9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 9 - 2 0 1 0

FOTO

: RU

NE

FOSS

UM

NSB AS overtarNSB AS overtarNSB AS overtarNSB AS overtarNSB AS overtar

hele CargoNethele CargoNethele CargoNethele CargoNethele CargoNet

NSB eier nå

CargoNet i sin

helhet, etter at det

svenske gods-

selskapet Green

Cargo har solgt sin

45 prosents eieran-

del til NSB. Alnabru

vil fortsatt være

navet for all

godstransport med

tog i Norge. Rune

Sten Olsen er på vei

inn i lokomotivet.

H U S K K U N D E S P O R E T P Å I N T R A N E T T

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:111

22222 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

Godt omdømme kan ikke kjøpes eller bestillesDet vitses om innstilte avganger og kontaktledninger som har falt ned. I fjor vinterhadde vi ikke bare misfornøyde, men til dels også sinte kunder. Vi fortjener kritikken, tarden på alvor og gjør vårt ytterste for at det skal bli bedre denne vinteren.

Men omdømme handler ikke bare om vinterberedskapen. Vi har aldri vært så godtforberedt som vi er denne vinteren, en rekke tiltak er gjort. Vi har gjort så godt vi kaninnenfor de rammene vi har, men vi kan ikke planlegge oss vekk fra at det blir utfor-drende hvis denne vinteren blir like streng som den forrige. Hvis isen fryser i fjordenog bilene ikke starter, da vil vi også denne vinteren få store utfordringer i togtrafikken.

Vi må gjennom hele året gi kundene det de har betalt for, og innfri forventningenederes. De har kjøpt og betalt for en vare som de skal få. Vi måles ikke bare på avvik,men kanskje mest på hvordan vi håndterer avviket. Får passasjerene nok informasjon, erden lett tilgjengelig og får de informasjon når de spør? Hvis det ikke kommer et tog,hvilke andre alternativ finnes det? Kundeopplevelsen skal totalt sett være god. Vi skalvære på lag med kundene, samfunnet og eierne våre og holde det vi lover. Vi skallevere det kundene har kjøpt, togreisen.

Politikerne, Jernbaneverket og NSB har et felles ansvar når toget står. Ingen erlenger i tvil om det over tid har vært brukt for lite penger på fornyelse og vedlikehold.Konsekvensen av dette er dessverre altfor merkbare for kundene. Heldigvis er diagno-sen stilt og medisinen forskrevet.

Jernbaneanleggene fornyes nå i en takt som gjør at etterslepet innhentes, medeffekt på punktligheten. Nye tog for 4 milliarder kroner er også på vei, med en designsom gjør at de takler vinteren langt bedre. Teknikken ligger ikke lenger under toget,men er i et beskyttet miljø inne i toget. Kritiske systemer er dublert slik at reserve-systemet overtar om det oppstår en feil. Vi kan faktisk garantere at de nye togene blirsvært pålitelige i kulda.

Det gleder meg at målingene viser at kundene nå er mer fornøyd med informasjo-nen i togene enn tidligere. Dette er med på å forbedre omdømmet vårt. Etter enrekordsvak måling i vår, øker KTI for NSB Lokaltog igjen i høstens måling. Med enøkning fra 53 til 61 poeng, er resultatene tilbake til om lag samme nivå som høsten2009. Også på NSB Regiontog øker KTI tilbake til nivået fra høsten 2009, noe somsamlet sett bidrar til å løfte KTI for NSB Persontog fra 60 til 66 poeng.

En kraftig økning i punktligheten er hovedforklaringen til de gode resultatene. Jegsynes det er meget hyggelig at vi har klart å gjenreise noe av tilliten på såpass kort tid.Det er god innsats i alle ledd i organisasjonen som har gjort at resultatene er blitt såmye forbedret. Raumabanen har høyest KTI i NSB høsten 2010 med 81, som er entangering av rekorden. En skår over 75 regnes som meget god. Økningen ellers skjerprimært på Østlandet, men også i Stavanger er det fin fremgang for lokaltogene.

Vi skal fortsatt være utålmodige på kundenes vegne!Jeg vil takke for innsatsen i dette krevende året og ønske dere alle en fredfylt jul og

et godt nytt år!

HilsenEinar Enger, konsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, lasses@nsb.no

Prinsensgate 7-9, 0048 OsloUtgitt av NSB ved konsernsjef Einar EngerDISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS –postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22222 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

Toget kommer ikke i dag

heller, er ofte gjenlyden på

NRK-Østlandssendingen.

Innpakket i humoristiske

innslag blir dagens

togsituasjon presentert for

lytterne. Nesten daglig

dannes det et inntrykk av et

NSB som ikke leverer,

enten vi fortjener det eller

ikke.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:112

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

Bedre KTI i høst

Gods tilbake i folden

Kompetanseåpning

Når sinnet tar overhånd

RGT styrer maten

Internett på tog

Nytt hotell på gang

Forbedringer på nattoget

Økonomisk kjøring

Vedlikeholdssystemet blir nytt

Bedre informasjon på stasjoner

Konsernsjefen på gården

Grå eminenser

4

6

8

9

10

11

12

15

16

17

18

20

26

Innhold

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

BIDRAG FRA:Preben Colstrup, Jeanette Fagerli Quaino,Erik Lødding og Åge-Christoffer Lundeby

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

Når sinnet tar overhånd

Trine Brustad Gregersen i Salg (t.v.), salgsmedarbeider Kai

Hartmann og Venche Fredriksen fra Assistor forteller hva du

kan gjøre når kunden raser mot deg.

Mer fornøyde kunder

NSB er bedre likt hos kunden i høst. Lokaltrafikken i

Stavanger har en kraftig økning i KTI. Overkonduktør Petter

Vang (t.v) og lokfører Leif Magne Flåten. (Foto: Terje Havsø).

4

9

9-10-3.p65 15.12.2010, 08:173

44444 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

N Y H E T E R

Høstens måling for kundetilfredshet viser god fremgangpå de fleste områder. Økningen skjer primært påØstlandet, men også i Stavanger er det fin fremgang.

Resultatene fra vårens måling var meget svake, mennå øker KTI for NSB Lokaltog i høstens måling. Med enfremgang fra 53 til 61 poeng, er resultatene tilbake tilom lag samme nivå som høsten 2009.

Også på NSB Regiontog øker KTI tilbake til nivået frahøsten 2009, noe som samlet sett bidrar til å løfte KTIfor NSB Persontog fra 60 til 66 poeng. Under 60 poenganses å være et svakt resultat. Over 75 er meget godt.

ØSTLANDETDet er økende tilfredshet på en rekke områder i høstensundersøkelse. Økningene skjer primært på strekningenepå Østlandet, men det er også andre strekninger somhar fremgang på enkelt leveranseområder.

RASKT TILBAKEEn sterk forbedring i punktligheten er hovedforklaringentil de gode resultatene.

— Det er meget hyggelig at vi har klart å gjenreisetilliten på såpass kort tid. All ære til alle som har bidratt tildette, sier persontogsjef Tom Ingulstad.

— Etter en gjennomgang i lokalt strekningsteam har vifunnet ut at et av de områdene vi vil satse på er høyttaler-kommunikasjon. Her kan vi bli mye bedre, mener leder iKristiansand, Roald Stallemo.Høyttalerne i de nye togene blir bedre og bedre mens detå bruke høyttaler ikke er noe fag det er fornyelse i.

— Dette er kun en del av grunnopplæringen og detgis lite eller ingen oppdatering i ettertid. I tillegg har vimange nye servicemedarbeidere som ikke har fått opplæ-ring i det hele tatt, sier Stallemo.

Han fikk gehør for sin ide, og dermed ble man enigom å gjøre noe.

— Vi mente det var riktig å kjøre alle lokomotivførere,konduktører og servicemedarbeidere gjennom et kurs. Dethar tatt litt tid å få organisert kursene og finne tid til å gjøredette. Men nå har vi lykkes og 15. desember nådde vimålet og alle medarbeiderne her har nå vært gjennomhøyttalerkurs. Vi synes det er fint at medarbeiderne nå ermer trygge på å bruke høyttaler og å følge høyttaler-instruksen, sier Stallemo.

NSB bedre liktNSB er bedre likt hos kunden i høst etter kraftig fall i vårens

kundeundersøkelse. I Stavanger er det fine fremganger.

God høyttalerbruk forbedrer KTINSB sliter med for dårlig resultater på KTI.

Dette har medarbeideren i Kristiansand tenkt

å gjøre noe med.

Lærer bedre høyttalerbruk i Kristiansand. Her er noensom har vært på kurs tidligere: Bjørn Øygarden, AndersThorbjørnsen, Henny Kristiansen og Lars Ravnåsen.

RAUMA FORANStrekningen Dombås-Åndalsnes får høyeste skår dennegang på 81. Dermed er Raumabanen tilbake på rekord-tallene fra våren 2006 og 2008. Lokaltogene i Stavanger harogså fin fremgang fra 61 til 74, og leverer gode resultateretter byggingen av dobbeltsporet.

BEDRE FOR REGIONTOGENERegiontogene på Østlandet viser fremgang fra 61 til 66poeng, mens regiontogene på øvrige strekninger skårer 75.Det er verdt å notere en pen fremgang for strekningenSkien-Oslo fra 55 i vår til 64 i høstens måling.

Lokaltogene i Osloområdet har svakeste resultater med56 poeng, opp fra 47 i vår. Her er det strekningen Skøyen-Ski som sliter tyngst med 51 poeng, opp fra 45 i vår.

BEDRE INFORMASJONI KTI-målingene undersøkes også de enkelte leveranse-områder, og på informasjon til kundene er 88 prosent avde spurte fornøyd med informasjonen mot 84 i vår. Enmarkert fremgang. Tilsvarende går ombordpersonalet fremfra 88 til 90 prosent, mens klagehåndtering øker fra 35 til43 prosent.

TEKST: LASSE STORHEIL

Det er mer oppmerksomhet rundt dette i Kristiansandog selv på julebordet var høyttalerkurs en del av under-holdningen. Nå gleder alle seg til å se vårens KTI-resulta-ter.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:114

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 55555

Lokaltrafikken i Stavanger har enkraftig økning i KTI, noe disse to ogderes kolleger i høy grad har medvirkettil. Til venstre overkonduktør PetterVang og lokfører Leif Magne Flåten.(Foto: Terje Havsø).

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:115

66666 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

N Y H E T E R

Det vil skje store endringer i godsbransjen. Økt konkurranse er tydelig allerede. Dette m

CARCARCARCARCARGGGGGONET FONET FONET FONET FONET FOOOOORRRRRBBBBBEEEEERRRRREEEEEDDDDDT PÅT PÅT PÅT PÅT PÅ

— Det har vært en diskusjon mellom eierne i flere år omhvordan CargoNet skal drives. Dette har vært en utfordringfor oss, men nå har vi fått en løsning som gir oss mer ro,og det er vi veldig glad for. Dette betyr ingen ting for dendaglige driften. Men om eiersituasjonen blir slik i fremtiden,vet vi ikke. Nå jobber vi ut fra dagens forhold og så viltiden vise hvilke partnere det er naturlig å samarbeide medsenere, sier Kjensli.

BEDRING I HØSTSom følge av de store problemene i vinter, sliter CargoNetfortsatt med økonomien, men det har vært store forbedrin-ger.

— Resultatet i år vil gå i minus, men vi synes det ermeget hyggelig at høsten har vært en god tid for selska-pet med gode resultater fra måned til måned. Novembervar også en bra måned og alle selskaper i CargoNet tjenerpenger i november, både i Norge og Sverige, sier Kjensli.

RUNDSNU I SVERIGETidligere år har driften i Sverige gitt negative resultater.

— Nå ser det ut til at dette er snudd. I år har viforbedret oss hele tiden og utsiktene for 2011 er sværtlyse i Sverige. Konkrete tiltak har gitt resultater.Produksjonsmodellen er totalt endret og vi har halvertantall togpendler fra 12 til seks. Vi har beholdt kundeneog hatt en liten vekst i 2010. Det koster mindre å gjørejobben i Sverige nå. Green Cargo kjører for oss og viutnytter denne kapasiteten bedre enn før, sier Kjensli.

ndringer og økt konkurranse erikke en trussel, men en mulighettil å utvikle CargoNet videre, sieradministrerende direktør AreKjensli. Schenker starter sitt eget tog på

NSB er nå eneeierNSB har overtatt hele CargoNet fra svenske

Green Cargo

EEEEEstrekningen Oslo-Narvik. Cargolink etablerer seg på flere av CargoNetsstrekninger. Green Cargo AB vil trolig by på sterkerekonkurranse i Sverige.

KREATIVITET— Jeg mener at det er i en konkurransesituasjonat vi får frem den kreativitet og utvikling vi trengerfor å hevde oss. Det er nå vi må jobbe enda merstrukturert i markedet. Vi må både følge opp vårekunder, og ikke minst påvirke sluttkundene til åbruke de transportørene som bruker vårtnettverk, sier Kjensli.

Han sier CargoNet har sterke kort på hånden.— Det er nå vår styrke gjennom et profesjo-

nelt kundesenter og betydelige investeringer ikundeportal og IT skal komme til sin rett. Det erogså nå vi skal vise at vi har erfaring, og at vi blantannet takler avvik og vinterutfordringer bedreenn våre konkurrenter, sier Kjensli.

LEVERE HVER DAGDet viktigste er imidlertid at CargoNet er i stand tilå levere punktlig til kundene hver dag.

— Jeg har stor respekt for alle dere som idenne kuldeperioden står på for å få togene ut irute. Vi jobber tett med Jernbaneverket for å lettepå de restriksjonene vi dessverre har på termina-lene, men selvfølgelig uten at det skal gå påbekostning av sikkerheten, sier Kjensli.

66666 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

■

■

■

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:126

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 77777

— Det er blitt noen færre ansatte ved frivillig avgang og vihar oppfordret medarbeidere til å søke jobber andresteder. Vi har vært nødt til å forholde oss til virkeligheten.

Den reelle situasjon har også gjort at vi har vært nødttil å kutte noen avganger i Norge. Blant annet påNordlandsbanen. Der hadde vi tre daglige avganger. Etterat vi satte inn vårt nye diesellokomotiv som trekker størrelast, har vi nå redusert til to avganger, sier Kjensli.

FREMKOMMELIGHETKrysningsspor står fortsatt høyt på ønskelisten til CargoNet.Dette gir mulighet til å frakte mer gods raskere.

— Vi ønsker å legge trykk på Jernbaneverket slik at

llerede. Dette må CargoNet være forberedt på, og selskapet tilpasser seg fremtiden.

DDDDDT PÅ MT PÅ MT PÅ MT PÅ MT PÅ MEEEEER KR KR KR KR KOOOOONNNNNKKKKKUUUUURRRRRRRRRRANANANANANSSSSSEEEEE

dette arbeidet ikke stanser opp, sier Kjensli. Han ønskerogså at det satses på å fullføre de enkelte strekninger nårman først kommer i gang med nye krysningsspor. Eksem-pelvis har Sørlandsbanen en terminal som kan håndterelange tog i Stavanger, men mangler strekninger underveissom kan gjøre det samme.

— Vi er også opptatt av at arbeidet på Alnabru-terminalen ikke stanser opp. Signaler tyder på at arbeidetskyves ut i tid, og dermed kan det legges hindringer iveien for økt overføring av gods fra vei til bane, sier Kjensli.

TEKST: LASSE STORHEILFOTO: RUNE FOSSUM

Forbereder fremtidenØkt konkurranse fører til raskere endringer, og CargoNet har vært nødt til å foreta

tilpasninger allerede. Selskapet ønsker også bedre fremkommelighet på sporet.

G O D S T R A N S P O R T

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 77777

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:127

88888 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

N Y H E T E R

Han benyttet også anledningen til å ta en prøvetur medtype 74/75 i den nye simulatoren. Vel nok gikk det litt forti enkelte svinger, men alt foregikk i kontrollerte former – isimulatoren. Bartnes likte åpenbart testturen på vei motGrorud.

— Kompetanse er noe vi har og som trenger fornyingmed jevne mellomrom. Her vil vårt nye Kompetansesenterspille en viktig rolle for at det er trygge medarbeidere sommøter kundene når de kommer fra opplæring i Drammen,sa konsernsjef Einar Enger.

— Trygghet er viktig for at vi skal kunne gjøre en så

Kompetanseåpning på Sundland

Statssekretær Lars Erik Bartnes i samferdselsdepartementet fikk det ærefulle oppdraget å

foreta den offisielle åpningen av det nye kompetansesenteret i Drammen 8. desember.

Med sans for rette linjer.Lars Erik Bartnes likte seg iførerrommet på 74/75 på

Sundland, og fikk god hjelpfra konsernsjefen.

god jobb som mulig, og vi skal skape trygge medarbei-dere som tar vare på våre kunder, sa Enger.

Det nye byget har kostet nærmere 150 millionerkroner og dette er penger som er investert med etlangsiktig perspektiv. I likhet med annen jernbanedrift er vinødt til å ha lange perspektiv når vi investerer i jernbaneog kompetanse, sa Enger.

NYE TOG OG FLERE MEDARBEIDEREHalvannen uke før den offisielle åpningen var det internåpning ved skolen.

— Neste år får vi nye tog og vi vil trenge flere medar-beidere, og da er det viktig at vi har et velfungerendekompetansesenter i ryggen som kan bidra til at medarbei-derne er velskolerte når de skal ut i togene for å jobbe, sapersontogsjef Tom Ingulstad.

Hele simulatorsenteret er flyttet over til den nye skolen,og det er kommet en ny simulator for type 74/75. I tillegger en helt ny vognmodell av samme togtype, en tro kopi aven togvogn, tatt i bruk.

Full opplæring for medarbeiderne i de nye togene,samt vedlikeholdspersonell blir en viktig del av det nyekompetansesenteret. Leder Inger Altun ved NSBKompetansesenter gleder seg til å ønske nye elevervelkommen. 20 fast ansatte og 100 instruktører er knyttettil NSB Kompetansesenter som har 15 000 elever i året.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEILInger Altun og staben er klar for opplæring. Her sammenmed statssekretær Lars Erik Bartnes.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:128

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 99999

Kurset kjøres i samarbeid med Arrive og BHT, og altsalgspersonale, inkludert kundesentrene skal være med,både i Oslo og regionalt.

Trine Brustad Gregersen i salg forteller at vinteren i fjorvar veldig tøff for mange.

— For at medarbeiderne skal være mer i stand til å takleblant annet sinte kunder er det viktig å øve på slikesituasjoner som vi opplevde flere av sist vinter.

Alle medarbeidere i salg fikk snakket med sine ledereog etter samtale med BHT ble det laget et kurs der manblant annet skal lære å takle den sinte kunden, sierGregersen.

ROE NEDI akutte avvikssituasjoner som omfatter mange menneskerer det mange hensyn å ta.

Hvorfor er kunden sint, hva kan man gjøre for å roened kunden og hva kan vi gi når vi ikke kan skaffe tog?Dette er spørsmål som blir drøftet nærmere på kurset.

LYTTE MED HELE SEG— Vi lærer å lytte ordentlig til kunden og vise at vi lyttermed hele kroppen. Kunden må tømme seg for aggresjon,og vi må erkjenne at vi har problemer og fortelle hva som

skjer og hvorfor, i den grad det er mulig. Vi må ogsåoppdatere oss på alternative transportmidler, sier Greger-sen.

NORMAL OPPFØRSEL— Vi kommer langt med høflig prat. Hvis det er noen somgår bananas, er det lov å si at vi ikke vil snakke med demfør de oppfører seg normalt.

Men det er viktig å være klar over at den sinte kundenikke snakker til deg som person, men til uniformen dineller til selskapet.

På kursene brukes det rollespill og erfaringsutveksling,og BHT forteller om kollegastøtteordningen som ergjennomført i deler av NSB.

VÆRE TRYGGDet å ikke ta ting personlig og samtidig hjelpe kundene sågodt som mulig er viktig. Vi går inn i en periode der detvanligvis kan oppstå både små og store avvik. Da er detlurt å ha lært en del teknikker slik at man er tryggere på åtakle vanskelige kunder, sier leder for salg og distribusjonRune Sperlin i Salg.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Når sinnet tar overhåndHva gjør du når kunden raser mot deg og er forferdelig sint? Mange medarbeidere i NSB

opplevde dette sist vinter. Nå kjører salg kurs for sine medarbeidere slik at de er enda

bedre forberedt på å takle avvik.

Trine Brustad Gregersen i Salg og Venche Fredriksen fra Assistor flankerer salgsmedarbeider Kai Hartmann.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:129

1010101010 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

N Y H E T E R

RGT skal bemanne alle avganger med NSB MENY Kafé,med unntak av nattog og enkelte tog på strekningeneTrondheim-Bodø og Kristiansand-Stavanger. Disse togenebemannes fortsatt av NSBs konduktører som har tilfredsstil-lende kompetanse i henhold til kravene i IK-mat, IK-alkoholog betalingsterminal.

Det er nå 47 servicemedarbeidere ansatt i NSB, og 53servicemedarbeidere ansatt i RGT, totalt ca 63,5 årsverk.

Drift har tilpasset organisasjonen, og avdelingsleder forcatering, Pål Tindberg, tar over personalansvaret og arbeids-giveransvaret for servicemedarbeidere stasjonert Oslo S.Serviceleder, Morten Olsen, har personalansvar og arbeids-giveransvaret for servicemedarbeidere stasjonert Bergen,Stavanger og Kristiansand. Konduktør/serviceleder, TerjeFossum, har fortsatt personalansvar og arbeidsgiveransvaretfor servicemedarbeidere stasjonert Trondheim.

TRE NYE I RGTRGT har ansatt tre salgsledere som får ansvar for dagligoppfølging av alle servicemedarbeiderne om bord i tog.

Rikke Brotke vil lede salgsteamet som består av allemedarbeidere med base i Trondheim, samt en del avmedarbeiderne som har base i Oslo. Cecilie Gangmark villede salgsteamet som består av alle medarbeidere med basei Bergen, samt en del av medarbeiderne som har base iOslo. Elisabeth Rødseth vil lede salgsteamet som består avalle medarbeidere med base i Kristiansand og Stavanger,samt en del av medarbeiderne som har base i Oslo.

ARBEIDSRUTINERDen nye cateringavtalen innebærer at RGT har ansvaret for

alle inntekter og kostnader, og disponerer alle plassene iNSB MENY. Derfor er det besluttet å merke alle NSBMENY Kafé med «sitteplasser er for kafeens kunder».Merkingen vil skje fortløpende.

Det gjennomføres en sortimentsprosess to ganger iåret for å videreutvikle produkttilbudet, og fra 1 januarlanseres en ny meny med fersk, frisk og velsmakende mat.

NY UNIFORMDet er laget ny uniform for alle servicemedarbeidere somskal bemanne NSB MENY Kafé. Uniformen bærer tydeligpreg av serveringsoppgaver og er utformet i fargene sort/grått med hvite skjorter og logo NSB MENY.

Uniformen er utarbeidet med involvering fra service-medarbeidere, NSB Marked og RGT.

PERSONALRABATTEr du ansatt i NSB Persontog? Da kan du får 30 prosentrabatt på alle varer i NSB MENY, med unntak av alkoholog kampanjetilbud. Forutsetningen er at du forhåndsbestil-ler maten før reisen. Fra 1. januar 2011 kan du gå inn påwww.nsb.no – Alt om togreisen – Mat på toget.

Der kan du registrere deg som avtalekunde med navn,ansattnummer osv.

Jobber du om bord i tog med NSB MENY Kafé?Du som har aktiv tjeneste om bord i tog med NSB

MENY Kafe vil kunne få rabatten ved kjøp om bord nårdu er på jobb. Registrer navn og ansattnummer påbetalingsterminal ved kjøp av varer og du får 30 prosentpå alle varer, med unntak av alkoholholdige drikkevarer ogkampanjetilbud.

Overtar i NSB MENY KaféRGT (Rail Gourmet Togservice AS) tok over ansvaret for serveringsoppgaver i

NSB MENY Kafé fra 12. desember 2012.

Elisabeth Grebstad Rødseth, Cecilie Gangmark og Rikke Valaker Brotke er ansatt som salgsledere.(Foto: Åge-Christoffer Lundeby).

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1310

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1111111111

Passasjerene mellom Skien og Lillehammer var de førstesom fikk nyte godt av det nye tilbudet. Etter hvert vil nokmange ivrige passasjerer på Østfoldbanen også få anled-ning til å logge seg på internett om bord i toget. Her blirnemlig det første toget med internettilgang klart i løpet avkort tid.

— Det har vært mange spørsmål fra ansatte, passasjererog journalister rundt lanseringen av gratis internett på tog.Flere lurer på om det er nok kapasitet når mange passasje-rer logger seg på samtidig, og det skal det være konklude-rer Hesjedal.

BARNESYKDOMMERHan forklarer videre at barnesykdommene som oppstår, blirtatt hånd om fortløpende av prosjektgruppen.

— Kommentarene fra passasjerene er et viktig verktøyfor å kunne forbedre systemet og fikse de småproblemenesom har oppstått, forklarer Hesjedal.

Det spesielle med NSBs internettsatsing, er at manbenytter seg av signalene fra tre forskjellige teleoperatørermens man surfer på internett om bord i togene. Dette vilgenerelt sett føre til at båndbredden og kapasiteten økerbetraktelig.

MANGE MULIGHETER— Dette er rett og slett nybrottsarbeid i norsk sammen-heng, forteller en entusiastisk Hesjedal.

Det ikke bare NSBs kunder som kan glede seg overgratis internettilgang. På sikt kan faktisk tjenesten værekostnadsbesparende for NSB selv også. Ifølge Hesjedal vilinternettilgangen gjøre at NSB-verkstedene kan kommuni-sere med datasystemene om bord i togene for å se når detrenger vedlikehold. Ved å fjernstyre dette via internett, vilman både spare tid og penger.

INTERNETT FORBEDRER OMDØMMETMan vil kunne oppdage når et tog trenger vedlikeholdutover vedlikeholdsplanen. Internett på tog kan med andreord gjøre NSB enda bedre rustet til vinteren når kuldasetter inn og været sliter på togene.

Ståle Ansethmoen i NSBs Teknikkavdeling støtterHesjedal i at satsingen på internett om bord i tog kan gisynergieffekter for selskapet.

FEIL KAN OPPDAGES— Man ser for seg muligheten at driftoperativ senter kanidentifisere feil om bord i tog ved bruk av internett. Ved ågjøre en fjernsjekk med én gang lokføreren får opp envarsling i førerrommet, kan man potensielt redusere antallstoppende feil. Dette kan spare kunden for tid og NSB forpenger, forklarer Ansethmoen.

Direktør for marked og kommunikasjon i NSB, MarianneEinarsen synes det er flott at NSB kan tilby kundenemuligheten til å surfe gratis på internett om bord i region-togene, noe som gjør togtilbudet mer attraktivt.

— Påloggingstallene i de første ukene er svært hyggeliglesing, og den generelle tilbakemeldingen fra kundene erat dette er et godt tilbud, forteller Einarsen.

Innen sommeren 2011 vil de fleste regiontogene hainternettilgang om bord.

TEKST OG FOTO: ERIK LØDDING

Kommunikasjon via internett kan forbedre verkstedenesmulighet til å gjøre en enda bedre jobb, sier StåleAnsethmoen.

Surfer fra Skien til Lillehammer

— I løpet av den første uken var det over 4 500 personer som benyttet seg av tilbudet om gratis

internett om bord på togene mellom Skien og Lillehammer. Dette forteller prosjektleder Arne

Vidar Hesjedal, som har ansvaret for å få installert internett om bord i NSBs regiontog.

Arne VidarHesjedal ombord i type 70– på nett.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1311

1212121212 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

N Y H E T E R

Fra sliten bygningtil moderne hotelli fredet Østbanen

Rom Eiendom AS har gitt oppdraget om å bygge hotell iØstbanebygget til NCC Construction Norge. Kontraktener på ca. 175 millioner kroner.

Nå er det klart for bygging av nytt hotell i Østbanebygget som har aner

helt tilbake til 1854. Våren 2012 står 171 rom ferdig til å ta imot nye gjester.

Det er et år siden styret i NSB sa ja til byggingen av detnye hotellet som Choice-kjeden skal drive.

Det har vært svært omfattende rivearbeider inni dengamle bygningen. All den gamle innmaten i huset erplukket ned for hånd. 15 mann har holdt på med dettei fem-seks måneder.

— Vi var nødt til å gjøre det slik for å ha full kontrollpå rivingen i dette gamle huset. Mye har vært gjortmed bygget i løpet av 150 år. Derfor har vi jobbet veldiggrundig med denne delen av prosjektet for å kunneavdekke eventuelle uforutsette ting. Bygget er vernet ogvi er nødt til å ta grundig hensyn til dette, sier prosjekt-leder Trond Rusten i Rom Eiendom.

Det er NCC som skal bygge hotellet og de er i fullgang med rigging før bygging. Vel et år fremover skal

Trond Rusten i området der nye hotellrom kommer.

1212121212 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1312

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1313131313

U T V I K L I N G

det bygges for fullt, og når trærne begynner å bli grønne i2012, kan hotellet tas i bruk.

TILGJENGELIG HELE TIDEN— Østbanebygget vil hele 2011 være dekket av presen-ninger og stillas, men publikum skal ikke merke noe tilbyggearbeidene. Tilgangen blir som før. Inni Østbane-hallen vil man ikke merke stort. Det kommer nytt trappe-hus ved Mc-Donalds, men for øvrig vises lite inni hallen,sier Rusten.

Hotellet får servering av frokost i en ny restaurant somen del av hotellet. Den gamle resepsjonen til NSB ogVenterommet pub blir slått sammen. Her blir det restau-rant med frokost, lunsj og middag og servering ogsåkveldstid.

— Dette er en god løsning som også vil få en sentralog publikumsvennlig plassering midt i smørøyet for ferdseli området, sier Rusten.

FORNYET HALL I 2014I Østbanehallen for øvrig vil det bli gjort endringer som vilsynes godt fra 2014. Det er leiekontrakter som utløper da,og som er styrende for fremdriften av endringsarbeidene.— Her skal det åpnes opp og bli luftigere med åpneserveringssteder og handelsvirksomhet. Fortsatt vil detvære naturlig å passere gjennom Østbanehallen på vei tiltogene, og her skal det også være naturlig å sette seg nedog ta en pause, sier Rusten.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1313131313

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1313

1414141414 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

N Y H E T E R

Enger kom også inn på utviklingen i Stavanger der antalletreiser øker kraftig etter at det nye dobbeltsporet er tatt ibruk.. Det var en viss frykt for at man ville miste kunderved bygging av dobbeltsporet, men kundene har kommettilbake. Trafikkinntektene har også økt. Målet er å dobletrafikken i løpet av en tiårs periode.

Mens resultatene for persontog generelt er ikke sågode som ønskelig, går både Nettbuss og Rom megetgodt. Nettbuss har også godt omdømme, derTIMExpressen skårer høyt.

—NSB sliter med omdømmet generelt, og vi får spesieltmye pepper i avvikssituasjoner. Dette er det en kontinuerligjobb å forbedre, sa Enger.

Konsernsjefen var ikke fornøyd med at innføring av engrunnrutemodell er skutt ut i tid.

— Det betyr at vi må jobbet tett med Jernbaneverket forå finne løsninger som gjør at våre nye og moderne tog fraSveits kan tas i bruk så fort som mulig. For oss er det ogsåviktig at man forplikter seg på dato for ferdigstillelse nårstore infrastrukturprosjekter settes i gang, sa Enger.

Allmøte i StavangerVel 30 medarbeidere hadde møtt frem til allmøte i Stavanger i slutten av november.

Konsernsjef Enger og persontogsjef Ingulstad presenterte den økonomiske situasjonen.

Einar Enger forteller om økonomien. (Foto:Lasse Storheil).

Persontogsjef Tom Ingulstad i samtale med medarbeiderne.

I høst har det vært arbeidet med et forprosjekt for

å planlegge samlokaliseringen av NSB-konsernets

virksomheter i Oslo.

—Brukergruppen har arbeidet med å definere mål medsamlokaliseringen, funksjonelle og tekniske krav til bygget,og det har blitt utviklet et overordnet romprogram somsynliggjør behov for antall arbeidsplasser i åpne løsninger,antall stillerom og cellekontorer, samt antall møteroms-

plasser, sier prosjektleder John Emil Myhre.Videre er øvrige rom som datarom, kantine,

beredskapsrom og tekniske rom definert i rom-programmet. ROM Eiendom har sammen med sin arkitektog entreprenør utviklet en overordnet løsning basert påbrukergruppens kravspesifikasjon.

—Neste steg er nå å utarbeide økonomiske kalkyler.Deretter skal prosjektet legges frem til konsernledelsen ogkonsernstyret for endelig beslutning, sier Myhre

Forprosjektet med nytt HK snart avsluttet

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1414

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1515151515

Lederne for nattogpersonalet brukte tiden til å observereog bistå i togene for å følge opp innspill fra medarbei-dere og komme med tiltak til forbedringer.

— Jeg tror det er viktig at lederne er ute sammenmed medarbeiderne så ofte som mulig. God dialog meddem som jobber i togene hver dag er nødvendig for åkunne sette seg inn i hverdagslige problemer, sier JonTerje Brakestad som er strekningsleder på Bergensba-nen.

— Vi skal jobbe videre med å forbedre vår leveranse. Iden uka vi jobbet ekstra med nattoget, oppdaget vi at detpå mange områder kan gjøres en bedre jobb forkundene, på en enkel måte. Det viktigste er å få til en likbehandling av kundene på de enkelte strekningeneuavhengig av hvem det er som er på jobb, sier Brake-stad.

SOLID JOBBHan understreker at det ikke er tvil om at det gjøres ensolid jobb.

— Men det er ting som vi er nødt til å ta tak i, og forå få en mer lik håndtering er det fremdels nødvendigmed oppfølging på mange områder.

Det er mange eksempler på dette. Her er noen: Skilt på plattform fungerer ikke godt nok. Skilt kommerpå avveie. Derfor bør ekstra skilt stå ved nedgang frarullebånd til plattform. (Gjelder Oslo)

Ekstra assistanse nattog på ved behov. Ulike behov ogulik praksis Strekningsleder/kond.leder må vurdere behovetEnkelte avganger har lite ferskmat. Frokost kan ikke tilbys.RGT (Rail Gourmet) må gå gjennom avgangene og sikrestor nok beholdning. Tidspunkt for vareleveranse oghenting må tilpasses bedre til behovet

Funnene viser at det er viktig at ombordansvarlig erpå plattformen og ønske velkommen. Plattformtjenestefungerer veldig forskjellig og er personavhengig

Vekking skjer til ulike tidspunkt og er ofte ikke isamsvar med håndboka. Veiledende er ca 30 minutt førankomst. Det er strekningsvise variasjoner, og rutiner oghåndbok må rettes. Lys i sittevogner bør tennes vedhovedvekking. Høyttaler skal normalt ikke brukes omnatta. Unntak kan aksepteres.

DAGTOGENEDet er også enighet om at lederne skal involvere segbedre og være oftere ute i togene. Dette gjelder ogsådagtogene.

— Jeg tror alle har noe å lære av å lytte til dem somgjør jobben hver dag, og komme med forslag og innspillog etablere en dialog som betyr at vi klarer å levere enlike bra jobb hver gang, sier Brakestad.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Forbedringer på nattogetI vel en uke i november ble det jobbet spesielt for å se på rutinene for nattogene i

Norge, helt fra innsjekking til kundene forlater toget.

Folk skal like seg på nattoget og få samme service hver gang.

■

■

■

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1415

1616161616 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

N Y H E T E R

En kald vinter gjorde at strømforbruket var mye høyereenn normalt ved begynnelsen av året. Samtidig vet vi at ien fire ukers periode i sommer var det liten togtrafikk pådeler av Østlandet.

— Selv med den harde vinteren ser det ut til at vi ikkebruker noe særlig mer strøm i år enn i fjor, og en knappmåned før årsskiftet ligger forbruket to prosent overfjoråret. Vi ser at gode kjørerutiner er en viktig årsak til atstrømforbruket på togene blir omtrent som i fjor, sier JanVetle Moen i drifts analyseavdeling.

Han er delprosjektleder for det som kalles ENØK-prosjektet som skal gi mer energiøkonomisk kjøring, ogfølger strømforbruket på NSBs tog tett. Han er fornøydmed at mer økonomisk kjøring klarer å kompensere forøkt strømforbruk i perioder med ekstremvær.

Alle strekninger på Østlandet fikk en markert økning iforbruket da kuldegrader ned mot minus 50 og snøføykenærmest stoppet togtrafikken i vinter.

— Det var ytre påvirkning som gjorde at forbruket skjøti været denne perioden, og alt i alt må været ta hoved-skylden, sier Moen.

Det motsatte skjedde i september og oktober datogtrafikken gikk uten store problemer. Det ga seg utslag iredusert strømforbruk med en gang.

ENERGI OG ØKONOMINSB har satt seg mål å redusere strømforbruket i togeneog har allerede tatt store steg i riktig retning. Fra 2005 til2010 var sparemålet 60 GWh, og målet ble nådd i 2008.Målet ble økt til 100 GWh frem til 2012, og man er godtpå vei med sparte 80 GWh. NSB får også støtte fra Enova idette arbeidet. Nå søkes det om mer støtte i forbindelsemed de nye togene som kommer til Norge fra 2011. Nårtype 74 og 75 er i drift, skal forbruket ytterligere ned med31 GWh.

MÅLERE I TOGENEAlle tog har måleutstyr som måler forbruket. Det betyr at

den enkelte fører kan finne ut hva forbruket har vært påsin strekning.

Det er etablert et dataverktøy, Energi, kontroll oganalyse, bedre kjent som Enka, som skal hjelpe til med åha oversikt over strømforbruket.

— Vi har kjørt kurs for å gi lokførerne en introduksjontil verktøyet, sier Andreas Hægstad som også jobber i driftsanalyseavdeling. Han har i samarbeid med NSB skolenutarbeidet kursene.

— Det gjenstår fortsatt litt før Enka fungerer heltoptimalt, men det er mulig å se hvor mye strøm som erbrukt på turen. Vi får positive tilbakemeldinger oglokførerne gjenkjenner turene og kan se hvorfor det blevariasjoner i strømforbruk. Vi har i dag en forsinkelse påfire dager for registrering i verktøyet. Målet er å få tilkontinuerlig oppfølging av energiforbruket i togene, sierHægstad.

KONDUKTØRENE ER MEDDet har også vært holdt korte kurs for konduktørene medfokus på energisparing i toget. Blir tog stående påstasjonen når det er kaldt, er det en selvfølge å sørge forat dørene blir lukket slik at man ikke fyrer for kråka.

— Vi tror det er viktig at både lokførere og konduktø-rer er oppmerksom på muligheten for å holde strøm-forbruket på et fornuftig nivå, sier Hægstad.

ENKLEST PÅ LENGRE STREKNINGERDet er regiontogene som viser de beste resultater forøkonomisk kjøring. Særlig på type 73 mellom Oslo ogKristiansand. På noen strekninger er det også internkonkurranse mellom lokførere om hvem som kjører mestøkonomisk.

Men det er selvsagt vanskelig å sammenligne dettemed lokaltogene på Østlandet som har mye start og stoppog er mer utsatt for infrastrukturfeil.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Jan Vetle Moen (t.v.) og Andreas Hægstad i drifts analyseavdeling sier at strømforbruket blirmarginalt høyere i år selv om vinterens forbruk var nesten 20 prosent høyere enn normalt.

Strømforbruk som i fjor

NSBs tog vil i

år bruke

marginalt mer

strøm enn året

før, selv om

forbruket var

10-20 prosent

høyere i årets

to første

måneder.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1516

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1717171717

17. november var det oppstart av prosjektet. I prosjektet ernoen av de beste ressursene fra NSB, Mantena ogCargoNet samlet for å få innført SAP vedlikehold på enoptimal måte for hele togvirksomheten i NSB.

— SAP vedlikehold er basert på leverandørens anbefaltebeste praksis og skal være et felles system for all tog-virksomhet i NSB konsernet. Derfor er det viktig for oss atCargoNet, Mantena og NSB er sammen i dette prosjektet,sier prosjektleder Margaret Nordby-Kringli. Vi legger vektpå samhandling, forankring og dialog for å komme fram tilde beste løsningene.

I kravspesifikasjonen heter det:«Vedlikeholdssystemet må være funksjonelt og frem-

tidsrettet, og det må støtte både nåværende vedlikeholds-prosesser samt fremtidig utvikling av kjerneprosesseneinnen vedlikehold, lagerstyring og innkjøp.»

Målet for NSB-konsernet er at togmateriellet skalutnyttes på en bedre måte enn i dag, og samtidig skalantall stoppende feil reduseres. Videre gir systemetmuligheter for kostnadseffektive prosesser.

I prosjektet er arbeidet nå organisert i syv team:- Løsningsarkitekt – teamleder Bård Sørensen (NSBTeknikk)- Premissgiver – teamleder Fahad Rehman(NSB Teknikk)- Vedlikehold – teamleder Frode Pedersen (Mantena)- Innkjøp/lager – teamleder Trond Bjørgvik (Mantena)- Økonomi – teamleder John Nilsen ( NSB Teknikk)- Teknisk – teamleder Bengt Lyng (NSB/IT)

- Endringsledelse – teamleder Lone Larsson (CargoNet)Innenfor teamene deltar om lag 40 ressurspersoner

fra Mantena, CargoNet og NSB. I tillegg har alle team medseg støtte i form av en teamleder og flere fagressurser fraAccenture.

I henhold til tidsplanen skal prosjektet være ferdigstilt 1.desember 2011, og det er viktig med god ledelse ogprosjektstyring for å få til dette.

Innføringen av SAP vedlikehold vil for den enkeltemedføre et behov for opplæring i nytt system, nyfunksjonalitet og nye prosesser.

Målet er å implementere et moderne og framtidsrettetvedlikeholdssystem som vil støtte arbeidsprosessene bedre.

Planer for opplæring vil bli etablert for å sikre atmålrettet opplæring blir gitt til riktig tid.

MULIGHET FOR HÅNDHOLDTE TERMINALER— Vi skal i vårt prosjekt gjennomføre en test for å se påbruken av håndholdte terminaler for verkstedarbeidere,sier Margaret Nordby-Kringli. Videre innføring oganskaffelse av slike terminaler vil eventuelt skje i et egetprosjekt i regi av Mantena/CargoNet. Informasjon omopplæring og videre utvikling av prosjektets gang villøpende bli kommunisert.

— Til syvende og sist ønsker vi at SAP vedlikehold skalgi en enklere hverdag og bedre tog, avslutter prosjektle-deren.

TEKST: ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBYFOTO: LASSE STORHEIL

Nytt vedlikeholdssystem i rute

Arbeidet med å erstatte IRMA har pågått lenge, og etter en anbudsprosess der åtte bedrifter

leverte inn tilbud, ble SAP vedlikehold valgt som verktøy, der Accenture skal stå for

idriftssettingen av systemet.

Innen ett år er det nye vedlikeholdssystemet på plass.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1517

1818181818 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

P U N K T L I G H E T

▲ Dovrebanen

➥ Nordlandsbanen

➥ Raumabanen

▲ Rørosbanen

▲ Bergensbanen

➥ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

➥ Oslo - Trondheim

▲ Trondheim Bodø

➥ Oslo Bergen

▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▼ Oslo Halden

▲ Oslo Skien

▲ Oslo Lillehammer

▲ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG

▲ Kongsvingerbanen

➥ Hovedbanen

➥ Drammenbanen

➥ Østfoldbanen

➥ Stavanger

➥ Bergen - Arna

▲ Bergen Voss

➥ Trondheim

➥ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

PUNKTLIGHETEN UKE 1-49

656060606060555050505050454040404040

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥ =UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

1818181818 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

Bedre informasjonpå stasjonerJernbaneverket er nå i ferd med å montere nye

informasjonsanlegg for togpassasjerene ved 87

stasjoner på Østlandet. God informasjon til

togkundene er viktig.

Stasjonene får monitorer eller anvisere som visertogavganger og eventuelle forsinkelser, samt bedrehøyttaleranlegg.

Mange av stasjonene har fått nye informasjons-anlegg i løpet av høsten ogarbeidet vil pågå også deførste ukene neste år.Informasjonen om togtrafik-ken gis i sanntid og hentesfra Jernbaneverkets trafikk-styringssystemer.

Det er en lang liste overstasjoner som nå for nye ellerforbedrede anlegg:

Drammenbanen:Drammenbanen:Drammenbanen:Drammenbanen:Drammenbanen: Lier ogBrakerøya

Kongsvingerbanen:Kongsvingerbanen:Kongsvingerbanen:Kongsvingerbanen:Kongsvingerbanen:Fetsund, Sørumsand, Blaker,Rånåsfoss, Haga, Årnes ogKongsvinger

Gjøvikbanen:Gjøvikbanen:Gjøvikbanen:Gjøvikbanen:Gjøvikbanen: Grefsen,Kjelsås, Åneby, Hakadal,Harestua, Grua, Roa og JarenHovedbanen: Bryn, Alna,Nyland, Grorud, Haugenstua,Høybråten, Lørenskog,Hanaborg, Fjellhamar, Strømmen, Sagdalen, Frogner,Kløfta og Dal

DovrebDovrebDovrebDovrebDovrebanen:anen:anen:anen:anen: Tangen, Stange, Hamar, Moelv,Brumunddal og Lillehammer

VVVVVestfoldbestfoldbestfoldbestfoldbestfoldbanen:anen:anen:anen:anen: Sande, Holmestrand, Skoppum,Tønsberg, Stokke, Torp, Sandefjord, Larvik, Porsgrunnog Skien

Sørlandsbanen:Sørlandsbanen:Sørlandsbanen:Sørlandsbanen:Sørlandsbanen: Gulskogen, Mjøndalen, Steinberg,Hokksund, Darbu, Skollenborg og Kongsberg

Spikkestadbanen:Spikkestadbanen:Spikkestadbanen:Spikkestadbanen:Spikkestadbanen: Bondivann, Heggedal, Hallen-skog, Røyken og Spikkestad

Østfoldbanen, vestre linje:Østfoldbanen, vestre linje:Østfoldbanen, vestre linje:Østfoldbanen, vestre linje:Østfoldbanen, vestre linje: Nordstrand, Ljan,Hauketo, Holmlia, Rosenholm, Kolbotn, Solbråtan,Myrvoll, Greverud, Oppegård, Vevelstad, Langhus, Ski,Ås, Vestby, Sonsveien, Kambo, Moss, Rygge, Råde,Fredrikstad, Sarpsborg og Halden

ØstfoldbØstfoldbØstfoldbØstfoldbØstfoldbanen, østre linje:anen, østre linje:anen, østre linje:anen, østre linje:anen, østre linje: Kråkstad, Tomter,Spydeberg, Askim og Mysen

For uten disse stasjonene på Østlandet får ogsåflere stasjoner på andre strekninger, blant annet påBergensbanen, også bedre informasjonsanlegg.

Jernbaneverket bruker i 2010 mer enn 80 millionerpå å bygge ut og bedre informasjonsanleggene påstasjonene.

Nye anvisere, tavler ogmonitorer kommer snarttil deg. Her fra Passasjenpå Oslo S. Da bildet bletatt lå kontaktledningennede i Sandvika. (Foto:Lasse Storheil).

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1518

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Vi spiste pinnekjøtt og stemningen

var meget god da vi, etter å ha

snakket om soknepresten i

Vålerengas bok og avgang, kom

inn på Facebook.

Men det viste seg at mer enn halvparten av gildet ikke kunne fordraFacebook. At det går an å bruke tid på noe sånt? Engasjementet varstort og meningene var sterke.

Jeg kan betro deg at ytringene ikke ble svakere da jeg betrodde demat jeg i tillegg til å være bruker, var FB-venn med barna til de enga-sjerte. Nei, dette var i meste laget. At foreldregenerasjonen skulle driveog snuske i barnas privatliv likte de dårlig. Jeg begynte å ane at de såpå meg nærmest som en kikker.

Da var det på tide med et motangrep. Om noen hadde lest dårligebøker? Det hadde de alle. Men de sluttet ikke å lese gode. Om noenhadde sett dårlige filmer? Det også, men ingen sluttet å gå på kino.Noen hadde til og med hjemmekino til tross for alle dårlige filmenesom var på markedet.

Selv om mange velger å avfotografere seg bak for senere å legge detut på Facebook, behøver ikke jeg gjøre det? Selv om noen velger åbruke forbannelser, behøver ikke jeg gjøre det. Det går an å opptreryddig om andre er rotete.

Så viste det seg at jeg var bedre informert om deres barns gjøren ogladen enn de faktisk var selv. Man behøver ikke bare se farer, detfinnes også en del muligheter.

M E L L O M O S S

Preben Colstrup har vært informasjonssjef i NSB snart 12 år. Nå jobber han iHR-avdelingen. Det betyr at han vil jobbe mye med mennesker fremover, oginformasjon internt vil stå sentralt for han. I denne spalten vil han kommentereaktuelle problemstillinger i hverdagen, som regel knyttet til tog eller jernbane.

Prebens Plogg

Pinnekjøtt og facebook

Sykehuset misterholdeplassenFra og med 12. desember har

Jernbaneverket lagt ned holde-

plassen ved sykehuset i

Levanger.

— I NSB beklager vi at en så populærholdeplass legges ned (80-90 000reiser i året). Samtidig håper vi atkundene fortsatt ønsker å reise medtoget på tross av at det blir noelengre å gå, sier strekningslederBørge Nilsen i Trondheim.Jernbaneverket har laget ny gang-og sykkelvei fra Levanger stasjon tilsykehuset. Det blir nå ca 770 meter ågå mot ca 150 meter tidligere.Jernbaneverket har også utbedretparkeringsmuligheter i nærheten avLevanger stasjon.Det er etablert etablerer en prøveord-ning med busser som skal gåmellom Levanger stasjon og sykehu-set.

Redaksjonenønsker allelesere en riktiggod jul og etgodt nytt år!

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1519

2020202020 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

Kjører sin egen vei

2020202020 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

— Jeg husker da jeg som relativt ny i NSB var på besøkhos konsernsjef Hassenkam i DSB. Det var et megetlærerikt besøk der vi begge kjente at kjemien stemte. Dajeg dro derfra var beskjeden: — Du er hjertelig velkommentilbake, men ikke vent for lenge, ingen av dine forgjengerehar rukket å besøke meg to ganger. Like etter gikk han avsom konsernsjef, sier Einar Enger.

— Jeg har mange ganger tenkt på det utsagnet, det ålede så krevende og komplekse virksomheter somtransportkonserner, gjør at man må gi jobben førsteprioritet, både med hensyn til innhold og tidsbruk. I tilleggmå man kunne utvise godt politisk og faglig skjønn,

samtidig med at man driver butikk. Det er i dette farvannetjeg liker meg godt.

BOR PÅ GÅRDEinar vokste opp på gård, var yngst i søskenflokken.Farsgården gikk derfor til en eldre bror. Selv kjøpte han sinførste gård i Enebakk i 1974, bare 24 år gammel. Etter fireår mistet han den på odelsrett.

Ti år etter første kjøpet overtok han en slektsgård i Lier.Den har datteren overtatt. Gården Haugsten i Rakkestadkjøpte han for seks år siden og ved litt hjelp driver handen på si ved siden av jobben som konsernsjef i NSB. Det

Einar Enger føler frihet isin militærjeep fra 1964.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1520

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2121212121

de driver med og hvor stor familie de har. Som alltid erEinar sterkt sosialt engasjert.

I den lille hytta kan han ikke nås på mobiltelefon,bare på sms. Han har med kaffe, pølser, sjokolade og tørrved. Snart er det fyr på bålet, og en egnet panne settesover bålet mens pølsene tas fram. Sola skinner ogkuldegradene reduseres til noen ganske få. Deilig værog nydelig utsikt er det der vi sitter og nyter stillheten.

Da er det lett å undre seg over kontrastene -konsernsjefen som kan kombinere en travel jobb i byenmed et så enkelt liv på landet?

EINAR ER ENKEL I LEVESETTETHan liker real norsk mat, er ingen kløpper på kjøkkenet,men har etter hvert lært seg å lage vanlig mat, slik hansier. Han forstår ikke hvorfor han skal drikke vin til mangehundre kroner flaska når han ikke kjenner den storeforskjellen mellom dyr og en billig vin. Samtidig har hanrespekt for at andre tenker anderledes en ham, at noenogså melder seg inn i vinklubber for å lære mer om deedle dråpene. Det er nemlig ikke bare vinen som kanvære av det rimelig slaget.

Han mener det kan være sløsing hvis all mat skalkastes den dagen den går ut på dato. Selv tar hansjansen på mat som er to dager over dato. Ungene hanshar nok en gang eller to kommentert at de ser det «gro»på maten, sier han med et smil om munnen.

MUNTRE HISTORIERDen ene historien kommer etter den andre. De er blittkonsernsjefens kjennemerke. Du skal alltid ha god tidnår du er sammen med Einar, enten han tar i mot degpå gården eller på kontoret i Prinsens gate. Det går ikkean å være sammen med han i ti minutter uten at du harhørt minst en munter historie.

INTERESSERT I H ISTORIEBolighuset på gården er like gammelt som jernbanen iNorge, mens eiendommen stammer fra 1100-tallet.Stedet oser av nostalgi. Stabburet er fylt av mange finegamle gjenstander og enkle maskiner som er hjemmela-get, ofte av enkle midler. Smia er inntakt, rester av enalterring og tre orgler finnes på loftet. Han har ogsårestaurert en slede og en gravvogn.

Stuene er smakfullt møblert og veggene har mangebilder av den kjente maleren Erling Enger. Så var hanogså konsernsjefens onkel.

FORBEREDTDet er ti år siden Einar kom til NSB. Nå er snart enepoke i livet hans over. Det er mange år sidenkonsernsjefene forlot NSB frivillig. Han gikk inn i jobbenmed et råd om ikke å bedrive de uvitendes ledelse. Settdeg inn i sakene, betyr det i klartekst.

— Etter beste evne mener jeg at det er det jeg hargjort, sier han.

Jeg våger påstanden om at han først og fremst vilhuskes for å ha fått NSBs økonomi på fote igjen. Enpåstand han ikke tar avstand fra. Da Einar overtok i 2001lå NSB med brukket rygg. Staten har etter 2006 fått 1,2milliarder kroner i utbytte, hvilket er et godt uttrykk for atselskapet har vært drevet bra.

Portrettet

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2121212121

Einar Enger, 60 år

Konsernsjef i NSB siden 1. mars 2001

Tre voksne barn, Agnete, Gunnhild og Even

går på hvete der i gården. — Egentlig burde jeg vel hadrevet vekselbruk, men hvis du først får til hvete, så erdet god økonomi i det, sier han i det jeepen gjør ethopp over en stor forhøyning i veien. Her ser vi sporetter elg, hare og andre dyr av ulik størrelse.

FRIPLASSENVed Haugstenvannet ligger ei lita hytte uten strøm, uteninnlagt vann. Jo enklere, desto bedre.

Vi fikk være med konsernsjefen til «friplassen» hans,dit han drar når han vil kople av, tenke lange tanker ogbare være i nuet. Vi kjører innover skogsveiene i engammel jeep. Bilen er en firehjulstrekker militærjeep fra1964 med Volvo B18 motor. Den er luftig, har naturligaircondition en kjølig vinterdag og rister godt mens vikjører innover. Han snakker som en ekte bonde somkjenner hele nabolaget, han snakker om jaktlaget, hva Fortsetter neste side

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1621

2222222222 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

LEDERENSom leder ønsker han å være spillende trener. Handefinerer mål, gir innspill og følger opp resultatene. Hanmener at den enkelte må ha stor frihet til selv å definerehvordan jobben skal løses. Av medarbeidere beskrives hansom en likendes kar som er lett å like og samarbeide med.Han er snill, for snill sier noen med et smil.

— Jeg kan ikke se at det er noen fordel å være streng,men jeg mener jeg ikke er opptatt av å være likt av alle. Jegvil heller være uglesett enn oversett.

Han er opptatt av menneskene rundt seg. Han harrespekt for alle og ikke redd noen.

— Vettet er likelig fordelt, sier han. Det er han ofte blittsitert på.

— Men de fleste av oss er ikke skarpere enn at vi harvanskelig for å huske hvor, når og til hvem vi ljuger. Derforforetrekker jeg å snakke sant.

PÅ GULVETEinar liker seg på gulvet sammen med de som har skoa på,som han kaller det. Han tror alle ansatte vil bidra til at NSBlykkes. Han har hatt god dialog med fagforeningene oghan mener det er viktig å ta tid til å glede seg når vioppnår gode resultater.

Einar er praktiker og operativ, men mer analytisk ennhan selv har trodd.

— For å løse de tyngre, strategiske oppgavene må jegha litt mer tid. Det hender jeg sitter og grubler mens jeggjør helt andre ting, og slike situasjoner hender det atløsningene kommer, sier han.

GODE OG ONDE DAGERDet er lett å tenke at mannen med de muntre historieneog med inntekter fra både jernbane og gårdsdrift bare hargode dager. Vi som kjenner han, vet bedre. For ti år sidenble Einar enkemann med tre halvvoksne barn å ta håndom. Han vet hva vanskelige tider er og snakker ofte om folksom betød mye for ham i den perioden. Det skal ikke merenn en antydning til, så er vi inne i den dype samtalen.

Men livet måtte gå videre den gangen. Selv om det var

krevende, er det ikke tvil om at man får uante krefter i enslik situasjon. Det betyr ikke at det alltid har vært enkelt,men jeg har lært meg å prioritere det som er viktig formeg og oss.

Nå går tiden som konsernsjef i NSB mot slutten, forEinar er det derfor naturlig å gjøre opp status. Han erutålmodig på kundenes vegne og skjønner at de blir sintenår toget ikke kommer. NSB gjør det de kan for å bedretilbudet, håpet er at infrastrukturen og rammebetingelsenepå en bedre måte skal sette oss i stand til å levere.

Det ansvaret har politikerne, NSB og Jernbaneverketsammen. Einar fortsetter med å fremheve hvor stolt han erover å lede en bedrift med så mange kompetente ogflinke kolleger som alle gir sine bidrag til at NSB skalkunne levere.

HVA NÅ?Han er ikke på egne vegne bekymret for fremtiden Hanhar en gård og gårdsarbeid han trives på, og er ikkefremmed for at det også kan bli andre oppgaver. Korn-bonden påpeker at det gir mening for ham å produseremat, i en verden der det er knapphet på mat. Ethvert landmå langt på vei kunne produsere mat til eget forbruk, sierhan. Einar har et stort hjerte for humanitært arbeid, og vilgjerne bidra mer overfor de som trenger hjelp mer ennandre.

HISTORIERDet er en historie til på lager.

— Jeg husker et allmøte da jeg var nytilsatt. Etterforedraget rakk en av verkstedkara på bakerste benk opphånda og sier: Vi har gått her de første ukene etter at duble ansatt og lurt på hvordan et så fornuftig menneskesom du kunne si ja til å ta jobben. Så legger han til. Deneste ukene kan jeg love deg at det er du som kommer tilå spørre deg selv om det samme.

— Jeg har aldri lurt på hvorfor jeg begynte i NSB. Jeghar likt meg fra dag en og har aldri angret på at jeg sa ja tilå ta jobben.

TEKST: PREBEN COLSTRUP OG WENCHE RASCHFOTO: LASSE STORHEIL

2222222222 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

Fortsatt fra forrige side

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1622

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2323232323

— For de fleste ansatte vil den største endringen være at vi iperioden fram mot lansering av selvbetjening i septemberfår lønnsslippen tilsendt på papir. Det vil også være noenendringer på den nye lønnskonvolutten. Blant annet vilantall feriedager kunne leses her, forteller prosjektlederBengt Lyng.

Mer detaljer om hva som endrer seg og for hvem kandu lese nærmere om på intranett nærmere jul.

For lønns- og personalmedarbeiderne blir det storeendringer allerede fra nyttår.

— Gjennom SAP får vi et mer helhetlig verktøy medbedre fremtidsmuligheter. Etter mer enn ett års planlegginggleder vi oss nå til å ta i bruk systemet. Den siste tiden harvært veldig hektisk, men vi kommer i mål takket væremange flinke medarbeidere som virkelig står på, sierteamleder Gunn Greaker i Assistor Personal.

KOMPETANSEOgså for ledere som registrerer kompetanse represen-

terer overgangen til SAP en ny måte å jobbe på.— Selve kvalifikasjonene endres ikke, men vi får et annet

brukergrensesnitt og en bedre løsning. Vi får også et merfleksibelt verktøy som vi på sikt kan bruke til strategisk

Nytt personal- og lønnssystem

Innføring av SAP som nytt personal, lønn og kompetansesystem holder fortsatt planen.

Alle vil få januarlønnen utbetalt via det nye systemet.

kompetansestyring på tvers av enhetene. Arbeidsproses-sene endres og dobbeltregistreringer reduseres, og ledergis bedre forutsetninger for å følge opp kvalifikasjoner forsine medarbeidere, sier Runar Hauge i persontog Drift.

PÅ NETT I SEPTEMBERNår selvbetjeningsportalen lanseres i september 2011 vilansatte kunne se og endre egen personalinformasjon ogse lønnskonvolutten sin igjen. Ledere vil også få informa-sjon om sine medarbeidere via selvbetjeningsportalen.Arbeidet med å ferdigstille selvbetjeningsportalen vil starteopp i februar.

Arbeidet med overgangen til nytt system pågår for fullt.— Vi må være forberedt på en overlappingsperiode.

SAP tas i bruk allerede fra 20. desember forkompetanseregistrering, mens lønn, personalinformasjonog fravær registreres i Formula ut desember. Fra og medjanuar er det kun det nye systemet som vil oppdateres.

Alle som skal bruke systemet fra starten av, herunderde som jobber med kompetanse og sertifikater, fåropplæring i SAP før juleferien. Øvrige ledere som behøvertilgang vil få opplæring mot slutten av januar, sier prosjekt-leder Bengt Lyng.

Bengt Lyng (f.v.), Svein Tore Kristiansen og Gunn Greaker har kontroll på nytt lønns- og personalsystem.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1623

2424242424 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

HEHEHEHEHELSLSLSLSLSE-E-E-E-E-

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han erfagbokforfatter og arbeidet i mange år som nyhetsjournalist.Send spørsmål eller kommentarer til: sakallevik@bhtnsb.no

HJØRNET

Mangfold - mobbingeller muligheterDe siste ti-årene har det skjedd svært mye med det norskesamfunnet og dermed arbeidslivet. Fra 1950- og 1960-tallethar stadig flere kvinner komme ut i arbeidslivet, likestillinghar kommet på dagsorden, selv om likelønn fremdeles eren pågående kamp.

På 1970-tallet kom arbeidsinnvandringen. Norskarbeidsliv trengte mer arbeidskraft. I senere år har det blittstadig flere nordmenn med ulik religiøs og kulturellidentitet og bakgrunn. Noen har kommet fordi de selv harvalgt det, andre for å få en ny start og trygghet somflyktninger eller asylsøkere.

Stadig flere nordmenn bor i byene, som vokser oginkluderer mange nasjonaliteter. Selv våre matvaner med ris,pasta, ulike krydre og våre musikk- og reisevaner avslører atnoe har skjedd. Og selvfølgelig har både arbeidslivet ogarbeidsplassene endret seg.

Vi i NSB har ansatte med forskjellig religiøs ogflerkulturell identitet. Men er vi klar for et arbeidsmiljøpreget av mangfold, eller vil vi at alle arbeidstakerne skalvære som oss – Ola Nordmann?

Har vi en åpen eller en hermetisk lukket kultur? NSB eren servicebedrift som skal gjenspeile det norske samfun-net, til glede og gavn for alle våre kunder. Men klarer videt?

La oss kaste et blikk mot politiet, som bevisst har ønsketå rekruttere og integrere personer med flerkulturellbakgrunn. Mangfold handler her om kjønn, etnisitet,seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne og senior-politikk.

Politiet ser på mangfold som en styrke for å kunnegjøre en bedre jobb ved å ha bedre kulturforståelse, akseptog tillit i et moderne, globalisert samfunn i Norge. Detsamme gjelder i NSB.

Vi trenger kompetanse for å møte våre ulike kunder,men også en kultur og holdninger innad som inkludereralle hos oss. Vi må holde øynene åpne for at det foregårrasisme, trakassering og mobbing også på vår arbeidsplass– både fra kunder og fra andre ansatte.

Dette er oppførsel vi ikke skal tolerere. Selv små«uskyldige» slengbemerkninger og «morsomheter», kanoppleves tungt for den som rammes. Det er våre handlin-ger mot andre, som er viktige. I 2011 burde hver enkelt avoss ta et ansvar for å gjøre NSB til et mer mangfoldigkonsern.

Det tror jeg vil gi oss et konkurransefortrinn som bedriftbåde når det gjelder å gi et best mulig produkt, men ogsåskape et best mulig psykososialt arbeidsmiljø som gjør atfolk gjerne vil jobbe i NSB. Hvor alle føler seg inkludert!

Punktlig i JapanTogentusiast Hans Schaefer har vært en tur i

Japan og reist rundt mye tog. Ikke bare på

Shinkansen, men også på ganske små

sidelinjer med minimal trafikk.Han skriver: — Et inntrykk som var gjennomgåendevar punktligheten. En eneste gang var et tog forsin-ket, og da med tre minutter. Dette ble beklaget ogunnskyldt på det sterkeste via høyttalerne.

Lokførerne har ankomst- og avgangstider angittmed fem sekunders nøyaktighet, og de sjekket detteunderveis. Det gjaldt til og med på en sidelinje mednedsatt hastighet, som delvis var nede i 15 km/t.

I Japan stopper de med dørene eksakt der det erangitt på plattformkanten. Det er også viktig forpunktligheten.

69-sett og mellomvognerI artikkelen om 69-sett i siste Vingehjulet står

det at 69D-settene 6952-88 ble levert som

trevogns.Det korrekte er at de 25 første 69D, 50-74, ble levertsom tovogns i 1983-84. Først fire år senere, i 1987-88, fikk disse settene mellomvogner. Som en kuriosi-tet kan nevnes at noen av 69D-settene ble brukt isommertrafikken på Flåmsbana disse første årene.Etter at mellomvognene kom, ble dette slutt, da settmed mellomvogner ikke er tillatt kjørt på Flåmsbana.

Også den aller nyeste serien, sett nr. 84-88, gikk itrafikk som tovogns en kort periode da de var nye i1993, fordi Strømmen bygde mellomvognene til sluttpå denne serien. De eneste 69D som aldri har gått itrafikk som tovogns er dermed nr. 75-83.

Det er overkonduktør Roar G. Nilsson somkommer med denne orienteringen.

Stopp reklame i postenPostmottaket ved NSBs hovedkontor i Oslo

mottar 1 000-1 200 brev/enheter per dag, og

ca 10 prosent av dette er uønsket reklame.I tillegg til åpen reklame kommer det reklame medpersonlig adressering til en rekke medarbeidere, deter både unøding distribusjon og et miljøproblem.

— Dette ønsker vi å redusere, sier SveinLagmannsgård ved postmottaket til NSB AS iPrinsensgate i Oslo.

Da det ikke er mulig for bedrifter å reservere segmot reklame hos Bring/Posten, oppfordrer vi mottakertil å kontakte avsender per telefon eller e-post og beom å bli slettet fra distribusjonslisten.

Avdelinger som mottar post til personer som harskiftet arbeidssted eller sluttet i bedriften må ogsåkontakte avsender for å informere om dette.

— NSB må betale returporto hvis reklame sendes iretur til mottaker. Derfor bes mottaker kontakteavsender per telefon eller e-post og stoppe utsendin-gen, sier Lagmannsgård.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1624

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2525252525

Rom og NSB Drift har åpnet den nyoppussede overnattin-gen i Mosjøen velferdsbygning. Representantene fratogpersonalet som var til stede, var godt fornøyd med atde har fått pusset opp lokalene.

Alle de 30 rommene er pusset opp; det er fine rommed nye bad, nytt kjøkken og en oppusset TV-stue samtet populært og velutstyrt trimrom i kjelleren. Det er ogsåetablert nytt ventilasjonsanlegg i bygget.

Er du lokfører eller konduktør og har kjørt Nordlands-banen 40 mil fra Trondheim og nordover eller fra Bodø ogsørover, er det hyggelig å komme til et nyoppusset hus.Her kan man varme opp eller lage maten sin selv, sitte ogslappe av i TV-stuen sammen med andre konduktører oglokførere eller ta seg en treningstur i trimrommet før duvender nesen hjemover igjen neste dag.

MANGE STEDER I LANDETOgså de andre stedene i denne regionen, hvor tog-

I nye lokaler i Mosjøen

Togpersonalet som

jobber på tog-

strekningen Trondheim-

Bodø har fått nyrenov-

erte lokaler i Mosjøen. Tore Bye slapper av i godstolen med lokalavisa.

Sist vinter frøs vannrørene i stykker mange ganger på70-settene. Nå skal trykkluft sørge for at vannet blåses utav rørene slik at dette problemet kan elimineres.

—Flere ganger i vinter hadde vi store problemer medvannrørene. Vi hadde rørleggere på jobb hos oss dag utog dag inn i flere uker da det stod på som verst, fortellerJan Rune Nordgård som leder Mantena i Skien.

Men når anleggene for trykkluft er på plass i togene,håper Nordgård at man skal kunne forebygge vannska-der.

—Når toget av forskjellige grunner må stoppe påsporet, vil det ta relativt kort tid før vannet tappes automa-tisk og rørene blir trykksatt for å forsere tømmingen.trykkluft blåser gjennom alle rør, slik at vann ikke blirstående og rørene fryser i stykker, sier Nordgård.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Skal forhindre vannskaderI Skien setter Mantena inn nytt utstyr i 70-

settene som skal redusere vannskader når toget

får uventet stopp i sterk kulde.

Jan Rune Nordgård er glad for at trykkluft skal forhindre atvannrør fryser i stykker i 70-settene.

personalet har sine faste opphold mellom arbeidsøktene, ernå i større eller mindre grad pusset opp. Dette gjelderDombås, Åndalsnes og Bodø stasjoner, som er rustet oppmed nye oppmøte- og ordrerom, TV-stuer samt garde-robe/dusjanlegg. Røros stasjon/hotell og Trondheim S erogså tatt for ikke så lenge siden

FORNØYD MED MOSJØEN— Lok og kondpersonalet i Trondheim og Bodø er veldigfornøyd med Velferden i Mosjøen, sier avdelingsleder IdarVedul.

Drift Nord har komplettert trimrommet i Mosjøen medtopp moderne treningsapparater, slik at det frister fortogpersonalet å ta en treningsøkt under oppholdene her.

— Drift Nord er opptatt av god helse for togpersonalet,fordi et friskt legeme betyr også et friskt og humørfyltfellesskap, sier Vedul.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1625

2626262626 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

M E L L O M O S S

Vi er alle stort sett klar over hvordan vi håndterer disseutfordringene: Annonsering i aviser, kundeveiledere påstasjonene, ulikerutehefter ellerbruk av web. Enviktig kanal foravviksin-formasjon erdessutenavviksplakatenesom vi gjernefinner påstasjoner ogholdeplasser.

Bak dettesystemet finnervi DROPSKorttidsplan somer avsender ogkoordinerendeenhet for all slikinformasjon.

I tilleggfinner videssuten to herrer som titt og ofte er i sving med ådesigne, trykke, henge opp og ikke minst ta ned igjende mange plakatene. For det er selvfølgelig like viktig åfjerne gamle oguaktuelle plakaternår gyldighetsti-den er gått ut...

UTENOM HUSETIngen av dem eransatt i NSB, menbegge har likevelsvært mange årsfartstid i NSB-systemet. Om dethele skulle høresunderlig ut, så ilervi her til med dennødvendigeforklaring:

Jan Blystad eropprinnelig NSB-ansatt, men etteren omorganise-ring i 2000 gikkhan i stedet over til å bli leverandør gjennom sitt en-mannsfirma Inhouse XPress AS.

PPPPProdusere PPPPPlakatere IIIIInformere...Togtrafikk i Norge kan til tider være utfordrende.

Særlig når kong Vinter skaper problemer. Eller når utbedringsarbeider, sporomlegginger

eller andre forhold rokker ved det fastsatte kjøremønsteret.

Med eget kontor i 3. etasje i Prinsens gate, erBlystad kjent av mange i NSB. Blant mange andre

grafiske oppdragfor NSB, setter hanopp avviks-plakatene, og lagertrykkeklare filer utav det hele. Filersom derettersendes over tilYngvar Hauge forproduksjon ogdistribusjon.

Yngvar Haugeer trykker ogdistributør, og stortsett alltid på fartenrundt i Øst-Norgemed baksetet fulltav avviksplakater. Davi treffer ham erhan på vei fraRøros til Haugastøl(!) før han skal til

med plakatering på Drammensbanen dagen etter.Mannen har etter hvert opparbeidet seg en

lokalkunnskap som mange i NSB kunne misunne ham.Det er nemlig ikkehelt enkelt å finnefrem til jernbanensmange stasjoner ogholdeplasser perbil. Yngvar erellers annengenerasjonsleverandør til NSB,og har levdsammen med NSBgjennom hele sittyrkesaktive liv. Hantok faktisk overkundeforholdet tilNSB etter sin far.

De to eminen-sene representererderfor et lite ognoe anonymt, menlikevel sværteffektivt produk-

sjonsapparat som er til stor hjelp både for kunder ogNSB…

TEKST OG FOTO: JAN HELGE ØSTLUND

Jan Blystad…

...og Yngvar Hauge sørger for informasjon

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1726

9 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2727272727

KONTAKTPERSON: ANN CHRISTIN VEIRUD,TEL 23 62 16 03

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker ågjenspeile samfunnets mangfold ogoppfordrer personer med innvandrer-bakgrunn å søke stillinger hos oss.

NSB Persontog Marked og Kommunika-sjonStilling: KonsulentUtlysning: 01.12.2010Søknadsfrist: 02.01.2011Arbeidsted: OsloReferansenr : 847885231Servicesenteret er en del av NSB Markedog Kommunikasjon. Vi behandler ogbesvarer alle kundehenvendelser vedrø-rende reklamasjoner, spørsmål ogsynspunkter fra våre kunder. Avdelingenhar en viktig funksjon ved å videreformidlekundenes opplevelser og bidra tilforbedringsprosesser i NSB. Vi består idag av 14 dyktige medarbeidere. Da en avvåre konsulenter skal over i ny stilling,søker vi nå etter ny medarbeiderArbeidsoppgaver: behandling av kunde-henvendelser i hovedsak skriftlig, og noepr telefon. Henvendelsene omhandlerreklamasjoner, spørsmål og synspunkter,

dialog og kommunikasjon med øvrigeenheter i NSBErfaring: erfaring fra kundebehandlingbåde skriftlig og muntlig, gjerne utdanningfra høyskole eller tilsvarende(fortrinnsvisinnen administrasjon, reiseliv, hotell,service, markedsføring), meget godenorskkunnskaper, skriftlig og muntlig.Gode engelskunnskaper, skriftlig ogmuntligEgenskaper: kommunikativ og relasjons-byggende, løsningsorientert, kunde-orientert, strukturert og nøyaktig,selvstendig, ansvarsbevisst.Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillinger.For spørsmål vedrørende stillingen:Avdelingsleder: Heidi Nybrenna Brochstlf: 920 33 353

NSB NSB-Persontor SalgStilling: ESB-ansvarligUtlysning: 06.12.2010Søknadsfrist: 30.12.2010Arbeidsted: OsloReferansenr: 850061567Persontog Salgs IT avdeling har ansvar forå drifte og videreutvikle NSBs salgs-systemer. Avdelingen består av 24personer og denne stillingen inngår i ennyopprettet enhet kalt, Integrasjons-senteret. Salg har i dag en stor ogkompleks systemportefølje. Denne har viambisjon om å forenkle gjennom SOA,dvs. å bygge IT arkitekturen på opensource og tjenestebaserte systemer. Det erderfor særdeles viktig at personene somskal jobbe i Integrasjonssenteret hargrunnleggende forståelse for SOA. Vi gårfra å være systemfokuserte til å fokuserepå forretning og grensesnitt/integrasjon,og den nye ESB’en vil være navet for allintegrasjon mellom systemer i Salg.Vedkommende vil derfor få en sentral rollei Integrasjonssenteret. Siden dette er ennyopprettet stilling vil ikke alt være definertfra dag en, og det er viktig at kandidatenkan forholde seg til dette og ta det som enpositiv utfordring. Stillingen rapporterer tilleder for Integrasjonssenteret. Startdatofor ansettelse 15.01.2011.Arbeidsoppgaver: forvalte ESB, ivaretamålarkitektur, ansvarlig for tjenestekatalog,totaloversikt over hvordan tjenesterbenyttes, kommunikasjon med leverandø-rer i forbindelse med bestillingermottaksapparat og test/kvalitetssikring avbestilte leveranser, overvåking og målingav systemet med tanke på SLA/QoS.ansvarlig for at det finnes oppdatert ogkorrekt dokumentasjon på systemet, samtavhengigheter grunnet ESB’ensintegrasjonsrolle. Erfaring: grunnleggendeforståelse for SOA-tankegangen, godkjennskap til Salgsdomenet, forretnings-og helhetsforståelse.Egenskaper: løsningsorientert, strukturertog analytisk/god vurderingsevne,pågående og utholdende, selvgående oginitiativrik. En person med tekniskkompetanse som i tillegg evner å tenkehelhet. Personen må ha utpregedesamarbeidsevner, være positiv og haståpåvilje.Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillingerFor spørsmål vedrørende stillingen:IT-sjef Anett Rubio tlf: 918 55 899

NSB Persontog DriftStilling: OverkonduktørUtlysning: 07.12.2010Søknadsfrist: 22.12.2010Arbeidsted: LillehammerReferanser: 854033257NSB Persontog Drift, Region Øst, avdelingHamar søker nå Overkonduktør medstasjonering på Lillehammer.Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillingerFor spørsmål vedrørende stillingen:Avdelingsleder Tom Nilsen tlf: 916 73108Ass.avdleder Berger Skyberg tlf: 915 68965

NSB GjøvikbanenStilling: LokomotivførerUtlysning: 12.11.2010Søknadsfrist: 31.12.2010Referansenr: 828581293Lokomotivførerne i NSB Gjøvikbanen ASskal bidra til at våre kunder får en trygg ogbehagelig reise. Vi skal styrke vårt selskapmed flere lokomotivførere, og søker degsom er ekstra serviceinnstilt og omgjengeligmed glimt i øyet. Erfaring: kjørestil som girenergieffektiv togfremføringkjørestil som gir energieffektiv tog-fremføring. Egenskaper: evne til å yte godkundeservice, omgjengelig med, glimt i øyet,ansvarsfull, løsningsorientert, nøyaktig,endringsvillig. Vi tilbyr: meget godtarbeidsmiljø, arbeid tilnærmet hver tredjehelg. Det utlyses 2 stillinger.Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillinger. For spørsmål vedrørendestillingen: Ass.driftsjef Leif Asbjørn Seegaardtlf: 472376069

CargoNetStilling: TerminalarbeiderUtlysning: 10.12.2010Søknadsfrist: 20.12.2010Arbeidsted: Drammen GodsterminalReferansenr: 856646113Godstransport på jernbane er et stortvekstområde. Vi må ha flere med på lagetog søker deg som har lyst til å jobbe ute ogdelta i håndtering av godstog. Arbeidsopp-gaver: koble sammen vogner, sjekkebremser, kontrollere at last av toget er sikret.Erfaring: sertifikat for bil og liten truck er etkraverfaring fra kjøring av større maskiner ogterminalarbeid vil være en fordel arbeids-språket er norsk.god fysikk, det er angitt helsekrav tilstillingen. Du vil få opplæring i jernbane-sikkerhet, både praktisk og teoretisk.Opplæringen avsluttes med eksamen, somgir deg kompetanse i en fremtidsrettetbransje. Egenskaper: like å jobbe med storedimensjoner, evne til å takle stress, evne til åhåndtere våre kunder på en fordelaktigmåte. Personlig egnethet blir vektlagt. Vitilbyr: ordnede arbeidsforhold, godtarbeidsmiljø, gode utviklingsmuligheter.Internopplæring kan senere gi mulighet forarbeid med opp/avlastning av tog medstortruck. Arbeidstiden følger turnus medskift. Helgearbeid kan forekomme.Søknad sendes ved å gå inn på Intranett,ledige stillingerFor spørsmål vedrørende stillingen:Terminalsjef: Stein Roar Thoeneie, Tlf: 97616 557

Julepyntet Oslo S

Tradisjonen tro dekkes fasaden

av Oslo S med et kunstverk i

desember måned, en julehil-

sen til de reisende fra NSB og

Rom Eiendom.

I år er det den Stavangerbasertekunstneren Natasja Askelund sompresenterer sitt kunstverk «Julefes-ten» i 25 meters bredde. Verketfremstiller en festscene og Aske-lund viser oss julefestens virrvarrmed tre generasjoner rundt detfestpyntede bordet med juletre ogjulemat. Verket lyssettes med 500meter farget lystråd, og vil væregodt synlig i desembermørket.

Den Brageprisnominerte BjørnArild Ersland har skrevet tekster til«Julefesten». Nye tekstbolker leggestil hver dag fram til julaften, slik atpublikum kan lese stadig nyebruddstykker av samtalene rundtfestbordet. Tekstene skal vises påskjermer inne på Oslo S. Det erfortsatt mulig å sende inn sittbidrag.

På www.julefesten.no kan dutegne din egen versjon av julefes-ten og få tegningen din vist påOslo S og på nett. Sammen medandre er du med på å lage verdenslengste digitale julefesttegning.

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1727

2828282828 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende

og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

— Det var min gode kollega gjennom 33 år, Ulf Lier, sombegynte i jobben ett år før meg som reklamerte for at NSBvar en kjempefin arbeidsplass og anbefalte meg å sendeinn søknad som konduktør, sier KorsIien. Han er i dag 50prosent på kontor som assisterende teamleder og 50prosent konduktør, samt instruktør og veileder på Gjøvikstasjon for nye konduktøraspiranter under opplæring.

— Jeg liker å omgås mennesker så det er nok derfordenne jobben passer så kjempegodt til meg. Det som erså fint med å være konduktør er at det aldri er to likedager på jobb. Hovedgrunnen til at jeg har jobbet somkonduktør på samme strekning i over 30 år er godekollegaer, godt arbeidsmiljø og mange hyggelige kunder,spesielt pendlerne.

Det hender det vanker både en klem, ett nikk og engod replikk fra de reisende, sier Korslien.

— Den morsomste oppgaven jeg har hatt i NSB er åvære miljølærer for barn på Miljøtoget på Gjøvikbanen. Detvar i utgangspunktet en idè jeg hadde, og som jeg la fremfor sjefen min Emil Eike Han tente på ideen og jobbetvidere med den, sier Korslien.

På Miljøtoget underviser han skolebarn i alderen 2-4klasse på vei til Vitensenteret i Gjøvik, eller Teknisk Mu-

Lærte Kleppa å klippe billetter

seum i Oslo om togets miljøfortrinn, og miljøspørsmålgenerelt.

— Det er utrolig givende å jobbe med barn, og jeg harundervist rundt 200 barn til nå. Jeg hadde litt ekstrasommerfugler i magen da samferdselsminister MagnhildMeltveit Kleppa og journalister deltok tidligere i høst. MenKleppa var veldig koselig hun, så nervene roet seg raskt,sier Korslien.

Når jeg ikke er på jobb bruker jeg mye av fritiden minpå småbruket mitt på Kolbu. Der har jeg 60 mål dyrketmark og 5 mål skog som jeg drev selv inntil for fire årsiden, og som bestefaren min bygde opp for 60 år siden.

Nå forpakter jeg bort jorden, men jeg har traktordilla såav og til blir jeg med på traktortur sammen med han somforpakter jorda. Nå er det bare kona mi og jeg som borher, så du kan si vi har godt med plass.

Jeg har en GXS750, som er en Sport touring motor-sykkel. På sommeren er kona eksosrype og da kjører vimotorsykkel rundt i landet. Ellers så liker jeg å gå turer iskog og mark. Vi pleier å gå tur langs den nedlagte Skreiajernbanelinjen. En bra dag for meg er å kunne stå opp ogvite at mine nærmeste har det bra, sier Korslien.

TEKST: JEANETTE FAGERLI-QUAINOFOTO: OPPLAND ARBEIDERBLAD

2828282828 V I N G E H J U L E T 9 - 1 0

■

■

■

■

■

■

■

Rolf Korslien

Ass. Teamleder NSB Gjøvikbanen AS

51år

Gift med Mette

Sammen har de barna

Anders 21 og Erland 26

Bor på et småbruk på Kolbu

Har jobbet i NSB i 33 år

Ingen dager er like for konduktør og miljølærer Rolf Korslien. Plutselig har 33 år på NSB

Gjøvikbanen gått. Det må da bety at mannen trives på jobb?

Rolf Korslien lærte Kleppa å klippe billetter.

MIN

JOB

BM

IN JO

BB

9-10-3.p65 14.12.2010, 15:1728