vingehjulet 8-2015

VINGEHJULET / 8 - 2015 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET08/2015

forbereder omstilling

Ny reise-planlegger

4 5 26 roM og Mantena i miljøsamarbeid

Når jernbanereformen får effekt, vil det bety en ny hverdag for mange i NSB-konsernet. Nye eierforhold og nye måter å jobbe på vil bli gjeldende for de fleste.NSB-konsernet vil bestå av persontog, gods- og bussvirksomhet. Både i Nettbuss og CargoNet har konkurranse vært vanlig de siste årene, og store omstillinger er allerede gjennomført i disse selskapene. Eiendom og togvedlikehold blir overført til staten eller et nytt infrastrukturforetak. Det samme er foreslått for tog-materiell og billettløsninger. Dette vil få konsekvenser for hvordan rest-NSB, som fortsatt vil utgjøre over 10 000 medarbeidere, skal jobbe videre. Omstillingen er i gang.

Side 6-22

rekord for Gjøviktog

foto: mads kristiansen / knut bry

SIdE 6-22:

vh8-3.indd 1 11.11.2015 10:10:07

2 VINGEHJULET / 8 - 2015

Poenget er å rydde i arbeidsoppgaver og ansvarsforhold”

Leder

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, Marthe Løken og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

En overgang”roM og Mantena samarbeider

de kjører i snitt over 100 000 km uten driftsstoppende feil, driftssjef NSb Gjøvikbanen børre andersen, lokfører bjørn arild berget og konduktør rune Skoglund (t.v.).

rekord på Gjøvikbanen

Jeg liker ordtak. Men ikke alle er like lette å forstå. Jeg har fundert på dette: «Alt er en overgang, sa reven, han ble flådd». Dette må ha dreid seg om en svært ydmyk og saktmodig rev. Han ville ikke beklage seg over den smule ulempe han selv ble utsatt for all den stund pelsen kunne varme noen som kanskje trengte det bedre. Han så det som en overgang. En sympatisk, men utrolig naiv rev. Eller kanskje han ikke hadde noe valg, han ville bli flådd uansett, og ville prøve å gjøre det beste ut av det. Det var trolig en mager trøst, en flådd rev er en død rev.

Oppfører ledelsen og styret i NSB seg som denne reven? Vi blir fratatt togene våre, eiendommene våre, stasjonene våre, vedlike-holdsselskapet vårt og billettsystemene våre. Vi må konkurrere om oppdragene. Blir vi flådd? I stedet for saktmodig å finne oss i det, ja nærmest hjelpe til med at det kan skje så problemfritt som mulig, burde vi ikke hyle til så all verden kan se den grove uretten som rammer oss nå? Kanskje vi kunne vekke opinionen og stoppe galskapen? Unngå den døden som venter oss når regjeringen har flådd oss ferdig?Jeg tenker ikke sånn. De endringene som er bestemt i jernbanere-formen har en begrunnelse i at jernbanen skal bli bedre. Poen-get er ikke å flå NSB. Poenget er å rydde i arbeidsoppgaver og ansvarsforhold slik at jernbanen som sådan kan bli bedre.

Som et viktig tiltak vil regjeringen ha konkurranse inn i person-trafikken på jernbanen. Den logiske konsekvensen er at rammene for de ulike togselskapene må gjøres konkurransenøytrale. Derfor tildeles andre statlige organisasjoner en del av de oppgavene vi har i dag. Noen av disse andre organisasjonene skal ikke delta i konkur-ransen. Men det skal vi. Det kan man være enig eller uenig i. Men slik blir det altså.

Vi står derfor overfor en krevende endring. For NSB som bedrift vil det skapes mye usikkerhet. Vi kan ikke garantere at vi vil lykkes. Skal vi vinne konkurranser i framtiden, må vi være mer effektive enn i dag. Jeg tror persontog i NSB må igjennom en like utfordrende kost-nadsreduksjon som den CargoNet har vært igjennom. Der er de betydelig færre ansatte i dag enn de var for to år siden. Samtidig er det en stor forskjell: Persontrafikk på jernbane i Norge er i sterk vekst, og det vil være stor etterspørsel etter arbeidskraft i denne sektoren i tiden som kommer.

Jeg tror derfor ikke den enkelte bør være urolig for sin framtid.Men vi må altså gå løs på disse endringene. Lengre ute i dette bladet står det mer om hvordan vi skal arbeide. Et ordtak som ikke krever mye fundering er dette: «Godt begynt er halvt fullendt». La oss komme i gang.

Vennlig hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

2604

vh8-3.indd 2 11.11.2015 10:10:09


Når fulle tog fra oslo eller bergen møter et fullt tog fra flåm blir det trangt. Stasjonsområdet skal gjøres mer oversiktlig for de reisende.

Innhold

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 oslo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, Marthe Løken og Kenneth Kvalvik Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. trykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

0404 050608091117222426282930

Mer roM i bjørvika Ny reiseplanleggerrekord for GjøviktogStyrets anbefalinger til jernbanereformenNytt direktorat og infrastrukturforetakSpørsmål og svar om reformfremtidens NSb-konsernEt liv med konkurranseØkt moms for bussVant til å svetteroM og Mantena i miljøsamarbeidHjalp flyktninger på LesbosNytekning på bergensbanenEt minnerikt møte

de kutter kostnader og sparer miljøet, Inge amundsen i ISS, Jan rune Nordgård i Mantena og Lise kristin Sunsby i roM Eiendom.

roM og Mantena samarbeider det skal ryddes opp på Myrdal26 29

vh8-3.indd 3 11.11.2015 10:10:11


Tidr.no er en ny nasjonal reiseplanlegger som vil gi brukerne en god oversikt over alle kollektivtilbud i Norge.Tjenesten er basert på offentlig tilgjengelig data fra Norsk reise-informasjon, og inkluderer også rutetider fra NSBs konkurrenter. – Det er viktig for oss at tjenesten er til glede for alle landets kollektivreisende, uavhengig av transportmiddel. Dessuten håper vi at Tidr kan spare den enkelte reisende for mye tid i planleg-gingsfasen, enten du skal på forretningsreise til Stavanger eller planlegge dagligdagse gjøremål, sier Kristin Jansson, ansvarlig for digital utvikling i NSB Persontog.Tidr skiller seg fra andre reisesøksverktøy ved visuelt å frem-heve de beste alternativene innenfor mange kategorier som først fremme, kortest reisetid, færrest bytter og minst gange. I tillegg gir Tidr anledning til å lagre favoritter til stedene du reiser mest. Reiseplanleggeren er også et svar på myndighetenes ønske om å bruke offentlige data til å utvikle innovative og verdiskapende tjenester.

Kommer gradvis i bruK Selv om www.tidr.no nå er tilgjengelig for alle landets kollektivreisende, gjenstår ennå arbeid med å få alle data og ruteopplysninger på plass.

– Dette er en strategisk viktig avtale for oss. Ettersom vi allerede eier de omkringliggende tomtene, får vi nå full kontroll over fremdriften i Bispevika. Vi kan styre prosjektene i den rekkeføl-gen som er til det beste for området, sier administrerende direk-tør Rolf Thorsen i Oslo S Utvikling.Thorsen beskriver de to tomtene som noen av de fineste i Bjørvika. De er beliggende i sjøkanten med gode solforhold og direkte tilgang til Havnepromenaden. Store deler av tomtene skal etableres ut i sjøen, utenfor Bispekaia og Losbrygga.Med de 340 boligene som er regulert på de to tomtene, skal Oslo S Utvikling totalt bygge cirka 1 500 boliger i Bispevika.Boligene på de to tomtene skal fordeles på 14 bygg. Prosjektet får et unikt særpreg med sjøkanaler og -basseng mellom husene.

reiseplanlegger for hele kollektivnorgeNSb er først ute med en digital reiseplanlegger som koordinerer strekninger og tidsinformasjon fra tog, buss, ferge, T-bane og trikk i alle landets fylker.

– Vi har kommet langt, særlig i Østfold som på mange måter representerer kollektiv-Norge i miniformat, og i tiden frem-over blir tjenesten tilgjengelig fylke for fylke frem mot 2017, forteller Jansson, som gjerne ser at brukerne sender inn tilbake-meldinger på tjenesten.– NSB har som mål å stadig utvikle nye og innovative tjenester for reisende i Norge. Vi vet at gode digitale tjenester gjør kundene mer fornøyd og at reisen ofte starter med mobiltelefonen. Det ser vi av erfaring fra NSB-appen. Hver femte togbillett kjøpes nå via appen, som har hatt over 1 million nedlastninger totalt, sier Jansson.

Med noen tastetrykk skal man kunne planlegge en reise i hele Norge.

kjøper seg opp i bjørvikaoslo S Utvikling, som er deleid av roM Eiendom, kjøper seg opp i bjørvika. På tomtene skal det bygges 14 bygg med totalt 340 boliger.

I de 14 byggene kommer det også butikker, serveringssteder og kulturtilbud på gateplan. OSU skal dermed utvikle hele bygulvet i Bispevika, og det skal henge godt sammen med tilbudet som selskapet er i ferd med å utvikle i Barcode.

flere boliger i Bispevika.

vh8-3.indd 4 11.11.2015 10:10:11


– Gode systemer med økt oppmerksomhet rundt komponenter gjør at vi klarer å holde togene i drift lenger mellom hver gang større feil skjer. Først og fremst vil jeg takke Mantena som gjør en utrolig innsats med vedlikeholdet. I dag opplever vi ikke at deler som er skiftet ryker igjen etter kort tid. Det testes og kontrolleres hele tiden, og det gir bedre og mer driftssikre tog, sier driftssjef Børre An-dersen i NSB Gjøvikbanen.

egne medarbeidere Han opplever også at egne med-arbeidere bidrar i høy grad.– Våre lokførere kjenner også togene godt og kan si fra hvis de ser at feil er i ferd med å oppstå. Konduktørene sjekker toget hver dag og er også flink til å rapportere om feil og mangler. Mange feil på toget blir ikke reparert uten at de som jobber der hver dag ser manglene, og sier fra.

reiseplanlegger for hele kollektivnorge

færre stoppende feilNSb Gjøvikbanen har driftssikre tog. Godt vedlikehold hos Mantena på Grorud, flinke lokførere og årvåkne konduktører sørger for at togene i gjennomsnitt kan kjøre over 100 000 kilometer før stoppende feil oppstår.

Utestående feil (feil som ikke påvirker at toget går) er også redu-sert betydelig.– Her er det gjort en kraftig innsats og nå er vi nede i tre feil per tog. Det betyr at man har kapasitet til å ta alle mangler fortløpen-de, og kan konsentrere seg om det preventive vedlikeholdet.

vedliKehold Gjøvikbanen har vært gjennom betydelige forbedringer de siste årene. Blant annet er sviller og skinner skiftet langs det meste av strekningen.– Dette har gjort sitt til at vi sliter mindre på boggier og drevkas-ser enn før, sier Andersen. – Jeg er stolt over hva vi får til, men samtidig vet jeg at risikoen er stor for at feil kan oppstå med så gamle tog. Vi er spesielt utsatt hvis vi får en tøff vinter, sier leder for NSB Gjøvikbanen Erik Storhaug. Derfor er han glad for at det nå mest sannsynlig blir anskaffet nye tog til Gjøvikbanen.

Børre Andersen, driftssjef NSB Gjøvikbanen her sammen med lokfører Bjørn Arild Berget og konduktør Rune Skoglund (t.v.). til sammen er det 10 tog som holder trafikken i gang på Gjøvikbanen.

tEKSt oG foto: LASSE StoRhEIL

vh8-3.indd 5 11.11.2015 10:10:13

6 VINGEHJULET / 8 - 20156 VINGEHJULET / 8 - 2015

hvem har ansvaret for Kundene? NSB mener at kundeansvaret bør legges til en enhet under det nye infra-strukturforetaket. Det skyldes i hovedsak den kompliserte situa-sjonen som oppstår dersom det blir flere togoperatører på den svært begrensede infrastrukturen på Østlandet.I stortingsmeldingen har man uttrykt ønske om at man bruker nettokontrakter som hovedregel for anbudene. Det betyr at togoperatøren har hele ansvaret for alle leveranser til kunden og alt inntekts- og kostnadsansvar. Dette kan være aktuelt på Sørlands- og Jærbanen, Nordlands-, Trønder-, Meråker-, Røros-, Dovre- og Raumabanen, samt Bergensbanen, lokaltog Bergen og Flåmsbana.

Koordinert tilbud For Østlandet er det viktig at tog-tilbudet koordineres. Her anbefaler man såkalte bruttokontrakter, der det er en sentral kjøpsenhet under infrastrukturforetaket som har ansvar for kundeleveransene og inntekter og kostnader. Kontraktene bør utformes slik at den enkelte togoperatør får incentiver til å øke passasjertall, kundetilfredshet og punktlighet.

eiersKap til togene Skal alle togoperatører kunne konkurrere på like vilkår, er det best at togmateriellet til NSB og

Flytoget samles i et eget selskap underlagt det nye infrastruktur-selskapet.NSB mener det er naturlig at den nye materielleieren leier ut togene og besørger basistjenester som teknisk dokumentasjon, basis vedlikeholdsprogram, høykostnads komponenter og vedli-keholdsstyringssystem, mens den enkelte togoperatør skal inngå kontrakter om vedlikehold, renhold og klargjøring av det leide togmateriellet.

salg og billetter NSB foreslår at kundeansvaret leg-ges til en enhet under infrastrukturforetaket og at eierskapet til salgs- og billetteringsløsninger legges her. Det sikrer en best mulig løsning for kundene, som kan komme til å møte flere ulike tog-selskaper på en og samme reise.Etter å ha sett på løsninger fra andre land med konkurranse på jernbanen, anbefaler NSB at salgs- og billetteringsløsninger eies og utvikles slik at den enkelte togoperatør kan selge egne produkter gjennom nettsted eller app på aktuelle nettokontrakter. Men dette må være innenfor reglene som styres sentralt.Siden salgs- og billetteringsløsninger er helt sentrale i kundeopp-levelsen og NSB persontog vil være den største togoperatøren i mange år fremover, anbefaler NSB at det utarbeides en over-

NSb-STyrETS aNbEfaLINGEr TIL JErNbaNErEforMEN

NSb-konsernets styre ga nylig sine foreløpig siste anbefalinger til Samferdsels-departementet, som er i ferd med å detaljere jernbanereformen. det ble gjort gjennom den såkalte paragraf 10-planen som årlig sendes til eier. Her er de viktigste anbefalingene.


vh8-3.indd 6 11.11.2015 10:10:14

VINGEHJULET / 8 - 2015 7 VINGEHJULET / 8 - 2015 7

gangsordning der salgs- og billetteringsløsningen organiseres som en enhet eller et selskap under NSB persontog frem til dette eventuelt overføres til statsforetaket.

fleKsibilitet for rom eiendom For ROM Ei-endoms del påpeker NSB viktigheten av at selskapet fortsatt må ha frihet til å samarbeide med andre aktører om utbygginger og prosjekter og at de bør ha en mer fleksibel finansiering enn det som er mulig innenfor statsbudsjettet.Verdiutviklingen i eiendom har gitt NSB gode inntekter i mange år. Det er viktig at det gode arbeidet ROM Eiendom gjør får fortsette under det nye statsforetaket, slik at inntektene fra jern-banens eiendommer fortsetter å komme inn også i årene som kommer.

styrKe mantena I en situasjon med konkurranse om togdrift, mener NSB at det er naturlig å skille ut Mantena. Vedlikeholdskonkurransen i CargoNet viste at Norge har et velfungerende og attraktivt vedlikeholdsmarked. Det viktigste er at det stilles verkstedsfasiliteter til rådighet på en konkurransen-øytral måte.Av hensyn til den videre utviklingen i Mantena anbefaler NSB

Koordinering av tilbudene og ansvaret for kundene plassert i infrastrukturforetaket er avgjørende for at kundene skal få en bedre hverdag på togene. (foto: Mads Kristiansen)

at eierskapet til Mantena overføres fra NSB så raskt som praktisk mulig.

KonKurranseKraft Styret understreker at NSB-konsernet settes i en krevende situasjon i forbindelse med jernbanereformen. Konsernet mister en stor del av virksomheten, samtidig som persontogtrafikken i Norge gradvis blir konkur-ranseutsatt.Da er det viktig at NSB kan konkurrere på lik linje med andre togoperatører, uten å være påført kostnader eller rammebetin-gelser det ikke kompenseres for. Det er viktig at NSB har kapital nok til å kunne delta i konkurransen i de aktuelle markedene på like vilkår med de store internasjonale selskapene NSB vil konkurrere med.

sårbart Styret påpeker at jernbanen i Norge vil være i en sårbar situasjon i en periode over flere år mens jernbanereformen gjennomføres.NSB utfører i dag en rekke oppgaver som reformen legger opp til skal utføres av nytt jernbanedirektorat eller statsforetak i frem-tiden. En vellykket overgang krever et nært samarbeid mellom alle aktørene for å få til gode praktiske løsninger.


vh8-3.indd 7 11.11.2015 10:10:16


Samferdselsdepartementet understreker i proposisjonen at den nye organiseringen av jernbanen betyr at NSB videreføres som et rent transportselskap og at NSBs datterselskap Mantena, som utfører togvedlikehold, etableres som et selvstendig selskap eid av Samferdselsdepartementet. Mesteparten av dagens jernbaneverk blir organisert som et statsforetak som også får ansvaret for eiendommene i sektoren. Koordinerende og styrende funksjoner for sektoren legges til et eget jernbanedirektorat underlagt Samferdselsdepartementet.Departementet vil i det videre arbeidet med reformen også vurdere nærmere den organisatoriske plasseringen av eierskapet til togmateriell og tilhørende tjenester, samt fremtidig løsning for salg og billettering.

rasK gjennomføring I proposisjonen heter det at: «Departementet arbeider for å gjennomføre reformen raskt, sam-

oPPrETTEr dIrEkToraT oG INfraSTrUkTUrforETak

Nytt jernbanedirektorat og infrastrukturforetak skal stå klart 1. januar 2017. det bevilges nå midler for å opprette midlertidige organisasjoner for begge i løpet av våren 2016. det går frem av tilleggsproposisjonen til statsbudsjettet som regjeringen la frem nylig.

Reformarbeidet er i full gang med samferd-selsminister Kjetil Solvik-olsen i spissen. Nytt jernbanedirektorat og infrastrukturforetak skal stå klart 1. januar 2017. Det bevilges nå midler for å opprette midlertidige organisa-sjoner for begge i løpet av våren 2016.(foto: Lasse Storheil)

tidig som prosessen tilpasses behovet for dialog med de ansatte, hensynet til sikkerhet og beredskap og grundige forberedelser for overgang til nye organisasjonsstrukturer. Både de ansattes organi-sasjoner og andre aktører vil bli informert og involvert på egnet måte i den videre prosess.»Midlertidige organisasjoner for både jernbanedirektorat og infrastrukturforetak skal på plass i løpet av 2016, slik at disse vil fungere for fullt fra 1. januar 2017.Regjeringen varsler også at nødvendige lovendringer som følge av jernbanereformen vil bli lagt frem for Stortinget i løpet av våren 2016.«Det vil i 2016 også gjøres forberedelser for å etablere togvedli-keholdsselskapet som et direkte eid selskap, uavhengig av NSB AS, og forberede overføring av persontogmateriell fra NSB AS til ny eier,» heter det i proposisjonen.


vh8-3.indd 8 11.11.2015 10:10:17


– Jeg synes det er både viktig og riktig å presisere at NSB-ledelsen handler med bakgrunn i en bestilling fra vår eier. I våre svar har vi forutsatt det som står klart og tydelig i stortingsmeldingen, nemlig at regjeringen vil overføre rullende persontogmateriell, Rom Eiendom, og Mantena fra NSB-konsernet til infrastrukturforetaket eller Samferdselsdepartementet. Regjeringen vurderer også om salgs- og billetteringsløsninger bør løftes ut av NSB.Styret i NSB har fått i oppdrag fra Samferdselsdepartementet, som eier NSB, om å komme med innspill til mulig løsning for disse strukturelle endringene. Dette har vi nå overlevert til departe-mentet, sier konsernsjef Geir Isaksen.

geir isaksen: Regjeringen har lagt som et premiss at kjøring av tog i Norge skal legges ut på anbud. Det må NSB ta på alvor. Så har regjeringen bedt oss om råd når det gjelder organiserin-gen av et slik anbudsbasert jernbanesystem. Våre råd er helt klare på at staten må styre jernba-nen. Jeg skal repetere: I en situasjon med konkurranseutsetting sier NSB at det er Statsforetaket, og ikke operatørene, som må eie togene. Vi sier at det er statsforetaket, og ikke operatørene, som må eie all eiendom knyttet til jernba-nen.Vi sier at det er statsforetaket, og ikke operatørene, som må ha ansvaret for kundeinformasjon, billettsystemer, avvikshåndtering og markedsføring. Vi sier at det er direktoratet, og ikke operatørene, som må drive den langsiktige ruteplanleg-gingen, og at det er statsforetaket, og ikke operatørene, som må styre den løpende ruteplanleg-gingen. Vi har selvfølgelig understreket at det er direktoratet, og ikke private, som må planlegge inves-teringer og utbygging av jernbanen, og at det er statsforetaket som må stå for selve byggingen, driften og vedlikeholdet. Jeg vet ikke om noen andre som så konsekvent har pekt på at staten må drive jernbanen. Og det er fordi jeg er overbevist om at det er avgjørende for at vi skal få et best mulig togtilbud her i landet. Det er det motsatte av privatisering. Samtidig, og det er tøft, må vi erkjenne at NSB skal være en operatør i konkurranse med andre operatører. Vi skal ikke lenger ha statlige oppgaver. Vi blir konkurranseutsatt. Skal vi lykkes i framtiden må vi tilpasse oss denne rollen fort. Og det er krevende, blant annet fordi vi må drive en kompromissløs kostnadsjakt. Jeg skjønner at det ikke er populært, men det er nødvendig. Og det er ikke det samme som privatisering.

SPØrSMåL oG SVar oM JErNbaNErEforMEN

bETyr MELdINGEN aT JErNbaNEN I NorGE bLIr PrIVaTISErT?

Jernbanereformen ble behandlet av Stortinget i juni. reformer innebærer store endringer for strukturen i NSb-konsernet. det er stilt spørsmål ved de beslutninger som er foretatt og noen har inntrykk av at det er ledelsen i NSb som har bestemt hvordan et fremtidig NSb skal se ut.

????

?


fortsetter neste side

vh8-3.indd 9 11.11.2015 10:10:17


VIL VårE kUNdEr få ET bEdrE ToGTILbUd?

geir isaksen: Regjeringen er helt klar på at togtilbudet er og forblir et offentlig tilbud betalt av staten. Det skal legges opp 6 – 8 trafikkpakker, eller rutetilbud, som dekker hele landet. Disse vil være bestemt av det nye jernbanedirektoratet innenfor rammen av de bevilgningene Stortinget gir. Enkelte politikere har nok sett for seg at det skal komme nye togselskap som skal sette opp nye tilbud, men det har ikke regjeringen lagt opp til. Jeg mener derfor at spørsmålet er feil stilt. Togtilbudet, definert som rute-planen, er uavhengig av konkurranse og antall togselskaper. Så mener regjeringen åpenbart at konkurransen vil redusere kostnadene ved å kjøre ruteplanen, og kanskje bidra til bedre service. Jeg tror ikke det vil skje automatisk som en følge av at vi får flere selskaper. Det avhen-ger av hvordan jernbanen organiseres, og hva det er man skal konkurrere om.

MaNGE aV VårE PoTENSIELLE koNkUrrENTEr Er HEL- ELLEr HaLVSTaTLIGE SELSkaPEr, for EkSEMPEL dEUTScHE baHN. SkaL dE TJENE PENGEr På å kJØrE ToG I NorGE?

geir isaksen: Regjeringen er ikke særlig opptatt av hvem som tjener penger på å kjøre tog i Norge. Den er mest opptatt av at det skal gjøres effektivt, det vil si med lavest mulige kostnader. Erfaringsmessig blir det ikke store overskudd i slike anbudssystemer som regjeringen legger opp til i jernbanereformen, men kostnadene blir presset ned.Bak regjeringens ønske om konkurranseutsetting ligger det en formening om at NSB i dag ikke er spesielt ef-fektiv, selv om vi har store overskudd. Hvis våre konkurrenter i framtiden vinner kontrakter ved å tilby lavere priser enn oss, og samtidig tar hjem store overskudd, må vi vel innrømme at vi ikke er særlig effektive. Hvis vi klarer å bli minst like effektive som konkurrentene, så vil vi vinne kontraktene.Det jeg ikke opplever som greit er at noen store, statseide jernbaneselskaper ser ut til å akseptere at deres datterselskaper i utlandet går med underskudd i lang tid. Det minner om ulovlig statsstøtte, og virker kon-kurransevridende. Men da skjer jo det motsatte av det spørsmålet dreier seg om, da blir norske togpassasjerer subsidiert av store, utenlandske statseide selskaper.

Er koNkUrraNSEUTSETTING EGENTLIG NØdVENdIG for å få EN EffEkTIV JErNbaNE?

geir isaksen: Nei, det er det ikke. Noen av de beste jernbanene i verden er integrerte selskaper uten kon-kurranse på de strekningene de opererer.

Gjøvikbanen ble i sin tid konkurranseutsatt uten at togene ble flyttet ut av NSB. Mange har reagert på at togene forsvinner ut av NSB. Ved en etablering av infrastrukturselskap og et direktorat.

Er dET MULIG å IkkE fLyTTE UT ToGMaTErIELL, SaLGSaPParaT, kUNdEaNSVar fra NSb?

geir isaksen: Det er mulig å beholde eierskapet til togene. Men det forutsetter at NSB kan leie ut tog til sine konkurrenter uten at det skjer en konkurransevridning. Jeg tror det fort blir konfliktfylt. Når det gjelder kundeansvaret ser jeg ikke at NSB kan fylle den rollen og samtidig konkurrere om oppdra-gene. Konkurrentene vil ikke akseptere det, og ikke tror jeg det vil være noen velsignelse for NSB heller. Jeg tror vi må ta inn over oss at NSB etter reformen ikke er det NSB vi kjenner og arbeider for i dag. Det nye statsforetaket eller andre statlige organisasjoner vil ta over mange av våre roller. Det kan man bli me-lankolsk av, men melankoli vil ikke hjelpe oss mye. Det som kan hjelpe oss er at vi erkjenner vår framtidige situasjon, og går løs på omstillingen med krefter og vilje til å lykkes.

????

?


vh8-3.indd 10 11.11.2015 10:10:17


– Vi skal nå bygge et sterkt og levedyktig NSB-konsern for fremtiden, et NSB-konsern med konkurransekraft og høy kompetanse som leverer tjenester av god kvalitet hver eneste dag. Samtidig skal vi gi virksomhetene som skilles ut fra NSB det de trenger for å lykkes i nytt eierskap. Det gjør vi med endringsprogrammet som har fått navnet «Kompass». Jeg tror at vi vil lykkes. Men det krever konsentra-sjon, vilje og hardt arbeid, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. Han er opptatt av at både tillitsvalgte og de ansatte får gode muligheter til å delta i programmet som nå starter. – Vi skal gjennom store endringer, uansett hvordan det ende-lige stortingsvedtaket om jernbanereformen blir. Vi legger opp til en tett involvering både av de ansattes representanter og øvrige medarbeidere i den kommende omstillingsprosessen. Har du spørsmål eller innspill? Skriv til [email protected].

dET NyE NSb-koNSErNET

NSb-konsernet skal, som følge av jernbanereformen, avgi roM Eiendom, Mantena, de fleste passasjertogene, og salgs- og distribusjonsløsninger for togbillettene. Mange av disse endringene skjer allerede ved utløpet av neste år. arbeidet med å etablere det «nye NSb-konsernet» må derfor starte nå.

Prosjektet er bygd opp av syv delprosjekter, som er presentert på de neste sidene. ansvarlig for prosjektet er konsernsjef Geir Isaksen. Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund deltar i styringen av endringsprogrammet.dagens ledere og nøkkelpersoner som berøres av end-ringene skal involveres. ansattes foreninger er invitert inn i aktuelle delprosjek-ter. de ansatte skal informeres og gis mulighet til å stille spørsmål og komme med innspill i arbeidet.

– Vi skal bygge et sterkt og levedyktig konsern for framtiden, sier konsern-sjef Geir Isaksen. (foto: Mads Kristiansen).

tEKSt: kenneth kvalvik



vh8-3.indd 11 11.11.2015 10:10:19


Ny STraTEGI for NSb-koNSErNETdet er behov for en ny strategi for NSb-konsernet som følge av de store endringene i rammebetingelsene jernbanereformen bringer. arbeidet med denne strategien starter nå.

NSb persontog står overfor store endringer i rammebetingelsene. både ved at tog og salgs- og distribusjonsløsninger tas ut, men også ved at det innføres konkurranse på norske togstrekninger.

TILPaSSE NSb PErSoNToG NyE raMMEbETINGELSEr

SaLG aV MaNTENaMantena overføres fra NSb-konsernet som følge av jernbanereformen. det må skje på en god måte.


– Vi tror at en langsiktig strategi må være ambisiøs og legge til rette for fortsatt vekst. Den må trolig i noen grad skje utenfor Norges grenser, sier konserndirektør for strategi og forretningsut-vikling Erik Røhne. Strategiprosjektet legger føringer for de andre prosjektene i en-dringsprogrammet, og er dermed først i løypa.

– I første fase skal vi gjøre en grundig analyse av de markedene vi er i, og hvordan de påvirkes av jernbanereformen og andre endringer i rammebetingelsene. Da vil vi se de mulighetene og begrensningene som kommer til å gjelde for det nye NSB.På bakgrunn av dette vil vi foreslå en strategi for NSB-konser-net, som styret må ta stilling til.

–Vi har som ambisjon å vinne alle konkurranser på norsk jernbane, og må nå gjøre de endringene i virksomheten som er nødvendige for å oppnå det, sier konserndirektør Tom Ingulstad i NSB persontog, som også er ansvarlig for dette arbeidet.

Regjeringen har varslet at Sørlandsbanen med Jærbanen og

Arendalsbanen trolig er den første togstrekningen som kon-kurranseutsettes.– Skal vi vinne konkurransene må medarbeidere og ledelse jobbe sammen om å finne de beste og mest effektive løsnin-gene, sier Ingulstad. Gjennomføringen av tiltakene starter trolig nærmere sommeren 2016, anslår Ingulstad.

– Vi er opptatt av at Mantena får gode muligheter til å lykkes også under nytt eierskap – trolig direkte eid av Samferdselsdepar-tementet, sier konserndirektør økonomi og finans, Kjell Haukeli, som leder prosjektet sammen med Tomm Bråten, administre-rende direktør i Mantena.Mantena leverer tjenester til persontog og CargoNet, bruker NSB-konsernets fellestjenester – og er stor leietaker hos ROM Eiendom.

–Vi er avhengige av et godt samspill for å unngå overgangs-problemer. Vi må sørge for at Mantena kan yte gode vedlike-holdstjenester gjennom hele perioden, både før, under og etter jernbanereformen. Det er viktig for oss i Mantena, men minst like viktig for NSB persontog og CargoNet som fortsatt vil være våre største kunder, sier Bråten.

vh8-3.indd 12 11.11.2015 10:10:19


regjeringen har bestemt at også roM Eiendom skal tas ut av NSb-konsernet.

SaLG aV roM EIENdoM



SaLG aV ToGregjeringen har bestemt at persontogene, også kalt «rullende materiell», skal overføres fra NSb for å sikre like konkurranseforhold når togstrekninger settes ut på anbud. det er ennå ikke klart hvem som skal overta togene. alternativene som drøftes er at infrastrukturforetaket skal eie togene, eller at det skal opprettes et nytt selskap for dette formålet.

– ROM Eiendom har skapt store verdier både for NSB-konsernet og samfunnet i en årrekke. Det er viktig at ROM Eiendom fortsetter å utvikle jernbanerelatert eiendom og eiendommer rundt knutepunktene på en god måte når de nå skal overføres til det nye infrastrukturselskapet, sier konserndi-rektør økonomi og finans Kjell Haukeli, som leder prosjektet sammen med administrerende direktør Petter Eiken i ROM Eiendom. – Det er mye god kompetanse i ROM Eiendom som vi er

opptatt av blir tatt godt vare på under nye eiere. Det er viktig for at staten skal kunne utvikle jernbanens eiendommer på en god og lønnsom måte. Til syvende og sist vil det resultere i bedre knu-tepunkter for de som reiser kollektivt, samtidig som lønnsomme prosjekter vil bringe penger i kassen til fornying og utvikling av jernbanen, sier Eiken.Det er varslet at Rom Eiendom blir overført når det nye infra-strukturselskapet er etablert, det vil si tidlig i 2017.

– Dette betyr at vi skal selge togmateriellet til staten. Det er selvsagt følelsesmessig vanskelig for oss i et togselskap med lange tradisjoner å miste togene, sier konserndirektør økonomi og finans Kjell Haukeli, som leder prosjektet sammen med ma-terielldirektør Tormod Gjermundsen i NSB persontog. Haukeli påpeker at selv om togene eies av staten, vil alle togoperatører, også NSB, ha behov for kompetanse på togmateriellet.

– Vi er selvsagt også opptatt av at togmateriellet blir ivaretatt gjennom hele reformprosessene. NSB persontog vil uansett være den største brukeren av togmateriellet i årene som kommer. Vi er opptatt av at dette fungerer så godt som mulig for kundene våre også fremover, sier Gjermundsen.Fremdriften i prosjektet vil være avhengig av Samferdselsde-partementets valg av løsninger for togmateriellet.

vh8-3.indd 13 11.11.2015 10:10:20


Stabs- og støttefunksjonene i NSb-konsernet er tilpasset dagens virksomhet. Nye rammer i jern-banereformen krever tilpasninger.

TILPaSNING aV STabS- oG STØTTEfUNkSJoNEr

for å gi like konkurransevilkår mellom togoperatørene ønsker regjeringen også å ta ut salgs- og distribusjonsløsninger av NSb.

SaLG aV SaLGS- oG dISTrIbUSJoNSLØSNINGEr


– Dette er kanskje det mest uklare av de punktene som berører NSB i jernbanereformen, sier konserndirektør økonomi og finans Kjell Haukeli, som leder prosjektet sammen med kommersiell di-rektør Karen Hancke i NSB persontog.Hancke er klar på at miljøet som har stått bak en vellykket strategi for selvbetjente kunder gjennom app, nettsalg og automater har bidratt til en fantastisk utvikling. Da er det viktig å sikre at et samlet salgsmiljø fungerer fra dag én hos ny eier. – Vi er opptatt av at dette viktige området for kundene får gode utviklingsmuligheter mens det er i NSBs eie, men at det også får utvikle seg videre under nye eiere. NSB persontog vil i årene som kommer fortsatt være den største brukeren av løsningene, sier Hancke.– Samtidig er vi opptatt av å holde på kompetansen vi har bygd opp på disse løsningene over flere år, legger hun til.Fremdriften i også dette prosjektet vil være avhengig av løsningene som Samferdselsdepartementet velger.

– Det er viktig at stabs- og støttefunksjonene er tilpasset det vi som konsern skal drive med i årene som kommer. Når bety-delige deler av virksomheten blir tatt ut av NSB, må stabene tilpasses tilsvarende. Vi må ha et kostnadsnivå som gjør at vi er konkurransedyktige sammenliknet med andre togoperatører. Samtidig vet vi at god forretningsstøtte også gir konkurranse-fortrinn, sier konserndirektør HR, IT og juridisk Ståle Rooth, som leder prosjektet sammen med direktør Johnny Welle i NSB fellestjenester.

Stabs- og støttefunksjonene skal være tilpasset det nye NSB-konsernets samlede behov, samtidig som behovene til de enhetene som overføres fra NSB-konsernet skal ivaretas både i overgangsperioden og når de skal drives i sine nye organi-sasjoner.Fremdriften i dette prosjektet vil dermed være avhengig av valg som blir tatt i de andre prosjektene. Prosjektet skal etter planen konkludere innhold i stabs- og støttefunksjoner før sommeren.

vh8-3.indd 14 11.11.2015 10:10:22


NSbs persontogvirksomhet skal konkurranseutsettes. det er et av målene i regjeringens jernbanereform. Vi har snakket med ledere og tillitsvalgte i Tågkompaniet, Nettbuss og cargoNet, som allerede lever og jobber i et konkurranseutsatt marked. Les mer på følgende sider om:

ET LIV I koNkUrraNSE



I England har det vært konkurranse på sporet i mange år.

vh8-3.indd 15 11.11.2015 10:10:22


MaTS GUSTafSSoN, VdSVENSka TåGkoMPaNIETSvenska Tågkompaniet ble etablert for å utfordre monopolet SJ hadde på svensk jernbane. Men både eiere og ledelse hadde sin bakgrunn nettopp fra SJ. – Vi har gått fra en situasjon der vi i Tågkompaniet i egenskap av å være et helt nytt selskap kunne utfordre alle andre, til en situasjon der vi er i dag, der vi i stadig større grad må regne på lønnsomheten i alle konkurranser vi deltar i, sier Mats Gustafs-son, VD i Tågkompaniet. Gustafsson peker på det han mener er det mest interessante med konkurranse:– Det at en kunde velger akkurat deg skaper engasjement og en spennende dynamikk som vi nok ikke ser i et monopol. Nettopp dette er en kvittering på at vi har gjort en god jobb, enten det er trafikkselskapet som har valgt oss som kunde eller den enkelte reisende.– Jeg tror at konkurranse er sunt. Det driver både utvikling, innovasjon og effektivitet, sier Gustafsson. Han viser til at slut-ten på monopoler for post og telekommunikasjon har vist at konkurranse gir gode resultater.

TåGkoMPaNIET: Må aLLTId rEGNE På LØNNSoMHET

– Driver man i konkurranse må man hele tiden stille spørsmål ved det man gjør og hvordan man utfører oppgaver. – Mitt råd til NSB er at man ser på organisasjonen utenfra og inn, at man ser på oppgavene som skal løses og ikke på hvordan man selv er organisert i dag.Han mener NSB bør begynne i det små, og se på hvordan de enkelte oppgaver kan gjøres på en bedre, mer effektiv og bil-ligere måte.Han peker på at når Tågkompaniets lokfører foreslo at lokfø-rerne skulle utstyres med vindusskraper for å få fjernet insekter fra ruten, så fikk han svaret, ja, selvsagt – og ble sendt av gårde til Biltema for å handle inn slike skraper selv.– Akkurat det kan man ikke gjøre i en så stor organisasjon som NSB, men det er viktig å stille spørsmålene: Trenger vi dette? Kan vi gjøre det selv? Kan dette organiseres på en annen måte? Man må være villig til også å se på spørsmålsstillinger som tidligere har blitt avvist fordi man tenkte at dette var umulig å gjennomføre, sier Gustafsson.

Det er oppgaven som skal løses som er viktig, ikke hvor-dan vi er organisert i dag, sier

Mats Gustavsson.


tEKSt oG foto: KENNEth KVALVIK

vh8-3.indd 16 11.11.2015 10:10:23


utrygg. Han påpeker at det ikke er noe overskudd på lokførere, og at det vil være jobb å få selv om noen andre skulle ta over anbud e tter Tågkompaniet. Samtidig understreker han at han ikke ser noe behov for konkur-ranseutsetting for å sette kunden i fokus. Det kan man klare også med et offentlig eid selskap som har motiverte medarbeidere.– Rådet vi gir til våre norske kollegaer er å ikke forsøke å stoppe konkurranseutsettingen, men i stedet sette all kraft inn på å påvirke krav og detaljer i anbudene, slik at det blir en så god og fornuftig konkurranse som mulig, sier Stig Johansson, lokfører og instruktør i Tågkompaniet.Johansson tror at NSB allerede har lært en god del gjennom eier-skapet t il Tågkompaniet.– Men jeg tror kanskje de fortsatt kan lære litt av et lite selskap som raskt kan skifte retning og gjøre tiltak, sier han.Johansson er klar på hans viktigste råd til NSB i veien videre:– Ledelsen bør lytte til medarbeiderne og sørge for å ta de ansatte og fagorganisasjonene med på avgjørelsene som kommer.

TåGkoMPaNIET: Må aLLTId rEGNE På LØNNSoMHET

STIG JoHaNSSoN, TILLITSVaLGT SEko I SVENSka TåGkoMPaNIET– Det største problemet med avreguleringen av den svenske jernbanen er at stat og fylker har vært alt for dårlige og utyde-lige i utformingen av anbudene, sier Stig Johansson, tillitsvalgt for SEKO i Tågkompaniet.Han mener pris har vært for tungtveiende i anbudskonkur-ransene, og at offentlige myndigheter har vært for redde for å bruke kvalitet som kriterium i konkurransene, av frykt for å bli møtt av søksmål fra tunge internasjonale aktører.Får man de som utformer anbudene til å stille de riktige kravene og vilkårene er ikke konkurranse noe problem, da kan konkurransen bli bra, sier Johansson. Han mener at svensk jernbane har slitt etter at markedet ble sluppet fri, med tilfeller av anbudsdumping.– Men nå er vi på rett vei, fastslår han. Selv har han vært med helt siden oppstarten av Tågkompaniet. Også sønnen er lokfø-rer i samme selskap. Han er klar på at det er en fin arbeidsplass. Når folk blir i yrket i 40 år så kan det jo ikke være så ille.Selv om anbudsregimet betyr at Tågkompaniet risikerer å måtte forlate oppdrag, føler ikke Johansson at tilværelsen er

Viktig å lytte til med-arbeiderne, sier Stig Johansson.



vh8-3.indd 17 11.11.2015 10:10:24


arNE foSEN, adMINISTrErENdE dIrEkTØr I carGoNETCargoNet har hatt vært preget av en tøff situasjon med øko-nomisk nedtur og økt konkurranse. Men nå går bedriften med overskudd igjen. Administrerende direktør Arne Fosen mener konkurranse er viktig.– Vi reagerer nok veldig forskjellig på konkurranse. Noen av oss blir stimulerte, andre frustrerte. Det spesielle med konkurranse er at det gir muligheter for seire, å vinne oppdrag – og slik vi opplever nå, å levere lønnsomt, sier han. Fosen er ikke ukjent for tanken at konkurranse kan være et hinder for langsiktig tenkning. Men han fastholder at det er ledelsens oppgave å tenke langsiktig – det kan ikke overlates til kundene.Samtidig understreker han at nettopp i jernbanen er det en ekstra utfordring med konkurranse. – Det kreves mye kapital å drive jernbane, samtidig som lønnsomheten er lav. Da er det viktig å ha en eier som tenker langsiktig.Nye konkurrenter har spist rundt 20-25 prosent av markedet for godstransport på jernbane. Fosen mener imidlertid at konkur-ranse gir en helt annen dynamikk i CargoNet.

TØff oMSTILLING Ga oVErSkUdd

– Vi får hele tiden klare tilbakemeldinger på hvor vi ligger i forhold til kundene. Vi må hele tiden være svært tett på kundene. Vi må tenke både på de langsiktige kundene, samtidig som vi hele tiden jager den siste containeren til toget.– Samtidig ser vi en tett kobling mellom kvaliteten i det vi leverer og vår økonomi. Med en gang vi ikke leverer forsvinner kundene, sier han.Fosen understreker at CargoNets ansatte i større grad nå følger økonomisk utvikling i selskapet tett. – Flere har nok en føling med hvor viktig den økonomiske utvik-lingen er enn i ikke-konkurranseutsatte bedrifter, mener Fosen. Han mener også at i en konkurransesituasjon er man i større grad opptatt av å gå gjennom og være kritiske til alle kostnader i driften. – Det er både morsommere, tryggere og bedre å jobbe i et selskap som tjener penger.Konkurransen har nok påvirket arbeidsdagen til de fleste, mener CargoNet-sjefen: – Jeg tror lokførerne opplever at de sitter min-dre på ramme og er mer ute og kjører tog.

Mer tid i loket og mindre tid på ramme i CargoNet etter omstil-

ling, sier Arne fosen. (foto: Lasse Storheil)



vh8-3.indd 18 11.11.2015 10:10:26


– Konkurranse er det vi er vant til, det er sånn hverdagen vår er. Vi konkurrerer både mot transport på bil, der vi taper an-deler, og vi konkurrerer mot andre togselskap og terminalo-peratører, sier Kåre Wikdahl, tillitsvalgt NJF i CargoNet.Han fremhever at det er krevende å jobbe i konkurranse.– Vi skal være den foretrukne bedriften, vi skal være effektive, dyktige og gi våre kunder en god service til riktige kostnader. Wikdahl påpeker at CargoNet har vært i en tøff situasjon med dårlige økonomiske resultater over flere år, og der de blir presset av konkurrenter både på togfremføring og på termi-nalene.– Det at vi nå tjener penger gir oss mer trygghet og mer fremtidstro, s ier Wikdahl.Han påpeker viktigheten av å involvere ansatte og tillitsvalgte tidlig i prosesser, slik at man får en felles virkelighetsoppfat-ning og ser sammen hva som skal til for å nå ønskede mål.– Som ansatte i en konkurranseutsatt bedrift er vi opptatt av å finne effektive løsninger for å unngå dobbeltarbeid. De ansatte er ofte de første som ser hvordan vi kan arbeide på en smart måte, sier Wikdahl.

Han peker på at enkelte nok vil se på konkurranse som mo-tiverende, ved at de ser at det er mulig å få til gode resultater, mens andre merker den økte belastningen som kommer av at man jobber mer intenst, med økte arbeidsmengder og mer alenejobbing. Wikdahl understreker viktigheten av at en også i en konkur-ransesituasjon prioriterer opplæring og kompetanseheving av de ansatte.Wikdahl er opptatt av at man ikke tar snarveier på arbeidsmiljø og sikkerhet for å vinne konkurranser, og oppfordrer NSB persontog til å møte den kommende konkurransen ved å ta de ansatte med på råd.– De bør arbeide for å få til et felles ståsted og sammen finne frem til de tiltakene som må til for å kunne lykkes også frem-over, samtidig som man ivaretar både de ansattes trygghet, helse og arbeidsmiljø, sier han.

felles ståsted for fremtidig drift er viktig, sier Kåre Wikdahl

kårE wIkdaHL, TILLITSVaLGT NJf I carGoNET



vh8-3.indd 19 11.11.2015 10:10:27


– Det er sunt for organisasjoner å være i konkurranse. Det er min konklusjon etter å ha jobbet med buss helt siden 1998, altså mens vi enda kjørte mange bussruter på direkte tildelt kontrakt, sier Ole Engebret Haugen, administrerende direktør i Nettbuss Sør.Han viser til spenningen i det å konkurrere om og vinne anbud. Samtidig ser han at konkurransen har gitt større muligheter til å endre og effektivisere i organisasjonen.– I en konkurransesituasjon er alle parter, både ledelse og ansatte, innforstått med at vi må se på hvordan vi jobber nå og hvordan vi skal jobbe fremover for å vinne kontrakter, sier Haugen.Han påpeker at dette har gitt en mye mer effektiv drift i Nett-buss, der blant annet administrasjonskostnadene er skåret ned. – Sjåførene merker nok også at vi har blitt mye flinkere til å sette opp turnuser og skift. Det har blitt mye mindre overtid. Men samtidig opplever de også at bussene blir nye for hver gang vi vinner anbud, sier Haugen.Haugen peker på at det kan være krevende å jobbe i en bransje

koNkUrraNSE GIr roM for forbEdrINGEr

Medarbeidernes kunnskap er viktig, sier ole Engebret haugen.

(foto: Nettbuss)

der det i utgangspunktet er lavest pris som vinner anbudene. – Vi i Nettbuss har som visjon å være kostnadsledende i bran-sjen, samtidig som vi ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver og en foretrukken operatør for oppdragsgiverne, sier han.Å få disse strategiske målene til å møtes kan virke vanskelig. Men gjennom å sørge for å ha dyktige ledere på alle nivåer ser Nettbuss at det er mulig å lykkes med en slik strategi.– I det daglige handler det mye om sunt bondevett og god folkeskikk. Vi skal ta vare på hverandre i hverdagen og vise at vi respekterer hverandre.Haugens råd til NSB før den kommende konkurransen er å komme i gang med endringsarbeidet tidlig nok, slik at man vet at man er kostnadseffektive og konkurransedyktige i god tid før første konkurranse lyses ut. – Bruk energien som konkurranse faktisk gir, og bruk de ansattes kunnskap, tanker og ideer rundt hva som kan gjøres annerledes og bedre for hva det er verdt, sier han.

oLE ENGEbrET HaUGEN, adMINISTrErENdE dIrEkTØr I NETTbUSS SØr aS



vh8-3.indd 20 11.11.2015 10:10:29


koNkUrraNSE GIr roM for forbEdrINGEr

Tillitsvalgt YTF i Nettbuss, Petter Louis Pettersen, har jobbet svært lenge i bussbransjen. Han mener tilværelsen for bussjåfø-rene har blitt tøff etter at anbud ble vanlig på bussiden.På slutten av 1990-tallet begynte nemlig de første fylkeskom-munene å sette bussruter på anbud. I dag er nesten all norsk busstrafikk konkurranseutsatt.– Anbud er noe vi er blitt vant med på bussiden, det er bare slik det har blitt. Vi har dessverre blitt vant til å skifte slips og uniform med jevne mellomrom, sier Pettersen, og viser til at når en skifter operatør i et anbud, så følger sjåførene med til nytt selskap.Han savner følelsen av busselskapet som sitt «andre hjem», slik det ofte var tilfelle før bussrutene ble konkurranseutsatt.For sjåførene kan det bli usikkerhet og stress, og han påpeker at rettigheter og plikter i arbeidsforholdet jevnlig må reforhandles når store grupper ansatte skifter arbeidsplass.Pettersen påpeker også at mye av arbeidshverdagen til sjåførene

Involvering er avgjørende for godt samarbeid, sier Petter Louis Pettersen.

ikke bestemmes av arbeidsgiver, men av den som gir arbeidsopp-draget – altså fylkeskommuner og trafikkselskap som Ruter, AtB, Brakar, Skyss og så videre.– For vår del er det viktigste nå å påvirke politikerne som utfor-mer anbudene, slik at vi får inn krav som for eksempel utforming av sjåførens arbeidsplass, tid og mulighet til å få gått på do ved behov og kontantfrie busser, sier Pettersen.Hans råd til NSB i en konkurransesituasjon er at de ansatte må tas på alvor. – Det er jo svært ofte slik at det er de som er ute og jobber, hos oss sjåførene, som ser hvor skoen trykker, hvor det er rom for forbedringer og hvordan ting kan gjøres på best mulig måte.Han mener de ansatte bør involveres i endringsprosesser så tidlig som mulig.– Samarbeid, respekt og tillit er det som må til. Og er man ue-nige, får man være enige om at man er uenige.

PETTEr LoUIS PETTErSEN, koNSErN-TILLITSVaLGT yTf I NETTbUSS


vh8-3.indd 21 11.11.2015 10:10:31


Punktlighet hittil i 2015 til og med uke 45

GoDKJENt IKKE GoDKJENt

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

97

80

GoDStoG

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandbanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

RørosbanenREGINtoG

NAtt

oslo - trondheim

trondheim - Bodø

oslo - Bergen

oslo - Stavanger

REGIoNtoG ØStLAND

oslo - halden

oslo - Skien

oslo - Lillehammer

Gjøvikbanen AS

LoKALtoG

Kongsvingerbanen

hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

Jærbanen

Bergen - Arna

Bergen - Voss

trønderbanen

Salten

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

Østfoldbanen

Nordlandsbanen

81

61

96

93

94

92

84

72

75

81

94

85

91

91

96

85

92

83

83

87

93

Økt merverdiavgift for persontransport fører til konkurransevridning, mener Nettbuss Ekspress aS.

– Vi reagerer kraftig på Regjeringens forslag til økt mva-sats fra 8 til 10 prosent. Dette vil ramme kommersielle virksom-heter, mens offentlig persontransport kompenseres av Sam-ferdselsdepartementet, sier Ståle Nistov som leder Nettbuss Ekspress AS.– Dette vil medføre en urimelig konkurransevridning for vår virksomhet. Økt moms må gi økte priser, men det er allerede tøff priskonkurranse og ekspressbussrutene er hardt presset økonomisk. Dette vil føre til færre kollektivreiser i Norge, og det er dårlig miljøpolitikk. Staten burde heller sette ned mom-sen på miljøvennlig transport - ikke opp, fortsetter Nistov.Det er i Samferdselsdepartementets budsjett for 2016 lagt inn kompensasjoner på alle områder der Samferdselsdepartemen-tet har inngått en avtale om kjøp av transporttjenester, som for eksempel ved kjøp av regionale flyrutetjenester og kjøp av persontransporttjenester med tog. Ekspressbusser kompenseres ikke

rammer KolleKtivtrafiKK – Det er tverrpo-litisk enighet om at flest mulig skal reise kollektivt. I et slikt perspektiv bør det ikke spille noen rolle om passasjerene reiser med det ene eller andre tilbudet. Dette er ytterligere et eksempel på at den kommersielle persontransporten ikke har like konkurransevilkår som offentlig persontransport, sier Nistov. Det er aldri for sent å snu, og Nettbuss vil oppfordre regjerin-gen til å trekke forslaget om økt merverdiavgift for kommersi-ell persontransport.

83

88

88

88

87

89

Økt moms gir konkurransevridning

vh8-3.indd 22 11.11.2015 10:10:32


Under krigen opererte det en gruppe som ble kalt Pellegruppen. Det var denne gruppen som sprengte de tyske båtene ved Aker brygge, de operasjonene som Max Manus fikk æren for.

Lederen for denne operasjonen var kommunist, og det var ikke god latin å gi kommunister æren for noe som helst like etter krigen. At det var Pellegruppen som gjorde dette, ble avslørt for relativt kort tid siden.Dette har selvsagt Max Manus og kameraten Kjakan visst hele tiden. Av og til går jeg forbi statuen av Kjakan på Karl Johan. Han gjorde mye bra, men likevel er det sånn at hver gang jeg ser man-nen med sykkelen, tenker jeg på Pellegruppen.

Jeg tror ikke jeg vil bli statue. Ikke misforstå. Jeg har ikke fått noe tilbud. En ting er at det følger mye fugleskitt med et sånt oppdrag. Det andre er at det er en risiko for at det er tabbene som manifes-terer seg ved slike anledninger.

Statue

SKISSE BLOGGEN tEKSt preben colstrup

GU

Nd

Er

avslørt

Ny leder for SørlandsbanenRune Ophus, bildet, (46) blir ny leder for Sørlands- og Jærbanen etter Petter Helgesen. Han begynte i jobben 1. november. Arbeidssted blir Stavanger.Han kommer fra Malthus Norge AS hvor han var administrerende direktør, og der han nettopp har ledet et omfattende endringsprogram. Ophus har erfaring fra NCC Construction AS som prosjektleder og distriktssjef.– Ophus er en strategisk og resultatorientert leder og har lang erfaring med å bygge tverrfag-lige team. Han har også nødvendig bakgrunn fra anbud og kontrakter, sier leder for NSB Riks, Marianne Broholm Einarsen.

Vis legitimasjonHar du personalbillett, skal du vise legitimasjon, uoppfordret, ved billettkontroll.Hvis du ikke gjør det, kan du i verste fall bli fratatt personalbilletten.Reglene er klare, men ikke alle er villige til å følge dem. Konduktører har klaget på at kolleger og andre som har personalbillett (årsbillett, dagsbillett eller strekningsbillett) vegrer seg for å vise legitimasjon (med bilde) når de kontrollerer billetten.– Dessverre er det mange personer som unnlater å vise legitimasjon uoppfordret, og slik sett skaper merarbeid for konduktøren. Da er det helt korrekt av konduktøren å be om legitimasjon. – Dersom bruker av personalbillett ikke kan vise fo-tolegitimasjon, skal det normalt kreves inn enkeltbil-lett for reisen. Dersom noen ikke følger reglene for bruk av personalbillett, ønsker vi at navnet på bru-keren (det som står på personalbilletten) blir sendt til personalbillettkontoret, slik at vi kan følge opp ved-kommende og tilhørende selskap. Det kan kvalifisere til inndragelse av personalbillettrettighetene hvis man ikke følger bestemmelsene, sier Sperlin.

vh8-3.indd 23 11.11.2015 10:10:35


Portrettet

Oslogutten beskriver sin barndom som rik på opplevelser, særlig idrettsopple-velser. Det var bandy og fotball i barneårene, men ble mer militær femkamp i Forsvaret og senere instruktør i Asker og Bærum Friskis & Svettis. Han ser ut som en reklame for hvilket som helst sunnhetsprodukt, og strutter av energi selv om han snakker rolig og kontrollert og er lett å forstå.

bauta Hjemme i Vika var far en bauta i familien. Han tok ansvar og stilte opp i det frivillige arbeidet og påtok seg gjerne styreverv, noe som påvirket sønnen. Et av vervene var Bjørn bare passe interessert i. Han var styreleder i et strykeorkester Bjørn spilte i. I dag sier han om sin musikalske karriere at han nok kan spille fiolin, men lar det helst være. Farens eksempel har nok påvirket sønnens evne og vilje til å ta ansvar for ulike aktiviteter i samfunnet.

helse Moren jobbet med å hjelpe mennesker som hadde hatt strupekreft med å kommunisere. På den måten fikk Bjørn et uanstrengt forhold til folk som hadde helsemessige problemer. Senere ble han rideinstruktør for funk-sjonshemmede.Det ble Krigsskolen og Forsvaret i 12 år. Først på Østlandet og senere i Nord-Norge.Et av stasjoneringsstedene var Bardufoss i Hæren, altså skikkelige greier. Det er jo en allmenn oppfatning blant en del i Forsvaret at det kun er de som har jobbet i Hæren som har gjort det skikkelig. Og her jobbet han først i kavale-riet og deretter i en logistikkorganisasjon der de drev verksteder, transport og vedlikehold. Ja, ha, tenker man da. Da er det ikke rart han følger opp med å jobbe i NSB-konsernet. Men han er tydelig på at den største lærdommen han fikk var knyt-tet til ledelse.

yte sitt beste Etter Forsvaret ble det Europcar, EDB Business Partner, som nå er Evry og SAS i tilsammen 16 år. Han mener at kulturen i de ulike organisasjoner er svært lik uavhengig av bransje. Det handler om å få folk til å yte sitt beste sammen med andre. Og da må en møte kollegaene med respekt og åpent sinn ut fra at alle som har tjeneste gjør sitt beste. Og så må en ha et klart og forståelig språk og tydelig budskap.Styrken i dagens RailCombi er kombinasjonen av fornuftige arbeidsoppgaver og samarbeide med kollegaer i et godt arbeidsmiljø.– Latteren i ledermiljøene er i seg selv en grunn til å komme på jobb, sier han og smiler i skjegget.

redusere Men det har ikke bare vært latter i RailCombi den siste tiden. Strukturprosjektet fra 2014 resulterte i et behov for å redusere med 65 årsverk. Det høres ikke morsomt ut for noen, heller ikke for den som skal iverksette og gjennomføre. – Men det har gått bra. Til tross for at ingen ble sagt opp klarte vi likevel å redusere, sier han. Noen valgte å slutte, andre fikk muligheten til pensjon og Jernbaneverket over-tok sju medarbeidere. – Noen vikarkontrakter fra vikarbyråer for å dekke opp sykefravær ble sagt opp. Hadde vi ikke hatt en særdeles god og tett dialog med Jernbaneforbundet, hadde ikke dette vært mulig å gjennomføre med så godt resultat.

tEKSt: Preben colstrup foto: lasse storheil

En friskus frykter ikke svettis

vh8-3.indd 24 11.11.2015 10:10:36


daglig leder Bjørn begynte i CargoNet i august 2009 som terminal-leder Norge og rapporterte til terminaldirektøren.– Hun sluttet kort tid etter, og jeg overtok. Da terminalenheten ble etablert som et eget AS, fikk jeg fortsette som daglig leder.Han leder terminalarbeidet i Norge og det handler om alle terminaler som CargoNet har tog til og fra. Det er ti terminaler hvor Alnabru, Bergen og Trondheim er de største. Terminaldrift AS på Ganddal blir nå fusjonert inn i RailCombi.

KonKurranse Siden de har redusert kostnadene, har de vunnet flere kontrakter: Narvik, Trondheim og Bergen og Alnabru og Ganddal. Kontrak-tene blir reforhandlet hvert år. – Konkurrentene Green Cargo og Cargolink velger nå å kjøpe tjenester hos oss.Den kostnadseffektiviseringen RailCombi har gjennomført har gitt utslag i en positiv bunnlinje sammen med CargoNet i år. De skal være med i konkurranseutsettingen av terminaloperasjoner som re-gjeringen besluttet. Der har de til hensikt å bli pre-kvalifisert. Dette ligger hos Jernbaneverket der de to første terminalene, Trondheim og Ganddal er først ut med oppstart andre kvartal 2016.

bandol Bjørn trener fortsatt en del. Det er i Friskis & Svettis naturligvis, der han også er styreleder, men han går på ski om vinteren og sykler om som-meren. Ferier på hytta på Danebu eller i Syd-Frankrike. Han har hus i Bandol som ligger i Provence hvor det er betydelige muligheter til å besøke de 50 vingårdene i området.

robotgresslipper Hvis du går tur på Kolsås og finner en liten, rød enebolig med hvite vinduskarmer og flat og lettstelt hage og en robotgress-klipper som gjør jobben sin, kan du være ganske sikker på at det er huset til Bjørn og Nina. Ser du et par i dype samtaler på terrassen i solnedgangen, er du overbevist. Men det kan hende de er ute og sykler eller er på ferie i Syd-Frankrike. Det kan også hende at Bjørn er på sykkeltur sammen med gode kompiser i Italia, eller de er begge sammen med felles venner i sosiale lag. Deres felles venner har utviklet gjennom de siste sju år, og har bidratt til et godt sosialt nettverk.

livet snur Når en snakker med godt voksne menn, vet vi at ikke alt har gått på skinner. Før eller senere møter alle veggen i en eller annen form. For Bjørn startet det da moren og faren var på ferie i Syden. Begge ble alvorlig syke og ble lagt inn på hvert sitt sykehus. Det ble Bjørns oppgave å hente dem hjem. Far som var ryggraden i familien ble syk i sju år før han døde, mens mor levde bare et halvt år etter denne hendelsen.En tid etter farens død fikk Bjørn selv en alvorlig sykdom. Hverdagen ble ikke lengre så selvfølgelig. Om ikke det var nok, kjente han på en bekymring for sin egen sønn som en tid befant seg i Afghanistan der han hadde små sjansen til å gi lyd fra seg. Bjørn er frisk og sønnen er hjemme nå, men alle disse hendelsene har gjort ham mer takknemlig for hver dag han får. Og latteren blant kollegaene er en viktig grunn til at han gleder seg til å gå på jobb hver dag.

bjørn er eldst av en sammensveiset søskenflokk på fire. yngstemann er bare fire år yngre. det er da man får litt omtan-ke for foreldrene.

bjørn riiber (58)daglig leder av railcombi aS Samboer med NinaEgne barn: Håkon (29) og Marius (28)

En friskus frykter ikke svettis

vh8-3.indd 25 11.11.2015 10:10:37


Noen store og en rekke mindre grep har virkelig kuttet ener-gikostnadene på verkstedet. Nærmere 400 000 kroner har man spart i energikostnader. Det betyr at investeringene på rundt 1,4 millioner kroner vil betale seg inn i løpet av få år.– Vi er meget godt fornøyde med resultatene til nå. Dette be-krefter at det å iverksette – og gjennomføre – ENØK-tiltak er fornuftig, sier eiendomssjef Terje Austenå i ROM Eiendom.Han påpeker at et tett samarbeid mellom ROM Eiendom, som eier av verkstedet, leietaker Mantena og driftsansvarlige i ISS har muliggjort tiltakene.

grønn leie Prosjektet har vært støttet av Enova, men er i all hovedsak finansiert ved at Mantena har inngått en såkalt «grønn leieavtale», der de betaler ekstra leie til ROM Eiendom for de utbedringene som er gjort.– Et av hovedgrepene vi har gjort er å bytte ut varmegjenvin-neren i ventilasjonsanlegget, slik at vi slutter å fyre for kråka, forklarer driftstekniker Inge Amundsen i ISS. I dag blir over 90 prosent av varmen gjenvunnet fra ventila-sjonsanlegget, mot under 50 prosent tidligere. Samtidig har man fått muligheten til å skru av ventilasjonen på kontorfløyen etter arbeidstid. Det er kommet egen elektrisk varmvannsbereder, slik at man ikke trenger å ha på fyringskjelene på sommer-tid, og verkstedet har gått over fra egne varmekjeler til flisfyrt fjernvarme.De fleste lampene i verkstedhallen er byttet ut med energi-vennlige LED-lamper, og man har innført styring på belysnin-gen.

nye holdninger – Noe av det viktigste vi opplever er en holdningsendring hos personellet. Det at vi har jobbet så mye med ENØK gjør at de ansatte slukker lyset og ikke minst lukker portene, slik at varmen ikke slipper ut, sier verkstedsjef Jan Rune Nordgård i Mantena.Det er også installert fjernkontroller, slik at lokførere som kjører tog inn og ut av verkstedet selv kan stenge portene etter seg, slik at minst mulig varme slipper ut. Han påpeker at en bedre tilrettelegging av ventilasjon og varme også øker trivselen blant de ansatte. Samtidig understreker Nordgård at det også økonomisk har vært viktig å gjennomføre tiltakene.

kutter kostnader og sparer miljøetEt felles ENØk-samarbeid mellom roM Eiendom og Mantena gir resultater. Hit-til i år har Mantena-verkstedet i Skien kuttet strømforbruket med godt og vel 600 000 kilowattimer. det sparer miljø – og kroner.

Pris til årets «grønne» driftstekniker og driftssjef. fra venstre: Driftssdirek-tør Bjørn W. Birkelund i RoM Eiendom, driftstekniker Inge Amundsen i ISS, driftssjef Kenneth Ringheim i ISS, Lise Sunsby fagsjef energi og miljø i RoM Eiendom og contract manager Pål Kreile i ISS.

roM Eiendom og Mantena går sammen og ser på alle verkstedene for å se på muligheter for energisparing.

Prosjektene kan få opptil 5,4 millioner kroner i støtte fra Enova. – Mantena og ROM Eiendom har reist rundt og kartlagt verk-stedene. Vi ser nå på hvilke tiltak og løsninger som vi bør satse på ved de ulike verkstedene, sier fagsjef for energi og miljø Lise Kristin Sunsby i Rom Eiendom.Hun påpeker at med Enova-støtten kan man få opptil 1,2 kroner per kilowattime strøm man sparer.– Erfaringene vi har gjort med verkstedet i Skien viser at ener-gisparing ikke bare er teori, men at det gir resultater, både i spart strøm og sparte kroner, sier Sunsby.Når man er blitt enige om hvilke tiltak som skal gjøres, lages det såkalte «grønne vedlegg» til leiekontrakten. Det betyr at ROM Eiendom står for investeringene i ENØK-tiltakene, men at leietaker godtar høyere leiepris frem til investeringen er betalt. Høyere leiepris finansieres gjennom reduserte energikostnader.Sunsby understreker at ROM Eiendom jobber tett med drifts-leverandør ISS. Nylig ble årets grønne driftssjef og årets grønne driftstekniker kåret under ROM Eiendoms fagdag for miljø og energi. – De som er ute og drifter lokalitetene skal være litt ekstra opp-merksomme på mulige miljøtiltak, og se ting som at for eksem-pel lyset står på hele døgnet.Hun understreker at selv om ROM Eiendom bestreber seg for å bygge svært miljøvennlige bygg, så er det store flertallet av eien-domsporteføljen bygg som har stått en god stund. – Det er viktig at vi synliggjør miljøtiltak og sørger for god drift av de eksisterende byggene, sier Sunsby.

Ser på alle verkstedene


vh8-3.indd 26 11.11.2015 10:10:38


kutter kostnader og sparer miljøet

Driftstekniker Inge Amundsen i ISS, verkstedsjef Jan Rune Nordgård og fagansvarlig for energi og miljø Lise Kristin Sunsby i RoM Eiendom påpeker at det er viktig at portene på verkstedet lukkes raskt, så man ikke fyrer for kråka.

– Vi skal ha en økonomisk forsvarlig drift av verkstedene. I svære bygg med mye oppvarming og mye lys er potensialet for innspa-ringer stort, sier Nordgård.Han påpeker at også Mantena sentralt stiller krav om en effektiv drift av verkstedene.

Fagansvarlig for energi og miljø Lise Kristin Sunsby i ROM Ei-endom er klar på at arbeidet ved Skien verksted er forbilledlig.– Vi har reist rundt til alle Mantenas verksteder. Skien er helt klart et foregangsverksted, der vi nå nesten ikke klarer å identifi-sere ett nytt eneste tiltak for energisparing, sier Sundsby.

vh8-3.indd 27 11.11.2015 10:10:39


Om lag 771 000 kunder har reist med Flåmsbana per utgangen av oktober. Det er en økning på 71 500 kunder fra 2014. – Det er veldig hyggelig tall vi ser nå, med stor vekst i vinter-, vår- og høstmånedene. For januar-mai og september-oktober har vi en vekst på 40 000 kunder eller 20 prosent flere enn i 2014.Den store bidragsyteren til dette er det kinesiske markedet som spesielt i sommer og høst har økt mye fra foregående år. De har sin hovedferie i oktober, og dette kan være noe av årsaken, sier daglig leder av Flåmsbana Sivert Bakk.

For det er nettopp det som ligger bak når NSB Riks og ROM Eiendom ser på utviklingsmuligheter for Bergensbanen. Sammen med Flåmsbana er dette noe av det beste NSB kan presentere for utenlandske turister og nordmenn på tur.– Vi har foretatt en grundig kartlegging der vi har snakket med våre kunder. Samtidig er det allerede i gang et arbeid for å forbedre fasilitetene rundt de sentrale stasjonene, Bergen stasjon, Myrdal stasjon og Finse stasjon.Det er mye historie og flott natur på alle disse stedene, og sta-sjonsområdene er i dag altfor dårlig tilgjengelig for turister som kommer fra andre siden av kloden for å reise med oss, sier Mari-anne Broholm Einarsen i NSB Riks.

mer turistvennlig Det er nemlig disse turistene som gjør at man ser store muligheter for Bergensbanen, og selvsagt også Flåmsbana.– Når det reiser 760 000 mennesker over Myrdal stasjon hvert år, vet vi at folk ønsker å oppleve den unike naturen vi kan tilby.

Mer penger i kassa fra bergensbanenbergensbanen kåres stadig vekk som en av verdens vakreste togreiser. det er igangsatt et arbeid for å finne ut hvordan man kan utnytte denne banestrekningen på en måte som gir mer penger i kassa. På Myrdal stasjon kan det være lettere kaotisk når fulle tog fra oslo eller Bergen møter et fullt tog fra flåm. En rydding

på stasjonsområdet kan gjøre forholdene mer oversiktlig for de reisende.

Nye rekorder for flåmsbana

tEKSt oG foto: : lasse storheil

Men vi tror det er mye mer å hente enn bare naturopplevelser. Her kan vi presentere tradisjonsrik mat og håndverk og det går an å skreddersy opplevelser på stasjonene. Det er bare fantasien som setter grenser.Dette krever at vi ser på en plan for strekningen, der for eksempel noen tog kan gjøre lengre stopp på steder der det er naturlig for turister å ta bilder. Det finnes mange muligheter, sier Einarsen.

bedre stasjoner I første omgang er man i gang med en enkel oppussing av Bergen stasjon, hvor det skal males og ryddes. Det foreligger planer for en mer omfattende oppgra-dering som må avklares nærmere med fylkeskonservator.På Myrdal er det muligheter for å rydde og lage lokalitetene mer tilgjengelig for publikum.På Finse ser man på en total løsning der stedet kan gjøres enda mer attraktivt for kundene.

Ved utgangen av oktober kan flåmsbana vise til en vekst på nær 10 prosent sammenlignet med fjoråret. besøket fra kina har eksplodert.

Resten av Asia som Japan, Korea, Taiwan og India er også veldig viktige markeder for Flåmsbana– I Europa ser vi at Spania er sakte på vei oppover igjen, mens det nok vil ta noen år før det russiske markedet kommer til-bake for fullt.Storbritannia, Tyskland, Italia er viktige markeder spesielt i crui-sesegmentet. USA har de siste sesongene vist en økning, og vi tror at dette markedet vil vokse de neste årene, sier Bakk.

vh8-3.indd 28 11.11.2015 10:10:40


Hun leste en artikkel i lokalavisen om en annen sykepleier som skulle reise og ba om å få dra sammen med henne.Ikke bare syriske flyktninger, men også flyktninger fra Afghanis-tan, og flere land i Afrika kom til strendene på Lesbos.Hun oppfordrer andre som har lyst til å reise om å gjøre det.– Du trenger ikke å være sykepleier eller lege. Det er en hjel-pende hånd som er viktig, sier hun.Selv om du reiser alene blir du med sammen med andre som reiser for å hjelpe. Behovet er utømmelig. Flyktningekrisen er total og det kommer inn båter hele tiden.

7 000 i uKen Den uken Aud Irene var der kom det 7 000 mennesker i båter over fra Tyrkia.– Jeg har lyst til å reise nedover igjen. Jeg har fått en slags uro i kroppen. Det er et stort kaos og det er behov for at så mange som mulig kan bidra, og jeg håper at andre kan tenke seg å gjøre det samme. Bare ta kontakt med meg, så kan jeg dele litt av mine erfaringer, sier Farnes.

utmattede mennesKer I uke 43 var det jobbing mer eller mindre hele tiden med å speide etter overfylte, nesten synkeferdige flyktningebåter, ta imot utmattede mennesker på stranden, få på dem varmt tøy i den grad det fantes, gi dem mat og klær og sørge for at de kom seg videre til den provisoriske flyktningeleiren som var etablert av frivillige på den greske ferieøya.Mange var utmattede da de kom frem, ofte etter ett døgn i drift over det lille havstykket som det normalt tar en time å passere.

organisert Kaos Det var et totalt kaos med livredde mennesker, barn og voksne som hylte og skrek, og hjelpearbei-dere som forsøkte å skape en viss form for organisering midt oppe i kaoset.– Mange trengte førstehjelp og vi mottok tilsynelatende livløse barn som var dehydrerte og overopphetede og i tillegg var ned-dopet for å holde dem i ro på overfarten. For å komme seg til

flyktningeleiren, ble kvinner og barn kjørt enten i hjelpearbeider-nes leide biler eller med lokale busser. Voksne menn måtte gå. I selve leiren var det også kaotiske tilstander.Ikke alltid var det pledd nok til alle, men folk var fornøyde når de fikk den hjelpen vi kunne tilby, sier Farnes.

Mer penger i kassa fra bergensbanen Til Lesbos for å hjelpeLitt spontant bestemte sykepleier aud Irene farnes i bedriftshelsetjenesten seg for å reise til Lesbos for å bistå i arbeidet med å ta imot flyktninger.

En uke på ei strand på Lesbos for å ta imot flyktninger som kom over fra tyrkia i båter som knapt kunne flyte. Aud Irene farnes hadde en hektisk og spen-nende uke. her med et lite barn som trengte omsorg etter en strevsom reise.

Smil og lutter glede når man fikk et varmt teppe etter en ubehagelig båtreise.

vh8-3.indd 29 11.11.2015 10:10:41


Mellom oss

Neste års Skarverenn går lørdag 23. april. NSb-klub-ben organiserer turen for NSb-ansatte. frist for på-meldingog betaling er 15. januar 2016.

– Løpet er for alle i NSB-konsernet, også for dem som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter, sier Inger Valger-mo Nessøe i NSB-klubben. Supporterne sørger for å holde stemningen og varmen oppe i teltet, før de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden. Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn.– Vi i NSB-klubben vil som alltid gjøre vårt beste for å oppfylle forventningene. Det blir servering av kaffe/te og bagetter på toget. Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen. Du finner all informasjon på http://www.nsb-klubben.info/ Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med påmel-dingen. Innbetaling for alle til konto 1440.36.95026, senest 15. januar 2016. For våre skiløpere koster moroa kun kr 850,-. Supporterne betaler kr 750, sier Nessøe. Frist for dem er 21. mars.Hun understreker at det ikke holder å sette inn penger på den oppgitte konto. Påmeldingen må i tillegg sendes på e-post til [email protected] eller i posten til: NSB Klubben v/Inger Valgermo Nessøe, Nordbystien 25, 2066 Jessheim For nærmere informasjon, send e-post til Inger, [email protected] eller sms/ringe 908 26 822.

Hun har jobbet som Hr-direktør for ISS i tre år og har bred erfaring. kristin flagstad er ny Hr-direktør i Nettbuss.

Etter tretten år i samme firma følte hun det var på tide å bytte beite. – Jeg er positiv. Jeg har faktisk fått høre at jeg kan være for blid. Det er kanskje litt sånn at kvinnelige ledere i mannsdomi-nerte yrker mister litt autoritet hvis vi er for blide, ler hun. – Men, jeg har et grunnleggende positivt livssyn og menneskesyn. Jeg ser meg selv som en kombinasjon av omsorgsfull og re-sultatorientert. Jeg kan nok oppfattes som en krevende leder, og så er jeg en tidsop-timist, og ender noen ganger opp med å planlegge litt vel mye på for kort tid. Det skal jeg prøve å legge av meg, sier hun. Hun karakteriserer seg selv som en lagspil-ler, og fylte nylig 50 år. Hun gift og har fire barn. Hun trives med en god film, eller å sitte med nesen langt ned i en god bok. Men naturen er også en god venn i tøffe stunder. – Når jeg prøver å få kontroll, så hører jeg på musikk og går i naturen eller trener. Der sorterer jeg tankene for å få bedre oversikt. Ellers så er nok jeg en person som snakker med andre og bruker dialog med andre for å sortere problemer og finne løsninger, sier hun.Som HR-direktør tror jeg det er viktig å være glad i mennesker, være arbeidsom og

Kjerstin Fyllingen er oppnevnt av Sam-ferdselsdepartementet som nytt styremed-lem i NSB-konsernet. Samtidig trer Tore Heldrup Rasmussen ut av styret.Kjerstin Fyllingen er administrerende di-rektør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus AS. Hun har en mastergrad i ledelse fra BI og var tidligere konserndirektør i Tryg og satt i konsernledelsen med ulike ansvars-områder.

klart for Skarverennet

ha overblikk over forretningen. Man må synes det er gøy å jobbe ute i bedriften og ikke bare sitte og tenke store tanker på kontoret. Man må være der det skjer og jobbe med kompetanse og ledelse – tenk på hvilke muligheter man har når man jobber med mennesker. Det viktigste er å like å jobbe både operativt og strategisk, sier Flagstad. Ønske om å endre miljø og lære noe nytt var noe av det som trakk henne til Nettbuss. – Jeg valgte å gå til Nettbuss fordi jeg har lyst til å lære noe nytt i et miljø hvor det er en uformell og operativ kultur. I tillegg tror jeg kollektivt er fremtiden, sier hun.– Jeg gleder meg veldig. De møtene jeg har hatt med Nettbuss har bekreftet det jeg trodde at Nettbuss var. En uformell og operativ kultur. En kultur jeg kommer til å trives veldig godt i, sier hun.

fra ISS til buss

fyllingen inn i konsernstyret

tEKSt: MARthE LØKEN foto: lasse storheil

vh8-3.indd 30 11.11.2015 10:10:43


Bussjåfører til Lerum, Nettbuss, Sverige 31.12 2015Bussjåfører til Uddevalla, Nettbuss Sverige 30.12 2015Bussjåfører Nettbuss Midt-Norge, trondheim, Melhus, Stjørdal 29.12 2015Kundeveiledere NSB Øst, oslo 31.12 2015Bussjåfører Nettbuss, Støren 15.11 2015Konduktøraspiranter NSB Øst 15.11 2015Driftssjef CargoNet, oslo 20.11 2015Leder for opplæring, NSB kompetansesenter, Drammen 15.11 2015fordonschef Nettbuss, Gävle 22.11 2015Affärschef Nettbuss, Gävle 22.11 2015

Ledige stillinger

Noen møter setter spor som blir til varige minner. Et slikt møte hadde jeg 2. november i år, da jeg møtte tidligere krigsfange Mykhailo Sydelnik fra Ukraina, som fra 1943-45 var med å bygge Nord-landsbanen.

En spennende side med å jobbe i kom-munikasjonsavdelingen i NSB er at jeg får møte spennende mennesker. Engasjerte ansatte, kunder av alle slag, beslutnings-takere og politikere på alle plan her jeg i årenes løp møtt. Flotte mennesker som gjør jobben i NSB ekstra meningsfull, og ja, til tider krevende.Den tidligere krigsfangen Mykhailo Sy-delnik, fylte i juni 2015 92 år. På invita-sjon fra Narviksenteret var han i Norge for å fortelle sin historie fra de siste to krigsårene da han som krigsfange var med å bygge Nordlandsbanen for NSB og den tyske okkupasjonsmakten. Jernbaneverket og NSB var med på å betale for reisen hans til Norge.Personlig var jeg spent på dette møtet, jeg representerer bedriften som var med på å benytte ham som slave. Midt på gulvet på Oslo S ser jeg mannen med stokk og hans følge. Et klart blått blikk møter mitt når jeg tar hånda hans og hilser.Gjen-nom tolken fra den Ukrainske foreningen forklarer han at han i mange år har drømt

CargoNet skal ansette sikkerhetsdirektør. Vedkommende får ansvaret for styringssystemet og oppfølgingen av beredskap og sikkerhet. Ansvaret omfatter også kvalitet og hR. – Vi ser etter en klok og forretningsorientert leder som kan videreutvikle en god sikkerhets-kultur i et selskap i sterk vekst og utvikling. Rollen medfører omfattende intern og ekstern kontakt og rapporterer til meg, sier administrerende direktør Arne fosen.

Sjakk og bridgeDet 60. jernbanemesterskap i sjakk ar-rangeres 20.-22.11. på Scandic Ringsaker, Hamar. Tre klasser: Mester, kl 1 og kl 2 (nybegynner). Påmelding til Arne Sveipe Knudsen, [email protected] eller 926 87162. På samme hotell fra lørdag den 21.- 22.11. arrangeres jernbanemesterska-pet i bridge. Påmelding til Einar Nordvik 916 52558. Begge starter 10:00, og er åpne for alle ansatte» og deres familier.

mulig samarbeid med tyskerne. Som soldat hadde han blitt tatt til fange av tyskerne fremfor å skyte seg selv. Straffen ble sonet i en gullgruve med hardt arbeid.På nittenfemtitallet vender Sydelnik hjem til Ukraina, og arbeider 40 år som veteri-nær, før han blir pensjonist.Jeg ønsker å skrive denne lille historien for å minne oss alle om at det finnes mange som Mykhailo Sydelnik som i en annen tid var med på å bygge Nordlandsbanen, som tyske krigsfange og slavearbeider. Han fortjener at vi vet om hans historie, og at vi skjenker ham og de andre en tanke når vi sitter på toget over Saltfjellet.Åge-Christoffer Lundeby, kommunikasjonssjef, NSB persontog

om å reise tilbake til Norge. Nå vil han takker NSB for at vi gjorde det mulig!Han forteller at han som krigsfange ble ført til Norge og måtte jobbe i steinbrudd for å rydde plass til Nordlandsbanen. Kosten var dårlig og bestod av suppe den ene dagen og 237 gram brød neste dag. Annenhver dag med suppe og brød. Han forteller om sivile nordmenn som gravde ned mat, og som på den måten var med på å berge livet til mange, men mange omkom av sult og sykdom. På slut-ten av krigen ble Mykhailo Sydelnik syk, og da freden kom veide han 30 kilo. Krigen var ikke over for hans del, for da han kom til Russland ble han dømt til seks års straffarbeid i Gulag-systemet, for

Et minnerikt møte

vh8-3.indd 31 11.11.2015 10:10:44


tEKSt oG foto: kenneth kvalvik

Returadresse:NSB

PB 1800 Sentrum0048 oslo

Ettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

B

Midthus jobber ved Mantena i Lodalen. Her går dagene med til å skru på lokomotiv, spesielt EL 18, men også EL 17 og noe type 70. Typiske oppgaver er bytte av boggier og ventiler, feilsøking på bremser, bytte av komponenter og generelt vedlikehold. Det er åtte år siden hun startet i Mantena som lærling, etter ut-dannelse som automatikkmekaniker. Mantena hadde hun aldri hørt om, og hadde aldri i sin villeste fantasi tenkt at hun skulle jobbe med å skru på tog. Men etter læreperioden ble hun værende.– Jeg trives veldig godt her. Jobben er veldig variert, samtidig som det er mulig å spesialisere seg på ting du liker å jobbe med. I tillegg er arbeidsmiljøet topp, mener hun. – Jeg jobber med veldig flinke folk, har fått kunnskap gratis fra dem. Jeg har lært utrolig mye, sier hun.Hun er ikke helt sikker på hvor interessen for å skru kommer fra.– Men som femåring kunne jeg sitte i timesvis og bygge med klosser. Og så er jo faren min bussmekaniker. Det kan hende jeg har fått med meg litt derfra, sier hun.Arbeidsdagene er varierte, og hun får stadig noe nytt å bryne seg på. Det er godt både for henne og for kollegaene. – Jeg blir i litt dårlig humør om det er for stille. Jeg tror nok at det er enkelte som synes at jeg er litt rastløs, forklarer hun.

Innimellom er hun også vikar som produksjonsleder – ved sykdom, i ferier eller når kollegaer er på kurs.– Det jeg liker med å være produksjonsleder er at man får innblikk i det som pågår, får en totaloversikt – og andre utfordringer enn de jeg er vant med ellers. Det hender at jeg har litt for store ambisjoner for alt vi skal rekke å gjøre på skiftet. Det går ikke alltid etter planen, sier hun.Men aller best liker hun å skru på togene.– Jeg liker de fysiske og praktiske utfordringene jobben gir meg. Det gjør at man får litt gratis trening, sier hun. Hun har alltid likt praktiske oppgaver. – Jeg liker å se at det skjer noe, at det raskt blir resultater av det jeg gjør, sier hun.Hun tenker imidlertid lite på at hun er en sjelden jente i et manns-dominert yrke:– Det er jo også en jente i hver avdeling her i Lodalen.Hun er fra Oppsal egentlig, men kjøpte enebolig ved Vinterbro med mannen som også jobber ved Mantena i Lodalen. – Det er veldig praktisk å kjøre sammen på jobb, sier hun. Huset er fint – mens hagen hadde stort behov for stell. Det var et pluss.– Jeg er et hagemenneske, og driver veldig mye på i hagen, sier hun. I tillegg er hun glad i å sykle, gå i fjellet, spille tennis og svømme.

Vil helst skruautomatikkmekaniker camilla andresen Midthus trives best med å skru på tog. Helst skal arbeidsdagen bringe mange utfordringer med gode kollegaer.

Min jobb

vh8-3.indd 32 11.11.2015 10:10:45

vingehjulet 8-2015

Documents