1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 1 - 2 0 1 0

Stor innsats i tøff periodeStor innsats i tøff periodeStor innsats i tøff periodeStor innsats i tøff periodeStor innsats i tøff periodeStore problemer med jernbanensinfrastruktur og med togene har gittmange utfordringer. Ved MantenaSundland har det vært mye ekstrajobbing. Morten Håland (t.h.) og JanErik Eriksen gjør nok et togsett klart.

Foto

: Las

se S

torh

eil

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:531

22222 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

Jernbanens utfordringerKunder, politikere og jernbanens egne medarbeidere har tatt sterkere i enn vivanligvis opplever i kritiske situasjoner, og alle mener at nok er nok.

I NSB har vi en eneste oppgave: Vi skal tilfredsstille kundenes behov og forvent-ninger til oss på en slik måte at vi blir det selvsagte valget både på korte og langereiser. Vi kan slå fast at det har vi ikke greid den siste tida. Årsakene til dette ermange og sammensatte. Det er ikke tvil om at infrastrukturen er den storeutfordringen.Vi har nå hatt en kraftig debatt i media om hvem som har ansvaret for at det harblitt slik. Etter min mening er det også mange årsaker til det. Det kan ikke væretvil om at hovedårsaken ligger på manglende satsing og investeringer gjennomflere tiår. Vi har rett og slett en forsømt jernbane som utgangspunkt. Dersom vikan slå fast det, så er det i nåværende situasjon uinteressant å diskutere hvemsom har mest ansvar for det.For meg oppleves det som det er stor vilje til å skape en velfungerende jernbane,og da må kreftene brukes til å se framover. La gamle stridstemaer ligge og brukikke kreftene på å ta hverandre. Det handler om å bygge en jernbane somkundene vil ha og det raskt!

Hva vil så være NSBs bidrag til å skape denne jernbanen? NSB skal og må væretalerør for kundene. Det er hos våre kunder mulighetene ligger, og da handlerdet om å levere som avtalt hver dag. Det gjør vi gjennom å stille opp med avtaltsetekapasitet, tog som fungerer i alle detaljer og medarbeidere som engasjererseg i kundenes ve og vel.Dette gjør NSB med den begrensning som ligger i en nedslitt og under-dimensjonert infrastruktur og en kuldeperiode som intet togselskap fullt ut kanbeherske enten vi er i Norge, Sverige eller Tyskland. Vi gjør det faktisk så bra atjeg mener det er god grunn til å takke alle medarbeidere for meget god innsats ien meget krevende periode.

Utover den daglige leveransen og prosesser og beslutninger som er knyttet tilNSBs egen utvikling, skal NSB selvsagt også delta i samfunnsdebatten som erknyttet til den samlede jernbanens videre utvikling. I denne debatten skal vi ha etfaglig og faktabasert utgangspunkt, og vi skal være med der jernbanepolitikkenutformes og beslutningene tas enten det er i media, politiske miljøer eller departe-mentene.

Vi trenger alle gode krefter både internt i eget selskap og eksternt for raskt åskape bedring, og jeg kan love at ledelsen i NSB skal stille opp på en redelig ogsamarbeidsorientert måte.

Med vennlig hilsenEinar Enger, konsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, lasses@nsb.no

Prinsensgate 7-9, 0048 OsloUtgitt av NSB ved konsernsjef Einar EngerDISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS –postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22222 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

I kjølvannet av en kulde-

periode i desember og

januar som vi ikke har sett

maken til på mange år, har

diskusjonen om jernbanens

utfordringer og hvordan de

skal løses blitt sterkere og

skarpere enn vi også har

opplevd på mange år.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:532

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

Møtte kundene i kulden

Ekstra innsats i Drammen

Forbedring på type 73

Nye skole under oppføring

Assistor får ros

Mindre vold i nord

Nettbuss med nytt uttrykk

Sundland vokser

Nye instruktører søkes

Nytt personalsystem

Karen leder an i salg

Hybridbussen på plass

4

6

8

10

12

13

14

16

20

23

24

26

Innhold

Mai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSB persontog,47285656 mai-bentep@nsb.no,LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjefNSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.noPreben Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog91653500, prebenc@nsb.no

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

OpplevdOpplevdOpplevdOpplevdOpplevd kvalitet

Mellomgangen mellom vognene i Type 73 skal skiftes i

samtlige 22 togsett, sier Rolv Sverre Møll.

8

Tøff stTøff stTøff stTøff stTøff start art art art art på året

Det har vært mye kjeft å få, sier Tore Mentyjærvi og

Atle Navekvien.

4

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:543

44444 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

N Y H E T E R

— Det har vært temmelig tøft, og vi merker at det har værtmer trøkk av spørsmål fra kundene. Det er ikke alltid vi fårinformasjonen raskt nok og ikke alltid at systemet i kassaer oppdatert i forhold til den informasjonen kundene fårpresentert på tavla, sier Atle Navekvien (54), salgs- ogservicevert på Oslo S.

Han snakker om de siste tre ukene hvor mediene harskrevet om togkaos og han som servicevert har måttetmeddele hundrevis av kunder at toget på deres strekninger innstilt eller forsinket.

KREVENDEDet er ingen tvil om at kombinasjonen av snø og kulde er

krevende fortogtrafikk, sierHelge Jørgen-stuen (bildett.v.), planleggerved drifts-operativt senter(DROPS).

Når snøener kald festerden seg letterepå togene. Når

togene kjører inn i varme tunneler smelter snøen og nårde kommer ut igjen i kulda blir vannet til is. Dette fører tilat flere deler på toget kan bli ødelagt, sier Jørgenstuen.

I tillegg til feil på kjøreledninger og signalanlegg hardette ført til at mange passasjer har opplevd å måtte ventelenge på toget, og det har flere ansatte fått merke.

SPREKKER— En del kunder blir frustrerte og sinna, og sprekker,sier Navekvien.

Det er mange ansatte som har følt at det har værtvanskelige dager på jobb, forteller Tore Mentyjærvi, leder isalgspersonalets fagforening og hovedtillittsvalgt i NSB.

Han forteller at mange føler stresset når toget erinnstilt eller forsinket som svært krevende.

— Vi har hatt folk som har stått med taxirekvisisjons-blokka med hundrevis av mennesker rundt seg, og i enslik situasjon er det ingen høflighet i køen, sier han.

De forteller begge at de aller fleste kunder er hygge-lige og oppfører seg ordentlig, men at det er unntak.

FORSTÅELSESFULLKonduktør Joakim Andersson (29) sier også at han haropplevd ukene som krevende, men forteller om kundersom viser mer tålmodighet enn normalt.

Tøffe tTøffe tTøffe tTøffe tTøffe takakakakak for personalet i det nye årets fTre tøffe vinteruker med kuldegrader opp mot 30 blå på gradestokken skapte enkelt

steder store utfordringer for togtrafikken. De ansatte som jobber ut mot kunde forteller

om stressende dager når togtrafikken ikke går som normalt.

De fleste kundene er forståelsesfulle, sier Joakim Andersson.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:544

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 55555

— Her om dagen kom en dame bort til meg på Askerstasjon og takket meg fordi jeg var så blid. Når situasjonener som den er, må man gjøre det beste for å yte litt ekstraservice og gi mer oppmerksomhet til kundene. Det erstor forskjell på et «grinete» tog og et tog som er «glad»,sier Joakim.

— Kundene skjønner at vi gjør det vi kan for å gjørejobben vår. Det er ingen som jobber på et kontor somliker å komme på en arbeidsplass med toaletter som harfrosset, og det synes heller ikke vi er noen god situasjon.Jeg skjønner de kundene som blir fortvilet, sier Anders-son.

Til tross for at han selv har opplevd bare hyggeligekunder forteller han at det krever mye energi å taklesituasjonen.

— Vi bruker hverandre som kollegaer mye og det ernødvendig å ha noen man kan ventilere sammen med.Det er enklere å holde humøret oppe når man har gode

kollegaer.Det ser manspesielt ihektiskeperioder.

BUSS-MANGELPå drifts-operativtsenter påOslo Sentral-

s første ukerstasjon har de også opplevd trøkket i en hektisk periode.

Utfordringen har vært å skaffe nok busser. Påøstfoldbanen kan man se for seg det er 1 500 reisendepå en strekning. På seks minutter er det 1 500 nyepassasjerer. Da er det en gordisk knute når man skalfinne alternativ transport for så mange midt i rush-trafikken. Det er ikke mange busselskaper som har 50busser stående tilgjengelig.

— Vi har valgt å ha beredskapsbusser i sentraleområder hvor vi vet de kan trenges, sier Jørgenstuen.

Han forteller om en gjeng på driftsoperativt sentermed spisskompetanse på sitt felt.

Her gjøres det undere hver eneste dag og når detstår på som verst er trøkket og pulsen umulig å beskrive,og folk jobber på spreng. Telefonen ringer konstant. Daer det godt å ha så mange kompetente kollegaer medspisskompetanse på både tog og lokalkunnskap, sierhan.

En lagånd uten sidestykke blir beskrevet av leder avdriftsoperativt senter, Terje Løvdok.

— Det har vært et godt samarbeid mellom oss,teknikk og Mantena. Mange ledere har kastet administra-tive oppgaver for å være ute blant kundene når det stårpå som verst, sier han.

Både konduktører og salgspersonale håper på bedretider.

— Nå tror jeg det verste er over. Så får vi bare ventepå at solslyngene kommer, sier Mentyjærvi.

TEKST MAI-BENTE PAULSEN FOTO: LASSE STORHEILTerje Løvdok (t.v.) og Stig Johnsenflankerer Erik Hofsvang på Drops.

Tore Mentyjærvi og Atle Navekvien forteller om mye kjeft fra sinte kunder.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:545

66666 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

N Y H E T E R

Kulde og is fører til at togene går lettere i stykker og dettar lengre tid å reparere. I fjor ble avisingskapasiteten påSundland i Drammen økt, og det ble bygd en spylehall iTrondheim. I 2010 øker man avisningskapasiteten ytterli-gere med nye anlegg i Skien og i Lodalen og på Filipstad iOslo.

I Drammen har det vært ekstra trykk i verkstedet påSundland. Produksjonssjef Simen Langlie Johnsen fortellerom komponenter som ikke tålte kulda og frøs i stykker.

— Dette er særlig tilfelle på type 69. Her er det lett atisen bygger seg opp under toget og at vitale deler kan taskade. Men type 72 har også vært utsatt.

Høyt trykkHøyt trykkHøyt trykkHøyt trykkHøyt trykk i kuldeperiodenMantena økte tinekapasiteten og satte inn ekstra mannskap for å vedlikeholde togene raskere i

tidsrommet rundt jul og ut januar.

I Lodalen har de sett at det har vært mange feil påstrømavtakere på type 73 i den verste kuldeperioden.Lokomotiver og vogner har stort sett tålt kulden best.

— Vi har hatt nok deler på lager og folk har gjort enutrolig fin innsats da kjøret var som verst, sier Johnsen.

KOMPRESSORKompressorfeil er mest vanlig og ispropper og kondenshar gitt problemer og ventiler har frosset og forårsaketlekkasje. En lang periode på rundt 20 kuldegrader gjordeat tog måtet tas ut av drift for å tines. Ofte var det nok medtining, men i noen tilfeller måtte deler byttes.

Det har også vært mer hjuldreiing enn normalt i denneperioden, noe som også kan skyldes sterk kulde. Det betyrat et tog kan bli ute av drift fra tre-fire timer til et døgn,avhengig av kapasiteten.

VARMEVidere har det vært en del problemer med varme ogventilasjon og det har kommet mange meldinger frakunder om kalde tog. Det har også vært en del skifte avmotorer.

— Det har vært nok tilgang til arbeidskraft, men vi harkjørt med mye overtid og leid inn ekstra folk i perioder forå få det til å gå rundt. Nok en gang vil jeg berømmeinnsatsen som har vært lagt ned, sier Johnsen.

Det har vært tett samhandling med Drops som harbestemt hvor togene skulle brukes til en hver tid.

OMFATTENDE VINTERBEREDSKAPNSB har en vinterberedskap hvert år der togene gjen-nomgås og oppgraderes for å kunne ruste seg for dennorske vinteren.

Pakninger og dørlåser smøres, varmeanlegg kontrolle-res og termostater skal fungere i alle vogner og bremsesyl-indere gjennomgås og byttes. I tillegg behandles undersi-den av togene med silikon for å hindre at snø og fuktighetskal ødelegge vitale deler.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Simen Johnsen forteller om større hjulslitasje på 72-settene i vinter.

Gjermund Karlsen sørger for lys og varme i kuldeperioden.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:556

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 77777

Kontrollørene vil utgjøre hovedstammen i mannskaps-styrken, men det er meningen å bruke medarbeidere iDrift Østlandet til å ta seg av oppgavene når avvikeneoppstår.

— Det er to typer avvik, og de planlagte er det lettere åha kontroll på. Fortsatt er det Drops som skal takle avvik-ene, men det er vi som skal sørge for at så mangemedarbeidere som mulig alltid kan betjene kundene, sierleder for kontrollgruppen Kjell Rune Haugen. Sammenmed Trond Inge Berg og Wenche Lernes har han brukten del av tiden før jul på å sy sammen en organisasjonsom også skal takle ikke planlagte avvik.

— Vi er fortsatt avhengig av den gode jobben somtogpersonalet gjør når de uanmeldte avvikene førstoppstår. Det er togpersonalet som møter kundene først.Men det er viktig at vi kommer etter med medarbeiderepå stasjoner og plattformer så snart som mulig. Presset frakundene blir etter hvert veldig stort i slike situasjoner,påpeker Haugen.

FLERE FRIVILLIGEHan trenger også hjelp fra gruppen av kundeveilederesom har meldt seg frivillige, og han ønsker også å rekrut-tere flere nye. Disse kan kontakte WencheL@nsb.no Deter også viktig at ledere, spesielt i Drift kan bidra, men jegappellerer også til medarbeidere i Salg og Marked ombistand.

— Det er vårt omdømme det handler om og derfor måmedarbeidere i alle avdelinger kunne trå til i slike situasjo-ner. Vi trenger stadig flere frivillige som responderer ogrykker ut når avvikene oppstår, sier Haugen.

Kundehåndtering ved avvikavvikavvikavvikavvik

Kontrollgruppen i Drift

Østlandet fikk hovedansvaret

for at det er nok mannskaper

til stede ved avvik, både

planlagte og ikke planlagte,

fra 1. januar.

TILPASSE STYRKENEDrops har hatt helhetsansvaret før, men når er det kontroll-gruppen som skal organisere selve kundehåndteringen.

— Vi setter sammen et korps av kundeveiledere vedplanlagte avvik, og sørger for at det er nok bemanning islike situasjoner. Her er også inntektssikring viktig. Vi måsørge for at det blir solgt billetter når vi vet om avviket igod tid i forveien.

Vi skal bruke egne folk, og i tillegg har vi lært opptilkallingsvikarer som kan fylle rollen både som kunde-veiledere og inntektssikrere, sier Haugen.

Det er også en fast gruppe av kundeveiledere som gårinn i en vaktplan. Disse skal nå også sortere underHaugens lederskap.

MÅ KUNNE MØTE— Men vi trenger mange flere både til den faste vakt-planen og til den gruppen av frivillige som er registrert. Foross er det viktig at vi kan ha en stor nok styrke som kanrykke ut ved hendelser som oppstår. Derfor er detavgjørende at de som har sagt seg villig til å stå på frivillig-listen er tilgjengelig når noe skjer. Vi trenger også fleresom kan melde seg frivillig, slik at vi har flere å spille påved større hendelser.

Mange kan tenke seg å være med, men nøler litt. Tildisse vil jeg si at det kan være lurt å stille opp på etplanlagt avvik sammen med en som er erfaren. Som regeltar det litt tid før man er trygg på seg selv, og en gradvistilpassing kan være lurt, understreker Haugen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Kjell Rune Haugen (sittende) og Trond Inge Berg skal sammen med sinemedarbeidere organisere arbeidet med kundehåndtering ved avvik.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:557

88888 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

K V A L I T E T

Prosjekt opplevd kvalitet for type 73 er nåhistorie. Kundene kan se at togene har fått enoppgradering innvendig, og komforten i togeneer blitt bedre. Nå skal arbeidet med å opprett-holde og forbedre denne komforten bli en delav den daglige drift for Mantena i Lodalen.

Typesjef Rolv Sverre Møll i Teknikk sier atmye har skjedd på et år.

— Kunden har fått et tog som ser bedre ut,og selv om vi ikke er helt ferdig med alletogsettene, opplever vi en markant forbedring,sier Møll.

Før arbeidet med oppgraderingen startet, vardet registrert 3 200 mangler på togene.

Alle feil var nøyaktig beskrevet og dokumen-tert med bilde.

—Svein Erik Martinsen har ledet dettearbeidet på Mantena i Lodalen og han og hansfolk har gjort en omfattende og jobb med å retteopp de mangler som ble registrert, samt funnetflere nye feil som nå er under oppretting. Dettegjelder blant annet utskifting av mange sitte-puter, forteller Møll.

SJEKKE TOGENEFor å holde togene i samme gode stand heletiden skal det nå foretas ankomstvisitasjoner nårtogene kommer inn i Lodalen, og en fastkomfortgruppe får ansvaret for å rette oppfeilene så snart som mulig.

— Dette er en kontinuerlig jobb, slik atoppfølgingen må være tett. Men jeg har stor tillittil at Mantena nå skal gjøre denne jobben på enfullt ut tilfredsstillende måte, sier Møll.

Type 73 er over 10 år gamle og skulle værtigjennom en større oppgradering nå.

— Men dette har vi verken tilgang på togsetteller økonomi til å gjøre før etter at de nye type74- og type 75-settene er på plass. Derfor er deten meget stor oppgave å sørge for at togene serpene ut ennå noen år fremover, påpeker Møll.

STOR SLITASJETogene kjører langt og hvert sett går ca 300000 kilometer i året på de lengste strekningene.Det er mye folk i togene og det bringes myebagasje inn og ut. Dette gir selvfølgelig storslitasje. Men samtidig går togene pålitelig oggodt, og vi har få tekniske problemer med dem,sier Møll.

Typesjefen forutsetter at det i fremtiden ikkeskal være behov for å etablere egne prosjekterfor at togene skal kunne holdes komfortmessig igod stand.

Nå skal vi holde påKundene har klaget på komforten i type

73-settene. Et eget prosjekt ble etablert

for å rette opp forholdene.

Halvard Tallerud i Mantena viser at bordene i type 73 har fått enekstra forsterkning.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:558

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 99999

Hva ser kundene?Undersøkelser viser at det første kunden legger merke tilnår de kommer inn i togene er hvordan stolen fungererog om bordet er i orden.Det er skiftet ut mange stoler og puter og alle bordenehar fått en ekstra forsterkning.Det har vært helt nødvendig å forsterke alle bordene for åforhindre at uønskede hendelser skulle skje. Mange bordsatt løst og kunne falle over kundene.Mange enkeltputer med hull eller stor slitasje ble skiftet ut.For å heve kvaliteten var det også nødvendig å skifte putenved siden av.

de på kvalitetenkvalitetenkvalitetenkvalitetenkvaliteten

MELD FRA!— Men det er viktig at de som jobber i toget melder franår feil oppstår. Når vi jobber så intenst med å forbedrekvaliteten, er vi avhengig av at alle feil meldes, og vi skalfølge opp slik at feilene rettes raskt i driftspausene, loverMøll.

Han sier at det også foregår en viss grad av «privat»skilting om bord i togene. Det henges opp gule lapper ogdet legges igjen papptallerkener med «meldinger» tilkundene.

— Dette er slett ikke bra for den helhetlige kunde-opplevelsen, påpeker Møll.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Opplevd kvalitet i type 73Til sammen ble det funnet 3200 komfortmangler på de22 type 73-settene (derav 6 type 73B) etter at prosjektetble etablert i fjor. Alle feil ble dokumentert med bilder. Deter mest feil med bord og stoler, og ofte blir bord brukt tilstoler. Videre blir deksler i nerkant av stoler slått i stykker avtunge kofferter eller barnevogner. Dette vurderes nåerstattet av metall i stedet for hardplast.Toalettene skal også bli bedre. Det har vist seg at det ikkeer gjort ordentlig rent bak søppelkurver. Dette har gitt enubehagelig lukt. Nå skal det etableres rutiner som gjør atalt søppelet blir fjernet hver gang.Gulvtepper er også skiftet ut med gulvbelegg, og gulv-belegget er reparert. Alt dette gir et bedre helhetsinntrykkfor kundene.

Mellomgangen mellom vognene skal skiftes i samtlige 22 togsett, sier Rolv Sverre Møll.

Svein Erik Martinsen i Mantena i Lodalen flankert av TerjeGreen og Rolv Sverre Møll fra Teknikk.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:559

1010101010 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

Slik tenker arkitekten seg at skolen skal se ut.

Ny og miljøvennligNy og miljøvennligNy og miljøvennligNy og miljøvennligNy og miljøvennlig NSB-skoleI desember står den nye NSB skolen klar med nytt simulatorsenter og plass til

totalt 350 mennesker. Råbygget er reist og det gjenstår bare noen

vegger og litt inventar. Litt og litt, det er nå det store skjer.

1010101010 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

U T V I K L I N G

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:5510

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1111111111

På nyåret skal NSB skolen med all sin aktivitet være ute av debygningene som disponeres i dag. Da skal den gamlemockupen/vognmodellen tas fra hverandre og monteres på nytt,en ny vognmodell av type 74 skal settes inn i de nye lokalene ogdagens simulatorsenter skal på plass med en fullskala simulator ogfem desktopper. I tillegg kommer en ny fullskala simulator medtype 74 design.

Karen B D Sannes er spesialrådgiver på NSB skolen ogkoordinator for nybygget. Steffen Markussen fra ROM eiendom erprosjektsjef. Det er med stolthet de konstaterte at bygget ble igangsatt på tiden. Det er som med alt annet i NSB. Skal mankomme i mål i tide, må man starte presis.

NSB skolen er en del av den store satsingen i 2012 da NSBkommer med nytt rutetilbud på Østlandet. Dette får konsekvenserfor all opplæring i de neste 36 månedene.

MILJØBYGGDet blir et bygg som er mer miljøvennlig enn de ROM Eiendomhar levert tidligere.

— Målet er at energien som tilføres skal være under 100kWh/m2 i året. Byggematerialenes miljøegenskaper sjekkes og styrin-gen av de tekniske anleggene skal være funksjonelle og robuste.

Bygget får 32,5 cm isolasjon i vegger, 45 cm i tak og 25 cmmot grunn. Vinduene har en u-verdi på 0,77 i gjennomsnittligvarmetap og det blir persienner som vender seg automatisk.Bremseenergien fra heisen blir utnyttet og varmegjenvinneren har85 prosent virkningsgrad.

SYNLIGGJØRE FORBRUKFor øyeblikket er vi opptatt av kuldebroer for å sikre at vi får ekstraisolasjon på utsatte steder. Snekkerne har vært på kurs for å sikreat bygget blir tett. Og strømforbruket skal synliggjøres på en tavlei resepsjonen med grønn eller rød sone for å bevisstgjøre forbru-ket hos brukeren, sier Markussen.

Byggets virkelige energiforbruk skal følges opp de nærmesteårene og blir en viktig base for erfaring og kunnskap rundttemaet grønt byggeri.

INNSIDEN— Det morsomme begynner nå, sier Karen Sannes.

Innredningen. Når rommene begynner å ta form. Og det gjørde i begynnelsen av februar.

Kantina blir vendt mot nord i femte etasje og får dermed enflott utsikt over de beste deler av Drammen. Datarommet vil alltidvære opprigget og gi plass til 20 brukere.

Det kommer et 100 seters auditorium og bygget stiller allekrav til universell utforming. Selv om ikke det er så mangemedarbeidere som er fargeblinde, hørselshemmede eller syns-svekket, kan det være medarbeidere som har andre roller og erfullt ut arbeidsføre dersom det er tilrettlagt for dem. Dette skalNSB bidra til.

KURSENEGrunnopplæringen for konduktører og sentral etteropplæring vilnok ta det meste av oppmerksomheten for NSB skolen. Av andrekurs som holdes kan vi nevne brann og beredskap, lokomotiv-førerutdanning utover grunnkurset ved Norsk Jernbaneskole,simulatortrening og spesialkurs for GSMR og kundehåndteringved avvik.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

e

Karen Sandnes og Steffen Markussen ser frem tiltravle dager før den nye skolen er ferdig på Sundlandi desember i år.

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1111111111

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:5511

1212121212 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

K V A L I T E T

— Resultatene fra undersøkelsen er sammen medløpende dialog et viktig grunnlag for forbedringsarbeidetog de tiltak vi vil prioritere i tiden som kommer, sier RogerKeiseraas som leder serviceenheten Assistor i NSB.

I forhold til den totale tilfredsheten med Assistor viserårets resultat, på en skala fra 1-5, en score på 4,09. Detterepresenterer et nivå som er noe bedre enn fjoråretsgode resultat på 4,05. Resultatet er marginalt lavere ennmålsettingen på 4,10. Resultatet er en god indikasjon påhvordan kunden opplever tjenestene fra Assistor.

— Vi er glade og stolte over dette gode resultatet, menhar ambisjon om ytterligere forbedringer av våre tjenester.Selv om våre tjenester får svært gode tilbakemeldinger påmange områder, er det fortsatt mulig å gjøre ting bedre.Dette er vi i ferd med å ta tak i, sier Keiseraas.

INNFRI FORVENTNINGERNår det gjelder i hvilken grad Assistor innfrir kundenesforventninger svarer 81 prosent at de er godt eller sværtgodt fornøyd. Om Assistor oppfattes som en profesjonellsamarbeidspartner, har nødvendig kompetanse, leverertjenester av god kvalitet og er en kunde- og service-orientert organisasjon, er 80 prosent godt eller sværtgodt fornøyd, noe som er litt svakere enn fjoråret.

INGEN MISFORNØYDE— Vi har også målt den totale tilfredsheten for Assistorsulike avdelinger. For regnskap er denne 4,11, personal4,24 og for service 4,14. Dette er en god tilbakemeldingtil avdelingene, og på høyde med fjoråret. Resultatetinnebærer at ca 8 av 10 er mer enn middels godt

fornøyd.For den totale tilfredsheten med

personalavdelingen er ingen kundermisfornøyde, noe som er oppsiktsvek-kende tatt i betraktning av mangemanuelle og tunge prosesser, sierKeiseraas.

MANTENA MEST FORNØYDAv de ulike selskapene i konsernet erMantena mest fornøyd med Assistorstjenester. Både på overordnet nivå og forde enkelte avdelingene er det barefornøyde kunder i Mantena.

— Dette setter vi selvfølgelig stor prispå, sier Keiseraas.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Mer fornøydMer fornøydMer fornøydMer fornøydMer fornøyd med AssistorKundene er fornøyd med Assistors tjenester. Det er fremgang fra kundeundersøkelsen i 2008.

Roger Keiseraas (nr. 2 f.h.) sier takk for gode tilbakemeldinger tilMantena. Tone Sande, Ole Edvardsen og Halfdan Heyerdahlmottar blomster fra Assistor

resepsjonsMedarbeiderne i Prinsensgate og DA-bygget får høyest skår på kundetilfredshet. Her representert ved (f.v.)Marianne Blakseth, Wenche Gjerberg, Veronica Barkat og Bente Langerud.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:5612

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1313131313

Mindre vold i nattlokaleneTiltakene hjelper. Det er mindre vold i lokal-

togene på kveld og natt på Jæren i 2009,

sammenlignet med året før.

Innmeldte saker på uønskede hendelser i lokaltogene iRogaland har gått ned med 78 prosent.

— Dette er svært gledelige resultater sammenlignetmed 2008. Det viser at de tiltak som er blitt satt i gang iløpet av 2009 virker, og at samarbeidet med kommuner,politi og natteravner fungerer etter hensikten, sierstrekningsleder for Sørlandsbanen, Dag Brekkan.

BRYNE VERSTING— Det er fremdeles tiltaket på Bryne som vi kan se virkerbest, med økt antall vektere i undergangen ved stasjo-nen. Denne ordningen har Hå og Time kommune værtmed på å finansiere.

Vi håper kommunene fremdeles vil være med utover i 2010 når de ser at dette tiltaket fungerer, sierBrekkan.

Konduktør Jan Olav Presthus og konduktørleder SteinarHaug er glad for lite vold og få hendelser i deres område.

Målet i 2009 var ingen skader på ansatte på grunn av voldog trusler. Målet ble nådd.

— Dette er vi fornøyd med og det er etablert goderutiner for å følge opp hendelser omkring vold og trusler,sier leder i Drift Nord, Asle Nordbotten.

NSB har et system for rapportering og behandling avuønskede hendelser innen trafikksikkerhet og HMS (helse,miljø og sikkerhet). Ansatte melder inn uønskede hendel-ser, og dette viderehandles i etablerte systemer som ogsåsørger for tilbakemelding til den som rapporterer.

Berusede passasjerer og betalingsnekt er ofte enutløsende faktor til at vold kan oppstå.

— Vi synes det er viktig med tilbakemeldinger når sliketilfeller meldes, og legger vekt på at dette skal skje raskt. Vifølger også opp alle ansatte som blir utsatt for vold sierNordbotten.

Han tilføyer at alle innmeldinger om uønskede hendel-ser blir satt inn et system slik at det skal være enkelt åkunne gå tilbake og finne ut når ting skjedde, hvor tingskjedde og omfanget. Slik finner man ut hvilke strekningersom er belastet, og hvilke typer hendelser som dominerer.

Det er etablert en egen vaktordning i bedriftshelsetje-nesten (BHT) som bistår med assistanse til ansatte ved alletyper avvik og uønskede hendelser.

OPPLÆRINGDet er en del av grunnopplæringen for konduktører å

Heldigvis lite voldDet er heldigvis få tilfeller av vold på togene

som hører til området Drift, nord. Men det

registreres noen hendelser.

— Vi er forskånet fra de verste tilfellene av vold, men dethender jo at det er kunder som oppfører seg truende,sier konduktørleder Steinar Haug.

Han forteller at det er etablert et samarbeid mellomNSB og politikamrene i distriktet.

— Skjer det noe er det lett for oss å ta kontakt medpolitiet enten i Steinkjer eller i Trondheim og de rykkerraskt ut på våre henvendelser, sier Haug.

Han påpeker at det øves på å takle hendelser og daer det viktig å kunne prate seg ut av situasjoner.

— Vi tjener på å være defensiv og ikke spille helt. Deter som oftest på tog med mye billettsalg at situasjoner kanoppstå, og da har vi sørget for ekstra personell slik at vikan støtte hverandre hvis noe skjer.

TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: BØRGE NILSEN

trene på håndtering av vanskelige kundesituasjoner. Detgis også opplæring i HMS, som inkluderer forståelse forarbeidsmiljøloven, vernetjenestens oppgaver og NSBsrutiner for varsling og støtte ved uønskede hendelser.

— Vi tror dette har gitt resultater. Når folk er forberedtpå at uønskede situasjoner kan oppstå, er det lettere åhåndtere dette. Vi fikk en økning i antallet hendelser og såat det var behov for tiltak. Etter at vi foretok en analyse avhva som burde gjøres, har vi nå en markert nedgang iantallet uønskede hendelser og er nede i null for 2009,sier Nordbotten.

Godt systemGodt systemGodt systemGodt systemGodt system forå følge opp voldDrift Nord i Trondheim har gode rutiner for

oppfølging av vold mot medarbeiderne som

jobber i togene. Arbeidstilsynet gir god attest.

1-10-4.p65 27.01.2010, 11:5613

1414141414 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

B U S S

19 selskaper i Norge, Sverige og Danmark og forskjelligemerkevarer skal knyttes tettere sammen. Nettbuss harvokst mye de siste årene og nye medarbeidere er blitt endel av selskapet. Alle bringer med seg sin kultur og sinerfaring.

— Det er omfattende kunnskaper om vår egenorganisasjon som vi nå skal gå sammen om å få det besteut av. Ny folie og ny lakk betyr ikke så mye, men at viklarer å fordele den gode kompetanse i alle selskapene erviktig.

Jobben vi gjør nå er å ta vare på den gode kulturensom finnes i alle selskapene og utvikle dette til felles bestefor alle. De enkelte selskaper skal kunne være lokal der deter nødvendig, men skal fremstå som del av en størreenhet, nemlig Nettbuss.

Dette sier markeds- og it-direktør Ståle Nistov som komtil Nettbuss for ca et år siden fra markedsdirektørstillingen iNSB persontog. Han har ledet arbeidet med å samle demange underselskapene i Nettbuss til et stort buss-konsern.

MYE PÅ FORHÅND— Vi har foretatt målinger på produkter og merkevarer ogdet viser at kundene kjenner TIMEkspressen bedre ennNettbuss.

Siden midten av juni har en bredt sammensatt arbeids-gruppe jobbet med å tydeliggjøre hva merkevarenNettbuss skal være for våre kunder og ansatte. Ambisjo-nen er å bygge en sterk merkevare for å få flere kunder tilå velge oss og få flere til å ville jobbe hos oss, slik at vi kanstyrke vår konkurransekraft i fremtiden, sier Nistov.

Arbeidet med dette har vært tredelt.- Kundene er viktig. Hva skal de oppleve når de reiser ossog hvorfor skal de benytte Nettbuss?- Anbudsgiverne spiller en stor rolle. Hva skal kjenne-tegne Nettbuss for at vi skal være best og få anbudet? Kanvi levere det lille ekstra for å vinne?- Å skaffe nok sjåfører er en stor utfordring. Tilgangen tilarbeidskraft er ikke prekær akkurat nå, men var det i fjorog vil være det neste år.

Nettbuss samler 19 selskaper til ett stett stett stett stett stGod kultur internt i bedriften og god samhandling vil sammen med en endring i selskapets

visuelle profil være viktige ingredienser i en samling av Nettbuss til ett rike.

Endringer for bussen— I dag ser vi store variasjoner med vekst noen steder, foreksempel i Trondheim og en stabil utvikling eller en svaknedgang i rutetrafikken andre steder. Alt i alt er det enmoderat vekst, sier Ståle Nistov (bildet).

For ekspressbussene er det annerledes. Det er 4,5millioner reiser med TIMEkspressen i året. Dette er om laghalvparten av den totale ekspressbusstrafikken i Norge.

Det har vært vekst i alle år siden 1997, mens det bleen svak nedgang på fire prosent i 2009. Noe skyldesfinanskrisen, men mye skyldes tilbudet. Ståle Nistov harvyer for hva som bør skje.

— Vi må kunne tilby kundene noe mer. Vi har bran-sjens mest fornøyde kunder, men vi har ikke nok av dem.

— Vi trenger flere hundre sjåfører hvert år i årenefremover. Hva skal vi gjøre for å fange interesse hos nyesjåfører? Klarer vi å bygge stolthet internt og fortelleomverdenen hvordan vi jobber, tror jeg vi vil tiltrekke ossnye medarbeidere, sier Nistov.

HVA BLIR SYNLIG?Visuelt vil Nettbussnavnet knyttes nærmere merkevareneog i logoen vil du for eksempel se at TIMEkspressen bliren tydeligere del av Nettbuss. Dette vil skje i alle selskaperog med merkevarene.

Det blir ikke så mange busser som skal omlakkeresfordi Nettbuss kjører for andre, for eksempel Ruter. Menlogoen blir endret. Den blålilla fargen fra TIMEkspressenblir hovedfargen til Nettbuss, og grunnfargen på bussene.De grå turbussene blir omlakkert, og det blir blå rute-busser og blålilla ekspressbusser.

PERSONLIG SERVICEBussjåføren spiller en stor rolle. Kundene forholder seg tildenne personen, og klarer vedkommende å ta imot demmed et nikk, smil og et hei hjelper det Nettbuss til høykundetilfredshet.

— Her har TIMEkspressen vært landsledende i årevis.De går foran som et godt eksempel for oss, påpekerNistov.

Bussjåførene er viktig som en del av merkevarenNettbuss og nye og moderne uniformer til de 5 000sjåførene vil være en del av den forestående forandringen.

LANSERING NESTE ÅRNettbuss skal være hovedtransportør under Ski-VM i Osloi 2011 for utøvere, presse og funksjonær og blir offisiellVM-leverandør. Da vil hovedlanseringen av ny profil skje.

— Men i løpet av høsten vil vi komme i gang medomprofilering og omlakkering av bussene og etter hvert vilde nye uniformene også komme på plass. Det tar tross altlitt tid å tilpasse alle uniformene og foreta omprofilering ogomlakkering, sier Nistov.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

I årene fremover vil

mellom 60 og 70

prosent av buss-

trafikken i Norge være

ute på anbud. I dag er

det 40 prosent. Dette

gjør mye med

busseselskapene og de

som jobber der.

■

■

■

1-10-4.p65 27.01.2010, 13:4814

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1515151515

ett stort rikeett stort rikeett stort rikeett stort rikeett stort rike

Vi må gjøre mer før kundene kommer i bussen. Vi skal gikundene bedre informasjon og gjøre det enklere for dem åkjøpe billetter. Derfor forbereder vi oss på salg via internett,sier Nistov.

FRA DØR TIL DØR— Vi må ta kundene mer på alvor og sørge for at deresbehov er ivaretatt fra de forlater hjemmet til de er på sittbestemmelsessted. Derfor vil opprusting av bussholdeplass-ene få en langt større oppmerksomhet i årene som kommer,sier Nistov.

— Hvordan møter vi kundene? Jo, som oftest ved enliten utkjørsel på veien der du kan skimte et busskilt, delvis

nedrevet. Vi har sett på holdeplasser rundt omkring, ogstandarden er dårlig. Vi konkurrer med bilen, og da harkonkurrentene våre en nærliggende bensinstasjon medalle fasiliteter. Et nedslitt busskur uten lys er lite tiltalende,påpeker Nistov.

— Vi må gjøre noe med bussholdeplassene forTIMEkspressen og da må vi samarbeid med kommuner,fylkeskommuner og veimyndighetene. Det er et para-doks at handlekurvene på supermarkedene har over-bygde skur med lys og varme, mens busspassasjerenetilbys vindåpne skur, og hvis du er heldig finner duhalvparten av en bussrute på den del av veggen somikke er knust, sier Nistov.

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbuss nettbussnettbussnettbussnettbussnettbussTITITITITIMMMMMEkspressenEkspressenEkspressenEkspressenEkspressen

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbuss

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbussMetrobuss

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbuss

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbussshuttle

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbuss«turprodukt»

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbuss«ruteprodukt»

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbuss«ruteprodukt»

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbusstimebussen

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbussTylstrup busser

net tbussnet tbussnet tbussnet tbussnet tbussPendelBuss

nettbussnettbussnettbussnettbussnettbuss

RuteRuteRuteRuteRute EkspressEkspressEkspressEkspressEkspress TTTTTuru ru ru ru r

nettbussnettbussnettbussnettbussnettbussBus4YBus4YBus4YBus4YBus4Yououououou

nettbussnettbussnettbussnettbussnettbussGoBy BusGoBy BusGoBy BusGoBy BusGoBy Bus

nettbussnettbussnettbussnettbussnettbuss«ekspressprodukt»

nettbussnettbussnettbussnettbussnettbussScScScScScandinavian Tandinavian Tandinavian Tandinavian Tandinavian Transferransferransferransferransfer

Slik vil den nye organisasjonen bli:

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0515

1616161616 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

N Y H E T E R

Det er Trond Rusten i Rom Eiendom som leder prosjektetmed å bygge det nye verkstedet på Sundland som blir232,5 meter langt, 15,7 meter bredt og 16 meter høyt.

— Det er store mål, men verkstedet vil ikke ruve fordidet blir liggende mellom to av de eksisterende verksted-bygningene på Sundland, sier Rusten.

De nye togene som bygges i Sveits skal vedlikeholdespå Sundland. Togene er lengre og har en annen designenn NSBs øvrige tog fordi de fleste av viktige komponen-ter ligger på taket og ikke under toget.

TI LPASSET— Derfor bygges det nye verkstedet tilpasset de nyetogene. I verkstedet skal det være mulig å jobbe på trenivåer samtidig, både under toget, i toget og på taket avtoget, sier Rusten.

Hovedbygningen blir 3 600 kvadratmeter i grunnflate.I tillegg bygges det halvetasjer, takplattformer ogmesaniner inni på til sammen nærmere 2 000 kvadratme-ter.

— Byggearbeidene vil by på en del utfordringer fordi

det er verksteder på begge sider som er i full drift mensdet nye verkstedet bygges. Det er tog i bevegelse oghøyspentanlegg, så vi setter inn store ressurser på helse,miljø og sikkerhet under anleggsperioden. Det er ogsåviktig å unngå og forstyrre den daglige produksjonen, sierRusten.

Første del av hallen mot vest skal være ferdig i desem-ber i år, da de første nye togene er på plass. Resten avverkstedet er ferdig i løpet av første halvdel av 2011.

MIDLERTIDIGHele prosjektet er kostnadsregnet til i overkant av 300millioner kroner, og det er Rom Eiendom som er bygg-herre, mens NSB er leietaker.

Det skal bygges midlertidig kantinebygg og gardero-ber i byggeperioden, og permanent løsning skal være klarsamtidig som verkstedet står ferdig

Det er AF-gruppen som har fått anbudet på byggin-gen av det nye verkstedet.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Større verksteStørre verksteStørre verksteStørre verksteStørre verksteddddd på SundlandBrakkeriggen kom på plass i desember og arbeidet med det nye verkstedet på Sundland er i gang.

Full ferdigstillelse blir sommeren 2011. Allerede i desember i år blir deler av verkstedet ferdig slik at

de første type 74-togene som kommer til Norge da får et sted å være.

Nå er det like før gravemaskinene starter og gravingen er igang. Det skal bygges ny vedlikeholdshall mellom de tohallene der vedlikeholdet pågår på Mantena Sundland iDrammen. Dermed ryker spor 8 som er livsnerven idagens produksjon.

Personalleder Roas Aasen er verkstedets kontaktpersoni byggeprosessen, og er svært tydelig på et erstatnings-spor for spor 8 må på plass.

— Det må vi få til for å få kjørt alle togene til vedlikehold,sier Aasen.

Han sier at aktiviteten i byggeperioden vil øke. Han

Roar Aasen ved Mantena Sundland sier det er en grundig planlegging som skal til for å sikre gode byggeforholdsamtidig som arbeidet skal pågå som normalt i verkstedet.

Gjennomgående spor viktigtrenger derfor tre lokomotivførere døgnet rundt for åhåndtere skiftingen som nå vil foregå på åpent spor. Detfører også til at stillverket på Gullskogen må bemannes 24timer i døgnet hele uka mot to skift tidligere.

— Belastningen på Mantenas skiftere vil øke og vi måkanskje se på om antallet må økes. Skiftere somposisjonerer togene til enhver tid, vil få mer enn nokoppdrag under byggearbeidet, sier Aasen.

Det er forventet at byggearbeidet starter for fullt i ukeseks.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0616

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1717171717

Konsernledelsen med konsernsjef Einar Enger ogkonsernoverlege Ørn Terje Foss i spissen utfordrer alleansatte til å delta på årets aktivitetskonkurranse.

— Denne gangen skal vi «gå» Nordlandsbanen fraBodø til Trondheim på fire måneder, og benytteanledningen til å bli bedre kjent med denne spen-nende jernbanestrekningen, sier konsernoverlegeFoss.

Alle kan delta, alle aktiviteter teller og man kan følgehverandres resultater i topplister på www.dytt.no.

— Jeg er spent på hvilken enhet som klarer å fåhøyest aktivitet. Blir det Gjøvikbanen, Mantena, Nett-buss, Trafikkservice, Arrive, Rom eller NSB? undrerFoss. Svaret får vi 30.mai. Det viktigste er uansett at viblir mer aktive i en periode, og alle som når fram tilmålet i tide er med i trekningen av reisegavekort.

HVA GJØR DU?Konkurransen starter 12. februar. For å delta må du ogdine kolleger danne lag med 2-10 personer og meldepå laget senest 10. februar.

Det gjelder for hvert lag å komme seg til Trond-heim innen 30. mai, og det klarer dere ved å gågjennomsnittlig 8 000 skritt pr. dag. Alle som ikke harskritteller fra før, får tilsendt skritteller ved påmelding.

— Det er viktig å understreke at alle fysiskeaktiviteter teller ved at tiden brukt på sykling, svøm-ming, skigåing eller annen aktivitet regnes om til gå-skritt og registreres av deltagerne på nettsidene tilwww.dytt.no, sier Foss.

HVEM LEVERER BEST?Hvor er den fysiske aktiviteten størst? Hos konduktører,direktører, eiendomsforvaltere, bussførere, verksted-ansatte, lokførere, renholdere, markedsførere, ingeniø-rer, salgsbetjening eller andre? Hvilket av selskapene iNSB-konsernet klarer å få det beste gjennomsnittet,og i hvilken region er aktiviteten størst?

— Vi utfordrer alle ansatte i selskapene til å væremed og frister med ære, bedre helse, penger spartved at du slipper å tegne støttemedlemskap i ethelsestudio og premier som alle kan vinne. Av 92 lagsom deltok i Dytt-konkurransen 2009 i NSB AS vardet 85 som klarte gjennomsnittsmålet, og det varoverveldende positive tilbakemeldinger fra deltagernemed sterkt ønske om å gjenta dette i år, sier Foss.

FLOTT REISENoen har kanskje fått med seg at Nordlandsbanenhar fått internasjonal oppmerksomhet som attraktivtreisemål, og vi håper denne turen skal gjøre deansatte i NSB-konsernet bedre kjent med strekningen.

— I samarbeid med flere av reiselivsmålene iområdet presenterer vi disse underveis og trekkerflere etappepremier med spennende reiselivs-opplevelser for hele laget i tillegg til at alle som klarermålgang i Trondheim innen 30. mai er med i treknin-gen av reisegavekort, sier Foss.

Brosjyrer med nærmere veiledning om påmeldinger sendt deltagende selskaper for intern distribusjon.

Klart forddddden ssssstore mmmmmarsjen

12. februar begynner vi å gå fra Bodø til Trondheim.

Store deler av NSB har meldt sin interesse. Nå må du og ditt lag melde deg på hos www.dytt.no.

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1717171717

FOTO

: R

UN

E FO

SSU

M

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0617

1818181818 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

P U N K T L I G H E T

▼ Dovrebanen

▼ Nordlandsbanen

▼ Raumabanen

▼ Rørosbanen

▼ Bergensbanen

▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

▼ Oslo - Trondheim

▼ Trondheim Bodø

▼ Oslo Bergen

▼ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▼ Oslo Halden

➥ Oslo Skien

▼ Oslo Lillehammer

▼ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG

▼ Kongsvingerbanen

▼ Hovedbanen

▼ Drammenbanen

▼ Østfoldbanen

▲ Stavanger

▼ Bergen - Arna

▼ Bergen Voss

▼ Trondheim

▼ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

PUNKTLIGHETEN UKE 1-3

Debatten i media i januar ga ofte NSB skylda

for at togtrafikken ikke gikk som den skulle.

— Dette er ikke riktig, sier persontogsjef Stein Nilsen.Han henger bjella på katten og plasserer debatten derden hører hjemme. Nilsen sier det er viktig å synlig-gjøre forutsetningene som må være tilstede for at vi skalkunne gi kundene det tilbudet de fortjener.

— Vi i NSB og Mantena jobber på spreng med å fåtogene til å gå. Samtidig fremstiller media det som omNSB har ansvaret for at togene står.

— Jeg har vært tydelig på at mye av grunnen til atdet er så store problemer i togtrafikken, er at politikernehar nedprioritert vedlikehold og fornyelse på infrastruk-turen i lang tid. Jeg formulerte det slik at «menspolitikerne diskuterer fargen på tapetet i annen etasje,så brenner det i første», og nettopp dette ønsket jeg åsynliggjøre i mediene, sier Nilsen.

Politikerne må sette Jernbaneverket i stand til ålevere bedre. Dette sa jeg både i radio, på TV (i enstørre debatt) og i aviser. NTB plukket opp dennesaken, og den ble dekket i 127 medier. Også VGfulgte opp saken med en helside om «20 år medbrutte løfter» og en leder som støttet NSBs synspunkt.

OSLOTUNNELENDet pågår også en diskusjon om kapasiteten i Oslo-tunnelen.

— Analysebyrået Urbanet har utarbeidet en analysetil Samferdselsdepartementet som har konkludert medat vi ikke bør få de avgangene i timen som vi ønsker,mens Flytoget bør få det. Vi har sendt departementet etbrev der vi stiller spørsmål ved metoden i denneundersøkelsen, påpeker Nilsen.

PRIORITERE PENDLERE— Vi har dessuten jobbet hardt med å spisse proble-matikken til hvordan den ser ut fra vårt ståsted, nemligat flyreisende skal prioriteres foran pendlerne. Det erikke tvil om hva NSB vil gjøre for kundene i dennesaken, som fikk bred mediedekning, og jeg understre-ker at nå må pendlerne prioriteres, påpeker Nilsen.

MMMMMye Nye Nye Nye Nye NSSSSSBBBBB i media

NOEN MEDIESAKER I JANUAR

■

■

■

■

■

NRK dagsnytt laget sak om at JBV har for literessurser til vedlikehold, og at dette må det tas tak i.

NRK Østlandssendingen laget sak om kapasitets-tildelingen i Oslotunnelen.

NRK TV hadde en stor debatt direkte fra Litteratur-huset om togsituasjonen i Norge.

NRK Buskerud laget sak om vintervedlikehold fraSundland.

BBC laget sak om at mens togene går i Norge, såstår de i England.

656060606060555050505050454040404040

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥ =UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

1818181818 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0618

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Min datter klarte å brekke

overarmen i akebakken på

skolen. Hun akte rett inn i

gjerdet. Jeg fikk telefon fra

skolen og hun måtte hentes.

Vi dro på legevakta, fikk tatt røntgenbildet og fikk en muntlig forklaringfra legen på hva som hadde skjedd. Ordet brudd skjønner jeg. Det eret begrep jeg kan forholde meg til, men så var det alt det andre somble sagt. Vi fikk en journal, men hadde det ikke vært for ordbøker påinternett, hadde jeg ikke skjønt hva dette handlet om.

Jeg siterer: «Rtg viser proksimal humerusfraktur uten dislokasjon. Palmøm over AC-leddet og lateralsiden av skulderen. AROM sterkt begren-set pga. smerte».Jaha? Og dette betyr? Jo, oversatt betyr det noe sånt som at det er etbrudd i overarmen og at armen ikke er ute av ledd (noe læreren påskolen trodde). Hvorfor skriver de ikke det? Jeg skjønner at det mellomleger er viktig å bruke riktige faguttrykk, men til oss som er kunder?Skal vi sette oss inn i dette? Eller er journalen bare noe vi skal ha tilneste gang en lege trenger å se på den?

I NSB diskuterer vi hvilke ord bruker vi når vi snakker med kundenevåre. Neste gang vi skal selge en billett foreslår jeg at vi finner fram allevåre jernbanebegreper og gjør det komplett uforståelig for kundenhvilket tog han skal på, hvilken vogn og hvilken strekning.Når vi skal opplyse om årsak til feil foreslår jeg at vi kun bruker tek-niske jernbanebegreper. På nsb.no forklarer man hva Type 73 er: Type73 er togreise mellom de store byene. Dette er et NSB Regiontog somkjøres mellom Oslo - Trondheim/Bergen/Stavanger.Nei, la oss droppe den forklaringen. Den kan jo alle forstå, ikke bareoss som jobber med tog.

M E L L O M O S S

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundtlivet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

Pias Plogg

OperaOperaOperaOperaOperasamarbeid

HumerusfrakturNSB Persontog har undertegnet

en treårig samarbeidsavtale med

Den Norske Opera & Ballet.

Hensikten med sponsoravtalen er åfremheve NSB positivt og forsterkelagånd og skape stolthet internt fremmot 2012.

NSB og medarbeidere i Operaensetter seg nå sammen for å lage enaktivitetsplan for dette året.

— Den skal inneholde noen fåstore arrangementer for våre priori-terte samarbeidspartnere, prioritertekunder og ansatte, som Nøtteknekke-ren. I tillegg skal vi se på hvordan vibest mulig kan utnytte at Operaen ogvi samarbeider. En av de nye tingene iavtalen er at de skal reise mer medtog enn før, sier Hilde Marie Rustad imarkedsavdelingen i NSB.

I tillegg skal det lages en oversiktover hva som skal komme konkret utav samarbeidet og hvilke tilbud deansatte skal kunne oppnå på billetter.

NSB har rett til et visst antallfribilletter per år, og det vil bli billettertil rabatterte pris for ansatte medfamilie til noen forestillinger og vedspesifiserte kampanjer. NSB får ogsåtilgang til Operaens møteroms-fasiliteter, samt omvisninger i Ope-raen. Nærmere detaljer vil bli gjortkjent på intranett.

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0619

2020202020 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

M E L L O M O S S

Juryen sa: Månedens Sølvtagg tildeles en løsning somgjennom sterkt strategisk arbeid har gjort en kjempe-suksess ut av NSBs juleaktiviteter. Dette har resultert ien løsning som på kort tid (en drøy adventsmåned) harblitt en av Norges mest populære merkevarearenaer pånett.

LITT AV EN ATTEST Å TA MED SEG.Juryen mener løsningen legger listen for hva som ergodt oppmøte på nett for merkevarer. Den er også ettsterkt eksempel på effekten av deltagelse og hvilkenform denne effekten tar.

— Dette er ekte verdiskapning og merkevare-bygging for NSB. Juryen anbefaler kunder og kolleger

Det er behov fornye instruktørerpå nye tog.(Foto: LasseStorheil.)

Vil du bli materiellinstruktørmateriellinstruktørmateriellinstruktørmateriellinstruktørmateriellinstruktør på de nye toHar du lyst til

å være med å

forme NSBs

fremtidige

opplæring?

Har du lyst til

å bidra til at

de nye togene

blir fremført

og vedlike-

holdt uten

brukerfeil?

å sette seg ned og studere denne kampanjen ogforhåpentligvis kan det føre til at en omstiller, ellerberiker, sine egne definisjoner av hva som er effekt oghvordan en måler suksesskriterier på nett, sier jurylederfor Sølvtaggen, Helge Tennø.

Det viser også at en god kampanje krever mye merenn kun noen gode bannerannonser. Suksessen pådette er ikke kommet gratis, men er sikret ved hjelp avtett samarbeid mellom NSB og McCann.

— Det er også takket være NSB som en åpen ognysgjerrig kunde og NSBs webredaktør, HenrietteHøyers, alias Nissen, entusiasme og iver, sier konsulent iMcCann, Thomas de Vries.

Nissen skåret høytskåret høytskåret høytskåret høytskåret høytNSB-nissen ble veldig populær før jul med nesten 50 000 venner på Facebook. Samtidig ble det

Sølvtagg til reklamebyrået McCann for jobben de gjorde med juleaktiviteter for NSB.

2020202020 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0620

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2121212121

Frem til 50 tog er overlevert og satt i drift (medio 2013) harprosjektet ansvaret for å sikre at kjørende personale,vedlikeholdspersonale, renholdspersonale, medarbeidere iSalg og Marked samt ledere har gjennomført godkjent ogrelevant opplæring på nye tog. Etter dette overtar linje-organisasjonen opplæringsansvaret.

Vi anskaffer pålitelige tog, og prosjektet skal preges avdette. Vi jobber sammen – i ett felles team; lokførere,konduktører og vedlikeholdspersonale og har ett klart målsom vi fellesskap skal nå:

— Opplæringen skal gi alle deltakere, uansett ansvars-område, nok kunnskap og gode nok ferdigheter til å holdedet nye materiellet i drift uten brukerfeil, sier leder foropplæring, nye tog, Lillian Jære Teigen.

MEDIO APRILFor å få dette til trenger vi gode og motiverte instruktørersom har lyst til å bidra over tid. Du må ha godkjentinstruktørkurs i Drift (lok og kond).

— Vi starter opplæring av alle instruktører medio april ogrekrutteringen vil være avsluttet før påske 2010. Som enfølge av prosjektgjennomføringen må du påregne begren-sede muligheter til valg av tidsrom for ferieavvikling i 2011og 2012, sier Teigen.

Vi trenger deg som er pålitelig, har yrkesstolthet, og vilta ansvar. Vi ønsker at du kjennetegner deg selv som ensom innehar positiv adferd, er målbevisst og punktlig.

Vi tilbyr: Nye læringsverktøy; E-læring, Mock-up ogsimulator. Godt faglig miljø bestående av et tverrfaglig team inye lokaler. Du vil få god oppfølging gjennom pedagogiskog faglig påfyll. Arbeidsoppgaver i tillegg til å være instruk-tør vil være bla; test- og kilometerkjøring,

KVALIFIKASJONSKRAV:Vedlikeholdspersonell (6 instruktører): Rekrutteringengjøres av Mantena - har du spørsmål – ta kontakt medRoar Aasen, tlf: 91 67 59 73, RoarA@mantena.no Kjenn-

nye togene?

De stod bak NSBs juleaktiviteter. Fravenstre: Magnus Høgberg Hansen (AD),Pål Høyer-Andreassen (tekst), Thomas deVries (rådgiver McCann), Hege K.Johannessen (prosjektleder McCann),Mona Lorenzi, (konsulent NSB), CamillaMaurud, (konsulent NSB) og HenrietteHøyer (webredaktør, alias NSBNissen).

skap til vedlikehold av motorvogn. Ønskelig medinstruktørerfaring. Ønskelig med noe erfaring fra data.Ønskelig med gode språkkunnskaper (norsk/engelsk).

Lokomotivførere/testførere (25 instruktører): 3 årigdriftserfaring. Ønskelig med instruktørerfaring. Ønskeligmed noe erfaring fra data. Ønskelig med gode språk-kunnskaper (norsk/engelsk).

Konduktører (8 instruktører): 3 årig driftserfaring.Ønskelig med instruktørerfaring. Ønskelig med noeerfaring fra data. Ønskelig med gode språkkunnskaper(norsk / engelsk). Alle materiellinstruktører vil arbeide etterturnus, som også sikrer at du får tjeneste i ordinær drift forå opprettholde de nødvendige kompetansekrav.

Simulator og mock-up instruktører (3 lok, 3 kond, 3vedlikehold): Disse skal betjene simulator og mock-up og vilha permanent tilhold på NSB skolen i Drammen frem tilopplæringen er over i 2013/2014. Som simulator- ogmock-up instruktør vil du samarbeide tett med de andreinstruktørene og du vil ha et særskilt ansvar for å sikre atsimulator og mock-up til en hver tid er tilgjengelig ogforberedt for de som skal ha opplæring.

Du vil få opplæring på simulator og mock-up alleredefør disse kommer til Norge i oktober i år. Du må derforpåregne å være 100 prosent tilgjengelig i prosjektet framedio august 2010 og til desember 2013 dersom du viljobbe innenfor dette området.

Merk søknaden med hvilken instruktørrolle du søker,og er du interessert i flere roller, gir du beskjed om dette iprioritert rekkefølge. Søknadsfrist for alle:15. februar 2010.

Søknad med utfyllende opplysninger sendes på mail til:Lillian Jære Teigen, tlf: 91 65 32 46 lillianjaret@nsb.noLeder Opplæring, prosjekt nye tog. Husk å sende kopi tildin nærmeste leder. Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt:Hovedinstruktør lokførere: Øyvind Sørlie - oyvinds@nsb.noHovedinstruktør Konduktører: Pål Molvig -palmossm@nsb.no, Hovedinstruktør Vedlikehold: ErlingLindberg Andersen - ErlingL.Andersen@mantena.no

JULEKALENDERJulekalenderen ble også populær og igjennomsnitt var det 17 500 unike svar perdag.

Eksempel på tilbakemelding til Service-senteret: «… en hilsen og si takk for enkjempefin julekalender. Den er morsom ogsøt. Jeg har ikke sett noen julekalender pånett som er så fin som den NSB har.»

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0621

2222222222 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

KonflikterKonflikterKonflikterKonflikterKonflikter på jobben

HEHEHEHEHELSLSLSLSLSE-E-E-E-E-

Det å ha gode relasjoner med kollegene og sjefen

din er en viktig forutsetning for å ha et godt

arbeidsmiljø. Men så lenge vi er ulike personer på

en arbeidsplass, må vi nesten forvente at det dukker

opp konflikter innimellom.

Utfordringen er hvordan vi håndterer en konflikt. Uenighet ogkonflikter er to forskjellige ting. Du kan være uenig med enperson eller en beslutning, og være åpen på det – uten åvære i konflikt med andre personer som mener det motsatteav deg.

Konflikter handler om vanskelige forhold som skaper vondefølelser. En definisjon er at det er en situasjon der to personer,en person og en gruppe eller to grupper føler seg forhindreteller frustrert av en annen part.

Konflikter internt på jobben kan være mellom ansatte,mellom medarbeidere og leder eller på ulike ledelsesnivå.

Ofte er det spesielt personkonflikter som dukker opp påarbeidsplassen, og de kan være veldig hemmende for effektivi-teten og ikke minst trivselen, samarbeidet og arbeidsgleden påjobben.

I NSB har vi et eget lite hefte som heter «Håndtering avpersonkonflikter, mobbing og seksuell trakassering i NSB». Derheter det blant annet at leder er ansvarlig for å håndterepersonkonflikter og skal varsles tidligst mulig.

GODE RÅD ER:- Forsøk å løse konflikt tidligst mulig og på lavest mulig nivå.

- Erkjenn at det er en konflikt – bidra til dialog. Mye kanløses hvis vi snakker sammen og faktisk får vite hva motpartenmener, slik at vi ikke handler ut fra feiltolkninger og misforståel-ser.

- Vurder og gjennomgå arbeidsmiljøet. Det er viktig at dusom kollega også sier fra og varsler om konflikter på arbeids-plassen.

- Involver tillitsvalgt/verneombud eventuelt eksterneressurser. Vi i NSBs Bedriftshelsetjeneste bidrar gjerne medråd til de involverte eller direkte i en konfliktløsningsprosess.

En konflikt kan være veldig ødeleggende for arbeidsmiljøet,men kommer man raskt i gang med å løse den, kan resultatetbli et bedre og åpnere arbeidsmiljø, og gi muligheter forpositive endringer.

Fotnote:Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han erfagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist.Har du spørsmål eller kommentarer send e-post til:sakallevik@bhtnsb.no

HJØRNET

M E L L O M O S S

NedgangNedgangNedgangNedgangNedgang i omdømmeEtter problemene i jernbanetrafikken i

januar er det et fall i NSBs omdømme

fra 44 til 34 prosent.

Det viser en undersøkelse som er gjort fra 4.til 16. januar. 40 prosent mener at man kanstole på NSB mot 47 prosent i høst.

— Dette er ikke uventet. Tallene viser atden dårlige leveransen vi har gjort den sistetiden umiddelbart gir seg uttrykk i dårligereomdømme for oss, sier markeds- ogkommunikasjonsdirektør Marianne B Einarsen.

Hele 83 prosent har hørt eller lest om NSBi perioden. Av disse er det 80 prosent somoppfatter medieomtalen som negativ, 48prosent har verken fått et mer positivt ellernegativt syn på NSB. 43 prosent er mernegativ, mens syv prosent er mer positiv.

Det er produkter og tjenester samttroverdighet som er viktigst for de som harsvart på undersøkelsen som er gjort.

39 prosent har alt i alt et godt inntrykk avNSB, mens 38 prosent har et dårlig inntrykkav NSB.

En av tre (34 prosent) har alt i alt et godtinntrykk av NSB. Dette er en betydelignedgang fra tredje kvartal i fjor. Det er også enøkning for dem som har dårlig inntrykk avNSB.

Færre har et godt inntrykk av NSB i førsteandel av januar sammenlignet med desemberog månedene før.

— Vi håper på mindre feil på spor ogsignaler, og at togene går når de skal. Det skalvi gjøre vårt ytterste for å få til. Da vil ogsåomdømmet bli bedre, sier Einarsen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Klarer vi å levere det kunden skal ha, bliromdømmet bedre, sier Marianne B Einarsen.

1-10-4.p65 27.01.2010, 13:4822

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2323232323

Et bredt sammensatt prosjekt har jobbet med anskaffelseav nytt personalsystem, eller HR-system som det kalles idisse dager. Formula, som brukes i dag i forbindelse medlønn, er på vei ut, og 1. januar 2011 overtar SAP HR somny systemløsning. Det nye systemet håndterer alle typerpersonalprosesser og skal innføres i hele NSB-konsernetmed unntak av Nettbuss. Nettbuss vil senere ta stilling tilom også de skal gå over til samme system.

— Vi får en meget god systemløsning som gir støttefor alle kjerneprosesser i personalarbeidet, lønn, personal-administrasjon og sertifikatstyring. Systemet gir ogsåmuligheter for støtte til de mer strategiske personal-prosessene. Da tenker vi blant annet på prestasjons- ogkompetansestyring og oppfølging av medarbeiderne, sierRoger Keiseraas som har vært prosjektleder.

Det blir et helhetlig system, med standard løsningersom skal være enkelt å vedlikeholde og ikke trengerspesialtilpasninger.

Det er konsulentselskapet Accenture som sammenmed SAP skal levere og være med å få det nye systemetpå plass i NSB. Arbeidet med å få det nye systemet påplass startet i slutten av januar og vil være et krevendeprosjekt som vil pågå i hele 2010.

SELVBETJENTDet nye systemet vil inneholde selvbetjente løsningergjennom et enkelt grensesnitt, og vil i første omgangomfatte alle ledere og administrativt ansatte. En utvidelse tilogså å gjelde kjørende personale og verkstedpersonale vilbli bestemt senere. Denne selvbetjente løsningen vil førstkomme på plass i første halvår 2011. Med denne løsnin-gen skal alle ansatte som er omfattet kunne ha oversiktover egne data, kunne gjennomføre prosesser som i dag

Det foregår fortsatt forsendelse av intern post i

NSB-konsernet. Mye papir sendes fortsatt rundt.

Selv med utstrakt bruk av elektronisk dokument-

deling er håndtering av fysisk post nødvendig.

Men kreative sjeler i Assistor har pusset støv av gamleløsninger, og vil at posthåndteringen blir så miljøvennligsom mulig og ønsker gjenbruk av konvolutter. Derforkommer internkonvolutter på moten igjen.

— Vi håper på økt gjenbruk og har fått laget enforsterket konvolutt som skal tåle mye bruk. Denne er ogsåutstyrt med NSB-logo, slik at det ikke er tvil om at denkommer fra konsernet, sier Lasse Gudmundsen i Assistor.

— Jeg har snakket med flere som savner de gamleinternkonvoluttene som kunne brukes flere ganger til åsende post internt. Vi synes derfor dette er et meget godtmiljøtiltak, sier Gudmundsen.

Han får støtte fra assisterende miljøsjef Laila Skaiaa som

Vi får nytt personalsystempersonalsystempersonalsystempersonalsystempersonalsystem i 2011NSB-konsernet forbereder overgangen til et nytt personalsystem. Avtale er

inngått med ny leverandør.

er på papir, samt at den skal gi ledere nødvendig støtte ialle personalprosesser.

Keiseraas er optimist og nevner eksempel på hvasystemet skal inneholde:

— Som medarbeider kan du søke om ferie direkte viaintranett. Klikk og send.

Som leder vil du til enhver tid ha full oversikt over dinemedarbeidere, alle nødvendige personaldata, når de harferie/permisjon, samt ha tilgjengelig de rapporter som erviktig for en god ledelse.

Noe av hensikten med å investere i et nytt verktøy er ågi ledere mulighet til å gjøre en bedre personaljobb ogdermed yte bedre oppfølging til alle medarbeidere,understreker Keiseraas.

Jan Engedahl og Tonje Engedal skal jobbe mye med å fåpå plass det nye hr-systemet i tiden fremover.

oppfordrer alle som skal sende intern post til å bruke denye internkonvoluttene, og sørge for mye gjenbruk.

Det er satt opp hyller i Prinsens gate og i DA-byggetsom skal gjøre det lett å finne og bruke de nye konvolut-tene.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Lasse Gudmundsen (t.h) og Svein Lagmannsgårdoppfordrer til mer bruk av internkonvolutter ved postfor-sendelse internt.

Internkonvolutter på moten

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0723

2424242424 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

S I K K E R H E T

Hun har verdens beste jobb i NSB. I følge henneselv. Det kunne ikke vært bedre. Rundt seg harhun en organisasjon som blomstrer etter atbrøytebilen har kjørt og snøen har smeltet. Menhun innrømmer også at det var mye snø og ikaldeste laget noen uker i vinter.

Men nettopp da er det viktig å se mennes-kene. Spesielt de som hver dag møter kunden; ibillettsalg, på telefonen og om bord i togene.

DISENÅKaren har sin utdannelse fra Norges landbruks-høgskole på Ås. Husdyrernæringslinja med foringav geiter som hovedfag. Egentlig er hun Oslojente,men bor på Disenå og tar Kongsvingerbanen påjobb. Hun går på toget på Disenå eller Seterstøaholdeplass og møter konduktører som gir hennefaglig oppdatering og dagens drift.

— Konduktørene på Kongsvingerbanenkjenner sine kunder og vet nesten om hvereneste på strekningen som har influensa, sier hun.

Åtte år har gått siden Karen Hancke kom tilNSB. Da kom hun fra Felleskjøpet, en organisasjonhun hadde tjent siden hun var ferdig på Ås. Men iulike roller. Hun laget kraftforblandinger og blebestyrer på Kongsvinger og disponent på Kløfta.

Den nysgjerrige jenta satte seg inn i nyeoppgaver. Hun måtte finne ut av saker og forståhvorfor det var som det var. Hun har vært selgerog markedsfører og avsluttet sin karriere i Felles-kjøpet som administrerende direktør i FelleskjøpetMaskin.

LYTTENDE SNAKKERHun snakker som en foss når hun beskriver hvorviktig det er å være lyttende til medarbeiderne.

Men for all del, vi ser hun også kan tie. Når jegtar ordet, følger hun intenst med for å væresikker på at hun oppfatter meg riktig.

Men når temaet er menneskers plass iorganisasjonen er hun nesten ikke til å stoppe.For det er så viktig å skape noe gjennom andre.

— Som leder måtte jeg lære meg at jeg ikkeskal levere fullt så mye selv lengre. Jeg må giplass til mine medarbeidere Slik at de kan ståfrem og utvikle seg. Det er en glede hver gangjeg ser de kloke innspillene som kommer frahele organisasjonen. Det er det beste som kanskje, sier hun.

FINNE LØSNINGERMen det er også oppgaver som er vanskelig.Når hun oppdager at det er medarbeidere somikke lykkes i rollen bruker hun tid på å finneløsningen sammen med den det gjelder. Måleter at ingen skal gå fra hverandre som taper.

— Jeg gikk til en medarbeider for mange årsiden og måtte hjelpe ham til å finne en annenplass. Etter å ha funnet seg til rette i enbarnehage kom han tilbake og takket forhjelpen. Det viste seg å være der han trivdesog ga av sitt eget jeg, sier Hancke.

KNAUSGÅRDResultater skaper aldri seg selv. Det skjer isamspillet mellom mennesker. Det er der detskjer. Hennes bevissthet om dette hører tilhennes positive egenskaper. Hun som får det tilå skje gjennom andre mennesker er nå midt iKnausgårds tredje bok.

Hun skiller klart mellom jobbsfæren og denprivate. Hun er leder i NSB, ikke

Hun beskriver seg selv som en brøytebil. Den jordnære og menneskeelskende salgsdirektøren. HunHun beskriver seg selv som en brøytebil. Den jordnære og menneskeelskende salgsdirektøren. HunHun beskriver seg selv som en brøytebil. Den jordnære og menneskeelskende salgsdirektøren. HunHun beskriver seg selv som en brøytebil. Den jordnære og menneskeelskende salgsdirektøren. HunHun beskriver seg selv som en brøytebil. Den jordnære og menneskeelskende salgsdirektøren. Hun

bbbbbor på en gård, er mor, kone og farmor, men melker ikke lenger kyror på en gård, er mor, kone og farmor, men melker ikke lenger kyror på en gård, er mor, kone og farmor, men melker ikke lenger kyror på en gård, er mor, kone og farmor, men melker ikke lenger kyror på en gård, er mor, kone og farmor, men melker ikke lenger kyr. Nå måker hun vei for sine. Nå måker hun vei for sine. Nå måker hun vei for sine. Nå måker hun vei for sine. Nå måker hun vei for sine

medarbeidere i NSB Salg.medarbeidere i NSB Salg.medarbeidere i NSB Salg.medarbeidere i NSB Salg.medarbeidere i NSB Salg.

i salgBrøytebilen

2424242424 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0724

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2525252525

hobbyspykolog. Men hun kjenner ogsåsine forbedringsområder, og det gjørmedarbeiderne hennes også.

— Når jeg blir for ivrig og rask ivendingen, får jeg vennlige tilbake-meldinger. Det sier noe om både min ogderes trygghet, sier salgsdirektøren.

På hjemmebane er ektemannen Trondlærer og hugger litt i parets skog. Gårdener forpaktet bort og inneholder bare tokatter og den tre måneder gamle hundenKira. Mens datteren bor i byen holdersønnen med familie til på gården og lilleTeo på to sjarmerer farmor så det holder.

MOBILKarens organisasjon tar inn over halvpartenav inntektene gjennom selvbetjente kanaler.Da hun begynte for åtte år siden gikk alleinntekter via betjente kanaler.

Selgerne er nå salgs- og serviceverterog har med det vært med på en sværtomfattende omstilling. Hva som blir salgs-kanalen i 2013 er hun ikke helt sikker på,men vi kan ikke se bort fra at det kan skjevia mobiltelefon.

— Jeg vil gjerne være brøytebil, sierhun, for da får medarbeiderne handlings-rom.

Jeg vil være tilstede og godt forberedtnår jeg møter utfordringene. Det skaperogså trygghet hos mine egne, sier denmenneskekjære salgsdirektøren.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Vingehjulet presenterer en serie om lederne i NSBPersontog. Vi ser bak masken og prøver å finne uthva som interesserer dem utenfor jobben. Samtidigvil vi få frem hva de enkelte lederne synes er viktigfor å kunne gjøre en så god jobb som mulig.

Karen Hancke

Salgsdirektør

57 år

Gift med Trond

En sønn og en datter

Ett barnebarn

Portrettet

Ikke rart at valpen Kira stjeler mye av oppmerksomhetentil salgsdirektør Karen Hancke.

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2525252525

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0725

2626262626 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

M E L L O M O S S

— Vi har hele tiden ønsket å ta i bruk hybridbusser såsnart teknikken ble kommersiell. Jeg er glad for at vi kan taenda et steg mot et grønnere miljø, sier administrerendedirektør Arne Veggeland i Nettbuss AS.

Nettbuss skal i første omgang kjøre ti Volvo 7700Hybrid for trafikk i Trondheim, og to Volvo 770 Hybrid fortrafikk i Arendal. I tillegg vil Nettbuss kjøpe flere busser i2010.

HØY PÅLITELIGHET – LAVT FORBRUKNettbuss har studert Volvos hybridbusser i Göteborg ogLondon, og har selv prøvekjørt bussene på ulike steder iNorge.

— Jeg er glad for at vi nå kommer i gang med salg avhybridbusser. Særlig hyggelig er det å gjøre det førstesalget med Nettbuss som vi vet har et sterkt miljø-engasjement, forteller Svenn-Åge Løkken, sjef for VolvoBusser i Norge.

Nettbuss først i Norden med hybridbusshybridbusshybridbusshybridbusshybridbuss

Med tolv nye, moderne og miljø-

vennlige hybridbusser fra Volvo, vil

Nettbuss redusere sitt dieselforbruk

med opp til 30 prosent på de aktuelle

bussene. Det er i første omgang Team

Trafikk og Nettbuss Sør som skal

kjøre hybridbussene.

Volvo kommer til å levere hybridbusser til kunder iSveits, Østerrike, Tyskland og Danmark. Serieproduksjonenstarter i april 2010, og leveransen av de tolv bussene tilNettbuss skjer i juli.

Volvos hybridbuss har både dieselmotor og elektriskmotor. Den elektriske motoren drives av et batteri somlades med bremseenergi. Bussen kan drives av denelektriske motoren eller dieselmotoren hver for seg, ellerbegge motorene sammen.

Med Volvos hybridteknikk stenges dieselmotoren avved holdeplasser. Bussen starter med hjelp av el-motorenog først når bussen når 15 -20 km/t, starter dieselmotorenautomatisk. Det innebærer store fordeler for miljøet, ogpassasjerer, fotgjengere og medtrafikanter som slipperbåde støy og eksos.

Hybridteknikken passer bra for kjøretøy med mangestopp, og er ideell for bybusser.

I Drammen kan du bruke den nye hybridbussen.

Det er ikke bare NSB som forbereder tog-

revolusjon fra 2012. I løpet av de neste tre årene

skal Kina bruke nesten 1 800 milliarder kroner på

jernbane. Nye toglinjer og raskere tog blir

resultatet.

I årtier var en togreise i Kina ensbetydende med times-lange turer om bord i gamle østtyske togvogner påelendige spor. Nå planlegges bygd 2 000 mil nye togspor,hvorav 1 300 bygges for høyhastighet.

De er allerede i gang i Kina og før OL ble åpnet i2008 var den 12 mil lange turen mellom Beijing ogTiansjin kuttet ned til 27 minutter. I løpet av de neste treårene vil det være mulig å reise nesten halve landet pålangs mellom Wuhan og Guangshou på tre timer. I dag tardenne turen 10 timer.

Mellom Beijing og Shanghai tar det 10 timer i dag.Denne turen skal kunne gjøres unna på fire timer innentre år.

Tidligere fjerntliggende områder skal nå knyttes tetteremot hovedstedene og mellom den gamle hovedstaden

Xian i midten av landet til Beijing skal reisetiden kuttes fra10 timer i dag til fire timer.

Bygging av nye hurtigtogspor betyr at de gamlesporene i større grad nå kan brukes av godstog. Det erogså planlagt å investere vel 240 milliarder kroner i nyegodsvogner og lokomotiver innen utgangen av neste år.

Kina skal nå utvikle middels store byer over hele landetfor å begrense presset på mange storbyer som har vokstfrem de siste tiårene, blant annet langs kysten.

Mye av bakgrunnen for å satse så mye på jernbane erå kunne kutte reisetiden mellom byene. Samtidig utviklesdet nye lokaltognett i og rundt de største byene.

TEKST: LASSE STORHEIL

TTTTTogrevolusjonogrevolusjonogrevolusjonogrevolusjonogrevolusjon også i Kina

Kina satser på tog. (Foto: Hans Schaefer)

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0726

1 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2727272727

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker ågjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn å søkestillinger hos oss.

LEDIGE STILLINGER

LEDIGE STILLINGER TIL VINGEHJULETPR 25.1.10

NSB PERSONTOG DRIFTNSB-konsernet har en omsetning på 10milliarder kroner og er, med sine 10000ansatte, Norges største transportkonsern.NSB Persontog er kjernevirksomheten iNSB-konsernet, og har en omsetning påca. 4,6 milliarder kroner og 2700 ansatte.

Lokomotivfører – NSB Persontog DriftNordSøknadsfrist: 15.02.2010Stasjoneringssted: BodøReferansenr: 587772083Søknad sendes ved å gå inn på NSBsintranett, ledige stillinger, lokomotivfører

Arbeidsoppgaver: Lokomotivførere ansattved stasjoneringsstedet Bodø kjører i daghovedsakelig lokaltog/ regionstog påstrekningen Bodø - Rognan og regionstogBodø – Mosjøen. Det benyttes diesel-materiell på strekningene. Dersommateriellkompetanse er ufullstendig, vilnødvendig opplæring bli gitt.Kvalifikasjoner: utdannelse som lokomotiv-fører, godkjent sikkerhetsopplæring ogsikkerhetsprøve som lokomotivførerPersonlige egenskaper: strukturert ogkvalitetsbevisst, tar initiativ og ansvar forresultater, engasjert og opptatt avutvikling, gode kommunikasjons- ogsamarbeidsevner, kundeorientert ogserviceinnstiltVi tilbyr: gode lønns og personal-betingelser, en ansvarsfull stilling, enmiljøvennlig arbeidsplassVi ønsker å gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn å søke stillinger hososs.For mer informasjon kontakt: Avdelingsle-der Rolf Adolfsen, tlf 91713175

NSBs «spesialsydde» Skarverenn går fra Haugastøl til

Ustaoset og er en sikker suksess. Hold av 24.april.

Løpet er for alle i NSB-konsernet, også for de som ikke finner igjenskiene, men vil delta som supporter. Supporterne sørger for å holdestemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdetved firetiden.

NSB klubben står bak arrangementet også i år. Det blir servering avkaffe/te og bagetter på toget. Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vilsørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen.

— Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig utemed påmeldingen. Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn, sierInger Valgermoe Nessøe.

I fjor var det store grupper både fra Mantena på Grorud og Nett-buss Hadeland.

— Vi vil derfor oppfordre andre avdelinger til å ta opp konkurransenom å stille med flest deltakere (her teller både de som skal gå ogsupporterne).

PROGRAM:Avreise kl. 07.58 fra Bergen og kl. 08.11 fra Oslo.ca. kl. 10.34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa.Toget fra Oslo kommer ca. kl. 12.10.ca. kl. 15.30 kommer de første inn til egen lavvo hvor det serveres matog drikke.ca. kl. 18.00 går vi til stasjonen.Tog til Oslo kl. 18.45 og til Bergen kl. 18.58.

Moroa koster kun kr 500,- Det er samme pris for supportere. Fornærmere informasjon, send e-post til Inger, ik-v-ne@online.no elleringervn@romeiendom.no, eller mobil 90826822.Påmelding snarest og senest 20. februar 20Påmelding snarest og senest 20. februar 20Påmelding snarest og senest 20. februar 20Påmelding snarest og senest 20. februar 20Påmelding snarest og senest 20. februar 20111110.0.0.0.0.

Det må skrives merknad på innbetalingen hvem betalingengjelder for (både de som går på ski og supportere). Det blir ikkeanledning til å etteranmelde løpere i år. Supportere kan etteranmeldesfrem til 31. mars 2009.

Vil du synge i kor?Her ser du Jernbanekoret Oslo, isamarbeid med Oslo Reiselivskor, påtur til Brussel i fjor høst. Kan du tenkedeg å være med dem til Köln i juni?

Koret øver på Majorstua skolehver onsdag klokken 17.30. Stikkinnom og finn ut om dette er noe fordeg. Ønsker du flere opplysninger,kan du ta kontakt med: AtleNavekvien, telefon 916 87 264.NSBs Skarverenn

Fra fjorårets renn. Halgrim Berg spiller på munnharpe og stemningener på topp i lavvoen til NSB.

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0727

2828282828 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

MIN JOBB

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende

og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

I det moderne samfunnet får vi stadig flere arenaer åkommunisere på, men likevel opplever mange at deikke blir hørt. Når kunder tar kontakt, er det derforviktig at vi lytter og at vi gir dem en opplevelse av at viforstår.

— Det er viktig å huske på at en sak som fallerinnenfor samme paragraf i transportvilkårene opplevesforskjellig fra person til person. Vi må se enkelt-mennesket oppi det hele, sier Bakken.

Evnen hans til å lytte er det mange som har uttrykttakknemlighet for.

— Noen har kalt meg en engel og takket for at jeghar hørt dem ut, sier han.

Det er likevel ikke alle henvendelser som er likehyggelige.

— Det har vært henvendelser fra kunder som ersinte og frustrerte når ting ikke går som de skal. Dethar vært hektisk de siste tre ukene. Da gjelder det bareå ta en ting av gangen og huske på at dette ikke erhverdagen, sier Bakken.

Han er opptatt av at vi bør lytte mer til hverandre og at vi skal møte våre medmennesker

med forståelse. En slik filosofi benytter han hver eneste dag i møte med kundene.

■

■

■

■

■

Ørjan Bakken, konsulent servicesenteret

51 år

Har vært i NSB siden 1980. Han begynte

som konduktør og stasjonsbetjent på

Vestfoldbanen.

Gift med Beate

To barn, Silje, 18, lærling innenfor

barne- og ungdomsarbeid

Raymond, 23, jobber i sikkerhets-

seksjonen på Rikshospitalet.

God til å lytte

— Du har vært ansatt i NSB i 30 år. Hva har fått degtil å holde deg så lenge i samme bedrift?

— Folk i NSB er flinke til å ta vare på hverandre. Deter dessuten godt å se at tilbakemeldingene somkommer inn til oss fra kundene blir gjort noe med.

Når Bakken skal koble av setter han seg i sofaen ogskrur på TV-en for å se fotball med favorittlagene Derby,Mjøndalen eller Rosenborg. Hvis han er i det merfilosofiske hjørnet skriver han dikt.

— Jeg skriver dikt til barna mine eller til kona mi.Hvis det er til kona så er de gjerne av romantiskkarakter. Mange av kollegaene mine oppfatter meg noksom den filosofiske typen, sier Bakken.

Etter hvert som han har blitt eldre har kunnskap-størsten etter å studere mennesket meldt seg endasterkere. Han studerer coaching og veiledning påhøyskolen i Akershus.

— I studiet mitt lærer jeg enda mer om det å seenkeltindividet, sier han.TEKST: MAI-BENTE PAULSEN FOTO: LASSE STORHEIL

MIN JOBB

2828282828 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

1-10-4.p65 27.01.2010, 13:4828

2828282828 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

MIN JOBB

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende

og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

I det moderne samfunnet får vi stadig flere arenaer åkommunisere på, men likevel opplever mange at deikke blir hørt. Når kunder tar kontakt, er det derforviktig at vi lytter og at vi gir dem en opplevelse av at viforstår.

— Det er viktig å huske på at en sak som fallerinnenfor samme paragraf i transportvilkårene opplevesforskjellig fra person til person. Vi må se enkelt-mennesket oppi det hele, sier Bakken.

Evnen hans til å lytte er det mange som har uttrykttakknemlighet for.

— Noen har kalt meg en engel og takket for at jeghar hørt dem ut, sier han.

Det er likevel ikke alle henvendelser som er likehyggelige.

— Det har vært henvendelser fra kunder som ersinte og frustrerte når ting ikke går som de skal. Dethar vært hektisk de siste tre ukene. Da gjelder det bareå ta en ting av gangen og huske på at dette ikke erhverdagen, sier Bakken.

Han er opptatt av at vi bør lytte mer til hverandre og at vi skal møte våre medmennesker

med forståelse. En slik filosofi benytter han hver eneste dag i møte med kundene.

■

■

■

■

■

Ørjan Bakken, konsulent servicesenteret

51 år

Har vært i NSB siden 1980. Han begynte

som konduktør og stasjonsbetjent på

Vestfoldbanen.

Gift med Beate

To barn, Silje, 18, lærling innenfor

barne- og ungdomsarbeid

Raymond, 23, jobber i sikkerhets-

seksjonen på Rikshospitalet.

God til lytte

— Du har vært ansatt i NSB i 30 år. Hva har fått degtil å holde deg så lenge i samme bedrift?

— Folk i NSB er flinke til å ta vare på hverandre. Deter dessuten godt å se at tilbakemeldingene somkommer inn til oss fra kundene blir gjort noe med.

Når Bakken skal koble av setter han seg i sofaen ogskrur på TV-en for å se fotball med favorittlagene Derby,Mjøndalen eller Rosenborg. Hvis han er i det merfilosofiske hjørnet skriver han dikt.

— Jeg skriver dikt til barna mine eller til kona mi.Hvis det er til kona så er de gjerne av romantiskkarakter. Mange av kollegaene mine oppfatter meg noksom den filosofiske typen, sier Bakken.

Etter hvert som han har blitt eldre har kunnskap-størsten etter å studere mennesket meldt seg endasterkere. Han studerer coaching og veiledning påhøyskolen i Akershus.

— I studiet mitt lærer jeg enda mer om det å seenkeltindividet, sier han.TEKST: MAI-BENTE PAULSEN FOTO: LASSE STORHEIL

MIN JOBB

2828282828 V I N G E H J U L E T 1 - 1 0

1-10-4.p65 27.01.2010, 12:0728