V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 5 - 2 0 0 9

FOTO

: LA

SSE

STO

RH

EIL

Buss for togBuss for tog blir hverdagen p mange strekninger

for vre kunder denne sommeren og hsten.

Mellom Stavanger og Sandnes har dette vrt

prvd noen uker. Tog- og busspersonalet

legger ned en betydelig innsats for at trafikken

skal g knirkefritt og at overgangen ikke skal bli

for komplisert for vre kunder.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:351

22222 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

Et godt utgangspunktutgangspunktutgangspunktutgangspunktutgangspunktStortingsflertallet sluttet seg til Regjeringens forslag som vil inne-bre betydelig kt satsing p jernbanen. Dette er et godt ut-gangspunkt for kunne gi kundene et mer moderne og pliteligtogtilbud i rene som kommer dersom de gode intensjoneneblir fulgt opp gjennom Stortingets bevilgninger.

De siste mnedene har vi gang p gang blitt minnet p at dagenskjrevei har en drlig standard. Jordfeil, signalproblemer ogkjreledningsfall skjer alt for hyppig og rammer ofte tusenvis avkunder samtidig. Dette er drlig samfunnskonomi og er deleg-gende for kundenes tillit til jernbanen. Det haster derfor medforsert vedlikehold og ikke minst nyinvesteringer i kjreveien for kunne gi kundene de produktene de br kunne forvente av enmoderne jernbane.

Ut fra Stortingets klare signaler ved behandlingen av NasjonalTransportplan har vi grunn til forvente et vesentlig lft iJernbaneverkets budsjett i neste rs statsbudsjett.

Det er viktig bde med fortsatt forsering av vedlikeholdet og detm satses offensivt p nyinvesteringer. Infrastrukturoppgraderingtar lang tid, og det haster derfor komme i gang. Det er viktig atnybygging skjer frst der det kommer flest kunder til gode ogmed en framtidsrettet standard; fire spor p alle innerstrekninger i stlandsomrdet inkl. sluttf-ring av Vestkorridoren og nytt dobbeltspor Oslo Ski. dobbeltspor i hele intercitytrianglet godskapasitet p alle hovedstrekningene som tillater 600 meterlange godstog annen hver time hele dgnet.

Hyhastighetsbaner er viktig dersom toget skal ta markedsandelerp lengre strekninger og legge grunnlaget for miljgevinstergjennom redusert flytrafikk. Det er avgjrende at dette ikke gr pbekostning av innsatsen p vrig infrastruktur for person- oggodstrafikk med jernbane, verken finansielt eller framdriftsmessig.

Jeg vil benytte anledningen til takke alle ansatte for innsatsen ognsker dere en riktig god sommer!

Vennlig hilsenEinar Enger, konsernsjef

REDAKTR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, lasses@nsb.no

Prinsensgate 7-90048 Oslo

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22222 V I N G E H J U L E T 5 - 09

Stortinget behandlet 11. juni

Nasjonal Transportplan som

trekker opp ml og strategier

for transportpolitikken de

nrmeste 10 rene.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:542

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 33333

Ledere forbereder seg til 2012

stfoldbanen i rute

Nye uniformer p kroppen neste r

10 ganger rundt jorda

Staten fr raskere tog

Renser miljet i Drammen

Flere reiser i EU

Lever med buss for tog

100 r med Bergensbanen

Toyotasjfrer de beste for bussen

4

6

8

11

12

14

15

16

20

25

Innhold

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS postekspedisjon,23620110, postekspedisjon@nsb.noLAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:ge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.noPreben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog91653500, prebenc@nsb.no

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 33333

Neste r er dette ossossossossoss

I januar neste r sendes nye uniformer ut til brukerne, og i

lpet av frste kvartal 2010 kan uniformene tas i bruk. Det

ligger et omfattende arbeid bak endelig utforming.

8

JubileumstogJubileumstogJubileumstogJubileumstogJubileumstog til Bergen

Reisen tok mange dager, n som da - fordi jubileet ble

feiret med flotte, lokale kulturarrangementer underveis, som

her p Nesbyen stasjon.

20

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:373

44444 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

N Y H E T E R

Persontogsjefen forbereder n sine ledere p mobiliseringfor den oppgaven NSB i felleskap skal lse fra 2012 ogfremover.

At NSB har bestilt 50 nye tog er kjent. At en rekkegamle tog skal forvandles til noe helt annet enn de er idag er kjent. At det kommer en ny grunnruteplan og atdet trengs flere hundre nye konduktrer og lokomotiv-frere er ogs kjent stoff. Men hva disse endringenekrever av NSBs ledere av holdninger, inspirasjon, energiog samhandling, er kanskje mer uklart.

Noe av dette ble belyst under lederkonferansen pGardermoen i juni. I tillegg til persontogs ledere deltokogs ledere fra Jernbaneverket og Mantena som forvalterkjreveien og vedlikeholder togene, samt statssekretr ErikLahnstein i Samferdselsdepartementet som forsterketinntrykket av at NSB er godt i gang frem mot 2012..

De som ikke var p ledersamlingen skal forvente atnrmeste leder skal kunne gi innfring i NSB Persontogs2012-planer i lpet av hsten. Bare spr lederen din ettersommerferien!

MOT NYE HYDEROppgaven er lfte NSB til en leveranse kundene ikkehar sett fr. Departementet forventer det. Kundene hperp det. Og vi i NSB m tro at vi kan det. Hva vi skal gjrefor skape betydelige kundeforbedringer i norsk jernbanevar hovedtema under konferansen i juni.

Noen beslutninger er tatt. Men det er mye somgjenstr, og vi er avhengig av hverandre for lykkes, sierNilsen.

Skal vi lykkes m vi tilpasse oss en verden medstadig raskere forandringer. Det er planlagt brukt 100milliarder til vedlikehold og utbygging av jernbanen forperioden 2010 til 2019.

Det innebrer en kraftig satsing p vedlikehold ogmodernisering. Men her inngr det ogs satsing p nykapasitet, srlig i stlandsomrdet. Den strste enkelt-investeringen gr til utbyggingen av dobbeltspor pstrekningen Oslo-Ski.

Flger sporet til fremtid NSBs ledere skal vite hva oppgaven er og hva

som kreves av hver enkelt og i fellesskap. Det er

viktig at vi som ledere viser vei, sier konsern-

direktr Stein Nilsen.

Dette er Pand-RollPand-Roll er den festeanordningen som holderskinnene fast til svillene. Etter mange r med irritasjonover at spikrene til svillene lsnet, kom NSB-ansatt PerPande Rolfsen opp med en id som kom til revolusjo-nere jernbaneverden. Iden gikk ut p feste skin-nene til svillene med en slags binders.

Pande Rolfsen gikk til NSBs ledelse med ideen.Men fikk ikke gjennomslag, da NSBs egne ingenirerhadde et system ved navnet HeyBack. Men Rolfsen tokpant i huset, reiste til England og presenterte ideen ogfikk patent p den. Med ett re i fortjeneste p hversolgte skinneklemme ble han millionr.

Hedret med PandRollpriserPandRoll-prisen deles ut til dem som har

utmerket seg ved vise til srlig gode

resultater, forbedringer eller tiltak.

PPPPPrisen for sikkerhet gr i r til Trisen for sikkerhet gr i r til Trisen for sikkerhet gr i r til Trisen for sikkerhet gr i r til Trisen for sikkerhet gr i r til Terje Havs.erje Havs.erje Havs.erje Havs.erje Havs. Hanarbeider for ke innrapporteringen av unskedehendelser fra lokfrere i Stavanger. Dette har han ftt til.Prisen for konomi gr til Marit Solvor Pedersen.Prisen for konomi gr til Marit Solvor Pedersen.Prisen for konomi gr til Marit Solvor Pedersen.Prisen for konomi gr til Marit Solvor Pedersen.Prisen for konomi gr til Marit Solvor Pedersen.Hun har gjennom sin store utholdenhet og sitt mlbe-visste arbeid flyttet en hel organisasjon fra skranke tilgulv med fokus p service og selvbetjening.Prisen for medarbeidertilfredshet gr til Bjrn IngePrisen for medarbeidertilfredshet gr til Bjrn IngePrisen for medarbeidertilfredshet gr til Bjrn IngePrisen for medarbeidertilfredshet gr til Bjrn IngePrisen for medarbeidertilfredshet gr til Bjrn IngeStalsbergStalsbergStalsbergStalsbergStalsberg. Han har en medarbeidertilfredshetsscore frasine nrmeste p hele 4,41, totalt for hele Kunde-senteret p 4.02. Denne scoren er gitt rett i etterkant aven tff nedbemanningsrunde.PPPPPrisen for milj gr til Bjrn Trisen for milj gr til Bjrn Trisen for milj gr til Bjrn Trisen for milj gr til Bjrn Trisen for milj gr til Bjrn Tore Hansen.ore Hansen.ore Hansen.ore Hansen.ore Hansen. Kreativbruk av miljfondet til NSB. Bred og positiv omtale ilokalaviser som flge av dette.Prisen for punktlighet gr til Kelly KllstrmPrisen for punktlighet gr til Kelly KllstrmPrisen for punktlighet gr til Kelly KllstrmPrisen for punktlighet gr til Kelly KllstrmPrisen for punktlighet gr til Kelly Kllstrm. Begrun-nelse: Etter at vi lftet ansvaret per pendel tilavdelingslederniv og de igjen har mobilisert sineassisterende ledere direkte i forbedringsarbeidet, ser vigenerell fin utvikling i Drift stland.Prisen for kundetilfredshet gr til Ola KollerudPrisen for kundetilfredshet gr til Ola KollerudPrisen for kundetilfredshet gr til Ola KollerudPrisen for kundetilfredshet gr til Ola KollerudPrisen for kundetilfredshet gr til Ola Kollerud. Olastiller alltid opp som kundeveileder ved oppsttte avvik,og yter sitt beste for kunden i en vanskelig situasjon.

Her er PandRoll-vinnere 2009: Bjrn Tore Hansen, TerjeHavs, Kelly Kllstrm, Marit Solvor Pedersen og OlaKollerud. Bjrn Inge Stalsberg var ikke til stede.

Ledere jobbet i grupper med ideer for fremtidens NSB.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:544

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 55555

Oppgradering av togeneNSB oppgraderer n til sammen 16 togstammer av type 5og type 7 og 13 sett av type 69 C. Det er henholdsvisEuroMaint i Malm, Bombardier i Ungarn og Bombardierp Strmmen som fikk oppdragene. Togene oppgraderesfor vel to milliarder kroner.

To vognstammer av type 7 er n i drift p Bergensba-nen. Den tredje forventes satt i drift i sommer. Type 5forventes levert frste kvartal neste r. To sett av type 69forventes vre i trafikk i sommer.

Gjennom sommeren og et lite stykke ut p hsten skalalle detaljer om hvordan type 74 skal se ut avgjres. Detteomfatter lsninger fra bremser til interirbelysning, tilfrerbordlsninger. Arbeidet omfatter det komplette toget,bde for korte regiontog og lange lokaltog.

Nye tog-prosjektet har lagt vekt p bred involvering.Representanter fra NJF, NLF, vernesiden, BHT og driften eralle n organisert i ett og samme team, under ledelse avEllen Haugen, HMS rdgiver i Drift. Dette for sikre et bestmulig tog for kunder og ansatte.

Stein Nilsen og utviklingssjef yvind Rrslett i Jernbaneverket. JBVs bidrag er avgjrende for at NSB nr sine ml.

LANG PAUSE Toget er p vei inn i en ny tid. Vi er tilbake etter 50 rsufrivillig pause.

Gjennom de bevilgningene som n er gjort, ligger deten forventning om at vi skal ke trafikken med 30-35prosent i stlandsomrdet. Det er her befolkningsantalletker og behovet for transport blir dermed bare strre ogstrre.

Vr milepl n er 2012. Da vil mye se annerledes ut iNSB. Vi skal sammen f til de ndvendige endringene. Viskal slutte tenke vi og dem, men trekke i flokk. Vi erNSB-folk og vi er et lag. Gjennom felles lft kan vi hjelpehverandre mot et felles ml: Et nytt og moderne NSB,ppeker Nilsen.

GODE SAMMEN Tenk hva vi fr til i dag med de forholdene vi jobberunder n? Hva hadde togtilbudet vrt uten nitidig jobbingfor f timelister til g opp, ekstravakter p plass, hardprioritering og skikkelig vedlikehold av togene, kondukt-rer som beholder humret uansett hva dagen bringer,kundeveiledere som stiller opp p kort varsel og hjelperkundene vre nr togene ikke gr som de skal?

Det er alle vre folk som gjr at trafikken gr hver dag.Vi er ikke representanter fra drift, teknikk, plan, marked ogkommunikasjon og salg, vi er NSB. Og vi skal levere vrekunder det gode togtilbudet de vil ha, sier Nilsen.

TLMODIGE KUNDERP tross av vre driftsforstyrrelser er det 2/3 av vre kundersom vil anbefale oss til andre. Er det fortsatt noen som trorat NSB ikke kan levere punktlige tog, at NSB ikke kan tilbyvre kunder en behagelig reise, at NSB ikke kan bidra til etbedre milj, s m de tro om igjen.

Vi skal skape et togtilbud kundene snakker om i

emtiden

positive ordelag. Vi skal jobbe i et NSB vi er stolte av. Vi skalha hyppige avganger, nye, raske tog, service i alle ledd, godhndtering ved avvik, fornyde kunder, sier Nilsen.

GODE LEDERETogdrift kan vre komplisert. Men lederskap er ikkekomplisert. Det er som barneoppdragelse. Mine barn bryrseg ikke om hva jeg sier, dersom det ikke er en sammen-heng med det jeg faktisk gjr. Snn er det med lederskapogs. Hvis vi som ledere aksepterer omtrentlig levering, sblir hele NSBs leveranse omtrentlig. Ledere i NSB m skapeen klar sammenheng mellom det vi sier og det vi gjr.Forbedringene er allerede i gang rundt oss, sier Nilsen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:555

66666 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

Togene mellom Oslo og Halden er som oftest i

rute. Mellom Oslo og Ski er det bedring, og

mellom Moss og Spikkestad gr det i riktig

retning.

stfoldbanen har bedre punktlighet enn mange andrestrekninger. Nrhet mellom togpersonale og ledelse eravgjrende for kunne takle problemer som oppstr ihverdagen.

Full oppmerksomhet fra togpersonale og godoppflging fra ledelse begynner gi resultater, sierpunktlighetsoppflger Helge Jrgenstuen. Han nsker gi ros til de 125 medarbeiderne som er knyttet tilbanestrekningen og som gjr en god jobb.

ET EKSEMPEL TIL ETTERFLGELSEOslo-Halden har gjennomsnittlig hy punktlighet. Detteskyldes i frste rekke at det er f infrastrukturfeil psporet. Her ligger punktligheten p 93-95 prosent

Dessuten har vi romslige ruter og nye tog, og deter lagt opp til togmter p en slik mte at vi utnytterdobbeltsporene maksimalt for unng at tog m ventep hverandre. Nr alt fungerer som det skal, kjrer viOslo-Halden p 1.45 timer, snur p et kvarter og kjrertilbake. Dette er godt innarbeidet, og vi opplever liteproblemer p denne ruten.

Det har imidlertid vrt en tendens til flere signalfeilsom vi ikke liker helt, men Jernbaneverket forsikrer ossat det n er kontroll, sier Jrgenstuen.

TETT DIALOGLeder for Avdeling Moss med ansvar for stfoldbanenstre og Vestre linje Kelly Kllstrm sier at han har goddialog med Jernbaneverket og at banesjefen fra JBVdeltar p strekningsteammter.

Dette gir raskere respons p utfordringer somdukker opp. Dermed er vi proaktive og kan lseproblemer raskt, sier Kllstrm.

Lokaltoget Skyen-Ski har 16 stopp p veien og irush er det ofte fulle tog.

Stasjonsoppholdene er noen steder litt i kortestelaget, s det kan oppst forsinkelser underveis.

NRHET Men det kommer hele tiden gode innspill fra tog-personalet, og vi finner lsninger som gjr oss i stand til stadig ke punktligheten p denne ruten, fortellerKllstrm.

Jrgenstuen tror at etableringen av en egen avdeling

Her gr de om bord i Haldenstoget i Moss. Det er irute til Sarpsborg der det er .

Avgang i rett tid. Assisterende konduktrleder RogerAaserud og Avdelingsleder Kelly Kllstrm foran to togklare til avgang til Oslo og Gteborg p Halden stasjon.

Mye skal klaffe. Kelly Kllstrm og Helge Jrgenstuen jobber mye med pun ktlighetHer gr de om bord p Oslo S i et lokaltog som er fire minutter forsinket.

Jobber intenst med h

66666 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:566

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 77777

med lokal ledelse i Moss og Halden har vrt med p skape ytterligere oppmerksomhet rundt stfoldbanen.Punktligheten p Skilokalen ligger n p 92 prosent.

KUNNSKAP Det er ikke tvil om at gode kunnskaper om

strekningen ogs er med p holde stabil punktlighet. Itillegg er det korte avstander mellom dem som jobber itoget og lokal ledelse, og dermed kan utfordringerunderveis lses raskere, tror Jrgenstuen.

Jeg tror medarbeiderne p denne mten frstrre eierskapsflelse og kan vre med p pvirke sindaglige jobb, sier Kllstrm, som roser personalet forpositive bidrag og innspill for bedre kvaliteten pavdelingens pendler.

Han prver hele tiden informere om utviklingen ipunktlighet og har satt opp egne monitorer poppmtestedene som viser utviklingen.

FORTELLE HVORFOR Det er viktig kunne fortelle nr vi gjr tingene

riktig og hvorfor feil oppstr. Da er det enkelt vise faktap monitorene om utviklingen i punktligheten, sierKllstrm.

I tillegg kjres det punktlighetsmter sentralt i Driftstlandet hver uke, og da tar vi opp alle problemer somdukker opp.

GODT SAMARBEIDJrgenstuen synes stfoldbanen kan vre et eksempelp at det er fullt mulig gjre forbedringer.

Det vi ser her er noe annet enn et skippertak. Ner det vilje over hele linjen til gjre en jobb for holdealle togene i rute, og da er et godt samarbeid avgj-rende, sier Jrgenstuen.

MOSS-SPIKKESTAD SLITER FORTSATTN er det nedsatt en egen gruppe som skal flgedenne linjen nye en tid fremover.

Vi ser at problemene oppstr etter at toget harpassert Oslo p vei mot Spikkestad. Vi ser p snutid pSpikkestad, srlig nr vi kjrer dobbeltsett. Vi vet atinfrastrukturen ikke er bra mellom Asker og Spikkestad,men vi tror at vi skal kunne lfte oss noe med tettereoppflging. Mlet er selvsagt p f permanent punktlig-het p godt over 90. Vi ligger p 87-88 i dag, noe somogs er punktligheten p helstrekningen Moss-Spikkestad, sier Jrgenstuen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

buss for tog grunnet banearbeider. Dette forsinkerankomsten til Halden med 10 minutter. Tidstyvene strav og til i k.

Her gr de om bord i Mossetoget p Ski som er blitt tominutter forsinket p grunn av lokaltoget.

med pun ktligheten p stfoldbanen. Den er blitt mye bedre. Men mye skal klaffe.rsinket.

K V A L I T E T

d holde punktligheten

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 77777

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:567

88888 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

A R B E I D S M I L J

Sammen med omfattende anbudsprosesser har det derforDet har tatt tid fr den nye uniformen n er p plass, fordiarbeidsprosessene har vrt krevende.

Det er stort engasjement omkring de nye unifor-mene og mange har deltatt for f frem en funksjonell ogrepresentativ uniform, noe jeg synes vi har lykkes med, sierNina Tgard i marked.

I prosjektet har vi jobbet ekstra mye med funksjonali-tet. Vi har derfor hatt stor brukerinvolvering med ansatte av

Uniformen er designet av Nina Grnseth i samarbeid med NSB og det er tatt mer hensyn til at mannlige og kvinnelige former

SLIK SKAL VI MTE KI januar neste r sendes nye uniformer ut til brukerne, og i lpet av frste kvartal 2010 kan unifor

begge kjnn fra ulike tjenestegrupper, geografiskeomrder, ulik alder, ulike strrelser, noen varme og noenkalde. Mange av disse har ogs vrt med teste unifor-men i bruk bde en og to ganger, og gitt oss verdifulletilbakemeldinger som vi har benyttet i utviklingen. Resul-tatet av dette er blitt en flott og funksjonell uniform, sierTgard.

Det er gjennomfrt en konkurranse p levering av nyuniform, for sikre at NSB fr nsket kvalitet p klrne.

I tillegg jobber vi med legge til rette for netthandels-lsning, slik at all bestilling vil foreg elektronisk av bru-kerne. For produsere til frste levering m vi ha inn allestrrelsene fra alle brukerne.For gjre dette mest mulig effektivt, har vi valgt benytteen elektronisk lsning. Dette er en velprvd netthandels-lsning som benyttes av flere norske selskaper, blant annetPosten, og utenlandske selskaper, sier Tgard.

MER INFO SENEREHvordan selve bestillingen skal foreg, fr du i egeninformasjon litt senere. Da fr du tildelt eget passord ogbruker-ID sammen med veiledning.

Vi jobber i disse dager med den siste finpuss ogtest av lsningen. Lsningen var klar 15. juni, og

bestillingsperioden vil vre fra 15.juni til 15.august, sierTgard.

Ved frste gangs tildeling skal alle bestille en for-hndsdefinert startpakke. Startpakken skal inneholde alleeffekter for et rs forbruk. Du vil finne informasjon om hvadin startpakke skal inneholde i netthandelslsningen.

Det viktigste i frste omgang blir derfor legge inndin strrelse. I bestillingslsningen vil du finne en enkelveiledning for valg av strrelse og informasjon om supportog kundeservice, sier Tgard.

Det vil bli rlig terminleveranse hvor frste leveranse vilvre i april 2011. Som en prveordning vil det til denneleveransen vre den enkeltes ansvar selv bestille det dumtte ha behov for. Dette kommer vi tilbake til senere.

Hvordan bestille

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:578

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 99999

K V A L I T E T

nnelige former er forskjellige. Fra venstre: Konduktrer, salgs- og serviceverter og lokfrere,

TE KUNDENE OM ET R10 kan uniformene tas i bruk. Det ligger et omfattende arbeid bak endelig utforming av ny uniform.

Lokfrer PetterBjrnstad er stasjonerti Moss. 198 cm overhavet gjr at han mha hjelp fra IndiformsMarit Gould for tilpasse uniformen.(Foto: Lasse Storheil).

Valget falt p en av de strste leverandrene avuniformer i hele Europa og vi fler oss trygge p beslut-ningen, sier Tgard.

Selskapet heter Indiform er de n godt i gang medfinne riktig stoff, riktige farger og prver av plaggenekommer fortlpende for godkjenning fr hele bestillingensettes i produksjon. Slike rutiner m alltid gjennomfresnr man utvikler nye klr.

Uniformen er designet av Nina Grnseth i samarbeid

med NSB. Nina Grnseth er den designeren i Norge medmest erfaring fra utvikling av uniformer. Uniformen erutviklet for passe alle aldre og strrelser og for ivareta allefunksjoners og behov i det daglige arbeidet.

Snittet er mer i tiden og det er tatt mer hensyn til atkvinnelige former er ulike mennenes. Det er ogs gitt romfor individuelle behov ved at du har flere plagg velge i,sier Tgard.

RETT STRRELSEI forbindelse med bestillingen vil det vre utfyllendeveiledning om valg av strrelse i netthandelslsningen.Dette gjr at hver uniformsbruker enkelt kan finne fremtil riktig strrelse p de ulike plaggene uten foretatidkrevende utprving. I tillegg vil du f support frakundeservise hos leverandren dersom det er ndven-dig.

Plaggene er tilpasset hverandre slik at om du velgerstor/large i en modell, automatisk kan velge stor/large i enannen modell osv. For deg som trenger ekstra veiledningeller av erfaring vet at du trenger tilpasninger/mlsm, erdet mulig avtale tid for prving p utvalgte steder ilandet. Det er blitt sendt ut egen informasjon om dette,sier Tgard.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:589

1010101010 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

M E L L O M O S S

Arbeidet med samle inn penger til SOS-barnebyen Sitekipgr hele tiden, og fortsatt er det mange muligheter til bidra. N utfordres hele landet.

Vi gleder oss over mange fine innsamlingsresultater,men fortsatt er det mye hente, sier Frydis Asp Ormseni Drops.

Det er bare g i gang. Det meste kan gi penger tilSOS-barnebyer. Det er det lokale initiativet som gjelder, sierOrmsen.

Da pengene fra bssene i Prinsensgate og DA-Byggetvar talt opp, og bsseaksjonen avsluttet for denne ganghadde Prinsensgate samlet inn 192 kr og 50 re, mensDA-Bygget hadde samlet inn 712 kr og 50 re.

Vi i TO syntes dette var et veldig drlig innsamlings-resultat og har n samlet inn kr 2 600 til SOS Barnebyerog prosjektet i Siteki. Jeg bakte kake og solgte stykkene tilrelativt hy pris (minimum 200 kroner per stk), og fikksolgt alle. I tillegg har noen ogs bidratt med penger uten f kake, forteller assisterende miljsjef Laila Skaiaa.

Laila utfordret konomi og under press fra Kjell Haukelisamlet de inn over 4 200 kroner. Dermed ble det samletinn nesten 6 800 kroner p to dager.

DA I SIGETMen i DA-bygget ville de ikkevre drligere og to dagerskakesalg innkasserte over 10 000 kroner i fjerde ogsyvende etasje.

Selv om den ordinre bsseinnsamlingen er avsluttet,tror Ormsen kan vre lurt la bssene st permanent iresepsjonen i Prinsensgate og i DA-bygget, p en mer

sentral plass, slik at alle ser dem.SOS tar imot utenlandske penger, slik st smmynter (og

sedler) fra utenlandsturer ogs kan havne i bssa, sier hun.

BLI FADDERDu eller avdelingen din kan ogs bli faddere. Det koster300 kroner i mneden, og kan deles p alle ansatte iavdelingen.

Frem til barnebyen er ferdig er man prosjektfadderog fr jevnlige rapporter fra byggingen. Etter barnebyen erferdig kan man bare si ifra til SOS-barnebyer og f tildelt etfadderbarn i barnebyen i Siteki. Bare kontakt meg om detteeller se p intranett under Medarbeider, sier Ormsen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Kakesalg er en mte samle inn penger til SOS-Barnebyer. Monica stby (t.v.) har bakt denne kaken. Videre ser vi TerjeOtterstad, Frydis Asp Ormsen, Tina Granum, Camilla Bendixen og Birgitte Baglo, alle representanter for DA-bygget ogPrinsensgate som samlet inn nesten 17 000 kroner andre uke i juni.

Ekstra innsinnsinnsinnsinnsatsatsatsatsats for SOS-barnebyerLaila Borgen Skaiaa synes det var samlet lite penger til SOS-barnebyer i bssa i Prinsens-

gate. Eget initiativ og utfordring av konomiavdelingen ga tusener av kroner i kassa.

I uke 39 starter studie i sikkerhetsledelse og

ulykkesgransking p Hgskolen i Vestfold.

Studiet har ved flere anledninger vrt avviklet for ledere ognkkelpersonell i NSB Drift, og denne gang ser det ut til bli en sammensatt gruppe p 18 personer fra Drift stlandog DROPS.

Faggruppen rundt studiet, som n vil inkludereforelesere fra Sintef, Havarikommisjonen, DNV, Hgskolen iVestfold, politiet og andre er koblet p for bidra til gistudiets innhold og teorier ndvendig forankring i fagmilj-

Utdanner flere i sikkerhetsikkerhetsikkerhetsikkerhetsikkerhet

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:5810

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 1111111111

Han gikkgikkgikkgikkgikk 2355 kilometer

Vi gikk over 500 millioner skritt fra 16. mars til

29. mai. 85 av 92 lag klarte snittet p 8 000 skritt

per dag.

Bergen-Oslo var ingen ting for mange. Laget fra Skienkond. var frst i ml og holdt koken med spasere langtforbi Malm fr konkurransen var over.

Da Hnefoss ble passert, var det premie til de fire soml nrmest snittet til Einar Enger. Kari Sreide (kond),Kristin Berg Andersen (salg), Marianne Embretsen (kontor/

adm) og Lillian Jre Teigen (teknikk) var best. Premien erat disse fire og Einar Enger fr frsteretten til foreslhvilke tiltak/premier NSB br bidra med for f med flestmulig av sine kolleger med p neste rs konkurranse.

I en sprreunderskelse til Dytt-deltagerne vedkonkurransens slutt svarte hele 99,5 prosent (100 prosentav de over 40 r!) av de spurte Ja p sprsmlet om desatte pris p at NSB satte i gang dette tiltaket, og med enslik overveldende respons skal det mye til om ikke vigjentar dette, sier primus motor rn Terje Foss.

menneskelig faktor, HMS og kultur, security, granskning/etterforskning, samt pedagogikk.

For oppn bedre beredskap kreves det gjennom-gang av uventede og ubehagelige situasjoner, de som vi idet lengste hper skal utebli, og legge planer for hvordanvi skal unng dem, sier Haakenstad.

Pmeldte deltakere: Mette Srfonden, Hilde BjrkedalEvensen, Kai ge Strekerud, Jon Anders Orvin, TomHelsinghof, Jan Andreassen, Heidi Renolen, Trond Aarnes,Hilde Haugland, Roger Pellerud, Trond Inge Haugen, ErikStenseth, Kelly Kllstm, Kjetil Teigen, Frithjof Speismark,Arne B. Arnesen, Tor Tveter, Trond Olav Hansen.

Vi gikk 10 ganger rundt jorda

tttttene og litteraturen.

Studiet berrer flere store omrder, og det vil vrenoen begrensninger p hvor dypt man evner g inn i deulike fagomrdene. Studiet starter 22. september p Hg-skolen i Vestfold, forteller prosjektleder Tom Haakenstad.

Det vil bli samlinger og prosjektarbeider, ogprosjektarbeidene vil primrt styres inn mot egen arbeidssi-tuasjon, men emne vil likevel kunne velges relativt fritt ut frapersonlige interessefelt innenfor studiets fokusomrder.

Ulykker skjer ikke - de forrsakes Alle ulykker kan derforforebygges, slik at mlet vil vre null skader og ulykker.Studiet spenner over store fagomrder som risiko/ srbarhet,

Overkonduktr Ove Carstensen i

Drammen gikk lengre enn alle. Veien

hjem ble ofte lang etter arbeidsdagen.

235 mil, eller tur-retur Oslo-Fauske, ble gjortunna i Dytt-perioden. N venter Ove p en nyrunde Dytt.

Det er ikke tvil om at denne form forkonkurranse har ftt mange til gjre enekstra innsats for ta vare p egen kropp.Daglig aktivitet er med p forbedre livs-kvaliteten, sier Ove. Mange andre fikk sikkertmerke det i april og mai.

Ove er vanligvis mye i aktivitet og gr mye ijobben som konduktr. Han medgir at det blenoe ekstra inspeksjonsrunder i togene idenne perioden.

Men samtidig ble veien hjem til Solberg-elva forlenget, frst rundt Mjndalen ogsenere rundt Hokksund. Disse sykkelturenega mange ekstra skritt, sier Ove.

Han har ogs gtt bde p ski og skyter ivinter og brukte en mneds frikort p Spensttil ekstra trening. Fotball, tennis og roing harogs vrt benyttet i skrittsamlingen. 40-ringen med to barn p 10 og 12 var noknoen ekstra timer hjemmefra i vr, men det garesultater i form av en klar frsteplass i Dytt-konkurransen.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:5811

1212121212 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

Realisering av intensjonene i Nasjonal Transportplan vil giforbedring av infrastruktur. NSB hilser planene velkommenog legger inn kning i hastigheten nr de n bestiller nyetog.

Det ligger i avtalen mellom NSB og togprodusentenStadler i Sveits at togene kan bygges for hyere fart, ogNSB utnytter n muligheten som ligger i avtalen.

Nr NTP gir lovnader om bedre spor, s kjper vitog som kan g raskere. Dette gir redusert reisetid for vrekunder, og vi hper ogs at flere skal velge toget nr deskal reise mellom de store byene p stlandet, sierpersontogsjef Stein Nilsen.Nr forholdene legges til rette for det nsker NSB levereet tilbud som kundene skal sette pris p.

Vi tror det er ndvendig ke hastigheten for fflere til reise med tog. Samtidig sparer vi miljet, og vi vetat med den trafikkkningen som kommer de nrmesterene, vil det bli s fullt p innfartsveiene til hovedstaden attrafikken kan stoppe helt opp. Derfor er vi glad for at detn satses p utbygging av infrastrukturen som kommeralle til gode, sier Nilsen.

Han nevner flere eksempler p forbedringer. Oslo-Halden gr i dag p en time og frtifem minutter. Her kanekspresstog kjre p en time. Oslo-Skien tar i dag to timerog frtifem minutter. Ekspresstog mer enn halverer tidenog kan kjre p en time og 20 minutter.

Oslo-Tnsberg kan med ekspresstog kjre p trekvarter mot halvannen time i dag.

TEKST: LASSE STORHEILFOTO: GE CHRISTOFFER LUNDEBY

RaskereRaskereRaskereRaskereRaskere tog p bedre sporNSB tar konsekvensen som er varslet i NTP (Nasjonal Transportplan) om forbedring

av jernbanens infrastruktur, og bestiller tog som gr i 200 kilometer i timen. Dette

forkorter reisetiden mellom Oslo og Lillehammer med en time.

EKSEMPLER P MORGENDAGENSTILBUD P STLANDET:

I dag Normal EkspressOslo Skien 2:50 1:45* 1:20*Oslo Halden 1:45 1:15 1:00Oslo Lillehammer 2:15 1:25 1:15Oslo - Hamar 1:00 0:50Oslo - Tnsberg 1:30 0:55 0:45Oslo - Larvik 2:07 1:20Oslo Kongsberg 1:20 1:00* Forutsetter Eidangerforbindelsen bygget som foresltt i NTP2010-19

De nye Flirttogene skal kunne g i 200 kilometer i timen.Her fra testkjring p Geilo i vinter.

De som skal vre med i filmen om NSBs

milj-tiltak er plukket ut og filmingen

kommer n i gang.

For formidle NSBs miljtiltak, skal lages det et e-lring-sprogram som alle ansatte skal g igjennom i september2009. En del av e-lringsprogrammet vil best av en filmhvor vi mter ulike ansatte som skal vise hvordan miljtiltak-ene fungerer i hverdagen i alle vre avdelinger.

For finne de riktige deltakerne til filmene i e-lring-sprogrammet, inviterte vi til en audition hvor vi fikk over 50pmeldte.

Vi er veldig fornyd med at s mange har lyst til bidra, og at vi har pmeldte fra alle typer avdelinger i NSB.Produksjonsselskapet Moland Film er i gang med denendelige utvelgelsen av deltakerne og listen vil vre klarmot slutten av uke 25. Filmingen vil foreg i Lodalen sisteuke i juni, forteller Camilla Maurud i markeds- ogkommunikasjonsavdelingen.

Dette er miljti ltakeneDette er miljti ltakeneDette er miljti ltakeneDette er miljti ltakeneDette er miljti ltakeneFORNYBAR ENERGI:90 prosent av energien vi bruker kommer fra vannkrafteller annen fornybar energiSPARE ENERGI:Vi kjrer energieffektivt og mater strm tilbake til strmnet-tet nr dette er mulig. Vi sparer energi ved hensetting avtog. Vi skrur av lyset, vi holder togavgangene, vi justerertemperaturen i tog og kontorer og lukker drer til kalderomKILDESORTERING:Vi kildesorterer i tog, kontor og verksteder/vedlikehold

Klart for filming om miljtiltmiljtiltmiljtiltmiljtiltmiljtiltakakakakak

K V A L I T E T

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:5812

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 1313131313

Manglende fjernstyring gjr toggangen lite fleksibel pstre linje. Det blir langt mellom kryssingene, og flge-forsinkelser oppstr fort hvis det skjer noe uforutsett.

Strekningsteamet p stfoldbanen under ledelse avKelly Kllstrm, punktlighetsoppflger Helge Jrgenstuenog representanter fra plan/analyseavdelingen deltok p entestrunde tidlig i juni. Jernbaneverket var ogs med pturen, og konklusjonen er at det er mulig f til endringersom gjr at togene kan g oftere uten forsinkelser.Jernbaneverket stilte ogs med ekstra mannskaper somsrget for vakthold ved planoverganger.

Jrgenstuen sier at endringer p rutetabellene vil blivurdert og kan iverksettes fra desember i r. Men detforutsettes innspill innen utgangen av august.

kt fart, frre stopp, mer i rutemer i rutemer i rutemer i rutemer i ruteTester viser at kt fart og frre stopp vil gi flere tog i rute p stre linje. Forslagene

til endringer skal gjennomgs fr endelig beslutning om ruteplan blir tatt.

MULIG GJRE NOE Vi nsket f testet i fullskala effekten av en eventuellreduksjon i antall stopp. Samtidig ville vi teste hvordan ktkjrehastighet spiller inn. Infrastrukturen er forbedret pdeler av strekningen og banesjefen mener det er mulig kjre inntil 20 prosent fortere p deler av strekningen.Dette krever ogs bedre sikring ved noen planoverganger,sier Jrgenstuen.

NYTT MNSTERHan sier at det er behov for en gjennomgang av stopp-mnsteret p stre linje. Tellinger viser at enkelte holde-plasser er lite benyttet.

Vi tror at en opprydding i stoppmnsteret ogprioritering av innsatsen rundt de omrder der det ermest folk, vil komme flere av kundene til gode. Erfaring fraandre strekninger viser en sterk kning i trafikken nrdette blir gjort, sier Jrgenstuen.

FRRE STOPPHans Haugland i planavdelingen sier at testkjringen viserat stoppmnsteret m endres og hastigheten kes skaldet vre muligheter for levere raskere toggang fremmot 2012. Begrensninger bde med kontaktledning ogmed skinner gjr at maksimalt tillatte fart er 100 kilometer itimen p strekningen.

Tellinger viser at det er tre-fire stasjoner p stre linjesom har f kunder. Tog er til for frakte mange mennes-ker. Derfor vil hyppige stopp med f kunder forsinke denstore mengden kunder som nsker komme raskerefrem.

PRIORITERINGMen det er viktig at alle instanser blir hrt.

Vi kommer med de praktiske forslag, og endeliglsning m vre avklart med fylkeskommunene i Akers-hus og stfold, ppeker Jrgenstuen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

NSB og Jernbaneverket kan sammen komme med forslag som gjr at toggangen p stre linje blir mer stabil. Vi ser fravenstre Gran Schrder, Hans Haugland, Ine Ancher Grhn, Per Hermann Srlie, Kelly Kllstrm, Helge Jrgenstuen,Gunnar Hoff, Trine Tidemann og Abdulrahim Alkadi.

MILJVENNLIGE INNKJP:Vi er miljvennlige ved alle innkjp - tog, kontorrekvisita,emballasje, tjenester (dette er krav til vre leverandrer)REDUSERE FORBRUK:Vi slser ikke med papir - elektroniske rutetabeller, mindreutskrifter, bevisste ved innkjp av materiell, reduserert brukav kjemikalierVI RYDDER OPP:

Vi renser forurenset grunn p verkstedsomrder ogdieselpfyllingssteder, vi rydder verkstedomrder og fjernergammelt materiell og utrangerte deler.

Miljtiltakene er klare.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 13:5813

1414141414 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

M E L L O M O S S

Arbeidet starter i mnedsskiftet juni-juli, og opprydningenvil pg i 2009 og 2010.

Eiendommen er sterkt forurenset p land fordi dettidligere l et impregneringsanlegg for treverk p eien-dommen. Dette ble nedlagt i 1972. Impregnerings-virksomheten frte til at grunnen ble sterkt forurenset avkreosot og til dels olje og tungmetaller.

Kreosotforurensningen har siden 1972 spredd seg ca100 meter i retning mot sjen fra det opprinneligekreosotkokeriet som l et godt stykke inne p land. Takketvre gamle kaifronter har forurensningen ikke pvirketsjbunnen utenfor eiendommen.

Rom Eiendom AS har god dialog med Statens foru-rensningstilsyn (SFT) om de valgte lsninger for oppryd-ningen og kontroll. Det iverksettes omfattende sikringstiltakfor hindre spredning av forurensningen til sjen nrarbeidet pgr. Nr opprydning er avsluttet, vil tomta vreegnet til byutviklingsforml i trd med kommunens planer.

DELT I TOOppryddingen p Brakerya skal foreg i to trinn: I trinnn skal grunnvannet renses. Dette vil pg ut ret. SFT hargitt tillatelse til slippe renset vann til sjen eller reinfiltreredet p tomta. SFT har satt svrt strenge krav for utslipp tilsjen. SFT forutsetter jevnlig kontroll av vannkvaliteten.

Trinn to i oppryddingen skal foreg i 2010. Vi skal fjerne eller isolere gjenvrende forurensning

som kan vre i konflikt med fremtidig byutvikling ellermedfre risiko for spredning til sj. Endelig valg av rense-teknisk lsning for trinn to vil skje frst nr vi har fullkontroll p resultatene fra trinn n, sier fagsansvarligyvind Amundsen i Rom.

FLGER MEDRom Eiendom AS har i samrd med SFT utviklet etomfattende overvkingsprogram for oppryddingen.Programmet gjr det mulig overvke miljtilstanden bdep land og i sjen utenfor fr, under og etter oppryddin-gen. Samtidig vil pgende renseprosesser overvkeskontinuerlig.

Oppryddingsarbeidet vil tidvis kunne innebre noelukt i de nre omgivelsene. Dette som flge av avdam-ping fra forurensning som graves opp i forbindelse medetablering av drensgrfter. Lukten vil kunne minne omtjre.

Det vil bli tatt kontinuerlige prver av luften for hakontroll p luftkvaliteten. Ved behov vil det bli iverksatttiltak slik at helse ivaretas slik at ikke naboer og andreberrte blir utsatt for sjenanse. Aktuelle tiltak kan foreksempel vre dekke til srlig forurensede massermed presenning.

SUGES OPPDen blandingen av grunnvann og kreosot som skalrenses i trinn n ligger n og flyter et stykke nede ibakken over tett leire. Her har kreosoten etter hvert samletseg i et tynt lag fordi den er tyngre enn vann. For f taki kreosoten graves det grfter ned til leiren (ca to meterdypt). Et nettverk av ledninger og pumper nede igrftene gjr det mulig suge opp kreosotblandingen ogfre den til renseanlegget.

Rom Eiendom AS har ogs innhentet erfaringer fratilsvarende rensing av kreosot i Canada. Her er de sammerenseprinsippene benyttet p mange prosjekter medsvrt godt resultat, selv om grunnforholdene har vrtlangt mer utfordrende enn p Brakerya.

MINDRE KONSEKVENSERHvorfor ikke grave opp og kjre bort all forurensningen?

Graving i masser som inneholder betydeligemengder flytende kreosot gir stor risiko for spredning avforurensning til sjen og til omkringliggende masser. Ved frst suge ut den flytende kreosoten, blir opprydninglangt mer kontrollert enn om en hadde gravd ut foru-rensningen.

Valgte lsning reduserer ogs konsekvensene foromgivelsene betydelig. Dette gjelder bde lukt ogulemper som flge av massetransport. Bortkjring avmasser gir store klimagassutslipp, sty og lokal luftforu-rensning som flge av massetransport.

Brakerya skal ikke forurense verken p land eller i sjen, sier Signe Horn i Rom Eiendom. (Foto: Lasse Storheil.)

Rom rydderrydderrydderrydderrydder p Brakerya

Rom Eiendom skal foreta en omfattende opprydding av kreosotforurensing p Brakerya ved Drammen

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0014

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 1515151515

NSBs salg av billetter p internett er i fin

kning. Det omsettes billetter for mer enn en

halv milliard kroner p rsbasis.

Flere og flere velger www.nsb.no nr de kjper tog-billetter, og ca en fjerdedel av alle billettene selges ngjennom denne kanalen.

Vi er fornyd med denne kningen, og vil gjrevrt ytterste for gjre det enda enklere for kundene velge www.nsb.no nr de skal ut og reise, sier salgsdi-rektr Karen Hancke i NSBs salgsavdeling.

Etter at NSB lanserte salg av billetter p nett, harsalget vist en jevn stigning, og etter innspill fra kundergjres det kontinuerlig forbedringer p nettstedet.

Vi nsker at kundene i strst mulig grad skalkunne betjene seg selv, noe som vi ser mer og mer avi alle transportselskaper. Derfor m vi ogs vre lydhreoverfor publikum nr de gir oss innspill p hvordandette kan foreg p en enda enklere mte enn i dag,sier Hancke.

NSBs nettsalg kerkerkerkerker

MiljsttteMiljsttteMiljsttteMiljsttteMiljsttte fra NSB42 organisasjoner og enkeltpersoner skte

sttte fra NSBs miljstipend, og fem sm og

store miljtiltak fikk penger til sine tiltak. Det

var dobbelt s mange skere som i fjor.

Formlet med NSB-konsernets miljstipend er pskjnne og inspirere til innsats for et bedre milj.Stipendet nsker ogs synliggjre det ansvar og demuligheter som finnes ligger i det finne milj-vennlige alternativer.

Flgende fem organisasjoner mottar i vr sttte fraNSBs miljstipend: Grnn Hverdag fr 100 000 kroner til gjennom-fre kampanje for f folk til endre reisevaner tilbuss eller tog i stedet for bil eller fly. Hovefestivalen har siden starten i 2007 vrt opptattav milj, klima og brekraft, og samarbeider blantannet med FNs miljprogram. Festivalen fr 100 000kroner som skal brukes til en strre kollektivkampanjemot festivalen i slutten av juni. Miljagentene fr 100 000 kroner til bringebudskapet om miljvennlig transport ut til skoler rundtomkring i hele landet. Oslofjordens Friluftsrd jobber for ta vare p natur-og friluftsmiljet rundt Oslofjorden. Blant annet leier deut over 30 hytter, og 100 000 kroner fra NSBsmiljstipend skal g inn i et prosjekt som skal synlig-gjre og bevisstgjre folk som skal benytte hyttene omhvordan de kan reise kollektivt til og fra. Riska fotballklubbs 9-rs lag bruker biler nr barnakjres til fotballturneringer. Fotballklubben nsker bevisstgjre bde foreldre og barn p miljfordeleneved kollektiv transport. Derfor skal de n reise medbuss til tre fotballturneringer. Til det fr de 12 576kroner i sttte.

Det er ikke bare i Norge at flere reiser med tog.

I de fleste landene i Europa der utviklingen den

samme. England er intet unntak. Her reiste fire

prosent flere med toget i fjor sammenlignet med

ret fr.

Det er naturlig for oss velge kollektivt nr vi planleggerturer i vrt nromrde. Dette sier Debs og Mike Ramsdeni Nottingham. Plassert i midten av England er det godemuligheter med toget i omrdet rundt Robin Hoodsjaktmarker.

I likhet med England for vrig er det flere som reisermed tog ogs i byen ved Sherwoodskogen. Nottinghamhar et velutviklet kollektivsystem som stadig er i bedring.

Fra vrt hjem i utkanten av byen trenger vi bare gnoen hundre meter for kunne ta en buss som dekkerhele byen og omrdet rundt. Den stopper lokalt, og harogs korrespondanse med trikken, sier Debs og Mike.

Det er to trikkelinjer i byen, og det flere linjer er underbygging. Felles for buss og trikk er at de begge kankombineres med togreiser til og fra byen.

Selvsagt er det vanskelig bruke toget nr du skalgjre strre innkjp, fordi kjpesentrene har godeparkeringsmuligheter. Men skal du reise rundt uten taalt for mye med deg, er det ingen tvil om at vi foretrekkerdet kollektive, sier ekteparet Ramsden. Tog prioriteres ogsp lengre turer.

EUROPA KERTall fra 2008 viser en jevn kning i passasjerantallet.Samtidig meldes det om bedring i punktligheten, ogEngland har i 2008 levert sin beste punktlighet siden1992.

I de fleste landene i Europa er det en kning frem tilog med 2008. Forelpige tall for 2009 tyder, naturlig nok,p at antall reisende gr noe ned. Finanskrisen fr ta sindel av skylden for det.

Store jernbaneland som Tyskland og Frankrike haddeen kning p fire prosent i fjor. Vre naboer i Norden,Sverige og Danmark har en kning p henholdsvis fire ogtre prosent. Italia og Sveits har en kning p seks og femprosent.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Flere velger togettogettogettogettoget

Debs og Mike Ramsden i Nottingham er ofte finne ptoget. De bruker ogs andre kollektive transportmidler.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0015

1616161616 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

B U S S

I Stavanger har det vrt buss for tog siden 14. aprilmellom Sandnes og Stavanger. Dette vil vare til 19. oktober.Fra midt i juni og ut over sommeren og hsten er detstlandsomrdet som vil merke busskjringen i flereplanlagte perioder, der 17. juli til 3. august er den lengsteperioden.

Dette gir mange utfordringer for togpersonalet, ogjobben blir srge for at kundene fr en s hyggelig reisesom mulig. Samtidig er det viktig sikre inntektene i

denne perioden.Etter knappe to

mneder med buss fortog i Stavanger ererfaringene gode.

Dette er ingenvarig lsning forpublikum. Det vet vi.Men nr vi frst skalforbedre infrastruktu-ren, er vi ndt til bruke bussen i denperioden arbeidetpgr. Vi har ikkemottatt s mangeklager hittil, og derforer vi stort sett fornyds langt, sier strekning-sleder Dag Brekkan.

GODT FORBEREDTGode forberedelser er avgjrende for resultatet. Logistikkog antall busser m bestemmes, og store arrangementer isommer er innbakt i den helhetlige lsningen.

Vi har jobbet med dette lenge og forberedt ossgodt. Derfor ser vi n at trafikkavviklingen gr uten de heltstore problemene, sier Brekkan.

NSB har god hjelp fra pensjonister som er leid inn, itillegg til togpersonalet som gjr en flott jobb.

Vi er opptatt av at det alltid er en person harhovedansvar til stede p stasjonene. Da har vi oversikten,sier Brekkan.

SAMARBEIDHan er fornyd med det gode samarbeidet medJernbaneverket for gi kundene best mulig forhold.Situasjonen med buss for tog har vrt planlagt lenge, derogs JBV har deltatt. Nettbuss har ansvaret for bussene ogbussjfrer er innleid bde fra Island og Danmark. Det varmange klager i begynnelsen og kundene er ikke alltidfornyd nr de ikke kommer frem i tide.

Det hendte at toget kjrte videre fra Sandnes frbussen kom. Men dette ble rettet opp, og klagene harforstummet, sier en fornyd Brekkan.

De frste ukene gikk antallet kunder ned, men n erdet nesten like mange kunder som det var mens togetgikk.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Det er snakk om fire tog fredag og lrdag kveld. Nedgangen skyldes mye oppmerksomhet rundt

problemet i vinter, og vi tror at mye omtale i media har hattpreventiv effekt, sier strekningsleder Dag Brekkan.

Det har vrt mter med kommuner, politi, natteravnerog kriminalitetsforebyggende rd. Det har vrt mter pskolene i kommunene. Et tettere samarbeid med politiet,der det ble reagert med 6 000 kroner i bot p en somstjal lua til konduktren, ser ut til ha virket.

Dette er vi selvsagt meget glade for, sier Brekkan.Sperrekontroll p stasjon p Bryne har gitt en forbe-

I mange mneder fremover vil bussen i perioder hjelpe toget p mange strekninger i Norge. Det er

planlagte byggeperioder p jernbanen bde ved Stavanger og i Oslo-omrdet.

Bussen hjelper hjelper hjelper hjelper hjelper toget

dring, ettersom det var verst fra Bryne og srover. Kontrol-len ble tatt ved automatene og to vektere ekstra garesultater. Det er kommunene som har betalt disse vaktene.

Personalet har ogs vrt involvert, og i august skal vievaluere alle tiltakene. Det er viktig at vi jobber aktivt meddenne problematikken hele tiden, slik at vi unngr tilbake-fall.

Vi er fornyd med reduksjon, men vi blir aldri heltfornyd fr vi fr eliminert fyllebrket p togene i helgene.Det koster kjre disse togene. Derfor m hendelsene nedfor kutte i kostnadene vre, sier Brekkan.

FrreFrreFrreFrreFrre unskede hendelserTiltak som er satt i gang i vinter gir resultater. Antallet unskede hendelser i lokaltogene p

Jrbanen er halvert sammenlignet med fjorret fra 649 i fjor, mot 325 i r.

Terje Haugland srger for atkundene kommer i riktig buss,

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0016

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 1717171717

Syv uker senere blir gleden enda strre for kundene p lokaltogene i Stavanger-omrdet. Da innfres nye ruter med avgang hvert kvarter mellom Sandnes ogStavanger og halvtimesavganger til Nrb og timesavganger til Egersund.

Det snakkes om en liten togrevolusjon, og det blir en helt annen verden forkundene langs Jrbanen, sier Brekkan.

MANGE FEIL LENGE Vi har vrt gjennom en periode med mange feil p spor og signaler. Nr detnye sporet p innerstrekningen pnes, vil disse feilene kunne elimineres og togeneg i rute. Vi regner med en kraftig kning og mange nye kunder nr vrt nyetilbud blir mer og mer kjent ut over i 2010.

Resten av strekningen vil ogs f bedret punktlighet nr kontaktledningenvidere srover langs Jrbanen skiftes ut, ppeker Brekkan.

Hyttaleranlegget p strekningen er skiftet ut og vil n fungere. Dette er ogs med p ke omdmmet for NSB, og antallet klager regner vi

med vil g merkbart ned. sier Brekkan.

NYE STASJONERDe nye stasjonene som kommer er Paradis, Mariero, Jttvgen, og Gausel.Jttvgen er et stort nringsomrde der det ogs ligger skoler.

Vi vurdere av- og pstigning i Rogaland for vurdere behovet for automater.Vi er ogs opptatt av hvordan vi skal klare inntektssikringen fordi det er korte stoppp den indre delen av strekningen.

PASSASJERKNINGNSB har samarbeid med Kolumbus og Brekkan forventer en kning iperiodepassreisiende nr dobbeltsporet er pnet. NSB skal sette sitt preg pkollektivtrafikken i Rogaland, sier Brekkan.

I lpet av en uke er det 52 000 som reiser med togene i dette omrdet. Det ersamtidig lange ker p veien i rushtiden. Med kt kapasitet og flere avganger vilmange av de som sitter i bilk flytte over til toget, tror Brekkan.

Togrevolusjon i srvestsrvestsrvestsrvestsrvestDen 19. oktober er en dag mange ser frem til. Da pner det nye

dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger.

Jttvgen

STAVANGER

Gausel

Paradis

Mariero

SANDNES

I Stavanger har det vrt buss for tog mellom Sandnes og Stavanger siden 14. apri. (Foto: Jernbaneverket)

(Illustrasjon

: Jernb

aneverket)

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0017

1818181818 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

P U N K T L I G H E T

Dovrebanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

Rrosbanen

Bergensbanen

Srlandsbanen

REGIONTOG NATT

Oslo - Trondheim

Trondheim Bod

Oslo Bergen

Oslo Stavanger

REGIONTOG STLAND

Oslo Halden

Oslo Skien

Oslo Lillehammer

Gjvikbanen AS

LOKALTOG

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

stfoldbanen

Stavanger

Bergen - Arna

Bergen Voss

Trondheim

Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

=FRAMGANG =TILBAKEGANG =UENDRET GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

PUNKTLIGHETEN UKE 1-24 Bedre punktlighetOslo-Trondheim

1818181818 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

Regiontogene mellom Oslo og Trondheim viser stabil og hy

punktlighet. Det er kun noen f enkelthendelser med

infrastruktur og togsett som skapte forsinkelser i mai.

P Nordlandsbanen er det nedgang i punktligheten fordi det pgren omfattende vedlikeholdsarbeider som skaper forsinkelser ogflgeforsinkelser p regiontogene.

Trnderbanen kjres med god punktlighet og maitallene viser hele96 prosent

P Raumabanen er det ogs god punktlighet og denne stabiledriften fortsetter ogs etter at turisttogene har startet opp.

I vest kjres Arna-lokalen som vanlig i rute. P Vossebanen har detvrt en nedgang igjen. rsakene til dette er saktekjringer ved Arna,skinnebrudd mellom Stanghelle og Vaksdal, signalfeil mellom Trenger-eid og Vaksdal og flgeforsinkelser som flge av dette.

P Jren er det en betydelig forbedring og bde lokaltogene pJren og regiontogene mellom Sandnes og Kristiansand viser svrtgode tall.

P strekningen Oslo-Kristiansand er det litt svakere tall p grunn avde mange feilene ved infrastrukturen i Oslo-omrdet samt anleggsar-beider p Drammenbanen.

P stlandet er det fortsatt feil ved infrastrukturen som er hovedr-sak til forsinkelser. Signalfeil str for ca 16 prosent av forsinkelsene i mai,og i begynnelsen av juni har det ogs vrt flere tilfeller av signalfeil somhar medfrt store konsekvenser for togtrafikken.

I begynnelsen av juni har vi hatt flere feil p signalanleggene i Oslo-omrdet, noe som skapte forsinkelser p togtrafikken i hele Sr-Norge.Det er et tett samarbeid med Jernbaneverket for se p ulike tiltak somkan bedre stabiliteten og det er svrt viktig at de finner lsninger pdisse utfordringene.

Materiellsituasjonen er meget anstrengt med mange type 72-settute av drift. Dette medfrer at mange tog kjres med redusert tog-strrelse og annet materiell enn planlagt.

Et meget stramt driftsopplegg i lokaltrafikken med tett toggang ogkorte snutider p flere stasjoner skaper ogs lett flgeforsinkelser. NSB-Drift sammen med Teknikk jobber med kompenserende tiltak for redusere denne forsinkelsesrsaken. Nye ruter fra 2012 vil f frresteder med korte snutider og dermed vil togene lettere kunne bringestilbake i rute igjen.

P stfoldbanen er det en positiv p flere strekninger. Bdestrekningen Oslo- Halden og Oslo-Ski viser svrt hye tall. stre Linjeviser ogs en meget god utvikling.

Strekningen Oslo Lillehammer er og vil vre en flaskehals imange r enda p grunn av tett toggang.

P Rrosbanen pgr det vedlikeholdsarbeider mellom Elverum ogKoppang og dette medfrer noen mindre forsinkelser. Stor trafikk i endel tog skaper ogs noen forsinkelser.

Det jobbes med se p overgangen mellom togene p Dovreba-nen og Rrosbanen p Hamar slik at vi blir med forutsigbare overforkundene ved forsinkelser og tiltak vil bli implementert s snart de ergjennomdrftet.

Helge JrgenstuenPunktlighetsoppflger

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0018

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Det er ikke bare festebilder og

status p grillfesten som ligger

p fjesboka.

Fjesboka, eller Facebook som noen kaller detTelefonen ringte her en ettermiddag. Det var til min datter. Hun fikksprsml om hun kom snart, noe hun svarte bekreftende p, men at hunmtte spise opp middagen frst.

Jeg hadde ikke ftt med meg at hun skulle noe sted, s jeg spurte hvorhun skulle. P Facebook, vel, var svaret. , s hun skal ikke g noe sted.Hun skal rett og slett inn p nettet og snakke med vennene sine.

Jeg har ikke ftt for vane avtale treff p Facebook etter middag enn,men i noen sammenhenger er det faktisk veldig hyggelig og nyttig. Det eren stund siden jeg registrerte meg p Facebook, men jeg droppet ut ogsynes ikke det var noe for meg.

Imidlertid mtte jeg inn der i forbindelse med et studium jeg har tatt pkvelden. Da var det noen av oss som fant ut at vi kunne bruke Facebook til diskutere faglig stoff. Det kom et sprsml opp p fjesboka om jeg haddeforsttt den ene teorien foreleseren vr hadde gjennom gtt sist. Jegforklarte tilbake og la ved en link til Youtube et annet fascinerendenettsted. I den var det en video med en av guruene innenfor temaet somforklarte teorien. Vips s var vi begge klokere, og vips s var det et parandre studiekamerater som kommenterte videoen ogs.

P denne mten gikk kveldene til studier og diskusjoner med studie-venner som sitter i Steinkjer, Bergen, Hamar og Seoul. Jeg tror vi sammenfikk en bedre forstelse av pensum. Tenk dele kompetanse p denmten! Det er ikke bare festebilder og status p grillfesten som ligger pfjesboka.

Dette studiesamarbeidet hadde vi ikke ftt til uten. S jeg sier ja tilFacebook i noen sammenhenger. Men ingenting slr mte venner ansikttil ansikt, og da mener jeg ikke ansikt til ansikt p nettet.

M E L L O M O S S

Pia Solheim er it-rdgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundtlivet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

Pias PloggPunktlighetforan utbedring

Jernbaneverket kansellerer

arbeidene p Drammen

stasjon i perioden 22. juni

til 17. juli.

Arbeidene hadde medfrt at kunto spor kunne benyttes pDrammen. Dette ville frt til enomfattende avvikshndtering. NSBjobber n for at mest mulig avtogtrafikken gr som normalt iperioden.

Endringen skyldes atJernbaneverket ikke fikk alleplanene, som er knyttet til endrin-gene, ferdige. At arbeidene pDrammen stasjon n ikke blirgjennomfr, betyr at NSB kankjre normal togproduksjon isommer forbi Drammen stasjon.For f dette til m planeneendres bde for personell ogmateriell.

Jeg vet at det er mangesom har jobbet i flere mnedermed finne best mulig lsningerfor kundene. Derfor kan detoppleves som frustrerende atplanene m endres i tolvte time.Jeg er imidlertid trygg p at alle nkaster seg rundt for at kundenevre likevel fr et best mulig tilbudfra 22. juni, sier konserndirektrog leder for NSB Persontog, SteinNilsen.

De planlagte arbeidene mellomDrammen og Oslo S i perioden19. juni - 22. juni og 17. juli til 3.august blir avviklet som planlagt.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0119

2020202020 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

Jeg ble rrt over se alle som var mtt opp medflagg og musikkorps langs Bergensbanen, sa assiste-rende lokfrerleder Jan Salvesen. Han var fremfrings-ansvarlig p turen med veterantoget fra Oslo tilBergen.

Det startet p Oslo S torsdag med Jernbanenesmusikkorps, barnedans og sang fra Nittedal skole ogstatsrd Magnhild Meltveit Kleppa holdt tale og blste iflyta fr avgang.

Fr Bergensbanen kom, var det vanskelig komme seg over fjellet fra st til vest eller motsatt. Vikunne naturligvis g eller benytte hest og kjerre, ellerkanskje bt langs kysten. Uansett tok det mangedager, sa hun.

I tillegg til statsrden var jernbanens toppsjeferEinar Enger fra NSB og Elisabeth Enger fra Jernbane-

verket til stede da toget gikk fra spor 17 p Oslo S.

MANGE DAGERReisen tok mange dager denne gangen ogs, men

det var frst og fremst fordi de ulike kommuner mtte oppog hadde imponerende kulturarrangementer underveis.Hele veien var det mtt opp fotografer, veteranbilklubbermed sine kjrety og det hele bar preg av tiden fornrmere 100 r siden.

P Finse pnet jernbanedirektr Elisabeth Enger et nyttrallarmuseum og sa at hun var imponert over den innsatsrallarne hadde gjort. Samtidig ga hun uttrykk for at hungledet seg over stortingsflertallet som ville ha utredet nyhyhastighetsbane, men var bevisst p at den viktigsteoppgave for Jernbaneverket var holde Bergensbanenpen i mange r framover.

2020202020 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

F I R E D A G E R S F E S T R E I S EI hallingdansens hjemland p Nesbyen.

El isabethEnger, EinarEnger ogMagnhildMeltveitKleppasenderveterantogetut fra Oslo S.

Museums-toget tilBergen

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0120

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 2121212121

Norsk Jernbaneklubb, Norsk Museumstog og MuseetGamle Vossabanen stilte med tog og Sult srget for at dereisende ble behagelig mette der det ble servert megetgod mat fra to restaurantvogner. Overkonduktr i NSB PerSolhaugen viste at han kunne kelnerferdigheter tilfingerspissene. S hadde han ogs drevet med dette sidenhan var 16 r. Og det er lenge siden.

Det var to gamle damplokomotiv som dro vognene. JanSalvesen er en av de f som har lrt seg kunsten kjredem.

Det er tte rs utdannelse og en tlmodighetsprve,men det er veldig moro. Frst gr en i lre som pusser, sblir en fyrbter fr en tar det siste steget og blirlokomtivfrer for damplokomotiv. Det er s mye som en mflge med p. Trykket, vannmengde og varme er noen avingrediensene.

Og faktisk er det noe av den gamle kunstendagens lokomotivfrere henter fram nr de skal kjreenergieffektivt, sier han.

IDDet var forstmester Glersen som frst lanserte tankenom en jernbane i 1871. Han s behovet for knyttelandsdelene sammen og mente det ville gi nring tilhandelen.

Men lenge fr Bergensbanen ble pbegynt, komVossebanen i 1883.

Det er strekningen som den gang gikk mellomBergen og Voss. Av de som stod fremst kampen for gjennomfre tiltaket var en rekke fremsynte bergen-sere, blant annet senere statsminister Christian Michel-sen.

J U B I L E U M

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 2121212121

E I S E P B E R G E N S B A N E N

Fra Hakadalstas jon

Vel framme p Bergen stasjon

Lwenskioldm/ frue pHakada lstasjon.

Fortsetterneste side

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0221

2222222222 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

J U B I L E U M

Fortsatt fra frrige sideSkal vi vre nyaktige gr Bergensbanen egentlig

mellom Hnefoss og Voss. Nr vi i dag reiser tilBergen, tar vi toget gjennom Oslotunnelen og kommerinn p Drammenbanen, Srlandsbanen og Ransfjord-banen. Men veterantoget gikk denne gangen om Roatil Hnefoss fr det bar over fjellet og ned til Bergen.

Fr Bergensbanen ble tatt i bruk kunne du reisemed toget p Randsfjordbanen til Vikersund. Derfratok du Krderbanen fra Vikersund til Krderen, bt tilGulsvik og skyss videre over fjellet..

Etter at prvedriften var satt i gang i 1906, mtte dufortsatt ta bt over Krderen. Det var i denne periodenat lokomotivet Moses falt i vannet ved et uhell utenforbrygga i Gulsvik. Riktignok ble det tatt opp igjen ogkjrte i mange r.

Frem til Bergensbanens pning var Hallingdalenmindre kjent for omverdenen og dominert av fedrifter.I dag er dalen en av de mest brukte transport-etappene mellom st og vest med utstrakt turisme.Flmsbanen og Rallarveien trekker bde norske ogutenlandske turister over fjellet.

I dag hundre r etter pningen befordres sjugodstog og fem persontog i hver retning daglig. NSBhadde 702 000 kunder i fjor og 30 prosent av allesom reiser mellom Oslo og Bergen tar toget. Godstra-fikken har hatt en enorm kning. Bergensbanen er enav Europas mest spektakulre jernbanereiser. Reiseliv-seksperten Gary Warner i Chicago Tribune kretBergensbanen i 1995 til en av de ti fineste jernbane-strekningene i hele verden.

Den frste togbilletten kostet kr 25,65 for en reiseOslo Bergen tur retur. Det tilvarer mer enn en ukelnnfor en gjennomsnittlig jernbanearbeider for 100 rsiden. Dersom du fr minipris begge veier tilsvarer deten dry timelnn for en gjennomsnittlig nordmann. Devoksne som reiste med jubileumstoget betalte kr 50

Assisterende lokfrerleder Jan Salvesen var fremfring-sansvarlig. Her sammen med Mads Skoland

FestFestFestFestFestreise

uansett hvor langt de reiste. Barna gikk for halv pris.Turen ble avsluttet sndag kveld med et gedigent

kulturarrangement p Bergen stasjon. NSBs pdriverunder jublieumsret Marit Petersen er meget fornyd medden oppmerksomhet denne turen har ftt.

TEKST: PREBEN COLSTRUPFOTO: TORE HOLTET, HELGE SUNDE,

LASSE STORHEIL OG JAN-HELGE STLUND

Per Solhaugen var kelner p museumstoget.

2222222222 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0222

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 2323232323

Tid for D-vitaminer!D-vitaminet er det vitaminet vi nordmenn har minst av.Etter regn kommer sol og gjett om vi har fortjent nettoppdette? Deilige sommerdager med lange kvelder i parker,hager og p terrasser hvor grilling str verst p dagsor-den.

Grilling kan vre s mangt, og gjenspeiler bde matensom i mer eller mindre grad blir bearbeidet over kullet,og det vi utsetter kroppen for nr den vinterbleke hudenendelig fr fritt spillerom. Av med kofta, strmper og sko.Det er selvsagt at sola skal benyttes mens vi har den.Desto strre grunn til ta hyde for at den er sterk ogkan gjre mer skade enn gagn, spesielt tidlig i sesongen.Men for all del: Sol gjr godt, den varmer, den gjr ossbrune, vi fler oss friskere og mer opplagte. S lenge vibruker bde vett og hy faktor burde sollyset gjre mergodt enn skade.

Nr solstrlene nr huden blir de omdannet til D-vitaminer. D- vitamin er et fettlselig vitamin, og skiller segut fordi det er det eneste vitaminet kroppen kan lage noeav selv. Nr de ultrafiolette strlene nr huden blir noenhormonlignende stoffer aktivert. Hvor mye som dannes,kommer an p hvor mye sol som kommer til.Det gir seg selv at norske forhold gir en usikker kilde tilvitamin D. Uten D-vitamin kan ikke kalsium suges opp fratarmen, og det er ndvendig for utvikling av normalbenstruktur og for tennene.

Derfor er det godt vite vi har andre kilder til D-vitamin.Fet fisk som laks, makrell og sild inneholder rikelig medD-vitaminer. Tran er den beste enkeltkilden, mensmargarin, reker og krabber og eggeplomme inneholdermye D-vitamin. N finnes melk som er beriket medvitamin D. (Lettmelk i grnn kartong)1 ts. tran, to brdskiver med fiskeplegg (laks, sild,makrell) eller ca. 1 time ute i solen, dekker dagsbehovetfor vitamin D.

Et lite hint til alle som nsker seg barn. Kom dere ut isolen eller spis mat med D-vitaminer. Siste nytt pforskningsfronten viser at for lite D-vitamin kan vre rsaktil lav sdproduksjon hos menn. Det har lenge vrt kjentat fertilitetsproblemer hos kvinner ogs kan ha sin rsak ifor lite D-vitaminer.Enda en god grunn for mange til oppholde seg myeute i sola, eller spise mat med D-vitaminer.Riktig god sommer og f det beste ut av solstrlene.

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet imange r med kosthold og livsstilsendring. I helsehjrnet girhun enkle tips som kan komme leserne til gode i hverdagen.Har du sprsml eller kommentarer: Send e-post tilIRAbrahamsen@bhtnsb.no

HEHEHEHEHELSLSLSLSLSE-E-E-E-E-HJRNET

Takk for at du tenkertenkertenkertenkertenker!Skal du reise, er tog det mest miljvennlige

transportmiddelet. 90 prosent av togreisene

produseres med vannkraft eller annen fornybar

energi som er CO2 nytral.

NSB har lansert en morsom reklamefilm hvor naturenselv takker deg for tenke p miljet. Vi hper dennefilmen vil f flere til oppdage miljfordelene medtoget.

Toget har klare fordeler nr vi sammenligner medde andre transportmidler som fly, bil og tungtransport,og kt utbredelse av jernbane bidrar til redusereutslippet av klimagasser og er et godt bidrag for lseklimautfordringene.

NSB BRYR SEG OM MILJETNSB-konsernet jobber aktivt med vre miljvennligei alle ledd. Vi reduserer vrt totale energiforbruk og eri gang med dreie forbruket av ikke-fornybareenergiformer over til fornybare.

NSB skal medvirke til at flere reiser med tog ogbuss, og vi skal sikre at alle aktiviteter planlegges oggjennomfres s sknsomt som mulig for menneskerog dyr. Derfor har vi lansert seks miljtiltak som alleansatte i konsernet skal flge i arbeidshverdagen. Vihar ogs et eget miljstipend som deles ut to ganger iret og som skal pskjnne og inspirere til innsats foret bedre milj. (Se egen sak).

NSBS MILJKALKULATORFNs klimapanel har sagt at klimaendringene er skaptav oss mennesker, men at de kan endres gjennomegeninnsats. Miljkalkulatoren gir deg mulighet til regne ut hvor mye CO2 du slipper ut nr du reiserp jobb og fritid.

Ikke uten grunn spiller blomster en viktig rolle i dennye reklamefilmen.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0323

2424242424 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

M E L L O M O S S

Offentlighetsloven betyr innsynsrett i all kommunikasjon tilog fra NSB. Mange nye rutiner er etablert. Det fremgr avloven at dokumenter er offentlige med mindre noe anneter bestemt i lov eller forskrift.

Det har vrt gjort et omfattende arbeid for klarleggelovens virkeomrde. NSB vet n hvilke paragrafer somgjelder i loven og forskrifter og hvilke NSB er unntatt fra.Som eksempel gjelder ikke loven for korrespondanse meddatterselskapene og kunder. Etter hvert som det dannerseg praksis for bruk av loven, blir det klarere hvilke doku-menter som skal og eventuelt kan unntas fra innsyn.

For kunne praktiseres innsynrett, m liste overinnkommende og utgende korrespondanse (med unntakav interne dokumenter), skalt offentlig journal, gjrestilgjengelig. En mte gjre det p er publisere pInternett.

Dokumentasjonstjenesten i Assistor har hatt en omfat-tende jobb med forberede seg for innsyn.

ALT UT Vi mtte se p hvordan vi journalfrte dokumentene vre.N var det ikke lengre bare internt i NSB at vi kunne sedokumentene. N skulle alle kunne se beskrivelsene avdokumentene p nettet, sier leder for dokumentasjonstje-nesten Danuta Tracewska..

Derfor var det viktig at samme type dokumenter blejournalfrt p samme mte. I utgangspunktet nsker vi atmest mulig skal st pent p nettet, s fr man hellervurdere om alt skal gis innsyn i hvis det kommer eninnsynsbegjring.

GJRE TILGJENGELIG Vr jobb i Dokumentasjonstjenesten er kvalitetssikre oglegge ut journalen p nettet, samt hndtere innsyns-begjringer p en effektiv mte (seks dagers frist). Innsyns-

rett gjelder for dokumenter uavhengig av hvordan de erlagret.

ANSVAR INTERNTAlle i NSB er forpliktet srge for at innkommende ogutgende korrespondanse kommer til DocuLive. Presse/publikum kan f vite om saken fra andre kilder, men hosNSB ligger dokumentasjonen p ett sted.

Leveransen fra Italia blir tog som er klar for sammenkobling i Danmark.Den inngtte kontrakten betyr arbeid for DSBs verksted i rhus somskal ferdiggjre samtlige av de 82 IC4-togene og de 23 IC2-togene. Allfeilretting, forbedring og testing blir ogs gjort p hjemmebane.I avtalen heter det ogs at DSB har muligheter for annullere kontrak-ten, og ytterligere bter p inntil 900 millioner kroner er ogs et ris bakspeilet. Dermed kan det sls fast at den italienske togprodusenten, somhar levert type 72 til NSB, gr tffe tider i mte.Det er ti r siden DSB inngikk kontrakt med Ansaldobreda, og de sistetogene skal vre levert innen utgangen av tredje kvartal 2012.

Lag(re) dokument(er) med omtankeOffentlighetsloven ble gjeldende i NSB allerede

fra rsskiftet. Hva betyr offentlighetsloven for

medarbeidere i NSB-konsernet?

Hvorfor offentlig?..Begrunnelsen for styrkningen av innsynsretten

er at retten til innsyn i dokumentene i offentligvirksomhet eller virksomheter underlagt loven er en avhjrnesteinene i et velfungerende demokrati.

Innsynsretten er dessuten viktig virkemiddel ikontrollen av offentlig virksomhet, bidrar til styrkerettsikkerheten, bidrar ti styrke tilliten til det offent-lige.., heter det i et utdrag fra offentlighetsloven.

DSB holder avtalenDSB (danske statsbaner) valgte viderefre avtalen med

italienske Ansaldobreda. Men italienerne mtte kompensere

2,3 milliarder danske kroner.

Ny IC4 kommer endelig til Danmark, permanent. (Foto: DSB)

Konsernadvokat Otto Roheim og Johnny Gressum i arkivetsrger for at NSB flger loven. (Foto: Lasse Storeil).

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0324

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 2525252525

Buss, taxi, bt, tog og posttjenester samt turistinformasjoner finne i og rundt dette bygget, i tillegg til en toppmoderne Narvesenkiosk. De reisende vil f all den hjelp detrenger p den nye skysstasjonen, med blant annet nyttiginformasjon om opplevelser som kommunen har by pog om videre transportmuligheter.

Fem store kaker gikk ned under pningen av den nyeskysstasjonen p ndalsnes. Det ble en feststemt pningfor mange som tok turen ut i solskinnet. Isabella Strandeog Kre Brste, Raumabanens far, pnet den store rdeslyfa rundt bygget.

Det har vrt mange skjr i sjen, og prosjektet varnr ved stoppe opp flere ganger, sa ordfrer TorbjrnRdstl i sin tale. For meg personlig vekker det ogsnostalgiske flelser se at glassbygget har gjenoppsttt.Jeg husker godt nr jeg som liten satt inne i glassbyggetog kikket med store yne ut p toget som kom.

Stort fremmte da ny skysstasjon pnet i ndalsnes.

ndalsnes stasjon i ny draktSom en viderefring av NSBs satsing p Rauma-

banen er ndalsnes stasjon pusset opp til bli en

levende stasjon hvor mennesker mtes.

Hvilken bil du har kan si noe om kjrestilen din.

Nettbuss jobber mye med trafikksikkerhet, og har tatt enuhytidelig sjekk p hvilke biler som viser mest hensynute p norske veier. Toyota-eierne kom seirende ut somde snilleste sjfrene.

Til sammen 958bussjfrer fra Nettbussrangerte norske bilister, ogeierne av BMW ble rangertsom de strste bllene.

Vre sjfrer bekreftermyten; eierne av de familie-vennlige bilene Toyota, Volvoog Opel viser seg vre desnilleste sjfrene p norskeveier, sier Stle Nistov,markedsdirektr i NettbussAS.

Toyota-eiere er nemlig demeste hensynsfulle sjfreneute i trafikken, iflge bussjfr-ene i Nettbuss. 41,7 prosenthar stemt frem Toyota-eieresom sknsomme sjfrer. Pandre og tredje plass flger Volvo-eiere og Opel-eiere,med henholdsvis 21,5 og 21,2 prosent.

UHYTIDELIGUnderskelsen er ikke vitenskapelig, men en uhytideligsjekk. Men likevel; observasjoner fra 958 sjfrer som harsin arbeidsplass p veien er en sterk indikasjon p atmyten stemmer. Og myk kjring er noe Nettbuss setterhyt p dagsordenen bde p grunn av sikkerhet ogmilj.

For meg betyr skysstasjonen at politikerne har vistvilje til satse p tog, sa Kre Brste.

Ottar Remman i Rom Eiendom AS delte ut mangeblomsterbuketter, og marked- og kommunikasjonsdirektrMarianne Einarsen talte p vegne NSB.

BILBLLEREiere av BMW, Audi og Mercedes ble kret som deminst hensynsfulle sjfrene p norske veier. Hele 80prosent av Nettbuss sjfrer anser BMW-eiere som litehensynsfulle.

Alt i alt tror jegsjfrene vre er fornydmed trafikkbilde der ute.Det er allikevel interes-sant se at de dyrestebilene kommer ut somde strste bllene, sierNistov, som for vrig selvhar byttet fra BMW tilToyota de senere rene.

Det var uavhengigav denne underskelsen,men kjrestilen min harkanskje blitt noe roligere,smiler Nistov.

BMW ble for vrigogs valgt som den bilensom kjrer raskest,nesten 90 prosent avsjfrene rangerer

BMW-sjfrer under tre p topp nr det kommer til trykke p gassen?

Hvilke bileiere opplever du at viser mest hensyn itrafikken?* Toyota, Volvo, Opel

Hvilke bileiere opplever du at viser minst hensyn itrafikken?* BMW, Audi, Mercedes

Tallene er basert p svar fra 958 bussjfrer i Nett-buss. Underskelsen ble utfrt i april/mai 2009. Det varmulig avgi tre svar, av et utvalg p 28 bilmerker.

Toyota-sjfrer er snillest i trafikken

BMW-eier oppfrer seg drligst i trafikken, menerNettbussjfrene. (Tegning: Preben Colstrup.)

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0325

2626262626 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

M E L L O M O S S

For samtlige stillinger gjelder: Vi nsker gjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn skestillinger hos oss.

LEDIGE STILLINGER

NSB PERSONTOGNSB Persontog - 60/09.Ass.konduktrleder, TrondheimUtlysning: 22.05.2009Sknadsfrist: 15.07.2009Referansenr: 472185597Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog - 60/09. Ass.konduktrleder,Trondheim p Ledige stillinger p NSBsintranett.

Lyst p nye utfordringer? Konduktren-heten Trondheim har behov for enassisterende konduktrleder, og skeretter deg som kommuniserer godt medandre, er tydelig, systematisk, resultat-orientert, har glimt i yet og evne til motivere og lede.Ass.konduktrleder 100% stilling. Funksjon(arbeidstittel): Assisterende konduktrleder.Lnn: etter avtale. Organisasjonsenhet:Persontog, Drift Nord. Arbeidssted:Trondheim. Ledig fra: 1. september.Arbeidsoppgaver: -personalansvar. -bistkonduktrleder med faglige ogledelsesmessig oppflging av konduktr-personalet. -oppflging av HMS- ogtrafikksikkerhetsarbeid for eget personaleog initiere tiltak ved sikkerhetsmessigeavvik. -oppflging av sykefravr,attfringssaker (IA). -systematisk oppfl-ging av medarbeidere i tog, gjennomfremedarbeidersamtaler, informasjon. -srgefor at personalet innehar ndvendigkompetanse for utfre konduktrtjenesteog ansvar for kompetanseutvikling av egetpersonale. -rapportering. -tilrettelegge ogflge opp oppgaver tillagt konduktrleder.Vi tilbyr: -en utfordrende og utviklendestilling.

John utgjorde i mange r kjernenav innkjpsavdelingen i NSB. Hanvar alene i et helt r. Alle som p eneller annen mte har foretatt innkjpi strre eller mindre grad i NSB-konsernet kjenner John.

Han begynte som ekstrastasjonsbetjentaspirant, ved ilgods iJernbanegaten. Her var det myejobbing, sortering av alt fra aviser tilfersk fisk som ble kjrt medplattformtraller og lastet inn ipersontogene. Han var ogskonduktr. Senere gikk han pJernbaneskolen.

Han var ogs telegrafist vedIngedal stasjon p stfoldbanen.

John Endresen gr over i pensjonistenes rekker og gleder seg til reiseenda mer. (Foto: Lasse Storheil).

Bruker 10 prosentmindre dieselBussjfrene som jobber forOrustrafiken i Kungsbacka harredusert dieselforbruket med 10prosent p seks mneder. Dette girogs miljeffekt.

Avdelingen i Kungsbacka er en av25 avdelinger som er tilknyttet detNettbusseide Orustrafiken i Sr-Sverige, og det jobbes intenst for redusere dieselforbruket og dermedbidra til mindre forurensning ilokalmiljet.

Gjennomsnittsforbruket erredusert fra 3,7 til 3,4 liter per mil ogdet blandes 15 prosent rapsolje idieselen.

Totalt gir dette kostnads-reduksjoner p 650 000 svenskekroner p rsbasis.

Lettere trykk p gasspedalen girogs bedre komfort om bord ibussen.

Han kom senere til Spedisjon iSchweigaardsgaten i Oslo, og i1976 begynte han ved forsynings-avdelingen i Storgata 33.

Han gikk gradene i Storgata, frhan i 1983 ble billettforvalter, medlederansvar for anskaffelse avkontorrekvisita, trykking, lagring ogutsendelse av billettene og rekvisita.

Siden slutten p 70-tallet harinnkjp vrt hans spesialitet.

Han har tilbrakt mye tid pjobben, men har ogs ftt reist myeog liker seg spesielt godt i sten.N er det en runde rundt verdensom str for tur.

En stolpe i NSBEtter 47 r 7 mneder og 12 dager sluttet John Endresen i

NSB. I rsverk passerte han 50. 17. august blir han 66 og da

legger han snart ut p en reise i verden.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0326

V I N G E H J U L E T 5 - 0 9 2727272727

Personlige egenskaper: -m beherske brukav MS standard programvare. -du trengergode kommunikasjonsevner skriftlig ogmuntlig. -lederegenskaper. -godesamarbeidsevner, relasjonsbygger og godtil motivere mennesker. -god struktur,nyaktighet og hy arbeidskapasitetverdsettes. -dokumentert faglig videreg-ende utdanning. -god innsikt i trafikksikker-het, avtaleverk (lover og regler) ogkundehndtering.Arbeidssted: -Trondheim.Vi nsker gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn ske stillinger hososs.Kontaktinfo: For spm vedr. stillingen:Regionsjef Asle Nordbotten, tlf. 916 72 325og konduktrleder Steinar Haug, tlf. 91672 113. For spm vedr. sknadsreg:Personalkonsulent Stein-Arve Sannerud, tlf.916 72 049

NSB Persontog Drift - 65/09. PlanleggerDrops OsloUtlysning: 09.06.2009Sknadsfrist: 01.07.2009Referansenr: 480453383Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog Drift - 65/09. Planlegger DropsOslo p Ledige stillinger p NSBs intranett.

NSB DROPS Korttidsplan har ansvaret for utarbeide alternative planer i forbindelsemed planlagte infrastrukturarbeiderinnenfor gjeldende ruteplan. Avdelingenbehandler rekvisisjoner p ekstratog m.v. Visker etter en ny medarbeider med ansvarfor rekvisisjoner.Arbeidsoppgaver: -behandle rekvisisjoner/bestillinger av ekstratog/forsterkninger/endringer mv. -bist materiellplanleggeremed turneringer i forbindelse medsporbrudd.Personlige egenskaper: -gode samarbeids-og kommunikasjonsevner. -pgangsmot. -initativrik. -selvstendig, men ogs team-orientert.Kvalifikasjoner: -god kjennskap til NSBsproduksjon og organisasjon. -meget godekunnskaper innen toglogistikk. -kjennskaptili bruk av data- /planleggingsverkty. -gode analytiske evner og sans for detaljer. -god muntlig og skriftlig fremstillingsevne. -gode engelskkunnskaper er nskelig. -erfaring fra lignende arbeid er en fordel,men ingen forutsetning.Vi tilbyr: -lnn etter avtale.Arbeidssted: -Oslo S.Stillingen rapporterer til seksjonsleder forenheten i DROPS. Det er nskelig medsnarlig tiltredelse. Vi nsker gjenspeilesamfunnets mangfold og oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn skestillinger hos oss.Kontaktinfo: Spm vedrrende stillingen:Seksjonsleder Frithjof Speismark, tlf. 916 51476. For spm om sknadsreg: Personal-konsulent Kari Mette Holteberg, tlf. 91651 444.

NSB Persontog Drift - 66/09.Ass.lokfrerleder, BergenUtlysning: 09.06.2009

Sknadsfrist: 30.06.2009Referansenr: 478992840Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog Drift - 66/09. Ass.lokfrerleder,Bergen p Ledige stillinger p NSBsintranett.

Lyst p nye utfordringer? Lokfreren-heten Bergen har behov for en assiste-rende lokomotivfrerleder og sker etterdeg som kommuniserer godt med andre,er tydelig, systematisk, resultatorientert, harglimt i yet og evne til motivere og lede.Arbeidsoppgaver: -personalansvar. -bistlokomotivfrerleder med faglige ogledelsesmessig oppflging av lokomotiv-personalet. -oppflging av HMS- ogtrafikksikkerhetsarbeid for eget personaleog initiere tiltak ved sikkerhetsmessigeavvik. -oppflging av sykefravr,attfringssaker (IA). -systematisk oppfl-ging av medarbeidere i tog, gjennomfremedarbeidersamtaler, informasjon. -srgefor at personalet innehar ndvendigkompetanse for utfre lokomotivfrer-tjeneste og ansvar for kompetanseutviklingav eget personale. -rapportering. -tilrettelegge og flge opp oppgaver tillagtlokomotivfrerleder.Personlige egenskaper: -godekommunikasjonsevner skriftlig og muntlig.-lederegenskaper. -gode samarbeidsevner,relasjonsbygger og god til motiveremennesker. -god struktur, nyaktighet oghy arbeidskapasitet verdsettes.Kvalifikasjoner: -dokumentert fagligvideregende utdanning. -god innsikt itrafikksikkerhet, avtaleverk (lover ogregler). -m beherske bruk av MSstandard programvare.Vi tilbyr: -mulighet for faglig og personligutvikling. -lnn etter avtale. -godepensjons- og forsikringsordninger.Arbeidssted: -Bergen.Vi nsker gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn ske stillinger hososs.Kontaktinfo: Spm vedrrende stillingen:Regionsjef Harald Skaarnes, tlf. 916 53 890og lokomotivfrerleder Per Bore, tlf. 91666 040. For spm om sknadsreg:Personalkonsulent Kari - Mette Holteberg,tlf. 916 51 444.

NSB Persontog Drift - 67/09. PlanleggerDrops Trafikk/KundeUtlysning: 10.06.2009Sknadsfrist: 01.07.2009Referansenr: 480853340Sknad sendes ved g inn p link NSBPersontog Drift - 67/09. Planlegger DropsTrafikk/Kunde p Ledige stillinger p NSBsintranett.

NSB DROPS Korttidsplan har bl.a.ansvaret for utarbeide og tilretteleggefor alternativ transport ved planlagtedriftsavvik innenfor NSB ASs omrdet.Arbeidsoppgaver: -planlegge, foresl oggjennomfre kundetiltak (skaffe tilveiealternativ transport etc. i samarbeid medNSBs vrige enheter). -engasjerekundeveiledere for bistand med trafikk-avviklingen ute p stasjonene. -utarbeide

og sende ut plakater ved infrastruktur-arbeider til stasjonene. -utarbeide egneinformasjonssirkulrer (I-sirk.). -kostnads-kontroll. -oppdatere dokumenter ogsirkulre i henhold til enhetens retningslin-jer. -det m pregnes fungering somTrafikkplanlegger DROPS i perioder.Personlige egenskaper: -struktur,nyaktighet og hy arbeidskapasitetverdsettes. -beslutningsdyktig. -jobbeeffektivt i pressede situasjoner. -godkommunikasjonsevne, skriftlig og muntlig.-gode samarbeidsevner, bde i team ogselvstendig arbeid. -evne til helhetstenkingspesielt rettet mot togproduksjon.Kvalifikasjoner: -kjennskap til toglogistikkog trafikksikkerhet. -beherske planlegging,togdriftskompetanse og styringssystemer. -innsikt i avtaleverk, regelverk og ressurs-styring. -innsikt i dataverkty innenomrde. -videregende utdannelse.Vi tilbyr: -utfordrende og spennende jobb.-moderne opplringsmilj. -lnn etteravtale.Arbeidssted: -Oslo S.Vi nsker gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn til ske stillingerhos oss. Arbeidssted: Drammen.Kontaktinfo For spm vedr stillingen:Seksjonsleder Kjetil Bragstad, tlf. 91136230og teamleder Morten Lvgren, tlf. 909 23221. For spm om sknadsreg: Personal-konsulent Kari Mette Holteberg, tlf. 91651 444.

NSB Gjvikbanen AS er et 100 % eiddatterselskap i NSB. Selskapet bestr av ca83 medarbeidere. Vi har en liten ogeffektiv organisasjon som stiller krav om atalle tar ansvar for leveransen hele tiden.Ingen lange linjer eller byrkrati.

NSB Gjvikbanen AS - 69/09. Lokomotiv-frere, Gjvik/JarenUtlysning: 17.06.2009Sknadsfrist: 02.08.2009Sknad merket Gjvikbanen sendessnarest og innen 2. august 2009 p e-posttil: hildemv@nsb.no eller pr post NSB AS,v/Assistor Personal. Att: Hilde M. Vangen,Prinsensgt 7-9, 0048 Oslo. Sknads-papirer returneres ikke.

Vi jobber tilnrmet hver tredje helg oghar gode arbeidsforhold for vrig.Sikkerheten, punktligheten, regularitetenog kundeservicen har topp prioritet hososs. Alle ansatte er hos oss like viktige for oppn dette. NSB Gjvikbanen AS vilgjerne ha deg med p laget og nsker degvelkommen til et selskap med fokus,eierskap og engasjement for banen ogkundene! Vi nsker gjenspeile samfun-nets mangfold og oppfordrer personermed innvandrer bakgrunn skestillingen.Nrmere opplysninger om stillingen(herunder info om turer) fr du ved kontakte: -Ass. Driftssjef Ulf Glasrud, tlf.916 52 566 eller Rune A. Eriksen, tlf. 90059 407.

5-09-_zg.p65 18.06.2009, 14:0327

2828282828 V I N G E H J U L E T 5 - 0 9

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsker ta pulsen p det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har

to ml for ye: Fornyde passasjerer og sunn konomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktren.

B

I 30 r har den blide Bergensdama jobbet for NSB i eneller annen sammenheng. Blant mange oppgaver i fjor og ir har vrt planlegging og gjennomfring av 100-rsjubileet for Bergensbanen. Hun er NSBs representant ijubileumskomiteen. Det er Jernbaneverket som lederkomitarbeidet. (Se artikkel inni bladet.)

Marit ble ansatt som transportkonsulent i NSB Gods iBergen i 1979 og jobbet i 12 r med godstrafikk, de tresiste rene ved hovedkontoret med ansvar for produktut-vikling og marked.

Mange vil vel si at veien fra gods til eiendom var lang,men ikke for Marit. Hun ble ansatt som eiendomssjef iBergen i 1992 og jobbet med drift, forvaltning og utviklingav NSBs eiendommer i Bergen og langs Bergensbanen.

Styrer Bergensbanejubileet for NSBI 2002 ble hun ansatt som regionsjef for persontrafikk,

med ansvar for Bergensbanen, Vossebanen ogArnalokalen.

Hun jobber n i NSB Plan, og oppgaven hennes er ivareta NSBs interesser og muligheter for utvikling iBergen, bde innenfor gods- og persontrafikk.

Hun er NSBs representant i mange kommunale ogfylkeskommunale prosjekter, og medlem av ressurs-gruppen for transport og kommunikasjon i BergenNringsrd.

Hun liker reise, og har (selvsagt) reist med denTranssibirske jernbanen. Fotturer p Hardangervidda,sykling p Rallarveien og vedlikehold av et smbruk erblant flere ting Marit holder p med i fritiden. I tillegg erhun aktivt med i ombygging av egne (og dtres) boliger.

Marit Petersen61 rProsjektleder PlanTo dtreEt barnebarn, jente p halvannet rBor i BergenAnsatt i NSB fra 1979Utdannelse fra Bergen Ingenirhgskole.

MIN

JOB

BFoto: H

enn

ing

Lirhu