vingehjulet 3-2014

VINGEHJULET / 3 - 2014 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET03/2014

fosen tar hånd om godsetFo t o : lasse st orheil

Lydbokpå app

4 kvinner mest fornøyd

8 10 Mantena populær hos lærlinger

Med spesialtillatelse i bagasjen fikk den nye godssjefen anledning til å følge godstog nummer 5803 fra Alnabru til Kristiansand. Arne Fosen og medarbeiderne i CargoNet, her representert ved lokfører Ole Fossheim, skal brette opp ermene fremover for å få godstrafikken på riktig økonomisk spor igjen etter mange år med store tap.Se side 14 og 15.

Vhj-3-4.indd 1 09.04.2014 12:39:53

2 VINGEHJULET / 3 - 2014

Vi må tåle en ærlig

bedømmelse av oss

selv.”

Leder

Vingehjulet, internblad for NsB-konsernet, schweigaards gate 23, 0048 o slo. Utgitt av NsB ved konsernsjef Geir isaksenDistribusjon og adressendring: NsB as - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected] edaktør: l asse storheil, intern kommunikasjonssjef NsB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik, Gina scholz, Dag Bones og Jeanette Fagerli-Quainol ayout: a rne eidal, a xentum kommunikasjon. t rykk: a llkopi. ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Se kundesporet

på intranett eller

mobiltelefon

klart oppdrag”

karen Hancke (t.v.) og Mai-bente Paulsen er enige om at gode mentorer er viktig i lederskapet.

damer som hjelper damer

1008

Jobben som konsernsjef i NSB gjør at jeg får møte mange spen-nende mennesker. Noen eksempler fra den siste måneden:Jeg møter medarbeidere i deres daglige arbeidssituasjon, på tog og buss, i verksteder og i kontorlandskaper. Svært ofte kommer det velfunderte synspunkter på hva vi kan gjøre for å bli bedre.

Jeg har vært på tillitsmannskonferanse på Sørmarka og møtt en meget oppegående forsamling med til sammen flere hundre års fartstid i NSB-konsernet. De hadde mange interessante menin-ger om hvordan vår sektor kan bli bedre.Jeg har vært på lederutviklingssamlinger for yngre ledere i NSB-konsernet, hvor mange kom med nye og utfordrende ideer om hva vi som bedrifter kan gjøre for å bli bedre.

Jeg har vært på middag i regjeringens representasjonsbolig i Parkveien, der samferdselsministeren hadde invitert Transportko-miteen i Stortinget og ledere og styreledere i de største virk-somhetene som sorterer under Samferdselsdepartementet. Der var det mange engasjerte folk som var opptatt av hvordan de politiske rammene for samferdselssektoren burde utvikles for at vi skal kunne bli bedre.

Det er sjelden tvil om hva det innebærer å bli bedre. Den enkelte er klar over det. Bedre punktlighet. Større kapasitet i rushtida. Flere containere per tog. Lengre gjennomsnitts-distanse mellom stoppende feil i togtrafikken. Turnuser som gir en større andel av arbeidstida i produktiv tjeneste. Flere passasjerkilometer per offentlig støttekrone. Høyere avkastning per investert krone i nye bygg. Mye koker ned til et enkelt mål: Mer fornøyde kunder.

Det viktigste spørsmålet er hvordan vi skal kunne levere et bedre tilbud til de som skal være kundene våre i framtida. Kon-kurranse er ikke et mål, men kan være et viktig virkemiddel i mange sammenhenger fordi den leder til en bedre utnyttelse av arbeidskraft og materiell – når rammene for konkurransen er rasjonell og aktørene kan påvirke bruken av ressursene. Det blir likevel en feilslutning å si at konkurranse er nødvendig for at vi skal kunne bli bedre. Det er ingenting av det man gjør under konkurranse som man ikke også kan få til uten konkur-ranse. Problemet er at det ofte må en konkurranse til for at vi skal erkjenne hvordan vi ligger an. Det gir viljen til å endre det som må endres for at vi skal kunne vinne.

Vhj-3-4.indd 2 09.04.2014 12:40:03


Innhold

04

04

07

08

10

12

14

16

18

20

22

25

27

I kø for lærlingeplass

Tar regnskapet til Nettbuss

Underholder via appen

bHT jobber kun internt

damer som hjelper damer

I kø for lærlingeplass

kvinner mer fornøyde enn menn

bretter opp ermene i CargoNet

følger opp tilfredshet

Pengene ut av bussen

Mild krigsherre

Toppledere på kurs

fremtiden med EU

Nye forslag for bryne

10 12Lokfører kari andersen (t.v.) og konduktør Helle Hanslien er fornøyde med arbeidshverdagen.

kvinner mer fornøyde enn mennHeidi Theodorsen og Marius Edvardsen ser frem til at lærlingetiden er over slik at de kan begynne i fast jobb på Mantena på Grorud.

Den samme erkjennelsen kan vi få ved å sammenligne oss med andre virksomheter, også uten at det foregår en konkurranse. Men da må vi tåle en ærlig bedømmelse av oss selv, og vise vilje til endring. NSB er vant med kon-kurranse i alle deler av virksomheten, men selve person-togvirksomheten i Norge er ikke konkurranseutsatt i dag. Likevel vil jeg si at framgangen i resultater har vært stor i denne enheten, både økonomisk og i leveransene. Året 2013 ga det beste resultatet noensinne i p-tog, og mars måned 2014 viste den høyeste punktligheten noensinne i norsk jernbane.

En ærlig bedømmelse tilsier likevel at det fortsatt er mye å hente av forbedringer i NSB når vi sammenligner oss med andre togselskaper. Vi må drifte jernbanen billigere og smartere. Men jeg merker vilje til endring, og ser fram til at vi i et samarbeid mellom eier, ledelse, medarbeidere og de ansattes organisasjoner kan levere enda bedre framover. Det er et tydelig oppdrag, selv om rammene skulle være utydelige en stund til.

Hilsen Geir Isaksen, konsernsjef

Vhj-3-4.indd 3 09.04.2014 12:40:11


Spisskompetanse er stikkordet når man skal beskrive den nye felles regnskapsen-heten til Nettbuss på Jaren i oppland.

Avdelingen, som i dag består av 16 damer og to menn, skal i løpet av året overta all regnskapsføring for Nettbusselskapene i Norge. – Målet er å samle kompetanse i et større fagmiljø, etablere felles rutiner og få alle regnskapsfunksjoner på ett sted, sier regnskapssjef Marianne Hopen i Nettbuss-konsernet.

Felles For alle – Regnskapsfunksjonen var tidligere plas-sert ute i selskapene, men etableringen av en felles regnskapsenhet er nødvendig for å samle kompetansen i en viktig del av konser-nets virksomhet, sier konsernsjef i Nettbuss, Arne Veggeland. Den nye regnskapsenheten er bygd opp rundt regnskapsfunksjo-nen i Nettbuss Øst, og i løpet av 2014 vil de overta regnskapsfør-sel for Nettbuss Midt-Norge, Nettbuss Sør, Nettbuss Ekspress og Team Verksted.

Deles i team – Vi etablerer fire regnskapsteam som rappor-terer til regnskapssjefen i konsernet, sier Marianne Hopen. – Vi legger opp til intern jobbrotasjon hvor teamene vil skifte på hvilke selskaper de fører regnskap for. Dette er viktig for å sikre bred kompetanse om hele virksomheten, sier hun.

fører regnskap med Nettbuss

t eKs t: d ag bones Fo to : l asse st orheil

Det er denne gjengen som kundene i Nettbuss møter når regnskapet skal gjøres opp. På bildet er: Øyvind s teien, h ilde s angnæs, Marianne Østen, Benedikte s ollien, Claudia l eon, h anne i. Berg, elisabeth Waldersnes, a nne Grete Østen, s ølvi s eiersten, Bodil o ppen, else torgersen, a nnlaug o veraa, torbjørn Bringsli, Nancy Frog, l isbeth h agen, Marianne h open

I april lanserte NSb en underhold-ningsapp, i tillegg til billettappen. den gir ansatte og kunder lydbøker, filmsnutter og spørrekonkurranser.

Dette er et kostnadsfritt tilbud til dem som har en kundepro-fil og kjøper billett hos NSB. – Underholdningsappen er laget sammen med Lydbokfor-laget og er et ekstratilbud til kundene, forteller prosjektle-der Eirik Harildstad. Appen kan brukes av dem som har en kundeprofil hos NSB, samt har en gyldig billett som er kjøpt digitalt med profil via nsb.no og billett-appen. Det koster ikke noe å bruke appen utover togbilletten.

Hele konsernet – Også ansatte i hele NSB-konser-net får tilgang til innholdet i appen, selv om de ikke har en elektronisk billett, forklarer Harildstad. Ansatte får tilgang ved å ha opprettet en profil på nsb.no eller i billettappen. Da må e-postadressen du registrerer være med @nsb.no, @romei-endom.no, @cargonet.no, @nettbuss.no eller @mantena.no. – Og dette gjelder selv om du har papirbasert årskort, understreker Harildstad. Fra og med nyttår vil dette være knyttet til personalbillett.

last neD boken Hjemme eller på jobb NSB anbefaler at du laster ned lydbøkene hjemme eller på kontoret, hvor du har god nettdekning. På 3G eller 4G tar nedlasting lengre tid. Nettverket om bord i toget er ikke di-mensjonert for nedlastninger. Når boken er lastet ned, er den tilgjengelig på telefonen din selv om du er uten dekning.Alle som har en smarttelefon, enten Apple eller Android, fin-ner appen i App-store eller Google play. På www.nsb.no/registering oppretterdu brukerprofil.Som et 30-dagers introduksjonstilbud er lydbøkene også tilgjengelig for alle som har en bruker hos NSB, selv om de ikke har en gyldig billett.Første lydbok ut er Jakt-hundene av JørnLier Horst.

NSbs underholdningsapp

t eKs t o G Fo to : gina s chol z

Vhj-3-4.indd 4 09.04.2014 12:40:19


fører regnskap med Nettbussmedarbeiderne på Jaren. Hun begynte i januar, og var tidligere lønn- og regnskapsmedarbeider ved Hadeland Glassverk. –Jeg valgte å bytte jobb for å oppleve noe nytt, og når mulighe-ten bød seg i Nettbuss var ikke valget vanskelig, sier Benedikte. – Mannen min jobber også i Nettbuss, og han anbefalte Nettbuss på det varmeste. Jeg liker godt å være del av et team som gir faglig påfyll, og det er også positivt med et godt sosialt miljø på jobben, sier Sollien. Vingehjulet kan bekrefte at stemningen er god på Jaren. Det er sjeldent stille i et hektisk miljø preget av damer med meninger om det meste og latteren på lur.

18 ansatte (16 damer og 2 menn). Skal utvide med ytterligere to medarbeiderebestår av 4 ansatte fra den tidligere regnskapsenheten i Nettbuss Øst, resten er ny-rekruttertfikk over 80 søknader på utlyste stillingerLokalisert i det tidligere anlegget til Nettbuss Hadelandfører regnskap for alle Nettbusselskap i Norge med en samlet omsetning på 4,5 milliarder kronerbehandler i løpet av året over 75 000 utgående og 130 000 inngående fakturaer

jaren naturlig Regnskapssjef i Nettbuss Øst, Marianne Østen, er glad for at valget av lokalisering falt på Jaren. Hun har 29 års erfaring fra regnskapsføring i tidligere Hadeland Bilselskap, Nettbuss Hadeland, Nettbuss Ringerike, Nettbuss Lillestrøm og Nettbuss Øst før nå ringen sluttes i en felles enhet på Jaren. – Jeg trives svært godt med å være en del av et større fagmiljø, sier Marianne. I tillegg deler vi lokaler med både driftsavdelingen og Team Verksted, og jeg kan bekrefte at sjåførene på Jaren trives med mange nye kvinnelige kolleger, sier Østen.

Fra glass til buss Benedikte Sollien er en av de nye

Det er denne gjengen som kundene i Nettbuss møter når regnskapet skal gjøres opp. På bildet er: Øyvind s teien, h ilde s angnæs, Marianne Østen, Benedikte s ollien, Claudia l eon, h anne i. Berg, elisabeth Waldersnes, a nne Grete Østen, s ølvi s eiersten, Bodil o ppen, else torgersen, a nnlaug o veraa, torbjørn Bringsli, Nancy Frog, l isbeth h agen, Marianne h open

Benedikte sollien (t.v.) og Marianne Østen står klar til å overta regnskapsførin-gen for hele Nettbuss fra kontorene på Jaren.

Samler store summer

Vhj-3-4.indd 5 09.04.2014 12:40:33


«74-setene skal avhendes på en miljøvennlig og bærekraftig måte», het det i vedtaket fra styret i NSB AS da beslutningen om å bytte seter ble gjort. Sagt med mer forståelig ord så skal setene, i alt ca 3 500, selges, og da mest sannsynlig til et togselskap. Arbeidet med å skifte setene startet i uke 8, og det tar ca en uke å skifte seter i hvert togsett. Arbeidet vil være avsluttet i løpet av sommeren. Togsett nummer 50 ble levert tidlig i mars, og da var første del av leveransen på 70 togsett gjort.– Nå er produksjonen i gang hos Stadler i Sveits på 16 type 75-sett og fire type 74-sett. Denne leveransen skal være klar i løpet av november 2015. I tillegg har NSB persontog opsjon på ytterli-gere 80 togsett, forteller ansvarlig for toginnkjøp, Kjell Arthur Abrahamsen i NSB persontogs materiellenhet.

Nå kan du påvirke sammensetningen av styrene i NSbs konsernet ved å stemme elektronisk.

Det avholdes valg på ansattes representanter hvert annet år både til konsernstyret og til styrene i datterselskapene.Det er sendt ut informasjon i posten til alle ansatte som har stem-merett ved årets valg.De som sitter i konsernstyret fra de ansattes side i dag er: Audun Sør-Reime fra konduktørenes landsråd (Norsk Jernbaneforbund), Jan Audun Strand fra bilpersonalets landsråd (Norsk Jernbanefor-bund) og Rolf Jørgensen som representerer Norsk Lokomotiv-mannsforbund.Nytt av året er at det blir elektronisk valg, og 30. april vil hver enkelt medarbeider motta informasjon og link for å kunne avgi stemme.Rom Eiendom har avholdt valg for styret i selskapet, og skal der-for kun delta i valget på representanter til konsernstyret i NSB AS.Frist for forslag til kandidater var 10. april. Selve valgdagen er 14. mai, men det er mulig å avgi stemme allerede fra 30. april.Følg med på intranett og e-post for informasjon som kommer.

fornøyde busspassasjerer i både Sverige og danmark sikrer Nettbuss bonuser på godt over to millioner kroner.

I Danmark er det trafikkselskapet Movia som nylig delte ut bo-nuser til selskaper med få forsinkelser eller innstillinger av ruter – og som skårer godt på kundetilfredsheten.Bonusutbetalingene har steget for Movia – fra 18 millioner kroner i 2012 til 22 millioner kroner i 2013. Derav fikk Netbus Danmark vel halvannen millioner kroner.– Det er svært positivt at vi kan utbetale så store bonuser i år. Det er et tegn på at passasjerene er tilfredse med kvaliteten på den bussdriften, sier kontrakt- og operatørsjef Jesper Kaas Petersen i Movia. Også i Göteborg-området i Sverige er Nettbuss et av flere selska-per som får bonus for fornøyde kunder. «Buss fra fiasko til suksess,» skriver Göteborgs-Posten i sin omtale av bonusutbetalingen. For noen år siden var busstilbudet preget av hyppige forsinkelser og elendig kvalitet på bussene. Nå er det endret. 94 prosent av de reisende er fornøyde eller svært fornøy-de, viser en måling av kundetilfredshet.

Svensk og dansk bussbonus

Selger 74-setenearbeidet med å bytte setene i type 74 pågår for fullt. Setene som skiftes ut skal selges.

t reseterne i type 74-settene blir skiftet ut i løpet av sommeren. her er tidligere konsernsjef einar enger (t.h) sammen med tidligere samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og persontogsjef tom ingulstad under presentasjon av type 74.

t eKs t o G Fo to : l asse st orheil

Husk styrevalgene 14. mai

Vhj-3-4.indd 6 09.04.2014 12:40:40


Ester Iden Tveit overtar som ny leder av NSB BHT og forteller om enhetens nye strategi. – Kursendringen i BHT vil dessverre føre til nedbemanning, men vi skal samtidig utvikle en bærekraftig organisasjon som skal jobbe tett opp mot konsernets datterselskaper, sier Tveit.Arbeidet med å legge til rette for BHTs fremtidige organisering vil foregå i to faser. I første omgang vil antall årsverk reduseres fra 30 til 23, og BHT-kontorene i Drammen og Oslo blir samlo-kalisert med eksisterende kontorer i Oslo. Kontoret i Narvik, som i all hovedsak ble brukt i forbindelse med tjenester for Jernbaneverket, legges nå ned. Nærheten til BHTs interne kunder er viktig, og kontorene i Kristiansand, Trondheim, Bergen og Hamar blir derfor videreført. I tillegg til nedbemanning vil det bli vurdert andre kostnadsre-duserende tiltak, for eksempel vurdering av kontorleie. I løpet av året skal man ha avklart fremtidige organisatoriske tilpasninger avhengig av behov i NSB-konsernet og i NSB persontog.

ikke ekstern – Det er klart at arbeidet med ekstern vekst ikke vil være en prioritert oppgave, og det vil ikke bli lagt opp til forlengelse av eksisterende avtaler med eksterne kunder. Ledelsen i virksomhetsområdene innser viktigheten av gode BHT-tjenester, og vi har stor tro på at NSB BHT kan utvikles til å bli en bærekraftig leverandør av dette behovet i konsernet, påpeker Tveit.

FornøyDe kunDer En kundeundersøkelse viser at kundene er godt fornøyde med den kvaliteten BHT leverer, og BHT har sterk faglig tyngde. Man opplever at det er en fordel at BHT kjenner NSB og jernbanen godt, noe som skaper trygghet i beslutningene. BHTs rolle er også å gi nøytrale råd ved interessekonflikter. Den organisatoriske nærheten gjør det lett for de ansatte å ta kontakt med BHT, går det frem av undersøkelsen.

Intern jobbing for bHTbedriftshelsetjenesten (bHT) skal nå trappe ned arbeid mot eksterne bedrifter og konsentrere virksomheten om det interne behovet i NSb-konsernet.

ester iden t veit skal nå lede Bht , som er en del av NsB Fellestjenester.


Vhj-3-4.indd 7 09.04.2014 12:40:42


Da Mai-Bente Paulsen ble leder for første gang, var det Karen Hancke hun henvendte seg til for råd. Begge er enige om at gode mentorer er viktig i lederskapet.– Å være mentor eller veileder og rådgiver er noe av det mest givende jeg gjør, også fordi det gir så mye tilbake. Jeg tror mange har nytte av en personlig rådgiver, ikke bare kvinner, sier Karen Hancke, direktør kommersiell enhet NSB persontog. Men kvinner har ofte en større evne til å sette ord på situasjoner og følelser og ser oftere behovet, og vi opplever oftere at samtale bidrar til modning og utvikling. Nylig ble det gjennomført en undersøkelse av AFF.– Her kommer det frem at kvinner stimuleres av å ha en god mentor i sin leder. Noen ganger trenger vi noen utenom egen leder, og derfor setter vi i gang med mentorprogram, sier fagsjef for leder og organisasjonsutvikling i NSB-konsernet, Jan Chris-tophersen.– Det er så mange dyktige jenter som vi ikke må gå glipp av! De trenger kanskje litt andre «dyrkingsmetoder» enn det som er vanlig i store mannstunge konsern. Poenget er at du har det i deg, du er den du er, men med litt bevisstgjøring, litt heiing og litt utfordring kan du arbeide mer målrettet også med deg selv, sier Hancke.

mentorprogram – Vi setter i gang et mentorprogram

hvor erfarne ledere, gjerne kvinner, ønsker å være samtalepart-nere for andre kvinnelige ledere og ledertalenter av begge kjønn, og som ønsker veiledning i hvordan man best mulig kan utvikle seg i lederrollen. Mentorordningen er lagt til og tilpasset det pågående lederprogrammet, og vårt behov for mentorer i 2014 er 3-4 personer. Det er et faktum at vi har for få kvinnelige toppledere i konser-net, og vil spesielt ha et øye på det i både mentorprogram, leder-program og i etterfølgerplanleggingen vår. Vi ønsker at erfarne ledere, kvinner som menn, med spesiell interesse for å utvikle ledertalenter i NSB, viser interesse for å kunne være mentorer, sier Jan Christophersen.

støtte og motivere Karen Hancke er foregangs-kvinne for mentorprogrammet, og har allerede flere kvinner hun er rådgiver for. En av dem som har hatt stor nytte av Hanckes rådgivning er NSB-konsernets kommunikasjonsdirektør, Mai-Bente Paulsen.– Jeg trengte backing da jeg var nyansatt i rollen min. Jeg var den ferske lederen som fikk en bratt karrierestige, men selvtil-liten min løp ikke like raskt som mulighetene jeg fikk til å stige i gradene. Det aller meste du trenger har du inni deg, men noen ganger kan det være godt å ha en sparringspartner som ser deg og guider deg så du kan ta ut alt det du har inni deg allerede.

de er to flotte damer som tør å by på seg selv. den ene har bare litt over ett års ledererfaring, og fortsatt for en fersking å regne, mens den andre har 30 år lang fartstid som leder i forskjellige selskaper, 12 av dem i NSb.

den gode mentoren

kvinner skal heie på kvinner slik at vi tør å ta plass og ikke er så opptatt av å være så himla perfekte. Mai-Bente Paulsen Jeg lærer mye, og det er spennende å følge

unge dyktige jenter som tar bevisste valg og finner frem det beste i seg selv.

Karen Hancke

t eKs t: jeanet te f agerli-qu aino Fo to : l asse st orheil

””

Vhj-3-4.indd 8 09.04.2014 12:40:45


Karen Hancke var den erfarne lederen som oppmuntret meg og så meg for langt mer enn det jeg selv trodde jeg kunne klare. Veiledningen i hennes lederskap gjorde at jeg turte å gi gass, sier Paulsen.

systematisk – De beste mentoropplevelsene jeg har er sys-tematiske samtaler over tid. Da tvinges man positivt til å reflek-tere over egenutvikling. Andre ganger kan samtaler over korte perioder hvor du er i en presset situasjon eller står overfor viktige valg og trenger ryddehjelp, være gull verdt, sier Hancke. – For meg er det viktig at vi er likestilte i samtalen, og at det vi snakker om blir mellom oss. En forutsetning er at mentor-situasjonen er frivillig og at det er god kjemi mellom oss. Min oppgave er å stille gode spørsmål og dele erfaringer når jeg har lykkes og minst like viktig når jeg absolutt ikke har lykkes. Min agenda er å være tilstede for et annet menneske. Hjelpe, støtte, oppmuntre og motivere dem i sin karriere, sier Hancke.uperFekte – Jeg tror det er en utfordring for damer at mange streber med å forsøke å være så perfekte. Vi skal liksom kunne alt før vi hopper i det. Vi må bli flinkere til å gi litt f…, og til å tenke at det er bra nok. For meg er det gull å ha en mentor som er flink til å bidra til det, til å påminne seg om suksessene underveis og til å stadig utvikle seg selv, avslutter Paulsen.

I denne forbindelse ble det også laget en egen rapport for NSB «Kjønnsbalanse i ledelsen», og det er på bakgrunn av denne at NSB-konsernets HR-avdeling ønsker å lage et mentorprogram. Her kommer det frem at damer stimuleres av å ha en god mentor i sin leder, eller noen utenom egen leder.

Fast orDning Forskningen er gjennomført av AFF, og om-fatter intervjuer og spørreundersøkelser i alle de seks bedriftene. Fagsjef for leder og organisasjonsutvikling i NSB-konsernet Jan Christophersen ønsker å stimulere kvinner til å vise ambisjoner for høyere stillinger.– Undersøkelsen viser at NSB ikke er spesielt dårligere enn andre, at kvinnene ikke opplever særlige begrensninger, bortsett fra når de kommer tilbake fra barselpermisjon. Dette må vi være spesielt oppmerksomme på, det er et lederansvar å bidra til det, sier han.

mange i p-tog I forretningsområdene, spesielt i P-tog, er det en brukbar fordeling av menn og kvinner. På toppledernivå må man bli mer bevisste på rekruttering av kvinner. – Selskapene i undersøkelsen er veldig forskjellige. Utfordringen i NSB er at vi ikke har nok mobilitet på stillingsnivåene. Det redu-serer mulighetene til å få prøvd seg. Det er viktig for konsernet at vi øker mobiliteten og sirkulasjon blant våre ledere. Da kan flere kvinner slipper til, sier Christophersen.

de er to flotte damer som tør å by på seg selv. den ene har bare litt over ett års ledererfaring, og fortsatt for en fersking å regne, mens den andre har 30 år lang fartstid som leder i forskjellige selskaper, 12 av dem i NSb.

kjønnsbalanse i ledelsenI et forskningsprosjekt for seks av Nor-ges ledende arbeidsgivere, orkla, Norsk Hydro, NSb, Statkraft, Telenor Norge og deloitte Norge ville man forstå bedre hva som skal til for å få kvinner frem i ledelse og styrer.

Mentorordet mentor kommer fra gresk mytologi. Mentor var navnet på odyssevs venn, og Mentor var rådgiver/vei-leder/samtalepartner for hans sønn, mens odyssevs lå i krig med trojanerne.

Jeg lærer mye, og det er spennende å følge unge dyktige jenter som tar bevisste valg

og finner frem det beste i seg selv.Karen Hancke

Jan Christophersen, fagsjef for leder og organisasjonsutvikling i NsB-konsernet

””

Vhj-3-4.indd 9 09.04.2014 12:40:53


Heidi og Marius er ferdig med lærlin-getiden henholdsvis i august i år og i februar neste år. begge har bare god-ord å si om Mantena.

– Lærlingeperioden på vel to år gir oss mye, og det er utrolig flott at vi får overført kunnskaper fra erfarne medarbeiderne som har jobbet her i mange år. Det gir oss økt selvtillit, sier de to.– Vi ser hvordan de erfarne jobber, og de gir oss direkte prak-tisk opplæring som vi ikke kunne få med oss på skolebenken. Vi føler oss godt ivaretatt, og vi lærer at det er viktig å gjøre jobben grundig, sier Heidi og Marius.

goD læring – Jeg lærte ikke halvparten av det jeg trenger på skolen, så her blir vi tilført gode og omfattende kunnskaper av uvurderlig betydning. Hun føler at hun har blitt tatt godt imot og kommet inn i miljøet med en gang. Heidi Theodorsen (20), fra Oslo, har vært lærling i snart to år og er ferdig i august. – Jeg har lært utrolig mye. Jeg ville jobbe med CNC-styring, og det fikk jeg. Det betyr at Heidi ved hjelp av en dreiemaskin kan produsere deler som skal brukes i tog eller lokomotiv.

som Far så sønn Marius Edvardsen (19) ble sterkt oppfordret av sin far til å begynne som lærling. Han var utplas-sert noen uker på Mantena og var ikke i tvil om at verkstedar-beid var noe for han, selv om han kunne ha blitt bilmekaniker. – Men utfordringene var større med tog, og som industrime-kaniker får jeg mekke på togene, sier Marius, som er ferdig med lærlingetiden neste vinter.– Jeg trives veldig godt og jeg har ikke noe imot å stå opp hver morgen klokken 0415 for å rekke frem til Grorud fra min bopel utenfor Moss. Jeg står opp med et smil hver morgen, sier han.

lønnsomt Begge har erfaring fra egen vennekrets om at det er flere som velger praktiske fag. De mener det dreper litt av myten om at unge bare velger teoretiske fag.Lærlingene får lønn i læretiden, 50 prosent av fagarbeiderlønn den første perioden og 75 prosent den siste.

h eidi t heodorsen og Marius edvardsen foran et el 18 som CargoNet har leid hos Ns B persontog. De ser nå frem til at lærlingetiden er over slik at de kan begynne i fast jobb på Mantena på Grorud.

Mantena populær hos lærlinger

klar for å skru på togene

Lærlinger i Mantena 2014Grorud 5Lodalen 10Marienborg 4

Sundland 10Skien 2Stavanger 1

Lærlinger er en viktig rekrutteringskilde for Mantena. Unge står i kø for å få plass.– Vi har en høy gjennomsnittsalder, og det vil kunne bli høy av-gang de nærmeste årene. Derfor er det viktig å ha god tilgang til nye medarbeidere, sier personal- og organisasjonssjef Tone Sande i Mantena.– Når vi tar inn lærlinger, får vi nyutdannet ungdom som vi kan kople opp mot våre erfarne arbeidstakere som har jobbet mange år i bedriften. På den måten etablerer vi en verdifull kompetan-seoverføring fra bunnen av. Vi får til god læring og kan bygge opp dyktige fagfolk i bedriften vår, sier Sande. Hun påpeker at bedriften dermed både tar samfunnsansvar og sørger for god rekruttering.


Vhj-3-4.indd 10 09.04.2014 12:41:01


Elektrifisering av dansk jernbane krever nye tog for rundt 20 milliarder kroner.

Flere hundre nye elektriske togsett skal inn på dansk jernbane de kommende årene. Det er en stor utfordring for et DSB med høy gjeld – og en forhistorie med store problemer med innfasing av nye tog.Kjøpet av IC4-togene fra Ansdaldo-Breda (som leverte type 72 til NSB persontog), og som endelig er under innfasing i Dan-mark, er karakterisert som en skandale. Man valgte å skreddersy togene for danske forhold – noe som slett ikke ble noen suksess.Derfor er DSB klar på at når man skal kjøpe flere hundre elektriske togsett, så er skreddersøm uaktuelt. Nå skal man velge togsett som er godt utprøvd andre steder.– Hvem blir så korsfestet hvis togene likevel blir forsinket, spør næringslivsavisen Børsen.– DSB og den sittende minister har jo alltid en viss legemsdel i klaskehøyde. Men faktisk vil DSB ved innkjøp av nye tog legge en større del av ansvaret for idriftsettelse og vedlikehold hos leve-randøren enn i dag, lyder svaret.

Lett å velge flybussenFlybussen i Trondheim trapper opp. Stadig større deler av dagen blir det avgang hvert 10. minutt mellom Værnes og Trondheim sentrum.Målet med ruteendringen er å gjøre det enda enklere for de reisende å velge kollektivt når de skal ut og fly. Samtidig skryter Flybussen litt ekstra av sine medarbeidere:«Vi er stolte over å ha så dyktige sjåfører. Våre sjåfører yter meget god service, står på fra tidlig til sent. Sjåførene sørger for at Nett-buss Flybussen stadig mottar skryt fra kunder som forteller hvor fornøyd de er med reisen. Dette betyr mye for oss.»Det er hard konkurranse om passasjerene til Værnes. I tillegg til Nettbuss kjører også Unibuss flybuss. Likevel anser Nettbuss taxi som den største konkurrenten om kundene – til tross for at det altså går buss hvert 10. minutt.

h eidi t heodorsen og Marius edvardsen foran et el 18 som CargoNet har leid hos Ns B persontog. De ser nå frem til at lærlingetiden er over slik at de kan begynne i fast jobb på Mantena på Grorud.

Mantena populær hos lærlinger

klar for å skru på togene

står i kø – Mantena har alltid hatt god tilgang til lærlin-ger. Vi får flere henvendelser hver uke. I gjennomsnitt er det 20 lærlinger i Mantena til en hver tid, og vi har alltid hatt godt sam-arbeid med flere videregående skoler og opplæringskontorene i fylkene, sier Sande.Det er i hovedsak innenfor fagene automasjon, togelektriker og industrimekaniker Mantena kan tilby lærlingeplass. Læretiden er rundt to år, og da kan du ta fagbrev. Før det har du vanligvis to år på skolebenken. Gjennom hele året er også skoleelever utplassert noen dager i uken i Mantenabedriftene for å kunne prøve seg i arbeidslivet og sett på hva fagene inneholder i praksis. Mantena tilrettelegger også for at spesialarbeidere skal kunne ta fagbrev, og flere har benyttet seg av denne muligheten.

Tog for 20 milliarder kroner

Hadde du en fin tur?Det er spørsmålet Nettbuss på Nordlylland nå spør sine passasje-rer. Nettbuss lanserte i fjor et dialogprogram på alle rutebussene på Nordjylland. Målet er å få tilbakemeldinger fra passasjerene om hvordan bussturen var. Det viste seg at passasjerene tok svært godt imot oppfordringen. Det kommer stadig vekk henvendelser fra kunder med gode forslag og kommentarer. Kampanjen er en del av tiltakene Nettbuss gjør for å fremme og forbedre kollektiv-trafikken, for å få flere til å velge buss fremfor bil, men også for å sikre at de som faktisk velger bussen er fornøyde med reisen.

Vhj-3-4.indd 11 09.04.2014 12:41:08


o rganisasjonspsykolog svein a rthur Kallevik i NsB persontog er noe overras-ket over at kvinner er mer fornøyde enn menn med sin arbeidshverdag i NsB.

kvinner i NSb mer fornøyde enn menn

Menn, NSb

kvinner, NSb

NSb

Norge

MTa Jobben Sjefen Selskapet Samhandlingen

82

81

80

79

78

77

76

75

74

ProSENT T ILfrEdSE

Dette går frem av resultatene fra årets undersøkelse om medar-beidertilfredshet i NSB-konsernet. – Oppsiktsvekkende, sier organisasjonspsykolog Svein Arthur Kallevik i HR-avdelingen i NSB persontog. –Er det slik at kvinner tar større ansvar for helheten også på jobben og er generelt mer fornøyd enn menn, som er kritiske og mest opptatt av sin egen situasjon? spør han.Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ansattes jobbtilfreds-het og konsernets attraktivitet som arbeidsgiver. De fire viktigste spørsmålene dreier seg om jobben, sjefen, samhandlingen og selskapet.Resultatene fra undersøkelsen skal brukes til å jobbe med konti-nuerlig forbedring av organisasjon og arbeidsmiljø. På ett område, nemlig på spørsmål om meningsfylt arbeid, om hvilke forventninger man stiller til deg og om tilgang på infor-masjon for å gjøre en god jobb er menn litt mer fornøyd enn kvinner. Totalt skårer kvinnene 81 på tilfredshetsmålingen, mens menn skårer 74, en markant forskjell.

mer omsorg Mange spørsmål dukker opp når man går gjennom svarene fra undersøkelsen – Tradisjonelt er det mye skiftarbeid hos oss, både blant lokfø-rere, konduktører og bussjåfører. Det kan være utfordrende når man har småbarn både for menn og kvinner. Kvinner føder barn og tar i perioder større omsorg for barn og hjem. Likevel er de

På 40 av 43 spørsmål svarer kvinner i NSb at de er mer fornøyd enn menn med sin arbeidshverdag.

mer tilfredse enn menn. Kan det skyldes den gamle tankegan-gen om at kvinner har et mer utviklet «omsorgsgen» enn menn og tar et større «familieansvar» også på arbeidsplassen? Her finnes ingen fasit, men det er interessant å se kjønnsforskjellene her, sier Kallevik.

t eKs t: jeanet te f agerli-qu aino Fo to : l asse st orheil

Vhj-3-4.indd 12 09.04.2014 12:41:14


kvinner i NSb mer fornøyde enn menn

Samhandlingen

Hennes kollega Kari Andersen er stasjonert på Ski som lokfører og har heller ikke noen god forklaring på resultatene fra undesø-kelsen.– Jeg føler vel tvert i mot at alle hos oss er like fornøyd. Vi har vel egentlig lite å klage på hos oss på Ski, sier hun.– Men kanskje vi kvinner er litt mer realistiske enn menn. Kan-skje menn har mer urealistiske forventninger til arbeidshverda-gen, spør Helle.

bekymret – Men det kan være at noen menn er bekymret for fremtiden, særlig med tanke på konkurranseutsetting enn jeg er. Her jeg litt avslappet, sier Kari.– Klager menn mer enn kvinner?– Jeg tror ikke det. Ofte sies det vi damer er mer skravlebøtter enn menn, men min erfaring gjennom mer enn 30 år er at menn ikke er et hår bedre enn oss. Når vi sitter og skravler sammen kan det dukke en del klager innimellom, ofte bagateller, sier hun.

overDrive – Mannfolk har kanskje en tendens til å overdrive mer når de kommer sammen og skal fortelle om sine erfaringer, tror Helle.– Damene har stort sett bena mer på jorda, og menn vil ofte fargelegge sine historier i det åpne rom enn hvis du snakker med dem på tomannshånd, tror Kari.Turnusarbeid og små barn har hatt en tendens til å legge mer press på kvinner, men Helle mener dette er avhengig av hva du gjør det til. Selv har hun to barn på 2 og 4 og med en konduk-tørmann som jobber motsatt skift blir det en glede å gå på jobb.– Med turnus får du i tillegg tid til å gjøre alt du ikke ville få gjort hvis du bare gikk dagtid, mener hun.Jobbene som konduktør og lokfører er veldig selvstendig, så det kan være en del av årsaken til at de fleste er fornøyd. Det er også viktig at jobben er over ved arbeidstidens slutt og at man ikke behøver å ta jobben med seg hjem, mener Helle og Kari.

Har det bra på jobben– Egentlig synes jeg det er litt rart. Jeg er gift med en konduktør og egentlig tror jeg han trives like godt på jobben som meg, sier Helle Hanslien, og er litt overrasket over tallene fra undersøkelsen som Svein arthur kallevik presenterer.

l okfører Kari a ndersen (t.v.) og konduktør helle hanslien er litt overrasket over at kvinner trives bedre enn menn på jobben. selv er de meget fornøyd med arbeidshverdagen.

Vhj-3-4.indd 13 09.04.2014 12:41:22


Han varsler tøffe tak i tida framover, og i 2015 er målet for NSBs heleide datterselskap å ha snudd store tapstall til pluss i årsregn-skapet. – Min viktigste oppgave er å gjøre CargoNet langsiktig levedyk-tig, og det har jeg god tro på at vi skal få til i samarbeid både med ansatte og kunder. Hele forretningsmodellen blir satt under lupen. Flere arbeids-grupper er i gang med to store tema. – Det ene er hvordan vi kan organisere oss på en måte som gir mindre bruk av ressurser. Det andre er hva vi skal tilby våre kun-der i tiden som kommer. Vi spør også kundene hva de egentlig vil ha av oss, og vi ser på forholdet til våre to store leverandører, Fellestjenester og Man-tena, sier Fosen.

levere og tenke Fremover Samtidig som det job-bes hardt med å forberede seg for fremtiden skal CargoNet levere hver dag. – Det jobbes meget godt hos oss for tiden og en punktlighet på 95 i februar tyder på at kundene får det de skal ha til riktig tid, sier Fosen.Før sommeren skal CargoNet ha en konkret tiltaksplan på bordet og ha klart for seg hvordan bedriften skal se ut i fremtiden. – Men det er alt for tidlig å forskuttere konkrete tiltak, sier Fosen.Han spiller på lag med NJF og NLF som begge er aktivt med i styringsgruppen og arbeidsgruppene med et solid engasjement. Alle er interessert i at CargoNet skal fortsette som en levedyktig bedrift.

– Vi må få orden i økonomien. først da kan vi bli levedyktige. det kan hende vi må finne andre måter å tenke drift på, sier den nye CargoNet-sjefen, arne fosen (45).

fosen fester grepet

– Vi snakker godt sammen, men vet samtidig at det også vil bli sterke meningsutvekslinger etter hvert, sier Fosen.

nærmere null CargoNet er nødt til å komme over i en normal økonomisk situasjon i løpet av 2015. Underskuddet ble 117 millioner i minus før skatt i fjor, så derfor er det en kjempejobb å komme opp mot null i løpet av neste år.Fosen sier at CargoNet ikke har greid overgangen fra tidligere monopolist til å få en stadig økende konkurranse om godset, dette til tross for at selskapet nærmest konstant har vært i omstilling.

Tilbake til malmen1.september tar CargoNet over malmkjøringen for rana Gruber etter at de tapte an-budet forrige gang. avtalen gjelder ut 2019, og har en verdi nærmere 150 millioner.Nye lokomotiver og malmvogner settes inn. Bildet er tatt forrige gang CargoNet kjørte malmtogene.

a rne Fosen har brukt mye av tiden etter at han ble CargoNetsjef til å besøke de forskjellige avdelingene. her er han på vei til avdelingsmøte i Kristiansand med lokfører o le Fossheim, som har kjørt tog i 34 år, derav de 12 siste i CargoNet.


Vhj-3-4.indd 14 09.04.2014 12:41:32


mer konkurranse – Vi merker den økende konkur-ransen og trenger å prestere god kvalitet hver dag, sier han. Fosen minner om det faktum at ingen jernbaneselskaper som driver med gods, har tjent penger de siste åra.– Derfor påhviler det oss som jobber i CargoNet å kunne gjøre noe i eget hus før vi bruker energi på de forhold som påvirker oss utenfra. Men vi er bekymret for stadig nye grep som forryk-ker konkurransen mellom vei og bane. Godstogene er avhengige av at store deler av det norske jernba-

Stadig mindre gods fraktes på bane. Nå krever godsnæringen tiltak.

Til tross for politiske ønsker om å få gods fra vei til jernbanen har utviklingen de siste årene gått motsatt vei. Totalvolumet av gods fraktet på jernbanen har sunket hvert eneste år siden 2008.Fra 2008 er det flyttet 1 million tonn gods fra bane til vei. I 2013 ble 435 togavganger, nærmere to avganger per virkedag, innstilt på grunn av hindringer på sporet, ifølge NHO Logis-tikk og Transport.

krysningsspor Direktør informasjon og strategi Bjarne I. Wist i CargoNet har en klar oppfatning av hva som må for igjen få mer gods over på tog.– I tillegg til det løpende vedlikeholdet slik at vi får kjørt alle togene så punktlig som mulig, må vi ha krysningsspor slik at vi kan kjøre lengre tog, og terminaler som gjør at vi kan håndtere de lange togene på en så effektiv måte som mulig, sier Wist til NRK. Også samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er bekymret over utviklingen.– Når to tog innstilles daglig, så er det åpenbart at folk ikke får den forutsigbarheten de trenger. Da forstår jeg at de velger lastebiler, sier Solvik-Olsen.

Malmen skal fraktes på jernbane fra gruven i Ørtfjell til utskiping fra havnen i Mo i Rana. Avtalen er viktig for å sikre gruvedriften i årene fremover og bidrar til ytterligere vekst i malmproduksjo-nen.CargoNet vil utføre oppdraget med moderne CD 312 diesel-lokomotiver. Det er planer for oppgradering av Dunderlands-banen til 30 tonns aksellast. Dette er nødvendig for videre vekst for Rana Gruber fremover, og CargoNet har lokomotiver med kapasitet til å trekke tyngre tog.

fosen fester grepet

Arne Fosen i CargoNet sier avtalen representerer en viktig del av jernbaneselskapets virksomhet på Nordlandsbanen de neste årene.– Jernbanen er i dag flaskehalsen i vår produksjon. Men nå faser vi inn nye, moderne malmvogner som kan ta 100 tonn last. I til-legg er det viktig å utnytte eksisterende kapasitet optimalt, inntil jernbanestrekningen er oppgradert, sier administrerende direktør Kjell Sletsjøe i Rana Gruber.Jernbaneverkets tekniske utredning pågår, og ventes ferdig til sommeren.

a rne Fosen har brukt mye av tiden etter at han ble CargoNetsjef til å besøke de forskjellige avdelingene. her er han på vei til avdelingsmøte i Kristiansand med lokfører o le Fossheim, som har kjørt tog i 34 år, derav de 12 siste i CargoNet.

Satsing på gods

nenettet fungerer, og det har de siste åra vist seg å være sårbart for vær og vind i tillegg til at mange av de tekniske anleggene er i ferd med å gå ut på dato, sier Fosen.

ForbereDt på enDringer Fosen har vært innom de fleste steder der CargoNet har virksomhet i de knappe ti ukene han har sittet ved roret, og budskapet fra han er at økonomien er så dårlig at ekstra tiltak må settes i verk. Hans inntrykk er at de fleste tar inn over seg budskapet og ser for seg at tiltak kommer.

Vhj-3-4.indd 15 09.04.2014 12:41:38


God respons i rom Eiendom – Det er flott at MTA blir omtalt i Vinge-hjulet. Det setter ytterligere press på oss for å følge opp resultatene, sier Kristin Boge Benth i Rom Eiendom.

1 Hva var det viktigste resultatet fra undersø-kelsen for din bedrift?At hele 98 prosent av våre medarbeidere tar

seg tid til å besvare undersøkelsen, og skriver utfyllende konstruk-tive kommentarer i de to åpne spørsmålene, setter vi stor pris på. I et år med store forandringer for Rom, både internt og eksternt, er det svært gledelig at våre medarbeidere fortsatt gir en skår på 4,7 (på en skala fra 1 til 5) på spørsmålet «Jeg er stolt av å jobbe i Rom Eiendom», samme høye skår som i fjorårets undersøkelse. Lederne får gjennomgående høy skår. På områdene «faglig dyktighet», «vise respekt» og «god rollemodell» er skåren høy, noe som avspeiler Roms ledelsesfilosofi verdibasert prestasjonsledelse.

2 Hva skal dere jobbe med videre fremover? Resultatene fra undersøkelsen gjennomgås avdelingsvis. Det er opp til hver enkelt avdeling hvilke områder de vil ta tak i og jobbe videre med frem til neste års undersøkelse. Det er ingen store negative funn i undersøkelsen, kun noen justeringer som må til i samspillet mellom avdelinger og fagområder.

3 Er det noe i resultatene som overrasket dere?Som sagt har 2013 vært et år med store forandringer i Rom. Vi var spent på hvilke utslag dette ville gi i undersøkelsen, men resultatene er stort sett like positive som tidligere. I de åpne spørsmålene fremheves det gode arbeidsmiljøet, faglig dyktige kolleger, spennende arbeidsoppgaver og Roms samfunnsansvar som ledende utvikler av kollektivknutepunkt. Årets undersøkelse gir oss god grunn til å være stolte.

Lære av danskene – Nettbuss i Danmark skårer høyt på MTA. Vi må lære av våre danske venner, sier orga-nisasjonsdirektør Frode Lillerovde i Nettbuss.

1. Hva var det viktigste resultatet fra undersø-kelsen for din bedrift?Det viktigste for Nettbuss er at vi på tross av utfordringer med det økonomiske resultatet, ser at vi har en god medarbeidertilfredshet.

Netbus Danmark har en fantastisk god MTA. Derfor må vi ta det beste derfra og slå sammen med det beste i Norge for å skape ytterligere fremgang og arbeidsglede.

2 Hva skal dere jobbe med videre fremover? Alle selskap i Nettbuss blir pålagt å følge opp undersøkelsen, og arbeidet er i full gang. Det er gledelig å registrere at det har vært et sug i selskapene for å få tilgang til resultatene slik at de kan sette i gang. I tillegg har konsernsjef Veggeland i Nettbuss personlig tatt initiativ til å sette i gang umiddelbare forbedringsarbeider der resultatene har vist vesentlige avvik fra snittet i konsernet for øvrig. Nettbuss ser på MTA som et viktig verktøy i det løpende forbedringsarbeidet, og vi vet at det må jobbes lokalt for å skape endringer på totalskåren.

3. Er det noe i resultatene som overrasket dere?Ettersom dette er første gang vi kjører en felles undersøkelse med andre NSB-selskaper, var det helt klart spennende å se om det var stor variasjon på MTA internt mellom selskapene. Det er gledelig at vi greier å opprettholde en god skår selv om vi har tøffe tider økonomisk, noe som tyder på at vi har dedikerte medarbeidere på alle nivå, og som jobber hardt for Nettbuss hver eneste dag.

Lover grundig oppfølging fjorårets medarbeiderundersø-kelse viste at medarbeiderne i NSb-konsernet er godt fornøyd med sin arbeidsplass.

Gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet og attraktivitet (MTA) er på 74 poeng av 100 oppnåelige. Et resultat nøyaktig på samme nivå som landsgjennomsnittet. Nå skal de enkelte selskapene følge opp resultatene fra undersøkelsen. Dette vil bli omtalt i Vingehju-let fremover.I første omgang stiller vi HR-sjefene i bedriftene noen spørsmål omkring undersøkelsen, og hva de har tenkt å gjøre med svarene som kom inn.

t eKs t: l asse st orheil Fo t o : KNUt Br Y o G l asse st orheil

Vhj-3-4.indd 16 09.04.2014 12:41:55


Stort engasjement I NSB persontog er resulta-tene i 2013 på høyde med gode tall fra 2012. – MTA er et viktig verktøy for oss. Vi ser at vi kan bli bedre på kunde- og servi-ceorientering og at vi må få en mer synlig topple-

delse, sier HR-direktør Jørn Granås.

1 Hva var det viktigste resultatet fra undersø-kelsen for din bedrift?De ansatte er stolte og svært fornøyd med å jobbe i NSB persontog. Arbeidsgleden og jobbengasjementet er stort, og de aller fleste er godt fornøyd både med kollegaene og sjefen sin.

2 Hva skal dere jobbe med videre fremover? Medarbeiderundersøkelsen er et viktig verktøy for oss. De ulike enhetene skal lage spesifikke tiltak på områder hvor man kan bli bedre og tiltak som bevarer allerede gode resultater. Generelt skal vi bli bedre på kunde- og servi-ceorientering, ha en mer synlig toppledelse, bli bedre på samspill mellom enhetene og ruste oss for fremtidig konkurranse og kundebehov.

3 Er det noe i resultatene som overrasket dere?Det som er gledelig overraskende er at resul-tatene i 2013 er like gode som i 2012, som jo også var meget gode. Men vi kan alltid bli bedre – og det skal vi jobbe for.

Endringer for CargoNetMedarbeidernes tro på selskapet er meget svak og hastetiltak er påkrevet for å bedre situasjonen. – Disse resultatene må brukes for å forbedre vår organisasjon og vårt arbeidsmiljø, sier HR-sjef Eva Kristin Andersen.

1 Hva var det viktigste resultatet fra undersøkelsen for din bedrift?MTA i CargoNet viser gjennomsnittlig medarbeidertilfredshet

og attraktivitet på 54 poeng av 100 oppnåelige. I CargoNet er vi sterkt engasjert i jobben, og vi har meningsfulle og interessante arbeidsoppgaver. Vi opplever også at vi har et godt samarbeid i den enkelte enhet, at kollegaer stiller opp for hverandre og at vi har en god sikkerhetskultur i selskapet.Selv om de fleste av oss mener vi jobber effektivt med viktige oppgaver, så opple-ver vi ikke at selskapet er veldrevet og effektivt. Undersøkelsen etterlyser endringsdyktighet og effektivisering som man ikke har tro på at dagens ledelse klarer å gjennomføre. (Undersøkelsen er gjort før topple-derskifte i CargoNet).

2 Hva skal dere jobbe med videre fremover? De overordnede funnene er kritiske for CargoNet-konsernet. Derfor er det nå satt i gang en prosess for å gjennomgå funnene og iverksette tiltak. (Se reportasje annet sted i bladet). Resultatene fra undersøkelsen er blitt presentert både i allmøter og i hver enkelt avdeling.Gjennomgangen har vist et positivt engasjement hvor innspill og diskusjoner kan lede til gode tiltak. Alle er enige om at vi skal glede oss over styrkene i resultatet og bygge videre på dem. CargoNets alvorlige økonomiske situasjon er helt klart en av hovedårsakene til det svake resultatet i MTA, spesielt knyttet til troen på selskapet.

3 Er det noe i resultatene som overrasket dere?Nei. Et kritisk resultat var forventet. Spesielt med bakgrunn i at selskapet gjen-nom mange år har hatt negative økonomiske resultater og at det er i samsvar med tidligere års undersøkelser.

Lover grundig oppfølging Jobb betyr myeTotalt 7 700 medarbeidere i Nettbuss (inkl. danmark), CargoNet, railCombi, rom Eien-dom, Trafikkservice, NSb Persontog, NSb Gjø-vikbanen og konsernstabene ble invitert til å delta i undersøkelsen, og da undersøkelsen ble avsluttet hadde hele 5 032 ansatte sagt sin mening om blant annet jobben, sjefen og det selskapet de er ansatt i. det er tydelig at medarbeiderne i NSb er interessert i jobben sin. det viser svarre-sponsen på 65, som er høy.

Vhj-3-4.indd 17 09.04.2014 12:42:11


Punk tlighe t hit til i 2013 til og med uke 14

Go DKJeNt iKKe Go DKJeNt

Fra MGa NG til Ba KeGa NG UeNDre t

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

86

85

91

99

81

86

89

Go Dsto G

93

Dovrebanen

Nordlandsbanen

r aumabanen

r ørosbanen

Bergensbanen

sørlandbanen

re Gio Nto G Nat t

o slo - t rondheim

t rondheim - Bodø

o slo - Bergen

o slo - stavanger

re Gio Nto G Østla ND

o slo - halden

o slo - skien

o slo - l illehammer

Gjøvikbanen as

lo Ka lt o G

Kongsvingerbanen

hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

stavanger

Bergen - a rna

Bergen - Voss

t rondheim

salten

Dovrebanen

Bergensbanen

sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

Østfoldbanen

Nordlandsbanen

86

62

89

93

87

92

til og med uke 13

98

93

92

94

billetten bør kjøpes før kunden går om bord i bussen. det skal gjøre arbeids-plassen sikrere for sjåførene – og gi kortere reisetider.

Samferdselsdepartementet ønsker ikke et forbud mot håndtering av kontanter om bord i busser. Men NHO Transport mener det finnes løsninger for å få kontantene ut av bussene.– Vår vurdering er at nå bør det vurderes å stille krav om at du skal ha gyldig billett før du stiger om bord på bussen og banen, skriver Terje Sundfjord, næringspolitisk fagsjef i NHO Transport.Kommunikasjonssjef Dag Bones i Nettbuss samtykker:– Nettbuss er positiv til at det blir mindre kontanthåndtering på bussene. Det vil gi mer effektivt ruteopplegg, og særlig bedre trygghet og sikkerhet for våre sjåfører, sier Bones.– Det å få bort pengehåndtering er viktig i et arbeidsmiljøper-spektiv. Det er et ansvar både for arbeidsgiver og kjøperne av tje-nestene å sørge for at vi har gode og trygge arbeidsplasser i kol-lektivtrafikken. Det å få bort pengevesken vil for mange sjåfører være viktig for å gi større trygghet i hverdagen, sier Sundfjord.

er i gang Nettbuss har over tid satset aktivt på nettsalg på ekspressbussene, og har lyktes med å flytte en stor del av salget over på nett. – Blant annet er alt salg på Bus4You forhåndssalg via nettbuss.no. Vår ambisjon er at alt salg på våre kommersielle ruter i egen regi over tid skal gjennomføres på nett, sier Bones. Når det gjelder offentlige kontrakter må Nettbuss følge gjelden-de bestemmelser fra oppdragsgiverne.– Men vi er på generelt grunnlag enig med NHO i denne saken, konkluderer Bones.

Vil ha pengene ut av bussen

Johnny Kvåle kjører for Nettbuss i sogndal. (Foto: l asse storheil).

92

92

98

98

93

93

93

93

92

94

91

Vhj-3-4.indd 18 09.04.2014 12:42:17


En gammel buddhistisk mester talte til sine elever.– I dag vil jeg gjerne snakke med dere om begrepet klok tale. Ifølge Buddha er klok tale det som er sant, mildt, lærerikt og talt fra hjertet på det rette tidspunkt.Han snakket lenge om hvilken skade uhøflige, ondskapsfulle eller uforsiktige ord kunne medføre. Plutselig reiste en ung disippel seg og sa: – Ærede mester, jeg forstår ikke hvordan dette kan være sant. En knyttneve eller en stein kan skade. Tyveri kan frata. Men ord er bare lyder, de har ingen substans. Jeg er uenig. Ord er ikke så kraftige.– Hvis du ikke var en slik uvitende idiot, ville du ha forstått. Så sitt ned, hold kjeft og slutt å avbryte!Den forskremte unge mannen sank stille ned. Omtrent ti minutter senere reiste han seg igjen; ansiktet var rødt og øynene lynte. Han hadde knyttede never og hele kroppen hans ristet.Mesteren snudde seg mot ham og sa, – Du virker opprørt. Hva har skjedd med deg?– Jeg fortjener ikke dine fornærmelser! skrek den unge mannen. - Hvordan kan du kalle meg en uvitende idiot og ydmyke meg foran alle disse mennes-kene? Du kan umulig være den store læreren du utgir deg for å være. Du er en svindler!– OK, jeg skjønner. Det var mine ord som hadde en slik effekt på deg. Kanskje du og jeg kan være enige om at ord kan være mektige og skadelige likevel?

klok tale

SKISSE BLOGGEN t eKs t preben c olstr up

GU

Nd

Er

du kan se flere blogger på kundesporet. brukernavn: nsb. Passord: ansatt.

ord kan være mektige og skadelige

Sykefraværsprosenten for hele NSb-konsernet gikk opp fra 7,8 i 2011 til 8,1 i 2012 og ned igjen til 7,7 i 2013.

I hovedsak har utviklingen i sykefravæ-ret i NSB fulgt de samme trender som utviklingen i landet som helhet, jevnt fallende siden 2009.ROM Eiendom og Mantena har en liten økning i 2013 sammenlignet med 2012, mens både Nettbuss, CargoNet, Gjøvik-banen, NSB Trafikkservice og NSB AS har nedgang i 2013 sammenlignet med 2012. For året som helhet hadde NSB AS en målsetning på 7,0, og endte på 6,7 i 2013. NSB Persontog endte på 6,9 pro-sent, nedgang fra 7,2 i 2012. De største enhetene endte i 2013 på: Materiell 1,8, Trafikk 4,1, Fellestjenester 5,4, Riks 6,8, Øst 7,4, Gjøvikbanen 7,5 og Kommersi-ell enhet 8,4.Innen NSB AS utgjorde det korte syke-fraværet i 2012 1,8 prosent, og gikk så vidt litt ned til 1,7 i 2013. Nedgangen i det totale sykefraværet i NSB AS i 2013 sammenlignet med 2012 skyldes hovedsakelig nedgang i det lange sykefraværet.

Sykefraværet ned

Vhj-3-4.indd 19 09.04.2014 12:42:22


Portrettet

t eKs t: preben c olstr up

– Men NSB kunne vært langt mer offensiv, mener han. Vi har nok en kultur for å være fornøyd når det går bra, sier Erik. Men det er for sent å gjøre de store endringene når et selskap møter veggen. Sånn sett betaler både CargoNet og Nettbuss en høyere pris nå. Hadde de gjort strategiske grep da det gikk bra, hadde konsekvensene blitt mindre og seirene større.

strateg Han kom til oss for vel et år siden med slips og dress og blankpussede sko. Slipset er borte og antrekket er frem-deles pent, men litt mer uformelt. Vi tror han har latt seg påvirke av konsernsjefen som nylig løftet ham inn i konsernledelsen med ansvar for strategi og kommunikasjon. Det var forresten ikke alle som tok budskapet fra konsernsjefen om ny organisering av jernbanesektoren til sitt hjerte. For mange vil ha det som før. Men den som går i krigen uten å ha tenkt igjennom motpartens styrke og strategi, vil tape. Og mannen med erfaring fra den livreddende forsvarsoppgaven er konsern-sjefens våpendrager når selskapet skal ruste seg til konkurranse.

CaliFornia Den slanke, høyreiste konserndirektøren er oppvokst på Eidsvoll i trygge rammer med to søsken og unge foreldre. Hans fritidsaktivitet var fotball om sommeren og lang-renn om vinteren. Han var aktiv konkurranseløper til han var 16, men da ferden gikk til California som utvekslingsstudent, var det slutt på blåswixføre. Etter endt allmennfaglig videreutdannelse ble han befal etter saniteten på Hærens befalsskole.

Herlig Harley En gryende kjærlighet til kontinentet førte ham på nytt til USA der han levde Herrens glade dager på en herlig Harley i seks måneder. Deretter kom tre av hans beste venner over, og neste halvår gikk turen til Sør-Amerika. De levde av oppsparte midler og det gjaldt å ta inn på de billigste hotellene og spise mye kylling og ris.En av verdiene han har med seg hjemmefra er mors rettferdig-hetssans. Her fikk han se noe annet. Særlig i storbyene var spen-net mellom rike og fattige stor. Oppe i Andesfjellene derimot virket befolkningen tilfreds til tross for førkrigsstandard med esler, fillete klær og hus med jordgolv.

korrupsjon Et par episoder med politiet satte en støkk i ungguttene. – Etter en uke i Caracas, skulle vi på byen og ble stoppet av poli-tiet som spurte om pass. Det hadde vi lagt igjen på hotellet, så vi ble like godt kjørt til et avsidesliggende sted der de plantet dop på oss og krevde penger, forteller Erik. En hendelse som avdek-ket korrupsjonen som en konsekvens av politiets lave lønninger.Studenten Erik Røhne startet på Blindern med samfunnsøko-nomi. Selv om han var glad i tall, ble dette litt for høytflyvende og sluttet etter ett år. De neste fire år tilbrakte han derfor på BI for å få tallene ned på jorda og resultatet ble bestått eksamen som siviløkonom. I denne perioden fikk han et MBA-opphold (Master of Business Administration) i Santiago i Chile.

meDeier Året før han fylte 29 var han klar for jobbmarkedet og begynte i konsulentselskapet Innovation der han jobbet med

Erik røhne (42)

direktør strategi og forretningsutvikling

Gift med Margrete

barn: Jonatan (5), knut og Jakob (3)

bor på Ekeberg i oslo

den milde våpendrager

du må tenke krig i fredstid. det gjør alle befalingsmenn, sånn sett er ikke Erik røhne noe unntak selv om hans rolle i forsvaret var den minst kriger-ske. Hans oppgave var å lappe sammen der andre hadde gjort skade.

Vhj-3-4.indd 20 09.04.2014 12:42:22


rådgivning av strategi, forretningsutvikling og kjøp og salg av selskaper. Han ble partner og medeier og i 2010 valgte de å fusjonere med to andre selskaper som hadde virksomhet i Danmark og Sverige og etablerte Quartz+Co.Men så var tiden inne for å komme ut i industrien. Han ville være med på å bygge noe over tid. Se resultatene av egen innsats. Til nå hadde industrierfaringen primært vært knyttet til olje og gass, arbeidsuken var uforutsigbar med mye rei-sing. Som konsulent kunne han ikke si nei til oppdragene. En familie på fem trengte å se mer til far, og dermed var priorite-ringen klar.

kjeDelig jobb NSB ble en overraskelse. For den som jobber med strategi virket tog og monopolvirksomhet som verdens kjedeligste jobb. Headhuntere gjorde ham oppmerk-som på at NSB var mer enn tog og at monopolet sto for fall. I tillegg til de virksomheter som allerede var i fri konkurranse. Da ble øynene åpnet for et spennende konsern. Her er det forretningsområder som har helt ulike utfordringer og samti-dig en viktig samfunnsrolle.Jobben hadde til nå primært vært knyttet til privat sektor med rundt 100 prosjekter for over 40 selskaper og primært jobbet med topplederne. På godt og vondt. Oppdragsgiverne var av dem som er ansett å være blant de beste i sine segmenter og de andre. – Her i NSB er det mange dyktige fagfolk innenfor de ulike forretningsområdene, men samlet sett bruker vi ikke nok tid

til å sette oss godt nok inn i fremtidsutviklingen. Det er først når det begynner å butte, vi skal løfte oss opp. Når det går greit er det lett for oss å tenke at vi fortsetter som før.

strategi til Frokost Direktøren mener å ha sett en kultur for å levere etter avtale, det får holde. Men han mener at vi i større grad må se inn i glasskula for å søke kontinuerlig forbedring. Hvordan sko seg til en fremtidig konkurranse? Kultur spiser strategi til frokost, heter det. Hva betyr dette for meg? En krevende oppgave?Privat er han bleieskiftarbeider og familiemann. Det betyr mye tid sammen med Margrete og barna. Det skal leveres og hentes i barnehagen og de små guttene skal kjenne at de har trygge foreldre som er der for dem. Om sommeren benytter de familiens seilbåt for å komme vekk fra brygga og oppleve den balsam for sjelen den frihetsfølelsen gir. Om vinteren tar de på seg skiene og drar på tur.

alpene Han går ikke konkurranselangrenn lengre, men han trener på ski for å holde seg i form. Og av og til plukker han fram snowboardutstyret. Den årlige turen går til alpene sammen med en guttegjeng for å holde liv i gamle ferdigheter og pleie gutten i man-nen.

kjærestetur Han ønsker å se barna sine, derfor skiftet han jobb. Men han vet også å gi seg selv spennende opplevelser sammen med kamerater og med kona. Jeg har hilst på Margrete en gang på Gardermoen. Da var ekteparet på vei til Amsterdam for sin halvår-lige kjærestetur. Når dette leses har de vært på en tilsvarende helg i Barcelona.

erik r øhne sammen med kona Margrete på kjærestetur, denne gang til Barcelona. (Foto: selfie)

Vhj-3-4.indd 21 09.04.2014 12:42:28


Det er et faktum at NSBs konsernbedrifter har høy gjennom-snittsalder på sine ledere, (mellom 48 og 52 år) og at ledere innehar sine lederfunksjoner over flere år. Det har positive sider, men også utfordringer i form av manglende mobilitet og dermed åpninger for nye ledere. – Lederne på topplederprogrammet SIKT er allerede ledere i NSB, men vi ønsker å øke bevisstheten om hvem som kan ta over etablerte funksjoner eller tre inn i nye funksjoner når behov oppstår, sier Jan Christophersen som er ansvarlig for toppleder-programmet i NSB-konsernet.– Vi har et selskap med mange dyktige ledere i dag, men over tid har vi behov for nye ledere og styrker nå arbeidet med å ta vare på og utvikle nye og yngre ledere hos oss, sier Christophersen.Driften av NSB-konsernets mange bedrifter er kompleks, og det vil være bra for oss å ha vår egen interne lederbase i kombinasjon med nye, eksterne ledere som kan tilføre oss nye perspektiver og kompetanse, sier Christophersen.

mer regelmessig Det er mer enn 10 år siden sist det ble avholdt et topplederprogram i NSB-konsernet. På mellomleder-nivå har det opp gjennom årene vært regelmessige kurs, og dette arbeidet vil fortsette med uforminsket styrke.– Men nå skal også den øverste ledelsen i konsernbedriftene få fornyet kunnskap. Vårt ønske er å se flere av disse i løpet av de neste årene, gå inn i ledende posisjoner innenfor forretningsområ-dene eller i konsernledelsen, sier Christophersen.

gjensiDig læring – Med så mange dyktige mennesker i NSB-bedriftene, har jeg stor tro på at vi skal etablere nye former for læring på tvers. Muligheten for å lære av hverandre er ikke godt nok utnyttet i NSB. Det som foregår i Nettbuss kan være relevant for NSB person-tog, og de grep som gjøres i ett forretningsområde kan være til inspirasjon for et annet. Ledelse utøves ikke så forskjellig selv om forretningen er ulik. Her har ledere mye å lære av hverandre.

Utvikler topplederne

NSb-konsernets toppledere, rundt 100 i tallet, skal gjennom et topplederprogram de tre kommende årene. Hensikten er blant annet å sørge for gode nok ledere for dagens og morgendagens utfordringer.

her er gruppen samlet. Fra venstre: eva Kristin a ndersen, CargoNet, t rond Åsdam, veileder, Jan-tore iversen, Mantena, Øystein o lsen, Mantena, tove sørli, CargoNet, Kjetil Botten skogly, NsB persontog, l one l arsson, Nettbuss (delvis skjult), Mai-Bente Paulsen, NsB-konsernet, a udun l ind-eriksen, NsB persontog, a nna Katrine hvardal, NsB-konsernet, Jan Christophersen, programleder, tove Kreppen Jørgensen, NsB persontog, sandra Kartal, Nettbuss, erik storhaug, NsB persontog, ellen Govatsmark, Nettbuss, tom erik Glahus, Mantena, Bjørn holtrø, Nettbuss og Geir Kalstad, veileder.

t eKs t o G Fo to : Jea Net t e Fa Gerli- QUai No

Vhj-3-4.indd 22 09.04.2014 12:42:35


mobilitet Når topplederprogrammet er godt etablert, hå-per vi å se en økende rullering av ledere mellom forretnings-områdene og innen eget område. – På denne måten vil vi få utnyttet den totale kompetansen vi har i konsernet, og som skal løfte selskapet videre slik at vi blir mer konkurransedyktige i årene som kommer. Nye krav uten-fra vil utvilsomt kreve dette, påpeker Christophersen.

tenke nytt Han tror det er viktig å jobbe videre for å se hvordan NSB kan forbedre måten vi driver konsernselskapene på i dag. – Hva er ledernes viktigste bidrag til verdiøkning av NSB for eieren og til bedre løsninger og produkter til kundene våre, spør han– Nøkkelen til å bygge opp en robust organisasjon over tid er mobilitet av kompetanse og vi må gi lederkandidater nye mu-ligheter. Mange av dem som er på lederprogrammet i dag, vil vi håpe å se som våre ledere i fremtiden, sier Christophersen.Topplederprogrammet er forankret i NSB-konsernets styre og konsernsjefen rapporterer til styret om fremdrift på lederutvik-lingen i konsernet og resultater av programmet.

her er gruppen samlet. Fra venstre: eva Kristin a ndersen, CargoNet, t rond Åsdam, veileder, Jan-tore iversen, Mantena, Øystein o lsen, Mantena, tove sørli, CargoNet, Kjetil Botten skogly, NsB persontog, l one l arsson, Nettbuss (delvis skjult), Mai-Bente Paulsen, NsB-konsernet, a udun l ind-eriksen, NsB persontog, a nna Katrine hvardal, NsB-konsernet, Jan Christophersen, programleder, tove Kreppen Jørgensen, NsB persontog, sandra Kartal, Nettbuss, erik storhaug, NsB persontog, ellen Govatsmark, Nettbuss, tom erik Glahus, Mantena, Bjørn holtrø, Nettbuss og Geir Kalstad, veileder.

Jan Tore Iversen – produksjonssjef Mantena Lodalen– Jeg synes dette først og fremst er spennende, ikke minst fordi det skapes nettverk på tvers av forretningsområdene, jeg får en innsikt i NSB som jeg ikke har hatt tidligere, og lærer nye ting. Vi fikk lære om rammebetingelsene. Det var interessant, og jeg skulle gjerne hatt mer tid på å lære mer, sier Iversen.

Kjetil Botten Skogly – markedssjef NSB– Jeg synes det er veldig positivt at konsernet nå har satt i gang med programmet. Selv har jeg ikke jobbet i NSB så lenge, og jeg har etterlyst et program for ledere. Det er viktig at vi på tvers av de ulike selskapene har en felles forståelse, bygger nettverk internt og lærer av andres utfordringer. Ikke minst med tanke på de endringene som kan komme i sektoren vi jobber i. Det er viktig å ha en felles plattform og kan trekke ut det beste i den kritiske fasen vi er i nå, sier Botten Skogly.

Tove Kreppen Jørgensen – strekningsleder Spikkestad-Lillestrøm og ansvar for konduktørene i Oslo– Jeg har bare jobbet i NSB P-tog i ett år, og det er veldig nyttig å være her å møte ledere fra de andre forretningsområdene. Det er spennende å møte mange nye personer, og jeg kan trekke paralleller fra min bakgrunn fra helsevesenet og transportbransjen: Det ligger et viktig samfunnsansvar begge steder. Vi er ett konsern, og vi må sikre at vi bruker og lærer av hverandre på tvers, og her får jeg møte andre ledere som har vært ledere i konsernet i mange år, sier Kreppen Jørgensen.

Tove Sørli – leder for operativt senter og kundesenteret i CargoNet. – Dette er veldig spennende. Vi får muligheten til å bli kjent på tvers av konsernet, og utvikling av lederne får frem det beste i medarbeiderne. De fleste har bagasje som ledere, og det er min plikt å bruke disse kunnskapene for å påvirke mine medarbeidere positivt. Jeg har jobbet ett og et halvt år i CargoNet, og kom fra det private næringsliv. Det har vært en spennende oppda-gelse i dag å få en innføring i rammebetingel-sene. Jeg gleder meg til alle de andre temaene, sier Sørli.

fire på skolebenkent eKs t o G Fo to : Jea Net t e Fa Gerli- QUai No

Vhj-3-4.indd 23 09.04.2014 12:42:54


HELSE

I Norge er det ca. 3000-5000 mennesker som rammes av hjertestans årlig. Mange av dem dør om ikke de får livreddende førstehjelp umiddelbart. derfor er det viktig at alle har kunnskap om førstehjelp.

Hva er hjertestans? Plutselig og uventet hjertestans er en tilstand hvor hjerteslagene stopper opp. Årsaken er en unormal, livstruende hjerterytme. Ventrikkelflimmer er en hjerterytme som er så kaotisk at hjertet ikke er i stand til å pumpe blodet rundt om i kroppen og frem til hjernen. Den normale blodsirkulasjonen vil opphøre, vedkommende blir bevisstløs og slutter å puste. Uten umiddelbare tiltak vil personen nesten alltid dø. Ca. 90 prosent av de som overlever kommer tilbake til sitt normale funksjonsnivå og de lever nesten like lenge som andre.

Hjerte-/lungereDning (Hlr) Ved hjertestans er det HLR som gjelder. Jo raskere en starter, desto bedre resultat. Sjekk om vedkommende er bevisstløs og ikke puster; snakk til – se på – ta på. Ring umiddelbart 113 og rop om hjelp. Ifølge norske retningslinjer utfører vi 30 brystkompresjoner (for å pumpe blodet rundt om i kroppen) og to innblåsinger (for å tilføre ny oksygen). Hold på med HLR til am-bulansen kommer. HLR alene vil mest sannsynlig ikke få i gang hjertet, men en sørger for å legge et livsnødvendig grunnlag inntil hjelpen kommer.

Hjertestarter Bruk av elektrisk hjertestarter er den eneste livreddende behand-lingen som kan få i gang hjertet igjen. Ved strømstøt gjennom hjertemuskelen nullstiller en det elektriske kaoset i hjertemuskelen. Håpet er at hjertet vil slå over i normal og pulsgivende hjerterytme.

trenger vi oppl æring? Det anbefales at man lærer seg grunnleggende hjer-te-/lungeredning og at en regelmessig har oppfriskningskurs. Der hvor det er tilgang til hjertestarter bør en også ta kurs i bruken av hjertestarter. Selv om maskinen er enkel i bruk og i utgangspunktet skal være selvforklarende vil de aller fleste føle det betryg-gende å ha sett en hjertestarter og trent på bruken av den. Da blir du mindre usikker og du vil være bedre rustet i forkant av en eventuell hen-delse.

Birgitte S. Lillestøl, bedriftssykepleierNSB Bedriftshelsetjeneste

Birgitte S. Lillestøl er bedriftssykepleier ved NSB Bedriftshelsetjeneste i Oslo. Hun har 14 års erfaring fra bedriftshelsetjeneste, de siste åtte årene i NSB. Hun har jobbet mange år med førstehjelp og er godkjent instruktør i «Norsk grunnkurs i førstehjelp», «Hjerte-starter» og «For deg som har omsorg for barn». Har du spørsmål, send e-post eller ring: [email protected] tlf. 916 75 631.

førstehjelp ved hjertestans

Mellom oss

Regjeringen ønsker å innføre konkur-ranse i persontrafikken på jernbanen, slik det allerede er for godstransporten. Det gjorde samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) klart i Stortinget, da Venstres Ola Elvestuen ville vite hvordan Norge forbereder seg til EUs kommende lovverk om konkurranseutsetting av jernbanen.

Store underskudd gjør at Nettbuss legger ned TIMEkspressens linje 9 mellom Indre Østfold og oslo.

Linje 9 gikk med et betydelig under-skudd i 2013 og forventer et tap på flere millioner kroner også i 2014. Linjen legges ned fra 23. juni i år.Styret i Nettbuss Ekspress beklager sam-tidig de ulempene nedleggelsen vil skape for kunder som har reist med ruten, og takker de som har gjort det mulig å opp-rettholde busstilbudet fra Indre Østfold til Oslo i mange tiår.Allerede i fjor varslet Nettbuss at uten økt offentlig kjøp ville selskapet ikke kunne drive bussruten videre. Nettbuss åpner samtidig for at nye initiativ som kan sikre lønnsom drift kan få selskapet til å omgjøre avgjørelsen om nedleggelse.

Vil eie både Jernbaneverket og NSbSamferdselsminister ketil Solvik-olsen sier at Norge fortsatt vil at staten skal eie både Jernbaneverket og NSb, og ikke ønsker plikt til konkurranse på alle jernbanestrekninger.

Legger ned ekspressbussen

Vhj-3-4.indd 24 09.04.2014 12:42:54


– Vi vil ha konkurranse i persontrafikken. Ikke konkurranse for egen del, men for å få resultater til beste for kundene, sa han i stortingsdebatten. – I flaskehalser som jernbanetunnelen under Oslo vil ikke konkurranse i dag være løsningen. Når infrastruk-turnettet er sprengt, er det sprengt enten det er konkurranse eller monopol. Kapasiteten i selve tunnelen er det avgjørende, sier han.Ketil Solvik-Olsen varsler en stortingsmelding til høsten om re-formene på jernbane og vei som regjeringen jobber med.

samferdselsminister Ketil solvik-o lsen varsler stortingsmelding om refor-mene på jernbanen til høsten. her på besøk i NsB-konsernets hovedkontor der han blant annet møtte konsernsjef Geir isaksen. (Foto: l asse storheil).

Ny og bedre design på billettautomate-ne ga NSb persontog flere solgte billet-ter og fornøyde kunder. Nå har de også fått Merket for god design.

– Merket for god design gis til de mest innovative og modige bedriftene og designerne vi har i Norge akkurat nå, sier Line Aandal Røijen, prosjektleder i Norsk Designråd.Bakgrunnen for prisen er oppgraderingen av NSBs billettauto-mater. Og etter en vellykket modernisering har antall ukentlige transaksjoner på automatene økt med 40 000. De moderniserte automatene ble satt i drift i februar 2013.– Kundene våre forventer enkel og moderne løsninger. Vi ønsket å gjøre det enklere å kjøpe billett på automat, som er vår hoved-salgskanal. I tillegg ønsket vi en løsning som ivaretar hensynet til universell utforming, forteller Kristin Kjøge Jansson, leder for salgskanaler i NSB.

Hva ble enDret? Uniform Strategisk Design ble hentet inn og fikk ansvar for å designe det nye grensesnittet i samråd med fageksperter hos NSB. Designerne tenkte igjennom hele kjøpsprosessen sett fra ståstedet til kunder i ulike situasjoner, fra eldre til kunder med dårlig tid. Resultatet er en forenklet billettautomat der unødvendig og forvirrende informasjon er fjernet. Et mer intuitivt brukergren-

God design på automatene

sesnitt sørger for oversiktlig kjøpsprosess. Valgmulighetene er tydelige og knappene holder seg på samme sted når man beveger seg mellom skjermbildene. Og innlagte hurtigvalg som «Reise nå» kommer godt med når toget står på perrongen og venter.Den oppgraderte automaten er universelt utformet med tanke på farge, kontraster, typografi og skriftstørrelse.

r une r eitan, Nina tøgard og Kristin Jansson mottok merket for god design til automatene.

Vil eie både Jernbaneverket og NSb

t eKs t o G Fo to : GiNa s Cholz

– Men ikke for enhver pris, og ikke overalt, gjør Solvik-Olsen klart overfor ABC Nyheter. EU-kommisjonens forslag til en såkalt «fjerde jernbanepakke» krever konkurranseutsetting på absolutt alle jernbanestrekninger og forbyr statene å eie både skinnegang og driftsselskap.I EU satte EU-parlamentet 26. februar en foreløpig stopper for EU-kommisjonens forslag. Parlamentet ønsker en rekke endrin-ger. – Staten må ha mulighet til både å eie Jernbaneverket og NSB. Så vidt jeg forstår EUs forslag som foreligger i dag, vil ikke det være mulig. De vil forby eierskap i begge deler. Vi må kunne være profesjonelle eiere både i infrastruktur og drift, framholder Solvik-Olsen.

ikke konkurranse For konkurransens skylD – EU er ikke ferdig. Det blir flere runder før jernbane-pakke 4 blir vedtatt. Nå har vi bedt om noe så sjelden som å få komme med norske innspill midt i deres lovprosess, ikke etter at alt er vedtatt, sier samferdselsminister Solvik-Olsen.

Vhj-3-4.indd 25 09.04.2014 12:42:58


Mellom oss

Et signalbygg på ti etasjer, og kontorer, handel, ser-vice og boliger tett på et kollektivknutepunkt.

Slik ser Rom Eiendom for seg nye Stjør-dal stasjon.Rom Eiendom la nylig fram en mulig-hetsstudie for Stjørdal stasjon i forbindelse med kommunens reguleringsprosess for stasjonsområdet.– Å få på plass et moderne kollektivknu-tepunkt, er viktig for byutviklingen, og et naturlig steg videre for Stjørdal. Vi mener at Stjørdal både har behov for, og fortjener noe bedre enn det som er situasjonen per i dag, sier Tore Arntzen, regiondirektør i Rom Eiendom til Stjørdalens Blad.Han peker på at tallet på togpassasjerer stadig vokser – og vil vokse ytterligere med elektrifisering og dobbeltspor. I tillegg ligger stasjonen i kort avstand av en av landets travleste flyplasser og store industri- og kontorområder.– I tillegg er Stjørdal et vekstsenter hvor det skjer mye. Vi ønsker å legge til rette for fremtiden og ser derfor på muligheter for tett arealutnytting rundt stasjonen, sier Arntzen.I mulighetsstudien har Rom Eiendom lagt inn et signalbygg på ti etasjer ved stasjonen – sammen med flere andre mindre byg-ninger. Totalt ser de for seg rundt 6 000 til 10 000 kvadratmeter som skal inneholde ny stasjon, kontorer, servicefunksjoner, handel og boliger tett på knutepunktet.Arntzen understreker dette er tidlig i planprosessen. Man må først få klarsignal fra kommunen til å gå videre med planene før man kan avdekke om det er marked for byggeplanene i området.

– Som vanlig utfordres alle uansett tidligere aktivitetsnivå til å bli med, men viktigst er det å få med flest mulig av dem som er for lite fysisk aktive og trenger et «dytt» for å nå anbefalte aktivitetsnivåer. For å delta i konkurransen må du være med på et lag med 2-10 deltagere, sier primus motor Ørn Terje Foss. Det blir igjen en konkurranse mellom selskapene som deltar; NSB AS, Mantena, Rom og NSB Trafikkservice. Internt i NSB AS og Mantena blir det også kon-kurranse mellom enhetene, og mellom strekningene i Riks og Øst.

Signalbygg på Stjørdal stasjon

Men han vil også utrede en sammenkob-ling av Sørlands- og Vestfoldbanen. Det var under Jernbaneforum at samferdsels-ministeren fortalte at Samferdselsdepar-tementet har bedt Jernbaneverket utrede en sammenkobling av Sørlands- og Vestfoldbanen.Likevel er det intercity og Ringeriks-banen som skal prioriteres i årene som kommer.– Den viktigste reisen er den du foretar 200 ganger hvert år, og ikke den lange

dytt i gang fra 7. april7. april startet årets dytt-aksjon, og i år «går» vi Swaziland rundt og besøker SoS-barnebyen Siteki som NSb-konsernet støtter.

Når du har registrert deg og kommer inn på din personlige side, får du opp et valg om å bestille skritteller eller det nye akti-vitetsarmbåndet (egenandel kr. 200), som registrerer både skritt og fysisk aktivitet over et visst nivå. Hvis du har skritteller fra før, behøver du ikke å bestille noe.Det ligger mye informasjon på din per-sonlige side på dytt.no. Ta deg gjerne litt tid til å sjekke ut din kondisjonsalder (og se hva økt aktivitet kan gi av utslag), kalo-risjekken eller les helse- og livsstilstips. God tur, og kanskje du blir den heldige som vinner tur til Swaziland?

Vant gavekort

turen du tar én gang. Derfor er pendlerne de viktigste kundene. Og tog og pendler-busser må gå ofte, sa samferdselsministeren ifølge Aftenposten.Regjeringen har allerede varslet etable-ring av et eget investeringsselskap for vei. Det samme kommer trolig for jernbanen, antydet Solvik-Olsen. Solvik-Olsen har også bedt Jernbanever-ket utrede krysningsspor mellom Lille-strøm og Kongsvinger for å øke kapasite-ten på Kongsvingerbanen.

Vil prioritere pendlerneSamferdselsministeren understreker at de store jern-baneinvesteringene må gjøres der pendlerne kan få et best mulig tilbud.

De deltakerne i medarbeiderundersøkel-sen som vant gavekort på 1 000 kroner er: Almenningen, Geir Lasse. Bergensbanen og Flåmsbanen, NSB Riks, Christiansen, Jan. IT, NSB, Haugen, Torill. Service, NSB Fellestjenester, Heggelund, Roar. Oslo-Lillehammer kond og lok Hamar, NSB Øst, Nordstad, Jan Olav. Nettbuss Øst,

Sandøy, Tor Ståle. Produksjon, CargoNet, Skåland, Arne. Kommersiell enhet, NSB Persontog, Solberg, Odd Terje. Nett-buss Travel Drammen, Ulriksen, Einar. Trønder-, Røros- og Meråkerbanen, NSB Riks, Ulvøy, Stein Tore. Vestfold/Brats-bergbanen kond og lok, NSB Øst.

Vhj-3-4.indd 26 09.04.2014 12:43:00


Les mer og søk på stillingen på http://intranett.nsbkonsernet.no/medarbeider/ledige-stillinger

overkonduktører, NSb riks / bergens- og flåmsbana, 14.04.14fordonsingenjör med systemansvar 2014, Mantena Sverige ab, 04.05.14Ekspressbussjåfører i arendal, 30.04.2014Typeingeniør, NSb Materiell / flåtestyring, 26.04.2014

Ledige stillinger

første gruppetur i 1954 gikk til Nordmarka og overnatting i Student-hytta. En uke opphold og fullpensjon kostet kr 140,-. det var starten på NJT-reiser.

NJT-reiser var basert på fribilletten og ideen var å organisere togreiser i Europa eller gruppereiser i samarbeid med SJ og DSB og øvrige europeiske jernbaner. Som eksempel kostet en 16 dagers tur til Øster-rike kr 410,-.– På det meste var det 30-40 gruppeturer i året fram til begynnelsen av 90-årene Mange av turene gikk til Vodice i det tidli-gere Jugoslavia. Disse stoppet opp grunnet Balkankrigen, forteller daglig leder Terje Karlsen.Så kom internettrevolusjonen, og det ble en dramatisk prisendring på flybilletter med enklere bestillinger der man gjorde alt selv og like billig som togbilletter.NJT er en medlemsorganisasjon som er uavhengig av NSB/JBV. NJT har et styre med fem medlemmer, og et kontor besatt av pensjonister. I dag driver de i hovedsak utleie av NLF-eide Stolkilen, Turheim og diverse stasjoner og vokterboliger rundt om i landet.

– Det viktige har vært å få fram et pro-sjekt som i høyde og format ikke fører til vegger og murer gjennom byen, at vi sørger for åpne ferdselsårer og at byen på begge sider av jernbanen «snak-ker» sammen, sier prosjektsjef Nicolay Schreuder i Rom Eiendom til Stavanger Aftenblad.Rom Eiendom foreslår å rive dagens stasjonsbygning på Bryne. På gateplan foreslår man en ny busstasjon. Det bygges et «lokk» over stasjonsområdet, og der

Hotell og leiligheter på bryne stasjonEt hotell i 15 etasjer og fire blokker med 90 leiligheter. dette er del av rom Eien-doms visjoner for nye bryne stasjon.

vurderes det et hotellbygg med 15 etasjer og 100 rom – med utgang rett til både tog, buss og drosje. I tilknytning til stasjonen vurderer man boligblokker på fem til sju etasjer.Området er eid av NSB og Jernbanever-ket. Schreuder understreker at det er vik-tig å beholde nok ledig areal til å bygge dobbeltspor, slik det nå blir planlagt.Ifølge Stavanger Aftenblad har Rom Eiendoms planer blitt godt mottatt blant flere i Time kommune.

Etter at tidligere visekonsernsjef Arne Fosen ble administrerende direktør i Car-goNet, er det foretatt endringer i ledelsen av konsernstabene i NSB. Foreløpig skal det ikke rekrutteres inn en ny person i stillingen etter Arne Fosen, og hans an-svarsområde deles mellom HR-direktør Ståle Rooth (t.h.) og direktør for strategi og forretningsutvikling, Erik Røhne.Ståle Rooth får det administrative ansvaret for HR, IT og juridisk enhet, mens Erik Røhne får det administrative

terje Karlsen hjelper til med utleie av hytter fra NJt s kontorer i o slo. (Foto: l asse storheil).

60 år med reiser og hytteutleie

Endringer i konsernstaber

ansvaret for strategi og forretningsutvik-ling, kommunikasjon og samfunnskontakt og administrasjon. Begge vil møte fast i konsernledergruppen (KL).

Vhj-3-4.indd 27 09.04.2014 12:43:07


t eKs t o G Fo to : jeanet te f agerli-qu aino

bordtennis fortjener et bedre rykte

r eturadresse:NsB,

0048 o sloettersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

BMin jobb

Bordtennis har han spilt siden ungdommen og han er også en ivrig syklist.– Bordtennis blir sett på som en sær nisjeidrett i Norge. Vi er bare opptatt av idrettsgrener der vi kan ta OL-medaljer, ellers skriver ikke mediene om det. Men jeg har lyst til å få frem at bordtennis ikke er sært. Det er også en sosial sport hvor man treffer mange andre men-nesker, og er ikke bare for nerdene, mener Lindholm. I NSB er det lang tradisjon for å spille bedriftsbordtennis. Selv spiller Erik på 1. laget til NSB, HIL/NSB1. Laget ligger selvsagt på 1. plass av bedriftslagene i denne sporten i Oslo.Mesteparten av fritiden går med til å være leder for Norges største bordtennisklubb på 300 medlemmer, Fokus Bordten-nisklubb på Manglerud. – Jeg ville at bordtennisen skulle være et sosialt treffsted i kjel-leren hos oss, og at sønnen min skulle ta med venner hjem for å spille. Jeg ville ikke at det skulle bli en rar greie vi holdt på med alene hjemme. I starten spilte jeg med venstrehånd og kinagrepet for at sønnen Eskil skulle ha sjanse til å vinne. Etterhvert ble Eskil flinkere enn meg, og nå er det ingen vits i å spille med han lengre. Han har flyttet til Sverige, der er bordtennismiljøet større, og er spil-ler på fulltid, forteller Lindholm. Sønnen har allerede rukket å være med i både EM og VM, spilt mot noen av verdens beste, og vunnet NM-titler for yngre spil-lere opp til 15 år, junior-NM og eldre junior (opp til 21 år). I

dag spiller han på A-landslaget i bordtennis. Det er ikke rart faren er stolt.– Datteren min er ganske lei alt pratet om bordtennis, men hel-digvis ikke kona, sier han. For fritidsproblemer har Erik ikke. Lindholm har en cand mag i økonomi/IT, og startet arbeidslivet sitt hos IBM, i tillegg til mange år som selvstendig konsulent blant annet i Telenor. Derfra gikk veien til NSB. Og engasje-mentet hans finner man ikke bare på fritiden, det tar han med inn i jobben sin som systemutvikler for NSB Fellestjenester. I NSB har han teknisk ansvar for en lang rekke prosjekter, blant annet systemet for å lage rutehefter, de gamle og de nye intranet-tene, kundedatabasen til NSB, personalbilletten sølv og bronse og salgsportalen.– Jeg liker å jobbe med systemer som folk er opptatt av, og som vi synes er viktige. Jeg trives i NSB. Her har jeg en fri arbeidsdag, og varierte oppgaver. Jeg har en jobb som gjør at jeg kjenner mange i NSB, jeg har et stort nettverk, og mange å slå av en prat med. NSB er et bra sted å jobbe, sier han. Og for ikke å glemme syklingen, da. – Det er egentlig sykling som er idretten min. Jeg drev med konkurransesykling helt frem til 2005, og har syklet det meste av det som finnes av konkurranser i landet. Nå sykler jeg frem og tilbake til jobb. Det er bare 1,3 mil en vei, så ofte sykler jeg rundt ti mil ekstra for treningens skyld på hjemturen. Eller så sykler jeg ofte helgeturer, for eksempel Kolbotn-Mysen tur-retur for å be-søke foreldrene mine, eller trener med sykkelklubben i Kolbotn.

erik l indholm – 53 årg ift med Karis ønn på 19 år og datter på 22 år.bor på Kolbotnsystemutvikler nsb f ellestjenester

det mener i alle fall Erik Lindholm, som til daglig jobber som systemutvikler hos NSb fellestjenester, men har en stor lidenskap for bordtennis.

Vhj-3-4.indd 28 09.04.2014 12:43:14

vingehjulet 3-2014

Documents