vingehjulet 2-2008

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 11111

VingehjuletI N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 2 - 2 0 0 8

FO

TO

: L

AS

S

SE

S

TO

RH

EIL

Møter stadig flere kunder

Anita Derksen og Ove Persen ser stadig flere

kunder i togene. — Det er skikkelig trykk i

vognene enkelte dager når det er helt fullt. Vi

trives når det koker litt, og gleder oss over at

stadig flere velger toget, sier Anita og Ove på

tidligtoget fra Kristiansand.

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:561

22222 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

Alt må fungere - samtidigDet som er jernbanens store styrke er samtidig dens svakhet. Den erbundet til egen kjørevei. Jernbanen er et sammenhengende system der alledelene må fungere for helheten, slik at kundene får et pålitelig tilbud.

Jeg har tidligere omtalt behovet for opprustning og modernisering avkjøreveien og at alle aktørene i jernbanefamilien må ha gode insitamentersom bidrar til at alle trekker lasset i samme retning. Vi arbeider ufortrødentvidere med å gi faglige innspill til utviklingen av infrastrukturen både overforpolitikerne og i tett samspill med Jernbaneverket.

Jeg er imidlertid opptatt av at vi i NSB har skarp fokus på hva vi selv kangjøre for å levere som avtalt – hver dag. Det er mange små og store forholdsom vi i NSB selv kan påvirke, og som til sammen avgjør om vi har en stabilleveranse til kundene.

Av de årsakskategoriene som NSB selv er ansvarlig for, er stasjonsoppholdden største enkeltbidragsyteren til forsinkelser. Selv om en del av dette erknyttet til følgeforsinkelser, er dette et område hvor vi selv kan gjøre mye.I det langsiktige perspektivet er det viktig å utforme nye tog slik at de tillaterrask av- og påstigning, og at ruteplanene er realistiske og overens medtrafikkstrømmene på de enkelte stasjonene. I det mer kortsiktige perspektiveter «avgang på sekundet» selvsagt fortsatt like viktig.

Feil på materiellet er også en årsakskategori det er viktig å fokusere på slik atvi unngår stoppende feil. Reportasjer i dette Vingehjulet viser at vi forbedreross stadig på dette området. Personalsituasjonen er fortsatt stram særlig forlokomotivførere, men vil bli gradvis bedre etter hvert som flere underutdanning kommer ut i trafikken. Søknadsmassen er større enn noen gang.

Persontog kjører denne våren en intern kampanje som fokuserer påpresisjon i alle ledd og hvor hver enhet i Persontog har forpliktet seg påforbedringer innen eget ansvarsområde. Vi er alle en del av et stort systemsom til sammen avgjør om kundene får den leveransen de forventer, og jeghar derfor stor tro på å involvere medarbeiderne i dette viktige arbeidet.

Jeg ønsker alle en riktig strålende påske!

Hilsen Einar Engerkonsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, [email protected]

Prinsensgate 7-90048 Oslo

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22222 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

Jernbanen er et fantastisk

system – når den fungerer

som den skal. Den kan frakte

et stort antall passasjerer inn

og ut av byene raskt og

komfortabelt og store

godsvolumer mellom

landsdelene – på en

miljøeffektiv måte.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:572

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 33333

Bestiller nye tog

Flinkere til å melde fra

Jobb nummer 1

Glade for å informere

Flere på toget

Nytt og bedre intranett

Raskere i Trøndelag?

CargoNet i siget

Halverer feil

Type 3 i ny drakt

Trygghetskamera kommer

Valg til styrene

4

6

8

10

11

14

15

20

22

24

26

27

Innhold

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,23154936, [email protected]: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, [email protected] Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog91653500, [email protected]

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 33333

16

Raskere i TRaskere i TRaskere i TRaskere i TRaskere i Trøndelag?røndelag?røndelag?røndelag?røndelag?

Nye gamle togNye gamle togNye gamle togNye gamle togNye gamle tog

Roar Moen i NSB KOMFORT. NSBs nye design i stoler,

vegger, tak og gulv.

Raymond Siiri (i midten) og Lise Nyvold i Jernbaneverket

har fått god hjelp fra Børge Nilsen i NSB til utformingen

av planene for videreutvikling av lokaltogene i Trøndelag.

1111155555

2424242424

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:573

44444 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

N Y H E T E R

NSB gjør seg nå klar til å kjøpe neste generasjons

tog. De nye togene skal delvis erstatte gammelt

materiell, men også stå for økt kapasitet.

— Kundene våre skal oppleve økt komfort og et forbedrettogtilbud i årene som kommer, sier konsernsjef EinarEnger. Det er derfor vi bygger om deler av dagenstogmateriell og investerer i nye tog for til sammen fem-seks milliarder kroner.

— Vi skal møte fremtiden med nye tog som girkundene et forbedret tilbud. Pålitelighet og kundekomforter sentralt når vi skal velge den neste generasjonen tog,sier Enger.

I første omgang skal det kjøpes 40-60 motorvognsett,med en opsjon på 100 togsett.

STØRSTE NOEN GANG— Dette er det største enkeltinvesteringen i NSBs historie,og det i seg selv krever en ekstraordinær innsats, sierprosjektleder Emil Eike.

NSB legger stor vekt på velprøvd teknologi og pålitelig-het når de nye togene skal kjøpes. Selv om Norge er etrelativt lite marked for togprodusentene, er dette enutfordrende enkeltkontrakt i europeisk sammenheng.

— Alle de store leverandørene har vist sin interesse, ogvårt mål er at vi i løpet av 2008 skal undertegne kontraktmed valgt togleverandør. Når de nye togene kommer itrafikk vil bli klart når kontrakten er undertegnet. Da vilogså pris og utforming av togene bli konkretisert, fortellerEike.

MANGE SPØRSMÅL— Det er naturligvis en rekke spørsmål som stilles når NSBskal kjøpe nye tog. Hvilke type tog er det snakk om, oghvor skal togene gå er åpenbare spørsmål som de fleste vilstille, sier prosjektleder Eike. Han sier at det ikke er heltkonkrete svar på noen av disse spørsmålene, men sierfølgende:

— Togene er tenkt brukt i trafikk på lengre lokaltog-strekninger og korte regiontogstrekninger. Det er ikkebesluttet hvilke strekninger togene skal trafikkere, og deter motorvognsett som bestilles.

— Er det aktuelt med toetasjes tog?— NSB vil ikke utelukke et slikt tog hvis noen av

tilbyderne kommer med gode løsninger.— Er det mulig å benytte samme toget til alle typer

produksjon (lokaltog/ regiontog), med små tilpassninger?

PÅLITELIG OG VELPRØVD— Et mål for prosjektet er å bestille en togtype som hardenne fleksibiliteten. Det er videre klart at det er velprøvdteknologi i togene som bestilles. Pålitelighet er et nøkkelordog førende for hele prosjektet.

— Er representanter for yrkesgruppene ute i togeneinvolvert i prosessen?

— Ja både NJF, NLF og verneombud er representert istyringsgruppen, undergruppene og i evaluerings-prosessen

— Hvordan blir personalets erfaringer ivaretatt i prosjektet?— Dette ivaretas gjennom deres medvirkning i de ulike

fora, der alle innspill referatføres.— Hvordan blir arbeidsmiljøet ivaretatt?— Verneombud og BHT er representert i undergrup-

per og evalueringsprosess, i tillegg har prosjektet fastrapportering i alle SAMU møter.

— Hvordan unngår prosjektet forsinkelser i leveranser?— Kvalitetssikring av planer før inngåelse av kontrakt og

tett oppfølging av leverandør underveis i design- ogproduksjonsprosess. Oppfølgingsteamet er bredt sam-mensatt – også med deltakere med erfaring og tilhørighetutenfor NSB.

BRED KOMPETANSE— Kan prosjektet garantere at det ikke oppstår en langinnføringsfase med store problemer?

NSB klar til å kjøpe nye tog

Emil Eike leder teamet som skal finne leverandørav nye tog til NSB. Togene skal erstatte de gamlearbeidshestene som etter hvert skal pensjoneres.

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:574

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 55555

— Nei. Det er alltid en risiko for problemer, men meden gjennomtenkt risikostyring mener prosjektet det skalvære mulig å redusere problemene til et minimum.

— Hva har prosjektet lært av tidligere innkjøp?— Vi er flinke i NSB, men vi kjøper tog litt for sjelden.

Det betyr at kompetansen vi har internt må styrkes mederfaring fra andre, eksterne toginnkjøpere, for på denmåten sikre at prosjektet klarer å tenke på de aller flestefallgruvene

— Når skal de nye togene tas i bruk?Kontrakten vil vise hvor fort den valgte leverandør kan

levere— Vil det bli laget ny simulator for de nye togene?Ja, forespørselen omfatter også simulator som skal bidra

til å ivareta en god opplæring for alle personellgrupper

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

FlereFlereFlereFlereFlere togoftereoftereoftereoftereoftere fra 2012Ny ruteplan fra 2012 gir flere tog og oftere

avganger. Mer miljøvennlig blir det også.

— Når det nye dobbeltsporet er ferdig til Sandvika i 2012,blir tilbudet bedre, sier Stein Nilsen, direktør i NSB Person-tog.

NSB legger nå frem en ny ruteplan der flere tog gåroftere enn før. Med det nye dobbeltsporet kan hurtige oglangsomtgående tog separeres. Det betyr at tog somstopper på alle stasjoner ikke lenger trenger å sinke togsom går direkte. Kapasiteten øker.

Med en ny ruteplan fra 2012 vil det bli flere tog-avganger. Dette kan gi bedre plass på togene i rushtiden,der det nå kan være trangt om plassen.

— Vi ser at utbyggingen av dobbeltsporet til Sandvikavil gi resultater. En langsiktig satsing gjør at vi nå kan gipendlere et bedre tilbud, sier Nilsen.

Med dagens ruteplan kan det bli svært ulik ventetidavhengig av når du kommer til perrongen. For eksempelfra Skøyen og vestover går det fem tog i timen, men alleinnen samme halvtime. En av ideene med nye ruteplanener nettopp mer jevne togavganger, slik at det blir enklere åhuske når toget går.

Ruteplanen forutsetter dobbeltspor Sandvika – Lysakerer ferdig, at dobbeltsporet videreføres fra Holm til Holme-strand, og fra Barkåker til Tønsberg, slik det også erbeskrevet i Jernbaneverkets Handlingsprogram 2006-2015.

NOEN AV DE VIKTIGSTE ENDRINGENE● Avgang hvert 10. minutt på sentrale knutepunkt mellomLillestrøm og Asker hele dagen.● Avgang hvert 20. minutt mellom Drammen og Eidsvollhele dagen● Ekspresstilbud i Vestfold med betydelig redusert reisetidi rush● Ca 20 min kortere reisetid for ekspressavganger til/fraTønsberg● Ca 10 min kortere reisetid for ordinære avganger til/fraTønsberg● Tre avganger i timen i rush til/fra Tønsberg● To avganger i timen mellom Jessheim og Oslo heledagen● Avgang hver halvtime mellom Moss og Lysaker heledagen● Fire avganger i timen mellom Kolbotn, Holmlia, Hauketoog Oslo hele dagen, alle til Lysaker● Avgang hvert 15. minutt på alle stasjoner mellomLillestrøm og Asker hele dagen● Avgang hver time til og fra Kongsvinger hele dagen● Regiontog fra Halden får 30-minuttsfrekvens i fire timer(mot to timer i dag)● Lokaltogene fra Ski får 15-minuttsfrekvens i tre timer(mot to timer i dag)● Flere linjer får endepunkt Lysaker i stedet for Skøyen, vinår et viktig område i utvikling● Kortere reisetid for alle tog som kjører på nytt dobbelt-spor

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:575

66666 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

N Y H E T E R

Det har aldri vært så stor interesse for å bli

lokomotivfører i Norge som nå. Mens 100

aspiranter går på Norsk Jernbaneskole, er det

mellom 550 og 600 søkere til de neste 22 plassene

som er ledig i høst.

Det er behov for nye lokomotivførere i Norge. NorskJernbaneskole har en intensjon om å øke antall kurs fra femtil seks hver år. Men dette avhenger ikke av Norskjernbaneskole alene. For mange lokføreraspiranter kreverlærere. Og lærere må selv kunne kjøre tog, altså trenger vimange lokomotivførere for å få flere. Det er trafikk-operatørene som har ansvar for å skaffe kjørelærere.

— Når vi får mange søkere, får vi også flere kvalifiserte

Nå i mars ble billettsalget og kundesenteret som holder tili andre etasje offisielt åpnet med Einar Enger og SteinNilsen i spissen. Både konsernsjefen og persontogsjefenlikte det de så – en åpen og enkel løsning der kundenekan betjenes ved skranke eller ved automatene ute ihallen.

— Vi er kjempefornøyd, sier Kari Anne Hauklien somer leder for de seks som jobber i billettsalget. KristinHestegrei som leder de åtte medarbeiderne i Kunde-senterets filial i Trondheim er enig.

— Her har vi nær tilgang til kolleger i billettsalget ogkan føle kundetrykket direkte. I tillegg har vi fått finelokaler i messaninetasjen på selve billettsalget, sier Kristin.

Det nye billettsalget er bygd etter samme mal sombillettsalgene på Oslo S og Lillestrøm.

ALLE SAMLET TIL HØSTENI tillegg til billettsalg og kundesenter vil i første omgangrepresentanter fra salg, marked og strategi holde til i denye lokalene. I løpet av høsten vil hele Drift flytte fra

søkere, sier rekrutteringsansvarlig Tom Myrvold i NSB.Han regner med at det er nok kvalifiserte søkere å fylle

opp de tre neste kullene. 75 prosent av dagens aspiranterhar arbeidsavtale med NSB så fremt de består eksamen.

Lokomotivførerkompetanse er ferskvare. Derfor måaspirantene innen seks måneder ha en avtale med entrafikkoperatør om utdannelse og ansettelse. I motsatt fallmå hun opp til ny eksamen. Derfor er det mange som eropptatt av å få denne avtalen på plass jo før jo heller.

For aspiranter som gjør avtale med NSB får full lønn,dekket skolepenger og flere velferdsgoder under utdan-nelsen. Innen juni forventes det at 40 nye lokomotivførerederav åtte fra Sverige vil være klare for å bringe NSBskunder til reisemålet.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Nær 600 vil bli lokomotivførerelokomotivførerelokomotivførerelokomotivførerelokomotivførere

Marienborg og inn vegg i vegg med billettsalget, og da erNSB persontog samlet på et område på Trondheim S.

Billettsalget vil være åpent fra 0700 til 1910 hverdager,fra 0745 til 1710 på lørdager og fra 1230 til 1910 søndager.På prosjektbasis er det bemanning ved nattogene fra2045 til 2310.

— Vi er avhengig av gode opprop i høyttalerne fraJernbaneverkets side utenom åpningstid og er i stadigdialog for å holde jevn kvalitet på dette arbeidet, sierHauklien.

FLERE PÅ AUTOMATUnder ombygging av billettsalget måtte medarbeiderneflytte inn i Trafikanten, 30 meter unna. Til tross for godmerking fant ikke kundene frem alltid, og i denne perio-den var det mange som lærte å bruke automatene.

— Vi fikk en økning i automatbruk, og det har vist segat vi har behold et høyt antall automatkunder etter at viflyttet inn i nye lokaler, sier Hauklien.


Lett tilgjengeligtilgjengeligtilgjengeligtilgjengeligtilgjengelig på Trondheim S

Det nye billettsalget som åpnet på Trondheim S i januar er lett å se. De røde fargene lyser opp i

hallen, og tilgang til fire automater gir god kapasitet.

I tillegg til billettsalget får kundesenteret tilhold på Trondheim S. Kari Anne Hauklien (t.v.) og Kristin Hestregrei er fornøydmed de nye lokalene.

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:576

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 77777

Steinar Olsen og Børge Lein jobber med trafikksikkerhet iDrift Nord. De er glade for at pilene nå peker i riktigretning og at stadig flere melder inn uønskede hendelser.

— Samtidig som det meldes fra om flere tilløp, registre-rer vi færre hendelser med skader i og rundt togene.Dette er en fin utvikling, og viser at rapportering avuønskede hendelser nytter, sier Steinar Olsen.

Et konkret eksempel: Det har vært meldt inn mangehendelser med at personer ulovlig går sporene påLeangen ved Trondheim. Dette har nå ført til at Jernbane-verket bygger en ny overgang over sporet.

— Dette skjer kun fordi folk har vært flink til å si fra, sierOlsen.

Han nevner flere eksempler. I fjor var det mange somsa fra om is i tunnelene på Nordlandsbanen.

— Vi opplevde at is falt på toget og knuste frontruter,med fare for lokførers helse. Det var også andre hendelsermed is i tunneler. At vårt personale melder fra om is itunneler, er et viktig bidrag for å sikre at det blir foretattrensking av is i tunnelene før isen faller ned og påføreross skader, sier Olsen.

DE SOM ER NÆRMEST…Det er i hovedsak lokførere og konduktører i forbindelsemed togframføring som ser uønskede hendelser og som

kan melde fra om dette. Det er de som er nærmest muligeulykker.

— Vi jobber med risikobasert styring, og grunnlaget fordette er at så mange som mulig melder fra om noe harskjedd. I Nord har det vært en økning, og jeg vil rosejobben som vårt personale legger ned for å få en såtrafikksikker jernbane som mulig, sier Olsen. Man kan ogsåsi at en god sikkerhetskultur kan måles på rapporterings-graden i enheten.

KAN GJØRE FEILVi vet at alle kan gjøre feil. Vi blir påvirket av hendelser rundtoss og kan være ukonsentrert noen ganger. Det er aksepta-belt å gjøre feil, men det er ikke akseptabelt å ikke melde fraom uønskede hendelser og feilhandlinger.

— Vi jobber nå med å få folk i større grad enn før tilogså å rapportere egne feil. Dette viser fremgang, og folkaksepterer dette og prøver å lære av egne feil. Det skal ikkevære flaut å melde fra om egne feil, sier Olsen.

ALLE HAR ANSVARHan påpeker at det er saker som meldes inn som uønskedehendelser som blir prioritert.

— Hvis vi hører ting på oppmøterom, er det lite vi kangjøre før det blir meldt fra og saken registrert i Synergi. Påmange måter kan du si at det er medarbeiderne som styrerarbeidet med trafikksikkerhet gjennom det som meldes inn.Det er medarbeiderne som legger grunnlaget for hva somskal rettes på først av feil som rapporteres. Skal man vurderetiltak må man kjenne til farekilden.

FERDSEL I SPORETPå denne tiden av året er det dyrepåkjørsler som pregermange av meldingene i Nord, men ferdsel i sporet er engod nummer to, spesielt i sommermånedene.

— Vi vet hvor dette er verst og brua på Leangen er ettydelig eksempel på at det nytter å si fra. JBV jobber ogsåmed på å finne løsninger på Fauske stasjon der det også ermeldt fra om mye ulovlig ferdsel i sporet, sier Olsen.


Flere melder fra i Synergi i Drift i Nord:

Innmelding av uønskede

hendelser i nordområdene

blir stadig bedre. Nordom-

rådene har Trondheim som

senter, men det er på

togene som bemannes av

personalet fra Drift Nord

vi snakker om her og stort

sett på strekningen

mellom Dovre og Bodø.

200 hendelser er meldt inn

i januar.

Is i tunnel kan gi farlige situasjoner. Men bedre isrensk hargitt færre hendelser i år, sammenlignet med i fjor påNordlandsbanen. (Foto: Børge Lein.)

Pilene peker rett veirett veirett veirett veirett vei

Steinar Olsen og Børge Lein jobber med trafikksikkerhet i Drift Nord.De ser piler peker opp for innmelding til Synergi.

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:587

88888 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

N Y H E T E R

Som kjent er det åpningsgalla i Den norskeOpera lørdag 12. april.

Til åpningsgallen har NSB gjennomsamarbeid med Operaen avtale om trebilletter til ansatte som alle får ta med følge.

Du kan være med å velge hvem som

skal gå i operaen på åpningen 12.

april. Din stemme og din begrun-

nelse blir viktig.

Kjenner du en opeopeopeopeope

— Kjenner du noen som jobber medkundene hver dag og som du vilskal være med på åpningsgallaen ioperaen den 12. april, spør GeirHammer. Han tar imot ditt tipsinnen 1. april.

Musikkvideo om punktlighetpunktlighetpunktlighetpunktlighetpunktlighet

Artisten Ravi, eller Ivar

Johansen, som han

heter, er frontfigur i den

nye musikkvideoen,

Sekundarbeider, som

lages i forbindelse med

Jobb nummer 1, levere

som avtalt hver dag.

Mange medarbeidere i

NSB spiller også små og

store roller, med seks

lokførere og fem

konduktører i spissen.

JOJOJOJOJOBBBBBB NB NB NB NB NR 1R 1R 1R 1R 1 – LEVERE SOM AVTALT HVER DAG!

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:588

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 99999

Ravi har fått hjelp til å lage teksten til punktlighet-sangen fra medarbeidere i NSB. Han synes selvdet var riktig hyggelig å kunne sette seg ned ogspille med mange nye ord og dikte en helt nysang bare om punktlighet.

Den nye musikkvideoen lages for medarbei-derne i NSB Persontog som møter kundene hverdag. Før 12. april skal den vises på storskjerm påforskjellige steder i NSB, samtidig som en DVDsendes hjem i posten til medarbeiderne.

I videoen foregår mye av handlingen påTikkerud stasjon, og du får se både engelskmannog utligger, med roller i videoen. Frøken Senspiller også en rolle og hensikten er å vise hva deter som kan sørge for at toget ikke går i rute frastasjonen.

Her spiles det på mye moro, men den alvorligeundertonen er å levere som avtalt hver dag.

GODT JOBBA!Camilla Maurud i markedsavdelingen sier at hunhar fått meget god hjelp fra Knut Hauglund ogTorkil Greging i Berging og beredskap som hjalptil med byggingen av scenen i Fjellstallen iLodalen. De stod også på i de nesten 24 timeneinnspillingen varte.

— Alle statistene fra Drift gjorde også enmeget god jobb, og nå gleder vi oss til å se detferdige resultatet i april. Det ble mye ventingunderveis, som er vanlig ved filmopptak, men allestod på, og utviste stor entusiasme, sier Maurud.

Nå er kampanjen rundt Jobb nr 1 i full gang,og det skal nå utarbeides mer underlagsmateriellom punktlighet som snart vil lande i postkassen tilmedarbeiderne i NSB Persontog.

— Videoen er rettet mot dem som møterkunden hver dag, mens utfyllende materiell vilhandle om hva alle i persontog kan gjøre for atNSB skal levere det kunden vil ha, alle dager, sierMaurud.


operakoperakoperakoperakoperakandidat?andidat?andidat?andidat?andidat?— Vi har fantastisk mange gode medarbeidere som

gjør en kjempejobb overfor kundene, og det er mangesom fortjener en påskjønnelse. Vi henvender oss tilmedarbeiderne som møter kundene ansikt til ansikt hverdag. Gi oss et tips om hvem DU mener bør gå i operaen,sier sponsoransvarlig Geir Hammer.

Vi ønsker å få tips om en du mener spesielt fortjenerbillett til åpningen. OG som du vet vil bli glad for det.

NSB er samarbeidspartner med Den norske Opera ogballett. Den nye Operaen ligger i umiddelbar nærhet tilOslo S. Byggets beliggenhet og arkitektur gjør at dette

kommer til å bli en turistattraksjon for folk fra fjern ognær. Den absolutt beste og mest naturlige måten å ta segtil operaen er med tog.

Lørdag 12. april foretar HM Kong Harald åpningenmed en fantastisk galla med 2 000 gjester fra inn ogutland.

Det blir mottagelse i foajèen, festbuffet og dans.Tips sendes Geir Hammer [email protected] eller

Mari Bragstad, [email protected]


I år skal vi ha enda større oppmerksomhet på våre kunder. Vi skal gi dem et produkt som lever opp til deresforventinger. Vi er nå i gang med første del av en større offensiv. Det handler om din arbeidsdag, så følg med!

Knut og Torkil bistod før, under og etter filmopptakene.

Musikk og dans hører sammen, også i Sekund-arbeider. Cathrine Sneve foran.

Interessante karakterer på rollelisten.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:299

1010101010 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

K V A L I T E T

Klar til å hjelpekunden. Fravenstre: TerjeBerget, JohnStanes, GunleikHynne, Gunn ElinForsell, JoHusby(sittende),Gunnar Hoff, iuniform, BjørnFosshaug, TrineNilsen, Trond IngeBerg, Odd Chr.Ramseth og RogerStensvik.

— Det er ikke flaut å være til stede på plattform eller påstasjonen når kundene har mange spørsmål. Vi vet somoftest litt mer enn kundene når noe skjer, sier TrondHansen i Drops.

— Det er en kjent sak at i slike situasjoner så er allinformasjon god informasjon, og ofte er det nok å være tilstede for å vise at vi tar ansvar og prøver å rette oppuønskede situasjoner, sier Hansen.

Det kjøres kurs for dem som enten er med i en fastvaktordning eller har meldt seg som frivillig kundeveileder.

— Avvik er en utfordring for alle som jobber i NSBPersontog, og alle unntatt dem som jobber i turnus harmuligheten til å bidra, sier Hansen.

Det betyr at alle administrative ansatte i hele NSB P-togkan delta på kursene. Hansen sier at du på denne måtenlærer å kjenne NSB på en annen måte, og du avlasterkjørende personale/salgspersonale som jobber medsmåavvik mer eller mindre daglig.

— Vi har mye å lære av kundene våre, og i slikesituasjoner kan vi få tips om hvordan vi kan gjøre jobbenenda bedre, sier Hansen.

På kursets første dag går du gjennom en teoretisk delmed avvikshåndtering og stressmestring. Senere kommeren praktisk del der du med veiledervesten på møterkundene på stasjon og perrong.

På dag to senere i vår vil strekningsteam/Drops brukestasjonene Drammen, Moss og Hamar for å avvikle kur-sene. Da går man i dybden og lærer mer om busstraseer,avviksplaner, beredskapskofferter, beredskapshåndbok oglignende. Etter disse to dagene er du klare som kunde-veiledere.

Senere vil kundeveiledergruppen med jevne mellom-rom få tilbud om evalueringsmøter etter avvik, tema-samlinger og faglig påfyll.


Lærer godinformasjoninformasjoninformasjoninformasjoninformasjonFormålet med disse kursene er å etablere en

stab av medarbeidere som med stolthet går

ut og møter kundene ansikt til ansikt når det

blåser som verst.

Dette er bare noen av de mange som skal gi nødvendiginformasjon når toget av ulike årsaker ikke går. Mange harmeldt seg frivillig til å hjelpe kundene når det oppstårproblemer i togtrafikken. Men det er fortsatt behov forflere frivillige.

Enten det er signaler som ikke fungerer eller det erdører som ikke vil gå igjen, så må kundene få greie påhva som skjer og hva som gjør at deres tog er forsinket.

Det var ved årsskiftet at Drops gikk ut med enhenstilling om frivillig hjelp ved avvikssituasjoner.

— Mange meldte seg, men det er plass til flere, sier

Trond Hansen som leder prosjektet for å skaffe frivillige tilavvikssituasjoner.

Vi fulgte et av teamene som fikk kurs i februar. Defleste møtte bare hyggelige folk så snart de fikk veileder-vesten på og gikk ut til kundene på Oslo S. Alle oppda-get at det var best å opptre alene. Da oppsøkte kundenedem med en gang.

— Ofte er det vanskelig å ta kontakt når to står ogsnakker med hverandre, så derfor er det viktig å opptrepå en sånn måte at folk finner det lett å søke hjelp, sierHansen.

God informasjon raskt til kundene er viktig når avvik oppstår.Roger Steinvik (t.h.) veileder kunder. Gunnleik Hynne delvis skjult.

Her er nye informatører

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:5910

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1111111111 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1111111111

REGIONTOG

Oslo-Trondheim Hjerkinn 435 000 +10

Oslo-Bergen Finse 675 000 +8

Oslo-Kristiansand Lunde 455 000 +9

Kr.sand – Stavanger Sira 390 000 +6

Oslo-Halden Moss 1 280 000 +12

Halden-Göteborg Halden 145 000 +16

Oslo-Skien Drammen 1 785 000 +8

Oslo-Lillehammer Hamar 1 130 000 +9

Hamar-Røros Hamar 175 000 +9

Dombås-Åndalsnes Dombås 81 500 +12

Trondheim-Bodø Mo i Rana 161 000 +3

LOKALTOG

Porsgrunn-Notodd Skien 45 700 -2

Arendal-Nelaug Arendal 68 000 +16

Bergen-Myrdal Bergen 1 370 000 +2

Tr.heim-Steinkjer Levanger 550 000 +4

Tr-heimRøros/Opp Heimdal 112 000 -3

Tr.heim-Storlien Storlien 66 000 +1

Lokaltog Oslo +1,4

Lokaltog Stavanger -2,3

Stadig flere foretrekker å

bruke NSBs tog. I fjor var

det over 50 millioner som

reiste med toget. Det er

økning på de aller fleste

strekninger. Kundene

trives og det gjør de

som jobber i toget

også.

Stadig flere i togene våre

Fortsetter neste side

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:5911

1212121212 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

K V A L I T E T

Strekningsleder i salg, Dag Brekkan, har mange godegrunner til å være fornøyd med trafikkøkningen, men trorat det med enkle midler kunne vært enda flere som bruktetoget.

— Vi ser det er behov for forbedring av infrastrukturen,og i første omgang hadde mye vært gjort hvis man skiftetkontaktledningen og fornyet signalanlegget, menerBrekkan.

Det er 60 000 flere i togene på de to siste årene, ogBrekkan sier at det nå er flere politikere som må kjenne sinbesøkelsestid.

— Politikerne skjønner at det må gjøres noe for at endaflere kan ta toget. Da må noe skje med infrastrukturen. Vikonkurrerer med firefelts motorvei fra Kristiansand tilGrimstad, og nye flyruter åpner når Norwegian ogsåbegynner å fly på Kristiansand. Kjevik står foran storeutbygginger for mer enn en milliard kroner.

Vi gleder oss over gode tall nå, men vi må gjøre noe forå beholde det fortrinnet vi har opparbeidet. Sørlandetvokser mer enn alle andre regioner og nye etableringerskjer dagstøtt. Samtidig er det flere som flytter til regionen.Dette vil også generere trafikk for oss, men vi må væreforberedt til å kunne ta imot dem, sier Brekkan.

Han tror også at koplingen mot Vestfold må kommemed bygging av Eidangertunnelen.

RIKTIG SATSINGØkningen i antall reisende skyldes vellykkede markeds-kampanjer og minipris.

— Dessuten har vi tilpasset produksjonen og satt innekstra materiell i perioder. Dette har gitt fulle tog og ekstrainntekter. Søndagstoget fra Oslo er et eksempel. Her har visamarbeidet meget godt med planavdelingen.

Vi følger også opp alle de store arrangementer somforegår i regionen, for eksempel festivaler, noe som harresultert i flere reisende, sier Brekkan.

Han forteller også at mange kunder sier de mislikerinnsjekkingsrutinene på flyplassene ved avgang. Dette har

ført til at mange velger toget i stedet.KTI har alltid vært høy på strekningen, og over 70 i

mange år. Kundene gir uttrykk for at de liker servicen defår fra personalet om bord.

Miljødebatten har også ført til at flere tar toget. Mangekommer fra bedrifter med høy miljøprofil, der det oppfor-dres til å reise miljøriktig. Det virker.

ØKER I ÅR OGSÅDen gode utviklingen fra 2007 fortsetter også i år. I januarvar det 10 prosent økning mellom Kristiansand og Oslo, oghalvveis i februar var økningen seks prosent.

— Januar er normalt en rolig måned, så dette ergledelig, sier Brekkan. Punktligheten tar seg også opp.

— Vi har justert rutetiden på et tog på dagtid, og nå servi resultater i form av økt punktlighet, sier Brekkan.

JOBB NUMMER 1Brekkan liker kampanjen rundt Jobb nummer 1 som ersatt i gang nå.

— Skal vi få punktlige tog må vi korte ned på stasjons-oppholdet. Vi har laget vognanvisere som henger på vårestasjoner. Kundene våre vet hvor på perrongen de skal stånår toget kommer. Sekunder spart på hver stasjon blir fortøkte prosenter i punktlighet, sier Brekkan. Dette er eteksempel til etterfølgelse for andre strekninger.

Brekkan synes også det er hyggelig å notere at det erøkning i antall påstigninger på stasjonene underveis mellomKristiansand og Oslo. Her samarbeides det med fylkene ogkommunene.

— Systemet med togtaxier og gode parkeringsforholder med å ta folk til toget, også på de mer grisgrendtestedene. Vegårshei, Neslandsvatn og Gjerstad er godeeksempler, sier strekningslederen.

Det er seks tog hver vei mellom Kristiansand oghovedstaden i døgnet. Disse konkurrerer med 17 buss-avganger og 10 flyavganger.


Klar for avgang med forretningstoget 0530 fra Kristiansand tikl Oslo.Lokfører Ronal Nilsen (t.v.) sammen med Anita Derksen og Ove Persen.

Fortsatt fra forrige side

Det er 15 prosent flere som reiser med togene mellom Kristiansand og Oslo nå sammenlignet med

2005. Belegget i togene øker også og passerte 61 prosent i 2007. Den gode trenden fortsetter i 2008.

Møterflerekunderhver dag

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:2912

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1313131313

Merker økttrykktrykktrykktrykktrykk i togetDe som jobber i toget merker

også at det er flere som reiser

nå enn før. — Det blir mer

«trykk» i toget når det er mye

folk, sier Anita Derksen.

Sammen med Ove Persen er detAnita som sørger for kundene påOslotoget fra Kristiansand kl 0530.Det er dette toget som lokalt kallesfor «forretningstoget», da det ermange, faste forretningsreisendesom benytter seg av en roligmorgenstund på toget før arbeids-dagen starter i hovedstaden. På enfredag er det ikke fullt, men ellers iuka er det rift om plassene.

— Komfort er ofte utsolgt, sådet lønner seg å kjøpe på nett førdu går om bord og få billetten påtoget, sier Anita.

HØY KTIKundene er fornøyd med togetmellom Kristiansand og Oslo, ogkundetilfredsheten ved sistemåling var 75, opp fra 73 i fjor vår.

— Det har nok sikkert litt ågjøre med at vi som jobber i togettrives på jobb. Vi liker det vi holderpå med, og da gjør vi en innsatssom kunden vet å sette pris på,sier Ove Persen. Med sine vel 30år i NSB snakker han av erfaring

— Vi er en liten gjeng iKristiansand som kjenner hveran-dre godt og mange er sammenbåde på jobb og i fritiden. Flere harvært her lenge, og derfor er vitrygge på hverandre og hjelperhverandre når det kniper. Dethender nok at toget står avtekniske grunner, men det eruhyre sjelden at toget ikke gårfordi vi mangler folk, sier Ove.

GODT MILJØAnita er enig i dette og roser ogsådet gode og kollegiale miljøet.

— NSB har rykte på seg somen god arbeidsgiver, og du er ikkepå en plass i 26 år hvis du ikketrives med det du holder på med,sier Anita Derksen.

Paul Weisz (bildet) er stadig å finnepå toget mellom Kristiansand ogOslo. Han er ikke overrasket over atdet stadig blir flere som brukertoget.

— Det er behagelig å kunnelene seg tilbake og bare drømmeseg bort, mens toget durer av sted.Det er god plass om bord og dukan få noe å spise og drikke, sierWeisz.

Han synes også det er flott åkoble opp pc og se en film under-veis.

— Jeg har det veldig bra i toget.Det eneste jeg savner er den gamlerøykekupeen, men den får vi velneppe tilbake, spøker Weisz.

En behagelig reisemåte

5-2-08.p65 05.03.2008, 11:5913

1414141414 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

P E R S O N A L

Du skal få et bedre intranett med enklere organisertinformasjon og bedre funksjonalitet. Det skal bli bedre ogenklere. Det skal også byttes teknisk plattform forintranettet.

I fjor vår ble det gjennomført en spørreundersøkelseblant ansatt for å avdekke behov for informasjon ogtjenester på intranett. Det ble også utarbeidet enintranettstrategi som konsernledelsen i NSB har gitt sinfulle støtte til og som det nå skal arbeides etter.

DET HETER I KLARTEKST:— Intranettet skal være en levende, felles plattform forinformasjonsdeling, tjenestetilgang, kulturbygging ogsamarbeid for konsernet— Innhold skal være tilgjengelig så lenge det ikke erbehov for å begrense tilgang— Intranettet skal være et sted du kan samarbeide medinterne og eksterne partnere— Intranett skal være tilgjengelig for alle ansatte i konser-net uavhengig av sted, tid, nettverk og PC

Gruppen som skal jobbe med å forbedre intranettet ersammensatt av representanter fra blant annet Nettbuss,ROM, Mantena og Persontog. Håvard Hellerud fra Arrive erprosjektleder.

Bedre og mer moderne intranettintranettintranettintranettintranett

I disse dager starter jobben med å gjøre intranettet til et felles, levende intranett for hele NSB-

konsernet. Flere ansatte blir etter hvert involvert i arbeidet.

Disse er i gang med forberedende arbeider for nytt intranett. Skissene på veggen bak viser at man er tidlig i prosessen.Bak fra venstre: Pia Solheim, NSB-persontog, Ann-Kristin Hansen, Nettbuss, Ellen Haugen,NSB-persontog, Drift, KristineØstergren, Assistor. Foran fra venstre: Henning Bodin, Rom Eiendom, Rune Naustdal, NSB-persontog, Jostein Magnussen,NetLife, Knut Einar Reppen, Arrive og prosjektleder Håvard Hellerud fra Arrive. Mantena deltar også i prosjektet.

SLIK SKAL DET BLIVi er i mål for et nytt og bedre intranett når følgendemål er nådd:- Når vi har et enkelt, spennende og brukervennligintranett som fungerer som- informasjonskanal med riktig, relevant og oppdatertinformasjon- kommunikasjonsverktøy for ledelsen- kulturbygger hvor alle bidrar- samarbeidsrom- markedsføringskanal- støtte og verktøy i de enkelte arbeidsprosessene forhele konsernet

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0014

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1515151515

Fortsetter neste side

Jernbaneverket (JBV) har lagt frem planer for

hvordan togene mellom Trondheim og Steinkjer

kan gå raskere. Kommuner og fylker har visjon

om reisetid på 1 time. NSB støtter disse tankene,

og det viktigste er å elektrifisere banestrekningen.

Da kan NSB sette inn elektriske tog som kan ta

flere passasjerer.

VVVVVisjonerisjonerisjonerisjonerisjoner for flytog i TrøndelagVisjoner om utbygging av banestrekningen mellom Trondheim og Steinkjer innebærer

dobbeltspor til Stjørdal. Da kan NSB sette opp tog hvert 15. minutt, og frekvensen blir

så god at toget kan kalles flytog. Det blir neppe type 93 som kjører da. Les mer om

prioriterte og ikke prioriterte planer for lokaltogene i Trøndelag.

På bildet er det flypassasjerer fra Værnes som går på toget i retning Steinkjer.

Plan for raskere lokaltog i TrøndelagNSB har bidratt i utformingen av Jernbaneverkets plan forlokaltrafikken i Trøndelag i perioden 2010-2019.

— Vi er enig i det meste i denne planen, og særligrekkefølgen for utbygging støtter vi fullt ut, sier strekning-sleder Børge Nilsen. Han har sammen med HenningMyckland i planavdelingen bidratt og koordinert de innspillsom er kommet fra flere enheter i NSB.

På 14 år har trafikken mer enn fordoblet seg, fra enhalv million reiser til nesten 1,2 millioner i 2007.

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1515151515

Tre trinns rakett11111 Samtidig innkjør/kryssingsspor ferdig

til 2014, ny bru over Stjørdalselva

22222 Elektrifisering mellom Trondheim

og Steinkjer ferdig til 2018

33333 Bedre kapasitet sør for

Trondheim ferdig til 2019

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0015

1616161616 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

— Men vi ser at vi er i ferd med å nå taket. Type 92 harplass til 137 om bord, pluss noen ståplasser. I rush er detofte fullt på togene, og det blir heller ikke flere avganger irush fordi kapasiteten på sporet også er sprengt. Da er detto muligheter: Vi må utvikle infrastrukturen og vi må fornyetogene våre, sier Nilsen.

STRØM GIR MULIGHETERType 92 er fra starten av 1980-tallet, og i løpet av 10 år måtogene fornyes helt.

— Hvis banen elektrifiseres, er mulighetene større. Menførst må vi få flere og lengre kryssingsmuligheter. IfølgeJernbaneverkets planer vil reisetiden gå ned; fra to timer ogseks minutter til en time og 40 minutter, sier Nilsen.

GEVINSTERDet er mange som kan høste gevinster ved å gjennomføredisse tiltakene. Ikke minst kundene, som strømmer tilbanen som aldri før.

— Men for alle operatører på strekningen vil det blibedre, spesielt for NSB som kan få en enhetlig togpark,med de kostnadsmessige fordeler det vil gi. Miljøet vil væreen stor vinner også ved at man fjerner 12 000 avgangermed dieseltog i året, sier Nilsen.

KUNDEN FØRSTKundene vil også kunne få et raskere tog som går myestillere enn i dag når elektriske tog kan trafikkere banen.Når reisetiden kortes ned blir kapasiteten på linjen bedreog det betyr at togene kan gå oftere, og være et klartalternativ mellom Trondheim og Værnes. Dette betyr igjen

at flere vil velge toget, og antallet reisende vil kunnefordobles sammenlignet med i dag.

ØKE HASTIGHETDe nye muligheten vil føre til at hastigheten som i dag er58 kilometer i gjennomsnitt per time kan økes til 72.

— Vi får ikke nye lyntog på denne banen, men NSBhar i dag tog som godt kan trafikkere denne strekningen.


Raymond Siiri (i midten) og Lise Nyvold i Jernbaneverket har fått god hjelp fra Børge Nilsen i NSB til utformingen avplanene for videreutvikling av lokaltogene i Trøndelag.

Fortsatt fra forrige side

Jobber for raskere tog i Trøndelag

1616161616 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

Visjon: 1 timeFor å nå visjonen om en time på strekningen er detmye som må skje.

— Vi må endre stoppmønsteret. Vi bør lage enkombinasjon av lokal- og regiontogavganger. De flesteavganger vil vi kjøre med mer eller mindre dagensstoppmønster, men hvis vi velger ut noen avgangersom får bare fem stopp, gir dette en god total effekt. Påavganger med færre stopp kutter vi tiden med ytterli-gere ti minutter, sier Nilsen.

Men skal visjonen om en time mellom Trondheimog Steinkjer nås, må det bygges dobbeltspor mellomTrondheim og Stjørdal, en ny tunnel gjennom Forbords-fjellet til Aasen, og en del utrettinger frem mot Steinkjer.Dette er en pakke som koster fire-fem milliarder kronerog må være politisk prioritert.

— Men Gevingåsen tunnel blir påbegynt nestevinter, og da er man i gang. Da blir det ca 4 minutterkortere reisetid og økt kapasitet med tunnel fra Hom-melvik til Hell, sier Nilsen.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0016

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1717171717

Bare dobbdobbdobbdobbdobbeltsporeltsporeltsporeltsporeltsporgodt nok— Vi må ha klare ambisjoner og da er det bare et

dobbelspor som er godt nok.

Deltidspolitiker og SV’er Geir Jarle Sirås er entydig i sineønsker for utviklingen av tografikken i Trøndelag.

Det er fine planer som nå foreligger med muligheterfor å kutte reistiden med 25 minutter, og jernbane-politikeren som til daglig jobber i Mantena ivrer fordobbeltsporet.

— Først og fremst må vi tenke på kundene, og dernester det et kjempemessig miljøløft å få mer trafikk over påtoget, samtidig som vi kan kjøre på strøm i fremtiden, sierSirås.

Han leder også Jernbaneforum Midt-Norge.— Vi har hele regionen bak oss i kravet om dobbelt-

spor og elektrifisering. Dette vil gagne kundene og ogsågagne NSB som vil kunne bruke samme type togmateriellover hele landet. Togkundene vil oppleve et tog som gårstillere og mer jevnt og har plass til flere; og ikke minst blirreisetiden kortere, sier Sirås.

Han har nå presentert sine tanker både i Samferdsels-departementet og i Finansdepartementet.

RETTE FARGE— Det er med en rødgrønn regjering vi har muligheten tilå gjøre slik løft, og vi synes det er viktig å tenke på miljøet.Samfunnsøkonomisk er det også lønnsomt å få folk til åbruke mer tog der det er mulig, mener Sirås.

Han synes at mer penger må brukes på tog, slik somdet er blitt vanlig i mange land i Europa.

Han er også glad for at det er bred politisk enighet iTrøndelag for å satse mer på jernbane, og dette vil kommesom et innspill til NTP.

— Det er viktig at vi satser hardt på elektrifisering, fordivi mener at NSB må fornye sitt materiell, og da er det bareelektriske tog som duger. Miljømessige ville noe annetvære et nederlag, sier Sirås.

Konkrete forslagforslagforslagforslagforslagfra JernbaneverketJernbaneverket i region nord har i forbindelse

med NTP (Nasjonal Transportplan) foreslått

nye tiltak som skal redusere kjøretiden mellom

Steinkjer og Trondheim med 25 minutter.

Elektrifisering og samtidig innkjør ved kryssing

er sentralt i forslaget. Det er i forslaget ikke

funnet finansiering til disse tiltakene.

Lise Nyvold og Raymond Siiri er henholdsvis utviklings-sjef/oppdragsgiver og oppdragsgivers representant forutvikingsplanen fra JBV.

De foreslår mange tiltak som skal reduserer hastig-heten fra dagens 2:06 timer til 1:51 til 1:41, til 1:35, til1:27 og til 1:20 timer.

— Men de foreslåtte tiltakene til vel 1,4 milliarderkroner vil kunne gi langt bedre forhold for de sombruker denne banen, og endringene vil kunne taunna en fordobling av trafikken og en reduksjon ireisetiden på 25 minutter. Samtidig foreslår vi enforlenging av rutetilbudet på fast basis til Melhus ogStøren, sier Nyvold og Siiri.

Man forventer en økning i trafikken til 1,3 millionerreiser per år i løpet av kort tid, og etter at alle tiltakeneer på plass (2019) vil dette tallet være 2,4 millionerreiser.

LITT MED GEVINGÅSENNyvold og Siiri understreker at Gevingåsen medprosjektstart neste år vil gi noe effekt. Videre vurderessporomlegging ved Hell og ny bru over Stjørdalselva.Med strøm hele veien og lengre kryssinger er detsnakk om nærmere 10 minutter kortere reisetid.

Dobbeltspor er ikke med i de prioriterte forslag fraJernbaneverket i denne omgang på grunn av kostna-dene. Ved et dobbelspor vil det være mulig å sette oppet tilbud som går hvert 15. minutt mellom Trondheimog Værnes, og da snakker vi om et flytogkonsept. Etdobbeltspor vil koste tre milliarder kroner.

MILJØGEVINSTEN ER STORJernbaneverket har vurdert miljøgevinsten til en halvmilliard kroner ved elektrifisering og dermed overgangfra diesel til strøm.

— Tretrinnsplanene for utbedringer er godtforankret i hele regionen, og begge fylkene støtter oppom de foreslåtte tiltakene, selv om det signaliseres atJernbaneverket bør satse sterkere, sier Nyvold og Siiri.

— Når kan man i teorien begynne?— Får vi penger i dag er det mulig å begynne

neste år. Planleggingen for kryssingsspor vil ta ca ett år.Elektrifiseringen vil med de planene som foreliggerkoste 730 millioner kroner. Dette gir en meget høynytte/kostgevinst, sier Nyvold og Siiri.

Vi må stille konkrete krav til en utbygging av jernbanen iTrøndelag, sier Geir Jarle Sirås. Han er deltidspolitiker ogleder av Jernbaneforum Midt-Norge og representerer SV.Til daglig jobber han på Mantena på Marienborg.

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1717171717

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0017

1818181818 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

▲ Dovrebanen

▼ Nordlandsbanen

▲ Raumabanen

▲ Rørosbanen

▼ Bergensbanen

▲ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

▼ Oslo - Trondheim

▼ Trondheim Bodø

▼ Oslo Bergen

➥ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▲ Oslo Halden

▲ Oslo Skien

▼ Oslo Lillehammer

▲ Oslo Gjøvik

LOKALTOG

➥ Kongsvingerbanen

▲ Hovedbanen

▲ Drammenbanen

➥ Østfoldbanen

➥ Gjøvikbanen

▲ Stavanger

▼ Bergen - Arna

▼ Bergen Voss

➥ Trondheim

▼ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥ =UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

PUNKTLIGHETEN UKE 1-9

Vinterproblemer forsinkerRegiontogene på Nordlandsbanen viste svært god punktlig-

het i januar. Februar ga en betydelig nedgang, noe som

skyldes vinterproblemer med snø og is, dyrepåkjørsler og

noen enkelthendelser med infrastruktur og togmateriell.

Togene på Meråkerbanen og lokaltogene i Trøndelag viser stabile tall.Regiontogene på Dovrebanen viser gode tall, og februar ga 92prosent og måloppnåelse for første gang på lang tid. Omlegging avtogrutene til togene 45 og 46 samt stabile infrastrukturforhold girdette flotte resultatet. Dette smitter også over på regiontogene påRaumabanen som også viser høye punktlighetstall, skriver punktlighet-soppfølger Helge Jørgenstuen.

I vest skaper en lang saktekjøring øst for Arna fortsatt forsinkelserog følgeforsinkelser både for lokaltog og regiontog. I tillegg skapterasfare og infrastrukturfeil forsinkelser på Vossebanen. På Bergensba-nen har det vært flere perioder med svært dårlig vær, noe som ogsåmedførte mange forsinkelser.

På Jæren er det fortsatt svak punktlighet og februar endte opp på85 prosent for lokaltog Stavanger. Mange feil på signalanlegg skaperforsinkelser og tett toggang medfører at også følgeforsinkelsene øker.

Regiontogene på Sørlandsbanen ligger ca midt på 80-tallet ifebruar. Signalfeil både i Oslo-området og på Jæren skaper forsinkelser.

På Østlandet viser regiontogene både på Østfold- og Vestfold-banen gode tall med måloppnåelse på begge strekninger. Noen fåenkelthendelser med infrastrukturen skaper sporadiske forsinkelser påØstfoldbanen. På Vestfoldbanen er det stort sett problemer medinfrastruktur og tett toggang på Drammenbanen som skaper forsinkel-ser.

Togene mellom Oslo og Lillehammer er fortsatt svake og ser ut til ående på ca 80 prosent.

Lokaltogene omkring Oslo sliter fortsatt med punktligheten, særlig irush hvor ett av fire tog ikke når punktlighetsmålet. En mengde feil påinfrastrukturen, særlig på strekningen Oslo-Sandvika skaper forsinkel-ser og følgeforsinkelser. Brann i en signalkabel på Skøyen siste uka ifebruar medførte forsinkelser over hele Sør-Norge.

Det er fortsatt en del feil på togsettene våre, noe også er med på åforverre punktligheten i lokaltog Oslo.

Det er ofte de samme togene som er forsinket hver dag, og vårefaste kunder som bruker disse togene opplever NSB som særdelesupålitelige.

Det er nødvendig med en omfattende gjennomgang av rutetidenefor en del tog samt snutider på en del stasjoner dersom vi skal fåforbedringer her.

Det har vært et eget punktlighetsprosjekt som har sett påtoglogistikken i Skøyen-Bestun-Filipstad området. Dette prosjektet harlevert sin innstilling til styringsgruppen i midten av februar. Det pågårogså et punktlighetsprosjekt på Østre Linje hvor fire svake tog følgesopp for å se om det er mulig å finne tiltak som kan bedre punktlighe-ten også her.

K V A L I T E T

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0018

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Nettbusskjøper FDR

Nettbuss Østfold AS har kjøptalle aksjene i F.D.R. (FredrikstadDistriktets Rutebiler AS) fraFredrikstad kommune ogHvaler kommune.

Selskapets hoved-virksomhet er turkjøring ogekspressbussruten Oslofjord-ekspressen som trafikkererruten Hvaler - Oslo.

Samlet omsetning er ca.18 millioner kroner. Selskapethar 14 ansatte, 14 busser, enveteranbuss, samt en lastebil.Nettbuss Østfold AS ønsker åvidereutvikle selskapet.

Bondpike frontertopgprogram

Den tidligere James Bond-piken Joanna Lumley (61) skalfronte en ny film som BBC harspilt inn om en dame somønsker å reise i arktiske strøk.

Hun starter i Trondheimog reiser via Mo i Rana tilBolna der hun stiger avnattoget på en øde stasjon.Herfra skal hun fraktes i sledeover polarsirkelen.

Det blir mye tog ognostalgi i dette programmet på55 minutter som skal vises påBBC til høsten.

Lumley har en mangslun-gen skuespillerkarriere iEngland og spilte i BondfilmenOn Her Majesty’s SecretService.

Pias PloggINTERNKOMMUNIKASJON

Vi hadde et møte her om dagen

som handlet om internkommuni-

kasjon. En av deltakerne spurte:

— Trenger vi internkommunikasjon?

Oj, tenkte jeg. Klarer vi oss uten?

Jeg satt en kveld og forestilte meg en dag uten kommunikasjon. Hva erinternkommunikasjon? For meg handler det om å kommunisere påmange måter – gjennom intranett, med e-post, sms, chatting, møter,samtaler ved kaffemaskinen, og til og med kroppsspråk og blikkontakt.Det første jeg gjør om morgenen er å hilse på kollegaen min på toget.Konduktøren hilser på meg og sier hei. Jeg viser fram fribilletten og får etekstra smil. Jeg føler meg stolt av å jobbe sammen med ham som alltid haret smil på lur til kundene. Hva hvis jeg ikke hilser?På toget møter jeg ofte min kollega fra økonomiavdelingen eller noenandre NSBere som bor på Kjelsås. Vi har en kjempehyggelig togtur inn tilbyen. Vi snakker ikke nødvendigvis om jobbrelaterte temaer, men hellerom hverdagslige ting, søndagsmiddag eller reiser.Vel framme på jobben slår jeg av en prat med min leder mens jeg slår påPCen. Det første jeg gjør er å sjekke om det er kommet e-post og lesenyheter på intranett. Og hva skulle jeg gjort hvis jeg ikke kunne gjøredet?Klokka ni er det prosjektmøte. Og hvis vi ikke skal kommunisere? Hva da?Hvordan kommer vi videre med prosjektet? Jeg tror faktisk det er noe avdet viktigste vi gjør for at vi skal lykkes.I prosjekter hvor man ikke kommuniserer nok, blir det ekstra runder for åavklare ting i etterkant. Under brannen på Oslo S i slutten av novembervirket ikke fasttelefonen for mange, og noen bedrifter mistet mulighet til åbruke nettet til å kommunisere. Det kunne jo faktisk ha gitt alvorligekonsekvenser. Er kommunikasjon livsviktig? Er det en del av det å fun-gere? Jeg bare spør.

Pia Solheim er it-rågiver i NSB. Hun vil bidra med betraktninger rundt livetgenerelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tiden fremover.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0019

2020202020 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

C A R G O N E T

CargoNetsjef Are Kjensli trives med en økning i godsmeng-den, men er ikke fornøyd med at mange av dem som vilbruke toget, kvier seg fordi de vet at kapasiteten er sprengt.

I Sverige blir resultatene bedre, og mye skyldes etable-ring av CargoNet-konseptet med faste pendeltog på langestrekninger. Kapasiteten mellom Göteborg og Norrland erfordoblet, og når frekvensen øker, så bruker kundene togetenda mer.

BEDRE UTNYTTELSEMulighetene for å utnytte materiellet i Norge bedre, er tilstede. CargoNet ønsker å produsere flere transporter medmindre ressurser. I klartekst betyr dette å øke med flere togpå de fleste strekninger i kongeriket med samme beman-ning og materiell. Dette forventer man å oppnå blant annetved at lokomotivene går flere kilometer enn i dag.

— Dette er mulig, men vi må selvsagt se på ruteplan ogdiskutere med Jernbaneverket, slik at vi kan klare å utnyttemateriellet vårt på en måte som gjør oss mer effektive, ogsom får flere til å velge CargoNet, sier Kjensli. Han påpekerat selskapet er blant de beste i Europa når det gjelder åutnytte materiellkapasiteten, men at det fortsatt er mye å gåpå.

TERMINALER PÅ PLASSNå i mars kommer arbeidet med utvidelsen av den nordligedelen av Alnabruterminalen i gang. Det er CargoNet somdriver denne på leiebasis fra NSB. Jernbaneverket skal

investere i spor og tilhørende infrastruktur. Kapasiteten viløke med minst 25 prosent, og arbeidene vi være utført iløpet av høsten, mens CargoNet selv investerer i en nykran som er på plass tidlig neste år.

CargoNets eget selskap, Terminaldrift, ble etablert i fjorog vant anbudet på driften av den nye Ganddalterminalenved Stavanger som åpnet før jul.

— Vi er klar til å drive nye godsterminaler som måttekomme i tiden fremover. Det skal bygges nytt i Trondheim,og vår strategi er å kunne gjøre denne type jobb også påandre terminaler, i tillegg til Alnabru og Narvik. Det er ingentvil om Terminaldrifts uavhengighet, noe som også Sam-ferdselsdepartementet har understreket, sier Kjensli.

ØKT GODSMENGDECargoNet økte omsetningen med fem prosent, sammenlig-net med året før, mens økningen på containere varhenholdsvis 9 og 14 prosent i Norge og Sverige.

— Den kraftige veksten de senere år var noe svakere i2007. Vi har nådd kapasitetstaket, spesielt i de mest travleperiodene der varene skal sendes sent på kvelden og væreframme neste morgen. Det er fortsatt mer gods som kanfraktes på bane, og vi jobber i direkte kontakt medtransportbransjen for å finne løsninger der vi utnytterkapasiteten bedre over døgnet, sier Kjensli.

KUNDEN KAN PRIORITEREHan ønsker også å kunne tilby rimeligere frakter til tider på

CargoNet i siget – forbedrer resultaten

CargoNets resultater fra 2007 viser fremgang sammenlignet med året før og

blir stadig bedre. Godsmengden øker, men veksten har flatet ut. Med enkle

midler kan mer gods flyttes fra bil til bane. Det er bedring å spore i Sverige.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0120

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 2121212121

Må ha flere kryssingssporInfrastrukturen må forbedres for å få mer gods over på bane.

Flere kryssingsspor vil avhjelpe mye, og Econ har gjennomført en

større undersøkelse omkring mulighetene for å øke godstransport

med tog.

— Konklusjonene var entydige. Hvis staten investerer i økt kapasitet påjernbane, i klartekst flere og lengre krysningsspor og større kapasitet påterminalene, er dette samfunnsøkonomisk gunstig, sier Are Kjensli.

Dette gir også en gevinst for miljøet og for sikkerheten på veiene.Politikere har også understreket dette flere ganger i året som har gått.Kundene er også opptatt av miljøet og reklamerer i sine annonser for at debruker toget til å sende sitt gods.

ENIG OM MÅLET— De færreste er uenige i dette og det er etablert en bevissthet om at slikeenkle tiltak kan hjelpe, sier Kjensli.

Et eksempel er Sørlandsbanen. Her er det snakk om seks krysningssporsom delvis utvides, delvis bygges nytt, samt utbedring av strømforsyningenmellom Kristiansand og Stavanger. Umiddelbart vil det kunne gi en fordoblingav godstrafikken. For et fåtall hundre millioner kroner kan man kjøre fleregodstog og lengre godstog.

— Terminalen i Ganddal kan ta imot 600 meter lange tog, mens våre togi gjennomsnitt er rundt 400 meter på grunn av korte kryssingsspor. Vikjøper nye lokomotiver som kan trekke lange tog, så alt legges til rette for atvi kan få mer gods over til bane hvis infrastrukturen bygges ut i samme takt.

Sammenlignet med høyhastighetsdebatten, der milliardene flyr høyt, så erdette for småpenger å regne, spesielt når man vet hvilken effekt det vil ha,sier Kjensli.

NTPGodsdirektøren er glad for at jernbanedirektør Killi i sitt planutkast for Nasjo-nal Transportplan vil prioritere vedlikehold. Kjenslis enkle tilsvar til dette er atdet bygges ut kryssingsspor på hele strekninger og at man tar banestrek-ning for banestrekning i hele Norge.

— Vi kan ikke fortsette med å bygge ut et kryssingsspor her og et der. Vimå ta en hel strekning ad gangen, påpeker Kjensli. Det foreligger planer forutbygging av kryssingsspor i hele landet, så her er det snakk om å settespaden i jorda.

NYE VOGNER OG LOKVel 300 av de 475 nye containervognene som CargoNet har bestilt er nå idrift og selskapet har brukt 450 millioner kroner på denne materiell-fornyelsen.

På slutten av året kommer de første av de nye lokomotivene somCargoNet har leid. To av inntil tolv lokomotiver som leies inn blir diesellok, ogbegge lokomtivtypene skal testes i løpet av året. Det første kommer i desem-ber, og er et Bombardierlok av kjent kvalitet som det går over 1 000 av iEuropa.

STRAMMERE ARBEIDSMARKEDCargoNet merket også at det er mangel på lokførere og vil i sterkere grad nåsamarbeid med andre togoperatører for å sikre at selskapet får nok ressurser.Men det er også blitt et strammere arbeidsmarked generelt, og det er blittvanskeligere å rekruttere nye medarbeidere.

— Dette ser vi overalt i samfunnet, og det blir stadig vanskeligere å få folksom er villig til å jobbe skift, sier Kjensli.

Sykefraværet i CargoNet er stabil og på 7,4 i fjor som året før, og lavereenn gjennomsnittet i NSB.

tatene

døgnet med lav belastning, ogtilsvarende dyrere i perioder med stortrafikk.

— Mye av godset krever kortefraktetider, men ikke alt, og ved endifferensiering av prisen kan vi klare åspre trafikken bedre over hele døgnet.Vi samarbeider tett med våre kunderog deres kunder for at prioritering ogkapasitetsutnyttelse skal skje til fellesbeste, sier Kjensli.

TEKST: LASSE STORHEIL

Flere kryssingsspor er gull verdt for alle.Her togkryssing på Veme på Bergensba-nen. (Foto: Njål Svingheim).

Alnabru står foran utvidelseri år. (Foto: Bjørn Stuedal.)

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0121

2222222222 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

N Y H E T E R

Det elektroniske styringssystemet som regulerer alle elek-triske funksjoner i type 70-tog består av mange PCer i hvervogn. Disse bindes sammen mot en hovedmaskin somigjen knyttes sammen mot hverandre i et nettverk. Totalttransporteres det en mengde data i timen.

Når det oppstår en feil på en av de små komponentenemå styringssystemet restartes. Dette tar tid. Lokomotivførerenmå nullstile togsettet og løpe inn i hver vogn for å restartehver enkelt hovedmaskin i de fire vognene. Han måtte løpe200 meter (100 meter hver vei) og dette fører naturligvis tilforsinkelser på mer enn fire minutter.

Styringssystemet er nå oppgradert slik at restarten kanforegå fra førerrommet. I tillegg er det innført en ny prose-dyre for å restarte styringssystemet hver gang lokomotiv-føreren tar ut et tog. Dermed tømmes nettverket for gammelhistorikk og man kan kjøre hele dagen uten trøbbel.

Forbedringen førte til at togtypen som hadde 80 feilsom førte til forsinkelser i 2006 reduserte dem til 30 åretetter.

NSB Teknikk har halverthalverthalverthalverthalvertantall stoppende feilAntallet stoppende feil er halvert på to år. Nå

arbeides det med ytterligere reduksjon.

— Selv om det er umulig å oppnå null stoppende feil, vilvi forsøke å nå et mål om å gi kunden følelsen av attoget stopper aldri på grunn av teknisk feil, sier direktør

for NSB Teknikk TormodGjermundsen.

De ansatte i Teknikk og Mantenaopplevde nok at målene om åhalvere antall tekniske feil på togenevar noe hårete. I dag, to år senere,har de nådd dem. Direktøren iTeknikk vil redusere antall stoppendefeil med ytterligere 40 prosent i løpetav året.

Stoppende feil er et kjent uttrykkfor alle som jobber med dette tildaglig. Det handler om feil som førertil at toget stopper og samtidigforsinker toget med mer enn tre

minutter. Teknikk arbeider målbevisst for å reduseredisse feilene.

— Vi arbeider kontinuerlig mer våre ambisjoner.Kundene skal nemlig oppleve togene som pålitelige, detbetyr at de skal oppleve at både togene og NSB er til åstole på. Selv om vi nå skal kjøpe nye tog skal de gamlebetjene kundene i mange år ennå. Og vi skal sørge forat det blir en god opplevelse, sier Gjermundsen.

Utgangspunktet for forbedringene er feilmeldin-gene som er lagt inn i databasen for alle tekniske feil.Databaseprogrammet kalles IRMA og inneholder all deninformasjon som Teknikk trenger for å utbedre feilene.

FRA FEIL TIL PROBLEMDet er først når personalet opplever en feil som etproblem og det blir registrert at vi kan forvente enforbedringsaksjon fra Teknikk.

— Dersom en feil oppstår i et tog, skal de blireparert så fort som mulig. Men dersom samme feiloppstår i samme togtype gjentatte ganger, økesinnsatsen. Da vil man se nærmere på hvorfor feileneoppstår, se om det kan være en systemfeil og fjerneårsaken. Derfor er det viktig at feilen meldes flereganger selv om den er meldt tidligere, sierGjermundsen.

DET NYTTERNår NSB Teknikk har halvert antall tekniske feil på toget,merkes det også på Jernbaneverkets registreringer. Forfem år siden representerte tekniske feil den størsteandelen av forsinkelsesårsaker NSB har kontroll med. Idag er det ikke slik. For 2007 utgjorde de kun 3,6prosent av alle forsinkelsesårsaker.

— Dette viser at det nytter å arbeide målbevisst for åforbedre materiellet, sier Tormod Gjermundsen.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Direktør for NSBPersontog TeknikkTormodGjermundsen.

Tekniske forbedringer pDet er utført mange forbedringer på togtypen

som går i trafikk mellom Lillehammer og Skien

de siste to årene. NSB Teknikk har analysert og

Mantena har utført forbedringene.

Historien om automatkobler viser at det var i den tredjevinteren at problemet ble endelig løst. Når problemet medfjærkraften var løst, ble alle koblene i type 70 ombygd.

Traksjonsmotorer var tidligere et problem. Indre deler avmotorene ble renset, impregnert og utrustet med ny rotor.Problemene reduseres.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0122

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 2323232323

MOTORTRØBBELEt annet problem på denne togtypen var knyttet tilmotoren som trekker toget. Hver motor har to termometer.Hvis det ene ikke fungerte, måtte lokomotivføreren selvfinne ut hvilken som var i ustand og koble til den somvirket. Ved å endre dataprogrammet fungerer dette nåautomatisk. 20 feil som førte til forsinkelser i 2006 bleredusert til fem året etter.

Kobbelet på type 70 skapte store problemer vinterstid.Dersom ikke dobbeltsettene som kom fra Lillehammer ommorgenen var satt sammen riktig, skapte de store proble-mer i rushtrafikken i Oslo. Punktlighetsoppfølgeren klagetjevnlig over de håpløse 70-settene som ødela trafikken.

For to år siden fikk disse koblene stor oppmerksomhetfra Teknikk. Man satte dem inn med riktig fett og pleietdem som en kjæreste. Men det hjalp ikke.

Sist sommer ble leverandøren koblet inn i saken.Deretter ble fjærene i kobbelet skiftet til noen som varkraftigere. Etter dette har koblene trøblet kun en gang mot20 i fjor.

TEKST PREBEN COLSTRUP FOTO: JOHNNY EIDE

En merkbar forbedring— Det er ingen tvil om at blålyset har hjulpet oss i

trafikken, sier assisterende konduktørleder Truls

Gulbrandsen. Han kan bekrefte at jakten etter

døren som skapte problemer i trafikken kunne

være svært stressende.

Dersom en utgangsdør ikke vil gå skikkelig igjen, kan ikkelokomotivføreren kjøre toget. Når slike situasjoner oppstårmå han gi beskjed til konduktøren. «Ikke kontroll pådørene», er meldingen.

Før måtte konduktøren sjekke minst seks dører før hunvar sikker på at de var igjen. Hun visste ikke hvilken dørsom skapte trøbbel. Dørene kunne se ut som de var lukket.,men særlig vinterstid kunne det komme noe mellomdørene slik at de likevel ikke var lukket. Lokomotivførerenkunne ikke sette inn traksjonssperren, og toget sto.Minuttene gikk og konduktørene løp. Fra dør til dør.

BLÅLYS, BLÅLYSEtter at blålyset, som lyser når døren ikke er lukket, blemontert over hver dør ute og inne, kunne konduktøren gårett på døren som skapte problemet.

Antall feil ble ikke redusert av dette tiltaket, men de førtei langt mindre grad til forsinkelser over tre minutter og bleet betydelig bidrag til at kundene kom fram i tide.


Assisterende konduktørleder Truls Gulbrandsen viserblålyset som forteller hvilken dør som er åpen. Nå trengerman ikke blått lys for å konstatere at denne døren eråpen, men hvis lampen lyser etter at døren ser ut til åvære lukket, er den et viktig redskap for å finne rett dørmed feil. Takk til Teknikk!

ger på 70-settene

Det er nå mulig omstarte det elektroniske styresystemhurtig og under drift, og det er innført rutine på omstartingav styresystemet ved hvert uttak av togene.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0223

2424242424 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

M A T E R I E L L

Her er de nye gamle voMiTrans har nå levert 16 nyoppussede vogner

til NSB Persontog. Ned nytt utvendig og

innvendig utseende skal de gamle vognene

betjene kundene ennå noen år.

Type 93 overtattNå er dieselkrengetogene som går på

Nordlandsbanen, Raumabanen og Rørosbanen

endelig overtatt av NSB. Fram til nå har togene

vært midlertidig overtatt, men selv om NSB har

overtatt toget er det flere garantisaker som

leverandøren skal utbedre.

NSB kjøpte 15 av togtypen som vi internt kaller type 93av Bombardier i 1997. Togene leverer nå etter forutset-ningene og NSB har derfor inngått avtale om FTO (finaltakeover). I tillegg til den tekniske garantiutbedringen harleverandøren også ansvar for systemfeil som avdekkesinnen 27. mars 2017.

Type 93 ble kjøpt for å betjene korte og mellomlangestrekninger, og det går normalt på Raumabanen,Rørosbanen og på Nordlandsbanen. Men hele streknin-gen mellom Trondheim og Bodø går nå med lokomotivog vogner. Etter at NSB skiftet stoler i toget i 2006 harkundenes tilbakemeldinger vært mer positiv.

TOTALVURDERINGDet er en totalvurdering av togets leveranser som liggertil grunn for beslutningen om final take over. Sidentogtypen kom i 2000, har det vært gjennomført enrekke forbedringer på kjølevannsystemet, krenge-systemet, utvendig stigtrinn, motorstyring, elektriskeanlegg og kobling mellom motor og girkasse.

Dersom det skulle oppstå feil på disse i fremtiden vildet bli behandlet som systemgaranti.

Det gjenstår noen garantiutbedringer, og det er avtalttiltak for å bedre motorstyring, toalettsystem, klima-kompressor og sidevinduer. Det gjenstår også noenproblemer med girbokser og generatorer, men dissehåndteres som systemgarantisaker.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Hensikten er å erstatte type 5 mens type 5 og type 7 er tiloppgradering. Da vil to togstammer av åtte vogner gå sominnsatstog mellom Oslo S og Halden.

Vognene har fått et kundeløft, sier vi. Det betyr at deter utseendet som i første rekke er forbedret.

Det er de samme hjulene og understellet og det er desamme bremsene med noe justert bremsekraft. Det høresut som mengder av nostalgi når toget bremser. På BF14finner vi fremdeles det gamle gulvbelegget, men i alle B3vognene er det nye gulvbelegg.

— Det første du ser er de nye fargene utvendig. Herhar MiTrans utført en meget god jobb. Selv konkurrentenegir uttrykk for MiTrans sin leveranse på dette området. Deter så vakkert og flott utført, sier materiell og vedlikeholds-oppfølger Roar Moen i NSB Teknikk.

— Se, så mange kunder som disse vognene frakter, sa

Type 3 har samme ytre design som alle tog som nå pusses opp.– MiTrans har levert en utrolig fin lakkering, sier Roar Moen.

Nye buffere gir mykere transport og lengre levetid.For materiellet.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0224

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 2525252525

Roar da jeg møtte ham ved enden av spor 17 på Oslo S.Jeg fikk ikke startet kameraet raskt nok til å få med alle.Men hele plattformen var full av østfoldinger. Sju vogner tar72 sitteplasser mens BF14 vogna har to små kupeer, etgodsrom, HC-toalett, heis og konduktørrom.

De nye stolene er montert med vakkert grått trekketter NSBs nye design. Himlingen er senket med nyspotbelysning og kupeene er lysere. Ny farge på vegger,tak og gulv.

OVER 60Men disse skal ikke vare evig. Det er gamle tog vi hersnakker om, den eldste vogna er bygget i 1947 og er påalder med journalisten. Den nyeste er bygget i 1971. Denforventede levetiden er 2 – 3 år, men den kan bli noelengre. Av de tingene som det derfor ikke er gjort noemed kan vi nevne: Hjul, boggier, bremser, og varme ogventilasjon.

For vel et år siden var representanter fra NSB ute iEuropa for å lete etter tog som kunne leies inn til formålet.Men det var ikke noen som var i bedre stand enn degamle type 3 vognene som NSB hadde. Riktignok var

noen av dem på vei til hugging, men vi fikk tak i nokvogner til to togstammer. 10 vogner fra Mitrans, to haddevi gitt fra oss til Berging og Beredskap, men i siste liten fikkvi berget dem tilbake og de to siste og eldste vognenefant vi i Trondheim.

En ting til. Antall toaletter er halvert, men de har lukkettoalett system. Det innebærer at kundene har fått redusertsine muligheter på landet før Ski, mens de tidligere måtteholde seg mellom Oslo S og Ski. I dag er mulighetene tilstede hele veien.


mle vognene

En togstamme består av:● 6 type B3-6 med 72 sitteplasser hvorav en vogn ermerket NSB STILLE.● 1 type BF14 med to kupeer hvorav en barnekupe, etgodsrom, konduktørrom, HC-toalett og heis.● 1 AB3 med komfortavdeling med faste bord, stikkon-takter og varmdrikkautomat.● Alle vognene har kildesortering av avfall.● Prosjektledere har vært Elin Pedersen fra MiTrans ogKjell Arthur Abrahamsen fra NSB Persontog Teknikk.

Roar Moen i NSB KOMFORT. NSBs nye design i stoler, vegger, tak og gulv.

Kildesortering. Automat for varmdrikke.

B3 med 72 sitteplasser.Toaletter med lukket systemsom bevarer infrastrukturen.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0425

2626262626 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901123456789012345678901

16

15

14

13

12

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

0

NSB AS

Mantena

Gjøvikbanen

CargoNet

Arrive AS

Rom Eiendom

Nettbuss

MiTrans

Trafikkservice

NSB-konsernet

M E L L O M O S S

Dette er en reduksjon på hele 7,5 prosent, og det ertakket være energibevisste medarbeidere i Mantena ogdyktige driftsfolk fra Coor som har gjort at de flesteverkstedene brukte mindre energi i 2007. Det har værtstørst reduksjon i Lodalen.Energiprogrammet fortsetter til 2010 og nye energi-effektiviserende prosjekter ligger i startgropen. I detførste prosjektet (2004-2006) reduserte Mantenaenergiforbruket med 8 GWh som tilsvarer godt over 4millioner kroner.Målet med fase to, (2007-2010) er nye 4 GWh, altsåytterligere over 2 millioner kroner. Allerede etter detførste av de fire årene er man kommet halvveis.

Mantena brukte 4,1 millioner kWh mindre energi i 2007 sammenlignet med året før. Det

er 2,2 millioner kroner det!

Mantena kutter strømbruken og sparer millioner avkroner. Her fra Sundland. (Foto: Lasse Storheil).

Sykefraværsprosenten for 2007 ble 9.0 for hele konsernet, 8,6 for NSBAS. Selskapene med trafikkvirksomhet (Nettbuss, NSB AS, CargoNet)hadde nedgang i sykefraværet fra foregående år, bortsett fra NSBAnbud som hadde sitt første hele år i 2007. Mantena og ROM Eien-dom hadde en liten økning fra foregående år, mens NSB Trafikkservice,Arrive og MiTrans hadde nedgang.

Dette skriver konsernoverlegen i sin årsrapport.Ser man på den enkelte måned og den enkelte enhet i selskapene

er det store variasjoner. Det er vanskelig å forklare alle svingningene utfra arbeidsmiljøforhold og iverksette tiltak som garantert gir effekt.Erfaringen tilsier at det fortsatt er muligheter for å redusere sykefraværetved at den enkelte ansatte får systematisk oppfølging fra sin leder vedindividuelle sykefravær.

I en bransje med utstrakt bruk av skiftarbeid, økende forekomst avtrusler og vold, fraværsmønster preget av psykososiale belastninger ogsammensatte sykdomsbilder, er det viktig med fortsatt innsats for åredusere de skadelige belastningene som kan skyldes jobben.

Det er også viktig med helsefremmende arbeid som setter deansatte bedre i stand til å nyttiggjøre seg de tiltak som foreslås og blibedre rustet til å møte utfordringene i jobben. Siden de fleste selska-pene i NSB Konsern er IA-bedrifter, har de også en større forpliktelse tilå legge til rette for å beholde flere med nedsatt funksjonsevne og høyalder enn ellers.

Godt IA-arbeid bidrar sammen med de høyere helsekrav vedsikkerhetstjeneste til at NSB må akseptere noe høyere sykefravær enndet generelle nivået for landet som helhet, går det frem av rapporten fraØrn Terje Foss.

Sykefravær noe nedDet er små endringer i sykefraværet, og NSB Konsern har

fortsatt en samlet sykefraværsprosent som ligger over nivået for

transportbransjen på nasjonalt nivå, men gapet har gradvis blitt

redusert de siste årene.

Sparte 2,2 millioner kroner

Sykefravær i NSB-konsernet i prosent20062006200620062006 20072007200720072007

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0426

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 2727272727

Svenske Västtrafik skal legge fram planer for

pendeltog til Halden. Selskapet mener det finnes

et behov for kollektivtrafikk fra Dalsland over

grensen til Norge.

Om noen uker vil Västtrafik presentere en utredning omhvordan pendeltogtrafikken kan se ut. Det dreier seg ommindre togsett som skal gå fra Öxnered og videre overgrensen til Norge og videre til blant annet Halden. NSB ermed.

Strekningsleder Terje Andersen sier at Våsttrafikkinviterte til et møte i Trollhättan om denne ideen. De haddefått i oppdrag fra myndighetene å se på etablering av etnytt togtilbud fra Trollhättan og inn i Norge.

Trygghetskameraer bestiltNSB har inngått kontrakt for levering av

trygghetskamera til lokaltogene.

— Dette gjør vi for at toget skal oppleves som et trygttransportmiddel både for kundene og våre medarbeidere,sier konserndirektør og leder av NSB Persontog SteinNilsen.

Erfaringen fra busser, taxiselskap og utenlandsketogselskaper viser at trygghetskamera reduserer uønskedehendelser slik at kundene føler seg tryggere når de tartoget sene kvelder og i helgene.

Det vil heretter bli lett å gjenkjenne dem som begårkriminelle handlinger, samtidig er det viktig å understrekeat videokameraene er uten bemanning. Det er ingen somsitter og følger med på hva du gjør på toget. Alt tas oppog lagres i syv dager og opptak som er eldre enn syvdager blir automatisk overspilt. Bare i helt spesielle tilfellerblir bildematerialet spilt av og lagret og brukt som bevisved kriminelle handlinger som hærverk og vold.

FØRST 69CDe vil først bli montert i type 69C på Østlandet. Monterin-gen vil skje i forbindelse med ombyggingen for å unngå åta toget ut av trafikk mens det likevel foregår ombyggingav de gamle lokaltogene.

Det er Drift Sikkerhet som får ansvaret for å hente utdata. Det er en egen prosedyre for håndtering av bilde-materiale, denne er laget etter avtale med arbeidstakerorga-nisasjonene. Tillitsvalgte eller verneombud skal være tilstede ved avspilling.

ANONYMTOpptakene blir lagret i anonyme skap i toget. Hvis noenskulle få tak i harddiskene er filene kryptert og uten verdifor uvedkommende. Trygghetskamera vil ikke erstatteannet registreringsutstyr i toget og NSBs lederne kan ikkebruke opptakene mot personalet.

De eneste som kan kreve å se opptakene er politiet iforbindelse med etterforskning og havarikommisjonen iforbindelse med granskning.

Med unntak av toaletter, førerrom og personalrom vilhele toget være omfattet av trygghetskamera. I tillegg vildet stå et kamera i hvert førerrom som filmer infrastruktu-ren og kameraene i inngangspartiene vil fange opp litt avplattformen når toget står stille.

TIL SOMMERENMålet er å få installert trygghetskamera i første oppgraderte69C som skal være ferdig 20. juni. Det er ikke laget planfor montering i type 72 ennå. Type 69 A og B får ikketrygghetskamera.

Jernbaneverket har kamera på en rekke stasjoner. NSBhar kamera i tilknytning til sine billettautomater.

Det blir sendt ut brosjyre til alle ansatte med informa-sjon slik at informasjonsplikten i Arbeidsmiljøloven kapittel 9tilfredstilles.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

NSB starter montering av trygghetskameraene til sommeren.

— Västtrafikk ville vurdere et nytt togtilbud helt tilFredrikstad, men dette var vi i utgangspunktet noeskeptiske til, spesielt med tanke på kapasitet på sporet.

Vi foreslo heller at de vurderte Trollhättan - Halden, daNSB har et godt togtilbud fra Halden og nordover, sierAndersen.

Foreløpig er utredningen klar, og det er forventet entettere dialog med tanke på et forslag til ruteplan.

Årsmøte i NJTNorsk jernbanepersonales Turistorganisasjon (NJT)innkaller til årsmøte onsdag 2. april kl. 16.00. Møtetholdes i Prinsensgt. 7 på møterom «Flåm».

Pendeltog fra Sverige

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0427

2828282828 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

Det var knapt 32 prosent valgdeltakelse ved forrige valg fortoår siden. Dette er en gylden sjanse til å være med åbestemme utviklingen av NSB-konsernet i årene fremover.Styret i NSB bestemmer hvilken vei konsernet skal gå, ogdette kan alle ansatte ha en innvirkning på hvis debenytter seg av stemmeretten og får inn sine kandidaterbåde i konsernstyret og i styrene i de enkelte bedriftene.

Innen 29. april vil de ansatte ha mottatt informasjon ogstemmemateriell hjem i posten. Noter datoene og benyttsjansen! Alle ansatte fikk fyldig informasjon om valget iposten hjem til din privatadresse i uke 10.

Det er viktig at alle ansatte benytter seg av retten til åstemme på den kandidaten som man ønsker skal værerepresentert i konsernstyret og i styret i datterbedriftene iNSB.

MED PÅ Å AVGJØRE FREMTIDEN— NSB-konsernet er i stadig utvikling, og står overforviktige veivalg for hvordan selskapet skal utvikle seg. NSBpersontog investerer mye i fornying/ombygging av

Penger fra museetJernbanemuseets Venner har opprettet en pris

og en stipendordning for å inspirere til arbeid

for å ta vare på norsk jernbanehistorie. Prisen

og stipendet deles ut på Norsk Jernbane-

museums åpningsdag i mai hvert år.

Prisen og stipendet er på 10 000 kroner hver.Kandidatene vurderes og innstilles av NorskJernbanemuseums ledelse. Styret i JernbanemuseetsVenner bestemmer hvem prisen/stipendet skaltildeles. Prisen/stipendet kan deles av flere kandidater.

Formålet med prisen er å inspirere til arbeid for åta vare på norsk jernbanehistorie, ved formidling avjernbanehistorie, forskning eller bevaringsarbeid.

Aktiviteten må hovedsakelig ha foregått i løpet avde to siste årene. Prisen kan tildeles enkeltpersonerog organisasjoner.

Stipendet skal være støtte til reise, opphold, taptarbeidsfortjeneste mm. ved formidling, forskning,dokumentasjon og kompetanseheving innen norskjernbanehistorie. Stipendet tildeles pågående ellerplanlagte arbeider. Stipendet kan tildeles enkeltperso-ner eller grupper.

Forslag til kandidater til prisen og søknader omstipend sendes innen 31. mars til: Norsk Jernbane-museum, Postboks 491, 2301 Hamar. Merk konvolut-ten med «pris/stipend».

Helse med glimt i øye

Styrevalg i NSB 7. mai:

Bestemmer for fremtidenValg av ansattes representanter til konsernstyret og styrene i datterselskaper foregår 7. mai.

Forslag på kandidater må være innkommet valgstyrene innen 15. april kl.08.00.

eksisterende togmateriell, samt at det skal investeres fleremilliarder kroner i nye tog. Innenfor godssektoren vilCargoNet ta viktige strategiske valg, sier leder iLokmandsforbundet, Øystein Aslaksen.

Han påpeker at en av de viktigste arenaene forpersonalets innflytelse er i NSBs konsernstyre og i styrene idatterselskapene. Her blir det gjort viktige veivalg sompåvirker hver enkelts arbeidsplass både på kort og langsikt.

— Medlemmene våre skal ha en trygghet for at destandpunktene våre representanter fremmer i styrene,samsvarer med forbundets politikk. Styrene skal ikke væreen arena for enkeltpersoner uten forpliktelser tilbake til deansatte. Tvert imot.

Alternativet til å stemme er ikke at det ikke blir valgtpersonalrepresentanter, men at de som blir valgt kanrepresentere helt andre interesser enn det fagforbundenei LO står for, sier Aslaksen.

— Jernbaneforbundets oppfordring til å bruke stem-meretten skal kanaliseres i våre egne fagblader, sier

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0428

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 2929292929

De fleste lege/helsebøker har en tendens til å fortellemye om hva du ikke skal gjøre for å holde deg frisk.Doktor Foss gir mange Ørneråd for hvordan du kanoppnå bedre form/helse og ha et godt liv ved å følgenoen enkle leveregler. Rådene er ofte gitt med et glimt iøyet.

Det var etter at han hadde vært fjernsynslege ihelseprogrammet Puls (mandager i NRK1) at hanbegynte hos oss i NSB.

Noen syntes at hans råd fra TV-tiden var så gode atde kanskje egnet seg til å samles i en bok. Med littpådytting fra forlaget Stenersen/Kagge begynte ØrnTerje Foss å samle gode råd han hadde gitt i Puls, ogmikset det med den generelle kunnskapen om helsehan hadde opparbeidet gjennom et langt liv somallmennpraktiker.

Etter mange sene nattetimer (det er ikke synd i han,han er b-menneske) og en liten skrivepermisjon i Italia,var boken klar fra forfatterens hånd før jul i fjor.

Boken forteller det meste om hva som har innvirk-ning på hva i kropp og sinn. Du kan gjerne lese boken

som en opplysningsbok fra perm til perm, men denegner seg sikkert best som en oppslagsbok. Den erdelt inn i fine kapitler som gjør det enkelt å finne frem,rent tematisk. Konsernoverlegen skriver lettfattelig.

Han mener også sterkt at samfunnet burde bruktmer penger på forebyggende virksomhet og leggebedre til rette for at ikke symptomer og sykdommeroppstår. I dag er det uante midler som avsettes tilforskning på medisiner som vi kanskje ikke hadde hattbehov for hvis vi innrettet oss annerledes på forhånd.Sparkene til legemiddelfirmaer og egne kolleger som larseg bruke av disse, er til stede i boken og sikkert oftepå sin plass.

Boken koster 349 kroner. Det er sikkert verdtpengene om råd for hvordan du skal få et godt liv. Hvisdu ikke har råd til å kjøpe boken i år, egner rådene seglike godt neste år. Mitt råd er at du sparer noen kronerpå å vente til boken er på salg, selv om Ørn gir et liteavslag ved direkte handel.

I mellomtiden kan du sikkert gå en liten kveldstur etpar-tre ganger i uka, og på den måten holde deg i godform, i tillegg til at du spiser og drikker med måte. Deter vel det som i grove trekk er hovedbudskapet iboken.

ANBEFALES AVLASSE STORHEIL

i øyetDet finnes utallige bøker du kan lese for å

forsikre deg om at du ser syk. Det kan du

neppe i boken som konsernoverlegen i NSB

har skrevet.

nestleder i Jernbaneforbundet Jane B. Sæthre i en e-posttil Vingehjulet.


Hvordan foreslåkandidater til styreverv?

• Både fagforeninger og ansatte har forslagsrett. Forsla-get fremmes i form av en liste som inneholder likemange navn som det antall styremedlemmer ogvararepresentanter som skal velges. Navnene føres opp iden rekkefølge de foreslås valgt.• Ved forholdstallsvalg må hvert listeforslag være under-skrevet av enten en fagforening eller 6 -seks- stemme-berettigede. Alle seks forslagsstillerne må ha stemmerett.I praksis kan en gruppe på seks personer stille liste.• Ved flertallsvalg har enhver som har stemmerett ogsåforslagsrett. Et forslag kan inneholde inntil det antallstyremedlemmer og vararepresentanter som skal velges.De foreslåtte kandidatene som føres opp på listen måvære valgbare.• Dersom begge kjønn hver for seg utgjør minst 20prosent av samlet antall ansatte i selskapet, og det skalvelges to eller flere styrerepresentanter, skal et forslag tilliste alltid inneholde minst en kandidat av hvert kjønn.Det samme gjelder for vararepresentanter.

— Bruk stemmeretten ved styrevalgene! oppfordrerØystein Aslaksen i Lokmandsforbundet.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0429

3030303030 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

M E L L O M O S S

— Det er klart det er litt trist å sluttepå en arbeidsplass som du er blitt såglad i, sier Aud.

Hun synes hun har hatt en fin ogutrolig minnerik tid i NSB der hunhar jobbet i forskjellige avdelinger ogvunnet vennskap, kjennskap ogkunnskap overalt.

De siste seks årene er detkonsernsjefen som har hatt gleden aven medarbeider som alltid har værtpå plass og på pletten til en hver tid.

Aud vil helst ikke synes. Hun vilgjøre jobben. Derfor var det få somvisste at Aud ble 67 i februar oghadde sin siste dag på jobbenskuddårsdagen 2008.

Etter halvannet år i bank fristetNSB mer og Aud begynte hos oss i1961.

— Det var stas å begynne i NSB,og det var kjent at du hadde entrygg jobb og godt betalt hvis duførst kom inn i Statsbanene, som detogså het den gang, sier Aud.

Hun begynte på skrivestua, ogdet var en helt annen stil enn i dag.Aud forteller at alle damer måtte gå iskjørt, og når de gikk ut av et rom vardet ikke lov å snu ryggen til.

Aud avanserte raskt og ble avløserhos administrerende direktør, som darapporterte til Generaldirektør.

Senere begynte hun på geotek-nisk kontor og brukontoret i det somden gang het Hovedstyret forStatsbanene. Der ble hun i fem år.

Aud slutter etter 47 år

Aud Jørgensen er tilbake i Storgata. Etter 47 år ble hun

med til det stedet hun startet sin karriere i NSB.

Første mars introduserte

TIMEkspressen trådløst internett

for sine reisende, som gjør det

mulig å surfe og jobbe på

bussen.

TIMEkspressens er det førsteselskapet som lanserer buss-surfingpå samtlige av sine linjer.

— Mange ønsker å være tilgjen-gelige hele tiden, mens andre liker åsove og slappe av. Noen vil surfe ogchatte, andre vil lese e-poster, nyhetereller laste ned dokumenter. Medtrådløst internett kan en velge omman ønsker å slappe av eller væreproduktiv, sier MarkedsdirektørHaakon Johansen i Nettbuss. Det erNettbuss som eier TIMEkspressen.

Hvert år gjennomførerTIMEkspressen 4,5 millioner reiser, isnitt er hver passasjer ca 80 minutterom bord i bussen.

— Undersøkelser blant passasje-rene viser at veldig mange ønskertilgang på nettet. Vi skulle gjerne halansert det før, men det har værttekniske begrensninger, sier Johan-sen.

Nett påNettbuss

Etter at hun fikk sin datter begyntehun i Drammen hvor hun bor.

Der jobbet hun i transportledelsenog begynte senere i salgsavdeling,der hun blant annet var ansvarlig forå sette på ekstra vogner i forbindelsemed Grete Waitz-løpet i Oslo.

— Det blir ikke kjedelig når duvarierer så mye, sier Aud om deførste årene i NSB.

Aud jobbet også med nyetogprodukter, og var en periodekontakt med reisebyråene.

Omorganiseringene har værtmange, men det førte som regel tilnye og spennende jobber og for 10år siden var hun tilbake i Oslo påkontoret til leder for Mellomdistanse,Arne Wam. For seks år siden var detEinar Enger som fikk nyte godt avAuds kompetanse.

Aud ser frem til å kunne brukemer av tiden sammen med datter ogbarnebarn.

— Det gleder jeg meg til. Jeg likerå holde meg i form også og går påtrim, og liker å være ute i skog ogmark på hytta. Dessuten er jeg villetter blomster og planter, og elskerhagen min der jeg har mye blomster.Det er sjelden at et gartneribesøk ikkeender med nye planter i hagen.

Denne skribent og alle andreønsker Aud lykke til med et aktivtpensjonistliv.


5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0530

V I N G E H J U L E T 2 - 0 8 3131313131

LEDIGE STILLINGER

messige avvik - Granske uhell ogutarbeide granskningsrapporter - Delta iberedskapsvaktenPersonlige egenskaper: - Resultat-orientert - Like å ta initiativ - Opptatt avregler og prosedyrer - Analytisk -Strukturert - Gode kommunikasjons- ogsamarbeidsevnerKvalifikasjoner: - Kjennskap og erfaringfra arbeide innen NSB Drift - Minimum2 - 5 års relevant erfaring fra bedriftenVi tilbyr: - Profesjonelt arbeidsmiljø -Faglige og personlige utfordringer -Lønn etter avtale

NSB-Drift 26/08 PersonellstyrerUtlysning: 29.02.2008Søknadsfrist: 16.03.2008Arbeidssted: OsloSøknad sendes ved å gå inn på link NSBDrift - 26/08, Personellstyrer, Oslounder ledige stillinger Intranett.Kontaktinfo: Harald Teigen, Seksjonsle-der DROPS, tlf 91650804NSB Drift DROPS søker etter enpersonellstyrer for kjørende personell -lokførere, konduktører og service-medarbeidere. Arbeidsoppgaver: -ansvar for overvåking av personellplaner- disponering av kjørende personell iDriftPersonlige egenskaper: - god kommuni-kasjons- og samarbeidsevne - løsnings-orientert med stor gjennomføringskraft -strukturert - målbevisst og selvstendig -godt humør og høy arbeidsmoralKvalifikasjoner: - erfaring med planleg-ging av personellressurser eller eventuelterfaring fra lignende aktiviteter - god IT-kompetanse - godt kjennskap til lov- ogavtaleverket - god kjennskap til åplanlegge og koordinereVi tilbyr: - utfordrende og spennendejobb - et profesjonelt, dynamisk, triveligog uformelt arbeidsmiljø med høyfagkompetanse og lavt sykefravær -faglige utfordringer - lønn etter avtale

NSB Drift 147/07. Konduktøraspirant,ØstlandetUtlysning: 10.12.07Søknadsfrist: SnarestStasjoneringssted: Oslo og Drammen/KongsbergSøknad sendes ved å gå inn på link NSBDrift – 147/07, Konduktøraspirant,Østlandet under ledige stillinger på NSBIntranett/MedarbeiderKontaktinfo: Geir Morten Haugen,Konduktørleder 48081830Ønsker du en stilling i Norges størstetransportkonsern?Ønsker du å bidra i et selskap i storutvikling og vekst, hvor hensyn til miljøog samfunn står i fokus?Svarer du ja på dette, er du på rett spor.Som konduktør i NSB har du mulighetertil å gi våre kunder en god reise-opplevelse.Arbeidsoppgaver: - bidra til å ivaretakundens sikkerhet om bord i tog - bidratil å innfri kundens forventning på reisen- inntektssikring - rapporteringPersonlige egenskaper: -en godserviceinnstilling - evne til å takle enhektisk hverdagKvalifikasjoner: - generell studiekompe-tanse - god muntlig og skriftligfremstillingsevne på norsk og engelsk -

erfaring fra reiseliv/kundebehandling eren fordelVi tilbyr: - gode betingelser og karriere-muligheter - opplæring med full lønn - entrygg og ansvarsfull jobbhyggelige kundeopplevelser - enmiljøvennlig arbeidsplass - variertarbeidsdagFør inntak som konduktør vil det foretasen helsesjekk hos vår bedriftshelsetjenesteVi ønsker å gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn å søke stillinger hososs

NSB GJØVIKBANENNSB Gjøvikbanen AS er et 100 % eiddatterselskap i NSB. Selskapet består av80 medarbeidere. Selskapet har avtalermed NSB og andre leverandører på enrekke områder, slik at vi slipper å byggeopp egne funksjoner knyttet til deforskjellige fagområdene. Vi har en litenog effektiv organisasjon som stiller kravom at alle tar ansvar for leveransen heletiden. Ingen lange linjer eller byråkrati.

NSB Gjøvikbanen AS- 106/07 søkerlokomotivførereUtlysning: 26.09.07Søknadsfrist: SnarestSøknad merket «Gjøvikbanen» sendessnarest til [email protected] eller pr post tilNSB ASv/Assistor Personal, Att: Hilde M.Vangen,Prinsensgt 7-9, 0048 OsloSøknadspapirer returnes ikke.

NSB Gjøvikbanen AS, overtok ansvaretfor Gjøvikbanen fra 11/6-06 og for en 10-års periode. Vi søker etter dyktigelokomotivførere i Oslo, Jaren og Gjøvik.Vi har arbeid hver tredje helg. Tjeneste-turer kan fås til gjennomsyn hos MortenSyversen.En arbeidsgruppe jobber nå med godepersonelltiltak for oss på Gjøvikbanen.Lokfører Leif Asbjørn Seegaard eransvarlig for arbeidet. NSB GjøvikbanenAS legger sikkerhet, punktlighet ogkundefokus/service til grunn forvirksomheten. I tillegg legger vi formedarbeiderne vekt på: Eierskap ogutvikling av selskapet og den enkelte.Selvstendighet og ansvar. NSB Gjøvik-banen AS vil gjerne ha deg med på lagetog ønsker deg velkommen til et selskapmed fokus, eierskap og engasjement forbanen og kundene!Ved spørsmål kan du kontakte:Jan Olsson, tlf. 900 59 407 eller MortenSyversen, tlf. 994 82 928Vi oppfordrer personer med innvandrer-bakgrunn å søke stillinger hos oss

NSB Gjøvikbanen AS har sammebetingelser for personalet som NSBPersontog/Drift har. Dette betyr bla at:Pensjonsordning, fribillettordning ogtariffavtaler er likeDet er felles gjensidig bedriftsansiennitet iNSB og NSB Gjøvikbanen AS - Ledigestillinger i selskapene skal besettesgjensidig over selskapsgrensene etterpraksis i NSB AS. Dette gjelder ikketursøking

NSB DRIFTNSB-konsernet har en omsetning på over 9milliarder kroner og er, med sine 8700ansatte, Norges største transportkonsern.NSB Persontog er kjernevirksomheten iNSB-konsernet, og har en omsetning på ca.4 milliarder kroner og 2600 ansatte. NSBPersontog har vært gjennom en omfat-tende omstilling mot sterkere kundefokusog bedre resultater. Omstillingen gir synligeresultater og målet er å ytterligere forbedrekonkurransekraft og kundetilfredshet.

NSB Drift 21/08. Sikkerhets- og kvalitets-rådgiver.Utlysning: 13.02.08Søknadsfrist: 14.03.2008Arbeidssted: OsloSøknad sendes ved å gå inn på link NSBDrift - 21/08, Sikkerhets- og kvalitets-rådgiver under ledige stillinger på Intranett.Kontaktinfo: Erik Stenseth, Ass.regionsjef, tlf.91652515Regionsjefen i Drift Østland søker etter endyktig Sikkerhets- og kvalitetsrådgiverArbeidsoppgaver: - Bidra som Regionsjefenspremissgiver og rådgiver innen trafikksik-kerhet - Bidra til at regionen har oppdaterteog godkjente drifts- og beredskapsprosed-yrer for drift av tog og skift - Bidra til atregionen har kontroll på sikkerhet og atberedskap om bord i togene etterleves -Følge den driftsmessige utviklingen forNSBs trafikk og initiere tiltak ved sikkerhets-

Bidrag til årbok

Redaktøren av boken ber deg

tenke på om du har noe å

bidra med til årbok for 2008.

Norsk Jernbanemuseum ogJernbanemuseets Venner publise-rer hvert år en årbok. Bokeninneholder artikler og historier franorsk jernbanehistorie, forutenårsrapporter fra museet ogvenneforeningen. Spennviddengår fra faglige artikler til selv-opplevde historier fra mennesker iog rundt jernbanen.

Det er ingen garanti for atinnsendte bidrag vil bli publisert,men alle vil bli vurdert av redaksjo-nen.

Bidrag sendes til NorskJernbanemuseum, Postboks 491,2304 Hamar

eller som e-post [email protected].

Fristen for å levere inn tekstog eventuelle bilder/illustrasjonerer 1. mai 2008. Ta kontakt medredaktør Thor Bjerke, tlf. 62 51 3264 – 951 37160 hvis det erspørsmål.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0531

3232323232 V I N G E H J U L E T 2 - 0 8

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har

to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

Hun begynte sin karriere med rengjøring av togene i1991, nå selger hun billetter og snakker med kundene.

Etter vel 10 år med bøtte og kost fant Siw tiden innefor å bytte dette med MT og uniform.

— Jeg trivdes veldig godt med renholdsjobben, mensynes kanskje det ble litt vel mye rutine etter hvert. Menarbeidsmiljøet var også der meget godt, sier Siw.

Hun liker seg godt i toget, og synes stort sett hun baremøter fornøyde kunder.

— Vel nok er noen sure innimellom, men ofte er deten grunn til det. Da er det viktig å lytte til frustrasjonene ogvære ydmyk, sier Siw.

Men som regel opplever hun at folk er glade for hjelpog et hyggelig møte og sender postkort i ettertid der detakker for vennligheten som er utvist.

— Dette varmer selvsagt, sier Siw.Hun berømmer det gode miljøet og hyggelige kolle-

gene hun har i Trondheim.— Før kjørte jeg mest i lokaltogene, men nå har jeg

turer både til Bodø, Mosjøen, Østersund og på Dovreba-nen, og det gir en mer spennende hverdag. Ingen dagblir dermed lik, og variasjon er viktig, sier Siw.

Hun synes det gode med jobben er at du ikketrenger å ta den med deg hjem.

— Når du går av skift, er du ferdig på jobben. Det erdeilig å tenke på, og fritiden betyr mye, sier Siw.

Når hun ikke er på jobb så går mye av tiden hjemmetil å være alenemor for to døtre på 11 og 13.

— Jeg er veldig interessert i grønne planter og prøverå holde liv i så mange som mulig i leiligheten vår. Turer iskog og mark holder meg i trim og jeg er veldig glad i åvære ute i frisk luft, sier Siw.


Siw Monica Malin34 årKonduktør i TrondheimAlenemor med døtre på 11 og 13Bor på Hundhammeri Malvik kommuneLiker turer med god,frisk luft i skog og mark

Trives i toget MIN JOBB

Siw Monica Malin har jobbet

16 år i NSB, og vært konduk-

tør de seks siste årene. Hun er

stasjonert i Trondheim.

5-2-08.p65 05.03.2008, 12:0532

vingehjulet 2-2008

Documents