vingehjulet 1-2011

28
1 - 11 V I N G E H J U L E T 1 Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 1 - 2 0 1 1 FOTO: LASSE STORHEIL Nettbuss overtok kjøringen i Kristiansand samtidig som NSBs største datterselskap fikk ny logo og nye farger på bussene fra 1. januar. Selskapet skal gradvis kle opp sjåførene i nye uniformer i Norge, Sverige og Danmark. Mer om Kristiansand, nye ruter, logo og uniformer på sidene 13-17 og leder side 2. Fra mange ansikter til ett smil - Nettbuss klar med ny profil H U S K K U N D E S P O R E T P Å I N T R A N E T T

Upload: nsb

Post on 28-Mar-2016

236 views

Category:

Documents


7 download

DESCRIPTION

Fra mange ansikter til et smil. Nettbuss skifter profil.

TRANSCRIPT

Page 1: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 1 - 2 0 1 1

FO

TO:

LASS

E ST

OR

HEI

L

Nettbuss overtok kjøringen i Kristiansand samtidig som NSBs største datterselskap

fikk ny logo og nye farger på bussene fra 1. januar. Selskapet skal gradvis kle opp

sjåførene i nye uniformer i Norge, Sverige og Danmark. Mer om Kristiansand,

nye ruter, logo og uniformer på sidene 13-17 og leder side 2.

Fra mange ansikter til ett smil - Nettbuss klar med ny profil

H U S K K U N D E S P O R E T P Å I N T R A N E T T

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:091

Page 2: Vingehjulet 1-2011

22222 V I N G E H J U L E T 1 - 11

Kundens favorittFolk flest forbinder NSB med togdrift. Ikke så rart, egentlig, navnet og historikkentatt i betraktning. Konsernets største enhet er likevel et busselskap med 7 000ansatte og fem milliarder kroner i omsetning.

Nettbuss fremstår i disse dager i ny drakt. Ny bussdekor, nye uniformer og nynettside er noen av de uttrykkene kundene vil møte. Det er gjort en god jobbmed å samle Nettbuss til ett rike og bygge sterkere opp rundt en samletmerkevare. En del av dette arbeidet har vært å fornye den visuelle profilen for ågi merkevaren Nettbuss et solid løft.

Sterke merkevarer er en forutsetning for at vi skal bli kundens favoritt. Når NSB-konsernet investerer i merkevarer, er det fordi kundene ønsker det. Merkevarengjør det enklere for kunden å ta beslutninger. I en situasjon uten merkevarer måkunden bruke mye ressurser på å gjøre valg han blir fornøyd med.Se for dere en dagligvarebutikk hvor alle varene er pakket i identiske hvite esker.Det ville tatt litt tid å plukke ut den rette. Du har kanskje ikke tenkt over det, mendet er merkevaren, innpakning og logo som hjelper deg til å velge akkurat detproduktet du er på jakt etter. Måten vi markedsfører oss på er viktig.

Overført til våre virksomheter innebærer en sterk merkevare at det blir lettere forkundene å velge oss. Den opplevde kvaliteten blir bedre og betalingsviljen større.Merkevaren gir oss mer fornøyde og mer lojale kunder.Det er samtidig viktig å få frem at merkevaren ikke er løsrevet fra leveransen.Merkevarebygging består av å peke på unike fordeler ved våre produkter someksisterer. Disse forventningene må innfris for at vi skal få fornøyde kunder. Denvisuelle profilen er bare et signal om hvor fordelene finnes.Ikke noe sted er dette tydeligere enn for oss som driver med persontransport.De grunnleggende forventningene til leveransen må være på plass for at vi skalkunne høste fruktene merkevaren kan gi oss.

I alle våre selskaper er det mennesker som står for leveransen som utgjør NSB. INettbuss og NSB Persontog møter de ansatte kunden hver dag. Medarbeiderneer derfor den viktigste kanalen for kommunikasjon av merkevaren. Derfor vil deansatte alltid være viktigere enn alt annet.Samtidig er det slik at en tydelig identitet og en sterk merkevare kan være til storhjelp for den enkelte medarbeider. En tydelig identitet forteller oss hva somforventes og hvordan vi skal agere for å innfri. Den forteller oss hvilket fellesskapvi er en del av. Sånn sett er en investering i merkevaren også en investering i deansatte.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, [email protected]

Prinsensgate 7-9, 0048 OsloUtgitt av NSB ved konsernsjef Einar EngerDISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS –postekspedisjon, 23620110, [email protected]

22222 V I N G E H J U L E T 1 - 1 1

Sterke merkevarer er en

forutsetning for at vi skal

bli kundens favoritt

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:092

Page 3: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 33333

Persontogkabalen legges

Voksen 10-åring i Salten

TO, NSBs «hemmelige tjenester»

Tidlig krøkes som togbruker

Billetten på telefonen

NSB på pallen i VM på ski

Nettbuss blir ny

Jærbu styrer pengeboka

Ny lønnskonvolutt

Ansvar ved redusert mobilitet

4

5

6

8

10

12

13

20

23

24

Innhold

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

BIDRAG FRAPreben Colstrup, Jeanette Fagerli Quaino,Erik Lødding og Åge-Christoffer Lundeby

1 - 1 1 V I N G E H J U L E T 33333

Forberedt til ski-VM i Oslo

Geir Haare (fra venstre), Kristin Voss, Erik Stenseth og

Helge Jørgenstuen lover full innsats fra NSB under VM

på ski i Oslo.

12

Konduktør for en dag

Hvordan greier du egentlig å styre toget, og er det vanskelig

å kjøre tog, spør barna som har tegnet de flotteste togene i

hele Norge. (Foto: Eva Liell).

8

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:093

Page 4: Vingehjulet 1-2011

44444 V I N G E H J U L E T 1 - 11

N Y H E T E R

Arbeidet med organisasjonsutvikling i Persontog

konsentreres nå om å bearbeide en løsning med

to store resultatenheter. Målet er å kunne

presentere hvordan persontog skal organiseres i

fremtiden sent i februar.

De to foreslåtte enhetene skal begge kjøre tog, og iplanleggingsfasen er utgangspunktet en enhet for alltogtrafikk inn og ut av Oslo og en enhet for resten avlandet. I tillegg etableres det fellesfunksjoner som skaljobbe for resultatenhetene og Persontog som helhet.

I fjor høst ble det besluttet å se på en endring avstrukturen i persontog. Bakgrunnen var elendige økono-miske resultater, dårlig omdømme og krav fra kundene ogeier om bedre leveranser.

— Problemene i NSB løses ikke gjennom endring avorganisasjonen alene, men vi kom raskt frem til at vi måttefå inn resultatansvar på flere nivåer i persontog, sierpersontogsjef Tom Ingulstad.

FEM GRUPPERDet jobbes nå i fem arbeidsgrupper der medlemmer avdagens ledergrupper, andre ressurspersoner og tillitsvalgteer involvert. Gruppene tar for seg overordnet struktur(ledet av Tom Ingulstad), materiell (ledet av TormodGjermundsen), togdrift og planlegging (ledet av ØysteinRisan), salg, marked og produktutvikling (ledet av MarianneEinarsen) og stab og støtte (ledet av Irene KatrinThunshelle).

ANBEFALINGTidlig i februar leverer gruppene sine anbefalinger ogvurderinger. Før endelig vedtak gjøres, skal løsningenedrøftes og viktige interessenter informeres. Forslagene skalogså vurderes i sikkerhetsmessig sammenheng og isamråd med verneorganisasjonen med tanke på arbeids-miljømessige konsekvenser.

— Alle løsninger medfører fordeler og ulemper. Vi måha oversikt over de viktigste og kjenne konsekvensene avat vi velger det ene fremfor det andre. Først når dennejobben er gjort, kan det fattes en beslutning, sierIngulstad.

HELT KONKRETGruppene vil foreslå hvor i organisasjonen ansvar ogaktiviteter skal ligge.

— Vi tar for oss de viktigste ansvarsområdene ogoppgavene. Hva som skal ligge i resultatenhetene av ansvarog myndighet, og hva fellesenhetene skal bidra med. Vigår helt konkret til verks og får frem den nye strukturenpå den fremtidige organisasjonen.

Beskrivelsen kan ikke omfatte alle områder og nivåer,men den må være tilstrekkelig presis til at arbeidet etterbeslutning kan føres videre uten omkamp om sentralespørsmål, sier Ingulstad.

NYE PERSONEREtter beslutning om hovedstruktur skal det finnes lederefor resultatenhetene og fellesfunksjonene. Lederne vil bli

sentrale i arbeidet med den videre detaljeringen innenforsine egne ansvarsområder.

— Det er mange fagfelt og ressursenheter som blirberørt. Da må vi være sikker på at vi har med kompetansetil å velge best mulig løsning innenfor de rammene somfinnes, og ikke minst at de som skal ta ansvar fremover haren reell innflytelse på etableringen av enhetene de skallede.

ATTRAKTIVT Å LEDE— Når vi tar utgangspunkt i to resultatenheter, er det viktigfor meg å understreke at det skal være attraktivt å jobbe iden nye organisasjonen.

Det er sentralt at lederne har reell innflytelse samtidigsom de bærer ansvaret for resultatene. Min ambisjon er åetablere bedre samsvar mellom ansvar og myndighet. Altfor ofte i dag er det ledere som sier til meg at det er forvanskelig å finne løsninger på problemer som oppstår.

Det er for kompliserte beslutningsveier og for mangeinvolverte fagavdelinger til at vi kan løse de enklesteproblemer. Avmaktsfølelse er slitsomt og demotiverende forlederne selv, og ikke minst for medarbeiderne. Dette har visom mål å forbedre i den fremtidige organisasjonen, sierIngulstad.

HVOR MANGE BLIR VI?Hovedformålet med denne første fasen i organisasjons-utviklingen er å fordele ansvar og oppgaver slik at vi retterkreftene mot samme mål.

— Hvor mange vi blir innenfor de enkelte områdenefastsettes i neste fase av arbeidet, etter at hovedstruktur ogansvarlige ledere er på plass.

Vi må drive effektivt, med det antall medarbeidere somkreves for å levere et godt produkt. Til syvende og sist erdet suksess i markedet og fornøyde kunder som avgjørhvor mange av oss som kan leve av å jobbe i Persontog,avslutter Ingulstad.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

— Vi bearbeider en løsning med to resultatenheter iPersontog, sier konserndirektør Tom Ingulstad.

To resultatenheter i P-tog

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:094

Page 5: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 55555

N Y H E T E R

Lokaltogene som er kjent som Saltenpendelen har iløpet av disse årene fraktet rundt en millioner reisendemellom Indre Salten og Bodø, og har utgjort et viktigbidrag for utviklingen av arbeidsmarkedet i regionen.

Saltenpendelen ble etablert først og fremst som ettilbud til pendlere bosatt på Rognan og på Fauske, ogbidrar til at det er mulig å være bosatt i Indre Salten ogha arbeids- og studiested i Bodø.

— Med kort reisetid og bra punktlighet er dette etpopulært tilbud, sier strekningsleder Bjørn-ToreHansen.

— Vi har i dag mange faste kunder som har værtmed oss fra første dag. Det er veldig hyggelig og viserat vi leverer et godt og konkurransedyktig produkt.

FLERE STOPPFørste driftsår hadde Saltenpendelen ca 45.000reisende over tellepunkt Bodø. De siste årene hardette tallet stabilisert seg på ca 64.000 reisende i året.

For å utvikle Saltenpendelen videre håper vi atJernbaneverket vil realisere planene om en ny holde-plass på Tverrlandet. Dette etterspørres både politiskog i markedet, og sammen med høyere frekvens ogbedre kapasitet i rush vil det gi oss nye kunder, sierBjørn-Tore Hansen.

Bursdagen ble markert med gratis tog på strek-ningen og frokost til alle pendlerne mellom Rognan tilBodø.

Saltenpendelen fyller 10 år

Fredag 7. januar

var det 10 år

siden det første

lokaltoget gikk

mellom Bodø og

Rognan.

— Rakel Myrvang (til venstre) og Lillian Mallandrinoserverer kake til kunder i Bodø.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:105

Page 6: Vingehjulet 1-2011

66666 V I N G E H J U L E T 1 - 11

N Y H E T E R

For å kunne kjøre tog må NSB ha en godkjent lisenssom Statens Jernbanetilsyn utsteder. Denne lisensen harkonsernsjefen mottatt på vegne av NSB AS, og derigjen-nom fått tillatelse til å fremføre tog.

Einar Enger er ansvarlig eier av lisensen, men det sierseg selv at konsernsjefen ikke kan utføre arbeidet meddette alene. Derfor er det etablert en egen stabsenhet,Trafikksikkerhet og operatørforvaltning (heretter kalt TO)som er en stabsenhet i NSB AS, og som rapporterer tilkonsernsjefen.

Med andre ord: TO er opprettet for på vegne avkonsernsjefen ivareta kravene som stilles for å ha lisens,og dermed kunne drive togselskap.

STYRING OG FORSKRIFTERDet er etablert et styringssystem i NSB, og gjennomdette skal det blant annet sikres og dokumenteres atorganisasjonen jobber på en måte som gir den nødven-dige sikkerheten i togframføringen. Her ligger nøkkelentil at NSB får lov til å kjøre tog.

Det ligger en rekke forskrifter som lisensen fraJernbanetilsynet krever at NSB følger, blant annetlisensforskrift og sikkerhetsforskrift. TOs rolle er åomsette forskifter til interne krav og å følge opp at kravetterleves.

Sikkerhetsstyringssystemet skal i detalj beskrivehvordan NSB ivaretar dette. Alle organisasjonsenheter iPersontog bidrar til å utforme og følge opp styrings-

systemet på sine områder, for eksempel i form av funk-sjonsbeskrivelser, førers regelbok, vedlikeholdsstyring påmateriell, beredskapsplaner eller kompetansestyring forkjørende personell.

TO skal legge til rette for dette gjennom å definererammene for styringssystemet og kommunisere internekrav til sikkerhetsstyringen.

Med andre ord: TOs oppgave er å se til at NSB ASoppfyller sine forpliktelser i utøvelsen av selskapets trafikk-utøverrettighet.

ETTERLEVE KRAVENETrafikksikkerhet betyr at NSB må ha kontroll med risiko påfem områder. Det er operativ drift (det å fremføre tog),materiell (at togene er i orden), beredskap (analyse av risikoved togfremføring, og en beredskapsplan), security (blantannet forhindre terroranslag) og arbeidsmiljø (som angårmedarbeiderne i toget som utfører sikkerhetskritiskeoppgaver.) NSB må legge til rette for at de som gjør dennejobben utfører den slik at det ikke bidrar til fare.

Med andre ord: TOs jobb er å legge til rette for attogtrafikken i NSB skal gå smertefritt.

OVERSIKT OVER RISIKOTO skal også sørge for at NSB AS til enhver tid haroversikt over den samlede risiko selskapet eksponeres for. Itillegg skal enheten ha oversikt over uønskede hendelserog statistikk innen trafikksikkerhet, ytre miljø og arbeids-

Før toget kan kjøre

Hva skal til for å kjøre tog i Norge? Det er mye som må være på plass før toget

kan gå fra stasjonen. Først og fremst er det et sett med regler som må følges.

Dette krever at medarbeiderne i TO har variert bakgrunnog bred kompetanse. TO har et godt etablert forhold tilJernbanetilsynet, og er avhengig av å ha en kompetansesom gjør det mulig å møte de utfordringer som lisens-utsteder hele tiden stiller.

— Derfor er vi avhengig av å ha medarbeidere medbred kompetanse, sier direktør for TO Steinar Skauen.

TO-staben dekker mange fagfelt: Sivilingeniører (4),jurist, samfunnsvitere (2), jernbanefaglig (2), medisin ogsiviløkonom. Medarbeiderne er fordelt på definertefagområder/seksjoner.

—Det foregår en prosess for hvordan TO skal organise-res i fremtiden, og en endelig løsning vil være klar i vår,sier Skauen.

Den forlengede armTO er toppledelsens verktøy for å forsikre seg om

at NSB driver i henhold til de rammebetingelsene

som er gitt fra samfunnet, og det NSB har

etablert av interne krav.

Den nyedirektøren

Vært i NSB siden 1996Bor på Bekkelaget, men er opprinnelig fra FredrikstadJaguarentusiast, men sykler på jobben i all slags værBruker fyllepenn. Er opphavsmann til begrepet «blåttblekk» (om ferdigstillelse av styrende dokumenter;«Ikke ferdig før det er blått blekk på», om dokumentersom skal inn i «Masterperm».Glad i gode replikker og historier (er jo fra Fredrikstad),men er alltid på «merket» når ting strammer seg til.Gift (Turid) og to sønner (Martin og Andreas)Bakgrunn fra flyindustrien og fortsatt veldig interessert ifly og flyteknikk

STEINAR SKAUENDIREKTØR TRAFIKKSIKKERHETOG OPERATØRFORVALTNING

66666 V I N G E H J U L E T 1 - 11

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:106

Page 7: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 77777

N Y H E T E R

Bred kompetanse blant medarbeiderne i TO. Her er niav 12. Rekken til venstre, foran Harald Helland (elkraft),

Laila Borgen Skaiaa (yte miljø), Glenn Andreassen (risikoog sikkerhet), Ivar Frank (beredskap) og Jens Thorstensen

(styringssystem). Rekken til høyre, foran: Ørn Terje Foss,(konsernoverlege), Otto Roheim Sivertsen (konsern-

advokat), Steinar Skauen, (direktør TO), og BjørnOsvaag (risiko og sikkerhet). (Foto: Lasse Storheil)

RISIKOSTYRING OG ANALYSEDefinerer rammene for risikostyring og ivaretar overord-nede risikovurderingerFagansvar for SynergiRapporterer resultater til NSB-ledelsen innen trafikksikker-het, samt til Statens jernbanetilsyn

Overvåking og styringssystemStyringssystemet LOS:Administrerer og utgir LOSSystem for trafikksikkerhetsstyringRevisjon:Undersøker om organisasjonen faktisk gjennomføreraktiviteter slik vi sier vi skal gjøre det

BEREDSKAP OG SECURITYDefinerer rammene for NSBs beredskapOverordnede beredskapsanalyserSamordner øvelserNSBs krisehåndteringsverktøy (NOK)

miljø. TO jobber med risikostyring, gjennomfører analyserog utarbeider faktagrunnlag slik at leder av persontog kanta velinformerte beslutninger om trafikksikkerhet.

TO har derfor en viktig rådgiverrolle gjennom å ytefaglig støtte ledelsen og til andre deler av Persontog.

— Vi utreder, analyserer og lager grunnlag for atbeslutninger skal tas. Vi beslutter ikke, understrekerdirektør og leder for TO, Steinar Skauen.

Det er viktig at TO samhandler godt med hele organi-sasjonen slik at styringssystemet blir funksjonelt oginformasjonsgrunnlaget for styringen er god.

— Vi ønsker å bidra til å styrke samhandlingen i tidenfremover og spille på de mange kompetansemiljøene iorganisasjonen. TO er ikke et «sikkerhetskontor» som sitterpå fasiten og svarer på alle sikkerhetsspørsmål. Vi ogPersontog som helhet er helt avhengig av godt samspill forå opprettholde høy sikkerhet i togfremføringen, påpekerSkauen.

YTRE MILJØSetter krav til konsernets miljøarbeidUtarbeider miljøregnskapFølger opp NSB Persontogs ISO 14001 sertifikat

JURIDISKKonsernadvokaten har overordnet ansvar for de jussfagligevurderingene i konsernet.Bistå NSB AS med datterselskaper i juridiske spørsmålOperatørrettigheter (Lisens) og sportilgangsavtale

ARBEIDSMILJØDefinerer rammene for ivaretakelse av arbeidsmiljø oghelsekravLeder NSBs bedriftshelsetjeneste (BHT)Ansvaret for RessurssenteretOppfølging av IA-avtalen

EL-SIKKERHETIvareta krav til el-sikkerhet i NSB AS og datterselskaper

Fagområdene

1 - 11 V I N G E H J U L E T 77777

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:107

Page 8: Vingehjulet 1-2011

88888 V I N G E H J U L E T 1 - 11

N Y H E T E R

Hun sitter foran i førerrommet på vei til Eidsvoll, og er et avfem barn som er på togkurs i Oslo i anledning enlandsdekkende tegnekonkurranse NSB og leketog-produsenten BRIO har samarbeidet om.

Turen de nå er med på er litt av premien til del-finalistene i konkurransen, fordi barna har tegnet deflotteste togene i hele Norge. Det mener en jury som harsett på alle de 300 innsendte tegningene.

— Hva er alle de knappene der, spør Kaja GuttormsenGøystdal (7 ½ år)og peker på instrumentbordet i loket. Deter første gang hun tar tog og synes det er stas å prøveseg som konduktør.

— Hva er lengden på toget? Jeg har sånne togkorthjemme og da er det om å gjøre å få størst tall, fortellerAndreas Tangen (6 år). Har toget to sett? Og er det enG4? Han er ivrig engasjert og spør i ett sett.

FREMTIDENS KUNDERTanken bak konkurransen var å skape mer oppmerksom-het rundt tog. Før reisen med Eidsvoll toget ble det delt utpremier.

— Tegnekonkurransen viser at barn er opptatt av tog.For oss i NSB er det viktig å vise barn at tog er gøy, og atdet er det mest miljøvennlige av alle transportmidler i dag,sier NSBs marked- og kommunikasjonsdirektør, MarianneEinarsen.

På kurset om bord får barna innsikt i hvordan konduk-tør og lokfører jobben er, opplæring i å stemple ogkontrollere billetter, sitte i førerrom under fart, informasjonom signaler og snakke i høyttaleranlegget.

Toglærere på denne turen er assisterende konduktør-leder Hilde Haugland og lokomotivførerleder OddvinSandvik.

KILDESORTERE«Har dere sett sånne før» sier Haugland og peker mot enkildesorteringsboks.

— Ja, det er til å kaste tyggis oppi, forteller Andreas.— Ja, det er derfor jeg ikke vil bli konduktør, for å

slippe å plukke søppel, sier Mina de Paoli Williams.— Jeg skal bli togleder når jeg blir stor, konstaterer

Andreas skråsikkert. Som også kan fortelle at han har tatttoget alle steder i Norge, bortsett fra til Lillehammer,Bergen og Stavanger.

Det ble også arrangert tilsvarende togkurs i Bergen,Trondheim og Kristiansand samme uken, med storsuksess. Etter at toget har returnert til Oslo går turen tiltogledersentralen for en omvisning, før det er høytideligoverrekking av diplomer for fullgått kurs. Med på turen varogså NRK Supernytt som lagde en fin reportasje for TV.

TEKST OG FOTO: JEANETTE FAGERLI-QUAINO

Hvordan greier du egentlig å styre toget, og er det vanskelig å kjøre tog, spør

Mina De Paoli Williams (7 ½ år) lokfører Oddvin Sandvik.

Konduktør for en dagPå besøk hos lokfører, (fra venstre) Andreas Tangen, Kaja Guttormsen Gøystdal og Mina De Paoli Williams.

Vinnerne fikk også omvisning på togledersentralen avvaktleder fra Jernbaneverket. (Fra venstre) vaktleder JBV,Ulrik Falkenberg, Reidar Rokseth, Kaja Guttormsen Gøystdal,Andreas Tangen og Mina De Paoli Williams.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:118

Page 9: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 99999

Avdelingen Drift Østlandet har ansvaret for 13 tog-strekninger. Av disse hadde 11 strekninger en regularitetpå over 95 prosent i desember i fjor. Dette er hyggeliglesing for alle som jobber i NSB. Aller hyggeligst er detnok imidlertid for kundene våre som har store krav tilselskapet.

— Dette er et resultat av hardt arbeid. Det at manleverer så gode regularitetstall, viser at vi har forberedt ossgodt til vinteren, sier Tina Staven i Drift Østlandet.

Det som imidlertid er enda mer positivt når man sertilbake på 2010, er at kun 51 avganger av 166 998 bleinnstilt som følge av personellmangel. Innenfor sammeperiode i 2009 ble 107 togavganger innstilt på grunn avpersonellmangel.

NYE RUTINER— Etter at regionsjef Mette Sørfonden tok over roret i DriftØstlandet, har mye blitt gjort for å forbedre regularitetenog dette har helt klart gitt særdeles gode resultater. Vi harendret på planleggingsrutinene når det gjelder vinterbe-

redskap. På denne måten kommer vi i forkant av eventuelleproblemer som kan oppstå.

Hvis vi for eksempel ser at det er meldt dårlig vær somkan føre til forsinkelser på banestrekninger, setter vi innansatte i beredskap, sier Tina Staven i Drift Østlandet.

TETT PÅAvdelingsleder for tjenestesentralen og togkontroll i DriftØstlandet, Erik Stenseth, forklarer de gode tallene påfølgende måte:

— Vårt motto er at vi skal være «tett på driften».Personalet har høy arbeidsmoral, samtidig som DROPS gjøren kjempejobb med operativ drift. Den gode regularitetenviser at rekrutteringsprosessen som har foregått de sisteårene nå bærer frukter.

Vi har flere folk å ta av, som til syvende og sist gjør at vihar mulighet til å levere et bedre produkt til kundene våre,sier Stenseth.

TEKST: ERIK LØDDING FOTO: LASSE STORHEIL

Lite fravær i drift på Østlandet

I 2010 hadde Drift Østlandet totalt 166 998 avganger. Kun 51 avganger ble innstilt

på grunn av personellmangel. Det er tall til å være stolte av.

Bare 51 av 166 988 avganger ble innstilt i fjor på grunn av materiellmangel, sier Erik Stenseth. Her sammen med Tone Pedersen..

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:119

Page 10: Vingehjulet 1-2011

1111100000 V I N G E H J U L E T 1 - 11

Om ikke lenge

kan du bruke

mobiltelefonen

når du skal kjøpe

togbillett.

Konduktøren

sjekker mobilen

din og finner ut

at alt er i orden.

Det er en stadig økning i bruk av internett på mobilen, sier digitalsjef Kristin Kjøge Jansson i NSB

N Y H E T E R

Dette er ingen fjern fremtidsdrøm. Det jobbes underhøytrykk for å finne leverandør til utvikling av nyetjenester som gjør det mulig for kunden å betjene segselv i enda større grad..

— Vi ser at internettbruk på mobiltelefonen er ikraftig vekst, og nye typer mobiler gjør det mulig åinnføre nye tjenester som skal gjøre det enklere for vårekunder, sier digitalsjef Kristin Kjøge Jansson i Salg.

— Vi tar konsekvensen av dette og legger blantannet opp til at det på de nyetelefonene som er i bruk i dagskal være mulig å fornyeperiodebilletten ved «ettastetrykk». Operasjonen skalikke ta mer enn fem sekundernår du er registrert kunde, sierJansson.

TEKNISK LØSNINGDet arbeides i disse dagermed å komme frem til enprototyp som viser det grafiskeutrykket på den nye applikasjo-nen (app’en) NSB skal utvikle.Samtidig evalueres tilbud medmulig leverandører for utviklingav den tekniske løsningen fordenne prototypen.

—Når leverandør er valgt, vilvi sette opp en plan for når deenkelte elementer av app’en skal kunne leveres, forhå-pentligvis noen leveranser før sommeren og noen etter.

GJØRE ALTPå telefonen skal kundene kunne finne nødvendiginformasjon og kjøpe billetter, enten like før de går påtoget eller ved å planlegge og kjøpe en reise langt fremi tid.

Samtidig skal billetten ligge tilgjengelig på

mobiltelefonenen, slik at konduktøren skal kunne validerebilletten når kundene viser frem sin mobil.

De oppgraderte mobile terminalene (MT’ene) tilkonduktørene skal kunne lese en 2D-kode på mobilenog samtidig ser konduktøren at billetten er i orden.

ANDRE STEDERNSB er ikke det første selskapet som kommer i gangmed billetter på mobiltelefon. I Sveits har de prøvd

tilsvarende system for tog i et parår med hell.

—Mange har spurt oss hvorfordette skal være så vanskelig ågjennomføre ettersom flyselska-pene har tilsvarende systemer.Forklaringen er enkel. Før du gårom bord i et fly kommer du alltidtil en sperreport der du måvalidere billetten din på en ellerannen måte. Dette har ikke vi. Hvisalle skulle kontrolleres på tilsva-rende måte hos oss, ville punktlig-heten og tilgjengeligheten blikraftig forringet, påpeker Jansson.

FULL FART I FEBRUARI løpet av første halvdel av februarer leverandør valgt og da starterplanlegging av den tekniskedelen av prosjektet.

— Vi har ansatt en mobilhandelssjef som skal følgeopp utviklingen og være kundens forlengede arm inn iNSBs nye mobile fremtid.

Etter hvert som utviklingen fortsetter vil nye elementeri løsningen bli tatt i bruk, og det legges mer og merfunksjonalitet inn i systemet. Det er brukerbehovet somavgjør hvor avansert den nye appen vil bli, sier Jansson.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Mobiltelefonen gjør alt for deg

Omtrent slik vil den nye appen ta seg ut.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:1210

Page 11: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 1111111111

— Studien viser at fullføring av dobbeltsporutbygging girgrunnlag for et langt bedre togtilbud, slik at byene ikjøretid kommer mye nærmere både Oslo-området oghverandre, sier prosjektleder Anne Siri Haugen i Jernbane-verket.

Studien har tatt utgangspunkt i to hovedalternativer: Ettmed en fremføringshastighet på 200 km/t der laverehastighet gjennom stasjonsbyene aksepteres, og ettalternativ der den overordnede føringen er gjennomgå-ende hastighet på 250 km/t eller mer. Berørte kommunerog fylkeskommuner er konsultert i studien og har bidrattmed anbefalinger og innspill til arbeidet.

Mulighetsstudien viser ulike alternativer for nye traseerder det i dag ikke foreligger planer. Disse strekningene erHaug-Halden på Østfoldbanen og Drammen-Kobbervik-dalen, Nykirke-Barkåker, Tønsberg-Farriseidet og Pors-grunn-Skien på Vestfoldbanen.

50-60 MILLIARDERKostnadsberegninger viser at det er sannsynlig at fullføringav dobbeltspor på Østfoldbanen til Halden vil kunne kostemellom 16 og 20 milliarder kroner, avhengig av alternativs-og trasevalg. Det er bare små kostnadsforskjeller mellomde to hastighetsstandardene på Østfoldbanen.

På Vestfoldbanen er det større forskjeller. Der vil detmest sannsynlig kunne koste rundt 23 milliarder kronerfor 200 km/t-standard og ca 35 milliarder for gjennomgå-ende 250 km/t-standard.

HALVE TIDENKjøretidsberegninger viser 25 – 50 prosent reduksjon ikjøretidene. Oslo-Halden vil kunne gå unna på ca. 1 timemot dagens 1 time og 45 minutter. På Vestfoldbanen vil

for eksempel Drammen - Tønsberg kunne ta 23 minutter,mot dagens 54 minutter. Oslo-Tønsberg vil dermedkunne reduseres fra dagens 1 time og 30 minutter ca. 1time. Oslo - Porsgrunn vil kunne komme ned mot 1 timeog 30 minutter mot dagens 2 timer og 30 minutter.

Utbyggingshastigheten avhenger av hvor mye pengersom stilles til rådighet for utbygger. Studien viser enanalyse av ressursbehov ved 15 års plan- og byggetid fravedtak. Forutsigbar finansiering er lagt inn som en forutset-ning.

DAGENS SITUASJONPå Østfoldbanen er det i dag dobbeltspor fra Oslo S ogfram til Sandbukta rett før Moss. Et eget utbyggings-prosjekt for ny bane Oslo S - Ski er etablert. Det er videreen kort dobbeltsporparsell fra Såstad til Haug ved Rygge.

På Vestfoldbanen er det i dag 17 kilometer dobbeltsporfra Kobbervikdalen sør for Drammen til Holm. I år åpnerdet nye dobbeltsporet på Drammenbanen mellom Lysakerog Sandvika, mens Asker - Sandvika åpnet for fem årsiden. Videre skal også det nye dobbeltsporet fra Barkåkertil Tønsberg åpnes senhøstes i år. Mellom Holm ogNykirke er anleggsarbeidene for nytt dobbeltspor nå igang, noe som inkluderer ny stasjon i Holmestrand inne ifjellet.

HØYHASTIGHETPå Dovrebanen bruker togene landets eneste høy-hastighetsbane, Gardermobanen fra Oslo S til Eidsvoll. Påstrekningen langs Mjøsa fra Minnesund til Kleverud skaldet bygges nytt dobbeltspor samtidig med ny E6 påstrekningen. Her er det satt i gang en del forberedendearbeider.

Mer dobbeltspor vil gi en kraftig økning i antallet reisende. (Foto: Lasse Storheil).

Tredobling ved dobbeltspor

Mer dobbeltspor på Østfoldbanen og Vestfoldbanen vil tredoble antallet kunder.

Det viser en studie i regi av Jernbaneverket.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:1211

Page 12: Vingehjulet 1-2011

1111122222 V I N G E H J U L E T 1 - 11

N Y H E T E R

—NSB skal bidra med å få tusenvis av mennesker inn ogut av Oslo slik at de kan delta i den store festen som VMpå ski er, sier Helge Jørgenstuen i Drops.

Sammen med Kristin Voss, Mari Bragstad og GeirHaare i salg og Erik Stenseth i drift Østlandet har han lagten plan for hvordan kapasiteten skal økes både inn og utav hovedstaden og fra regionene og inn til VM-byen.

Kapasiteten er forsterket fra Bodø og sørover, fraStavanger og nordøstover, fra Trondheim, Bergen, fraTelemark/Vestfold og fra Østfold. Det vil gå 42 ekstratogsett, og det vil bli satt inn 24 ekstra vogner i denneperioden som også sammenfaller med vinterferien. Det blirogså egen VM-meny i togene. I lokaltrafikken i Oslo vil detbli kjørt 18 ekstratog fordelt på to helger under VM-perioden.

VM OG VINTERFERIEDet blir mange ekstra reisende i hele VM-perioden, ogvinterferien fører også normalt til økt aktivitet. Vinterferienbyr i tillegg på en utfordring, og mange medarbeidere harforskjøvet ferien for å kunne jobbe i denne perioden.

—Vi bruker det vi har av ressurser i denne perioden.Mange tog får fordoblet kapasitet ved at det kjøres to sett,og i mange tog vil det bli satt inn ekstra vogner, sierJørgenstuen.

MEST TRAFIKK I HELGENE—Vi har gått gjennom rennprogrammet dag for dag for åse når det blir mest folk, og det er spesielt i de to helgeneat trykket ut og inn av Oslo vil øke, sier Kristin Voss i salg.

Arrangørene antar at det vil være 50 000 mennesker iHolmekollen på de beste dagene. Dette betyr mange flerei lokaltogene.

—Lokaltogene i helgene får økt kapasitet ved at detkjøres ekstratog med halvtimesavganger mellom Oslo og

Lillestrøm deler av lørdag og søndag i de to helgene derdet er antatt at flest mennesker vil forflytte seg inn og ut avhovedstaden.

— Vi har gjort de forberedelsene vi kan gjøre til dettearrangementet, særlig med tanke på at det kommer i enperiode hvor det kan være utfordringer med mye snø ogkulde. Derfor har Mantena også vært sterkt involvert iforberedelsene. I Skien vil de blant annet stille med ekstrabemanning, sier Jørgenstuen.

INNTEKTSSIKRINGDet vil også bli satt inn ekstra mannskaper for å sørge forinntektssikring, spesielt på Nationaltheatret og Oslo S.

—Det vil være mange flere mennesker på dissestasjonene, spesielt på morgenen og på ettermiddagen ihelgene, og da må ha nok folk ute som sørger for at allefår kjøpt billett, sier Voss.

— Vi tror også at mange vil bruke anledningen til å taseg en tur i marka, og dermed vil de ha med seg skiutstyrog sekker, pulker og barnevogner. Dermed kan det blimye folk i togene på noen avganger, sier Voss. Drammenog Lillestrøm stasjoner holder åpent lørdager og søndageri perioden.

KOLLEKTIVTI perioden før VM vil folk legge merke til at det vil værelurt å ta toget til arrangementene. Det vil bli plakater påtoget og stasjoner og de faste kundene vil få ekstranyhetsbrev der de oppdodres til å bruke kollektivtransport.

Arrangørene ber om at folk reiser kollektivt og håper at90 prosent vil gjøre dette.

Dessuten har NSB fått oppfordring fra VM-arrangørenom å informere om innfartsparkeringsplasser. Det vil blisatset mye på kollektivtrafikk for å unngå bilkaos.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Geir Haare (fra venstre), Kristin Voss, Erik Stenseth og Helge Jørgenstuen lover full innsats fra NSB under VM på ski i Oslo.

NSB forberedt til ski-VM i OsloNSB forbereder flere tiltak i forbindelse med Ski VM som skal være i Oslo 23. februar til 6. mars.

Alle i NSB står på ekstra for et vellykket arrangement for Norge i Holmenkollen.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:1212

Page 13: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 1313131313

NYE NETTBUSS SIDE 13-17

Fra mange ansiktertil ett stort smil

1 - 1 1 V I N G E H J U L E T 1313131313

Et større merkevareprosjekt ble etablert for halvannet år siden med bred deltakelse fra

bedriftene i Norge, Sverige og Danmark. Design av nye uniformer og ny profil for selska-

pet, samt samling under felles merkenavn, Nettbuss, er det synlige resultatet av arbeidet

som er gjort.

Omprofilering av ca 2.400 busserDistribusjon av ca 7 000 nye uniformerOffisiell transportør for Ski-VM i Oslo 2011Eget VM-arrangement for 1 000 ansatteNye nettsider fra januar 2011Nye navn: Nettbuss Lillestrøm blir Nettbuss Øst,Team Trafikk blir Nettbuss Trondheim, Netbus ASblir Nettbuss AS, Orusttrafiken blir Nettbuss ABNy logoReklamefilm på TV og kino i januar/februar194 nye skilt

N E T T B U S S

Nettbuss vil ha et felles uttrykk utad som alle kjenner igjen og gjennom det få sterkere felleskap innad.Slik vil flere ønske å jobbe sammen med oss og vi vil øke vår konkurransedyktighet både i Norge,Sverige og Danmark.Nettbuss skal være kjent som busselskapet som har de dyktigste og mest kunnskapsrike sjåførene,den beste miljøprofilen og ikke minst de mest fornøyde kundene. Vi kjører for deg! sier markeds-direktør Ståle Nistov.

FOTO

: ALE

XA

ND

ER H

AG

STA

DIU

S

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 13:1213

Page 14: Vingehjulet 1-2011

1111144444 V I N G E H J U L E T 1 - 11

120 Nettbusser har gjort sitt inntog i KrNettbuss er i full gang med kjøringen i Kristiansand og omegn. 120 bybusser og

forstadsbusser setter sitt preg på omgivelsene. Som blå smilefigurer fyker de rundt

i og rundt byen.

Det er ikke tvil om at Nettbuss har gjort sitt inntog iKristiansand. Hver gang du står på rødt lys og skal kryssegaten i sentrum er det en blå buss som kjører forbi.

Det var Oddvar Abrahamsen som fikk jobben med åetablere virksomheten i Kristiansand etter at Nettbuss fikkanbudet på denne kjøringen i januar i fjor. Han begyntejobben i april, og siden den gang er basen på Mjåvannetablert i helt nye lokaler med 70 busser. Her er det ogsåvaskehall og muligheter for enkle reparasjoner.

—Det var mye som skulle på plass, og i utgangspunk-tet var det viktig å etablere en base på vestsiden i tillegg tilanlegget i Sørlandsparken, øst for byen. Her er 31 busserstasjonert og turavdelingen ligger her. En vaskehall og enhall for enkle reparasjoner vil også komme.

NYE BUSSERAnbudet dekker Kristiansand, Søgne, Songdalen, Ognaog Vennesla. Det er kjøpt nye Mercedesbusser til formåleti tillegg til at 31 Volvobusser ble overtatt fra Bussen somhadde anbudet før.

Anbudet er totalt på 156 millioner kroner i året overfem og et halvt år med to års opsjon. Det er AgderKollektivtrafikk som er anbudsgiver. Både Kristiansandkommune og Vest Agder fylke er eiere i dette selskapet.Det er 30 000 reiser hver dag. Bussene går nestendøgnet rundt mellom 0415 og 0130 på hverdager. Ihelgene er det nattbusser.

Det er 250 sjåfører som betjener bussene, og de eren del av en virksomhetsovertakelse fra Bussen AS.

TØFF STARTOppstarten på anbudet ble tøff, mye på grunn av væretved nyttår. Været før jul ute i verden førte dessuten til aten rekke leveranser ble forsinket, blant annet uniformene.

Nettbussene står nærmest i kø i Kristiansand.

Folk strømmer til bussen i Kristiansand. Smilendeblå busser setter sitt preg på bybildet.

N E T T B U S S

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5214

Page 15: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 1515151515

Liker seg i bussen—Det er sabla gøy å kjøre buss, så derfor trives jeg ijobben, sier Birger Jørgensen. Han har jobbet i fem årsom sjåfør, og er pensjonert selger.

Bjørn Haraldsen istemmer dette og er også godtfornøyd med de nye uniformene, som kom til slutt etterforsinkelser fra leverandør, mye på grunn av uvær. Hanhar kjørt i tre år, og er pensjonert flyoffiserer.

Fortsetter neste side

i Kristiansand—Vi følte at det meste gikk mot oss de første dagene

med småfeil på busser, nytt sambandssystem og nyeskiftplaner. Forventningene var skrudd opp i media påforhånd. Derfor fikk vi selvsagt litt kritikk, men jeg tror detvar forståelse for det som skjedde, været tatt i betraktning.Jeg oppfatter ikke at vi ble urettferdig behandlet.

Det var mye god jobbing i denne perioden og allestod på for å levere et så godt produkt som mulig. Jeg vilberømme den gode innsatsen, sier Abrahamsen.

SENT MEN GODTLeveransene skulle være på plass innen 15. desember,men det meste kom etter denne dato, blant annetinnskuddsautomatene. Derfor ble det mye improviseringde første dagene.

Billettmaskinene fungerte heller ikke som de skulle ogvi var også utsatt for et dramatisk ran, men nå håper vi at viskal ha lagt bak oss de verste innkjøringsproblemene, sierAbrahamsen.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

De trives bak rattet, Birger Jørgensen og Bjørn Haraldsen.Her sammen med Oddvar Abrahamsen.

Bjørn Haraldsen trives bak rattet hos Nettbuss i Kristian-sand.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5215

Page 16: Vingehjulet 1-2011

1111166666 V I N G E H J U L E T 1 - 11

Felles betyr ikke nødvendigvis lik, men vi skal ha etfelleskap. Vi jobber på samme lag. Det er gledelig å se atnår vi lager markedsmateriell, bussdekor og uniformer såønsker alle å ta del i dette. Alle får eierskap til endringene.

Arbeidet med selve gjennomføringen er i starfasen, ogi løpet av sommeren skal det meste være på plass. Nyenettsider, ny bussdekor, nye uniformer nye skilt vil være

N E T T B U S S

Verden forandrer segArne Veggeland er sjef for Nettbuss. Han

sier følgende om situasjonen fremover:

— Nettbuss er Norges største busselskap, og etav de største i Norden. Skal vi opprettholde ogstyrke vår posisjon, må vi stå best mulig rustetfor fremtiden.

En av forutsetningene for og lykkes er at vijobber sammen. Vi må ha felles systemer, fellesprofil og felles markedsføring. Sammen skal vibygge et stort og kraftfullt Nettbuss med sterkidentitet og felles kultur.

Når kultur og identitet skal bli enhetlig, så erdet ikke bare utseendet på busser og uniformersom endrer seg. Flere av Nettbuss-selskapenefår nye navn i forbindelse med merkevareløftetog noen produkter får andre navn.

På samme lagVi ønsker å bygge en felles kultur. Det betyr at våre medarbeidere i Selbu skal ha like stor glede

over at vi vinner et anbud i Kristiansand eller Gävle, som dem som jobber der, sier Nistov.

det klare bevis på endringene.— Men dette er utvendige endringer. Vi ønsker å

bygge kultur, og denne jobben vil pågå kontinuerlig. Enviktig del av kulturbyggingen foregår i forbindelse medVM på ski i Oslo der Nettbuss skal kjøre 40 busser meddeltakere og presse under hele arrangementet.

— Da samler vi 1 000 av våre medarbeidere i løpet av

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5216

Page 17: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 1717171717

Nettbuss har vokst mye de siste årene, men har samtidigvært delt opp i flere selskaper med forskjellige produkter.Dette har vært en viktig pådriver til å samle selskapet underen paraply og bygge en felles kultur under en felles profilder Nettbussnavnet er det viktige samlende element.

— Som symboler er logo, skilt, profil og nye uniformerviktige, men dette handler om at vi jobber sammen motsamme mål. Vi skal lære av hverandre og utnytte kompetan-sen fra de forskjellige datterselskapene. Vi er mange småselskaper som skal utnytte stordriftsfordelen, sier markeds-direktør Ståle Nistov i Nettbuss. — Verden endrer seg rundtoss og vi må forandre oss etter dette. Vi må fornye oss. Dethandler om å synes, både for dem som jobber i Nettbussog for alle andre i samfunnet rundt oss. Det handler om ågjøre både ansatte og alle andre oppmerksom på at vi ernesten 7 000 medarbeidere som jobber i samme selskap itre nordiske land. Vi er en stor aktør i bussmarkedet, mensamtidig skal vi holde på det lokale eierskapet, sier Nistov.

Samles til ett rike

ni dager til interne arrangementer med faglig innhold ogmuligheter for å oppleve folkelivet i Holmenkollen.

Til sammen er det 2400 busser som skal få ny folie.Derav 250 tur- og ekspressbusser som blir lilla og får nydekor. Rutebussene blir blå, og 600 lokalbusser får nydekor. De resterende bussene som går i oppdragsgiversfarger og design får ny Nettbusslogo. Noen hundrebussjåfører har allerede fått nye uniformer, og alle deandre i sjåførene i Norge, Sverige og Danmark får nyeuniformer frem mot sommeren.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5317

Page 18: Vingehjulet 1-2011

1111188888 V I N G E H J U L E T 1 - 11

P U N K T L I G H E T

▲ Dovrebanen

▲ Nordlandsbanen

▼ Raumabanen

▲ Rørosbanen

▼ Bergensbanen

➥ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

▲Oslo - Trondheim

▲ Trondheim Bodø

▼ Oslo Bergen

▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▼ Oslo Halden

▲ Oslo Skien

▲ Oslo Lillehammer

▲ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG

▲ Kongsvingerbanen

▲ Hovedbanen

▲ Drammenbanen

▼ Østfoldbanen

➥ Stavanger

➥ Bergen - Arna

▼ Bergen Voss

▼ Trondheim

▲ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

PUNKTLIGHETEN HITTIL I 2011

656060606060555050505050454040404040

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

1818181818 V I N G E H J U L E T 1 - 1 1

Året har startet mye bedre enn i fjor, og det

var ingen større hendelser i løpet av de tre

første ukene, unntatt fredag 21. januar da det

var forstyrrelser i trafikken inn og ut av Oslo

flere timer midt på dagen på grunn av feil på

sporvekseler og signaler. Dette påvirket også

rushet.

Feil på infrastruktur og feil på materiell er den vanligsteårsaken til forsinkelser i togtrafikken.

Like før vi skrev 2011 falt strømmen ut på togleder-sentralen i Oslo og lammet all trafikk i Østlandsområdetmellom halv ni og halv elleve på kvelden, nyttårsaften.

Det har vært flere mindre feil ved sporvekseler iØstlandsområdet som har gitt forstyrrelser for mangekunder. En sporvesel i Asker ble også skadet vedsnøbrøyting.

Det var også brann ved Bergensbanen som stoppettrafikken for en periode, og det har vært flere ras påSørlandsbanen.

Meråkerbanen ble også steng av ras en periode, ogNordlandsbanen hadde også stopp i trafikken pågrunn av ras sør og nord for Mo i Rana. Store nedbørs-mengder og overgang fra snø til kraftig regn varårsaken til dette.

Det har vært perioder med for lite tog, spesielt iØstlandsområdet.

Bedre enn i fjor

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5318

Page 19: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

M E L L O M O S S

Preben Colstrup har vært informasjonssjef i NSB snart 12 år. Nå jobber han iHR-avdelingen. Det betyr at han vil jobbe mye med mennesker fremover, oginformasjon internt vil stå sentralt for han. I denne spalten vil han kommentereaktuelle problemstillinger i hverdagen, som regel knyttet til tog eller jernbane.

Prebens Plogg

Det er på en måte vanskelig å uttrykke seg helt presist, holdt jeg på å si.For å si det sånn, jeg har aldri, nei, jeg vet ikke helt hva jeg mener omdet, men at det er viktig, - det er det ikke tvil om. Bob, bob, hadde jegnesten sagt.

Når vi snakker med et presisjonsnivå som dette, er det ikke rart om vi harproblemer med å få gjennomslag i diskusjoner. Jeg tror det er viktig at vier romslige overfor hverandre og ikke stiller grammatisk krav til enhversamtale, men dersom vi legger oss til nok mange uvaner, kan det etterhvert bli vanskelig å bli forstått når det gjelder.En NSB leder hadde ord på seg for å uttrykke seg komplisert, Hanmente selv at han var enkel å forstå, men det syntes ikke medarbeidere.Han spurte meg for noen år siden om jeg visste hva misjonærene gjørfor å innta et nytt land? Jeg tenkte meg litt om før jeg svarte. De lærerseg språket til de innfødte.Det svaret likte han. Skulle han ha sjanse til å lede avdelingen, måtte hankjenne medarbeidernes språk og kultur. Og uttrykke seg slik at han bleforstått rett.Jeg blir av og til spurt om jeg spiller piano. Da svarer jeg ofte at jeg spillerbibelsk.Salmer og sånn? Nei, den høyre hånd vet ikke hva den andre gjør.Grovspilling uten kryss og b kan være sjarmerende en liten stund, menman betaler ikke for å høre på.Våre kunder betaler for seg. Da bør de kunne forvente av oss at vi harøvd oss.Du kan også lese om språklige utfordringer på NSBs intranett underspalten Språk.

For å si det sånn

Åge-Christoffer Lundeby er fra 1.januar ny kommunikasjonssjef i NSBPersontog etter Anne Rygg.

Rygg har sluttet i NSB og begyn-ner i Forbrukerrådet som fagdirektørfor samferdsel.

Lundeby får med seginformasjonsrådgiver Erik Lødding somer fast ansatt etter Rita Lund Thunesom sluttet tidligere i fjor høst.Informasjonsrådgiver Jeanette Fagerli-Quaino er vikar for Mai-Bente Paulsenfrem til mars 2012.

Nytt omkommunikasjon

Åge-ChristofferLundeby

Jeanet teFagerl i -Quaino

ErikLødding

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5319

Page 20: Vingehjulet 1-2011

2020202020 V I N G E H J U L E T 1 - 11

M E L L O M O S S

Økonomidirektøren har forsøkt å slippe unna detteintervjuet, men da kommunikasjon ikke ligger til hansansvarsområde, ble ikke hans innvendinger vektlagt. Denlune og muntre jærbuen tar oss likevel med et stykke inni sin hverdag.

Da kommer det fram at hans interesser gjennommange år har vært båtliv og sjø, men at han i det siste harbrukt mye tid på det store gamle huset han har kjøpt segi Sverige.

Feriehuset på Vestkysten i Sverige ble anskaffet etter atTorunn og Kjell for fire år siden ble enige om å selgeferiebåten og «gå på land». Da hadde barna knaptopplevd annet enn at hele sommerferien foregikk i båtlangs kysten fra Lista til Gøteborg. Kjell har likevel ikke heltforlatt båtlivet, men har gått ned noen fot i størrelse, ogbegrenser seg nå til dagsturer fra hytta.

Kjell er utdannet siviløkonom med en tilleggseksamensom tilsvarer mastergrad fra Handelshøyskolen i Bergen.Etter en periode som vitenskapelig assistent ved sammeskole, ble kallet til statsbanen for sterkt, og i 1981 begyntehan som leder i markedsforskningsseksjonen, med enmedarbeider. Hovedoppgaven var prispolitikk og finnefram til pristilbud som ga mest mulig inntekter i kassen tilNSB. Når en ny rabattordning ble introdusert, var oppga-ven å finne ut om det ga mer inntekter. Hovedkilden til åfinne svar på dette den gang, var de daglige trafikk-tellingene i togene. Ordningene som ikke virket godt nok,ble tatt bort.

STRATEGKjell blir av kolleger beskrevet som strategisk i sin tenk-ning. Han kjenner seg igjen i den beskrivelsen.

— Jeg har vært med på flere større omstillingspro-sesser, men ikke alle har ført til nødvendige endringer. Enplanlagt stor effektivisering av godstogtransporten, medblant annet reduksjon av terminaler og kontaineriseringstrandet midt på 80-tallet etter protester fra NJF. Det bleen stor skuffelse for mange ivrige prosjektmedarbeidere,og førte til utsettelse av nødvendig omstilling.

PROTESTOm det ble protest fra Kjell, vet vi ikke, men det ble i allefall et jernbaneopphold. Først til fordel for Televerket ogsenere for Statkraft. Likevel har han til sammen 25 år bakseg i NSB.

— Men jeg er jo ikke jernbanemann, sier han. Verkenfar eller bestefar var jernbanefolk. Du vet, de fleste som blerekruttert til lederstillinger i NSB fram til 80-tallet haddegått tjenestevei. Det var nok kamp om å få de gode

jobbene. Det viste seg ved at det var mange dyktige men-nesker i den gamle forvaltningsorganisasjonen. Utfordringenvar mangelen på nytenkning.

Det inntrengerne utenfra kunne spille på, var størrekreativitet og evne til å «gå utenfor boksen» og se merhelhetlig på problemstillingene, mener han.

GLAD I SITT ARBEIDNår vi skal snakke med Kjell om hva han gjør på fritiden,mener han at det er ikke så mye å snakke om. For han ersom jærbuer flest, svært glad i sitt arbeid. Derfor er detjobben som tar mye også av fritiden. Gjorde det i alle fall. Nåhar han i større grad lært å delegere og gleder seg over åha dyktige medarbeidere som tar ansvar og gjør fremgang.

Det var alltid en sommerjobb for Kjell både mens hangikk på økonomisk gymnas og i studietiden på Handelshøy-skolen. Han har hatt alle mulige slags jobber fra å lakkekirkegulv til å være fangevokter. Han har stått i produksjonenpå plogfabrikken på Kverneland og på fjørfeslakteriet påBryne og har vært med på å male radiomaster i Televerket.

Rett etter videregående var han et år lærer på VigrestadUngdomskole. Det har ikke lyktes Vingehjulet å komme ikontakt med noen av elevene for å høre hva de lærte, men ifølge Kjell var det nok fint lite. Selv lærte han imidlertid myeav dette.

LÆRINGI Statkraft lærte han mye om organisasjon og organisasjons-motstand. Der forsto han betydningen av å jobbe langsiktigog holde fast ved målene om han skulle oppnå noe. Kanskjedet er derfor har beveger seg langsomt i gangene iPrinsensgate også, ikke vet vi.

I 1989 var han tilbake i NSB-konsernet. Først i NSBBiltrafikk – nåværende Nettbuss, hvor han fikk en sjef somvar jernbanemann men samtidig meget resultatorientert. Kjellsatte stor pris på tiden i Biltrafikk. Der var det kort vei fra ordtil handling, og resultatstyringen ble satt i høysetet. Delederne som kunne vise til resultatoppnåelse fikk handlefri-het, mens manglende resultater fikk konsekvenser.

MIDLERTIDIGFire år senere ble han bedt av daværende NSB-sjef KristianRambjør om å lede den sentrale økonomistaben i NSBmidlertidig. Dette ble etter hvert til fast jobb i den sentraleØkonomiavdelingen, først som leder av controllerfunksjonen,men sommeren 2000 ble han tilbudt jobben han har i dag.

År 2000 ble et av de verste årene i NSBs historie. FørstÅstaulykken der 19 mennesker omkom. Senere støtte togodstog sammen på Lillestrøm der vi en uke sto i fare for en

Når du har ett hus i Norge, ett hus i Sverige, båt og to biler, har duNår du har ett hus i Norge, ett hus i Sverige, båt og to biler, har duNår du har ett hus i Norge, ett hus i Sverige, båt og to biler, har duNår du har ett hus i Norge, ett hus i Sverige, båt og to biler, har duNår du har ett hus i Norge, ett hus i Sverige, båt og to biler, har du

ikke fristidsproblemerikke fristidsproblemerikke fristidsproblemerikke fristidsproblemerikke fristidsproblemer. Det har ikke Kjell heller, men det vet vi. Det har ikke Kjell heller, men det vet vi. Det har ikke Kjell heller, men det vet vi. Det har ikke Kjell heller, men det vet vi. Det har ikke Kjell heller, men det vet vi

egentlig l ite om, for han utleverer seg ikke akkurat på jobben.egentlig l ite om, for han utleverer seg ikke akkurat på jobben.egentlig l ite om, for han utleverer seg ikke akkurat på jobben.egentlig l ite om, for han utleverer seg ikke akkurat på jobben.egentlig l ite om, for han utleverer seg ikke akkurat på jobben.

Strateg på jobbenpraktiker hjemme

2020202020 V I N G E H J U L E T 1 - 11

Kjell HaukeliKjell HaukeliKjell HaukeliKjell HaukeliKjell Haukeli57 år57 år57 år57 år57 årDirektør for Økonomi og finansDirektør for Økonomi og finansDirektør for Økonomi og finansDirektør for Økonomi og finansDirektør for Økonomi og finansGift meGift meGift meGift meGift med Td Td Td Td TorunnorunnorunnorunnorunnBarn: Martin 23, Jostein 22 og Kristian 1Barn: Martin 23, Jostein 22 og Kristian 1Barn: Martin 23, Jostein 22 og Kristian 1Barn: Martin 23, Jostein 22 og Kristian 1Barn: Martin 23, Jostein 22 og Kristian 166666

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5320

Page 21: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 2121212121

Portrettet

1 - 11 V I N G E H J U L E T 2121212121

full utblåsning og katastrofe. Så knakk akselen til nyinn-kjøpte type73 og NSBs flaggskip var synkende. Deretterførte lokførerkriser først til konsernsjefens og senerestyrets ufrivillige avgang. Det la grunnlaget for at NSBsledelse måtte legge kortene på nytt. Dette var et arbeidsom Kjell gikk til med stor iver.

KJERNEVIRKSOMHETKjell deltok i likhet med en rekke av dagens ledere i NSBpå det interne topplederprogrammet som Uelandiverksatte på slutten av sin tid som NSB-leder. Som en delav lederprogrammet ledet Kjell en gruppe som arbeidetmed å vurdere strategier for NSBs persontogvirksomhet.Dette arbeidet ble utgangspunktet for det strategiarbeidetsom Kjell ledet vinteren 2000/2001, og som våren 2001ble en sentral del av det nye strategiske grunnlaget forNSB.

LANGSIKTIGEt viktig poeng ble å finne et langsiktig grunnlag for NSBi en verden med skjerpet konkurranse. NSBs kjerne-virksomhet ble definert til å være å trafikkere menneskermed tog og buss og frakte gods med tog. Det som faltutenfor skulle vi vurdere nærmere og eventuelt selge..

Her har Kjells strategiske egenskaper kommet til sinrett. NSB ble konkurranseutsatt og deltok villig i denkonkurransen som ble utlyst i Norden. Hensikten var å få

flere bein å stå på og lære seg konkurransespilleregler.Men når Kjell ikke er strateg, finner du ham gjerne i

godstolen. Der leser han krim og hører på musikk. Eller dufinner han som murer eller «poolstedare» i fritidshuset påTjørn i Sverige. Kanskje snekrer han, skifter vindu eller malertak. Og som den praktiker han er, har han huset fullt avnyttig verktøy.

BALLASTMen en gang i året får Kjell utfolde seg som sjømann. Det ernår lederne i økonomistaben seiler Færder-seilasen påforsommeren. Det er kollega Eivind som er skipper, og somvet hva som skal gjøres og som sørger for at gjengen stadigblir premiert i turklassen. Alle har sine roller om bord - Kjellhar klart styrken som ballast.

Gode kolleger og venner fra jobb og skolegang har alltidvært viktige for Kjell. Høydepunkt for Kjell er den årligeLondon-turen og den årlige lutefiskmiddagen med venner fraNSB-tiden på 80-tallet. Tilsvarende setter han stor pris påtertialmøtene i «sjefinspektørforeningen», med venner fraNSB-tiden på 90-tallet. Og hvert år i mange år har han tatttoget til Jæren i romjula for å treffe familie og gamle skoleka-merater.

Han synes det er viktig å ha det gøy på jobben. I perioderhar det kanskje vært mest galgenhumor. Det er kanskje ikkeså rart. Han har vært i NSB i 25 år.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Liscence to drill. KjellHaukeli går ikke avveien for praktiske

gjøremål i hjemmetog på hytta.an 1an 1an 1an 1an 166666

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5321

Page 22: Vingehjulet 1-2011

2222222222 V I N G E H J U L E T 1 - 11

M E L L O M O S S

HEHEHEHEHELSLSLSLSLSE-E-E-E-E-

Arve Lie er bedriftslege i NSB i 20 prosent stilling. Hans hovedstilling er overlege ved Statens arbeidsmiljøinstitutt.Han har interessert seg for skiftarbeid og helse i mange år, fulgt med på norsk og internasjonal forskning og jobbetmye med praktisk skiftplanutforming.

HJØRNET

Søvnproblemer og en konstant følelse av trøtthet følgergjerne. Fordøyelsesplager er også vanlig blant skiftarbei-dere. Har du diabetes eller stoffskiftesykdom kansykdommen bli vanskeligere å kontrollere. Har dupsykiske problemer, kan de lett forverres. Helseplageneforverres gjerne med årene, og noen land har bestem-melser om at arbeidstakere over 40 år kan få slippeskiftarbeid.

Årsaken til helseproblemene ser ut til å være knyttettil et organ i hjernen, epifysen, som produserer hormo-net melatonin. Dette er sentralt i kroppens indrebiologiske klokke. Hormonet produseres mest omnatten når det er mørkt og produksjonen kommer iulage når man gjennom skiftarbeid forsøker å gjøre natttil dag og omvendt.

Til nå har de fleste akseptert at de får litt mer plagerved skiftarbeid. Dessuten har man fått en viss kompen-sasjon gjennom skifttillegg og kortere arbeidstid. Desiste årene er det kommet mer og mer dokumentasjonom at det ikke bare er problemer som tretthet og surmage som gjelder.

Det er godt dokumentert at skiftarbeidere har envesentlig overhyppighet av hjerte-karsykdom, faktisk istørrelsesorden 40-50 prosent mer enn forventet. Etterå ha undervist om skiftarbeid i flere år, er min erfaringat dette fortsatt ikke er særlig godt kjent blant skiftarbei-dere.

De aller siste årene er det mer og mer som tyder påat kvinner som jobber døgnkontinuerlige skift, har enoverhyppighet av brystkreft på omlag 50 prosent.

Brystkreft er en sykdom som rammer nesten hver10. kvinne i løpet av livet, og da er en overhyppighet på50 prosent ganske anselig. I tillegg er det godt doku-mentert at gravide som jobber skift kan få mer

svangerskapskomplikasjoner i form av lavere fødsels-vekt. Og lavere fødselsvekt ser ut til å være forbundetmed noe dårligere helse og noe dårligere utsiktersom arbeidstakere i fremtiden.

HVA KAN GJØRES?En fransk fagforeningsmann jeg snakket med fornoen år siden, uttalte at med den kunnskapen vi harom skiftarbeid og helse i dag, så burde det værtforbudt. Men det går jo ikke. Slik samfunnet erskrudd sammen, er skiftarbeid ofte nødvendig. Menvi bør stimulere noe mindre til et døgnkontinuerligsamfunn enn vi gjør i dag. Det kan også gjøres noemed skiftplanleggingen.

Her kan bedriftshelsetjenestene være en viktigrådgiver og ressurs for virksomhetene. Det ser ut til athyppig roterende skift, dvs. max 2-3 netter på rad ogdet at man roterer skiftene «med klokka», gir mindrehelsemessig belastning med tanke på tretthet ogsøvnforstyrrelser. Skiftplaner hvor man roterer motklokka fører til kort hviletid og bør unngås.

Hvis man dessuten fraviker Arbeidsmiljølovenskrav om minst 11 timers hviletid, kan det gå påsikkerheten løs. Dessverre er slike skiftordningervanlig forekommende mange steder, fordi de gir myesammenhengende fri.

Gravide, eldre og andre med nedsatt helse bør ialle fall få anledning til å si nei til skift. De som velger åjobbe skift, bør få tilstrekkelig informasjon om faremo-mentene slik at de kan gjøre et riktigst mulig valg.

Arve LieBedriftslege

Fri flyt på jobben? Skiftarbeid og helseNegative helseeffekter av skiftarbeid er ganske godt kjent. Alle som har arbeidet på natta kjenner

til at man blir mindre konsentrert, og at faren for feil øker.

Lærer opp egne sjåførerNettbuss i Trondheim er godkjent som lærested forutdanning av yrkessjåfører innen persontransport. Dettebetyr med andre ord at Nettbuss kan lære opp sjåførenesine selv.

Det er Statens Vegvesen som har godkjent Nettbuss iTrondheim som lærested, og de er godkjent både somlæringssted og undervisningsansvarlig for såkalt kompri-mert grunnutdanning på 140 timer.

Vegvesenet skriver i sitt svar på søknaden at: «Inn-sendte undervisningsplan og redegjørelse for hvordanundervisningen skal gjennomføres synes for oss gjennom-tenkt og gjennomarbeidet.» Vegvesenet mener at Nett-buss Trondheim kan være ansvarlig både for etterutdan-ning og grunnutdanning av yrkessjåfører.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5322

Page 23: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 2323232323

Alle får papirkonvolutt i perioden 1/1/2011-1/9/2011. Ingen e-postutsendelseAlle lønn- og trekkarter har fått nye nummer og noen har også fått justering av tekstAnsatte med redusert stilling eller delvis permisjon får beregnet feriedager etter faktisk arbeidsplanAntall feriedager til gode kommer som informasjon på lønnskonvolutten- I noen tilfeller kan det være avvik mellom oppgitte feriedager til gode og faktiske antall feriedager tilgode, grunnet sen eller manglende innrapportering av avviklede feriedager. Sjekk derfor feriedager på februarlønn.For de som har delvis permisjon vil lønnsberegning vises på to linjer:- Månedslønn oppgitt i stillingsprosenten man er ansatt i- Justering av månedslønn vises på egen linje

FORKLARINGTIL LØNNSKONVOLUTTEN

11111. Organis. Organis. Organis. Organis. Organisatorisk tilhørighetatorisk tilhørighetatorisk tilhørighetatorisk tilhørighetatorisk tilhørighetog personaliaog personaliaog personaliaog personaliaog personalia• Personalia• personnummer fjernesfra og med februar lønn• Organisasjonsinformasjon• Enhetsinformasjon

2. Periodeinformasjon2. Periodeinformasjon2. Periodeinformasjon2. Periodeinformasjon2. Periodeinformasjon

3. Stillingsprosent og ferie3. Stillingsprosent og ferie3. Stillingsprosent og ferie3. Stillingsprosent og ferie3. Stillingsprosent og ferie• Deltidsprosent = Stillings-prosenten du er ansatt i• Feriedager til gode• Feriepenger til gode: Opp-tjent foregående år

4. Spesifisering av lønnsdata4. Spesifisering av lønnsdata4. Spesifisering av lønnsdata4. Spesifisering av lønnsdata4. Spesifisering av lønnsdata

5. Lønnsinformasjon5. Lønnsinformasjon5. Lønnsinformasjon5. Lønnsinformasjon5. Lønnsinformasjonakkumulertakkumulertakkumulertakkumulertakkumulert• Bankkonto: konto lønnutbetales til• Bankkonto fjernes fra og medfebruar lønn• Netto utbetalt denne måned• Akkumulert lønnsinformasjon:lønn, kjøregodtgjørelse, overtidog feriepenger hittil i år• Saldo diverse trekk

Den nye lønnskonvoluttenJanuarlønn var første utbetaling fra SAP HR, som er NSBs nye lønns- og personaldatasystem.

Her finner du en beskrivelse av de viktigste endringene på lønnskonvolutten som følge av

overgangen til nytt system.

HVA ER NYTT?

HVOR OG HVORDANHENVENDE SEG?Spørsmål vedrørende lønnsutbetalingen følger vanlig rutine:• Hver enkelt ansatt kontakter sin leder• Leder kontakter sin kontaktperson i Assistor Personal ved behov

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5323

Page 24: Vingehjulet 1-2011

2424242424 V I N G E H J U L E T 1 - 11

Økt kontroll i StavangerDet jobbes med inntektssikring på togene i

Stavanger. I tiden fremover vil det være flere

kontrollører ute i togene.

— Vi ønsker å forbedre inntektssikringen og vilintensivere kontrollarbeidet i togene, sier RoaldStallemo, som er strekningsleder for Drift.

Det er seks kontrollører i halv stilling påJærbanen, men på grunn av ressurssituasjonen i fjorhar kontrollørene vært i arbeid som konduktører. Nålegges det opp til nye rutiner som gjør det mulig åfrigjøre kontrollørene til arbeid i togene.

— Ved å utnytte ledige konduktører i Kristiansandvil vi nå klare å gjennomføre kontroll slik det burdevære. Dette er en prioritert aktivitet for oss i 2011, sierStallemo.

De skal reise på strekningen Stavanger-Egersundog kunne dukke opp på forskjellige tog, både i ogutenfor rush.

— Vi vet av erfaring at det snikes en del i togene,og vi ønsker å sørge for at flest mulig betaler for seg.Vi tror at økt kontrollvirksomhet kan påvirke kundenepå en positiv måte, sier Stallemo.

Hvis NSBs medarbeidere eller personale fra andre

togselskaper observerer dyr i eller langs sporet

meldes dette til Jernbaneverket. Hvis dyr blir

påkjørt, varsler togpersonalet dette til Jernbane-

verket og politiet.

Jernbaneverket og reinnæringen har etablert etsamarbeid som varsler om rein i eller nær sporet langsNordlandsbanen. Togselskapene får melding om dette, ogJernbaneverket kan sette ned hastigheten på den aktuellestrekningen for å redusere muligheten for påkjørsel av dyr.NSB retter seg selvsagt etter disse hastighetene, ogtogpersonalet melder fra dersom dyrene fortsatt befinnerseg i området.

HOLDE RUTANSB har imidlertid også et ansvar ovenfor kunder for åholde en oppsatt rutetabell.

Løsningen på problematikken med reinpåkjørsler påNordlandsbanen er derfor ikke permanent lav hastighetover lengre avstander.

Togselskapene må forholde seg til instrukser omsaktekjøring gitt av Jernbaneverket dersom det observeresdyr på eller ved linjen. Jernbaneverket må fortsette arbeidetmed å sikre sporet og reindriftsnæringen må ta ansvar forå drive dyr bort fra sporet.

NSB har et konstruktivt samarbeid med reinnæringenog Jernbaneverket for å hindre at flest mulig dyr blirpåkjørt, og det er gledelig at Jernbaneverket har fått midler

til å sette opp stengsler eller rydde vegetasjon i de mestutsatte områdene.

KOMMUNENE HAR ANSVARDet er den enkelte kommune som i henhold til viltloven eransvarlig for å avlive ville dyr som blir påkjørt av toget.

Dersom husdyr blir skadd etter en påkjørsel, er detdyrets eier eller eventuelt politiet som har ansvaret for åavlive dyret. Alle påkjørsler av dyr på samtlige bane-strekninger skal via Driftsoperativt senter i NSB varslesbåde til politiet og til Jernbaneverket.

Dyrepåkjørsler varsles etter faste rutiner. (Arkivfoto.)

Melder fra om dyr ved sporet

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5424

Page 25: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 2525252525

NSB har et klart ansvar for personer med redusertmobilitet når disse skal av og på toget og under reisen.Det er viktig at dette følges opp hver gang.

— Vi har fått noen klager fra blinde og deres nærstå-ende om at de ikke har fått hjelp ved av eller påstigning.Vi er pålagt å gi slik hjelp. Vi jobber også med å utarbeideretningslinjer som tydeliggjør vårt ansvar for alle vårereisende, inkludert synshemmede. Disse vil legges tilgrunn for flere opplæringstiltak i bedriften, sier DagfridHestnes som er NSBs ansvarlig for universell utforming.

Dette står i forslag til rutiner for ombordpersonale ogfunksjonshemmede reisende:

«ASSISTANSERegelverk om Jernbanepassasjerers rettigheter stiller krav tiltilbud om assistanseordning for personer med nedsattfunksjonsevne som trenger hjelp på stasjonen, til av- ogpåstigning og underveis på reisen. Jernbaneverket erhovedansvarlig for assistanse på stasjonen, mens NSB somoperatør er ansvarlig for assistanse av- og på toget ogunder reisen.

Klart ansvar ved redusert mobilitet

NSB har et klart ansvar for personer med redusert mobilitet når disse skal av og på toget og under

reisen. Det er viktig at dette følges opp hver gang.

NSB har klart ansvar for personer med redusert mobilitet når disse skal av og på toget og under reisen.

HVEM KAN FÅ ASSISTANSE?I transportsammenheng brukes begrepet «personer medredusert mobilitet» om funksjonshemmede og andre somkrever at NSB som operatør tar ekstra hensyn. Detteomfatter mennesker som møter ulike utfordringer påreisen, som rullestolbrukere, personer med gang-problemer, reisende med små barn, synshemmede,hørselshemmede, eldre, gravide osv.

ASSISTANSE TIL Å KOMME PÅ/AV TOGETNSBs ombordpersonale har ansvar for assistanse tilpassasjerer som har behov for det ved av- og påstigning.Det er ikke et krav om forhåndsbestilling av assistanse til åkomme av- og på toget.

På nsb.no oppfordrer vi imidlertid kunder med rullestoltil å gjøre dette, også der det ikke er krav om reserverteplasser. NSB kan likevel ikke la være å ta med uanmeldtereisende i rullestol. Andre behov for assistanse kan væresynshemmede som trenger bistand til å finne riktig vogn,eldre eller reisende med gangproblemer som trengerhjelp med bagasje m.v.»

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5425

Page 26: Vingehjulet 1-2011

2626262626 V I N G E H J U L E T 1 - 11

M E L L O M O S S

Faggruppen rundt studiet vil, som ved tidligeregjennomføringer, inkludere forelesere fra Sintef,Arbeidstilsynet, Havarikommisjonen (SHT), Det NorskeVeritas (DNV) og Høgskolen i Vestfold.

—Relevante nøkkelpersoner i NSB AS vil blitrukket inn etter behov for å gjøre produktet så«treffsikkert» som mulig. Det vil samtidig legges vektpå at studiets innhold og teorier forankres i fag- ogforskermiljøene ved siden av litteraturen, forteller TomHaakenstad ved NSBs kompetansesenter i Drammen.

Prosjektarbeidet som vinkles inn mot egenarbeidssituasjon, har ved flere anledninger vist seg åha en verdi for arbeidsplassen utover den personligegevinst/ læring det er å arbeide frem et prosjekt.

Studiet sikkerhetsledelse og ulykkesgransking tarsikte på å forberede, utvikle og bevisstgjøre ledere ognøkkelpersoner i ulike foretak innen kvalitetsledelseog kvalitetsstyring, HMS og kulturbygging, riktigberedskapsfokus, læring om gransking/ etterforskingsamt å forberede enkeltindividet på å møte fremtidigeberedskapsutfordringer. Studiet tar sikte på å ginyttige innspill til læring og utvikling av en godsikkerhetskultur.

Sikkerhet og ulykkesgranskningI samarbeid med Høgskolen i Vestfold startet studiet sikkerhetsledelse og

ulykkesgransking opp igjen i januar. Det er lagt opp til en studentgruppe på

rundt 18 personer som består av deltakere fra ulike deler av NSB Drift.

Tom Haakenstad

Arbeidsgruppen startet arbeidet 11. januar, og sluttrappor-ten skal være ferdig til 1. november 2011. Gruppen skalledes av departementsråd Eva Hildrum, og foruten Engervil også jernbanedirektør Elisabeth Enger delta. Øvrigedeltakere blir: Leder av Statens jernbanetilsyn Erik Johnsen,administrerende direktør i Flytoget Linda Bernander Silseth,en representant for Logistikk- og transportindustriensLandsforening (LTL), ekspedisjonssjef i SD Knut Rønning,avdelingsdirektør i SD Fredrik Birkheim Arnesen ogunderdirektør i SD, Cecilie Taule Fjordbakk.

Samferdselsdepartementet ønsker en bred vurderingav utfordringene. Arbeidsgruppen vil se nærmere påinfrastrukturens standard og behov for utbygging ogfinansiering. Videre skal man vurdere roller og ansvar ogen riktigst mulig plassering for å sikre en best muligsamhandling mellom aktørene.

Gruppen skal også se om jernbanesektoren og detsunderleverandører har tilstrekkelig og riktig kompetanse,og at regelverket skaper handlingsrom for løsninger.

Enger med i ny arbeidsgruppeHvilke utfordringer står norsk jernbane overfor og hvordan skal de løses? Einar Enger er

invitert med i Samferdselsdepartementets arbeidsgruppe som skal lage en rapport om

fremtidens utfordringer.

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5426

Page 27: Vingehjulet 1-2011

1 - 11 V I N G E H J U L E T 2727272727

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn åsøke stillinger hos oss.

LEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGER

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn åsøke stillinger hos oss.

NSB Trafikksikkerhet og operatørforvaltning.

Trafikksikkerhet og operatørforvaltning er en overordnetstabsorganisasjonsenhet som rapporterer til NSBs Konsernsjef oghar som hovedoppgave å gjennomføre risikovurderinger ogberedskapsanalyser, rådgi NSBs linjeorganisasjon innenforsikkerhetsstyring og drive overvåking av trafikksikkerhetsstyrings-systemet gjennom revisjoner og/eller inspeksjoner.

Leder revisjonsteam

Arbeidsoppgaver: Som leder for revisjonsteam har du ansvar forgjennomføring av systemrevisjoner og inspeksjoner av NSBstrafikksikkerhetsstyringssystem, og skal bidra til god planlegging,samordning og gjennomføring i samsvar med NSB-konsernetsmål. Arbeidet innebærer tett samarbeid og samhandling med allenivåer i organisasjonen.Du vil ha ansvar for å legge fram og dokumentere gjennomførterevisjoner for NSBs toppledelse og linjeorganisasjon. Erfaring:høyere utdanning fra universitet eller høyskole (ingeniørfag Bsc,Msc (sikkerhet/risikostyring, fysikk) eller samfunnsfag ), erfaringog kunnskap om prinsipper for moderne sikkerhetsstyring,prosess og verdikjedetenking og inngående kunnskap omrevisjonsmetodikk, gode kunnskaper i norsk og engelsk, muntligog skriftlig. Egenskaper: Du trygg på deg selv og har evne til åskape positiv energi i din omgivelse, du er ydmyk, men nysgjerrigog åpen for nye initiativer og tilnærminger.Du har en analytisk og systematisk arbeidsform, gode samarbeids-egenskaper og evne til å forenkle et budskap og kommunisere detutover i en stor og kompleks organisasjon. Vi tilbyr arbeidsstedsentralt i Oslo, faglige utfordringer og konkurransedyktige

KONTAKTPERSON: ANN CHRISTIN VEIRUD,TEL 23 62 16 03

Økning for FlåmsbanaFlåmsbana har hatt et bra år i 2010 med vel 547 000 reisende,som er nest best noen gang.

Rekorden er fra 2007 med 580 000 reisende mellom Flåmog Myrdal.

Det nøyaktige tallet i fjor var 547 009 reisende som er enøkning på seks prosent i forhold til året før.

Assistor og sinneI artikkelen om hvordan man skal takle sintekunder ved avvik i forrige Vingehjulet bleArrive feilaktig kreditert rollen som medhjel-per ved omtalte kurs. Vi håper de flesteforstod at det var Assistor som gjorde/gjørdenne jobben. Redaksjonen beklager.

TannlegerefusjonBestemmelsen om nedre grense fortannlegerefusjon er opphevet fra 1. januar2011. Refusjon gis nå uansett kostnad (30prosent, begrenset til 7 000 kroner perhusstand per år).

Dette gjelder for alle som er tilknyttetJernbanepersonalets Helsefond. Det erJernbanepersonalets Forsikring Gjensidig somforvalter Jernbanepersonalets Helsefond, somble etablert 1. januar 2006, da JernbanensSykekasse opphørte.

Sap og distribusjonPå grunn av overgang til nytt personalsystem (SAP) er det noen som ikke får Vingehjulet denne gangen. De somer ansvarlig for distribusjon er blitt lovet at ny og oppdatert adresseliste skal være klar til neste nummer. Hvis du vetom noen som ikke har fått bladet denne gangen, kan du kontakte [email protected]

betingelser. Noe reisevirksomhet er pålagt. Vi søker etterrevisjonsledere som skal lede enhetens revisjonsteam, og sørgefor at revisjonene blir utført på en profesjonell måte og i henholdtil myndighetenes lover og forskrifter til jernebaneforetak.Utlysning: 21.01.2011 Søknadsfrist: 06.02.2011Arbeidssted: Oslo Referansenr: 900263671Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.For spørsmål vedrørende stillingen:Steinar Skauen Direktør (+47) 917 91 802

ROM Eiendom ASStilling:I forbindelse med ny driftsavtale, har vi en nyopprettet stilling somDriftscontrollersentralt på kontoret i Oslo. Stillingen rapporterer til leder avøkonomifunksjonen i Marked. Arbeidsoppgaver: Ansvar forøkonomiarbeid knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold.Budsjettering og rapportering internt i Markedsavdelingen forhele landet, samt bistand til rapportering mot morselskapet tettoppfølging og samarbeid med ny driftsleverandør bistå eiendoms-sjefer og forvaltere med generelle økonomioppgaver inneneiendomsdrift.Erfaring: Høyere økonomisk utdannelse eller tilsvarende. Måbeherske norsk skriftlig og muntlig.Erfaring fra eiendomsbransjen er ønskelig. Egenskaper: Detlegges stor vekt på leveranse- og kvalitetsevne, samt det å kunneprioritere egen tid og ressurser, løsningsorientert og ha evnen til åskape tillit og bygge relasjoner.Kunne takle noe økt arbeidsbelastning i perioder. Må kunneidentifisere seg med våre kjerneverdier: Romslig, Offensiv ogMiljøskapende. Vi tilbyr et profesjonelt, uformelt og engasjert miljøstor grad av frihet under ansvar og konkurransedyktige betingel-ser, abeidssted i moderne lokaler i Oslo sentrum.Utlysning: 20.01.2011 Søknadsfrist:07.02.2011Arbeidssted: Oslo Referansenr: 900253637Søknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.For spm. om stillingen kontakt:Hege Messel Grande Porteføljeanalytiker (+ 47) 916 52 072Cecilie Martinsen Direktør Marked (+ 47) 982 65 683

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5427

Page 28: Vingehjulet 1-2011

2828282828 V I N G E H J U L E T 1 - 11

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende

og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

Da James Bond siktet med pistol på kjeltringer i Octopussyi 1983, tok Hilde Lyng sats og startet på Jernbaneskolen.Der ble hun utdannet til togekspeditør.

— Det var egentlig litt tilfeldig at jeg havnet i NSB. Jeghar alltid vært interessert i reiseliv, og trives godt medmennesker rundt meg, forteller hun engasjert. Med overhalve livet i NSB, har hun opparbeidet seg lang og brederfaring fra jernbanen. Hun har vært innom både NSBgods og salgsavdelingen.

Siden 1996 har hun jobbet i markedsavdelingen, hvorhun nå altså har ansvaret for blant annet NSBs samarbeids-avtale med Den Norske Opera & Ballett, samt henvendelserom filminnspilling om bord i tog.

— Vi får inn over hundre henvendelser hvert år, hvoralt fra amatørfotografer til store produksjonsselskaper spørom de kan få lov til å filme om bord i togene våre. Vibehandler alle henvendelsene like seriøst. Dersom vi giravslag på en henvendelse legger vi alltid ved en grundigforklaring på hvorfor henvendelsen ikke lar seg etter-komme, sier hun.

Vi har fått gode tilbakemeldinger på hvordan vi be-handler henvendelser fra produksjonsselskaper. Dette

Får NSB på filmlerretet

gjenspeiler seg kanskje i det økende antall henvendelsersom vi får inn hvert år. Så vidt Lyng bekjent, er det ikkemange andre transport og reiselivsselskaper i Norge somhar egne ansatte til å håndtere filmopptak.

Ifølge Lyng, var opplevelsen av å overvære innspillingenav Bent Hammers film Hjem til jul en artig opplevelse.

— Det å få mulighet til å være med på denne innspillin-gen var en opplevelse. Det er slike dager som gjør at jegføler meg privilegert over ha denne jobben. Samtidig erdet viktig å huske på at NSB ikke kan kjøpe seg tilmarkedsføringseffekten som denne type filmer gir.

Når vi har innspilling passer jeg spesielt på at NSB-logoen vises under filmopptakene, at vi får de finestetogsettene som ser bra ut på skjermen og at NSB ikkekommer i et dårlig lys som følge av opptakene som gjøres.

På fritiden liker Hilde å reise og oppleve nye ting. Ipåsken skal hun og ektefellen Tove nyte to uker på Arubai de Vestindiske øyer.

— Det skal bli godt å koble av før vi setter inn høygiretmot sommeren da mange prosjekter og aktiviteter står påplanen sier Hilde Lyng.

TEKST OG FOTO: ERIK LØDDING

2828282828 V I N G E H J U L E T 1 - 1 1

Navn: Hilde Lyng

Markedskonsulent i NSB

49 år

Gift med Tove

Bor i Trondheim/Oslo

I NSB siden 1983

Hun kan si ja til ferske

fotografer og nei til store

filmselskaper. Med 28 år i

NSB, har hun opparbeidet

seg en teft for markedsfø-

ring som gjør NSB konkur-

ransedyktig.

MIN JOBBMIN JOBB

Vingehjulet1.p65 26.01.2011, 12:5428