vingehjulet 5-2015

VINGEHJULET / 5 - 2015 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET05/2015

Med sjefen på hjul

Jernbane-reformen

7 11 22 Gransker sykefravær

Hvordan er egentlig en konduktørs hverdag? Det ville Annie Sønderby Pedersen vise konsernsjef Geir Isaksen.«Det hadde vært hyggelig å hilse på deg, samt å vise deg hva slags oppgaver jeg har ombord i toget utenom å sjekke billetter og gi avgang,» skrev hun i en epost til konsernsjefen. Geir Isaksen la seg på hjul.Se side 14 og 15.

CargoNet i bedring

foto: kenneth kvalvik

vhj5-4.indd 1 24.06.2015 10:32:51

2 VINGEHJULET / 5 - 2015

Lokomotivførerleder Torgrim fossnes har mange gode søkere til ledige stilinger som lokfører i NSb Øst.

det er uenighet om løsningene, men enighet om målene”

Leder

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, og Kenneth KvalvikLayout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Et vinnende vesen

”10

Mange vil bli lokfører

06

Stortinget har vedtatt en jernbanereform som betyr store end-ringer for hele NSB-konsernet. Den vil blant annet føre til at: Rom Eiendom overføres til et nytt infrastrukturselskap. Mantena skal eies direkte av staten. Alt persontogmateriell som NSB eier skal eies av staten, trolig tillagt det nye infrastrukturselskapet. All passasjertrafikk med tog i Norge blir fordelt på 6-8 tra-fikkpakker, og blir lagt ut på anbud. Stortinget legger til grunn at NSB skal kunne konkurrere om disse pakkene på lik linje med andre selskaper.

Selv om det er politisk uenighet om løsningene i jernbanere-formen, er man enige om målet: Jernbanen skal doble kapasi-teten og forbedre punktligheten i persontrafikken, og mer av det godset som i dag fraktes på bil skal over på tog. Stortinget understreket i drøftingene om reformen at det gjenstår en rekke avklaringer. Man må finne gode konkrete løsninger innenfor de overordnede rammene som er trukket opp. NSB er bedt om å bidra med innspill til slike løsninger. Det ønsker vi å gjøre. Det legges opp til en gradvis konkurranseutsetting av passasjer-trafikken med tog.

Nettbuss, CargoNet og Tågkompaniet har levd lenge med kon-kurranse i sine markeder. Vi vet at dersom vi skal vinne anbud, må vårt tilbud ha den laveste prisen og den beste kvaliteten. Men det vanskeligste er ikke å vinne et anbud, det vanskeligste er å tjene penger på et vunnet anbud. Da må vi arbeide så kost-nadseffektivt og kvalitativt godt at vi tjener penger, selv på den laveste prisen. Det kommer ikke av seg selv, men kommer som en følge av god planlegging, streng kostnadsstyring og dyktige og motiverte medarbeidere.

Nylig var jeg ute på togtur sammen med konduktør Annie Søn-derby Pedersen. Det er omtalt lenger ute i dette nummeret av Vingehjulet. Jeg fikk nok en gang en påminnelse på hvor stort engasjement våre medarbeidere har for jobben sin. Det lover godt når vi nå skal jobbe under nye rammebetingelser. Hun har, i dobbel betydning, et vinnende vesen. Hennes serviceinnstilling og arbeidsglede vinner kundenes gunst, og hennes optimisme og omstillingsevne gir NSB mulighet til å vinne anbudene som kommer. Det er mange som Annie i NSB.

Samtidig er ikke engasjement alene nok til å vinne et anbud. Vi

06

vhj5-4.indd 2 24.06.2015 10:32:52


Innhold

04

06

07

10

12

14

16

17

20

22

25

27

beste tertial noen gang

Mange vil bli lokfører

reformarbeidet i gang

Mange forslag til forbedringer

Ny sykkelparkering

Med sjefen på hjul

fra buss til tog

Togene finner feilen

Turner i Nettbuss

Gransker sykefravær

Sammen for drammen

Milliardkontrakt for Tågkompaniet

Heidi romberg Marthinsen og Tone Sande i Mantena håper å lære mye om sykefravær i verkstedindustrien.

Gransker sykefravær

10Teamleder Sissil opsahl i fellestjenester (bildet) kjører to medarbeidersamtaler med sine 12 medarbeidere i året.

Medarbeidertilfredshet under lupen

må utnytte arbeidstid og materiell på en bedre måte enn våre konkurrenter, og vi må gå igjennom pensjonsordningen med sikte på å finne en ny ordning som kan gi de ansatte like gode pensjoner uten at NSB får et unødig høyt kostnadsnivå.

Både samferdselsministeren og Stortinget har understreket at det videre arbeidet med jernbanereformen vil skje i samarbeid med de ansatte. Dette er selvfølgelig viktig for oss i NSB-konsernet. De ansatte i NSB skal også i framtiden ha like gode arbeidsfor-hold og konkurransedyktige betingelser. Det kan vi sikre samti-dig som NSB bedrer sin konkurransekraft dersom NSBs ledelse og de ansattes organisasjoner arbeider sammen for å etablere gode løsninger.

Nå står sommeren for døren. Noen skal jobbe, mens andre skal ta en velfortjent ferie. Over sommeren møtes vi til nye arbeids-oppgaver. God sommer til hver og en!

Hilsen Geir Isaksenkonsernsjef

22

vhj5-4.indd 3 24.06.2015 10:32:54


– Vi øker inntektene, samtidig som det jobbes godt med å redusere kostnadene. Det gir NSB-konsernet et svært godt resultat i årets fire første måneder, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.

Én million flere togreiser NSBs per-sontog hadde 1,1 million flere reiser i Norge i årets fire første måneder, en økning på 5,2 prosent sam-menliknet med samme periode i fjor. Totalt ble det registrert 22,3 millioner reiser.– Vi ser nå effekten av hyppigere avganger og nye tog. Vi har økt kapasiteten i rushtid, men samtidig har tilstrømmingen til togene økt enda mer, og vi ser at det begynner å bli trangt på enkelte tog i rushtiden. Vi kjøper stadig nye tog, men kapasiteten på jernba-nenettet rundt de største byene må også forbedres, sier Isaksen.NSB har bestilt 81 nye tog, og 67 av disse er nå levert. Leveransene vil fortsette ut 2016.– Vi er også glade for at vi har mer fornøyde kunder enn noen gang før, legger han til.Flere reisende gir økte inntekter i persontogvirksom-heten. Driftsresultat ble på 292 millioner kroner, mot 166 millioner kroner i fjor.

solid i eiendom Eiendomsvirksomheten leve-rer gode resultater, med et driftsresultat på 344 mil-

Driftsinntekter: 347 millioner kr (343)Driftsresultat: -5 (-38)

Driftsinntekter: 1 822 millioner kr (2 028)•Driftsresultat: 29 (38)

NSb persontog

Driftsinntekter: 2 381 millioner kr (2 208)Driftsresultat: 292 (166)

NSb-konsernet

Driftsinntekter: 4 935 millioner kroner (4 740) Driftsresultat: 690 millioner kroner (379)

Nettbuss CargoNet

Stadig flere velger toget

NSb-konsernet hadde i årets fire første måneder driftsinntekter på 4 935 millioner kroner, opp fra 4 740 millioner kroner i samme periode i 2014. driftsresultatet var 690 millioner

kroner, mot 379 millioner kroner i fjor.

Resultat i NSB-konsernet 1. tertial 2015

Stadig flere reiser kollektivt og NSB-konsernets inntekter øker første tertial 2014. (foto: Knut Bry).

vhj5-4.indd 4 24.06.2015 10:32:57


Mantenarom Eiendom

Driftsinntekter: 347 millioner kr (343)Driftsresultat: -5 (-38)

NSb-konsernet

Driftsinntekter: 4 935 millioner kroner (4 740) Driftsresultat: 690 millioner kroner (379)

CargoNet

Driftsinntekter: 383 millioner kr (233)Driftsresultat: 344 (195)

Driftsinntekter: 469 millioner kr (477)Driftsresultat: 32 (18)

Stadig flere velger toget

NSb-konsernet hadde i årets fire første måneder driftsinntekter på 4 935 millioner kroner, opp fra 4 740 millioner kroner i samme periode i 2014. driftsresultatet var 690 millioner

kroner, mot 379 millioner kroner i fjor.

Stadig flere reiser kollektivt og NSB-konsernets inntekter øker første tertial 2014. (foto: Knut Bry).

lioner kroner i første tertial mot 195 millioner kroner i samme periode 2014.Dette skyldes blant annet salg av et nyoppført kon-torbygg i Munkedamsveien 62 i Oslo, og økt verdiut-vikling på sentrumsnære eiendommer i Oslo.

KostnadseffeKtivisering I NSBs øvrige virksomheter arbeides det med kostnadsreduksjoner for å møte en stadig sterkere konkurranse.– Jeg er spesielt fornøyd med at CargoNet har for-bedret sitt resultat med 33 millioner kroner målt mot samme periode i fjor, og høyst sannsynlig vil levere et positivt resultat for året under ett. Mantena og Nettbuss leverer resultater som er nær fjorårets, sier Isaksen.

Jernbanereformen NSB vil bli endret som følge av jernbanereformen. Eiendomsvirksomheten i Rom Eiendom, togvedlikeholdsselskapet Mantena og eierskapet til togmateriellet foreslås tatt ut av konser-net, og togkjøring blir satt ut på anbud.– Disse endringene er krevende for NSB, og gjør oss til et annet selskap enn det vi er i dag. Men vi skal bygge videre på den gode utviklingen i selskapet, og vil satse på å lykkes i konkurranse med andre som ønsker å kjøre tog i Norge, sier Isaksen.

vhj5-4.indd 5 24.06.2015 10:33:00


Lokførerleder Torgrim Fossnes har ansvaret for behandlingen av søknaden og han forteller at over halvparten av søkerne jobber i NSB fra før, men ønsker å søke seg til andre stasjoneringssteder på Østlandet. Ni lokførere er nå omplassert på Østlandet.– Det er tre typer søkere, forteller Fossnes: De som jobber i NSB og ønsker seg jobb nærmere bostedet, studenten fra Norsk Jernbaneskole som ønsker seg jobb og eksterne fra CargoLink, CargoNet, Flytoget, eller Jernbaneverket. Noen ønsker å kjøre tog igjen etter en pause i en annen stilling.Østfold er populært og trekker mange søkere. Når du bor i Fred-rikstad er det OK å ha stasjonering på Østfoldbanen, sier Fossnes.

riKtig bemanning – Selv om det er mange søkere denne gang, er det en omfattende jobb å rekruttere slik at det blir riktig bemanning. Mange ønsker å pensjonere seg når de kan ved 62 år, men når dagen kommer er det mange som tar et år eller to ekstra, sier Fossnes.Norsk Jernbaneskole hadde over 500 søkere i år. Det tas opp 21 i hvert kull der, med seks inntak i året.

Kvalifisert Det er mange kvalifiserte søkere til jernbane-skolen med variert bakgrunn. De fleste er i 30-årene, og noen få er over 50, mens noen er tidlig i 20-årene. – Vi synes det er fint med variert bakgrunn og setter også pris på at det er aldersforskjell. Når vi ansetter lokførere er det ut fra de

kvalifikasjoner de viser når de går aspiranttiden hos oss.Seks «aspiranter» er nettopp tatt inn og er ferdig med jernba-neskolen. De læres opp i NSB og er lokførere etter et halvt år. I denne perioden kalles de lokførerkandidater. Neste kull fra skolen starter i september hos NSB Øst, og ni-ti nye kandidater kan bli lokførere utpå våren neste år.Fossnes presiserer at det brukes lang tid på utvelgelsen.– Vi følger opp alle grundig, og de må gjennomgå intervjuer og følges tett i hvordan de jobber i toget.

må ha eKstra Kurs Om lag en tredel av søkerne kom-mer fra eksterne selskaper, og det tar også tid å kvalifisere dem for jobben i NSB persontog. – En flytogfører må ha inntil 20 ukers opplæring med teori og praksis før hun kan begynne å kjøre selvstendig hos oss. Hun må gjennomgå tre typekurs og praksisopplæring for å bli kjent. Har du kjørt Oslo Lufthavn-Drammen blir det annerledes når du plutselig skal til venstre i Asker og kjører mot Spikkestad. Du må også vite om det er plass til et dobbelt 72-sett på Bondivann holdeplass, sier Fossnes. Han understreker at rekrutteringen er noenlunde stabil hvert år.– Vi sørger for at det til en hver tid er nok kvalifiserte søkere, og har god oversikt over hvem som er tilgjengelig til en hver tid. Det er behov for rundt 70 lokførere på landsbasis hvert år i NSB persontog, og halvparten skal inn hos oss NSB Øst, sier Fossnes.

Lokomotivførerleder torgrim fossnes har mange gode søkere til ledige stilinger som lokfører i NSB Øst.

Mange søker lokførerjobbHele 93 kvalifiserte lokførere/studenter søkte på de ledige stillingene som ble annonsert i NSb Øst i mai. rekrutteringen så langt ser ut til å være i orden for NSb persontog.tEKSt oG foto: lasse storheil

vhj5-4.indd 6 24.06.2015 10:33:01


Jernbanereform

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre stilte seg samlet bak regjeringens stortingsmelding om jernbanereform. Det betyr at hovedgrepene for fremtidens jernbane nå er vedtatt: Det etableres et jernbanedirektorat Det etableres et infrastrukturselskap Rom Eiendom overføres til infrastrukturselskapet Mantena overføres til Samferdselsdepartementet Togmateriell overføres til infrastrukturselskapet Persontogvirksomheten konkurranseutsettes i seks til åtte trafikkpakkerSelv om jernbanereformen ble vedtatt uendret, ble en del punkter tatt opp.

rom eiendom «Det er viktig at Rom Eiendom, som en del av det nye statlige foretaket, gis mulighet til å fortsette å skape verdier og utvikle gode kollektivknutepunkt både gjennom en helhetlig forvaltning av verdiene og gjennom et samspill med private og offentlige aktører,» heter det i innstillingen fra Trans-portkomiteen på Stortinget.Komiteen understreker viktigheten av en helhetlig eiendomsfor-valtning som kan bidra til å utvikle gode kollektivknutepunkt. Samtidig understreker flertallet i komiteen at driftsuavhengig ei-endom kan selges «når eier får best avkastning på investert kapital».

involvering Flertallet støtter ansvarsdelingen mellom stat og fylker/kommuner i jernbanen, men understreker at fylker og

kommuner i større grad involveres i planleggingen av togtrafikken i fremtiden.

KonKurranse Stortingsflertallet understreker også at det er viktig at konkurransene som etter hvert kommer på jernbanen er langsiktige, og anbefaler at én og én trafikkpakke blir lagt ut på anbud.

materiell til infrastruKturselsKapet I stortingsmeldingen lå det ingen klar anbefaling om hvor eier-skap til togmateriell skulle legges. Stortinget understreker imidler-tid at Samferdselsdepartementet tar videre den klare anbefalingen fra høringsinstansene om at togmateriellet bør eies av infrastruk-turselskapet.

ivareta Kompetanse Stortinget understreker også vik-tigheten a at eksisterende kompetanse i jernbanesektoren ivaretas på en god måte i hele den kommende omstillingsprosessen.«Det er spesielt viktig at ansatte får informasjon så tidlig som mu-lig om hva som skal skje og blir involvert slik regelverket tilsier,» heter det i innstillingen fra flertallet i Transportkomiteen.

integrert modell Mindretallet i Transportkomiteen, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, foreslo på sin side en integrert modell for norsk jernbane, med en felles overbygging for Jernba-neverket og NSB. Dette forslaget fikk ikke flertall i Stortinget.

Regjeringspartiene, frP og Høyre hadde flertall i Stortinget for jernbanereformen sammen med støttepartiene Venstre og Krf. Her ser vi fra venstre: Abid Raja (Venstre), Hans fredrik Grøvan (Krf), Linda Hofstad Helleland (Høyre) og Ketil Solvik-olsen (frp) da jernbanereformen ble presentert. (foto: Lasse Storheil).

flertall for jernbanereform

det er flertall i Stortinget for jernbanereformen slik regjeringen la den fram. Samtidig understreker Stortinget at reformarbeidet må gjennomføres i tett samspill med de ansatte i jernbanen.

Lokomotivførerleder torgrim fossnes har mange gode søkere til ledige stilinger som lokfører i NSB Øst.

vhj5-4.indd 7 24.06.2015 10:33:02


Jobber videre med reformenJernbanereformen er nå behandlet i Stortinget og dette legger rammene for det videre arbeidet i Samferdselsdepartementet. Nå starter arbeidet med å legge de mange detaljene, og her vil NSB bidra med kompetanse og innsikt.

– Det er ingen som kjenner norsk jernbane bedre enn oss i NSB-konsernet. Det er derfor viktig at vi nå jobber tett med Samferdselsdepartementet videre for å detaljere det som blir våre rammebetingelser i årene som kommer, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB.– Vi skal gi departementet detaljerte og løsningsorienterte forslag til beste for jernbanesektoren som helhet, for NSB som konsern og for de ulike forretningsområdene våre, legger Isaksen til.Det er satt opp åtte hovedområder som det vil bli jobbet med sammen med Samferdselsdepartementet.

Kundeansvaret – Det må avklares hvem som skal sitte med det endelige kundeansvaret – og hvordan dette skal påvirke øvrig rolle- og ansvarsfordeling i hele jernbanesektoren, understreker Isaksen. Han påpeker at ulike avtaleformer mellom staten som opp-dragsgiver og togoperatør vil påvirke kundeansvaret.– Litt satt på spissen så må det avklares hvem det er som skal grilles i Dagsrevyen når togene står og kundene ikke får den tjenesten de har betalt for, sier Isaksen.

salgs- og billetteringsløsninger – Det må avklares hvordan eierskapet til de ulike delene av disse løsnin-gene skal være, sier Isaksen. Han peker også på at det vil være en lang periode der NSB kjører tog på oppdrag for staten samtidig som trafikkpakker blir konkurranseutsatt. Da må også en også se på overgangsperioden fram til endelig løsning også for salgs- og billettløsningene.

forretningsorientering av infrastruK-turforetaKet – Vi er opptatt av å sikre at det nye infrastrukturselskapet så raskt som mulig er oppe og går, med den nødvendige kunde- og forretningsorienteringen, sier Isaksen.Her må det også avklares hvordan avtaler og insentivstruktur skal være mellom både jernbanedirektoratet og infrastrukturselskapet og mellom infrastrukturselskapet og togoperatørene.

eiersKap til togene – Togmateriellet er viktig for oss i NSB. Vi har anbefalt at eierskapet til togene bør ligge i infra-strukturselskapet. Men vi må se på om det er behov for midler-tidige løsninger frem til alle trafikkpakkene er konkurranseutsatt, sier Isaksen.

Mantena blir direkte underlagt Samferdselsdepartementet. (foto: Bry) togene overføres til infrastrukturselskapet. (foto: Bry) Rom Eiendom overføres til infrastrukturselskapet. (foto: Bry)

Jernbanereform

vhj5-4.indd 8 24.06.2015 10:33:08


Jernbanereformen er nå behandlet i Stortinget og dette legger rammene for det videre arbeidet i Samferdselsdepartementet. Nå starter arbeidet med å legge de mange detaljene, og her vil NSB bidra med kompetanse og innsikt.

– Vi må også se på hva som bør overføres fra NSB, og hva NSB har behov for i vår videre drift. Det er også viktig å få på plass klare roller og ansvar mellom de ulike aktørene etter at togmate-riellet er overført fra NSB, sier han.

eiersKap til mantena I stortingsmeldingen er det lagt opp til at Mantena skal eies direkte av Samferdselsdepartementet. Begrunnelsen for dette er at man ikke ser at det er et velfunge-rende marked for togvedlikehold i Norge.– Dette er et argument vi ikke nødvendigvis er enige i. Konkur-ransen om vedlikehold i CargoNet og situasjonen i det svenske markedet viser at det er mange potensielle vedlikeholdsaktører, sier Isaksen. Han påpeker at det kan være nødvendig med midlertidige løs-ninger også for Mantena, og at selskapet må sikres god finansier-ing for videre utvikling både i Norge og i Sverige.

integrasJon av rom eiendom – Vi er opptatt av å sikre den kompetansen og de verdiene som ligger i Rom Eiendom i dag videre. Vi vil derfor jobbe mye med hvor Rom Eiendom blir plassert i infrastrukturselskapet og hvordan Rom

Eiendom skal integreres med eiendomsvirksomheten til Jernba-neverket, sier Isaksen.

nsbs rammebetingelser – Vi må sikre at NSB-kon-sernet har den nødvendige finansieringen også videre til å være en sterk nordisk transportaktør, som har økonomiske muskler til å vinne konkurranser både i Norge og i Sverige, sier Isaksen.Han påpeker at det også kan bli nødvendig med å justere den eiermessige styringen av NSB-konsernet.

gJennomføringsplan for reformen Isaksen konstaterer at gjennomføringen av reformen vil ta tid, både for å få på plass den endelige organiseringen, men også å få satt ut trafikkpakkene på anbud.– Vi vil jobbe med departementet for å fremme vårt syn på når og i hvilken rekkefølge de ulike delene av reformen bør gjennomføres, og vi vil jobbe for å få på plass gode overgangs-løsninger for å sikre et godt togtilbud i hele perioden frem til jernbanereformen er gjennomført, sier han.

Mantena blir direkte underlagt Samferdselsdepartementet. (foto: Bry) togene overføres til infrastrukturselskapet. (foto: Bry) Rom Eiendom overføres til infrastrukturselskapet. (foto: Bry)

vhj5-4.indd 9 24.06.2015 10:33:13


– Vi følger malen som ligger på intranett. Hovedsamtalen har vi på våren der medarbeiderne kommer med innspill og forslag til tiltak som vi følger opp i en ny samtale på høsten, sier hun.Lønns- og personalavdelingen er delt i fem team, og Opsahl leder oppgjørsteamet som blant annet beregner faste og variable tillegg til turnuspersonale, samt reiser og utlegg.Hun får inn flere forslag til tiltak hver gang hun har medarbeidersamtaler.– Det er viktig at man går sammen om å finne løsninger som er til beste for den enkelte i ar-beidshverdagen og at man snakker med hverandre. For å ha det bra på jobben både i hverdagen og med arbeidsoppgavene, må vi kunne kommunisere, motivere og invitere til videreutvikling, sier Opsahl.

kjører to medarbeidersamtaler i åretTeamleder Sissil opsahl i fellestjenester (bildet) kjører to medarbeidersam-taler med sine 12 medarbeider i året.

– De siste månedene er over 200 av tiltakene realisert. Etter at jernbanereformen ble vedtatt i Stortinget 15. juni, er det naturlig at noen av tiltakene justeres, men reformen skal ikke være noen brems for at tiltakene ikke blir gjennomført, sier konserndirektør for HR, IT og juridisk Ståle Rooth i NSB-konsernet.Rooth er imponert over at det har kommet så mange gode forslag til forbedringer på arbeidsplassen med bakgrunn i resultatene fra fjorårets medarbeiderundersøkelse.

gJennomgang De ulike tiltakene er kommet opp etter at lederne i første kvartal har gjennomgått resultatene fra undersø-kelsen med sine nærmeste medarbeidere, og mange medarbeidere har bidratt med forslag.Over 220 av tiltakene dreier seg om det daglige arbeidet, mens nesten like mange dreier seg om faglig utvikling. 142 tiltak hand-ler om forholdet til nærmeste leder.– Det er disse sakene folk er mest opptatt av, og nettopp ved slike gjennomganger åpner man for innspill som skal forbedre arbeids-hverdagen, sier Rooth.

reformJusteringer Det er også planlagt forbedringer som dreier seg om samarbeid mellom enheter, og i lys av jern-banereformen vil det nok kunne bli endringer på noen av disse tiltakene. – Andre prioriteringer fra ledelsen som følge av reformen vil nok også kunne medføre visse endringer, men da er det viktig at man gjør disse justeringene nå, eller kommer med nye tiltak som følge av nye premisser fra våre eiere. For Nettbuss og CargoNet vil det nok ikke bli så mange end-ringer, men både for Rom Eiendom, Mantena, P-tog og kon-

sernstabene kan det være nødvendig med en ny gjennomgang av tiltakene. Det er viktig at man gjør dette så snart som mulig, sier Rooth.

ta på alvor De fleste ledere tar MTA-undersøkelsen på al-vor, gjennomgår resultatene og sørger for å planlegge tiltak basert på medarbeidernes innspill. – Men det overrasker meg at enkelte ledere med svake resultater ikke har planlagt forbedringstiltak, og for meg er dette rett og slett en indikasjon på svak ledelse.Det er en tendens at enhetene med svakest skår på MTA er de enhetene med det dårligste arbeidsmiljøet. MTA-verktøyet gir helt konkrete tilbakemeldinger, og det er meget synlig når grave-rende forhold ikke følges opp, sier Rooth. Men han vil gjerne understreke at det store bildet er at det job-bes godt med MTA-tiltakene rundt omkring i NSB-konsernet. – Mengden foreslåtte tiltak tyder på at vi har god fart ut fra startblokkene. Nå gjelder det å holde tempoet til mål og ikke la jernbanereformen hindre oss, sier Rooth.

Mer enn 1 000 tiltak til forbedringerI kjølvannet av fjorårets undersøkelse om medarbeidernes tilfredshet og vår attrak-tivitet som arbeidsgiver (MTa) er det planlagt over 1 000 tiltak i NSb-konsernet. tEKSt oG foto: lasse storheil

tILtAKENE DEt joBBES MEDomdømme 113toppledelsen 67Nærmeste leder 142Samarbeid 152Det daglige arbeidet 223Lønns- og ansettelsesforhold 23faglig og personlig utvikling 217Andre områder 107

vhj5-4.indd 10 24.06.2015 10:33:14


- Vi er 36 millioner kroner foran fjoråret per mai, og forven-ter ytterligere forbedring i løpet av juni. Vi kjører flere con-tainere enn før og tjener bedre på det, sier administrerende direktør Arne Fosen i CargoNet.Dette viser at planene som ble laget i CargoNet i fjor for å kunne levere bedre resultater, langt på vei har blitt gjennom-ført og gitt de effekter man trodde.

færre folK – Vi har nedbemannet. Det er 430 med-arbeidere i CargoNet i dag, og antallet vil gå ytterligere litt ned. Vi har også reforhandlet en rekke kontrakter med leverandører og konkurranseutsatt vedlikeholdet. I tillegg har vi enda flere tiltak som vil gi effekt. Vi skal flytte vel 60 ansatte fra Schweigaards gate til Lodalen i løpet av året, noe som vil bety reduserte kostnader. Sist men ikke minst så har driften hittil i år vært ganske stabil, til tross for en del vanskelige dager på starten av året, sier Fosen.

vær og tillit Fosen er fornøyd med at CargoNet har vært forskånet for lange stengninger i år, noe selskapet hadde mange av i 2012 og 2013.–Vi er avhengig av tillit hos kundene våre, og når sporene er åpne over lengre tid, bygger vi opp tilliten, og godstran-sport på jernbane kan vinne tilbake et bedre omdømme etter hvert.Salgsaktiviteten er høy, og vi har god stabilitet i driften, selv

om det enda er et stykke vei å gå før vi kan føle oss på trygg grunn, sier Fosen.

informasJon Fosen har valgt å bruke mye tid på å snakke med medarbeiderne i CargoNet og har besøkt de fleste stedene i Norge der CargoNet har ansatte.– Vi føler det er viktig å sørge for at alle våre folk er oppdatert på hva som foregår i selskapet, og informerer om hvilke frem-skritt vi gjør, og betydningen av at alle bidrar. Her har alle ledere et ansvar for å informere, sier Fosen. Selv har han besøkt Bodø, Fauske og Trondheim nå før ferien.

pluss i drift Fosen er fornøyd med at alle tegn tyder på overskudd i driften i 2015. Han vil også kunne notere ekstra inntekter når det selges en del vogner i Sverige i løpet av året.– Men det som er viktig for oss er å få driften til å gå i pluss. Dette kan vi gjenta år etter år, mens en vogn bare kan selges en gang, sier Fosen.

spå om fremtiden Når Vingehjulet ber Fosen spå om fremtiden sier han:– Først og fremst skal vi få orden på driften i Norge og kanskje se på muligheter i Sverige, enten sammen med svenske selskaper eller alene. Om to år tror jeg vi nærmer oss at nye lokomotiver kan tas i bruk. Vi er optimister, og klarer vi å jobbe like godt fremover som nå, så vil dette være mulig, sier Fosen.

forsiktig optimisme i CargoNet

Ved årets utgang forventer CargoNet å tjene penger på driften – for første gang siden 2007. Etter årets første fem måneder ligger selskapet foran bud-sjett, men fortsatt med minustall på bunnlinjen.

Arne fosen i CargoNet har godt håp om at selskapet kan tjene penger på driften i år, for første gang på åtte år.

tEKSt oG foto: lasse storheil

vhj5-4.indd 11 24.06.2015 10:33:16


rom Eiendom har planene klare for nye sykkelparkeringsplasser på oslo S. dette er et viktig bidrag til den økte sykkelsat-singen som oslo kommune ønsker. det er også knutepunktutvikling.

I første omgang kan det bygges opp til 250 nye sykkelparkerings-plasser i eksisterende bygg på Oslo S. Disse kan være ferdig i høst.Bymiljøetatens leder byråd Guri Mellbye brenner for bruk av sykkel og derfor er sykkel blitt prioritert. Sykkelparkering på Oslo S blir derfor viktig i forbindelse med sykkelprosjektet som kommunen har satt i gang i Oslo.– Rom Eiendom kan tilby lokaler som gir muligheter for 200-270 nye parkeringsplasser for sykkel, innendørs, allerede i år. Her kan det også være plass for en del elektriske sykler med ladesta-sjoner, samt et sykkelverksted og en vaskestasjon for sykler. Her kan også sykkelen stå over natta. Eksisterende lokaler kan bygges om og det blir inngang fra Christian Fredriks plass, sier eiendomssjef Jørgen Lillehol i Rom Eiendom.Kommunen leier arealet av Rom Eiendom, og vil selv står for drift av lokalet og det vil bli betaling enten via en mobilapp eller med bruk av kort. Kirkens Bymisjon er også involvert i prosjek-tet.Det foreligger også planer for en moderne innredning med bruk av sterke farger. I forbindelse med inngangen/resepsjonen er det planlagt at et sykkelverksted kan ligge. Arbeidet kan komme i gang like etter sommeren.

250 nye plasser

Dette foregår parallelt med planleggingen av mer bilparkering i samme området. Det er i dag 500 plasser i dagens P-hus, med muligheter for å utvide med 400 nye plasser.Oslo kommune går i bresjen for sykkelparkering i byen, og Rom Eiendom har planene klare som kan tilfredsstille dette behovet. – Men når vi i Rom i tillegg ønsker noe utvidelse av bilparke-ringen, i tråd med bystyrets vedtak for områdeprogram, ønsker vi å komme i gang med dette prosjektet slik at det kan stå ferdig før vi starter med de store ombyggingene rundt Oslo S, sier Saghaug.

Ved siden av dagens P-hus ligger et lagerrom som nå skal omgjøres til sykkel-parkering, klar til bruk i løpet av høsten sier jørgen Lillehol i Rom Eiendom.

Planlegger mer sykkelparkering på oslo Srom Eiendom er bedt om å vise hvordan det kan legges til rette for 1 000 sykkelparkerings-plasser på sørsiden av oslo S. det jobbes også med planer for 1 000 plasser på nordsiden.

Slik ser arkitektfirmaet Lala for seg neste trinn for sykkelparkering på oslo S.

tEKSt oG foto: lasse storheil

vhj5-4.indd 12 24.06.2015 10:33:20


om vel tre år er arbeidet med å bygge et nytt oslo S i full gang. Nye oslo S er ikke en jernbanestasjon, men et kom-plett kollektivknutepunkt og kan bli Europas mest moderne.

Rom Eiendom har store planer for Norges største trafikknute-punkt. Nye Oslo S er dimensjonert for å møte befolkningsut-viklingen og gi de kollektivreisende et kvalitetstilbud, forberedt for universell atkomst til plattformene, en mulig inngang fra øst og en mulig ny bussterminal over dagens spor.Miljøgevinstene av en effektiv arealbruk og kompakt kollektiv-knutepunkt gjør nye Oslo S til det mest bærekraftige byutvik-lingsprosjekt i Norge.Bygging gjennomføres etappevis og tar hensyn til videre utbyg-gingsbehov for alle kollektivmidler (blant annet nye jernbane-tunneler).

SykkelprosjektetEtablert i slutten av oktober 2010 for å fremskynde plan- og utbyggingsarbeidet av hovedsykkelveinettet. Midlertidig etat i Oslo kommune, og skal vare ut 2018. Del av Byrådsavdeling for miljø og samferdsel med åtte ansatte.

Planlegger mer sykkelparkering på oslo Srom Eiendom er bedt om å vise hvordan det kan legges til rette for 1 000 sykkelparkerings-plasser på sørsiden av oslo S. det jobbes også med planer for 1 000 plasser på nordsiden.

Èn plass per 1000 m2 Bjørvika har norm på èn par-keringsplass per 1 000 kvadratmeter, og i Roms planer er det utbyggingsmuligheter på 90 000 kvadratmeter. Utvidelse av p-huset gjøres primært for å betjene Oslo S som knutepunkt og for å sikre nok korttidsparkering som erstatning for færre plasser i Bjørvika. Men i planene for parkeringshusets utvidelse ligger det også muligheter for å tilpasse enda mer for sykkelparkering i den grad dette er ønskelig.Oslo kommune har bedt om at det blir mer bruk av sykkel i byen, og parkeringsplasser for sykler rundt Oslo S er viktig i den-ne sammenhengen. Det foreligger et utkast til hvordan utbygging kan realiseres. Det er kommet etter en konkurranse mellom tre arkitektfirmaer som viser hvordan dette kan løses.

trinnvis – Vårt forslag gir plass for 750 sykler med store muligheter for utvidelse, litt avhengig av etterspørsel. Det er konkretet samtaler i gang med plan og bygningsetaten om dette, sier prosjektdirektør Tor Saghaug i Rom Eiendom.Rom har ansvaret for utvidelsene på sørsiden av Oslo S, mens på nordsiden sitter Ruter og KLP i førersetet.En realisering av sykkelparkeringen krever en reguleringsplan som kan vedtas neste sommer (med P-hus for bil og sykkel). Da er det mulig å begynne byggingen etter serveringssesongen 2017. Byggearbeidene vil kunne ta vel et år.

omfattende planer flere forslag foreligger for et fremtidig oslo S. Utbyggingen vil skje etappevis.

vhj5-4.indd 13 24.06.2015 10:33:24

14 VINGEHJULET / 5 - 201514 VINGEHJULET / 5 - 2015

Torsdagen midt i juni skal Annie Sønderby Pedersen være kon-duktør på lokaltoget Lillestrøm-Spikkestad, før hun på ettermid-dagen går over til å være kundeveileder på Oslo S. Slik hun har gjort mange ganger før. Men akkurat denne torsdagen er litt spesiell. Annie har nemlig invitert med seg konsernsjef Geir Isaksen på tur. En måned tidli-gere tikket nemlig en invitasjon inn i Isaksens innboks. «Det hadde vært hyggelig å hilse på deg, samt å vise deg hva slags oppgaver jeg har ombord i toget for utenom å sjekke billetter og gi avgang,» skrev hun. Det var en invitasjon Isaksen ikke kunne si nei til.

ros – Jeg synes ofte dere konduktører er utrolig flinke til å håndtere vanskelige situasjoner, med for eksempel avvik i rush-tiden. Det skal mot til å gå gjennom et tjåka fullt tog og sjekke billetter. Det er også noe jeg ofte får høre i sosiale settinger, at dere konduktørene er så gode til å håndtere slike situasjoner, sa Isaksen.– Akkurat da er det kanskje ekstra bra å gi litt ekstra service og oppmerksomhet. Folk forventer liksom ikke det, svarte Pedersen. – Samtidig er vi jo drillet og har øvd mye på dette. Isaksen understreket at også lokførerne fortjener en honnør.– Akkurat nå har vi jo en krevende situasjon med svært mange reisende som følge av tunnelarbeidet. Da er det flott å høre lokfø-rere som på en veldig hyggelig måte ber de reisende om å trekke inn i togene og gi plass til flere reisende, sa Isaksen.

store forbedringer Pedersen begynte som konduk-tør i 2002. Hun kunne fortelle at mye har skjedd på disse årene. – Spesielt på sikkerhetssiden har det vært en veldig bra utvikling, nå sist med blant annet Fido og nettbrett. Jeg føler at den viktige jobben vi konduktører gjør blir satt pris på, sier hun.Konsernsjefen ville vite hvordan det er å jobbe i seksukers turnu-ser. Og om hun helst ville jobbet kun på én strekning med et fast team. – Jeg trives utrolig godt slik det er nå, fastslo Pedersen. Med sjefen på besøk var det jo litt hun måtte spørre om også.– Hva vil du at folk skal tenke når de hører navnet NSB?– Jeg drømmer nok om at de skal forbinde NSB med en attraktiv måte å reise på, et selskap som både er punktlig og serviceorien-tert. Et NSB som er til å stole på fullt og helt, samtidig som det er et innovativt og har svært dyktige medarbeidere, svarte Isaksen.– Hva synes du skal kjennetegne bedriftskulturen vår da?– Jeg synes at vi fortsatt skal være gode på å se kundene. Vi skal

Inviterte sjefen på turHvordan er egentlig en konduktørs hverdag? Det ville Annie Sønderby Pedersen vise konsernsjef Geir Isaksen.

Konduktør Annie Sønderby Pedersen inviterte konsernsjef Geir Isaksen med på togtur.

Hvilket spor var det Spikkestad-toget skulle gå fra? Kanskje det blir tid til en kopp kaffe også, undret konsernsjefen.

Konduktørleder Lise Røisli var ombordansvarlig på Spikkestad-toget.

Konsernsjef Geir Isaksen forteller om da han kjørte togsimulator. – Det var ganske vanskelig å stoppe på Gardermoen, så folk løp på plattformen, men jeg fikk da stoppet. Men jeg tror nok ikke jeg hadde bestått.

tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

vhj5-4.indd 14 24.06.2015 10:33:29

VINGEHJULET / 5 - 2015 15 VINGEHJULET / 5 - 2015 15

smile og si hei – og være kundens favoritt. Kundene skal føle seg velkomne hos oss, svarte Isaksen.

reform Naturlig nok var også jernbanereformen et tema. – For meg er det viktigste nå at vi i NSB blir satt i stand til å vinne konkurranser. Vi må forholde oss til de rammene vi får og jobbe offensivt og ambisiøst fremover, sa Isaksen.Det var Pedersen enig i.– Selv om vi skulle være uenige i reformen kan vi ikke bare sette oss på bakbeina og stritte imot. Det er jo heller ingen som kan så mye om norsk jernbane som vi i NSB, fastslo hun.Pedersen ville også vite om konsernsjefen har noen favoritter blant landets jernbanestrekninger. – Det er vel vanskelig å la være å nevne Flåmsbana. Og noen strekninger på Dovrebanen er fantastiske. Men den viktigste job-ben vi gjør er å få folk inn og ut av de store byene. Den daglige turen fra og til Kolbotn er nok den som betyr mest for meg, sa Isaksen.Konsernsjefen kunne fortelle at han fort får høre det fra de andre togpassasjerene om NSB ikke leverer.

fraKJørt – Har du lyst til å være i denne jobben lenge, ville Pedersen vite. – Jeg har lyst til å være her så lenge jeg bare får lov, svarte Isaksen.Pedersen viste Isaksen rundt i toget, forklarte prosedyrer og sig-naler, og fortalte om det viktige samarbeidet med lokfører. Isaksen ble vist rundt i toget, fikk være med inn i førerrommet, og Isaksen fortalte om den gangen han dro i nødbremsen på toget. – Har du forresten noen gang blitt stående igjen på plattformen og se toget kjøre, ville konsernsjefen vite.– Ja, faktisk, lo Pedersen. Det var da hun som ny konduktør skul-le hjelpe en dame med barnevogn av toget – etter at hun hadde gitt klarsignal. Da var det bare å løpe ned til bensinstasjonen på Vestfossen, finne fram småpenger og ringe etter en drosje. – Det var ganske pinlig, lo Pedersen.Invitasjonen til togtur var et svært hyggelig initiativ, konkluderte konsernsjefen.– Det er forfriskende å være ute og møte folk som er så glade i jobben sin, sa Isaksen.For Annie Sønderby Pedersen var det også en baktanke med invitasjonen.– Det er viktig å vise at det er mange som har et sterkt enga-sjement for jobben sin og som vil kjempe hardt for at NSB skal lykkes også i fremtiden, fastslo Pedersen.

Inviterte sjefen på turHvordan er egentlig en konduktørs hverdag? Det ville Annie Sønderby Pedersen vise konsernsjef Geir Isaksen.

Lokfører Magne Cavallin hilser på konsernsjef Geir Isaksen mens han klargjør toget til avgang.

- Har du noen gang drømt om å bli lokfører, ville Isaksen vite. - Nei, svarte Pedersen

Konduktør Annie Sønderby Pedersen «veksler» med konduktør Monica Alonso på oslo S.

Konsernsjefen fikk også hilse på konduktør Morten Haugen Vollan fra Andøy.

vhj5-4.indd 15 24.06.2015 10:33:34


dropper kontanteneNettbuss Stadsbussarna i Östersund blir kontantfri. reisende må ha kjøpt billett på forhånd eller betale med kort.

Karin Axén, markedssjef i Nettbuss Stadsbussarna i Östersund, forklarer at det er flere grunner til at kontantene nå forsvin-ner fra bussene. Det er tryggere for sjåførene, ettersom det er lite attraktivt å rane en buss uten penger, det gir også billigere drift, og passasjerer kommer raskere om bord i bussene.– Vi ser at kontantbetalingene går ned hver eneste måned. Ettersom kommunen har bestemt at ale ungdommer skal få gratis busskort tror vi at etterspørselen etter å betale kontant vil minske ytterligere, sier Axén til Länstidningen Östersund.Nettbuss Stadsbussarna i Lund sluttet med kontanter for flere år siden, mens Nettbuss Stadsbussarna i Gävle fortsatt vil ta imot kontanter.Stadsbussarna i Östersund innførte i mars et kontanttillegg på ti kroner i buss. Nå må man altså kjøpe billett på forhånd eller bruke bankkort i bussene. En av tre billetter betales i dag med kontanter. For å gjøre overgangen så smertefri som mulig blir det nå fire nye utsalgs-steder for billetter.

Leet ny direktør i NSb ØstØivind Leet blir ny direktør i NSb Øst. Han kommer fra stilling som administre-rende direktør i Nettbuss Øst.

– Vi ser frem til å få Øivind Leet med i ledelsen av NSB person-tog. Med ham får vi inn en dyktig leder med høy kompetanse innen transport og bred erfaring fra konkurranseutsatt virksom-het, sier konserndirektør, Tom Ingulstad.Han er tilfreds med å finne en så kompetent leder innen NSB-konsernet.

tror på lagspill Leet har de siste 12 årene hatt flere lederstillinger i Nettbuss, og har fra 2010 vært administrerende direktør i Nettbuss Øst. – Det er en spennende jobb jeg nå skal begynne i. Jeg vil nå bruke nødvendig tid på å lære av mine medarbeidere hvordan daglig drift fungerer. Lagspill er en av de tingene jeg virkelig har tro på, sier Øivind Leet. Han tar med seg erfaringen fra Nettbuss om å leve i en konkur-ransesituasjon.– I mine 12 år i Nettbuss har jeg fått være med på en reise fra for-valtning til en forretning i en konkurranseutsatt bransje. Dette er et arbeid jeg er stolt av å ha bidratt til. Ved å være best på kunde-tilfredshet oppnår vi også god lønnsomhet, sier Leet, som under-streker at han går til oppgaven med en stor porsjon ydmykhet.

taKKer for innsatsen – Jeg vil takke Øivind for en fantastisk innsats i ulike posisjoner gjennom 12 år i Nettbuss. Han har i stor monn bidratt til å utvikle og fornye vår virksomhet med sin store energi og kommersielle legning, sier administrerende direktør Arne Veggeland i Nettbuss.Fra 19. juni konstitueres Arne Veggeland som administrerende direktør i Nettbuss Øst. Han vil ha ansvaret for selskapet inntil ny organisering av Nettbuss er etablert fra 1.1.2016.

Øivind Leet tar med seg lang transportkompetanse fra Nettbuss når han går inn som leder av NSB Øst fra 19. juni. (foto: Lasse Storheil).

Sjåfør Barbro Danroth, markedssjef Karin Axén og sjåfør Bo Westin er glade for at kontantene forsvinner fra bussen. Men det vil fortsatt være mulig å betale med kort. foto: Henrik Nyquist

vhj5-4.indd 16 24.06.2015 10:33:37


Tågkompaniet, Tåg i Bergslagen og Euromaint Rail har i samar-beid med svenske Trafikverket startet et samarbeid for å avsløre feil på infrastrukturen allerede før de forårsaker trafikkproblemer.22 tog av Regina-typen, som brukes i togtrafikken i Bergslagen, er allerede utstyrt med såkalt Remote Vehicle Monitoring. Dette er et system som skal oppdage feil på togene og overføre denne informasjonen automatisk til ulike mottakere.Nå skal systemet også brukes til å avdekke feil i infrastrukturen, for på den måten forhindre trafikkstans og forsinkelser.– Punktlighet er en stor utfordring for jernbanen. Det finnes mange signaler og sensorer på togene som også kan brukes til å identifisere avvik på infrastrukturen, allerede før det oppstår problemer, sier VD Hugo Oljemark i Tåg i Bergslagen.

oppdaget feil Samarbeidet har allerede gitt effekt. I de-sember i fjor oppdaget Euromaint, som vedlikeholder togene, at flere tog hadde registrert problemer med strømforsyningen på ett bestemt sted på jernbanestrekningen.Feilen viste seg å være en skadet kjøreledning som var nær ved å bli revet ned. Takket være at togene som passerte oppdaget feilen,

Tog avslører feil på infrastrukturen

detektorer på togene skal nå bistå med å avsløre feil på infrastrukturen før feilene stopper togtrafikken.

kunne Trafikverket reparere dette før kjøreledningen faktisk ble revet ned og skapte problemer for de reisende.– Dette er svært interessant for oss som togoperatører. Hendelsen i desember viser at det er et behov for større samhandling mel-lom de som har ansvar for de ulike delene av jernbanen, slik at vi minsker tallet på trafikkforstyrrelser, sier VD Mats Gustafsson i Tågkompaniet.

forebygge Prosjektet har fått navnet Uppsam, og har som mål å utvikle og demonstrere hvordan infrastruktur og tog i samarbeid og automatisk kan identifisere og rapportere avvik, og på den måten gjøre det mulig å forebygge alvorlige feil både på infrastruktur og tog.– Nå skaper vi sammen et sektorovergripende konsept der tog og aktører alle bidrar til en bedre jernbane. Vi vil helt enkelt jobbe mer proaktivt. Gjennom at prosjektet er et samarbeid mel-lom bransjen, staten og forskningen sikrer vi at resultatene også kommer hele bransjen til gode, sier Stefan Sedin, VD i Svensk Kollektivtrafik.

Utstyr i togene skal registrere feil før feilene stopper togtrafikken.

vhj5-4.indd 17 24.06.2015 10:33:38


Punktlighet hittil i 2015 til og med uke 25

GoDKjENt IKKE GoDKjENt

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

97

83

GoDStoG

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandbanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

RørosbanenREGINtoG

NAtt

oslo - trondheim

trondheim - Bodø

oslo - Bergen

oslo - Stavanger

REGIoNtoG ØStLAND

oslo - Halden

oslo - Skien

oslo - Lillehammer

Gjøvikbanen AS

LoKALtoG

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

jærbanen

Bergen - Arna

Bergen - Voss

trønderbanen

Salten

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

Østfoldbanen

Nordlandsbanen

83

56

95

93

94

93

86

72

82

84

95

87

92

92

97

84

91

91

91

92

86

89

85

85

93

90

klarsignal for Sundlandområdeplanen for Sundland ble ved-tatt i drammen kommune. det legges til rette for rundt 800 boliger, samt ser-vice- og næringsfunksjoner.

– Det har vært en utfordrende og spennende oppgave hvor vi og kommunen sammen med arkitekten og øvrige fagkon-sulenter har jobbet tett for å oppnå en best mulig utnyttelse av området i tråd med hva som er både faglig, økonomisk og markedsmessig realistisk. Parallelt med planarbeidet har vi forhandlet frem en utbyg-gingsavtale med Drammen kommune, sier prosjektsjef Connie Nyhaven i Rom Eiendom.Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for at Sundland kan utvikles som et levende og bærekraftig bydels-sentrum med attraktive boligområder i et balansert samspill med øvrige funksjoner.

sKape nytt liv En helhetlig og bevisst arealbruk skal legge til rette for å skape liv i de offentlige rom samt tett inte-grasjon og sammenheng med omliggende by- og boligområder.Store deler av planen er utformet slik at det ikke er krav om detaljplan.– Det betyr at vi nå kan starte rett på byggesak, og i teorien kan starte boligbygging allerede neste år dersom vi starter prosessen med rammesøk nå. Samtidig jobber vi videre med forvaltning av eksisterende bebyggelse på en måte som bidrar til å skape nytt liv på Sundland, sier Nyhaven.

Eiendomssjef Cecilie Krohn (t.v.) og prosjektsjef Connie Nyhaven foran om-rådet (bak til høyre) der de første 120 boenheten er planlagt på Sundland. (foto: Lasse Storheil).

87

vhj5-4.indd 18 24.06.2015 10:33:40


Det sies at hvert fjerde barn som blir født er en kineser. Derfor advares det mot å få flere barn enn tre. Ikke på grunn av rasediskriminering, men mer av hensyn til valuta og språkproblemer.

Jeg er egentlig imponert over at små barn kan beherske et så vanskelig språk som kinesisk. En ting er å uttale kinesisk, men å tegne det!

Når en kineser skal uttrykke krise, må han bruke to tegn, for ordet krise finnes ikke på kinesisk. Men man gjør seg forstått ved å bruke to tegn, nemlig tegnet for fare og tegnet for mulighet.

Etter at jernbanereformen ble presentert, er det oppstått krisestemning hos noen av oss. Om det er kundens ve og vel, eller egen arbeidssituasjon som er bekymringen, skal være usagt.

Hvordan vil du angripe denne situasjonen. Vil du se på den som en fare eller som en mulighet?

kinesere

SKISSE BLOGGEN

tEKSt preben colstrup

GU

Nd

Er

fare eller mulighet?

Värmlandstrafiken vurderer å kutte togforbindelsen mellom karlstad og kongsvinger fra neste år. det er Tågkompaniet som kjører denne togruten.

Det er flere årsaker til at Värmlandstrafiken nå vurderer å snu togene i Charlottenberg på svensk side av grensen.En av grunnene er lave tilskudd til strekningen fra norske og svenske myndigheter. – Men vi får heller ikke trafikkere strekningen helt til Oslo. Det er lite tilfredsstillende siden det er der reisevolumet er. Vi har heller ikke fått sette markedstilpassede priser fra Sverige til Oslo, men har blitt tvunget inn i NSBs prissetting og sam-ordning med NSBs tog i Kongsvinger, sier Lars Bull, administrerende direktør i Värmlandstrafik AB til Dagens Nyheter.Passasjerer fra Karlstad til Oslo har vært nødt til å gå av Tågkompaniets tog i Kongsvinger og bytte til et NSB-tog.Bull er klar på at innstilling av togtilbudet vil gjøre det vanskeligere for arbeidspendlere i Värm-land. Det er i dag mange som jobber i Kongsvin-ger-området.Bull er også kritisk til samarbeidet med norske Jernbaneverket.– Det er helt tydelig vanskelig å samarbeide med norske myndigheter. De lever fortsatt i et mono-pol, sier han, og påpeker at det ikke er samarbei-det med NSB som er problemet.

Slutt for kongsvinger-tog

vhj5-4.indd 19 24.06.2015 10:33:43


Portrettet

Dette opplevde Lise for mange år siden. Det viste seg at en på nabobordet hadde betalt hele regningen. – Alt hva de spiser og drikker på dette bordet skal jeg betale, hadde han sagt. Kelneren viste dem hvem som hadde spanderbukser på. Så viste det seg at det var en gammel elev av Lises far som ville gi uttrykk for sin takknemlighet for skoletiden.

verdier Det er ikke alle som gjør sånn. Men det er heller ikke alle som har lærere som Gunnar Kristiansen. Lise kan ikke huske at han hevet røsten. Han demonstrerte ved sin væremåte hvilke verdier han hadde. Han var avholdsmann, men krevde aldri at mor eller barna var det. Dette sier litt om hvilket hjem Lise er vokst opp i. Med to eldre og en yngre bror har hjemmet på Steinberg vært preget av har-moni og trygghet. Mens mor Else hadde sju søsken som måtte være engasjert for å få gjennomslag, var far enebarn og den rolige typen.

Koster Men alt har ikke bare vært sol og sommer. For to år siden døde far etter først å ha blitt dement. Men det som var enda tøffere var brorens død. Det er for ungt å dø for en 40-åring. – Urettferdig, sa presten i begravelsen hans. – Vi bar fram en hilsen vi tre som var igjen, forteller hun. – Det koster å gjøre sånt, men samtidig gir det mye å kunne gjøre det.

alle KJente alle Det var en liten skole på Steinberg og alle i bygda kjente alle. Venninnene fant hun i egen klasse og de gikk og syklet til det de skulle på. Oppveksten bar preg av stor aktivitet i ukedagene, så stor at da helgen kom, var det avslapping hjemme som fristet mest. Dermed ble det ikke mye fester utover i de små timene i helgene.

Lise spilte kornett i korps i hele 25 år og var en tid instruktør og dirigent. Toppen var å dirigere skolekorpset på hjemstedet i Våle. – Jeg fikk æren av å dirigere nasjonalsangen med Gardens mu-sikkorps stående i første rekke.

turner Hun har en spenstig figur som skulle passe godt på en konkurranseturner. Det har hun også vært. Utover det er det lagidrett som fikk mesteparten av fritiden hennes.Håndball og volleyball, det siste også som dommer. Hun prøvde seg på fotballbanen, og Ivar Hoffs kjente utsagn om damefotball (ikke er det fotball og ikke er det damer!) passer ikke på henne. Lise er absolutt dame.Ektemannen, Arild er enebarn, ellers har de ikke svært forskjel-lige verdigrunnlag. Hun er opptatt av tradisjoner. Glad i å lage mat og gjør som moren har gjort det. Hun steker kjøttkakene slik som mor gjorde det og hun koker surkål til jul. – Det smaker ikke surkål av det du får i pakker. Fersk suppe er en av favorittene og ble servert på konfirmasjonsbordet til begge konfirmantene.

advoKat Arild er fra Drammen og driver sitt eget advo-katfirma i Kongsberg, byen der de nå bor. Mens barna var små, bodde de i Våle som var ei lita bygd slik som Steinberg. Dermed fikk barna Hilde og Anders den samme, trygge oppveksten. Det skjedde ennå mens det var stas å bytte ut støvletter med sko om våren og ta ut sykkelen og hoppe strikk eller paradis på asfalten. Det var før den tiden dataen og digitale spill overtok barnas hverdag.

sluttet iKKe Siden far var lærer, var det ikke unaturlig å søke lærerskole. Men onklene i NSB fikk henne til å søke der

tEKSt oG foto: preben colstrup

Lise raaen (53)

Gift med arild

barn: Hilde (30) anders (27)

barnebarn: oliver (6) Lukas (2)

Jobb: organisasjonssjef

i Nettbuss Øst

Tenk deg at du har invitert ut hele familien med foreldre og svigerforeldre for å takke for dugnaden etter at huset endelig er ferdig. I det du skal be-tale regninga forteller kelneren at du er for sent ute. det er allerede betalt.

den stolte lagspilleren

vhj5-4.indd 20 24.06.2015 10:33:43


også. Da NSB svarte først, slo hun til. Dermed startet hun i 1981 som togekspeditør på Kongsberg med sikkerhetstjeneste og full pakke. – På intervjuet fikk jeg vite at områdesjefen var av den gamle skolen. Han hadde en gang uttalt at han ville slutte den dagen det kom ei jente på Kongsberg stasjon. Men det gjorde han ikke.En bilulykke 1989 førte til nakkesleng og en lengre sykmel-ding. Et tilbud om uføretrygd ble blankt avvist og den vil-jesterke damen fikk tips om en jobb i NSB Biltrafikk innen økonomi. Der fikk hun også oppdrag fra personalsjefen. Noe som vekket lysten til å perfeksjonere seg innen det faget. I 1998 ble hun personalsjef.– Jeg liker å jobbe med mennesker og jeg trives med at men-neskene rundt meg har det bra. Det gjelder både på jobb og privat

KonKurransedyKtig Det er en godt kjent sak at Nettbuss har levd under samme rammebetingelser som jernba-nereformen legger opp til. – Konkurranse er kommet for å bli, sier hun. Og da må en

gjøre seg i stand til å være konkurransedyktig. En må skape mulig-hetene selv. Det handler om effektivitet og kostnader. Men det er avgjørende at menneskene får en god opplevelse med de grepene som tas. De ansatte må ivaretas i en krevende konkurransesituasjon samtidig som de skal bidra til å gjøre hverandre ett hakk bedre.

sKJerpet – Å opprettholde et eierskap kan lett bli en utfor-dring med mulig bytte av arbeidsgiver i takt med anbudene, sier hun. Da blir det for noen ikke så nøye hvem en jobber for. Derfor har vi har en oppgave i å opprettholde dette eierskapet. Dette gjør oss mer bevisst og mer skjerpet på verdiene i Nettbuss, sier hun.

stolt Lise Raaen har vært i Nettbuss siden 1994 og er veldig stolt av å være en del av bedriften, og hun ønsker fortsatt å være der. – Vi er enkeltindivider, men det som gjør at en bedrift får til gode ting er at vi er opptatt av å lykkes sammen. Jeg tenker ofte på en fotballspiller i Mjøndalen vi kalte Gubbe. Han hadde et standardut-trykk: «Spell i hopes, guttær!»

vhj5-4.indd 21 24.06.2015 10:33:45


fra 1. mars 2016 skal Mantena ha an-svaret for førstelinjevedlikeholdet av SJs togtype X40 og X55, to kontrakter vun-net i hard konkurranse i Sverige.

– Vi er stolte over at SJ har gitt oss tillit til å vedlikeholde deres nyeste materiell. Oppdraget likner i store trekk den virksomheten Mantena har i Helsingborg og Umeå i dag, med tydelige krav til tilgjengelige tog, utbedring av skader, og at forebyggende vedlike-hold planlegges og gjennomføres til rett tid, sier administrerende direktør Tomm Bråt en.– Det er svært viktig at Mantena kan drive forretningsvirksom-heten videre i Sverige. De nye kontraktene skal gi en god lønn-somhet for selskapet. De vellykkede forhandlingene representerer et gjennombrudd i Mantenas forhold til SJ, og vil med legge et stabilt grunnlag for videre virksomhet i Sverige, sier Bråten.SJ har sagt opp sine avtaler med de nåværende vedlikeholdsleve-randørene EuroMaint for X40 og Bombardier for X55.Togtype X40 er en dobbeltdekker som SJ først og fremst benytter i Mälardalen og omegn. Totalt består oppdraget av 27 tre-vognsett og 15 to-vognsett, produsert av Alstom. Togene skal vedlikeholdes i Västerås og i Hagalund, sentralt i Stockholm.Togtype X55 bruker SJ i fjerntrafikken, blant annet på strek-ningene Umeå - Stockholm og Göteborg – Malmö. X55 er et motorvognsett på fire vogner, SJ har totalt 20 slike sett. Disse togsettene er levert av Bombardier og er SJs nyeste materielltype. Vedlikeholdet skal utføres i Hagalund i Stockholm.

Mantena skal vedlikeholde SJ-tog

Mantena er klar for nye oppdrag i Sverige.

Bakgrunnen var at Mantena i fjor hadde et sykefravær på 7,9 pro-sent – et godt stykke unna målet på 6,5 prosent. – Er målet virkelig realistisk, ville styreleder vite. Dette spørsmålet har Mantena tatt med seg – og forsøker nå å besvare det sammen med Spekter.

speKter-samarbeid – Vi oppdaget fort at det er gjort svært lite forskning på sykefravær i typisk mannsdominerte yrker, sier Tone Sande, personal- og organisasjonssjef i Mantena. Og med en kvinneandel på 6,4 prosent kan man trygt si at Man-tena er en mannsdominert bedrift.Mantena tok kontakt med Spekter for å høre om det var mu-lig å få til en undersøkelse med sammenliknbare bedrifter. Dette arbeidet er nå i gang. Det blir en gjennomgang av sykefravær i Mantena, Oslo Sporveier, og AIM Norway, som er et statsforetak som reparerer fly og helikoptre. Spekter skal i tillegg se på sykefravær blant kjørende personell i Oslo Sporveier og Flytoget.– Vi håper jo at vi gjennom dette skal kunne se hvordan sykefra-været vårt er sammenliknet med andre i samme sektor og at vi

Gransker sykefraværet i MantenaHva er egentlig et naturlig nivå for sykefravær i en mannsdominert verkstedbedrift? det skal Mantena finne ut av i samarbeid med Spekter.

Heidi Romberg Marthinsen og tone Sande i Mantena håper å lære mye om sykefravær i en mannsdominert verkstedindustri i et nytt prosjekt i regi av Spekter.


vhj5-4.indd 22 24.06.2015 10:33:47


må ha ambisJoner – Det er farlig ikke å ha ambisjoner om å få sykefraværet ned. Dette arbeidet skal bidra til å gi oss en bedre oversikt over hvilke tiltak som hjelper, sier hun. Forskning som er gjort tidligere har i stor grad sett på hvorfor kvinner har større sykefravær enn menn. Svært lite er gjort for å se på sykefraværet i verkstedbedrifter der de ansatte i stor grad er menn med høy ansiennitet og relativt høy snittalder. Etter at prosjektet er ferdig til høsten, vil man i samarbeid med Spekter vurdere om det skal søkes om midler til et eget fors-kningsprosjekt på området. Enn så lenge er det godt å vite at det slett ikke står så fryktelig ille til i Mantena.– Nav opplyser at bruken av graderte sykemeldinger i Mantena er mye større enn i snitt for Norge. Det er bra, fordi vi vet at de som er helt borte fra jobb lettere faller helt ut fra arbeidsplassen, sier Sande.

Gransker sykefraværet i MantenaHva er egentlig et naturlig nivå for sykefravær i en mannsdominert verkstedbedrift? det skal Mantena finne ut av i samarbeid med Spekter.

Sykefraværet i NSb-konsernet 2014NSb aS 6,9 %NSb Gjøvikbanen 6,5 %Mantena 7,9 %CargoNet 7,8 %Nettbuss 8,5 %rom Eiendom 2,9 %NSb Trafikkservice 8,9 %NSb-konsernet samlet 7,8 %

kan sette oss realistiske mål for det videre arbeidet med å få ned sykefraværet, sier Sande.

ser på tiltaK I tillegg til å se på sykefraværsnivået, skal de gå gjennom tiltak mot sykefravær som er gjort i de ulike bedriftene.– Det gjelder å spille hverandre gode, og se på hvilke tiltak mot sykefravær som nytter og hvilke som ikke nytter. Dette handler rett og slett om hjelp til selvhjelp, sier Heidi Romberg Marthin-sen, som er personalleder på Mantena Grorud, og i tillegg ansvar-lig for sykefraværsprosessen i hele Mantena.De første resultatene av arbeidet er ventet over sommeren. Da vil Spekter ha gått gjennom sykefraværsstatistikken i de ulike selska-pene.– Da vil vi se hvordan nivået på sykefraværet i Mantena er sam-menlignet med de andre bedriftene. Etter dette vil vi gå sammen og se på hvilke tiltak som er gjort på sykefravær i de ulike bedrif-tene og se på hva som har virket, sier Sande. Marthinsen understreker at en gjennomgang av sykefravær i andre bedrifter ikke skal brukes som en unnskyldning for høyt fravær i Mantena.

Heidi Romberg Marthinsen og tone Sande i Mantena håper å lære mye om sykefravær i en mannsdominert verkstedindustri i et nytt prosjekt i regi av Spekter.

vhj5-4.indd 23 24.06.2015 10:33:49


HELSE

I Norge har økt tilgjengelighet til alkohol medvirket til økt forbruk i samfunnet generelt, noe som også har hatt innvirkning på det arbeidsrelaterte alkoholforbru-ket. omtrent ni av ti arbeidstakere drikker alkohol.

Det drikkes i mindre grad i arbeidssituasjoner i arbeidstiden, men i større grad enn før i sammenhenger av mer sosial art som kan relateres til arbeidsfellesskapet. Gråsonedrik-king og «after work»-fenomenet ser ut til å være mest vanlig i nordisk sammenheng. Alkohol er fremdeles det mest benyttede rusmiddelet både i samfunns- og arbeidssam-menheng. De unge ser ut til å ha det høyeste forbruket generelt. Unge arbeidstakere med moderat alkoholkonsum står for den største andelen av alkoholrelaterte sykefra-været. Stordrikkerne utgjør en liten gruppe og de står derfor for en relativt liten andel av det egenrapporterte sykefraværet, viser en studie fra Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus). Dette til tross for at stordrikkerne hver og en oftere er borte fra jobb på grunn av alkoholbruk enn mer moderate konsumenter. Det er dem som har et moderat alkoholforbruk som utgjør den største gruppen av alkoholdrikkere. Denne gruppen står for den største andelen av det alkoholrelaterte fraværet blant unge arbeidstakere. Det betyr at det er mer effektivt og ha forebyggende tiltak som er rettet mot alle arbeidstakere og ikke bare mot de såkalte problemdrik-kerne. Andelen menn som har vært borte fra jobb er nær dobbelt så høy som den er blant kvinner. Menn drikker mer og drikker seg oftere beruset. Unge, single menn er oftest borte fra jobben på grunn av alkoholkonsum. Generelt sett kan man si at økt alkoholkonsum på befolkningsnivå fører til en økning av sykefravær. Dette koster samfunnet og arbeidsgiverne dyrt. Arbeidsplassen er en unik arena for forebygging av uhensiktsmessig bruk av alkohol og for å fremme hensiktsmessig alkoholkultur. Her formes kulturer, normer og regler som regulerer atferd. Å forebygge og håndtere sårbare temaer krever åpenhet og modighet. Klare kjøreregler og rusmiddelpolicy i bedriften skaper forutsigbarhet og trygghet. Arbeidslivet og privatlivet er to betydningsfulle arenaer som viser seg å ha lett for å flyte over i hverandre. Å se sine kollegaer er en viktig del av et godt arbeidsmiljø. Å være en god kollega er å vise omsorg. Man har krav på et rusfritt arbeidsmiljø og vi har alle et ansvar for å medvirke til dette. NSB er en AKAN-bedrift. Det betyr at NSB har forpliktet seg til å tilby hjelp til ansat-te som har et rus- eller avhengighetsproblem.

Terhi Urhonen, bedriftssykepleier og AKAN-kontakt i NSB BHT.

Mest sykefravær ved moderat alkoholbruk

Mellom oss

Visste du at4,7 prosent av de an-satte i selskaper med statlig eierandel jobber i NSb-konsernet?

Regjeringen la nylig frem Statens eiermelding for 2014. Dette er en gjennomgang av 65 selskap som Staten har direkte eierskap i – blant annet NSB.Blant annet viser eiermeldingen at det ved utgangen av fjoråret var 275 432 ansatte i selskaper med statlig eierandel. 4,7 prosent av disse var ansatt i NSB-konsernet.I tillegg til å legge fram økono-miske nøkkeltall går også eiermel-dingen mer i detalj om 2014 for NSB-konsernet, og konkluderer med at «NSB oppnådde i 2014 sitt beste økonomiske resultat noen sinne».«Hovedårsakene til endringen er et godt driftsresultat i per-sontogvirksomheten i hovedsak på grunn av vekst i antall reiser, bedret resultat i bussvirksomheten og betydelige resultatbidrag fra eiendomsvirksomheten,» heter det i meldingen.

antall rein som ble på-kjørt av tog i 2014 ble mer enn halvert sam-menlignet med 2013.

Mens det i 2013 ble drept 488 rein av tog, så var dette tallet i 2014 «bare» 227. Totalt ble 1 447 dyr påkjørt av toget i 2015 mot 2 152 året før. Dette går frem av jernbanestatis-tikk for 2014 som Jernbaneverket produserer. Mange tall å lære seg på www.jbv.no. Slå opp på jernbane-statistikk.

færre dyre-påkjørsler i 2014

vhj5-4.indd 24 24.06.2015 10:33:49


Nylig undertegnet ordfører i Drammen Tore Opdal Hansen, administrerende direktør Petter Eiken i Rom Eiendom og JBVs trafikkdirektør Bjørn Kristiansen en ny samarbeidsavtale for utvikling av jernbanens eiendommer i Drammen.Dette betyr konkret at Rom Eiendom nå kan gå i gang med hotellplanene på Drammen stasjon.– Nå kan vi realisere hotellet på stasjonsområdet. Regulerings-arbeidet tar til og vil ventelig være ferdig i løpet av sommeren 2016, sier Petter Eiken. Den første samarbeidsavtalen ble inngått i 2012. Eiken mener dette samarbeidet har gitt viktige erfaringer.– Bare vi som parter viser nok respekt for hverandre i de videre prosessene vil dette resultere i prosjekter som blir veldig viktige for byen og gode og lønnsomme prosjekter for oss, sier Eiken.Drammens ordfører er svært godt fornøyd med den nye avtalen.- Vi forstår at vi må samarbeide godt for å få til et godt togtilbud og god byutvikling. Den nye avtalen er ganske konkret i om-talen av ulike områder i byen og gir forutsigbarhet for partene, fortsatte han.Han peker på at Nettbuss-tomta midt i Drammen sentrum nå skal benyttes til midlertidig overflateparkering.– Dagens parkeringsarealer på stasjonsområdet frigjøres dermed til blant annet nytt hotell. Dette gir igjen rom for et enda bedre togtilbud, understreket Tore Opdal Hansen.

Tiltakene som omfattes av avtalen:

godshåndtering Det skal legges til rette for byut-vikling på Sundland og senere i Nybyen i tråd med vedtatt kommuneplan. Dette innebærer blant annet oppgradering av

jernbaneanlegget på Holmen, som midlertidig vil kunne brukes som godsterminal.

ny vestfoldbane Det etableres en egen samarbeidsa-rena mellom Drammen kommune og Jernbaneverket for å sikre fremdrift i planleggingen.

drammen stasJon Dagens parkeringsarealer skal gradvis frigjøres til byutvikling fra 1. juli 2015. Midlertidig parkering til togreisende vil flyttes til Nettbusstomta, frem til et nytt parke-ringshus kan håndtere parkeringsbehovet.

sundland Drammen kommune har i samarbeid med Rom Eiendom fremmet forslag til reguleringsplan for Sundland. Ny reguleringsplan er ikke til hinder for fremtidig regulering av ny Vestfoldbane.

nybyen Drammen kommune og Rom Eiendom skal starte regulering for transformasjon til byutvikling av den delen av området som ikke omfattes av Vestfoldbanen.

tangen Drammen kommune og Rom Eiendom legger opp til transformasjon av arealene på ytre del av Tangen. Jernbane-verket selger sitt område og reguleringsarbeidet for området skal starte opp innen 1. januar 2016.

parKering av tog Økning i togtrafikken øker også behovet for parkering av tog og materiell. Jernbaneverket skal vurdere sitt behov for parkering i Drammen. Status i arbeidet fremlegges innen 31. desember 2015.

Sammen om drammendrammen kommune, rom Eien-dom og Jernbane-verket skal sammen sørge for god byut-vikling på jernbanens eiendommer i drammen.

fra venstre: trafikkdirektør Bjørn Kristiansen i jernbaneverket, ordfører tore opdal Hansen i Drammen og adminis-trerende direktør Petter Eiken i Rom Eiendom. foto: Drammen kommune.

vhj5-4.indd 25 24.06.2015 10:33:53


Mellom oss

Søknadsfrist

Bussjåfør Nettbuss Midt-Norge,

trondheim, Stjørdal og Melhus 29. 12. 2015

Logistikk-koordinator CargoNet, oslo, 30. 06. 2015

HR-konsulent Nettbuss Göteborg, 02. 07. 2015

Ledige stillinger

roar olsen Johannes-sen (33) er ansatt som Hr-rådgiver i NSbs konsernstab.

Roar er i dag lokomotivfører i NSB, og flere kjenner han nok fra rollen som styremedlem og ansvarlig for samarbeidet med NSB i Norsk Loko-

motivmannsforbund (NLF). Roar har også en høyere utdanning innen idrett og samfunnsvi-tenskapelige fag fra NTNU. Han har jobbet som lærer før han ble lokfører, og han er en erfaren tindebestiger og et dedikert friluftsmenneske. Han er nå i ferd med å sluttføre en master innen «public administration».

fjerner taggingenRom Eiendom gir ikke opp i kampen mot tagging. Taggingen koster både penger og arbeidsinnsats.Rom Eiendom har sammen med ISS et mål om at graffiti skal fjernes innen 24 timer i sentrale områder. Utover dette skal det fjernes når det er praktisk.I 2014 ble til sammen 90 tagginger fjernet. Hittil i år har ISS fjernet 36 tilfeller av tagging. I fjor kostet dette arbeidet Rom Eiendom 310 000 kroner.

Ikke rutetabell på papirFra 14. juni sluttet NSB persontog med trykte rutetabeller. Med det sparer man 60 tonn med papir, en ikke ubetydelig miljøge-vinst. Undersøkelser viser at kundene er svært fornøyd med de digitale løsningene og i mindre og mindre grad benytter seg av trykket rutetabell.Avgjørelsen om å kutte papir er basert på informasjon fra kun-dene og hensynet til miljøet, og kundene vil alltid finne oppdatert informasjon på nsb.no og i NSB-app. Kundeundersøkelser gjennomført tidligere i år viser at svært få, bare fire prosent av befolkningen benytter seg av de trykte ruteta-bellene. Særlig de over 60 år er ivrige brukere av nsb.no og svarer at de svært sjelden benytter trykte rutetabeller. De er også veldig godt fornøyd med NSB-app og opplever det som enkelt å finne ruteinformasjon.Rutetabellene ligger på nettsidene til NSB som pdf-filer, tilgjen-gelig for utskrift for de som også ønsker en papirversjon av tabel-len. Det trykkes fremdeles tabeller for Flåmsbana og Gjøvikbanen.

Ønsker alkolås i bussEt flertall på Stortinget ønsker alkolåser i busser og taxier. – Påbudet om alkolås kan dermed komme på plass allerede tidlig neste år, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan i KrF til NRK.Nettbuss har over 3000 busser. Et krav om alkolås i alle busser vil derfor innebære en stor kostnad for selskapet.– Nettbuss er positiv til alle tiltak som kan fremme trafikksikker-heten, sier kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss. – Vi har allerede alkolås i busser i flere av våre anbudskontrakter, og et eventuelt pålegg om alkolås vil selvfølgelig bli fulgt opp også av Nettbuss. Vi forutsetter dog at et eventuelt pålegg følges av statlige støtteordninger til implementering av teknisk utstyr, sier han. – Det er positivt at komiteen innser at et påbud om alkolås har en kostnadsmessig side, og det er viktig at dette problemet løses på en akseptabel måte. I tillegg må det etableres gode rutiner for håndtering og oppfølging av sjåfører som eventuelt får utslag ved bruk av alkolås, sier administrerende direktør i NHO Transport, Jon H. Stordrange.

forsinket åpningÅpning av 17 kilometer dobbeltspor langs sørenden av Mjøsa er forskjøvet fra 19. oktober til 23. november.

Dette betyr samtidig at perioden på tre uker hvor Dovrebanen stenges for arbeider, flyttes tilsvarende. Tidsrommet hvor togene erstattes med buss mellom Eidsvoll og Dombås blir derfor f.o.m. lørdag 31. oktober t.o.m. søndag 22. november. Trafikken gjen-opptas fra første tog mandag 23. november.Jernbaneverket inngikk i 2012 en rammeavtale for levering av konvensjonelle, elektroniske signal- og sikringsanlegg til nybygde strekninger. Anlegget er utviklet av det multinasjonale franske selskapet Thales. Strekningen forbi nye Høvik stasjon og dobbelt-sporet Langset-Kleverud blir de to første strekningene i Norge hvor Thales-anlegget skal brukes.Thales har varslet om en betydelig forsinkelse i sin leveranse til Høvik stasjon, som skulle vært ferdig i desember 2014, men nå vil bli åpnet mot slutten av 2015. Som en konsekvens av dette er det nå blitt klart at også leveransene til Dovrebanen forsinkes.

Ny Hr-rådgiver

vhj5-4.indd 26 24.06.2015 10:33:53


fremgang for NSbNSb har fremgang, men havner like-vel helt i bunnsjiktet når innbyggerne skal rangere statens tjenester.

Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som lager innbyggerundersøkelsen, som viser hvor fornøyde innbyg-gerne er med offentlige tjenester.I 2015-undersøkelsen gir innbyggerne NSB 57 av 100 mu-lige poeng. Det er en fremgang fra 53 poeng i 2013 og 51 poeng i 2010.Likevel plasseres NSB helt i bunn i rangeringen av stat-lige tjenester, sammen med Nav og Utlendingsdirektoratet (UDI).47 prosent av de spurte mener at NSB leverer gode eller svært gode tjenester, mens 24 prosent mener at NSB leverer dårlige eller svært dårlige tjenester.Undersøkelsen viser samtidig at flere er fornøyde med mu-ligheten til å reise kollektivt enn tidligere. Også her er skåre 57 poeng av 100 mulige, mot 54 poeng i 2013 og 2010.11 567 personer har svart på undersøkelsen som er utført av Epinion Norge for Difi.

Valdresekspressen 30 ården 2. juni 1985 hadde Valdresek-spressen sin første avgang. det ble selvsagt markert i Nettbuss.

Det var tre ulike busselskap som gikk sammen om å etablere ekspressbussruten som kjører Årdal/Beitostølen-Fagernes-Oslo.Valdresekspressen driftes i dag av Nettbuss Sør AS i Sogndal/Årdal og AS Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, og er en kommersiell rute uten tilskudd fra det offentlige. Passasjertallet ligger stabilt på 130 000 reiser i året, men reise-mønsteret er noe endret. Flere velger å reise langt, mens det er færre passasjerer på de korte strekningene.– Denne ruten var og er kjempeviktig for Årdal-samfunnet. Den gangen var det Oslo som var byen, sier Nils Solheim i Nettbuss Sør til Porten.no.Han peker på at Valdresekspressen var den første ekspress-bussruten her til lands og innebar et forbedret tilbud til de reisende, som nå fikk reise hele veien til Oslo med samme buss, samtidig som busstandarden ble løftet kraftig.

Norrtåg i Sverige har gitt Svenska Tåg-kompaniet ab kontrakten på region-togstrafikken i det nordlige Sverige de kommende ni årene.

– Vi er svært glade og takknemlige for Norrtågs valg, sier VD Mats Gustafsson i Tågkompaniet. Trafikkoppdraget strekker seg over ni år, fra oppstart den 20. august 2016 frem til ruteomlegging i desember 2025, og har en omsetning på 220 millioner svenske kroner per år. Et gjennomgående ønske i Norrtågs anbudsforespørsel var en stabil og punktlig trafikk. Det bidro til at Tågkompaniet vant det store anbudet, tror Gustafsson. – Vi vet at Tågkompaniet gjør en bra jobb i nord. Vi er godt inne i de spesielle forutsetningene som gjelder for å kunne kjøre tog her. Her kjenner vi oss hjemme. Og vi la ned både hjerte og sjel, og som vanlig alt av krefter i vårt anbud, sier han.Anbudet omfatter trafikk på seks strekninger i de fire nordligste länene: Umeå – Sundsvall, Storlien – Sundsvall, Vännäs – Umeå, Lycksele – Umeå, Luleå – Umeå samt Kiruna – Luleå. I oppdraget inngår også vedlikehold av togene. Her har Tågkom-paniet valgt Euromaint som samarbeidspartner.– Vi er svært glade for å blitt vist den tillit å få utføre vedlike-

Norrtåg valgte Tågkompaniet

holdet av Norrtåg. Vi har en sterk organisasjon og ser frem til å få være med på å utvikle togtrafikken i Norrland sammen med Tågkompaniet, sier VD Ove Bergkvist i Euromaint. Svenska Tågkompaniet AB er et heleid datterselskap av NSB med hovedkontor i Gävle, og kjører trafikk blant annet i Bergslagen, Värmland og Gävleborgs län. Norrtåg eies av trafikkselskapene i de fire nordligste län i Sverige.

NSBs heleide datterselskap skal fram til 2015 kjøre seks strekninger i de fire nordligste svenske länene.

vhj5-4.indd 27 24.06.2015 10:33:54



Returadresse:NSB

PB 1800 Sentrum0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

B

Jan-Sigurd Rød Hanssen er transportleder ved driftsoperativt senter i CargoNet. Dette er selve hjertet av godsvirksomheten, seks transportledere og åtte lokledere styrer togene som bringer godset ut til kundene.– Vi skal jo bokstavelig talt levere varene. Det er spesielt når det er avvik på jernbanen, enten som følge av sporbrudd, arbeid på jernbanen, ras eller problemer med lokomotiv eller vogner at vi må sette inn tiltak, forteller Hanssen.Transportlederen må sørge for å bestille nødvendige togruter i både Norge og i Sverige. Er det problemer med for eksempel et lokomotiv må erstatning finnes, enten hos en samarbeidspartner eller fra CargoNet selv. Og man må finne noen som kan kjøre lokomotivet – det er strenge kjøre- og hviletidsregler som skal overholdes.– Det blir ganske så hektisk når det oppstår avvik. Vår jobb er å sørge for at avviket blir til minst mulig ulempe for kundene, som har bestilt varene levert til et tidspunkt som det passer dem å hente det på, sier Hanssen.Samtidig skal de ha tilgang på hvor farlig gods befinner seg på det enkelte tog.– Det kan være veldig viktig å vite at det er farlig gods plassert på vogn tre for eksempel dersom noe skjer med toget, sier han.Jan-Sigurd innrømmer at han kanskje har fått noen ekstra be-kymringer med årene. Før var det morsomt med snø, men etter å ha jobbet noen år med tog, er det ikke like morsomt lenger. Om vinteren følger han godt med på værvarsel for å se om det kan komme mye snø. Om våren er han opptatt av om snøsmel-

ting kan føre til ras og sporbrudd – og om sommeren er det fare for solslyng. Målet er å være klar med tiltak til beste for kundene så snart ting skulle skje. Transportlederne i CargoNet har stort sett bakgrunn fra logistikk-faget og togbransjen. Mange har gått gradene fra driftsoppgaver og har svært mye erfaring fra godsdriften.– Du må vite hvor det kan fremføres tog, hvor lange de kan være, hvor tung last de kan ha på de ulike strekningene, og kjenne til topografien i området togene skal kjøre. Det er nok spesielt for gods på tog, sier Hanssen.Hanssen begynte i NSB i 1973. 42 år har det blitt i bedriften. Første stilling var som «ekstra telegrafistaspirant». Deretter ble det jernbaneskolen, og han har jobbet med tjenestefordeling, samband og trafikkstyrer, før han altså ble transportleder.Han fikk tidlig spørsmål om hvorfor en fra Bærum skulle jobbe i jernbanen. Det har han en god forklaring på. Toginteressen ble nemlig vakt tidlig.– Vi hadde ikke bil hjemme, og tok toget over alt hvor vi skulle. Far reiste alltid på jobb med tog og jeg møtte ham ofte på stasjo-nen, forteller han.Han har aldri angret på jobbvalget, og sier jobbmiljøet er «helt enestående». På fritiden blir det mye musikk og fotball. Stabæk er klubben i hjertet. Og hytta på Nesodden brukes flittig i sommerhalvåret. Kona er arkitekt, Jan-Sigurd prøver seg som snekker.

Styrer godstogenedet er miljøvennlig å frakte gods på jernbane og ikke på vei. Jan-Sigurd rød Hanssen sørger for at togene kommer dit de skal til rett tid.

Min jobb

vhj5-4.indd 28 24.06.2015 10:33:56

vingehjulet 5-2015

Documents