdige måltider hver dag

med medbrakt eller servert mat

2. Sette av god tid til hvert måltid,

minimum 30 minutter til å spise,

slik at barna får i seg tilstrekkelig

med mat

3. Legge til rette for å kunne spise

frokost for de barna som ikke har

spist frokost hjemme

4. Ha maksimum 3 timer mellom

hvert måltid. Noen barn, særlig

de yngste, kan ha behov for å

spise oftere

5. Legge til rette for at de voksne

tar aktivt del i måltidet og spiser

sammen med barna

6. Legge til rette for et godt

fungerende og trivelig spisemiljø

7. Sørge for god hygiene før

og under måltidene og ved

oppbevaring og tilberedning av

mat

8. Ivareta måltidenes pedagogiske

funksjon

MAT OG DRIKKE

9. Maten bør varieres over tid og

gi varierte smaksopplevelser

10. Måltidene bør settes sammen av

mat fra følgende tre grupper:

Gruppe 1: Grovt brød, grove

kornprodukter, poteter, ris,

pasta etc.

Gruppe 2: Grønnsaker og frukt/

bær

Gruppe 3: Fisk, annen sjømat,

kjøtt, ost, egg, erter, bønner,

linser etc.

11. Plantemargarin og olje bør

velges framfor smør og

smørblandede margarintyper

12. Drikke til måltidene bør være

skummet melk, ekstra lettmelk

eller lettmelk

13. Vann er tørstedrikk mellom

måltidene, og bør også tilbys til

måltidene

14. Mat og drikke med mye tilsatt

sukker bør unngås

15. De fleste markeringer og

feiringer bør gjennomføres uten

servering av søt og fet mat og

søt drikke

Les mer på Sosial- og helsedirektora-tets nettsider: www.shdir.no/matibar-nehagen1 Norske anbefalinger for ernæring

og fysisk aktivitet. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. IS-1219.

2 Mat og måltider i barnehagen: en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2005. IS-1324.

3 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet; 2007. IS-1484

2�

Presentasjon av faktaarket i Miljø og helseMiljøkrav for barnehager og skoler – ytre miljøAv Bente Løvlie Høier, Trondheim kommune, Miljøenheten

Utbygging av nye barnehager har vært og er en prioritert sak for den sittende regjering. I

Trondheim har man klart å innfri barnehageløftet ved hjelp av storstilt bygging av nye barnehager

kombinert med midlertidige barnehagebygg. I løpet av de neste to årene skal de midlertidige

barnehagebyggene avløses av permanente barnehager.

Den storstilte satsingen på utbygging

av barnehager gir utfordringer for

kommunene.

I Trondheim er det vedtatt en fortet-

tingspolitikk, og ønsket om sentrale barne-

hager gir utfordringer på flere områder.

Aktuelle sentrale tomter vil ofte være

utsatt for luft- og støyforurensning fra

biltrafikk. Tomtene kan også ha vært brukt

til industri og det må derfor ofte gjennom-

føres grunnundersøkelser for å avdekke

mulig forurensning av grunnen.

Miljøenheten deltar i den tverrsektori-

elle koordineringsgruppen for barnehager

som har som mandat å fremskaffe tomter

som kan omreguleres til barnehageformål.

Miljøenheten deltar med representant for

miljørettet helsevern og representant for

friluftsliv og grøntområder. Vi ser det som

svært nyttig å delta tidlig i prosessen med

å vurdere de enkelte tomters egnethet.

For å klargjøre Miljøenhetens faglige

grunnlag for å vurdere de enkelte tomter,

har vi utarbeidet faktaarket ”Miljøkrav

for barnehager og skoler – ytre miljø”.

Her oppsummeres de viktigste sentrale

miljøkrav som skal legges til grunn ved

vurdering av beliggenhet for barnehager

og skoler. Tema som berøres er støykrav,

retningslinjer for luftkvalitet, grensever-

dier for forurenset grunn, radon og elek-

tromagnetiske felt. Trondheim kommune

har under utarbeidelse støysonekart og

kart over nasjonale mål for luftkvalitet

som synliggjør hvilke områder som krever

nærmere vurdering før omregulering til

barnehage- eller skoleformål.

Faktaarket er rettet mot utbyggere og

konsulenter og er ment som en klargjø-

ring av hvilke krav som gjelder og hvilke

faktorer som må dokumenteres i slike

saker. Vår målsetting er at faktaarket skal

brukes så tidlig som mulig i planprosessen

slik at viktige miljøfaktorer ivaretas på

best mulig måte. Faktaarket er distribuert

til kommunens administrasjon (planleg-

gings- og godkjenningsmyndigheter

og eiendomsbesitter)og til arkitekter

og rådgivende ingeniører i Trondheim.

Faktaarket ligger på kommunens nett-

sider under Miljøenheten: www.trond-

heim.kommune.no/miljofakta.

Muggsopp i norsk drikkevannAv Majken Heggelund, Informasjonssjef, Norges veterinærhøgskole

Muggsopp er vanlig i alle typer av norsk vann, og vannledningsnettet kan fungere som

spredningsvei for et mangfold av muggarter, mener Gunhild Hageskal, som nylig avla en

doktorgrad om forekomsten av muggsopp i norsk drikkevann.

Hageskal har studert forekomst og

utbredelse av muggsopparter i norske

drikkevannsystemer.

Funnene tyder på at vann fra alle

deler av de undersøkte drikkevannsys-

temene normalt inneholder muggsopp,

selv om det er større sjanse for å påvise

muggsopp i vann med overflatevannkilde

enn i vann med grunnvannskilde.

Det er også mer vanlig å påvise mugg i

kaldt vann og dusjvann enn i varmt vann,

men varmetolerante arter kan etablere

seg i varmtvannsfasiliteter.

Et mangfold av arter er påvist, og

de vanligste artene tilhører slektene

Trichoderma, Penicillium og Aspergillus.

Kan gi sykdom

Muggsopp har i de senere år fått stadig

økt oppmerksomhet som årsak til helse-

problemer, siden noen muggarter kan

gi sykdom.

Sammenhengen mellom mugg i vann

og folkehelse er ennå ikke fullt ut forstått,

og man vet lite om hvilke nivåer som kan

være problematiske i drikkevann.

Siden nivået av muggsopp i vann

vanligvis er relativt lavt, vil det for friske

mennesker som regel ikke medføre helse-

risiko å drikke vann fra springen i Norge.

Det er likevel viktig å være klar over

at arter som kan gi sykdom hos særlig

utsatte grupper også finnes i drikke-

vann. Noen arter kan også forårsake

dårlig lukt og smak av vannet, og

dermed forringe kvaliteten.

2�

Storbykonferanse avholdt på Killingen 22. og 23. august 2007Av Marianne Langedal og Ann Kristin Ødegaard

Med bakgrunn i et initiativ fra Fredrikstad kommune i 2004 har det blitt avholdt en årlig

fagsamling for de store byene. I år ble konferansen arrangert for 4. gang med Drammen kommune

som vertskap. Forum for miljø- og helse har påtatt seg å sørge for at arrangementet videreføres.

Nettverket består av samarbeid mellom følgende byer: Tromsø, Trondheim, Oslo, Fredrikstad,

Sarpsborg, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Drammen og Bærum kommune.

17 deltakere fra Drammen, Oslo,

Sarpsborg, Trondheim, Bærum og

Bergen ble hilst velkommen til idylliske

Killingholmen av helsesjefen i Drammen,

Lillian Arvei. Skinnende sol og 20 grader

i vannet la definitivt ingen demper på

stemningen.

Forurenset barnehagejord

Vi startet opp med en oppfølging av

fjorårets tema, forurenset barnehage-

jord. Nils Roar Halvorsen gikk gjennom

hva som har skjedd siden sist, hand-

lingsplanen fra SFT samt oppfølgingen

i Drammen kommune. Videre ble det

informert om at Sosial- og helsedirek-

toratet jobber med å få kriteriene inn

i forskrift om miljørettet helsevern i

barnehager og skoler mv. I løpet av

høsten 2007 skal alt regelverk innen

miljørettet helsevern gjennomgås.

Det skal utføres undersøkelser i

10.000 barnehager i løpet av 2008. I de

fleste tilfellene vil ikke SFT kreves at det

søkes om tillatelse til tiltak for å få til en

forbedring av miljøforholdene. Dersom

innholdet av miljøgifter er høyt må det

imidlertid søkes etter forurensnings-

loven om å grave i forurenset grunn. Det

er en forutsetning

at alle forurensede

ma s se r d i spo -

neres på godkjent

mottak. I de fleste

kommunene har

kommunen selv

påtatt seg ansvaret

og kostnadene for

kartleggingen. SFT

har noen midler til

delfinansiering.

Det ser ut til at et

av kriteriet for å

få penger fra SFT

er at kommunen står for kostnadene

og undersøkelsen også for private

barnehager!

Det er laget en veileder for undersø-

kelser av jordforurensning i eksisterende

barnehager og lekeplasser og en annen

veileder for undersøkelser av jordforu-

rensning i nye barnehager.

I tillegg er det utarbeidet en mal

for rapportering fra undersøkelsene

av jordforurensning i barnehager og

på lekeplasser. Den trekker opp hvilke

typer opprydningstiltak som vil være

aktuelle i barnehagene. En veileder som

beskriver tilleggsvurderinger som bør

gjøres på de involverte industristedene,

er også snart klar. Veilederne ligger på

www.sft.no.

Kan miljørettet helsevern stille krav

til barnehagejord allerede nå?

I forskrift om Miljørettet helse-

vern i skoler og barnehager står det

at uteområdet skal være tilfredsstil-

lende. Kvalitetskriteriene fra SFT eller

forurensa grunn i forurensningsloven

kan benyttes. I nye barnehager kan det

legges inn kriterier for barnehagejord,

som vilkår i forhåndsgodkjennelsen

etter forskrift om miljørettet helsevern

i barnehager og skoler m.v. Dette kan

også gjøres etter plan og bygningslo-

vens § 68 som sier at grunnen ikke kan

fradeles eller bebygges hvis den ikke er

miljømessig tilfredsstillende.

Byene presenterte hvert sitt tema til diskusjon

Friluftsbarnehager/naturbarnehager

Hvordan definerer vi en slik barnehage

og gjør vi dette likt i kommunene?

I Drammen krever de at baselokalet

skal være i tilknytning til eksiterende

barnehage og at dette tilfredsstiller

forskriftens krav. I Trondheim senkes

arealkravet 1m2 i forhold til vanlig barne-

hage, men garderober, inneklima, osv.

skal være ok. Bærum godkjenner ikke

2�

frittstående naturbarnehager, de må

være en underavdeling av en eksiste-

rende barnehage. I Oslo finnes mange

varianter, firer ofte noe på ventila-

sjonskravene i baselokalene da de er

ute mesteparten av dagen. Bergen

reduserer leik og oppholdsarealet

med 0,5m2 flatt for hele barnehagen.

Trondheim kommune krever ikke økt

uteareal ved opprettelse av naturbarne-

hage tilknyttet en ordinær barnehage,

dersom de nye ungene ikke skal bruke

dette. Sarpsborg har redusert kravet

fra 6x til 4x innearealet. Når det gjelder

avstanden mellom uteareal og baselo-

kaler, har Bergen kommune konkludert

med at avstanden ikke er viktig. I Oslo

finnes mange ulike alternativer, blant

annet bruk av egen buss. Trondheim

kommune har følgende krav til uteom-

rådet: Barnehagen er gjest i naturen,

det skal ikke vises at de har vært der.

Det finnes derfor ingen faste installa-

sjoner ute i naturen. Andre kommuner

tillater faste installasjoner, men krever

at området skal være oversiktelig, ser

på sikkerhet mot skrenter osv.

Bygging på gamle avfallsfyllinger.

Trondheim har bygninger på tidligere

avfallsfyllinger. Ingen av de andre byene

mente at dette var noe problem hos dem,

men Trondheim er ikke overbevist.

Problemer knyttes til setninger, sprekker

og lekkasje av gass inn i bygninger.

Eksplosjonsfare grunnet metangass. Det

råder en viss usikkerhet rundt helseef-

fektene ved lang tids eksponering, men

mange studier viser redusert fødsels-

vekt når mor har bodd på/ved fylling

i svangerskapet. Trondheim kommune

har derfor valgt å legge inn forbud mot

bygging av boliger, barnehager, skoler

og annen følsom arealbruk på søppel-

fyllinger i forslag til kommuneplanens

arealdel.

Alger og badevann

Sarpsborg har i mange år slitt med

toksinproduserende algeart (Anabena) i

Tunevannet. Det er utført tiltak som har

redusert fosfortilførselen med 73kg/år

og utfisking av mort og utsetting av bla.

abbor ga balanse mellom dyreplankton

og planteplankton. Badevannet ble

bra i noen år, men nå er algene på tur

tilbake. Sarpsborg ønsket å høre om

andre kommuner har hatt tilsvarende

problemer og ønsket å diskutere hvor

grensen går for å fraråde bading eller

forby bading. Ingen annen kommune

hadde erfaring fra tilsvarende problem-

stilling. Trondheim har hatt anabena i

reservevannskilden som måtte kobles

ut. Trondheim ser også problemer med

økende tilgroing pga ubalanse mellom

dyre- og planteplankton i flere innsjøer,

men har ikke hatt problemer med

anabena i disse vannene foreløpig.

Lokal luftkvalitet og

- kommunale myndighetsrolle

- ansvar for målinger

- ansvar for utredninger og tiltak

- ansvar for overholdelse av

grenseverdi

Det var enighet om at kommunene bør

samle seg i et kommunalt forum for lokal

luftkvalitet. Hensikten er å stå sterkere

i forhold til staten. Soneinndelingen

byr på en rekke utfordringer. Videre

savnes kvalitetsbeskrivelser for alle

instrumenter som er i bruk. Slik foru-

rensningsforskriften er utformet, vil SFT

kunne pålegge kommunene å følge alle

de direktiver som EU innfører, uten at

kommunene kan

protestere og uten

at dette forplikter

staten på noen

måte!

Boligfortetting

og støy

Erling Rimstad fra

helse- og velferds-

e taten i O s lo

kommune fore-

leste om utfor-

dringene på støy i forbindelse med

boligfortetting. Ulike støysaker ble

presentert fra byene bl.a. fra utesteder,

restaurantdrift, støy fra diskotek.

To nybygg tett i tett i sentrum

Trondheim har fått to nybygg tett i

tett. Det ene bygget skulle inneholde

restaurant / kafe, men fikk diskotek i

3 etasjer, til stor plage for naboene i

nabobygget. Reguleringsmyndigheten

tok ikke hensyn til miljørettet helseverns

protester. Nå har miljørettet helsevern

fattet vedtak om retting, likeså varsel

om tvangsmulkt. I Drammen har de gode

erfaringer med å bruke alkohollovens

bestemmelser i forhold til inndragning

av skjenkebevilling dersom forhold ikke

endres.

Gamle reguleringsplaner med kombi-

nasjon av boliger og næring. Bergen

presenterte en gammel støysak:

Boligområde i nærheten av kaianlegg

med omlasting av sement fra båt til silo

og videre på bil. Lossing tar 4-12 timer

og kan foregå til alle døgnets timer.

Målinger er gjennomført og varierer ut

fra type båt; 56 – 63 dBA. Det er også

gjennomført en spørreundersøkelse og

et folkemøte. Foreslår å sette begrens-

ning på antall anløp pr år. Forslaget er

imidlertid vanskelig å håndtere, hva skal

man gjøre når antall anløp overskrides?

Et av hovedproblemene er båtenes hjel-

pemotorer. Dersom man kunne skaffe

nok landstrøm vil mye av støyproblemet

være løst.

2�

Støy fra levende musikk i bakgård

Godsterminal med omlasting av contai-

nere fra tog til bil samt busser og firma

som driver med veivedlikehold. Klage

fra naboer som følge av at internveien

er flyttet nærmere, antall busser er økt

samt containere. Bygge- og bevilling har

saken som følge av gjennomgang av de

bestemmelser som er gitt for området.

Saken drøyer veldig uten at det skjer

noe. Målinger er gjennomført. Ordfører

har gått ut og ønsker å flytte terminalen

ut av byen. Det er foreløpig ikke noe

alternativ plassering av godsterminalen.

Flyttingen vil ta lang tid.

Klage på støy fra utendørs

underholdning.

I Drammen har det blitt målt over 100

dBA på balkongen til en bolig. Støyen

kom fra utekonsert hos nabo. Utestedet

fikk likevel fortsette med de siste to

konserter til tross for at dette ikke var

administrasjonens innstilling. Dette var

et politisk ønske. Oslo har en egen støy-

forkrift som regulerer støy fra høyta-

leranlegg. Utendørs konserter i Oslo får

ofte dispensasjon til å holde på frem

til klokken 23.00 Det virker som dette

er godt kjent, da festivaler og store

utendørsarrangementer forholder seg

til dette tidspunktet.

Nye og gamle venner

Leirskolen lå som nevnt idyllisk til ved

Oslofjorden, og været innbød til bading

og padling. Så vidt vi vet gikk ingen rundt

med kajakk eller kano, men selvsagt satt

miljørettet helsevern folk sikkerheten i

høysetet og brukte redningsvester alle

sammen. Vi inntok alle måltider ute, og

kjøkkenet disket opp med den ene lekre

retten etter den andre. Riktignok skulle vi

satt av mer tid til fysisk aktivitet og mindre

til møter, hvis vi skulle hatt et slikt kost-

hold over lengre tid. Både stedet, været,

maten og selskapet ga god stemning rundt

arrangementet og bidro til at flere av oss

ikke fikk lagt oss så tidlig som vi tenkte da

vi dro hjemmefra. Stor takk til Drammen

kommune som stod for årets arrangement.

Stafettpinnen for neste år har ikke landet

ennå, men vi satser på Bergen.

FMHs styre 2007/08På årsmøtet i mai ble det gjort noen endringer i styret for det neste året. Tidligere leder Marianne

Langedal (Trondheim) og Kari Kilskar (Salten) gitt ut av styret. Nye styremedlemmer som ble valgt

inn er Karina Dølerud (Tromsø) og Henning Gøhtesen (Oslo).

Neste års valgkomitè består av Marianne

Langedal (leder), Øystein Solevåg og

Sonja Skotheim.

Styret består da av:

Ann Kristin Ødegaard, leder

annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no

Svein Rønsen

svro@fredrikstad.kommune.no

Henning Gøhtesen

henning.gohtesen@bsn.oslo.kommune.no

Karina Dølerud

karina.dolerud@tromso.kommune.no

Ingrid Myrtveit

imy@wistad.com

Kristin Tørum

kristin.torum@alta.kommune.no

Randi Haugen

randi.haugen@gjovik.mrhv.no

Bak fra venstre: Kristin Tørum, Karina Dølerud, Randi Haugen, Svein Rønsen og Henning Gøhtesen. Foran fra venstre: Ingrid Myrtveit og Ann Kristin Ødegård.

2�

Årskonferansen 2007:

Og alle var vi enige om at vi hadde hatt noen fine dager i FredrikstadAv Randi Haugen

Kort oppsummering av hva vi brukte dagene til i Fredrikstad den 21-22. mai 2007. Det ble to dager

med rikelig med faglig påfyll og sosialt samvær.

Konferansen ble avholdt på Radisson

SAS Hotell Fredrikstad midt i sentrum.

Mandagen startet med registrering av

deltakerne med god hjelp fra Stine og

Reidun fra Fredrikstad. Selv om det ble litt

lite kaffe (!) på noen, kom konferansen i

gang til planlagt tid! Først var det åpning

ved leder Marianne Langedal og varaord-

fører i Fredrikstad Wenja Ringen.

Første faglige innlegg var informasjon

fra Helse- og omsorgsdepartementet ved

Arild Øien om aktuelle saker. Først var det

informasjon om gjennomgang av miljø-

rettet helsevern-feltet og oppfølging av

NOU 2004:18 (ny lov om helsetjenesten og

sosialtjenesten i kommunene). Deretter

referat fra en rettssak om skytestøy.

Etter en kort pause var det innlegg

om tilsyn med skadedyrbekjempere og

erfaringer knyttet til dette ved Kjell Arne

Skagemo fra Sarpsborg kommune.

Før lunsj var det mulighet til å se på

posterutstilling med informasjon om

”gåbuss”-prosjekt i Fredrikstad ved

Camilla Eidsvold, vannbehandling og

legionellaproblematikk for Fredrikstad

kommune ved Pentex ved Bengt

Holmskog, presentasjon av datapro-

gram for bruk ved tilsyn av Morten Torp

Andersen fra Sarpsborg kommune og plan

for tilsyn fra Trondheim kommune.

Etter lunsj var det innlegg fra Øystein

Solevåg fra Bergfall og Co AS om smit-

tefarlig avfall før ”ny handlingsplan for

bedre kosthold 2007-2011”, fokus på

barnehager og skoler var tema. Dette

og neste innlegg med presentasjon av

retningslinjer for ernæring i barnehager

2�

og skoler, med hvordan vi sammen kan

få til et effektivt tilsyn etter § 11, ble

lagt fram av Kaja Lund-Iversen fra Sosial-

og helsedirektoratet. Deretter var det

praktiske erfaringer fra tilsyn etter § 11 i

forskrift om miljørettet helsevern i barne-

hager og skoler m.v. fra Lotte Oddaker,

Bydel St. Hanshaugen i Oslo kommune.

Etter faglig gjennomføring av dag

en var årsmøte for forum for miljø

og helse med valg av ny leder og nye

styremedlemmer.

Etter litt ”fritid” var det klart for felles

middag. Det var båttur på blikkstille vann

med servering av ferske reker. Før båten la

fra kai var det underholdning med dame-

koret Cona. Under båtturen var det mulig-

heter for forfriskninger i baren, og etter

matserveringen svært gode muligheter

for å rusle rundt og snakke med gamle

og nye kollegaer samtidig som man kunne

nye utsikten til skjærgården. Da båten la

til kai i 23-tiden var alle enige om at det

hadde vært en fin tur! Og de som ikke var

altfor trøtte fortsatte det sosiale livet litt

til. Men siden det var mandag var tilbudet

i Fredrikstads uteliv noe begrenset!

Etter en god natts søvn var alle klare

for en ny dag med faglig input! Dagen

startet med utdeling av Folkehelseprisen

til Geir Sverre Braut.

Første faglige tema denne dagen

var ”nytt legionellaregeleverk” ved

Arild Øien fra Helse- og omsorgsde-

partementet. Deretter om samarbeid

med tilsynsmyndighet og driftsansvarlig

– informasjon og veiledning ved Steinar

Haugsten fra Fredrikstad kommune.

Befaring

Etter en gjennomgang av hygienisk stan-

dard på VVS-anleggene i kommunen

med video ved Tom Hermansen,

Fredrikstad kommune, var det gåtur

til Trara skole hvor det var befaring av

nyrenovert bassengbad med automa-

tisk system for å hindre legionellaopp-

blomstring i VVS-anlegget. Her var det

en tredelt gjennomgang av basseng,

teknisk rom og dusjer med mulighet

�0

til å stille spørsmål til de som kjente og

jobbet med systemet.

Spaserturen fremmet matlysten og

etter en bedre lunsj av temaet fukt og

muggsopp i innemiljøet og helsekonse-

kvenser ved Rune Becher fra Nasjonalt

Folkehelseinstitutt. Fokus på temaet

forsatte med en gjennomgang av fram-

gangsmåte ved kartlegging, måling,

prøvetaking og tolking av analyser

ved Bente Hornnæs, Halden Felles

Bedriftshelsetjeneste.

Deretter var det innlegg med Mona

Fredriksen Tranvåg fra Sandefjord

kommune om ”Hvordan kan man doku-

mentere at et lokale er helsemessig

tilfredsstillende?” Tilslutt var det disku-

sjon med Mona Fredriksen Tranvåg og

Rune Becher.

Etter en kort avslutning og utdeling

av blomster dro alle her til sitt med buss,

tog eller bil fra Fredrikstad – forhåpent-

ligvis med faglig påfyll og inspirasjon

og utvidet kollegialt nettverk!

5 på konferanse!Av Randi Haugen

Helene Brandshaug, Bydel Gamle Oslo

Hvorfor har du dratt på

konferanse?:

Det er spennende tema

som blir tatt opp og

hyggelig å møte andre!

Inntrykk av konfe-

ransen så langt?:

Kjempe-bra opplegg og velorganisert!

Heidi Folkedal Hole, Askøy kommune

Hvorfor har du dratt på

konferanse?: Det er

den ӌrlige begiven-

heten” for å møte

andre kollegaer i

landet.

Inntrykk av konferansen så langt?:

Interessante temaer, men dumt at

innlegg om dagmammaer forsvant!

Ellers varierte temaer! Det er positivt!

Bjørn Arne Karlsen, Miljøhygienisk

avdeling, Notodden

Hvorfor har du dratt på

konferanse?: Det er en

tradisjon, og eneste

sjansen i året til å treffe

kollegaer fra hele

landet! Sosialt og

koselig! Det er ”et must”!

Inntrykk av konferansen så langt?:

Bra! Tre interessante, aktuelle temaer,

men litt overflatidsk behandlet!

Burde gå i dybden på et tema. Hvis

hensikten er å samle folk, er dette en

grei måte å gjøre det på!

Katalin Nagy, Helse- og miljøtilsyn

Salten IKS

Hvorfor har du dratt på

konferanse?: Det er

spennende og allsidig

program! Fredrikstad er

en veldig fin by! Jeg har

vært her hele helgen og!

Inntrykk av konferansen så langt?:

Det er mange utfordringer og

mye å ta tak i på fagfeltet. Det

er mange som gjør mye bra!

Kanskje er det lettere å organisere

arbeidet med miljørettet helse-

vern når det ligger i kommunen

(store kommuner) og ikke

interkommunalt?

Gudbrand Skinnerlien, Miljørettet

helsevern i Sør-Gudbrandsdal

Hvorfor har du dratt på

konferanse?: Det er

interessante og

aktuelle tema! Det er

fint å treffe kollegaer

for faglig utveksling!

Inntrykk av konferansen så langt?:

God inntrykk! Varierte tema!

Generelt positivt og godt fornøyd!

Det kunne vært med flere fra sentral

forvaltning.

Varaordfører i Fredrikstad, Wenja Ringen:

Jeg er veldig positiv til at det finnes et nettverk knyttet til dette

fagområdet, slik at man kan utveksle erfaringer om hva man bør

kunne. Det er positivt å etablere et faglig nettverk som sørger

for faglig oppdatering, samtidig som det knyttes nye kontakter!

Det er positivt for Fredrikstad at konferansen er lagt hit!Foto: Randi Haugen

�1

Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommuneAv Steinar Haugsten, Avd. sjef Miljørettet helsevern Fredrikstad kommune

Avdeling Miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune er en av fire avdelinger i Plan- og miljøseksjonen.

De andre avdelingene i seksjonen er bygnings- og reguleringsavdelingen, geodataavdelingen og

arealplanavdelingen. I tillegg er det en stabsavdeling og miljøvernrådgiver og miljøvernkonsulent direkte

underlagt plan- og miljøsjefen.

Avdeling Miljørettet helsevern består

av 7 årsverk fordelt på to faggrupper,

faggruppe miljørettet helsevern og

faggruppe forurensning. Faggruppe foru-

rensning har egen fagleder mens virk-

somhetsleder for hele avdelingen også

fungerer som fagleder for faggruppe miljø-

rettet helsevern. Fredrikstad kommune

har egen folkehehelsekoordinator som

er en del av faggruppe miljørettet helse-

Her er vi som jobber på avdeling for miljørettet helsevern i Fredrikstad kommune. Fra venstre: Ola Larsen, Bent Olav Olsen, Per Helge Kjerre-Ludviksen, Reidun Ottosen, Steinar Haugsten. Disse er ikke med på bildet: Christine Rosenvinge er i svangerskapsper-misjon og starter opp 17. september. Kjell Arne Skagemo er nyansatt og starter opp 8. oktober.

vern. De ansatte har grunnutdanning som

naturforvalter, distriktshøykolekandidater,

samfunnsgeograf og ingeniører.

Kommuneoverlegen sitter i en annen

seksjon men er nær tilknyttet avdeling

miljørettet helsevern ved at han er gitt

vedtaksmyndighet etter kommunehel-

setjenesteloven og møter fast i avde-

lingsmøtene. I tillegg deltar også en

kommunelege (samfunnsmedisiner) i

avdelingens faste møter.

Avdelingen jobber også tett opp mot

miljøvernrådgiver og miljøvernkonsu-

lent både innenfor miljørettet helsevern,

folkehelsearbeid og miljøvern. Ved å

være i samme seksjon (og samme etasje)

�2

Støy fra skytebane – rettssak i Oslo tingrettAv Arild Øien, Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Den 23. og 24. april i år ble det i Oslo tingrett avholdt hovedforhandlinger i en rettssak der

saksøker Askim og omegn jeger- og fiskeforening ønsket å prøve et vedtak fattet av Fylkesmannen

i Østfold for retten. Saken gjaldt gyldigheten av vedtak i medhold av kommunehelsetjenesteloven

(khl) om innskrenkning av skytetidene ved en skytebane. Formålet med vedtaket er å redusere

støyplage for berørte naboer.

Fylkesmannen i Østfold traff følgende

vedtak den 16. mars 2004:

”I medhold av lov om helsetjenesten i

kommunene §§ 4a-12 og 4a-8 omgjør

fylkesmannen Skiptvet kommunes

vedtak i sak nr 23/97 behandlet av

hovedutvalg for helse og sosiale saker

i møte 18.07.97. Fylkesmannen omgjør

vedtaket slik at skyteaktiviteten ved

Hestehagen skytebane begrenses til

en skytekveld mandag til fredag pr

uke fra klokken 18.00 til kl. 21.00. Årlig

skytesesong avgrenses til tidsrommet 1.

april til 30. august med skyteopphold

i hele juli. For sesongen 2004 tillates

skyting lørdag 08.05.04 og 05.06.04 for

avvikling av berammede stevner.”

Fylkesmannen har fattet vedtaket

som klageinstans, og vedtaket kan

derfor ikke overprøves. Siste utvei for

partene blir da å vurdere om vedtaket

kan prøves for retten. I slike tilfeller vil

det være staten ved Helse- og omsorgs-

departementet som blir saksøkt.

Anførsler

Saksøkerens anførsler var blant annet at

vedtaket ville innskrenke skytetidene på

en slik måte at normal virksomhet ville

bli vanskelig eller umulig. Det ble derfor

hevdet at vedtaket skulle vært truffet

etter stansingsparagrafen § 4a-10.

Det ble også anført at vilkåret for å

gripe inn etter khl § 4a-8 er at støyen

må være over en viss tålegrense, der

støyplagen er så alvorlig at den vil kunne

innvirke på helsen til folk flest (objektiv

norm). Selv om det er målt støynivåer

på 75-80 dB ved nærmeste boliger

oppfatter saksøker at skyting mindre

enn to kvelder i uken samt 2-3 stevner

på lørdager ikke innebærer noen fare

for helsen til folk flest. Saksøker mente

derfor at Fylkesmannen i Østfold uteluk-

kende hadde sett på selve desibelnivået

ved vurdering av helsefaren. Saksøker

stilte også spørsmål om målerapporten

var gyldig fordi det siden målingene ble

gjort hadde skjedd endringer i vegeta-

sjonen i området.

S a k s ø k e r a n f ø r t e a t

Miljøverndepartementets retnings-

linje for måling av skytebanestøy er

bygget på en ”worst case” situasjon

fordi det etter denne skal måles i svak

medvind fra standplass til den berørte

bebyggelsen. Videre mente saksøker at

fylkesmannen i sin vurdering av helse-

risikoen hadde lagt for mye vekt på

retningslinjene for nye skytebaner (T-

2/93, nå erstattet av T-1442). Saksøker

hevdet også at rundskrivet er utarbeidet

med bakgrunn i plan- og bygningsloven

og forurensningsloven og ikke med

fokus på helse. Det ble fremholdt at de

veiledende støygrensene er begrunnet i

hensynet til folks trivsel og velvære, og

ikke nødvendigvis helseplager.

som bygnings- og reguleringsavdeling

og arealplanavdeling inkludert land-

brukskontoret (naturforvaltning) er man

godt i inngrep med det totale plan- og

miljøarbeidet i kommunen.

Det er viktig å presisere og poengtere

at av totalt 7 årsverk i avdelingen er det 3

personer inkludert virksomhetsleder som

arbeider direkte med miljørettet helsevern

(kommunehelsetjenesteloven og tobakk-

skadeloven). 3 personer arbeider med

forurensning (luft, vann, grunn, avfall)

og folkehelsekoordinatoren arbeider med

overordnet folkehelse. Når det er sagt har

vi imidlertid gode erfaringer med denne

måte å organisere arbeidet på, som ble

innført ved kommunesammenslåingen i

1994. Ved å forvalte både kommunehel-

setjenesteloven og forurensningsloven

i samme avdeling hvor både lovverk og

arbeidsoppgaver overlapper hverandre

på mange av områdene, er dette en

effektiv utnytting av ressursene til miljø-

arbeidet i Fredrikstad kommune. Så selv

om vi er to forskjellige faggrupper med

en spisset spesialisering innen forskjellige

fagfelter kan alle i avdelingen noe om

hele fagfeltet.

Det er mange måter å organisere

det miljørettede helsevernarbeidet i

en kommune på med ulike fordeler og

ulemper. Noen fasit på den beste organi-

seringen finnes ikke. Etter å ha prøvd ulike

modeller gjennom et langt liv i faget er

imidlertid min erfaring at nåværende orga-

nisering har vært den mest vellykkede.

��

Til slutt hevder Askim- og omegn

jeger og fiskeforening at det foreligger

manglende forholdsmessighetsvurde-

ringer, ved at de negative konsekven-

sene av vedtaket ikke står i rimelig

forhold til helsemessige gevinsten av

å redusere skytetidene.

Saksøktes anførsler

Staten v/ Helse- og omsorgsdeparte-

mentet anførte på sin side at vedtaket,

som innebærer en innskrenkning i

skytetid, er et rettingsvedtak som kan

ilegges innenfor rammene av khl 4a-8.

Grunnvilkåret for å benytte ”rettepa-

ragrafen” er at forholdet direkte eller

indirekte ”kan ha negativ innvirkning på

helsen”. Bestemmelsen bygger videre på

et føre-var prinsipp, og at det kan ikke

oppstilles et kvalifisert krav til helse-

risiko. Lovteksten gir dermed utrykk

for at et omfattende helsebegrep. På

bakgrunn av dette, og de fakta som lå

til grunn i saken mente departementet

at Fylkesmannens vedtak var bygget på

en forsvarlig helsefaglig vurdering.

Departementet mente også at

domstolen bør være tilbakeholden med

å overprøve medisinskfaglige (i denne

saken fylkeslegens) vurderinger, og der

forvaltningen har en særlig kompetanse

til å gjøre slike vurderinger.

Departementet anførte videre at

det ikke foreligger saksbehandlingsfeil

som kan ha virket inn på innholdet

av vedtaket, og at saken var tilstrek-

kelig opplyst for fylkesmannen.

Departementet mente også at det var

foretatt en forsvarlig forholdsmessig-

hetsvurdering der de ulike hensynene

i saken er veid mot hverandre.

Rettens bemerkninger

Retten anså fylkesmannens vedtak

om innskrenkning i skytetidene for å

være et rettingsvedtak som kan ilegges

innenfor rammene av kommunehelset-

jenesteloven 4a-8.

Retten bemerket videre at det ikke

kan utelukkes at vedtak om å begrense

en aktivitet i realiteten må anses som

et stansingsvedtak der det er klart at

begrensingen innebærer at aktiviteten

i praksis ikke vil kunne fortsette, men

mente dette uansett ikke kan sies å

være tilfelle her.

Grunnvilkåret i § 4a-8 er at forholdet

direkte eller indirekte ”kan ha negativ

innvirkning på helsen”. Ordlyden tilsier

at det ikke er et krav om påviste helse-

plager, men at det er tilstrekkelig med en

risiko for slike. Retten mente det dermed

ikke er et krav om at støyplagen må være

så alvorlig at den vil kunne innvirke på

helsen til folk flest. Forhold som bare

medfører en helserisiko for enkeltper-

soner vil i utgangspunktet også kunne

begrunne et rettingsvedtak.

I fylkesmannens vedtak er det ved

vurdering av helserisiko tatt utgangs-

punkt i Miljøverndepartementets rund-

skriv T-2/93 som gir retningslinjer for

begrensning av støy fra skytebaner.

Fylkesmannen har imidlertid under-

streket at retningslinjene som gjaldt

på vedtakstidspunktet ikke kommer

direkte til anvendelse for skytebaner

etablert før 1993. Fylkesmannen har tatt

utgangspunkt i nevnte retningslinjer for

å belyse den generelle helserisikoen, og

deretter vurdert den konkrete helseri-

sikoen ved den aktuelle skytebanen.

Dette er etter rettens vurdering en

korrekt anvendelse av grunnvilkåret

i § 4a-8.

Forholdene ved skytebanen kan

etter bestemmelsene dermed pålegges

rettet. Hvorvidt det skal pålegges beror

på en hensiktsmessighetsvurdering.

Denne vurderingen anses å være en

del av forvaltningens frie skjønn som

domstolen ikke kan overprøve forholds-

messigheten av med mindre det er tale

om et sterkt urimelig vedtak.

Retten mener det åpenbart er

vanskelig å bedømme når støy går over

fra å bare være sjenerende og irrite-

rende og til å bli en risiko for helsen.

Dette ikke minst fordi opplevelsen av

støy er svært subjektiv. Det ble i retten

redegjort for en nordisk undersøkelse

om skytestøy foretatt i 1984 der 20

% oppga at de var plaget ved 60 dB,

mens over halvparten oppga at de var

plaget ved skytestøy på 75-80 dB. Ca.

5 % oppga at de var plaget uansett

støynivå. Etter retningslinjene i T-2/93

er veiledende maksimale lydnivåer for

bolig og fritidshus angitt til 65-70 dB

der det skytes med mindre enn 65 000

skudd i året. Det presiseres i retningslin-

jene at støybelastningen vil avhenge av

omfanget og andre konkrete forhold.

Etter rettens oppfatning er det likevel

grunnlag for å ha som utgangspunkt at

det er en generell helserisiko ved et støy-

nivå som overstiger retningslinjene.

Støyen fra skytebanen er målt til et

nivå på 74-93 dB og beregnet til 79-91

dB. Tatt i betraktning at det menneske-

lige øret oppfatter en støyøkning på 10

dB som en dobling, mente rettet at slike

overskridelser er å regne som betyde-

lige. Ettersom opplevelsen av støy er

subjektiv, kan det imidlertid ikke ut fra

slike generelle retningslinjer uten videre

trekkes en slutning om helserisikoen.

Det mente retten at fylkesmannen heller

ikke hadde gjort, da han i sin vurdering

også hadde vektlagt dokumentasjon

på at skyteaktiviteten på skytebanen

fikk negativ innvirkning på helsen til to

mindreårige barn. I fylkeslegens utta-

lelse er det etter et helsefaglig skjønn

også konkludert med at støyplagene

er så betydelige at det foreligger en

helserisiko.

Etter rettens vurdering har fylkes-

mannen korrekt antatt at det foreligger

en helserisiko ved skyteaktiviteten som

oppfyller grunnvilkåret i kommunehel-

setjenesteloven § 4a-8.

Retten har heller ikke funnet at det

foreligger saksbehandlingsfeil som kan

ha innvirket på resultatet.

Domslutning

Staten v/ Helse- og omsorgsdeparte-

mentet frifinnes.

��

Forebygging av legionellasmitte i FredrikstadAv Reidun Ottosen, Fredrikstad kommune

Fredrikstad kommune har arbeidet mye med forebygging av legionellasmitte i egne anlegg. Godt

samarbeid mellom tilsynsmyndighetene (miljørettet helsevern) og driftsansvarlig (teknisk drift) har

ført til at man nå har gode rutiner for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Man har valgt å følge

smittevern 8 til punkt og prikke for så å justere rutinene etter hvert som man høster erfaringer.

Arbeidet med forebygging av legionel-

lasmitte startet etter at forskrift om

miljørettet helsevern kom med krav

om at virksomheter med kjøletårn eller

lignende innretninger skulle meldes til

kommunen. Prøvetaking i kommunens

kjøletårn (Stjernehallen) viste tilstede-

værelse av Legionella og driftsansvarlig

sto plutselig ovenfor en problemstil-

ling de ikke hadde kunnskaper om.

Miljørettet helsevern og kommuneover-

legen valgte da å holde kurs for ledelsen

på Teknisk drift (driftsansvarlig). Tema

på kurset var; legionellose, smittevern-

plan, forebygging og kontroll, lovverk,

ansvar og tilsynsmyndighet. Det lokale

firmaet Pentex AS, som har spesiali-

sert seg på industriell vannbehandling,

var med på kurset. Etter kurset valgte

kommunen å inngå avtale med Pentex

AS for å få hjelp til arbeidet med fore-

bygging av legionellasmitte i kjøletårnet

ved Stjernehallen.

I etterkant av legionellautbruddet

i Sarpsborg og Fredrikstad i 2005 fikk

miljørettet helsevern henvendelse fra en

av fagforeningene i kommunen som var

bekymret for de av sine medlemmer som

arbeidet med innretninger hvor det var

mulighet for legionellaoppblomstring.

Fagforeningen ønsket mer informasjon

om faren for å bli smittet av Legionella

ved å jobbe ved disse innretningene.

I tillegg ønsket de råd om hvordan

de ansatte kunne beskytte seg for å

unngå å bli smittet. I samarbeid med

fagforeningen arrangerte miljørettet

helsevern og kommuneoverlegen et

kurs for vaktmestrene i kommunen.

Representanter fra Pentex AS var også

med på kurset.

Et ter kurset

startet så arbeidet

me d å bygge

opp rutiner for

forebygging av

legionellasmitte i

kommunens VVS-

anlegg. Smittevern

8 ble brukt som

g r u n n l a g f o r

utarbeidelse av

rutinene og man

valgte å følge

denne ganske

slavisk. Det ble

ikke gjennomført

risikovurdering før

man satte i gang

arbeidet med å

lage rutinene.

Grunnen til dette

var at man visste

veldig lite om

dusjanleggene

og man hadde

li te er faringer

med å jobbe med

Legionella. Som

for kjøletårn valgte

kommunen også

for VVS-anleg-

gene å inngå avtale med Pentex AS.

Fredrikstad kommune utarbeidet en

liste over bygg som skulle kontrolleres.

I første omgang ble skoler, barnehager,

idrettsanlegg og institusjoner, totalt 72

bygg, kontrollert. Firmaet utarbeidet så

en plan for kommunen med forslag til

drift- og vedlikeholdsrutiner. Arbeidet

startet med at Pentex AS, sammen med

kommunen, tok en grundig gjennom-

gang av alle kommunens varmtvannsbe-

redere. Berederne ble kontrollert, regis-

trert, tappet ned, rengjort og desinfisert.

Tappekran ble montert på beredere der

dette ikke fantes. Beredere hvor det

ikke var mulig å montere tappekran ble

desinfisert med klor. Rør for varmt og

kaldt vann ble isolert og merket med

strømningsretning. Temperaturmålere

ble montert der dette manglet eller der

Før ombygging.

Etter ombygging.

31

Bruk Miljø & helse aktivt!For best mulig å kunne oppfylle

tidsskriftets flotte formål (s. 5) er vi

avhengige av at våre lesere sender

inn stoff. Med de små ressursene tids-

skriftet drives (Redaksjonen består av

entusiaster som gjør dette i tillegg til

sin jobb.) har vi begrensete mulig-

heter til å drive aktiv, oppsøkende

journalistikk.

Vi ønsker at også du gir ditt bidrag

til å øke bredden i stoffet og gjøre

tidsskriftet mer spennende. Alt som

er relatert til forebyggende miljø- og

helsearbeid er interessant, enten det

er fra en kommunal hverdag eller

fra en doktorgradsavhandling. Alle

dere som jobber med slike spørsmål

i det daglige har mye å bidra med til

andre, samtidig som hver enkelt har

mye å lære av andre. Ikke føl noen

begrensning på å skrive eller komme

med tips!

I hvert nummer ønsker vi å ha en

blanding av blant annet:

• Et tema - enten faglig eller

tidsaktuelt - presentert med ulike

vinklinger

• Faglige artikler

• Aktuell debatt

• Presentasjon av spennende

prosjekter

• Aktuell informasjon

• Forumsstoff

• Presentasjon av fagmiljøer og

personer

• Omtale av interessante saker

• Reportasjer fra konferanser,

seminarer og andre

begivenheter

• Store og små, positive og

negative erfaringer

Artikler ønskes tilsendt elektronisk

enten til Forum for miljø og helse

fmh@fmh.no eller til redaktøren:

easchjem@online.no

de gamle ikke fungerte. Vaktmestrene

fikk så opplæring slik at de kan utføre

den drift og det vedlikehold som er lagt

inn i rutinene.

Ved enkelte dusjanlegg i kommunen

har man nå installert system for automa-

tisk gjennomspyling. Dusjanlegget blir

her jevnlig gjennomspylet med vann som

holder 70 grader. Anleggene er satt opp

der hvor man likevel skulle gjennomføre

renovering eller

ombygging.

Erfaringene

man sitter igjen

med etter at varm-

tvannsberederne

er gjennomgått er

at drift og vedli-

kehold har vært

dårlig. Flere av

berederne hadde

feil og mangler

som må rettes

på for å kunne

tilfredsstille de

krav som er satt i

regelverket. Mange beredere var feil-

montert i det de ble satt inn, mange

av dem manglet temperaturmåler og

flere var feilkoblet slik at man ikke fikk

sirkulasjon gjennom alle de sammenko-

blede berederne. Rørsystemet var ofte

mangelfullt isolert og merket. Flere

skoler og barnehager har montert blan-

deventil på varmtvannsberederen for å

unngå skoldeskader. Dette problemet er

løst ved å bygge en by-pass rundt blan-

deventilen for å kunne oppnå tilstrek-

kelig temperatur ved gjennomskylling.

Vannet som ble tappet ut av varmt-

vannsberederne viste seg i de aller fleste

tilfellene å være veldig grumsete.

Arbeidet med forebygging av

Legionella i kommunens egne anlegg har

medført store utgifter for kommunen. I

tillegg til driftskostnader kommer lønns-

utgifter til alle de ansatte som er satt

til å utføre jobben.

Tapping av bereder.

Vann fra bereder.

Bli medlem avForum for miljø og helse

Forumet har som hovedmål å spre informasjon og kunnskaper for å bidra til å styrke det forebyggende helse- og miljøarbeidet i kommunene. Ved siden av våre årlige konferanser anser vi tidsskriftet Miljø & helse som det viktigste arbeidet for å nå dette målet.

Som medlem mottar du vårt medlemsblad Miljø & helse fire ganger i året. Du får også redusert deltageravgift ved kurs og konferanser i FMHs regi. I tillegg kan du delta i regionale forumsgrupper der slike er organisert.

Jeg/vi ønsker medlemskap i Forum for miljø og helse

Institusjonelt medlemskap (kr. 950,- pr. år) Personlig medlemskap (kr. 300,- pr. år) Studentmedlemskap (kr. 150,- pr. år)

Navn/institusjon:

Navn: Adresse:

Postnr.: Sted:

Tlf: E-post:

Utdanningsinst.: Ferdig utdannet (år):

Innmeldingen sendes på e-post til: fmh@nito.noSkjemaet kan lastes ned på www.fmh.no

Ta kontakt med Ann Kristin Ødegaard ved spørsmål vedr. innmelding og annen informasjon.

Mobil: 900 99 065E-post: annkristin.odegaard@bgr.oslo.kommune.no eller fmh@fmh.no

Foto

fors

ide:

Ran

di H

auge

n •

La

yout

: Gra

fisk

sent

er, T

rond

heim

kom

mun

e •

Tr

ykk:

Wen

nber

gs T

rykk

eri A

S

B-blad Returadresse:Forum for miljø og helseBydel Grorudc/o Ann Kristin ØdegaardAmmerudveien 220958 OSLO