vingehjulet 1-2015

VINGEHJULET / 1- 2015 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET01/2015

Store summer i spillFoto: lasse storheil

Vil ha mer informasjon

6 8 14 Åpner dørene

Kontrakter for flere milliarder kroner er i spill for Nettbuss i år. Viktige beslutninger fattes av anbudsgivere

både i Norge og Sverige det neste halve året. Petter Kure Torgersen er ansvarlig for anbudsarbeidet i Nett-

buss. Her sammen med sjåfør Dusan Zamec som kjører Nittedalsruten. Denne ruten er også ute på anbud.

Side 4 og 5

konkurranse om terminaler

Vhj1-2.indd 1 04.02.2015 11:47:06

2 VINGEHJULET / 1 - 2015

Høy trivsel og stor arbeidsglede i NSb-konsernets bedrifter

”

Leder

Vingehjulet, internblad for NsB-konsernet, schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NsB ved konsernsjef Geir isaksenDistribusjon og adressendring: NsB as - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: lasse storheil, intern kommunikasjonssjef NsB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, Gina scholz og Kenneth Kvalviklayout: arne eidal, axentum kommunikasjon. trykk: allkopi. ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Viktige kontrakter”

Ø er åpnet

14konkurrerer om godshåndtering

08daglig leder bjørn riiber i railCombi mener selskapet er godt forberedt på konkurranseutsettingen av godsterminalene.

Nettbuss går et spennende halvår i møte. Kontrakter til en verdi av flere milliarder kroner er ute på anbud i Norge og Sverige. Nettbuss har i dag en tredel av markedet, og det jobbes intenst i selskapet for å sørge for at man sikrer seg minst denne andelen når anbudene blir avgjort mellom mars og oktober.

Resultatene fra medarbeiderundersøkelsen 2014 viser at an-sattes trivsel er høy og arbeidsgleden stor i NSB-konsernets bedrifter, men ledelsen får lav score for dårlig informasjon.Undersøkelsen viser med tydelighet at toppledelsen i selskapene ikke er gode nok til å informere. Samtidig sier det mye om en-gasjerte medarbeider som gjerne vil ha mer og bedre informa-sjon om hvordan NSB-konsernet vil bli i fremtiden.I januar inviterte konsernsjefen medarbeiderne i NSB-konser-nets bedrifter til å stille han spørsmål om saker som folk er opp-tatt av. Responsen var god og nærmere 100 spørsmål kom inn.

Kommunikasjon er viktig. I NSB har vi mange kanaler for kommunikasjon: Intranettene i de forskjellige selskapene, kun-desporet i persontog, epost eller konsernbladet Vingehjulet. Medarbeiderundersøkelsen bekrefter inntrykket fra en annen undersøkelse vi gjorde i fjor vår. Denne avslørte at ikke alle

lederne bruker den viktigste kanalen de har for å kommunisere med sine medarbeidere; nemlig seg selv.Faktisk svarte bare en av fire at nærmeste leder er deres primære informasjonskilde. I bedrifter man kan sammenligne seg med er det normalt at minst halvparten oppgir nærmeste leder som informasjonskilde nummer én.

Medarbeiderundersøkelsen åpner for oftere kontakt mellom medarbeidere og nærmeste leder. Oppfølgingen av undersøkelsen krever at lederne så snart som mulig etter at resultatene forelig-ger, skal drøfte tilbakemeldingene som er kommet. Dette må alle ledere gjøre nå.Tall vi har sett fra tidligere år viser at ledere som gjennomfører slike drøftinger er bedre likt enn ledere som ikke gjør det. Drøf-tingene gir en anledning til å ta opp viktige problemstillinger på arbeidsplassen.

I dagens utgave av Vingehjulet kan du lese om togbrettene som de har tatt i bruk i NSB persontog. Dette er ett av de viktigste verktøyene for fremføring av tog.Hverdagen er digitalisert, og togbrettene åpner også for mer direkte kontakt mellom leder og medarbeider.

Vhj1-2.indd 2 04.02.2015 11:47:08


Innhold

04

06

08

09

10

12

14

16

20

22

23

24

26

Milliarder i spill for Nettbuss

Misfornøyd med informasjonen

konkurranse om terminaldrift

Energisparing i tog

Helseekspressen i Trøndelag

deler på rett plass

Ø er åpnet

Togbrett i drift

IT fra Nøtterø

Virus gjør store skader

Infrastruktur krøller det til

Undersøker togpersonalet

Samler krigshistorie

Ø erstatter en sliten basar og skal være et kulinarisk reisemål, ikke bare for reisende.

Ø er åpnet

14Tom Jochumsen kommer fra Stavanger i type 73, der det er montert egne holdere for brettet.

Togbrett i drift

Togene går oftere enn noen gang. For å holde dem i gang må delene på plass. Mantena håndterer 55 000 ulike vare-numre – og kjøper inn komponenter og deler for 350-400 millioner kroner i året. Et omfattende logistikksystem sørger for at deler er tilgjengelig når de trenges.Det er en stor kabal som skal gå opp for at riktig del er på riktig sted til riktig tid når et togsett skal vedlikeholdes. Dette er en kabal Mantena jobber svært mye med.

Jernbaneverket overtar godsterminalene og konkurranse-utsetter driften. Det gjør at CargoNet-eide RailCombi og Terminaldrift går spennende tider i møte.Innen august skal Jernbaneverket prekvalifisere nye operatø-rer, og målet er at de to selskapene skal gjøre denne jobben også i fremtiden.Dette og andre saker fra NSB-konsernets mangslungne virk-somhet kan du lese mer om i dagens Vingehjul.

God lesning!Hilsen Lasse Storheil, redaktør

16

Vhj1-2.indd 3 04.02.2015 11:47:11


– Totalt er det snakk om anbud som har en verdi på minst 30 milliarder kroner de neste ti årene, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss AS.– Antallet anbud både i Norge og Sverige som er ute på en gang, har aldri vært høyere. Dette er en utfordring for oss, men det åpner også store muligheter, sier Veggeland.Totalt er det nærmere 30 anbud som det skal jobbes med mellom februar og september, og alle anbudene vil bli avgjort i løpet av året, med oppstart første halvår 2016.Anbudene vil omfatte nærmere 2 400 busser som har en årlig verdi på 4,5 milliarder kroner, og normal anbudstid er 8-10 år. I om lag en tredel av disse anbudene kjører Nettbuss i dag.

Avgjørende hAlvår – Vi kan trygt si at det er avgjø-rende kontrakter for oss som skal besluttes i løpet av det neste halvåret, kontrakter som bestemmer hva vi skal leve av, og hvor-dan virksomheten i Nettbuss blir de kommende 10 årene, sier Veggeland.Per i dag er det på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane Nettbuss har fått papirer og er i full gang med anbudsarbeidet, mens det i løpet av våren vil komme større og mindre anbudspakker i det meste av Sør-Norge og nesten over hele Sverige. – Her er trolig Stockholm først ute med store pakker i Södertälje og Järfella. Vi forbereder oss sammen med Tågkompaniet (NSBs svenske datterselskap) som vil legge inn toganbud i det samme området, s ier Veggeland.

Nettbuss kjemper om milliarder i 2015

Norge: rogaland sør 300 busser hardanger/Voss 130 busser sunnfjord 120 busser.

sverige: Kalmar 200 busser Dalatrafik øvrig 225 busser Østergötland 130 busser

Det regnes for harde livet når anbudene Nordre sunnmøre og sunnmøre sør forberedes. Fra venstre rundt bordet ser vi: sindre hanken, Petter Kure torgersen, lars løfaldli, Jan o. lien, snorre Furberg, Magne hetle, arne Veggeland (stående), roy Bjørkedal, Jens arne Flåan, hallstein lillevik.

De største anbudene

teKst oG Foto: lasse storheil

2015 blir at av-gjørende år for Nettbuss. det er i år at selska-pet skal skaffe seg de kontrak-tene de skal leve av de kom-mende årene.

vet noe i februAr/mArs – Vi regner med avgjørelse på de første pakkene i løpet av februar, og så vil det gå slag i slag. I Norge har vi valgt å styrke den sentrale anbudsavdelingen med en ny medarbeider, men mye av arbeidet vil fortsatt måtte gjøres ute i selskapene, sier Veggeland. Han påpeker at man ikke vinner anbud hvis man ikke gjør en grundig jobb på forhånd, og at mange medarbeidere er involvert.– Vi leverer aldri anbud uten at vi har en konkret produksjons-plan, hvilke stasjoneringssteder, busser og folk vi skal ha på hvert sted. Vi lager skift, turnus og planer for alle bussene. I tillegg legger vi opp oversikter over ferier og anslag for sykefravær og anleggs-omkostninger. Vi må også kalkulere med vedlikeholdsomkostnin-ger og gjenkjøpsverdier av bussene som må kjøpes inn i de fleste nye anbud. Ofte må vi også angi hvilke busstype vi skal kjøre med, s ier Veggeland. Med andre ord er det et meget omfattende arbeid som pågår i Nettbuss for tiden.

Vhj1-2.indd 4 04.02.2015 11:47:13


Nettbuss kjemper om milliarder i 2015

NSB persontog har i perioden 2004-14 redusert sitt strømfor-bruk med 30 prosent. På disse ti årene er det til sammen spart 640 GWh, eller mer strøm enn Drammen by bruker på ett år. NSB-konsernet har som mål å redusere energiforbruket med 15 prosent totalt innen 2017.

sAmArbeid Resultatene er oppnådd gjennom ti års godt og lærerikt samarbeid med Enova.Det har vært stilt strenge energikrav ved innkjøp av nye tog, og innfasingen av type 74 og 75 alene reduserte i 2014 strømfor-bruket til hele NSB persontog med åtte prosent.NSB var det første togselskapet som tok i bruk en helt ny in-ternasjonal standard for hvordan innkjøp av nye, energieffektive tog skal foregå, og leverandøren Stadler i Sveits måtte strekke seg langt for å innfri NSBs krav.Samtidig har NSB gitt lokførerne selv tilgang på informasjon om sitt energiforbruk, og dermed etablert en bevissthet rundt hvor mye kjøreteknikk har å si for energiforbruket.

grønne AvtAler I perioden 2012-2014 er energiforbru-ket i NSB-konsernets eiendommer redusert med 11 prosent.NSBs eiendomsselskap Rom Eiendom har innført grønne lei-eavtaler som skal bidra til å sikre en positiv miljømessig utvikling av leieobjekter, også i leieperioden.Rom Eiendom er også involvert i to viktige Enova-prosjekter

kuttet strømbruk med 50 millioner kronerI 2014 har NSb persontog spart strøm for over 50 millioner kroner. det har vakt oppmerksomhet hos togselskap verden over.

CargoNet har spart samfunnet for ca 188 000 lastebilreiser

per år, eller mer enn 500 hver dag

Nettbuss har spart samfunnet for ca 49 millioner bilreiser i

Norge og 18 millioner bilreiser i sverige per år, eller hen-

holdsvis 135 000 og 50 000 per dag

NSB Persontog har spart samfunnet for ca 38 millioner

bilreiser per år i Norge, eller 106 000 per dag

helt spesielle krav ble stilt ved byggingen av type 74 og 75. Dermed ble strømforbruket ytterligere redusert. (Foto: lasse storheil).

med et samlet energimål på 8,4 GWh, eller tilsvarende årlig energiforbruk i 336 eneboliger.Rom gjennomfører en rekke miljøforbedringsprosjekter. Blant annet er en tredel av energien som benyttes på byggene basert på fjernvarme, og kun cirka 0,7 prosent av tilført energi kommer fra fyringsolje.I Trondheim og Drammen har Rom vært med på å bygge to av Norges største biobrenselanlegg. Rom samarbeider med Enova for å sikre miljøvennlig bruk av energi.

Miljøtall som teller fra 2014

Vhj1-2.indd 5 04.02.2015 11:47:15


Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet og attraktivitet (MTA) er på 75 poeng av 100 oppnåelige, et poeng opp fra året før, 1-2 poeng over landsgjennomsnittet og 6-7 poeng over transportsek-toren i Norden, sier Ståle Rooth, direktør for HR, IT og juridisk i NSB-konsernet. – Motivasjon og arbeidsglede er viktige forutsetninger for gode prestasjoner, og det er gledelig at vi scorer høyt på disse områ-dene, sier konsernsjef Geir Isaksen.

mer og bedre informAsjon – Undersøkelsen viser med tydelighet at toppledelsen i selskapene ikke er gode nok til å informere. Samtidig sier det mye om engasjerte medarbeider som gjerne vil ha mer og bedre informasjon om hvordan NSB-konsernet vil bli i fremtiden, sier Isaksen. NSB-konsernet med sine fem forretningsområder er et Norge i miniatyr. Her finnes stor variasjon både mellom og innad i de ulike forretningsområder.

vAriAsjon For forretningsområdene varierer MTA-indeksen fra 59 for CargoNet, opp fire poeng fra i fjor, til 87 for Rom Eiendom, opp et poeng fra året før.– CargoNet har vært og er fortsatt inne i en omfattende omstil-ling, så det er naturlig med noe lavere score i en slik situasjon, men det er gledelig å notere at arbeidsengasjement er høyt, og også over landsgjennomsnittet, sier Rooth.

god respons I overkant av 10 000 medarbeidere ble invi-tert til å delta i undersøkelsen, som denne gang ble gjennomført blant fast ansatte i Nettbuss (inkl. Sverige), CargoNet (inkl. Rail-

Combi), Rom Eiendom, Mantena (Norge), NSB Persontog (inkl. NSB Gjøvikbanen og Tågkompaniet), Trafikkservice og NSB Fellestjenester. 70 prosent av de spurte har besvart undersøkelsen, opp fra 65 prosent i 2013.

styrker og forbedringsområder Resultatene for NSB-konsernet som helhet viser at ansatte er generelt godt fornøyd med arbeidsoppgavene og jobbens innhold, kollegaene, arbeidsmiljøet, samt nærmeste leders faglige dyktighet og evne til å lede mennesker. – Ifølge medarbeiderundersøkelsen er dette de mest fremtredende styrkene i NSB-konsernets kultur, sier Ståle Rooth.– Våre styrker må beskyttes og videreutvikles, samtidig som vi må jobbe målrettet med våre viktigste forbedringsområder, fortsetter Rooth. Undersøkelsen avdekker spesielt tre områder med tydelige forbedringsmuligheter; effektivitet, forandringsevne og toppledel-sens evne til å informere.

ledere må tA AnsvAr – Informasjon og oppfølging er et lederansvar, og jeg vet at dette arbeidet allerede er godt i gang rundt omkring i konsernet. 6 av 10 medarbeidere synes de i fjor fikk god informasjon om resultatene og at den ble fulgt opp på en god og seriøs måte. Dette er akseptable tall, men med de aktiviteter vi nå har igangsatt for informasjon og tiltaksoppfølging ute i våre forretningsom-råder, forventer jeg faktisk en enda høyere tilfredshet med dette neste år, sier Rooth. Derfor er det viktig at resultatene fra medarbeiderundersøkelsen bearbeides på ulike nivå i organisasjonen.

Tilfredse, men for dårlig informertresultatene fra medarbeiderundersøkelsen 2014 viser at ansattes trivsel er høy og arbeidsgleden stor i NSb-konsernets bedrifter, men ledelsen får lav score for dårlig informasjon.

Generelt godt fornøyde medarbeider i NsB-konsernet, men mange medarbeidere spør hva som gjøres for at ledelsen skal bli bedre til å informere. (Foto: lasse storheil.)

Medarbeiderundersøkelsen 2014

75

59

7772

7887

rom eien-dom

Man-tena

NsB Person-

tog

Nett-buss

Cargo-Net

NsB-konser-

net

Vhj1-2.indd 6 04.02.2015 11:47:17


arild asbjørnsen, sveiseverkstedet, Mantena Grorud:1 – Det ene er at du trives på jobben og har noe å gjøre. Det sosiale er også viktig, og sosialt har vi det her. Det har vi alltid hatt.2 – Kontakten mellom forskjellige ledd, fra toppledelsen til oss på gulvet er viktig. Her hos oss syns jeg det fungerer bra.

arve Nilsen, ventilavdelingen, Mantena Grorud: 1 – Å ha positive medarbeidere rundt seg, og det å kunne få utfordrende og varierende arbeids-oppgaver. Og en blid og positiv sjef, he he. Vi har en god leder her. 2 – At lederne er fysisk synlige sånn at vi kan snakke med dem. Det er ikke nettmøte vi er ute et-ter, men å se dem i øya og prate med dem. Ikke nødvendigvis for å klage, men å snakke…

Vidar Solheim, kranfører railcombi (CargoNet) alnabru1 – Jeg får arbeidsglede når folk jobber for hverandre og ikke mot hverandre. Og at ting fungerer som de skal i det daglige.2 – Jeg får i dag god informasjon fra min nærmeste leder. Det som er viktig at lederne kommer med konkret informasjon og ikke spekulasjoner. Vi kan godt få mer informasjon skriftlig, enten på mail eller i papirform.

Hans Petter Øien, lokfører persontog1 – Det er et kjempebra arbeidsmiljø som gir arbeidsglede. Trives veldig godt som lokfører. Det å ha en selvstendig jobb er viktig for meg.2 – Er i dag veldig godt informert om det som omhandler jobben min. Det er mer enn nok informasjon (eller litt i overkant noen ganger). Er opptatt av å få informasjon om resultater i NSB og egen enhet, det er viktig. Det fungerer veldig fint å få informasjon på togbrett. Det er viktig at de som sender ut informasjon er flinke til å gi relevant informasjon slik at det ikke blir for mye.

Hans olav Lunder, ekspressbussjåfør, Nettbuss Øst1 – Gode kollegaer, godt arbeidsmiljø og god kommunikasjon med leder.2 – Jeg må delta selv i å søke informasjon, for eksempel det nye intranettet.

Petter Monkvik, bussjåfør Nettbuss Midt-Norge1 – Arbeidsglede er når jeg får holde på med det jeg er ansatt for; turkjøring. Men mesteparten av året må jeg holde på med annen kjøring.2 – Jeg er vant til å søke informasjon når jeg trenger den. Vi har jo nettbasert og papirbasert, så det er ikke noe vi trenger å savne.

konstantinos Tilipakis, bussjåfør Nettbuss Midt-Norge1 – Hyggelige arbeidskolleger og bra arbeidsmiljø gir meg arbeidsglede. Dessuten liker jeg å kjøre og å komme i kontakt med kundene på bussen.2 – Jeg synes at det ofte mangler info generelt i hverdagen. Hvis lederne spør sjåførene om tips om hva som trengs av informasjon vil hverdagen bli lettere. Benytt gjerne spørreskjema.

Sindre Grimsøen, controller, rom Eiendom1 – Hyggelige og faglig dyktige kollegaer. Det er tilfredsstillende å komme i mål med en kompli-sert oppgave.2 – Intranettet i ROM Eiendom og NSB fungerer bra som det gjør synes jeg. Jeg får et visst inn-blikk i helheten til konsernet.

Mouacim Nadia Marielle, NSb fellestjenester1 – Varierte arbeidsoppgaver. Humor på jobb, aktiviteter og andre utenom jobbrelaterte ting. 2 – NSB Fellestjenester lønn og personal har felles mailboks: [email protected] Vennligst benytt denne e-postadressen ved neste henvendelse. Den er opprettet med det formål at vi skal gi dere raskere og bedre service.

1 Hva gir deg arbeidsglede? 2 Hva skal til for at du skal bli bedre informert på din arbeidsplass?

Vhj1-2.indd 7 04.02.2015 11:47:21


I løpet av mars presenterer Jernbaneverket konkurransegrunn-laget for de to første terminalene, Ganddal utenfor Stavanger og Brattøra i Trondheim. I Ganddal drives terminalen av Cargo-Net-eide Terminaldrift AS, mens både CargoNets datterselskap RailCombi og Cargolink operer på Brattøra.Innen august skal Jernbaneverket prekvalifisere operatører til de to terminalene. Raskest mulig etter dette skal operatører godkjennes. I etterkant av dette kan jernbaneselskapene tegne avtaler med den terminaloperatøren de ønsker å bruke.

skAl bl i vAlgt – Vårt mål er at vi skal kunne tilby de tjenestene vi gjør i dag, slik at vi blir valgt av CargoNet som terminaloperatør på disse stedene. I tillegg ønsker vi jo å være så attraktive at også andre jernbaneselskaper velger oss, sier Bjørn Riiber, daglig leder i RailCombi.Han understreker at det er mye som er usikkert rundt konkur-ranseutsettingen av terminalene. Føringen er at det skal være to operatører på terminalene der det er praktisk mulig. På de minste terminalene, der godsmeng-

den også er minst, som f. eks. i Åndalsnes, Bodø og Mo i Rana, er det trolig bare plass til én operatør. Konkurranseutsettingen skal være avklart og i drift fra andre kvar-tal i 2016. I løpet av 2016 og 2017 vil nye terminaler bli konkur-ranseutsatt. Selve godsnavet, Alnabruterminalen, blir konkurranse-utsatt sist – med driftsetting fra siste kvartal 2017.– Vi ser spesielt i spenning fram mot konkurranseutsettingen av Alnabruterminalen. Denne er den klart største og mest trafikkerte av godsterminalene, sier Riiber.

tøff omstilling I forberedelsene av konkurranseutset-ting har Jernbaneverket overtatt de to kranene på Alnabru og alt av infrastruktur ved alle godsterminalene rundt om i Norge.– Det gjør at vi slipper vedlikeholdskostnadene for denne in-frastrukturen, men at vi samtidig må betale en bruksavgift for kranene, sier Riiber.RailCombi og Terminaldrift har vært gjennom en tøff runde omstilling. Det lå an til hele 65 oppsigelser, men naturlig avgang, avvikling av vikariater, ubesatte stillinger og tilleggsoppdrag fra

klar for konkurranse om drift av godsterminalene

Jernbaneverket overtar terminalene og konkurranse-utsetter driften. det gjør at railCombi og Terminaldrift går spennende tider i møte.

Daglig leder Bjørn riiber i railCombi mener selskapet er godt forberedt på konkurranseutsettingen av godsterminalene.

teKst oG Foto: kenneth kvalvik Jernbaneverket overtar godsterminalene. (Foto: Knut Bry)

Vhj1-2.indd 8 04.02.2015 11:47:25


Jernbaneverket gjorde at det endte med seks oppsigelser.– Det har helt klart vært en smertefull prosess for alle involverte. Men vi har samarbeidet svært godt med Jernbaneforbundet om dette, sier Riiber.

tilpAsset mAteriell RailCombi vil også gjøre endrin-ger på materiellsiden. Nytt løfteutstyr skal inn og man ser også på skiftelokparken. Målet er å ha en så fleksibel materiellpark som mulig, unngå store mengder reservemateriell samtidig som man holder vedlikeholdskostnadene nede. – Vi følger også nøye med på jernbaneselskapenes innkjøp av lokomotiver. Nye el-lokomotiver har gjerne en mulighet for dieseldrift som kan få vognene helt inn på terminalen, slik at man unngår bruk av skiftelok, sier Riiber.Omstillingene har gitt resultater. RailCombi skal ifølge budsjet-tet gå i pluss allerede i år, og er dermed godt rustet for konkur-ransen.

nødvendig konkurrAnse? men noen kostnader er

klar for konkurranse om drift av godsterminalene

det vanskelig å gjøre noe med. Det bekymrer Riiber.– Vi har nok ganske mye høyere pensjonsforpliktelser enn våre konkurrenter. Det er vår største utfordring i den kommende konkurransen, sier Riiber.Det mangler likevel ikke konkurransefortrinn, understreker han.– Vi har en unik kompetanse på dette, med flere tiårs erfaring med terminaldrift. Dette består i mye mer enn å løfte på og av lastbærere fra godsvogner. Han viser også til at RailCombi sitter med IT-systemer i dag som gir dem en kontroll på materiellet som neppe noen av konkur-rentene kan vise til. – Alt i alt bør vi være godt skodd til å bli en interessant tilbyder ikke bare for CargoNet, men også for andre jernbaneselskaper.– Men er denne konkurranseutsettingen egentlig nødvendig?– La meg forsøke å gjenfortelle det en av våre største brukere sa i et møte nylig: Terminalene fungerer. Det er på toglinjene med ras og brudd på infrastrukturen utfordringene og den største usikkerheten ligger for å få mer gods fra vei til jernbanen, svarer Riiber.

Jernbaneverket overtar godsterminalene. (Foto: Knut Bry)

Vhj1-2.indd 9 04.02.2015 11:47:29


Nettbuss Midt-Norge inngikk våren 2013 avtale med Helse Midt-Norge om å ta ansvar for HELSEekspressen med oppstart desember 2013, et anbud med varighet på fire pluss ett år. Oppdraget går i hovedsak ut på å sørge for at pasienter kommer seg trygt frem mellom Røros og Trondheim. Dette gjelder alle hverdager hele året.Sjåførene Arne Drøyvollsmo og Bjørn Johnsen tok seg tid til en prat da de var innom i Trondheim, etter å ha sørget for at 18 pasienter kom seg vel frem til Trondheim. Dagens første pasient kom om bord på Røros og siste pasient kom om bord på Singsås.Bjørn har jobbet på HELSEekspressen siden oppstarten våren i

2013, men har kjørt buss i 30 år fra før i Røros-området der han bor. Arne har vært sjåfør på HELSEekspressen siden oppstarten i 2009, kjørte da for Gauldal Billag inntil Nettbuss vant anbudet i 2013.

hvem reiser med helseekspressen? – Vi har barn, ungdom, voksne og eldre. De fleste pasienter er på vei til og fra kontroller, forteller Bjørn. Men variasjonen er stor. Vi har blant annet kreftsyke pasienter som reiser med oss flere ganger ukentlig over lengre perioder. Da blir man litt kjent, forteller Bjørn, som blir satt stor pris på med sitt behagelige vesen.– Vi har også passasjerer som reiser fra ulike steder på Møre, som

klar for krise når som helstregistrert som ambulanse. fylt med oksygenutstyr, båre, hjertestarter og spesialkursede bussjåfører. kontinuerlig overvåket av aMk-sentralen. Slik ruller HELSEekspressen hver dag mellom røros og Trondheim.

arne Drøyvollsmo og Bjørn Johnsen kjører helseekspressen hver dag mellom røros og trondheim.

teKst oG Foto: johanne sundby

Vhj1-2.indd 10 04.02.2015 11:47:33


kommer via Mørelinjen (NX 155) og som blir med oss til Røros. Dessuten har vi pasienter som kommer med fly fra Mosjøen til Værnes, videre med Flybussen til Trondheim og med oss til Røros.– HELSEekspressen har alltid to sjåfører om bord og har inntil 30 pasienter. Den ene sjåføren er hjelpemann og bidrar med det som trengs. Hjelpemannen har plass bak i bussen der det er en egen avdeling uten seter, men med plass til rullestol/båre og en liten kontorpult.hvem jobber på helseekspressen? – De som tar ansvar for å utføre oppdraget er avdelingen vår på Røros, forteller Per Matti Svendsen, teamleder for Røros/Holtålen. Vi har fem faste sjåfører som har en turnus med tre dager skolekjøring og to dager på HELSEekpsressen; Oddvar Bry-nildsvold, Ole Magnus Ødegård, Ole Magnus Tamnes, Arne Drøyvollsmo og Bjørn Johnsen. – Annenhver dag er de sjåfør/hjelpemann. Alle fem har spe-sialkurset i førstehjelp på St Olavs Hospital, og skal være rede til å takle krevende hendelser som oppstår med pasientene, forklarer Per Matti.Ved ferieavvikling bidrar alle faste sjåførene ved avdeling Rø-ros/Holtålen. Totalt jobber 12 faste sjåfører i avdelingen.

hvordAn er det å jobbe på helseekspres-sen? – Man vet aldri hvordan dagen vil bli. Vi er tett knyttet til AMK-sentralen på St Olavs Hospital i Trondheim, med blant annet GPS-overvåkning. Vi er alltid i beredskap uansett hvor bussen er, forklarer Bjørn. Men stort sett har vi pasien-ter som er på vei til og fra kontroll på St Olavs Hospital og diverse klinikker i Trondheim - eller som skal til/fra Røros Rehabiliteringssenter. – Jeg føler at jeg jobber som en omsorgsperson i tillegg til å være sjåfør, forteller en ydmyk Arne, som ser ut til å stortrives med jobben sin.– Vi har dessverre fått bruk for både båre, oksygenutstyr og hjertestarter, sier Arne. Jeg husker godt den dagen i fjor høst da vi fikk behov for hjertestarteren. Ambulanse var også på plass etter få minutter og vi fikk god hjelp av dem, sier han. Man vet aldri hva som vil skje på neste tur.

tett sAmArbeid – Vi samarbeider tett med Pasient-reiser i Helse Midt-Norge. Hver dag mottar vi ny liste med hvem som skal reise med oss, hvor de skal komme om bord og gå av, forteller Bjørn. Den av oss som er hjelpemann har kontorplass bak i bussen der vi styrer og følger med på eventuelle endringer, og om det er noen som trenger bistand, forklarer Bjørn. Han føyer til at det på en dårlig dag kan trengs trøst hos pasienter. Det er også en fordel for Pasientkontoret og for pasientene at vi er lokalkjent i områder der folk bor, altså de som skal til Trondheim, avslutter Arne.

klar for krise når som helst

– Vi må se til Drammen, ikke Fornebu, når byer skal utvikles videre. Det mener Petter Eiken, administrerende direktør i Rom Eiendom.Det var under Enova-konferansen at Petter Eiken trakk fram byutviklingen i Drammen som eksempel på hvordan fremtidens knutepunkter bør bygges. Samtidig var han klar på at måten Fornebu er bygd ut på ikke er bærekraftig for fremtiden.– Vi kan ikke fortsette å skape «hybridbygder» slik det ble gjort på Fornebu, der næringslokaler ble bygget nær sjøen uten godt kollektivtilbud til de som jobber og bor der. Et godt knutepunkt krever sammenheng mellom bosted, arbeidsplass og kollektive reiseløsninger, sa Eiken.Han understreket også at det viktige ikke hvor toget går – men hvor det faktisk stopper. Byer som Ski, Moss, Sandvika, Asker og Drammen kommer til å vokse kraftig de neste årene, påpekte han.

bonus til GjøvikbanenEn passasjerøkning på 4 prosent i 2014 gir NSB Gjøvikbanen 6,5 millioner kroner i bonus. – Full fortjent, mener samferdsels-minister Ketil Solvik-Olsen.Rundt 1,3 millioner reiser ble registrert på NSB Gjøvikbanen i fjor. Økningen på 4 prosent gir Gjøvikbanen 6,5 millioner kroner i bonus.Det er nedfelt i trafikkavtalen at NSB Gjøvikbanen skal få bonus dersom tallet på passasjerer overstiger et gitt referansenivå. Sam-tidig må selskapet betale bøter dersom planlagte togavganger blir innstilte. I år ble bøtene på drøyt 1,5 millioner kroner. Det endte altså opp med 5 millioner kroner i pluss etter bonus og bøter. Blant annet feil på togmateriell førte til 155 innstillinger i fjor, 77 flere enn året før.

drammen, ikke fornebu

Fem millioner kroner i bonus og pen omtale av NsB Gjøvikbanen i 2014. (Foto: lasse storheil).

Vhj1-2.indd 11 04.02.2015 11:47:36


Med mange ulike togtyper og verksteder flere steder i landet, er det litt av en kabal som skal gå opp for at riktig del er på riktig sted til riktig tid når et togsett skal vedlikeholdes. Det er en kabal Mantena jobber svært mye med.– Vi er helt avhengig av logistikken for å kunne levere det vi skal. Faktisk er logistikken bak like viktig som det vi gjør når vi skrur på togene. Vi må jo ha komponentene på plass før vi kan skru, fastslår Tomm Bråten, administrerende direktør i Mantena.

godt sAmArbeid Det er NSB materiell eier komponen-ter og deler, men Mantena håndterer logistikken. Mantena job-ber svært tett med NSB for å sikre riktige deler til rett tid, riktig pris, og varer på lager når behovet oppstår. NSB Materiell styrer selv innkjøp av en del strategisk viktige komponenter, mens andre innkjøp er delegert til Mantena.Mantena jobber mye med å finne «opprinnelig leverandør» av deler og komponenter. Årsaken er enkel – det blir mye billi-gere å kjøpe deler direkte fra de som produserer delene enn fra togleverandøren. – I tillegg er det jo mange gamle tog fortsatt i bruk. Her har

Sørger for riktig del på riktig sted til riktig tid

Togene går oftere enn noen gang. for å holde dem i gang må delene på plass. Mantena håndterer 55 000 ulike varenumre – og kjøper inn komponenter og deler for 350-400 millioner kroner i året.

Når hjulakslene veier opp imot 20 tonn er det svært viktig å ivareta sikkerheten under transport, fastslår avdelingsleder terje Waal ved varemottaket på Grorud og logistikksjef inger lise Moene i Mantena.

teKst oG Foto: kenneth kvalvik

Vhj1-2.indd 12 04.02.2015 11:47:39


mange av leverandørene sluttet med produksjonen, gått konkurs eller forsvunnet på annet vis. Her må vi finne erstatninger, utvi-kle nye tegninger og dokumentasjon, som igjen skal godkjennes av materielleier, sier logistikksjef Inger Lise Moene i Mantena. Hun understreker imidlertid at det ikke bare er å kjøpe deler «på gata». Sikkerheten skal ivaretas, og deler skal oppfylle kvalitets-krav.

vinterlAger Mantena forvalter rundt 150 faste avtaler om større innkjøp av komponenter og deler. Når kontrakt er inngått, er det de operative innkjøperne i Mantena som kjøper inn de nødvendige delene til lager. I tillegg kjøpes det inn deler baser på vedlikeholds prognoser og tidligere historikk. – Vi vet jo blant annet at det på høst og vinter er utfordringer med ødelagte hjul. Vi må ha mye såkalte «vinterstrategiske» deler på lager, som ventiler, kompressorer, hjul, hjulaksler og motorer. Ofte er utfordringen at ting fryser og sprekker opp, forteller Mo-ene.Når komponenter og deler ankommer et av de tre sentrallagrene på Grorud, Sundland og Marienborg skal de kontrolleres, og dokumentasjon tas vare på. Når delene skal i bruk på det enkelte verksted blir de plukket fram og transportert til rett sted. – For hjulaksler er dette en større operasjon. Disse veier jo et sted mellom 2,5 og 20 tonn, sier Terje Waal, avdelingsleder ved varemottaket hos Mantena.Logistikksjef Moene legger ikke skjul på at det er en del utfor-dringer ved å utføre vedlikehold på så mange ulike togtyper. Det er svært mange deler som skal på plass for å sikre at alle togene er i drift. – I så henseende er den standardiseringen NSB har gjort med Flirt-togene svært positivt, fastslår Moene.

før jul passerte NSbs billettapp 1 mil-lion nedlastinger. Hver femte NSb-billett kjøpes i appen, og målet er å øke dette til hver fjerde før sommeren.

– Vi er glade for at så mange kjøper billett med appen. Selvbet-jente kunder er de mest fornøyde kundene vi har, sier leder for salgskanaler i NSB persontog, Kristin Kjøge Jansson.Det er foreløpig flest brukere av appen i Oslo og Akershus, der-etter Hordaland og Sør-Trøndelag. Hele 83 prosent av brukerne på Østlandet oppgir at de er fornøyde med appen, mens tallet for regiontogene er hele 87 prosent fornøyde brukere.

stAdig utvikling NSB-appen gir kundene flere valg for å kunne skreddersy sin egen reise, forteller Jansson. – Vi vil hele tiden justere og forbedre appen etter kundenes for-ventninger. Blant annet jobber vi med å utvikle muligheten for å velge sete gjennom setekart, og å sende ut forhåndsmeldinger med avviksinformasjon, sier hun.

flybussen i Trondheim starter samarbeid med Trøndertaxi for å gjøre det enklere å velge buss til flyplassen på Værnes.

Samarbeidet mellom Nettbuss og Trøndertaxi gjør det mulig å bli hentet hjemme av drosje og bli kjørt til en av flybussens holdeplasser – eller å bli kjørt helt hjem etter å ha kommet med flybussen fra Værnes.– Til tross for at vi oppfattes som konkurrenter, har vi fått til et samarbeid. Vi har lenge tenkt på at en løsning hvor vi får kjørt personer til og fra Flybussen, vil være et positivt tilskudd. Der har det har vært et hull der i tilbudet. Det har vært hardt arbeid i begge selskaper for å lande dette prosjektet, sier Bjørn Myhre, regiondirektør for fly- og turbuss i Nettbuss til Adresseavisen.Tjenesten får en fast pris på 270 kroner, som inkluderer transport helt fra hjem til flyplassen. Prisen øker med en hundrelapp for hver ekstra person som skal reise. Til sammenlikning koster bil-letten med Flybussen 130 kroner – og taxi hele veien 390 kroner.

Sørger for riktig del på riktig sted til riktig tid

Uten at logistikken fungerer skikkelig, får vi ikke utført arbeidet vårt, fastslår administrerende direktør tomm Bråten og logistikksjef inger lise Moene i Mantena. (Foto: Preben Colstrup)

Mer enn 1 million har billettappen

slik kjøpes NsB-billetter:20 prosent på app20 prosent på nsb.no35 prosent på automat25 prosent via ulike betjente løsninger.

flybuss og drosje sammen

Vhj1-2.indd 13 04.02.2015 11:47:41


Bare et par dager før nyåpningen var det hektisk aktivitet inne på Ø. Men senterleder Torstein Heldal i ROM Eiendom var rimelig avslappet.– Det jobbes dag og natt nå fram mot åpningen, kunne han fortelle.Det gjaldt nemlig å få alt på plass til den høytidelige åpningen torsdag 5. februar med ordfører Fabian Stang, riksantikvar Jørn Holme og ROM Eiendom-sjef Petter Eiken.Halvannet år etter at Østbanehallen stengte er den nå ny. – Før var dette en basar med alt mulig rart. Nå har vi fått Oslos kulinariske møteplass, fastslår Heldal.

Nesten et år på overtid er nye

Østbanehallen endelig åpnet igjen.

Senterleder Torstein Heldal (bildet

til venstre) tror Ø blir et attraktivt

møtested både for reisende og de

tusenvis av ansatte i bedriftene

som holder til i Barcode.

Fra basar til kulinarisk reisemål

Veggen inn mot oslo s kan lyssettes i ulike farger. Foto: Monica toftenspenstig design på opland Burger & steak. Foto: Monica toften



Vhj1-2.indd 14 04.02.2015 11:47:48


Ø er nemlig gjenåpnet under et klart konsept. Her skal folk lokkes til å sette seg ned og nyte et godt måltid. Fra å være en ren transportetappe for de fleste, så skal Ø bli stedet folk møtes.– Men først må vi få folk tilbake hit til Østbanehallen. Etter å ha vært stengt så lenge har mange fått nye vaner når de skal gå til og fra toget. Det tar litt tid å snu sånne vaner, sier Heldal.Før Østbanehallen ble stengt var det rundt 15 000 innom dag-lig. Minst like mange – ja, helst 20 000 eller flere – er målet etter åpningen.Blant de nye leietakerne er VisitOSLO. De hadde rundt 600 000 personer innom sitt kontor i fjor. Det betyr svært mange besøk til Ø. Målet er selvsagt å få så mange som mulig til også å benytte seg av de andre tilbudene.– Vår jobb er å sørge for et stort tilsig inn i hallen som vil be-nytte seg av butikkene og spisestedene her, sier Heldal. I perioden frem mot åpning har det blitt markedsført at Østbanehallen åpner ved blant annet Euroboards i hele byen, digitale skjermer på Oslo S, Flytoget og Nationaltheatret, flyers med påklistret Ø-re som gir deg fordeler i hele februar og god synlighet både på nett og i sosiale medier.Man har definert fire hovedmålgrupper for tilbudet på Ø: De reisende, de som kommer til Oslo for å delta på arrangemen-ter, som konserter, sentrumsløp eller gå på opera og Stor-Oslos befolkning. Og de tusenvis av ansatte i Barcode og i Schwei-gaards gate.

Heldal kommer også til å følge leietakerne tett opp. Han får ukentlige besøks- og omsetningstall, slik at en raskt kan gjøre tiltak om en av leietakerne sliter med for dårlig omsetning. – Her må vi være på hugget. Vi vet jo fra andre steder at rundt 10-20 prosent av slike nyetableringer sliter etter åpning, sier han. Det blir en rekke aktiviteter fremover. Blant annet skal det ar-rangeres temakvelder. Som kurs i hvilken øltype som passer best til hvilken mat, minikonserter i anledning arrangement på Den Norske Opera og Spektrum.– Det blir mye hyggelig og spennende å se frem til, lover senter-leder Torstein Heldal.

ØVeggen inn mot oslo s kan lyssettes i ulike farger. Foto: Monica toften Kokkene på opland Burger & steak diskuterer menyen.

På Yo! sushi! får du ferske råvarer levert i ekspressfart.

Utsikten fra oslo s mot utgangen av Ø. Foto: tor lie


Vhj1-2.indd 15 04.02.2015 11:47:53


Nettbuss i Sverige

Ryggsekkene til togpersonalet er blitt slankere, og i tillegg til matpakken og bananen er det togbrettet som fyller plassen.– Det er jo mye lettere enn før, og veldig enkelt å bruke, sier lokfører Geir Gundersen i NSB persontog, på vei til Eidsvoll, men med et lite avbrekk på Oslo S på grunn av signalfeil.– Vi er tilknyttet nettet og har tilgang til de siste oppdateringene. I tillegg har vi lett tilgang til alle praktiske formål som skal løses, samt intranett, sier han.

på nett Etter to og et halvt år er man nå i gang med å bruke togbrettene som på mange måter vil revolusjonere driften av NSB persontog. – Togbrettene er satt i produksjon. Det betyr at tjenesteruteboka ikke er på papir, men på en pdf som blir oppdatert på togbrettet.Det man sparer til opptrykk av rutehåndbøker i år, tilsvarer inn-kjøpet av togbrett, sier prosjektleder Bent Flyen. FIDO, den nye elektroniske «tjenesteruteboken» har vært utsatt et halvt års tid.– Men nå har vi lovt at FIDO skal være klar til 12. april, sier prosjektleder Hans Erik Wiig i Jernbaneverket.

godt mottAtt Flyen er svært fornøyd så langt, og får gode tilbakemeldinger.– Det har knapt vært problemer som har gått ut over kundene. Noen av brukerne har hatt problemer med noen brett, men vi har løst disse fortløpende, så alt i alt ser dette ut til å gå veldig bra, sier han.

Alt på et brett Han forteller at mange systemer er lagt om for å virke på togbrettene, og responsen hittil har vært god.

– Etter hvert vil alle systemer virke fra brettet, og i tillegg er det gjort en jobb for å få lønnslipp og fraværssøknader til å virke på mobil gjennom «Jobbportalen på mobil». Det betyr at du kan søke ferie og sjekke lønn fra din mobil. Det kuttes stadig i antall brukernavn og passord, og snart vil det være nok med bare ett brukernavn og passord, en reduksjon fra åtte påloggingsløsninger tidligere, sier Flyen. – Skal du nå togpersonalet, er det lurt å bruke små formater og helst bruke intranett. Intranett virker best på togbrett. All infor-masjon om togbrettprosjektet ligger på intranett. Videre ønsker vi systemer som er tilpasset alle skjermstørrelser, sier Flyen.

Togbrett til togpersonaletI løpet av sommer og høst 2014 fikk togpersonalet utdelt nett-brett som i NSB persontog går under fellesbetegnelsen togbrett. Disse brettene erstatter tunge sekker med rutebøker som skulle holdes oppdaterte. Nå overtar nærmere 2 700 togbrett disse funksjonene.

Togbrettet er endelig i bruk

Ved ruteendring i desember i fjor ble togbrettene tatt i bruk. Med et taste-trykk kuttet man 10 millioner kroner til opptrykk av tjenesterutebøker i 2015.

Geir Gundersen på vei til eidsvoll fra oslo. her venter han på signal etter jordfeil.


Vhj1-2.indd 16 04.02.2015 11:47:54


Fordeler med togbrett

Togbrettet er endelig i bruk

Konduktørleder hilde haugland er godt fornøyd med det nye togbrettet, og bruker det hver dag i kommunikasjon med sine medarbeidere.

raskt og alltid oppdatert– Jeg får ut informasjon mye raskere enn før, og jeg vet at alle har den sist oppda-terte informasjon lett tilgjengelig hele tiden, sier konduktørleder Hilde Haug-land i NSb Øst

Selv er hun leder for 34 medarbeidere, og de tilhører en avdeling med 350 ansatte i NSB Øst.– Responsen fra alle er positiv, og det er enklere å følge opp ruti-ner. Du finner det du trenger på togbrettet, og øvelse gjør mester.Du kvitterer ut sirkulærer og ordre. Tjenesterutebok og regel-bøker er der. Trafikksikkerhet og strekningsbeskrivelser er lett tilgjengelig. Nå produseres det også flere filmer som forklarer i detalj det du trenger å vite i jobben din, for eksempel hvordan en rullestolheis betjenes, sier Haugland.

forenkle hverdAgen – Alle har brettet med seg til en hver tid når de er på jobb, og jeg tror at hverdagen er blitt enklere for alle. Kommunikasjon med hver enkelt er også blitt raskere. I tillegg tror jeg alle er fornøyd med at de har mindre å bære på, sier hun.Alle har en epostadresse og nås direkte. Varslet tjeneste kommer også på epost. – Vi kan koble eposten mot linker fra intranett og gir dermed økt tilgang på informasjon.Men jeg vil råde mine kolleger til å være varsom med bruk av epost. En epost som er sendt fratar deg ikke ansvaret for å følge opp. Det er viktig å begrense epostbruken til det som er nødven-dig, sier Haugland.

enkelt og effektivt å distribuere oppdaterte dokumenter og

håndbøker.

Nye versjoner blir automatisk lagret på togbrettet.

ledere kan enkelt nå sine medarbeidere via epost og også

intranett har fått mange nye lesere.

store utviklingsmuligheter fremover.

Mange nye bruksområder fortløpende.

Bedre informasjon ved avvik høyt prioritert i fremtidige

versjoner

togbrettprosjektet bidrar til at kostnader kuttes samt mer

effektiv kommunikasjon. overgangen til togbrett gjør at

man blir mer og mer avhengig av at alle it-systemer og

nettverk fungerer.

Geir Gundersen på vei til eidsvoll fra oslo. her venter han på signal etter jordfeil.

Vhj1-2.indd 17 04.02.2015 11:47:58


Punktlighet hittil i 2014 til og med uke 5

GoDKJeNt iKKe GoDKJeNt

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

97

80

GoDstoG

Dovrebanen

Bergensbanen

sørlandbanen

Nordlandsbanen

raumabanen

rørosbanenreGiNtoG

Natt

oslo - trondheim

trondheim - Bodø

oslo - Bergen

oslo - stavanger

reGioNtoG ØstlaND

oslo - halden

oslo - skien

oslo - lillehammer

Gjøvikbanen as

loKaltoG

Kongsvingerbanen

hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

Jærbanen

Bergen - arna

Bergen - Voss

trønderbanen

salten

Dovrebanen

Bergensbanen

sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

Østfoldbanen

Nordlandsbanen

75

53

88

91

95

93

94

93

82

68

78

76

90

89

74

Nettbuss har aldri hatt så få hendelser i trafikken som i desember 2013, bare 2,69 per 100 kjørte kilometer. bus4You i Sverige har færrest sikkerhetshendelser, mens Tønsberg er best i Norge.

Dette går frem av tall fra alle de 72 avdelingene i Nettbuss. I tallene finner vi også en oversikt over hvor mange som registre-rer seg i EcoSafe (system for måling av behagelig og økonomisk kjøring) og en liste for tomgangskjøring.Desember var litt kald, og oversikten viser at tomgangsprosenten går noe opp. Bjørkelangen er best på tomgangskjøring.– Men det er gledelig å konstatere at stadig flere registrerer seg i EcoSafe, sier kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss. Helseekspressen Trondheim-Røros har 100 prosent pålogging i EcoSafe sammen med Brumunddal. På delt andreplass finner vi Bjørkelangen, Eidsvoll, Elverum, Halden, Hamar, Lommedalen (diesel), Årnes, Halmstad og Öckerö.For de enkelte selskapene i Nettbuss er tallene slik: Nettbuss Ekspress i Norge topper listen for hendelser med 1,23. Stads-bussarna i Sverige topper listen for tomgangskjøring med 3, 20 prosent, mens Nettbuss Øst i Norge topper listen for pålogging til EcoSafe med 96 prosent.

kårer mester i April I mars blir det regionfinaler i Nettbussmesterskapet i busskjøring, før den store finalen den 25. april. Konkurransen som pågår dreier seg om hvem som kjører mest behagelig. Så mesteren blir den som har best kjørestil og kjører økonomisk og trygt på den beste måten for kunden. Og pre-mien: Bruk av en elbil i et helt år.Fotnote:EcoSafe er flåtestyringssystemet i Nettbuss, og gir opplysninger om bussens tilstand og miljøpåvirkning, geografisk plassering og hvordan den blir kjørt.

færre hendelser

91

92

God oversikt og rolig kjørestil gir færre hendelser og mer komfort for kundene. (Foto: lasse storheil).

91

100

79

91

95

90

89

89

93

96

Vhj1-2.indd 18 04.02.2015 11:47:58


Du er nok full, min gode mann, sa kelneren.At jeg er full, sa mannen, det går over, men at du er dum, det går aldri over.

Og han har så rett. Den fulle mannen. Men det han glemmer er at selv om han kanskje ikke er så dum, er det dumt å drikke seg full. I alle fall så full at det merkes på hans atferd. Og dersom han drikker seg full ofte nok, blir han dum for alltid. Det går rett og slett ikke over.

Det er enkelte krefter man kan synes å ha kontroll på. Før en vet ordet av det er det kreftene som har kontroll på deg. Det kan være nytelsesmidler som nikotin og alkohol. Med det kan også være ideer og tankesett som beruser en og så glemmer man at det kan være dumt å ikke stoppe.

– Han mangler bakoverskritt, sa en medarbeider for noen år siden om sjefen sin. Med det mente han å si at han aldri stoppet opp for å sjekke om han var på rett spor.

Konkurranse om plass på jernbanesporet høres lurt ut. Men ingen har fortalt meg hva det har kostet skattebetalerne og kundene våre å dele NSB og Jernbaneverket. Den reelle gevinsten av Gjøvikbanen veier neppe opp for de summene.

Dette burde noen regne på før en setter i gang med ytterligere konkurranse. For mot dumheten kjemper de fleste forgjeves.

Hva er gevinsten?

SKISSE BLOGGEN teKst preben colstrup

GU

Nd

Er

Nettbuss støtter Statens vegvesens anbefalinger om to hovedveier mellom oslo og bergen.

– Dette gjør det mulig å styrke ekspress-busstilbudet i et område uten jernbane og dermed få flere til å sette bilen hjemme, sier administrerende direktør Ståle Nistov i Nettbuss Ekspress.Vegvesenet anbefaler to forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet, den ene E134 over Haukeli, og den andre riksvei 7 Hallingdal og riksvei 52 via Hemsedal og Lærdal.– Vi mener at det er spesielt viktig å satse på alternativ to her. Det er allerede gjort forbedringer på riksvei 7 ved Ørgenvika. Det har redusert kjøretiden med 20 mi-nutter, sier administrerende direktør Ståle Nistov i Nettbuss Ekspress, som kjører en rekke ekspressbussruter rundt om i landet.– Dette vil knytte viktige deler av Dis-trikts-Norge, som Førde, Sogndal, Lærdal og Hemsedal, nærmere hovedstaden og det sentrale Østlandet. Dette er områder som i dag står uten jernbane, sier Nistov.– En viktig del av det videre arbeidet, og som virkelig haster, er å få på plass en gjennomgående motorvei mellom Sandvika og Hønefoss. Dette vil kunne gi vesentlig redusert kjøretid, bedre kunde-opplevelse, lavere miljøbelastning og økt trafikksikkerhet, fastslår Ståle Nistov.

Han stoppet aldri for å sjekke om han var på rett spor.

Liker veiforslag

Vhj1-2.indd 19 04.02.2015 11:48:01


Det er sånn det forgår nyttårsaften hos Trude. Men så har hun også en samboer som er mer enn gjennomsnittlig interessert i å lage mat.Det må være en opplevelse for de unge å bli servert rein, tiur, kveite og kongekrabbe før en tar en tur på byen nyttårsaften. Det er en opplevelse Trude og Bjarne liker. For det skjer noe. Livet er for kort til å sitte i sofaen og se på ”Tjukken og Lillemor” eller ”Farmen”.

bålpAnnA Da er det bedre å komme seg ut i naturen, reise på hytta og fyre i bålpanna eller grave i hagen. Sykle eller gå på ski. Finne på noe, rett og slett. Livet med eksmannen hadde nemlig begynt å ta en retning hun ikke ønsket. Dermed fortsatte han i sofaen mens Trude fant en ny. Og livet for den nysgjerrige og livsbejaende Trude fortsetter i et ungdommelig tempo.Nøtterøjenta vokste opp i et enkelt og trygt hjem. Mor Elsa var hjemmeværende mens far John var gammel krigsseiler i han-delsflåten. Dermed fikk den første boka til John Michelet og skogsmatrosen stor interesse. – Det var sterk kost. Far har nemlig vært i vannet under krigen. Torpedo.

blomkål Som enebarn med gamle foreldre ble hun svært selvstendig og vant til å få det som hun ville. Og hun lærte at man får til hva man vil og klarer seg selv. Som barn jobbet hun med blomkål og løk og fikk 25 øre kurven for å plukke jordbær. Dermed hadde hun alltid penger til det hun trengte. For eksem-pel sertifikat tre uker etter 18-årsdagen. Betalt av egen lomme. Det åpne og trygge hjemmet virket som trekkpapir på venner som kom på besøk. Eneboligen ble en institusjon i nabolaget som har mye å takke for. Men kapteinen i huset hadde reist fra seg da Trude kom til verden, dermed ble feriene begrenset til tante og onkel i Lillesand eller annen familie i Tydal. Men sånt gjør man ikke ustraffet.

kjønn underordnet Da hun var 13 fikk hun besøke tante i USA og dermed var hun bitt av basillen. Året etter vide-regående tok hun et friår og bodde i USA. Nå vil hun mene hun har tatt igjen det forsømte i barneårene. Da sønnen Fredrik var to år hadde han vært i 13 land.– Jeg har aldri opplevd å bli sett ned på fordi jeg er jente, sier hun om sitt møte med arbeidslivet. Har man tro på seg selv, er

Portrettet

kjønnet underordnet. Mens hun studerte realfag på Blindern har hun sett alle Narvesen-kioskene på jernbanestasjonene i Oslo innenfra. Derfor sier hun til ungjentene at de ikke må syte over at de ikke får lederjobber. Mange valg gjøres allerede på ung-domsskole. – Velg matte og realfag!

nesA frAm Selv om hun var skoleflink tok det likevel tid før hun stakk nesa fram på andre områder enn det rent faglige. Hun mener selv hun var litt nerd til å begynne med. Veldig beskjeden. Hun kunne holde foredrag på tysk, men likte ikke coctailparties og smalltalks.Men når hun søker medarbeidere skal de ha et mangfold som mennesker. – Jeg liker å bli kjent med mennesker jeg skal jobbe med. Vi skal ha det moro sammen. Da gjør vi en bedre jobb.

rAfting Ved ungdomsskolens 30-års jubileum ble det kon-statert at det var Trude som hadde forandret seg mest. I dag er hun ikke redd for å ta utfordringer. Hun liker endringer og vil påvirke ting ved å være med, for eksempel på rafting i Australia. Da utvider man i alle fall sin komfortsone. Eller omgår den.Noen mennesker er alltid der ting skjer, men andre lever slik at det skjer ting der de er og det er denne gruppen Trude tilhører. Det behøver ikke skje på den andre siden av jordkloden. Men i løpet av en helg er de på hytta hennes i Strømstad eller på hans hytte på fjellet. De står opp tidlig og jobber i hagen eller med PCen en tid før frokost. Så kan de dra på tur før de jobber på hytta litt, plukker bær eller fisker før de handler til helga og tenner bål. I desember var det sykkeltur på Koster før de satte seg ved bål-panna på hytta ved sjøen.

london Dersom de drar på ferie til London går de ikke på shopping, men går rundt og ser seg om og opplever. Søndag kan de være løypene klokken 0900 om de er hjemme. – Vi er så heldige å bli med på styreturer i Murmansk. Sambo-eren er styreformann i en rekke selskaper og da kan laksefiske i Russland stå på agendaen.Mer og mer handler det likevel om å reise kort. Hva man gjør det man vil der man er og man kan velge om man vil si at glasset er halvfullt eller halvtomt.

Må bare Tru de..

teKst: preben colstrup

Hvis du inviterer barn og bonusbarn med kjærester og venner på en niretters med vin, er du mer enn gjennomsnittlig sosial.

Vhj1-2.indd 20 04.02.2015 11:48:01


varme, var hun lei av store konsern. Det førte henne til forsikrings-bransjen, men hun ble der kun ett år. Det ble kjedelig. Da hun kom til NSB følte hun at hun kom hjem. Det er morsomt og spennende å levere noe som betyr noe for samfunnet. Det er viktig å assosiere seg med firmaet og produktene.

hAlv milliArd kroner Som IT-direktør sørger hun for at IT strategisk sett støtter opp under de løsninger vi trenger for at alle får gjøre jobben sin. Her handler jobben mer om strategi og ledelse. Om organisering av jobben. Prioriteringer. Spare penger. Med en halv milliard kroner i it-kostnader årlig, er det viktig at de disponeres rett. Hun kom for å samle konsernet. – Det er spennende å få muligheten til å jobbe som IT-direktør i persontog i tillegg til jobben som IT-direktør i konsernet. Det er større mulighet til å påvirke. Det er nærmere forretningen samtidig som at persontog er størst, og det vi gjør der har også gevinst for resten av konsernet, og jeg kommer mye tettere på driften, sier hun.

AnbefAler ikke Trude beskriver ikke seg selv som den moderlige typen. Hun er ikke den første som dikker med babyer når de vises fram. Hun hadde selv to tøffe svangerskap, derfor var det frigjørende å få barna ut. Da var hun frisk. Anbe-faler ingen å spy i atten måneder. – Men jeg er veldig glad for barna jeg fikk.Av de tingene Trude driver med gjør hun i hus. Drivhus. Ett hjemme og ett stort på hytta i Strømstad. Der kommer det agurker, paprika, tomater, grønnkål, løk, squash, fiken, vindruer og spiselige blomster. For å nevne noe.

terrAsse Har en drøm å leve et fullverdig liv med jobb og fritid. Ingen store karriereambisjoner. Hun vil ha det gøy på jobben og føle at hun bidrar med noe og verner om et rikt liv på hjemmefronten. Det vil hun fortsette med. Hun bor på Holum skog på Gjelleråsen. En enebolig som ble bygget i 85. Hun er for glad i hage og terrasse til å flytte.Etter åtte år i ISS med mange ansatte som bød på menneske-

Trude Østby dahl (54)IT direktør konsernSamboer med bjarnebarn: fredrik (25) Helene (22)To bonusbarn og to bonuskatter

sitt livs første laks - fanget i Panoi på Kola-halvøya i russland. (Foto: Privat)

Vhj1-2.indd 21 04.02.2015 11:48:04


Hver måned stoppes 2,5 millioner e-poster på NSBs servere. Disse inneholder alt fra tvilsomme forretningstilbud, løfter om enorme pengepremier – og virus.– Vi stopper svært mange av disse e-postene, men vi klarer aldri å stoppe alt, sier Stein Kvarme i team sikkerhet i NSB Fellestje-nester. Det lages nemlig hele tiden nye e-poster med nytt innhold som skal lure filtrene.Nylig skjedde nettopp dette. To brukere var så uheldige å klikke på vedlegget i e-posten, og dermed var virusangrepet i gang. – Det ble oppdaget at det skjedde noe unormalt på filserverne, og vi fikk raskt fastslått at det dreide seg om et virusangrep, sier sik-kerhetsleder Anne Marie Dalen Øverhaug i NSB Fellestjenester.Fellestjenester satte ned en arbeidsgruppe som fikk stoppet først det ene angrepet – og deretter angrep nummer to. – Det dreide seg om et såkalt «løsepengevirus», som krypterer fi-ler. Så må man betale for å få låst filene opp igjen, sier Øverhaug, og legger til:– Vi løste imidlertid dette helt uten å betale et øre.Årsaken til det er at det hele tiden tas backup av filserverne. End-ringer gjort på filene etter siste backup gikk tapt, men resten av filene kunne gjenopprettes.– Det tok halvannet døgn å få dette på plass, men det skyldtes bare at det er tiden det tar å få backupen på plass igjen, sier Øver-haug. En solid arbeidsinnsats gjorde at virusangrepet ble stoppet relativt raskt.– Derfor fikk dette også begrensede konsekvenser. Men viruset

hadde mange flere potensielle mottakere i NSB-nettverket, så hadde vi ikke fått stoppet det så raskt, kunne det gått mye verre, sier Øverhaug.NSB fellestjenester gjør nå enkelte tiltak, blant annet enda grun-digere overvåking av inngående e-post. Men de er klare på at også brukerne bør være nøye med hva de gjør på PC-en.– Men har du først klikket på noe du ikke burde, er det viktig at du sier ifra så raskt som mulig, slik at vi raskt kan komme inn og sette inn mottiltak, sier Kvarme.

Pass opp for virus!

Virusangrep skapte nylig store problemer for flere enheter i NSb-konser-net. rask inngripen og gode backup-rutiner begrenset datatap.

stoppet virusangrepet. Fra venstre: thore skrøvseth, Werner skaar, eirik Bråthen, eva stougaard tolg, anne Marie Dalen Øverhaug, ali Waqas og stein Kvarme.

• Har du jobb-PC bør du være pålogget VPN (hjemmekontor) når

du skal surfe eller lese e-post.

• Ikke klikk på linker i e-post. Skriv heller inn navnet på hjemme-

siden du vil besøke og logg inn derifra.

• Ikke åpne vedlegg du ikke kjenner opphavet til.

• Vurder avsender og nettsteder nøye før du oppgir informasjon.

• Sjekk om internettadressen er feilstavet eller slutter på f.eks .com

istedenfor .no. hold musepekeren over linken for å kontrollere

internettadressen.

• Forsikre deg om at nettbanker o.l. krypterer sidene (se etter

”https://” i internettadressen).

• Send aldri fra deg personlig eller finansiell informasjon på e-post.


sikker PC-bruk

Vhj1-2.indd 22 04.02.2015 11:48:07


NSB persontogs totale egne årsaker står i 2014 for 20 prosent av de totale forsinkelsestimene som rammet NSB persontog, en reduksjon fra 2013 på to prosent.For NSB persontog er forsinkelsestimer med årsak i infrastruk-turen fremdeles størst med 5 886 timer, en reduksjon på åtte prosent. NSB Persontogs egne årsaker utgjorde 2 318 timer, en reduksjon på 14,8 prosent fra året før.NSB Persontogs største egne årsaker er stasjonsopphold med 1 057 timer (ned 22 prosent) og feil på materiell med 668 timer (ned 13 prosent).

utregningsmåte for punktlighet NSB per-sontog hadde en totalpunktlighet på 88,3 prosent i 2014, (88,4 prosent i 2013 og 3,7 prosentpoeng under målet (92 prosent for 2014).– JBV regner ut punktligheten på en noe annen måte enn vi gjør i NSB persontog, sier Roar Karlsen, kvalitetssjef i NSB Trafikk. – Vi regner ut punktligheten ved endestasjon, men JBV regner også ut punktligheten ved Oslo S og tar gjennomsnittet av Oslo S og endestasjon. For eksempel vil da L14 Asker-Kongsvinger ha

høyere punktlighet enn det NSB regner ut. I perioder med dårlig punktlighet, som i sommer, vil forskjellen bli tydelig. Det er relativt kort reisetid mellom Asker og Oslo S, så det skal mye til å få mer enn 3:59 minutter i forsinkelse. Vi mener at vår regnemåte gir ett bedre bilde av hvordan togtra-fikken går ut fra ett kundeperspektiv. Vår plan er å ta dette opp med JBV i 2015, sier Karlsen.

under 90 i sverige Datterselskapet Svenska Tågkom-paniet AB hadde i 2014 en punktlighet på 88,4 prosent mot 90 prosent i 2013. Datterselskapet NSB Gjøvikbanen AS hadde en gjennomsnittlig punktlighet på 89 prosent i 2014, samme som i 2013.

nye tog I løpet av 2014 ble det satt i drift 13 nye tog fra den sveitsiske togprodusenten Stadler, og ved utløpet av året var 61 type 74 og 75 i trafikk. I 2015 og 2016 vil det bli satt i drift yt-terligere 20. I 2014 ble det utfaset åtte togsett av type 69. Planen for 2015 er 12.

Infrastruktur lager mest krøllTotalt registrerte Jernbaneverket (JbV) 26 105 forsinkelsestimer i 2014, mot 26 145 året før. NSb persontogs andel av dette er 45 prosent, ned syv prosent fra året før.

Feil på infrastruktur fører ofte til at buss må erstatte toget. her fra sist sommers buss for tog på Østfoldbanen. (Foto: Morten Vee)

teKst : lasse storheil

Vhj1-2.indd 23 04.02.2015 11:48:09


HELSE

Som en del av sin mastergradsoppgave skal bedriftssykepleier i BHT, Terhi Urhonen foreta en vitenskapelig undersøkelse om langpendling og helse blant ansatte i jernbanesektoren.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har definert helse som: «en tilstand av fullkommet fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svekkelse». Definisjonen omfatter subjektive helseplager, plager med få eller ingen objektive tegn, og som fanger opp individenes evaluering av egen helse.

En stor andel av befolkningen må akseptere en lang vei til arbeidsplassen og man antar at denne andelen vil øke. Befolkningsvekst og flere arbeidsplasser med spredt lokalisering har ført til økt pendling spesielt rundt de største byene i Norge. Det finnes mange forskjellige definisjoner på pendling og langpendling, og en definisjon er at pendling er rutinemessige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted. Langpendling kan define-res som arbeidsreiser som overstiger 1 time hver vei.

Studier viser at lang reisevei til og fra jobb er en risikofaktor for dårlig helse. Langpendling er mer vanlig blant menn enn kvinner. Studier viser at mange føler at pendlingen er en ekstra belastning i hverdagen. Pendlingen tar tid, skaper kostnader og forårsaker stress og vanskeligjør familieliv. Pendlere med en time eller mer i reisevei rammes i større grad av søvnforstyrrelser, stress, dårlig mental helse og dårlig selvrapportert helse. Individer som har veldig lang pendlevei rapporterer dårligere psykisk helse. Det er større forekomster av psykiske belastninger hos kvinner enn hos menn. Noe av grunnen til helseplagene på grunn av pendling er mangel på fysisk aktivitet. Syk-dommer som høyt blodtrykk, dårlig fysisk og psykisk helse, overvekt og lavt energinivå har sammenheng med langpendling. En italiensk undersøkelse viser at det ikke bare er negative aspekter av langpendling.

Mennesker som pendlet fra middelstore byer til større byer ga ikke uttrykk for dårligere livs-kvalitet. Dette fordi de opplevde at de fikk en sosial- og økonomisk kompensasjon for økte kostnader og tidsforbruk. Det mangler norsk forskning om hvordan langpendling påvirker folkehelsen og hvor stort problemet egentlig er. Derfor har jeg tenkt å undersøke dette i masteroppgaven min. Hoved-målet med studien er å kartlegge den subjektive helsen til pendlere i jernbanesektoren. Studiepopulasjonen til studien skal være medlemmer i Norsk Jernbaneforbund og Norsk lo-komotivmannsforbund. Data skal samles inn gjennom et anonymt elektronisk spørreskjema som gis per e-post til alle medlemmer av disse to fagforeningene i løpet av mars 2015. Dersom studien påviser at langpendlingen spiller en rolle i utviklingen av helseplager, kan denne kunnskapen brukes i forebyggende tiltak i fremtiden. Det er også et ønske at studien kan bidra til å skape økt kunnskap om dagens situasjon blant pendlere, samt bidra til økt engasjement og interesse for videre forskning om kunnskapsutvikling på dette området.

Terhi Urhonen, bedriftssykepleier

Terhi Urhonen er bedriftssykepleier i NSB og mastergradsstudent ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Togpersonalet med i undersøkelse

Mellom oss

Lederen for det bri-tiske Jernbanever-ket (Network rail) avstår fra bonus i 2014 etter store forsinkelser på jern-banen i julehelgen.

Årsaken til forsinkelsene skyld-tes at bebudede vedlikeholds-arbeider ikke ble ferdig på de store stasjonene Kings Cross og Paddington i London, noe som rammet titusenvis av mennesker. Mark Carne, som leder Jern-baneverket, sier at det er hans ansvar at arbeider blir utført i tide, og han vil derfor ikke kreve å få bonusen på 390 000 kroner som han kunne ha fått i 2014. Opprinnelig var bonusavta-lens omfang på 20 prosent av grunnlønnen som er nærmere åtte millioner kroner. Det ville i beste fall gitt Carne en bonus på 1, 5 millioner kroner. Transportministeren Patrick McLoughlin har karakterisert forsinkelsene i arbeidet som totalt uakseptable og har bedt om nærmere undersøkelser for å finne årsaken.

forsinkelser ga bonustap

Vhj1-2.indd 24 04.02.2015 11:48:09


To kjente damer i NSb persontog har fått Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Til sammen har de bidratt med sine kunnskaper i 82 år.

Like før jul fikk Gro Ramberg Kristiansen og Wenche Berger overrakt medaljen fra leder i NSB Riks, Marianne Broholm Einarsen. Gro har fartstid fra 1970, mens Wenche ikke begynte før i 1976.Kriteriene for Norges Vels medalje er at man må ha vært ansatt hos samme arbeidsgiver i minst 30 år og at tjenesteforholdet må ha vært uklanderlig. Disse kriteriene fra Det Kongelige Selskap for Norges Vel fyller Gro og Wenche fullt ut.

reiseliv Wenche hadde reiselivsutdannelse, og skulle egentlig bare ha sommerjobb i NSB Reisebyrå i Moss, men ble der i over ni år. Senere ble det ledig stilling i Hovedadministrasjon i NSB i Oslo, der hennes fransk- og tyskkunnskaper kom til sin rett. Senere ble det mye reising, spesielt i Europa, og Wenche fikk ansvaret for Eurail og InterRail. Hun fikk også ansvaret for at folk fra hele verden kommer til Norge og bruker tog – en jobb hun også gjør i dag og som blant annet omfatter å «ta vare på» mange TV-team som kommer til Norge for å lage film om togets fortreffelighet.

prøvd Alt Gro har prøvd det meste, unntatt konduktør og lokfører. Tilfeldighetene gjorde at hun fikk en jobb i Drammen Distrikt noen måneder før hun ble atten år. Ett friår ble til 13 år på personalkontoret, før hun havnet i billettsalget og etter hvert utenlandskontoret. Senere ble det jobb på servicesentrene i salgs-området Drammen, før hun var innom togekspedisjon, ekspress-gods og Linjegods.

Hun var senere ansvarlig for markedsgruppen i Drammen i sam-arbeid med eksterne reklamebyråer. Så fikk hun ansvaret for reisebyråer og storkunder, der hun også jobber i dag.Både Wenche og Gro understreker at det aldri har vært en kjedelig dag på jobben, og begge understreker at det er lenge til pensjonsalderen.

Medalje for gode bidrag

Gro ramberg Kristiansen (t.v.) og Wenche Berger med beviset på lang og tro tjeneste hos NsB persontog.

Mer tilfredse NSb-kunder

forsinkelser ga bonustap

Uten tog i 23 dagerI forbindelse med åpningen av dobbeltsporet langs Mjøsa på Dovrebanen 19. oktober i år, vil banen være stengt i 23 dager fra 26. september. Før det er banen stengt i kortere perioder på ett til fem døgn. Jernbaneverket har planlagt å stenge Dovrebanen i åtte perioder som følge av arbeidene med dobbeltsporet langs Mjøsa og andre tiltak. I juni vil jernbanen være stengt i fem dager. Når togene ikke kan kjøre, blir det satt inn buss for tog. De planlagte togfrie periodene er følgende: 9.-10. mai (36 timer), 13.-17. juni (5 dager), 15.-16. august (24 timer), 29.-30. august (36 timer), 26. september-19. oktober (23 dager), 31. okt.-1. nov. (36 timer) og 14.-15. november (36 timer).

Selger Saga Rom Eiendom og Ø.M. Fjeld Utvikling AS selger nå Saga Sen-ter Næring på Jessheim, som de eier hver sin halvpart av. Rom Eiendom har gjennom selskapet Jessheim Byutvikling AS samar-beidet med Ø.M. Fjeld Utvikling AS om utvikling av Jessheim sentrum, primært boliger, men også en næringsseksjon på ca. 8700 kvadratmeter. Det er denne som nå skal selges. Alle de 120 leilighetene i Saga Senter ble solgt allerede i 2013. Nesten hele næringsdelen er leid ut med langsiktige kontrakter. – Det har hele tiden vært intensjonen å selge også næringsdelen. Vi mener nå at vi har funnet de riktige tidspunkt for å gå ut i markedet. Vi har forventninger om en god pris, sier prosjektdi-rektør Tor Saghaug i Rom Eiendom.

Vhj1-2.indd 25 04.02.2015 11:48:11



Mellom oss

– Før utstillingsåpningen 8. mai ønsker Norsk Jernbanemuseum å komme i kon-takt med eventuelt gjenlevende deltakere i den illegale virksomheten ved jernbanen, forteller rådgiver Bjørg Eva Aasen ved museet.Som landets viktigste transportmiddel, ble deler av det statlige jernbanenettet overtatt

En svart historie

Norsk Jernbanemuseums nye utstilling ”Mørke spor” handler om jernbanens rolle i andre verdenskrig.

av okkupasjonsmakten umiddelbart med tanke på troppetransport til ubesatte om-råder. Lenge før kampene ved Narvik var over, var et norsk-tysk samarbeidskontor opprettet, Transportkommandantur, der NSBs ledelse bidro med sine kunnskaper.

illegAlt Arbeid Ikke lenge etter oppsto illegale motstandsgrupper der jern-banefolk ved grensestasjonene og på bane-strekningene over til Sverige ble involvert i å hjelpe flyktninger og være kurérer. I overvåkningen av de tyske troppe-, vå-pen og ammunisjonstransportene var sta-sjonsbetjening ved alle langdistansebanene delaktige og bidro sterkt til at de allierte til enhver tid visste om okkupasjonsmak-tens aktiviteter. Jernbanefolk utgjorde etter hvert ryggra-den i den illegale motstandsgruppa XU, og jernbanenettet fra Narvik til Halden var den raskeste veien til innmeldingskon-toret i Stockholm. – Ved frigjøringen ble de pålagt et taus-hetsløfte som gjorde at disse hverdagshel-tenes modige innsats har vært lite kjent. Utstillingen forteller om noen av disse, sier Aasen.

thoralf hansson var konduktør på strekningen oslo Ø - halden og hjalp mange flyktninger over til sverige under krigen. (Foto: Norsk Jernbanemuseums samling)

Konduktør arvid Knudsen var en av mange jernba-nefolk som hjalp mange flyktninger fra trøndelag over til sverige under krigen. i tillegg var han kurer og rapporterte om tyske forlegninger, våpen- og troppetransporter. han ble arrestert og henrettet 19. mai 1943, 30 år gammel. (Foto: Privat)

Ny bus4You-linje 5. januar startet Norges andre Bus4You-linje opp mellom Nøtterøy og Oslo. Bus4you har allerede en stund drevet ekspressbusslinjen mellom Stavanger og Bergen. Nå starter en liknende linje opp mellom Nøtterøy og Oslo.Konseptet som går under navnet Bus4You er komfortbusser med tre seter i bredden, god beinplass, liggestoler, strømuttak ved alle stoler, arbeidsbord og gratis internett. En del av konseptet er også kortest mulig kjøretid og få stoppesteder. Derfor kjører den nye ruta nye ruta E18 hele veien mel-lom Tønsberg og Oslo. Billetter for den nye ruta kan allerede kjøpes på nettbuss.no eller via mobil-app. Som et prøvepro-sjekt er bussene kontantfrie. De som ikke har bankkort vil kunne betale med faktura eller de kan kjøpe Visa gavekort med kontanter. Nettbuss jobber med å etablere samarbeid med utvalgte utsalgssteder og kiosker for kontantsalg.

Ny fagsjefMorten Müller-Nilssen (46), er ansatt som NSB-konsernets nye fagsjef for organi-sasjons- og lederutvikling. Han begynte i jobben 1. februar. Müller-Nilssen jobber i dag som orga-nisasjonspsykolog i eget selskap, og har tidligere vært ansatt som HR-direktør i Statkraft og administrerende direktør i The Performance Group.– Jeg har lært Morten å kjenne som en faglig meget dyktig organisasjons- og le-derutvikler, med den rette kombinasjonen av ydmykhet, nysgjerrighet og engasje-ment, spesielt rettet mot forretningsmes-sige prestasjoner, sier direktør for HR, IT og juridisk i NSB-konsernet, Ståle Rooth, som blir Müller Nilssens nye sjef.

Vhj1-2.indd 26 04.02.2015 11:48:12


logistikkmedarbeider, Mantena sundland, Bergen, 13.02.2015selgere/sommervikarer, NsB kommersiell, lillehammer, 11.02.2015avdelingsleder, Mantena lodalen, oslo, 15.02.2015Fagarbeider/mekaniker for tyngre kjøretøy, Nettbuss eidsvoll, 08.02.2015elektriker, Mantena sundland, Drammen, 06.02.2015trafikkplanlegger, Nettbuss Göteborg, 30.04.2015Verksmester, Nettbuss eidsvoll, 01.02.2015Bussjåfører, Nettbuss Midt-Norge, trondheim. stjørdal, Melhus, 01.05.2015

Ledige stillinger

I forbindelse med medarbeiderundersøkelsen (MTA2014) kunne de deltakerne som ønsket det være med i trekningen på totalt 10 gavekort á kr. 1.000,-Her er vinnerne: Nils Hans Vagle, Nettbuss, Leif Bjarne Nordtømme, CargoNet AS, Vidar Stongstad, Mantena AS, Mari Sveum Oldertrøen, NSB AS, Magne Olav Nymark, NSB Gjøvikbanen AS, Gina Scholz, NSB Persontog, Sami Baki, RailCombi AS, Vigdis Marianne Albertsen, Rom Eiendom AS, Gunilla Olsson, Svenska Tågkompaniet AB, Andreas Kleppe Brugård, Trafikkservice AS, stab.

NSBs Hittegodskalender i desember inn-brakte 50 000 kroner til organisasjonen Hjelp oss å hjelpe Gateteam. Det er en frivillig organisasjon som hjelper hjem-løse, narkomane og andre som av forskjel-lige årsaker trenger en hjelpende hånd.Kommunikasjonsrådgiver Gina Scholz i NSB persontog (t.v.) sammen med leder for Gateteam Siw Indsetviken. Bak står Anders fra hittegodskontoret på Oslo S.

Thomas Schiøtz er fast ansatt som admi-nistrerende direktør i Team Verksted. Han har vært konstituert sjef siden november.Schiøtz tok over stillingen etter Kjell-Eddie Wang, som gikk til Nettbuss Øst.Nettbuss bestemte seg i høst for en of-fensiv satsing på vekst for Team Verksted. Dette arbeidet skal Thomas Schiøtz lede videre. Samtidig er Stian Bonkerud ansatt som daglig leder i Team Verksted Øst. Han vil få ansvaret for verkstedene på Jaren, Oslo og Slemmestad. Team Verksted er en merkeuavhengig verkstedkjede med 12 heleide og 2 deleide verksteder. I 2013 hadde Team Verksted en omsetning på 260 millioner kroner. Målet nå er å øke tallet på verk-steder – og etter hvert doble omsetnin-gen.

Gir til Gateteam

Svenske julegaver skal helst følges av et rim. Derfor ble også økt busstilbud med flere nattbusser i Lund markert med en egen liten «rimstuga» i desember. Midt i jule-rushet på kjøpesenteret Nova i Lund ble rimstugan etablert. Med til å forfatte ble det blant annet hentet inn et par kjente svenske komikere. Resultatet ble mye opp-merksomhet om nattbussene – og 600 rim. Et av rimene lyder slik: Denna klapp är som klippt och skurenFör er som älskar åkkulturenKors och tvärs ni nu kan faraDessa ska hela sommaren vara

Schiøtz tar over Team Verksted

Nattbuss på rim

Rimet omhandler det såkalte «JoJo Som-markortet» som en av de besøkende skulle gi bort i julegave.Dette var en del av en større markeds-kampanje som omfattet gatereklame, skilt

på bussholdeplasser, folierte busser og an-nonser i lokalavisen. Det ble også delt ut nye tidtabeller, godterier, reflekshjerter og paraplyer samtidig som man informerte om det nye tilbudet.

MTa-vinnere

Vhj1-2.indd 27 04.02.2015 11:48:14


teKst kenneth kvalvik Foto: lasse storheil

Eventyreren fikk drømmejobben

returadresse:NsB

PB 1800 sentrum0048 oslo

ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

B

Min jobb

Connie Nyhaven er prosjektsjef i utviklingsavdelingen i Rom Eiendom. Her skal hun tenke de lange tankene. Det skal utar-beides reguleringsplaner, utvikles knutepunkter, strategier og mulighetsstudier. – I noen prosjekter kan det ta 20, 30, 40 år før byggene står klare. Man bør være litt tålmodig i dette arbeidet, sier hun selv. Det er en egenskap hun har. I tillegg til å være ganske så even-tyrlysten. Det siste resulterte i at hun havnet i USA et år mens hun studerte landskapsarkitektur på Ås. Da hovedoppgaven skulle skrives reiste hun like godt til Nepal. I tre måneder bodde hun i Himalaya mens hun skrev på opp-gave. Etter endt utdanning ble det jobb i Statens vegvesen, med planlegging av store samferdselsprosjekt. Hun jobbet også en tid som konsulent. Der ble hun sendt på seminar i Stavanger – og ble kjent med Rom Eiendom. Kort tid etter hadde Rom ledig jobb.– Da jeg etter det så drømmejobben i avisen, måtte jeg bare gripe muligheten, sier hun.Det var i 2007. Siden har hun jobbet med store og små pro-sjekter, spesielt innen by- og knutepunktutvikling. Størst av alle prosjektene er nok utbyggingen på Sundland i Drammen,

der Roms planer nå ligger til offentlig ettersyn i kommunen.– Dette er tunge politiske prosesser som tar år. Det blir mange møter – med administrasjonen i kommunen, politikere og andre aktører. Det gjelder å få med seg folk, sier hun. Da er det godt å også kunne jobbe med de litt mindre prosjek-tene. Når det skal bygges på Voss tar det «bare» fem år til man kan stikke spaden i jorden. – Det er veldig tilfredsstillende å se at prosjektene materialiserer seg i bygg. Det er fint å kunne ha litt forskjellige prosjekter å jobbe med, sier hun.Og det er ingen tvil om at hun trives i Rom Eiendom. Spesielt synes hun det er spennende å jobbe i tverrfaglige team som ofte består av både økonomer, arkitekter, ingeniører og andre. – Det er mange muligheter til å utvikle seg både personlig og faglig her i Rom Eiendom, fastslår hun. På fritiden er det barna på tre, fem og seks år som tar tiden. I tillegg blir det mye trening, enten noen mil på ski ut fra Kjelsås nå på vinteren, eller på sykkelsetet på sommertid.Hun liker å både lese og lage mat. Og hun har kunstneriske anlegg. Tidligere fotograferte hun mye – og malte. – Jeg har stilt ut en del tidligere, og håper det er noe jeg kan ta opp igjen etter hvert, konkluderer hun.

connie nyhavenprosjektsjef i rom eiendom37 årGift, tre barn

Hun skrev hovedoppgaven om landskapsarkitektur i Himalaya. Men drømmejobben fant hun i rom Eiendom.

Vhj1-2.indd 28 04.02.2015 11:48:15

vingehjulet 1-2015

Documents