6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 6 - 2 0 1 0

FOTO

: ÅG

E-C

HR

ISTO

FFER

LU

ND

EBY

VelkommenVelkommen

Se bildene av det nye toget på

side 5, 6 og 7

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:201

22222 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Omdømme og muligheterVår utfordring er å levere så godt at kundene vil like oss igjen. De fleste forstår aten streng vinter med mange feil på infrastruktur, materiell og stengning isommer gjør at folk ikke stoler på oss.Jobben for oss er å gi kundene det de har betalt for. Skal vi lykkes med å holdedet vi har lovet, må alle bidra.Vi vet at politikerne har forstått og gitt uttrykk for at de gjennom budsjettenesom kommer er villig til å satse på utbygging av infrastruktur. Dette gleder oss,og er helt nødvendig for at vi skal kunne gi en fullgod leveranse til kundenevåre.

Men samtidig må vi ta inn over oss de utfordringene som ligger i å ha etoppgradert og godt togmateriell på skinnene til en hver tid. Vi kan ikke skyldepå andre når en togmotor havarerer eller et kjøle/varmeanlegg i toget ikkefungerer.Vi gjør vårt ytterste for å kunne levere bedre. Mange av togsettene våre er i dagunder oppussing, og vil bli satt i drift i løpet av de neste 18 månedene. Dettearbeidet ligger beklageligvis etter oppsatt tidsfrist, men kundene vil gradvismerke forskjell etter hvert som togene blir satt inn i trafikk.

I disse dager rulles det ut nye tog i Sveits. Dette er meget gledelig og gir håp forfremtiden. I 2011 kommer togene til Norge for testkjøring, og allerede nestehøst kan togene benyttes av kundene i Østlandsområdet.Selv om det av og til kan føles som om vi jobber i motgang, er jeg sikker på atden nye satsingen skal bære frukter.Samtidig med at vi får nytt materiell, må vi jobbe for å bedre inntektsutviklingen ikonsernet, og være villig til å redusere kostnader som ikke strengt tatt er nød-vendige.

Vi har vært gjennom verre stormer før, og har klart å snu resultater fra flerehundre millioner kroner i minus til det samme i pluss. Så derfor har jeg en sterktro på at NSB ved å legge bredsiden til skal klare å komme på rett spor igjen.Vi må sørge for at alle blir med og tar et tak slik at NSB kan gjenvinne tilliten imarkedet.

Budskapet om dette må nå alle i konsernet. Derfor har konsernet etablert enstilling som samfunnskontakt som også vil få ansvaret for konsernets kommuni-kasjon utad og innad, og som skal hjelpe til med å bedre NSBs omdømme inært samarbeid med alle medarbeiderne.

Hilsen Einar Enger, konsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, lasses@nsb.no

Prinsensgate 7-9, 0048 OsloUtgitt av NSB ved konsernsjef Einar EngerDISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS –postekspedisjon, 23620110, postekspedisjon@nsb.no

22222 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Den siste undersøkelsen fra

Synnovate, som ble

presentert i slutten av

august, viser at NSB ligger

nederst på listen over

bedrifter det norske folk har

tillit til.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:202

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

Økonomisk hestekur

Nye tog på sporet

Teknikk tar grep

Hovedkontor utredes

Bussene går på kloakk

Nytt verksted for busser i Oslo

Ansvar for knutepunkt

Liker å seile

50 år i NSB

Mer enhetlig kommunikasjon

Dyttet 19 ganger jorda rundt

4

5

8

10

12

14

16

20

22

24

26

Innhold

LAYOUT: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjefNSB-persontog, 91653449, lundeby@nsb.noMai-Bente Paulsen, informasjonsrådgiver, NSBpersontog, 47285656 mai-bentep@nsb.no,

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 33333

Fra stasjon til knutepunkt

Arne Jakobsen er opptatt av å tenke helhet. Han ser at

kundene må komme først når det planlegges for endringer

på stasjonene.

Første buss på biogass

Nettbuss overtok fra 1. juli ekspressbussene i Lommedalen

(linje 144) og kjører for Ruter med 14 nye biogassbusser.

Hege Fjellstad kunne kjøre en av de første biogassbussene.

16

12

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:203

44444 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

N Y H E T E R

— Inntektene i Persontog holder ikke følge med kostnads-stigningene. Det er mange grunner til dette, blant annetekstrakostnader i vinter og stengningen av Drammen-banen i sommer. Resultatmessig ligger NSB AS nærmere200 millioner kroner etter fjoråret.

— Samlet er det ikke godt nok og i tillegg til Persontoghar CargoNet et betydelig underskudd. Både Nettbuss ogRom Eiendom leverer resultater som forventet, sier kon-sernsjef Einar Enger.

Hovedutfordringen er å bedre resultatet for resten avåret, samtidig som et bærekraftig budsjett for 2011 skalsettes opp. Enger sender nå et brev til lederne i NSB oggjør oppmerksom på de tøffe kravene som stilles.

— I en situasjon med svekket trafikk- og inntektsutvik-ling i persontogene, skjerpet konkurranse innenfor godsog økte kostnader knyttet til avvik og vedlikehold står vi ifare for å få en ytterligere resultatsvekkelse i NSB-konser-net, sier Enger.

UNDERDEKNINGI 2010 har NSB Persontog en netto underdekning itogproduksjonen innenfor avtalen om offentlig kjøp på omlag 400 millioner kroner. Grunnlaget for betalingen frastaten ble lagt høsten 2006 da NSB inngikk en fireårigrammeavtale med staten om offentlig kjøp. Senere har vihatt en god utvikling i inntekter, men kostnadene har øktlangt sterkere:

— Det er en vesentlig økning i personalkostnader. Detskyldes økning i lønn og økning i behovet for konduktørerog lokomotivførere knyttet til helgearbeid, og det er øktepensjonskostnader på grunn av endringer i kravene tilregnskapsføring av ytelsesordninger, sier Enger.

Arbeidet med å sikre en stabil og forutsigbar rekrutte-ring koster mye.

— Sist men ikke minst er det en kraftig økning i avviks-kostnader på grunn av betydelig økning i infrastrukturfeil,forsinkelsestimer og omfattende anleggsarbeider.

Hvis vi ikke får en tilstrekkelig økning i offentlige kjøp i2011, vil det kunne bli negative resultateffekter ettersom detkan bli vanskelig på kort sikt å få tilstrekkelig effekt avkostnadsreduksjoner, sier Enger.

MÅ VÆRE LØNNSOMTDersom staten ikke ser grunnlag for å øke bevilgningen tiloffentlig kjøp av persontogtjenester i samsvar med behovet,ser NSB at den naturlige konsekvensen er at staten målegge opp til et lavere kjøp av togtjenester og et reduserttogtilbud til kundene sammenlignet med i dag.

— Det er vår klare oppfatning at NSB som aksjeselskapikke vil kunne tilby persontogtjenester til staten til priser somikke gir grunnlag for lønnsomhet, sier Enger.

KREVENDE BUDSJETTPROSESSUnder forutsetning av at rammeavtalen for statlige kjøp avpersontogtjenester blir vedtatt med en økning i samsvarmed NSBs krav, er det konsernledelsens vurdering at NSB-konsernet, uavhengig av dette, må gjennomføre resultat-forbedringer til 150 millioner kroner i 2011 for å oppnå entilfredsstillende økonomisk utvikling.

Det er en klar forutsetning at gjennomføringen avtiltakene ikke skal gå ut over nødvendige tiltak for å realisereruteplan 2012/13 eller vedtatte forbedringer for å skape enstabil togdrift. I tillegg legges det til grunn at NSB medutgangspunkt i dagens svake kundetilfredshet ikke har romfor å svekke tilbudene overfor kundene i persontogene.

— Avtalen med staten håper vi å ha på plass slik at vi kanpresentere et budsjett for 2011 før årsskiftet, sier Enger.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Kostnadene ved å kjøre buss for tog ved avvik har steget kraftig og er en medvirkende årsak til svakereresultater for persontogvirksomheten i NSB.

Hele NSB-konsernet kutter kostnaderfor å forbedre resultatene

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:214

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 55555

N Y H E T E R

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 55555

På vei til Norge

Foran NSBs prosjektgruppe og Stadlers ledelse ble NSBs nye tog, type 74/75, vist frem

klokken 1630 8. september til tonene av Ja vi elsker i Bussnang i Sveits. På nyåret skal

toget testes i Norge. Neste høst kan kundene bruke det.Fortsetter

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:215

66666 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

N Y H E T E R

66666 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Gjermundsen understreket at dette er enviktig begivenhet for NSB, og selvsagt ogsåfor NSBs kunder som neste år kan ta ibruk et nytt og fint tog

— Vi gleder oss til å sette toget i drift,og når kundene sier de er fornøyd, vil viogså være fornøyd. Alt ligger til rette for atdette skal bli et produkt som vi kan værestolte av.

Dette er en del av fremtidens løsningfor våre kunder, sa Gjermundsen.

200 KM I TIMENStadlers toppsjef, Peter Spuhler sa at han erglad hver gang et nytt Stadlertog av typenFlirt settes påsporet.

— Denne gang er det ekstra gledelig atvi har laget en Flirt som skal gå i 200kilometer i timen. NSB er en krevendekunde som vi gleder oss til å samarbeidevidere med, sa Spuhler.

UNIVERSELLDet er mange smarte løsninger i det nyetoget, og det er tatt hensyn til universellutforming med stor involvering fra organisa-sjonene.

Det er mange kloke mennesker somhar vært med å prege dette toget, og dethar vært stor grad av involvering fra mangei NSB.

KREVENDE OG PROFESJONELLDet ble understreket at NSB var enkrevende, men meget profesjonell kunde,og sjelden har Stadler sett så stor grad avinvolvering av NSB-medarbeidere fra allehold.

Toget vises frem for første gangoffentlig på Innotransmessen i Berlin 21. –24. september. Det skal teste i Sveits nå ogsenere i Norge og opplæring vil komme igang for fullt.

Det var en meget godt fornøyd pro-sjektgruppe fra NSB som kunne ta togetnærmer i øyensyn. De ser frem til å ønskeminst 49 nye tog velkommen til Norge.

TEKST OG FOTO:ÅGE-CHRISTOFFER LUNDEBY.

Direktør

Tormod

Gjermundsen

i Teknikk

hilste fra NSB

og var veldig

fornøyd med

at sveitsisk

presisjon nok

en gang viste

seg å holde

stikk. Toget

ble vist frem

til rette tid.

Første toget vist frem

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:216

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 77777

N Y H E T E R

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 77777

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:217

88888 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

N Y H E T E R

Tog som ikke går ergrer kundene. Ved å kunne levereraskere og mer effektivt vil Mantena kunne gi NSBskunder en bedre hverdag. Nå skal det være nærmerekontakt mellom alle som er ansvarlig for at togene går nårde skal.

— Vi omorganiserer og etablerer direkte kontakt slik atvi blir mer målrettet og effektive. Dette går ikke uten etbredt og godt samarbeid. Derfor er det viktig at Drops,Drift og Mantena går i takt med Teknikk, sier Arne Heeseog Terje Odden i Teknikk.

Som typeingeniør og typeansvarlig for type 69 har debåde direkte ansvar og myndighet til å gripe inn for attogtypen til en hver tid er i ordentlig stand. Vedlikeholdetskjer på Sundland, Filipstad og i Bergen.

TYPE 69 VISER VEI.— Vi er avhengig av hverandre for å kunne levere godetog til kundene i tide, sier Terje Odden. Han har ansvaretfor at 69-settene går som de skal.

— Det er jeg som har ansvaret for å følge dette opp.Jeg trenger ikke å ta opp saker på et høyere nivå. Er det

noe som er feil, er det jeg, med god hjelp fra minenærmeste medarbeidere som i samarbeid med Mantena,Drops og Drift skal gi kundene det produktet de har betaltfor, sier Odden.

OPERATIVT ANSVAR— Når vi organiserer oss på denne måten i Teknikk, er detviktig at vi bidrar til at de som skal gjøre jobben blir i standtil det. Vi skal levere riktig antall tog til avtalt kvalitet ihenhold til ruteplan. Tilstanden skal være god teknisk ogtogene skal være rene og pene, påpeker Odden.

Han har tro på enkelhet og direkte kontakt mellomdem som skal gjøre jobben.

— Vi skal prioritere hva som er viktig og sørge for at deriktige tingene blir gjort.

Vi kan ikke jobbe med alt på en gang, men gjøre detsom er prioritert for at toget er på plass når det skal væredet, sier Odden.

MER FILIPSTADMedarbeiderne på Filipstad vil i større grad enn før bli

Tettere samarbeid skal gi kundene fleTeknikk endret fra august organiseringen av egen virksomhet. Det betyr enda nærere kontakt med

Mantena. Samtidig skal Drops og Drift gi sine bidrag til at toget skal være på rett plass til riktig tid.

Samarbeid og trygghet. Fra venstre Magne Stensrudavdelingsleder ved Filipstad, Simen Langlie Johnsen,Mantena Sundland, leder produksjon, Torgeir Lind NSBDrift Østlandet, konduktørleder, Arne Heese NSB Teknikk,typeingeniør type 69 (foran), Kjell Klevjer MantenaSundland, avdelingsleder produksjon og Terje Odden NSBTeknikk, typeansvarlig type 69 (på huk).

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:228

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 99999

involvert. Mantena styrker bemanningen sin her, og dettebetyr at Filipstad blir en viktig base for enklere vedlike-hold og reparasjoner i forbindelse med utestående feil påtype 69.

— Det sparer oss for mye tid og lokførerressurser, ogvi slipper å kjøre alt materiellet til Sundland for vedlike-hold, sier Odden.

DRIFT OG DROPSBåde Drift og Drops har en rolle for at kundene skalvære sikret et godt produkt.

Drifts medarbeidere, både konduktører og lokførereser feil og mangler først og det er viktig at de sier fra omdette.

— Vær så konkret som mulig når feil meldes inn.Dette hjelper Mantena i feilsøkningsarbeidet og eventuelldelebestilling, understreker Odden.

Han sier at Teknikk har både myndighet og ansvarfor å sørge for at type 69 kan fortsette å være denarbeidshesten den har vært og fortsatt vil være i noen årtil.

— Det skal ikke legges skjul på at det kan væreganske krevende å holde opptil 40 år gamle togsett i fullproduksjon daglig, sier Odden.

ne flere avganger

Fakta omorganisering type 69

Når feil på togene oppstår, erdet helt klart hvem som har

ansvaret for å rette feilen såfort som mulig, slik at kundene

kommer frem i tide.

— Det er enorm interesse i organisasjonen etteroppdatert og korrekt informasjon rundt type 69, enten detgjelder ombyggingsprosjekter, modifikasjoner eller genereltvedlikehold, sier Odden.

RASKEREMantenas leder for produksjon på Sundland, SimenLanglie, håper at omorganiseringen i Teknikk betyr at detvil bli tettere kontakt mellom Mantena og Teknikk og atbehandlingstiden hos ingeniørene i Teknikk kan gå ned,og at beslutninger blir effektuert raskere. Mer direktekontakt gjør at de riktige tingene blir gjort.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

■

■

■

■

■

Typeingeniør og typeansvarlig i Teknikk skal følgeden enkelte togtypeDe to skal sørge for at type 69 er i ordenTypeingeniør blir mer å se i verkstedetKarin Berlin er sjef for alle typeansvarlige i TeknikkDenne organiseringen vil gjelde alle togtyper

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:229

1010101010 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

N Y H E T E R

NSB-konsernet planlegger å samle konsernselskapene i Oslo i et nytt bygg i

Schweigaards gate 21-23, ved siden av Skatt Øst.

Styret i NSB har gitt administrasjonen i oppdrag å kommetilbake med et kostnadsoverslag slik at endelig beslutningom bygging kan tas i løpet av første kvartal neste år.

Da er det snakk om to års byggetid slik at bygget kanvære ferdig til sommeren 2013, da blant annet leieavtalenfor hovedkontoret i Prinsens gate går ut.

Det nye bygget føres opp på egen grunn, er nærtOslo S, og har en sentral beliggenhet.

Bygget kan la seg realisere raskt ettersom altreguleringsarbeid er gjort. Bygget på tomten er alleredetegnet, og var en del av en løsning som Skattedirektoratet isin tid vurderte.

AREALDISPONERINGKonserndirektør Arne Fosen har fått jobben med åsamordne alle datterselskapers behov med tanke påarealutnyttelse. Dette skal danne grunnlaget for plan-løsningen i bygget.

— Vi ønsker å samle konsernbedriftene i Oslo på ettsted. I dag er det ca 520 medarbeidere i disse enhetene. Iløpet av høsten skal vi ha en arealdisponering klar, sierFosen.

Det er John Emil Myhre som får ansvaret for å koordi-

nere arbeidet med de forskjellige bedriftene og ledeprosjektet med å forberede for innflytting i nytt hovedkon-tor.

SAMMEN OM GODE VERDIER— Jeg ser store fordeler med dette. Det er ikke effektivt atNSB fortsatt skal være spredt på mange adresser rundtom i Oslo, sier konsernsjef Einar Enger.

— Det er mer praktisk å samle alle på ett sted ogdermed etablere ett felleskap og bygge organisasjonenrundt de verdier selskapene står for. En samling av alle ermed på å bygge opp under fellesskapet, påpekerkonsernsjefen.

— Jeg ser bare muligheter ved å flytte sammen. Vi vilmøtes oftere når vi er i samme bygg og se hverandre iandre sammenhenger for eksempel i en felles kantine ogi resepsjonen. Det blir langt enklere å holde kontakt påtvers av bedriftsgrenser.

Det er mye sammenfallende kompetanse som deforskjellige bedriftene kan dra nytte av. Dermed kan vi få tilå skape en konsernkultur i tillegg til å utvikle den kulturensom er viktig for de enkelte selskapene også. Sam-lokalisering er et viktig bidrag til å få dette til, sier Enger.

Planlegger nytt hovedkontor

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2210

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1111111111

Fra spredning til samlingNSB-konsernet er i dag spredt på en rekke adresser

i Oslo. Store virksomheter i NSB-konsernet har

leiekontrakter som utgår den nærmeste tiden.

Flere av dagens arealer er ikke tidsmessige eller lite effektive.I alt er det 520 mennesker som skal inn i det nye huset.Flytte Nettbuss fra Skippergata, Rom Eiendom fra Kirkegata,Arrive fra Oslo City og Trafikkservice fra Kr. Augustsgt. 5,P-tog, konsern og Assistor fra Prinsens gate og CargoNet fraPlatous gate. Det åpnes også for at Mantenas ledelse kansitte i det nye bygget.

Hvorfor samlokaliserer vi?Vi trenger attraktive, arealeffektive og moderne lokaler til etkonkurransedyktig kostnadsnivå.

Å sitte under samme tak gjør det enklere å dele kompe-tanse og erfaringer, og gir mulighet for bedre leveranser ogmer rasjonell tidsbruk.

En samlokalisering kan på lengre sikt legge til rette forøkt samhandling og samarbeid internt, slik at vi videreutviklerkonsernet ytterligere.

Fremtidens arbeidsplassDet er viktig at et nytt bygg tar hensyn til kravene

fremtidens arbeidstakere har til en attraktiv

arbeidsplass.

Det er flere utviklingstrekk som tilsier at vi fremover vil få enarbeidsstil som karakteriseres av økt samspill og samhand-ling. Et nytt bygg må derfor gi mulighet for både interak-sjon og fordypelse.

Det er nå nedsatt en brukergruppe som skal fremmesine krav og forventinger til bygget. Alle enheter deltar her,i tillegg til verneombud, bedriftshelsetjenesten og fagfore-ning.

Hvordan den endelige utformingen av bygget ogarealdisponeringen vil bli, gjenstår å se. En rekke medar-beidere sitter i dag i mer åpne løsninger og er fornøydmed det. Et tilstrekkelig antall stillekontorer er viktig for atman kan kombinere fordelene med å sitte åpent, medbehovet for konsentrasjon og fordypelse.

Det skal ikke være dyrere for NSB selskapene å bosammen i ett bygg. Gjennomsnittlig er arealbruk peransatt i NSB-selskapene på ca 35 kvadratmeter i dag. Imoderne effektive kontorbygg ligger arealeffektiviteten oftepå ca 20 kvadratmeter per ansatt.

I det nye bygget i Schweigaardsgate anser man at manvil ligge på ca. 20 kvadratmeter. Dette vil også bidra til åholde kostnadene nede på et konkurransedyktig nivå.

FLEKSIBLE LØSNINGERDet tas sikte på trådløse løsninger for data og telefoni.Innredningen av kontoretasjene skal være så generell at defleste avdelinger kan omorganiseres og flyttes på uten atdet blir behov for store ominnredninger. Bygget skal ogsålett kunne brukes av andre dersom NSB ikke skulle habehov for deler av lokalene til eget bruk i fremtiden.

NSB-ledelsen er på jakt etter effektive løsninger for åkunne drive konsernet best mulig.

Det nye hovedkontoret blir liggende i den nye bydelensom nå vokser seg til nær Bjørvika. Når trafikken blir borteog flere bedrifter etablerer seg og leilighetene bygges, såblir det en bydel med mye liv, på begge sider av trafikk-nutepunktet Oslo S.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Slik tenker arkitekten seg byggetvil se ut fra sporene på Oslo S.

John Emil Myhre foran det som i dag er Schweigaardsgate 21/23. Skatt Øst til høyre.

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2211

1212121212 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

NSBs bussdatter har kjøpt inn 25 biodieselbusser i tilleggtil de 14 biogassbussene. De vel 70 ansatte i Lommedalenfår dermed en helt ny busspark som de kan bruke påsine kunder mellom Bærum og Oslo.Hege Fjellstad kjørte en av de første bussene da rutenåpnet 1. juli.

— Det er veldig hyggelig å kunne kjøre helt nyebusser. Du ser med en gang at kundene er veldigfornøyde når de kommer om bord. Det er også bra at viklatrer å utnytte avfall på den måten. Spennende å vite at vikjører busser som går på kloakk, sier Fjellstad.

Det er Nettbuss Lillestrøm som har ansvaret for denneruten, og tidligere sjef Helge Scheie har vært en pådriverfor å få biogassbusser til Lommedalen.

DOBESØK GIR DRIVSTOFFKundene får være med på en meget miljøvennlig reise.Det er selskapet Aga som leverer gassen som er produserti Oslos kloakkrenseanlegg på Bekkelaget. Gassen er basertpå det folk i Oslo gjør fra seg, bokstavelig talt. En buss kankjøre 40-50 meter på det hver beboer av Oslo leggerigjen etter sitt daglige toalettbesøk.

Bekkelaget renseanlegg renser kloakken for 280 000mennesker i Oslo. Årlig produserer anlegget to millioner

Nettbuss overtok fra 1. juli

ekspressbussene i Lommeda-

len (linje 144) og kjører for

Ruter med 14 nye

biogassbusser. Alle Oslos

borgere leverer hver dag

drivstoff til bussene.

Bussenegår påOslo-kloakk

På «Sporet» på Oslo SKirkens Bymisjon driver Sporet i samarbeid

med ROM Eiendom, som eier av Oslo S.

Prosjektet er finansiert av ROM Eiendom og

Stiftelsen Helse og Rehabilitering.

I oppstartsfasen vil prosjektet være åpent alle hverdagerpå dagtid, samt to kvelder i uka. Etter hvert somprosjektet blir supplert med frivillige medarbeidere, skalåpningstidene utvides. Sporet åpnet16. juni. Prosjektetskal fremme helse, trygghet og trivsel for personersom ferdes og oppholder seg på sentralstasjonen.

Oslo S er landets travleste knutepunkt. Hvert døgner 150 000 personer innom stasjonsområdet. Blant demange reisende finnes også mennesker som strevermed ensomhet, angst, bostedsløshet, psykiske lidelsereller rusproblemer.

— Vi vet at mange av de som oppholder seg innepå Oslo S er mennesker som har behov for omsorg,hjelp og støtte, enten det er for å komme videre i detoffentlige systemet eller fordi de har behov av merakutt karakter. Sporet vil med sitt trygghetsskapendenærvær kunne dempe uro og angst, motvirke forvir-ring og isolasjon, og fange opp uforutsette akutt-situasjoner når de oppstår, sier prosjektleder GudrunBrøvig Silde.

I Sporets lokaler i Østbanehallen kan man få hjelpog veiledning, snakke med noen, eller ha litt tid for segselv i det stille rommet. Både frivillige og ansatte hartaushetsplikt.

Prosjektets ansatte har gode forbindelser tilBymisjonens øvrige virksomheter innen rus, psykiatri,prostitusjon, eldre og barn/unge, og et utvidet kontakt-nett mot det offentlige hjelpeapparatet og andrefrivillige organisasjoner.

Det vil bli tatt kontakt med NSB med tanke på åfinne løsninger hvor frivillige kan bistå.

Gudrun Brøvig Silde og Finn Borgersen leder det nyeSporet på Oslo S. (Foto: Lasse Storheil).

N Y H E T E R

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2312

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1313131313

En milliard kroner for miljøetNettbuss kjøper inn drøyt 550 busser i år og

investerer dermed over en milliard kroner i å gi

passasjerene mer miljøvennlig skyss.

Nye kontrakter på busskjøring i Skandinavia og dermedbehov for nye busser har gjort at det blir rekordmangenye hjul på veien i år for NSBs datterselskap.

— Anbudsgiverne vil ha mer miljøvennlige busser ogdermed blir stallen vår fornyet, sier tekniske direktør iNettbuss, Ragnar Krosser.

— Biogassbusser og busser som går på biodiesel erblant det som anbudsgiverne foretrekker, noe som gir ossen enda bedre miljøprofil.

Det er Nettbuss Sør som har fått seg flest nye bussermed nesten 140 nyinvesteringer. Østfold har kjøpt nesten90 nye busser, fordelt på ulike ruter og de svenskeselskapene har investert i drøye 70 busser, et par flereenn Nettbuss Lillestrøm.

De nye bussene har reduserte utslipp og forurenserdermed mindre. Nettbuss har satset hardt på miljøet og erblant annet miljøsertifisert med ISO 14001.

kubikkmeter biogass, som tilsvarer to millioner liter diesel.Det er nok til å drive 80 bybusser.

MEST MILJØVENNLIGBiogass er det mest miljøvennlige drivstoffet som finnes.

— Vi er stolte av å gjøre Lommedalen grønnere når vifor første gang setter i drift busser som går på biogass.Biogassen er fremstilt av 100 prosent fornybart organiskavfall, er klimanøytral og bidrar til bedre luftkvalitet, sierBernt Reitan Jensen i Ruter.

Dette er en viktig dag for kollektivtransporten i Oslo ogAkershus, og et steg i riktig retning for å redusere lokalluftforurensing.

POLSKE BUSSERDet er selskapet Solaris Bus&coach som produsererbusstypen Solaris Urbino. Bussen oppfyller de strenge EU-kravene for miljø, Euro 6, som skal gjelde fra 2012.

Øyvind Leet som i dag er sjef i Nettbuss Lillestrøm sierat selskapet har som ambisjon å tilby et miljøvennligalternativ til kundene. Han ønsker at selskapet skal bliledende busselskapet innen miljø i Norge.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Hege Fjellstad kunne kjøre en av de første biogassbussene i Lommedalen.

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2313

1414141414 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

K V A L I T E T

Verkstedet, som eies av Nettbuss, er etablert med tanke påeksterne kunder.

— Selskapene i Nettbuss har ingen forrang, og er enav mange kunder som det er etablert et forhold til etteråpningen i vår.

Det forteller daglig leder av Buss og Klima, som er detforretningstekniske korrekte navnet på selskapet, SveinStorengen. Men selskapet markedsfører seg under TeamVerkstedsenter, som for øvrig har verksteder flere steder ilandet. Verkstedet tar alle typer oppdrag, og er først ogfremst rettet mot større kjøretøyer som busser, lastebiler ogvarebiler.

— Det kan nok hende at en personbil kommer innom,men da som del av servicen til større kunder, sier Stor-engen.

I tillegg til eksterne kunder kan det være at en delandre Nettbusselskaper ber om tjenester fra TeamVerkstedsenter i Oslo.

TRØNDERE FØRSTTeam Verkstedsenter har verksteder i Trøndelag (Trond-heim, Stjørdal og Levanger), Tvedestrand, Jaren Göteborgog Oslo. Verkstedet i Trondheim var først ute.

Osloverkstedet skiller seg ut fordi det er etablert fra

grunnen av, mens de andre verkstedene er utviklet fra driftav et rutebilverksted med høy grad av intern produksjon.

RASKT I GANGArbeidet med det nye verkstedet startet 1. februar medinnkjøp av utstyr og ansettelse av medarbeidere.

— 10. april var verkstedet godkjent i alle klasser avBiltilsynet. Vi klarte å finne dyktige medarbeidere med høykompetanse og var operativ fra dag én. Det er 10 medarbei-dere, hvorav fire har spesialoppgaver innenfor kjøle/varme iBuss & Klima avdelingen.

Tre av medarbeiderne har kompetanse til å være tekniskleder.

— Alle fikk være med på oppbyggingen av verkstedet.Fra vi kom i gang etter påske og ut sommeren har det værtet kraftig kjør, spesielt innenfor kjøle/varme, sier Storengen.

DYKTIGE FOLKDet har vært god tilgang på arbeidskraft.

— Vår oppgave er å kunne gi kundene alt på ett stedog yte høy service. Vi skal ta imot alle kunder på en ordent-lig måte. Kundene skal tas på alvor. De betyr alt for oss.

Vi har en flott beliggenhet i Groruddalen, utenforbomringen med mange tunge kjøretøyer som holder til iområdet. Samtidig inngår vi avtale med en bussleverandørog blir kompetansesenter for dem. HMK med sine ca. 50busser og små/ mellomstore lastebilfirmaer er alleredekunder, sier Storengen videre.

Innen kjøle/varme er det stor etterspørsel etter kvalifi-serte verksteder i Østlandsområdet, og denne avdelingen avtar over 650 busser i året. Med to servicevogner betjeneskunder fra Østerdalen i nord til Tønsberg i sør.

LEVEDYKTIGSelskapet har ambisjoner om en omsetning på 11millionerkroner allerede neste år, men sikter mot en årlig omsetningpå rundt 15 millioner kroner.

— Vi jobber som et team der alle bidrar og alle blir hørt,og da ligger det til rette for at vi skal klare å etablere enlevedyktig bedrift, og at det blir en god arbeidsplass for alle.Vi har en veldig god støtte og kommunikasjon med våreeiere og det er viktig at denne bedriften også kan gi etbidrag tilbake, sier Storengen.

Verkstedet er åpent fra 07-21 mandag til torsdag, 07-15på fredager

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Team Verkstedsenter i Stanseveien i Oslo har et stort

marked rett utenfor stuedøra. En rekke større og mindre

transportselskaper holder til i området.

Verksted midt i smørøy

Svein Storengen utenfor lokalene iGroruddalen.

Mads Brogaard Skaarup liker seg hos Team Verkstedsenter. Her sammen med lederen for avdelin-gen for kjøle/varme (AC-anlegg) Per Arild Iversen (t.v.).

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2314

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1515151515

ørøyet

Einar Ragnhildrud dokumenter et motorhavari med kamera.

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2415

1616161616 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

— Det er Roms oppgave å gjøre jobben, men vår opp-gave er å følge med på at de riktige grep tas når manførst går i gang.

Vi ser at det er mange hensyn som må tas. Vi skallegge til rette for at det blir liv rundt stasjonene, ogmange steder etableres det utvidet service slik at kollektiv-kundene kan gjøre unna de viktigste oppgavene ihverdagen når de går til og fra toget.

Samtidig legges det til rette for både nærings-virksomhet og boligbygging i tilknytning til de storestasjonene. Dette skal også være med på å skape liv, ogsørge for at det skjer noe også på kveldstid og ikke bare iden normale kontortiden.

Flere steder er det planer om nye hoteller.

… TIDLIG EN MORGEN…Nede på stasjonene skjer det alltid noe. Ispedd ensetning fra en gammel barnesang er det lett å utvidestasjonsbegrepet til noe mye mer. Det er dette NSB gjørnå. Det legges til rette for at stasjonene skal bli sentrale

Flere med Flåmsbana

Totalt var det en passasjerøkning på 7,4

prosent første halvår for Flåmsbana.

Trafikken i juli var også god med en økning

på ca 2 prosent.

Ved utgangen av juli var det hittil i år 333 474reisende på Flåmsbana. Det er en økning på 4,8prosent fra i fjor.

— Mai var en fin måned med syv prosent flerepassasjerer, forteller lokomotivleder Øyvind Berge iBergen. Sammen med lokførere og konduktører fraNSB, samt salgspersonale fra Flåm Utvikling er hangodt fornøyd med den store tilstrømningen avturister på Flåmsbana.

— Våre folk gjør en fantastisk innsats i dissemånedene da togene er fullbooket stort sett heletiden. Cruiseskipene ruver ved kai i Flåm, og allepassasjerene skal en tur med Flåmsbana.

Flåmsbana feirer 70 år i år og NRK har i denforbindelse laget en film om banestrekningen somble sendt i sin helhet i 5. september.

— Vi ser med spenning frem til reaksjoneneetter denne filmen. Filmen som NRK laget omBergensbanen i fjor fikk rekordhøye seertall, og vitror mange vil titte på den spektakulære Flåms-banereisen også, sier Berge.

Stasjonsutvikling – knu

Det er kommet nytt, midlertidig billettsalg iSandvika. Mange stasjoner står foran storeendringer som skal gi mer liv til stasjons-områdene. Arne Jakobsen har ansvaret forå følge opp stasjonsutvikling på vegne avpersontog i NSB.

Arne Jakobsen er opptatt av å tenke helhet. Han ser at kundene må ko

endringer på stasjonene.

Togene klar til innsats for nye cruiseturister i Flåm.Cruiseskipet Queen Mary 2 ligger ved kaia.

N Y H E T E R

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:5916

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1717171717

Mye nytt fremoverDrammen stasjon står foran endringer og

arbeidet er i gang. Billettsalget får en midlerti-

dig plassering, og i mai neste år er det klart for

åpning. Dette skjer samtidig som Drammen blir

200 år.

På Lillehammer kommer arbeidet i gang i november, ogi juli neste år kan Kundesenteret flytte inn. Heleombyggingen her skal være ferdig ved årets utgang i2011.

Holmestrand, Ski, Trondheim og Kristiansand står fortur for omfattende ombygginger, og i Trondheimkommer man i gang neste vår. Senere vil det bliombygginger/nyutvikling ved stasjonene på Elverum,Hamar, Gjøvik, Moss og Vestby.

Tenke helhetEffektive og gode løsninger på stasjonene er

med på å gi kunden en bedre reiseopplevelse.

— Vi ønsker å øke mangfoldet på stasjonene og skapeet levende miljø og utvikle gode byrom, sier konsern-sjef Einar Enger i NSB.

Han påpeker at det er viktig for NSB å utvikleeierskapet konsernet har til stasjonene i god samhand-ling med andre aktører som kommune, fylke, andrekollektivselskaper og Jernbaneverket.

— Rom Eiendom gjør denne jobben med viktigbidrag fra flere enheter i NSB blant annet NSB-persontog som har ansvaret for helheten, sier Enger.

knutepunkt: Til beste for kundene

ndene må komme først når det planlegges for

knutepunkt og viktig for nærområdet.— Samtidig skal NSB bidra til å utvikle områdene rundt

stasjonene slik at det blir naturlig å jobbe i nærheten avknutepunktet. Det skal være enkelt for kunden å kommeseg til og fra jobb hver dag, sier Jakobsen.

Det er mange i NSB-konsernet som jobber medknutepunkt, men Arne Jakobsen i persontog har enspesiell rolle der han skal prøve å koordinere alle hensynsom må tas for at resultatet av arbeidet som gjøres skal blibest mulig for alle.

UTNYTTE STASJONSOMRÅDENE— Jeg jobber først og fremst for toget, men det er ikke tvilom at jeg er nødt til å se utnyttelsen av stasjonene ogområdet rundt i et bredere perspektiv. Vi må ta med allesom kan nyte godt av at områdene rundt stasjonene blirlettere tilgjengelige. Det er viktig for kollektivtrafikken, sierJakobsen.

Arne Jakobsen har blitt bedt om å ta på konsernhattennår det diskuteres knutepunktutvikling. Han har ansvaret

for å følge opp dette i NSB persontog, og skal også sehelhet for hele NSB-konsernet i arbeidet med å utviklestasjonene til beste for kundene.

KUNDENES INTERESSERJobben hans er å ivareta kundens interesser på vegne avkonsernet.

— Jeg bruker også å få hjelp fra strekningslederne dervi hele tiden presiserer at det er kundene som kommerførst.

Jobben vår er å skape levende stasjoner, bygge et miljøog ivareta liv og røre rundt stasjonene. Ingen stasjon forstor, ingen for liten.

Kundene skal føle at det er trygt og at det skjer noe påstasjonene. Det kan være etablering av alt fra kafeer ogbutikker til kunstgallerier.

Jakobsen er også med i den nasjonale styringsgruppensom jobber med knutepunkt og har representanter frabåde Flytoget, Jernbaneverket og andre operatører.TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2417

1818181818 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

P U N K T L I G H E T

▲ Dovrebanen

▲ Nordlandsbanen

▲ Raumabanen

➥ Rørosbanen

▲ Bergensbanen

▲ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

▲ Oslo - Trondheim

▲ Trondheim Bodø

▲ Oslo Bergen

▲ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▲ Oslo Halden

▼ Oslo Skien

▲ Oslo Lillehammer

▲ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG

▲ Kongsvingerbanen

▲ Hovedbanen

▲ Drammenbanen

▲ Østfoldbanen

➥ Stavanger

➥ Bergen - Arna

▲ Bergen Voss

▲ Trondheim

▲ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

PUNKTLIGHETEN UKE 1-35

656060606060555050505050454040404040

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥=UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

1818181818 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Punktlighet og regulariteti juli og august

Før var sommeren en periode der tog-

produksjonen ble redusert så pass mye at

punktligheten var vesentlig bedre enn ellers i året.

All anleggs- og vedlikeholdsaktiviteten gjør at vi har et heltannet bilde nå. Særlig for Østlandets del er juli og augustpreget av Jernbaneverkets stenging av Oslo-tunnelen og ivestkorridoren. Dette rammer i hjertet av NSBs trafikk, ogderfor blir det unntakstilstand i denne perioden.

Så lenge togrutene stort sett ligger fast, blir det mangeog store avvik. Buss-for-tog har stort sett fungert greit – littskurr i starten, men hvis vi skal bruke antall klager som målhar det gått meget bra, som også er konklusjonen i følgeden felles evalueringen som ble gjort etterpå. Selv om deter «røde tall» på Østlandet, har stengingen vært grundigkommunisert, og kundene deler nok vårt håp om at dettevil bidra til bedre kvalitet på vår leveranse på lengre sikt.

Neste sommer blir det ny omgang med stenging, såhar vi nye muligheter til å rette opp det som måtte ha værtav problemer denne sommeren.

Lange regiontog (fjerntogene) er også berørt avJernbaneverkets satsing på vedlikehold. Raumabanenskiller seg positivt ut, så produksjonsteknisk ser denneturistsatsingen ut til å ha gått meget bra.

Av tallene ser vi at Østfoldbanen (som vanlig) skiller segpositivt ut på Østlandet – den var heller ikke særlig berørtav stengingene. At lokaltogene til Ski og Mysen snudde påOslo S med romslige snutider, har vel bare virket positivtpå punktligheten. Det samme gjelder Hovedbanenslokaltog.

Ellers har sommeren ofte vært en periode medutfordringer på personellsiden. Ferie skal avvikles, og det ermange endringer i togproduksjonen. Stengingen påØstlandet har gjort dette enda mer komplisert. Da er detgledelig å se at det så å si ikke har vært innstillinger isommer som skyldes personellmangel, og at forsinkelserpå grunn av personellmangel er et marginalt problem.Dette skyldes nok både god planlegging og styring fraDROPS og tjenestekontorene, og at NSB har solide ledereog medarbeidere ute i driften.

Som tidligere nevnt i denne spalten, ble det i vårgjennomført et arbeid for å granske årsakene til dennegative utviklingen i punktlighet og regularitet de sisteårene. Arbeidet ble utført av Sintef på oppdrag fraJernbaneverket og med bidrag fra NSB og de andreoperatørselskapene. Generelt kjennetegnes infrastruktureni følge rapporten av omfattende anleggsaktivitet og nedslittinfrastruktur.

NSBs hovedutfordring er at feilfrekvensen på tog-materiellet har økt. En annen av konklusjonene er atjernbanen i Norge har et systematisk vinterproblem. Dener ikke i stand til å takle en normal norsk vinter, slik deninntreffer omtrent hvert tredje år. Verken infrastruktureneller togmateriellet holder mål her. Vi får håpe at Jernbane-verkets og NSBs tiltak gir resultater, så kundene, uansettvær, slipper reprise på vinteren 2009/2010.

Hans Haugland, Drift Analyse, hansh@nsb.no

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2418

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Forventninger og

kundetilfredshet

henger nøye sammen.

Forventningene våre var store til det tyske biltoget fra Hamburg til Verona.Den turen hadde vi tatt flere ganger med god erfaring.

Å sette seg på toget med bilen i bagasjen og kunne nyte en bedremiddag på hvit duk må bare oppleves. Tysk leveranse og presisjon erkjennemerke også på jernbanen. Men ingenting er så godt at det ikke ergalt for noe.

Vi var tidlig ute og det var varmt i byen med godt over 30 grader iskyggen. Endelig kunne vi sjekke inn, men denne gangen fikk vi ikke detvi hadde bestilt. Restaurantvogna uteble og det var andre sovevogner pågrunn av materiellfeil. Varmen hadde satt toget ut av stand til å gjørejobben.

Vi måtte derfor sørge for å spise godt før vi gikk på toget ved 18 tidenog to ektepar ble plassert i samme sovekupe. Det var ingen krise, men vihadde vurdert å kjøre hele veien til Italia om vi hadde fått beskjeden ommorgenen.

Hadde vi reist med nattoget i Aserbajdjan ville det vært normalen. Derplasseres kvinner og menn om hverandre. Etter en nattogreise hadde ennorsk kvinne uttalt til en aserbajdjaner at hun nå visste hva mennene ilandet hadde under kjortelen. Han så med store øyne på henne.

— Joggedress, sa hun. Og han pustet lettet ut.Men våre forventninger til tyske DB var på et annet nivå. I dag kom jeg

også på jobb med NSB, riktignok fem minutter senere enn vanlig. Det erikke galt, men jeg var litt skuffet da det kom et 69-sett og ikke 72-settsom jeg hadde forventet.

M E L L O M O S S

Preben Colstrup har vært informasjonssjef i NSB snart 12 år. Nå jobber han iHR-avdelingen. Det betyr at han vil jobbe mye med mennesker fremover, oginformasjon internt vil stå sentralt for han. I denne spalten vil han kommentereaktuelle problemstillinger i hverdagen, som regel knyttet til tog eller jernbane.

Prebens Plogg

Verken verre eller bedre,nei snarere tvert i mot

Hun itenker kke på dem som spiserost og piler av sted når du kommer,men datamus som vi nesten alle harbåde på arbeidet og hjemme.

— Vi taster og trykker, skriver ogregner, bestiller billetter og lesernettaviser og mye mer. Hver gang måvi innom den uunnværlige PC-musen for å finne fram dit vi skal.

Undersøkelser har vist at 48prosent av alle nordmenn har hattstørre eller mindre plager som følgeav musebruken. En av fem har hattså store plager at det har førttilsykemelding eller påvirket arbeidetpå annet vis, sier Ami.

Ergonomisk tilrettelegging påarbeidsplassen, råd og utprøving avandre typer datamus kan du få hjelptil av bedriftshelsetjenesten.

Amis museråd

Du kan også selv ta enkle grep :- Ha god støtte for underarmenepå bordet- Plasser musen tett inntil tastaturet- Ta mikropauser, rist litt på armerog skuldre- Lær deg bruk av funksjonstaster- Ta kontakt med det BHT-kontoret dutilhører for å få besøk av en ergonom.Eller kontakt Ami:Ami.Løken NSB BHT OsloErgonom/fysioterapeut23 62 10 05/ 91 65 37 44Ami@bhtnsb.no

— Er du plaget av mus, spør

Ami Løken i BHT.

■

■

■

■

■

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2419

2020202020 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

M E L L O M O S S

Han forteller ikke hvor fisken står, han sier ikke hvor stor båten er,Han forteller ikke hvor fisken står, han sier ikke hvor stor båten er,Han forteller ikke hvor fisken står, han sier ikke hvor stor båten er,Han forteller ikke hvor fisken står, han sier ikke hvor stor båten er,Han forteller ikke hvor fisken står, han sier ikke hvor stor båten er,

men innrømmer at han drømmer om frisk luft ved sjø eller på fjellet.men innrømmer at han drømmer om frisk luft ved sjø eller på fjellet.men innrømmer at han drømmer om frisk luft ved sjø eller på fjellet.men innrømmer at han drømmer om frisk luft ved sjø eller på fjellet.men innrømmer at han drømmer om frisk luft ved sjø eller på fjellet.

Får han det som han vil , blir han ikke som sin farFår han det som han vil , blir han ikke som sin farFår han det som han vil , blir han ikke som sin farFår han det som han vil , blir han ikke som sin farFår han det som han vil , blir han ikke som sin far.....

Drømmer om å seile

2020202020 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Han trives best når han får seile.

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2420

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2121212121

Tormod Gjermundsen snakker Fredrikstaddialekt til trossfor at han bodd i Stavanger i over tjue år. Det var Braa-thens Teknisk som brakte han dit. Med utdannelse innenteknikk og ledelse fikk han jobb i flybransjen selv om detvar olje og gass som var spesialiteten. Noen år i farenskonsulentfirma hadde gitt ham denne innsikten, men detble altså noe annet enn det han hadde tenkt.

— Sånn er det med mange ting i livet mitt. At jegskulle begynne med tog. er også helt utenfor mineplaner, sier han

UTSTYRETHan fyller femtien i april, og har ingen klar mening omhva han skal gjøre som voksen. Men tviler på at hankommer til å jobbe svært lenge etter naturlig pensjonsal-der. Det er her han ikke vil være som sin far (73) somfremdeles er ettertraktet konsulent innen olje og gass.Tormod drømmer om å seile.

Der har han frihetsfølelsen. Der lever og puster han.Ikke bare der, forresten. Å sykle eller å fiske i elver etterørret eller å ligge på fjellet i telt er heller ikke å forakte.Bare man har utstyret i orden.

GASSKJØLESKAPNår man passerer femti, er de fleste ikke komfortabel meddet enkle livet. Men friluftslivet til Tormod er heller ikkeenkelt. Du får ikke utstyret med i en sekk, men medsykkel og tilhenger hjelper det. Da finner du tykke,oppblåsbare madrasser og kjøleskap og mikrobølgeovner ibagasjen.

Det siste er jeg ikke sikker på, men gassdrevetkjøleskap er i alle fall med på lasset. Du må nemlig ikke troat Tormod er primitiv. Han elsker friluftslivet, men forutset-ningen er at det kan defineres innenfor hans egenkomfortsone. Da Stian var på overnattingstur med far somgutt, kalte han det for å ligge i hotelt.

TASTADet var i januar 2007 han kom som teknisk direktør tilNSB. Dermed begynte ukependlingen. Huset i Stavangerstår på Tasta hvor han har oversikt over fjorden fra nord tilsør med mye båttrafikk. Han ser masta på seilbåten sin frabalkongen. Han har vakre Ryfylkefjorder å boltre seg i nårhan er borte fra kontorene i Oslo.

Barna heter Stian og Kristine. Gutten er 23 mens jentaer fire år yngre. Han har kjæreste som igjen har tre barn.Å være sammen med familie og venner er av de verdierhan setter høyest.

VIL IKKE OVERTASom leder er Tormod mer strateg enn operativ, selv omhan blir involvert i mange konkrete saker.

— Mitt ønske er at de rundt meg skal ha både vilkårog mulighet til å gjøre en god jobb. Jeg er ikke glad i åoverta saker eller å holde i alle tråder selv. Det er for detførste umulig og for det andre blir resultat dårligere, sierhan.

AVHENGIGHan mener selv at han er helt avhengig av godemedarbeidere. Det tror han gjør dem bedre sommedarbeidere også. Han erkjenner at han kanskje kanoppfattes som en som ikke alltid er like synlig. Mendersom du ikke kan stole på medarbeidernes kompe-tanse og innsats, vil det bli et problem.

— Ledelse er å gjøre andre gode.Direktøren gleder seg over at de nye togene ser ut til

å være som de er lovet. De kommer til tiden og til avtaltkvalitet.

PLAGSOMTMen han synes det er frustrerende at mange av hansmedarbeideres innsats ikke blir synlig. Han tenker særligpå ombyggingsprosjektene som verken kommer påtiden eller har avtalt kvalitet. Både kundene og medarbei-derne fortjener bedre enn det.

— Dette er plagsomt, og jeg tror alle i Teknikkkjenner på det.

FORSKJELLIGI august omstrukturerte han Teknikk slik at han i størregrad kan følge leveransen av individet til kundene ogmedarbeiderne. For å få til dette skal hver enkelt få tilførtden kompetanse som trengs. Det er nemlig ikke baretogindividene som er forskjellig, det er også lederne ogmedarbeidere. Med forskjellig styrker og svakheter

— Jeg liker ikke vanlige lederkurs. Kurs som erberegnet for alle, treffer som regel ingen. Derfor skalmine ledere ha kompetanse som er tilpasset hver enkelt.

Hvordan skal de jobbe sammen i team og hvordanskal de jobbe slik at produktet blir som våre medarbei-dere og kunder fortjener? Det er av spørsmålene somskal løses før han mønstrer på båten og seiler sin egensjø.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

Portrettet

ile sin egen sjø

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2121212121

TTTTTormod Gjermundsen, teknisk direktørormod Gjermundsen, teknisk direktørormod Gjermundsen, teknisk direktørormod Gjermundsen, teknisk direktørormod Gjermundsen, teknisk direktør

Sivilingeniør fra StrathclydeSivilingeniør fra StrathclydeSivilingeniør fra StrathclydeSivilingeniør fra StrathclydeSivilingeniør fra Strathclyde

Barn: Stian og KristineBarn: Stian og KristineBarn: Stian og KristineBarn: Stian og KristineBarn: Stian og Kristine

Kjæreste: Anne MargretheKjæreste: Anne MargretheKjæreste: Anne MargretheKjæreste: Anne MargretheKjæreste: Anne Margrethe

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2421

2222222222 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

M E L L O M O S S

HEHEHEHEHELSLSLSLSLSE-E-E-E-E-

Svein Arthur Kallevik er organisasjonspsykolog i NSB. Han er fagbokforfatterog arbeidet i mange år som nyhetsjournalist. Har du spørsmål eller kommen-tarer send e-post til: sakallevik@bhtnsb.no

HJØRNET

I 50 år har overkonduktør Jan

Vidar Paulsen vært ansatt i NSB.

På Flåm ble han feiret og fikk

medaljen fra det Kongelige

Selskap for Norges Vel.

Etter sine 50 år i NSB kunne Paulsenmed god samvittighet blitt pensjonist,men det har han ingen planer om.

— Jeg trives så godt at det er ikkenoe jeg tenker på. Tiden i NSB har gittmeg fantastiske kollegaer og det godekameratskapet er noe av det beste vedå jobbe i her.

Det er en trivelig arbeidsplass ogsamholdet er veldig godt mellom bådekonduktører og lokførere. Du møterogså mange hyggelige kunder, sierPaulsen.

LIGGER I BLODETDet var i 1960 at overkonduktøren bleansatt i NSB. Han begynte som bud, ogfortsatte videre som konduktøraspirant.Fire år etter at han tråkket inn i NSBslokaler første gang, ble han ansatt somkonduktør. Etter enda tre år hadde hanopparbeidet seg tittelen overkonduktør.

Det har ikke vært en eneste daghvor han har følt rastløshet, og et behovfor å prøve noe annet.

— Det har aldri vært i mine tanker.

Fri flyt på jobben?Å føle at arbeidsdagen raser av gårde på en positiv måte, slik at duglemmer tid og sted – det er en god opplevelse. Men hvordan skal vifå en slik flyt-opplevelse og hva kan du selv gjøre med din egenarbeidsdag?

”It is always a silly thing to give advice, but to give good advice is fatal”,mente forfatteren Oscar Wilde. Så jeg skal ikke gi deg så mange goderåd om hvordan din arbeidsdag kan bli bedre, men kanskje noentanker som du selv kan leke litt med.

Flow eller flyt-begrepet er knyttet til det å oppleve glede og energi påjobb. Kanskje har du selv opplevd å se på klokken på ettermiddagenog tenke fornøyd, ”Wow. Har tiden gått så fort?”. Flyt handler om å haen arbeidssituasjon hvor du både opplever kontroll og mestring avarbeidsoppgavene, men samtidig føler at du får en utfordring.På den måten kan du strekke deg litt lenger, samtidig som du har enstor grad av kunnskap og mestring i bunn. De fleste av oss oppleverikke flyt-følelsen hele tiden og hver dag, men kanskje noen timerinnimellom. Tenk over hva det er med den spesielle tiden på jobb, somnettopp gjør at du føler en slik god følelse og klarer å få ro og konsen-trere deg fullt og helt for det du holder på med.Finn frem til det du gjør bra og forsøk å gjøre det enda bedre. Flyt-opplevelsen gjør oss både gladere, mer effektiv og mer kreativ.

Noen av oss har arbeidsoppgaver som er mer eller mindrerutinepregede. Det er lett å tenke at dette er kjedelig og meningsløst ilengden. Men er det egentlig det? Husk at alle jobber er viktig i denstore helheten, og gjør deg flid med å gjøre nettopp din jobb så godtsom mulig. Yrkesstolthet er en viktig del i jobbtrivsel. Utfordringen diner hvordan du selv tenker om jobben din.

Det er alltid veldig morsomt å møte folk som brenner for det de holderpå med. Som gjerne strekker seg for å bli bedre, mer nøyaktig og somkan mye om yrket sitt. Og det er faktisk lov til å være fornøyd med segselv og gi selvros for den innsatsen man har gjort.

I et arbeidsliv kan man oppleve mangel på flyt, engasjement ogutfordringer. Kanskje kan det være en mulighet for en ny start. Hva kandu bruke talentene og kompetansen din til? Hva har du lyst til å gjøre itiden fremover? Kan en helt annen type stilling være mer spennende,utfordrende og givende? Det er lurt å stanse opp og tenke seg nøyeom av og til. Du kan selv være med på å forme din egen fremtid iarbeidslivet. Kanskje konklusjonen er at du egentlig har det ganske brader du er i dag. Svaret er det kun du som har.

Ha en fin dag på jobben!Hilsen Svein Arthur Kallevik

Lang og tro tjenes

Dieselkraftkar på Nordlandsbanen.

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2522

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2323232323

Nye lokomotiver påNordlandsbanenCargoNet AS har satt i drift seks nye lokomotiver for godstransport

på Nordlandsbanen.

Lokomotivene er noen av de kraftigste diesellokomotivene som leveres i Europa,og er mer miljøvennlige enn sine forgjengere. Målet er at disse skal bidra til åstyrke godstransporten på Nordlandsbanen.

De seks lokomotivene, som i første omgang leies inn, er produsert avVossloh i Spania. Dette er nyeste generasjon diesellokomotiv, som både gir størrekraft, samt mindre forbruk og utslipp. Lokomotivene skal trekke lange tungegodstog på en av Europas mest krevende banestrekninger.

— Nordlandsbanen er viktig for næringslivet i regionen, og en viktig strek-ning for våre kunder. Vår målsetting er å bidra til at våre kunder på Nordlands-banen får et så bra transporttilbud som mulig, og da er modere og påliteligmateriell helt avgjørende, sier Are Kjensli, som er leder for CargoNet.

— Håpet er at vår satsing medfører at utbyggingen på Nordlandsbanen ogDovrebanen går enda hurtigere. Satsingen bidrar til et løft innen jernbane-transport, som også kommer samfunnet til gode, sier Are Kjensli.

jeneste i 50 år

ulykken i 1975 hvor 27 mennesker ble drept. Vi kollidertefront mot front med motgående tog. Det er det verste jeghar vært med på, sier han.

Heldigvis har det vært langt flere morsomme stundermed gode kollegaer. Nylig var Paulsen med da Ian Wright,skuespiller fra National Geografics var på Flåmsbanen for åfilme.

— Det var en kjempemorsom opplevelse og tiden iNSB har gitt meg mange gode minner, avslutter Paulsen

Tekst May Bente Paulsen

Dette ligger i blodet. Min bestefar var lokfører, faren minover konduktør og jeg selv er tredje generasjons NSB’er.

IKKE BARE SOLSKINNSDAGERDet vil alltid være noen dager på jobb som er litt tunge.Det som bekymrer meg litt er materiellsituasjonen. Det ermye avvik på Bergensbanen hvor jeg kjører. Det er enbelastning for kundene og personalet, sier Paulsen.

På sine år i NSB har Paulsen opplevd mye.— Jeg var konduktør på det ene toget under Tretten

Jan VidarPaulsen harmottat tmedaljen forlang og trotjeneste fraNorges Vel.Her sammenmed Jan EgilBrunborg ogJon TerjeBrakestad.(Foto: BjørnAasgaard).

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2523

2424242424 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Av litt over 1 000 påmeldte deltagere på 150 lag var det939 som fullførte med å logge skrittene helt til mål-passering, og 811 hadde på individuell basis gått mer enn5 000 skritt per dag. Til sammen gikk vi nesten 800 000km eller litt over 19 ganger rundt jorda.

Laget Mantena Sundland gikk lengst av alle innenfristen, og Eivind Bøilestad og vennene hans gikk 19 553skritt hver alle dagene i perioden, eller til tur-retur Oslo-Mosjøen.

Av alle enhetene i konsernet var det Teknikk somhadde høyeste gjennomsnittsfart for alle lag i enhetengjennom hele perioden, tett fulgt av Blanda lag og Verk-sted og terminalarbeider Lodalen, alle disse holdt over10 000 skritt pr. dag i snitt. Av enhetene i Drift toppesstatistikken av konduktører region Sør/Vest. Disse lagenefortjener en stor gratulasjon!

ARTIG Å KONKURREREHva er det som får folk til å stå på og gå så langt i en slikkonkurranse, kan du spørre.

19 ganger rundt jordaDet var 111 vinnerlag i årets Dytt-konkurranse, med til sammen 665 ansatte i NSB-konsernet som klarte

å holde en gjennomsnittsfart for hele laget på 8 000 skritt per dag i perioden fra 12. februar til 30.mai.

De fire på Mantena som gikk lengst tror at konkur-ranse betyr mye.

— Vi vet at vi ved å yte en ekstra innsats kan presterebedre, og det ble nok en del ekstra turer både på benaog på ski i vinter, sier Eivind Bøilstad. Både han og PålHelgerud gikk selv ganske mange mil på ski.

Vedhugst ga også varme til deltakerne, samtidig somnye skritt ble notert.

— Det er god motivasjon og hyggelig å være sammenom å gjøre en innsats for egen helse, sier Sundlandsivrigste trimmere.

Konsernoverlege Ørn Terje Foss sier det ikke erumulig at det blir en ny konkurranse der målet er å fåmed flere deltakere fra alle konsernbedrifter.

— Nettbuss har en stor utfordring i så måte, sier Foss.

MER TIL ALLEDet blir ingen spesielle individuelle premier til alle som harfullført i år, men konsernoverlegen lover at han vil bidra tilat det bevilges ekstra penger til treningsrom ved enkelte

Nå skal hun lede arbeidet for bedre kommunikasjonmed samfunnet i og rundt NSB.— For en mangslungen transportvirksomhet som NSBer det viktig at vi fremstår enhetlig. At de enkeltevirksomheter har sine særegenheter må vi ta hensyn til,men overbygningen skal være felles. All vår virksomheter rettet mot å levere et godt produkt til våre kunder.Det er kundene som er grunnen til at vi driver NSB,sier Rasch.

Hun mener det er viktig med en åpen og godintern kommunikasjon.

— For meg er internkommunikasjon noe av detviktigste en ledelse i en bedrift kan være opptatt av. Deter den enkelte medarbeideres samlede innsats somutgjør ressursen og kraften i en bedrift. Denne ressur-sen må vi ta vare på, lytte til og holde informert ogoppdatert til en hver tid. Da er det lettere å lede enbedrift, og da får vi resultater, sier Rasch.

ÅPENHETTilbakeholdelse av informasjon er et maktmiddel hvis

— Jeg har besluttet at ansvaret for konser-

nets kommunikasjon skal overføres til

konserndirektør for samfunnskontakt,

Wenche Rasch, sier konsernsjef Einar Enger.

Hun får tittel konserndirektør for samfunnskontaktog kommunikasjon. Hun overtok ansvaret forkommunikasjon fra 6.september 2010, sierkonsernsjefen.

Formålet med endringen er å jobbe merstrategisk med kommunikasjon på konsernnivå ogrendyrke kommunikasjon som et lederansvar i alleNSBs virksomhetsområder og selskap.

OVERFØRES TIL KONSERNLEDELSENVirksomhetene og selskapene i NSB skal fortsatt haansvaret for egen kommunikasjon. Endringenmedfører overføring av noen kommunikasjons-oppgaver fra P-tog, Marked- og kommunikasjon tilkonsernledelsen. Det startes samtidig en prosess forå klargjøre konsekvensene av endringen.

— Menneskene i NSB, hver enkelt av dere, erselskapets viktigste ressurs. Det er derfor naturlig atansvaret for internkommunikasjon overføres tilkonsernledelsen. Lasse Storheil vil fortsatt haansvaret for feltet.

Enger: Mer enhetligkommunikasjon

Rasch: Internkommunikasjon noeWenche Rasch (54) er blitt utkommandert til

Kirkenes som lensmannsbetjent. Hun er også

blitt kalt til kongens bord, har vært rådgiver for

Kongehuset og for skiftende regjeringer som

informasjonssjef i ulike departement.

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2524

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2525252525

Disse bena ble brukt godt i vinter. Til sammen gikk de fire medarbeiderne fraMantena Sundland nesten 180 mil. Jan-Folke Andersson (f.v.), Eivind Bøilestadog Rolf Idal ble beste lag sammen med Pål Helgerud som ble best individuelt.

on noe av det viktigste

■

■

■

■

■

■

■

■

WWWWWenche Raschenche Raschenche Raschenche Raschenche RaschSamboer med revisor/økonom, to jenter på 16 og 24,to bonusjenter på 19 og 21, samt to hunnkatter.Politiutdannet. Opptatt av mennesker. Tror at alle hargode intensjoner bak det de gjør.Det er farligere ikke å snakke om problemer, enn ågjøre det.Har kjørt mye tog på Østfoldbanen og reiste rundt iEuropa på Interrail i 1974 en hel måned.Åpenhet er viktig. Politijobben er ikke ulikinformasjonsjobben.Har vært rådgiver for statsråder og for kongefamilien.Har jobbet med frivillig arbeid i slummen i NamibiaLiker å få gjort ting og er løsningsorientert.

fremmøtesteder/stasjoner rundt om ilandet.

— Jeg tror det er riktig å brukemer penger på breddeaktivitet.Fritidsrådet, som er en paraply-organisasjon for fritidsorganisasjonenei NSB konsernet/Jernbaneverket,støttes med 700 000 kroner per åretter at de har fremlagt regnskap overfjorårets bruk.

Her er det noen få deltakere somer med på flere forskjellige aktiviteter(skyting med pistol, bueskyting,langrenn, fotball, håndball og golf ogflere andre idretter).

Uavhengig av dette vil jeg prøve åpåvirke til at det kan brukes mer avden totale potten til aktiviteter somgjør at enda flere tar turen ut avsofakroken oftere enn før. Det bidrartil at flere sykdomstilfeller kan forebyg-ges i årene framover, sier Foss.

(Foto: Lasse Storheil)

det brukes bevisst, dessuten fratar det oss også mulighe-ten til å gi andre medarbeidere den informasjonen detrenger for å gjøre en god jobb.

— Jeg vil dele informasjon så langt det er mulig. Jeghar ennå ikke opplevd at folk har misbrukt åpenhet.

— Hva vil vi først legge merke til med en ny leder forsamfunnskontakt i NSB?

— Som kvinne vil jeg lett synes i konsernledelsen. Jeger opptatt av mennesker og ønsker å være ute og lære avdem som jobber, både på kontoret, i verkstedet, påbussen eller på toget. Jeg vil gjerne vite hva de gjør somlykkes, men også spørre kundene hva de forventer, sierRasch.

SYNLIGHETDet er viktig å gjøre konsernledelsen mer synlig medkonsernsjefen i spissen. Jeg skal bidra til å profilere NSBog bringe ut de gode handlingene vi gjør. Samtidig er detviktig å opprette møtepunkter med interessenter, organisa-sjoner, styrende myndigheter fra storting, regjering,fylkeskommune, kommune, fagbevegelse og ikke minstmediene. Jeg ønsker å være tolk og bindeledd mellomsamfunnet og NSB.

— Dette skal være med på å bygge opp den totaletilliten til NSB. Årets Synovatundersøkelse viser at vi har etav de dårligst omdømmer i landet, og vi må legge bredsi-den til for å endre dette. Dette må alle stå sammen om,sier Rasch.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2525

2626262626 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Årsbillett 2011Ønsker du å endre årsbilletten din fra bronse til

sølv eller omvendt for 2011? Ta kontakt med

Personalbillettkontoret før 22. oktober i år

Årsbillett til ektefelle/samboer 2011: Dersom du er ansattfør 1. juli 1975 ber vi deg se bort fra denne informasjo-nen. Ved utstedelse av årsbillett til ektefelle/samboer ervedkommendes inntekt avgjørende for billettypen, 10klipp eller fritt antall reiser.

Dersom din ektefelle/samboer hadde en alminneliginntekt under kr. 145 762.- i ligningsåret 2009 ber videg sende oss kopi av ligningsattesten (for 2009) sombekrefter inntekten. Ligningsattesten må merkes medden ansattes navn og ansattnummer. Tidsfrist for innsen-delse er 15. oktober.Ligningsattesten sendes til: NSB AS Personalbillett-kontoret, Prinsensgt. 7. 0048 OsloTelefon: 23 62 02 00. Faks: 23 62 02 01synnoven@nsb.no. maritaf@nsb.no

M E L L O M O S S

Trafikkservice på sykkelI Fredagsbirken 27. august (94,6 km fra Rena til Lilleham-mer) deltok disse syv medarbeiderne i Trafikkservice (f.v.):

Andree Solberg (Trondheim), Terry Nahimana(Lodalen), Brede Bergsvendsen (Lodalen), Ivar Hellenes(Drammen), Geir Harjo (Lodalen), Knut Egil Olsen(Lodalen), Stig Ronander (daglig leder). Seks kom i mål,og 1 brøt etter 65 km. Tidene varierte fra 4:22:24 til6:16:35. Neste år er målet å få med 15 deltakere til startden 26. august.

NSB-ansatte i LarvikbandBandet Maple Station i Larvik har to medlemmer

som jobber som lokfører og konduktør i NSB.

Pål Thorstensen har vært konduktør og instruktør i NSBsiden 1997. Han er komponist og driver plateselskapetPST Mjuzik.

Morten Forbord har jobbet i NSB og Flytoget somlokomotivfører siden 1996, da han en vinterdag i 2009fikk Skien som stasjoneringssted. Han spilte tidligere bassi flytogets eget Derailed band.

De to fant fort ut at de hadde felles interesser, og daThorstensen skjønte at Forbord spilte bass var detplutselig en ny bassist på plass i bandet. Forbord bletestet etter alle kunstens regler og dermed var bandetfulltallig.

Opprinnelig ble bandet startet av trommeslagerenAnders Grimstad i januar 2009. Bandet frontes av LivEidspjeld (Briskebys første (og beste) vokalist) og omtalessom Larviks svar på Ella Fitzgerald.

Bandet har tidligere gitt ut to singler som har versertpå landets radiokanaler og de sendte nylig ut sitt AlbumMaple Station. Maple Station har også laget noe av filmmusikken til Tangerudbakken borettslag (TV Norge) ogmusikkvideoen om Buttercup som har versert på TV-Vestfold og TV-Telemark siden påske. Maple Station spiltei fjor to ganger på Kongsberg Jazzfestival.

Ekstrainnsats for festivalTogtilbudet på Bratsbergbanen er ikke akkurat

dimensjonert for bluesfestivaler. Og hva gjør man

når toget er fullt fra Porsgrunn og 120 kunder

venter på Skien stasjon?

Alle ønsker naturligvis å komme med toget. Men å ta medseg 120 personer i tillegg til de 140 som var der fra før, varumulig. Men lørdag 7. august var det bluesfestival påNotodden. Og klokken 11:15 var det fullt på toget fraPorsgrunn. Det er ikke plass til flere enn 140 i et dobbeltY1-sett.

Lederen for lok og kond i Skien Trond Inge Haugen vilgi honnør til snartenkte og effektive medarbeidere i egenog Jernbaneverkets organisasjon.

— Ombordpersonalet valgte å passere Skien med de120 reisende stående på plattformen. Det ble informert omat det ikke var plass i toget, og det ble satt opp ekstratog ien fart.

Det ble avklart med Drops Oslo om å sette opp dettetoget i løpet av et kvarter. Det ble godkjent av togleder ogda 70-settet var på plattformen, sto folk og klappet.

Trond Inge vil rose togekspeditør Dina Danger fraJernbaneverket og lokførerne Arnfinn Eskilt og BentGrinde, alle fra Skien.

TEKST: PREBEN COLSTRUP

Lokfører Morten Forbord (t.v.) og konduktør Pål Thorsten-sen (t.h.) spiller begge i bandet Maple Station. Vokalist erLiv Eidspjeld, og Anders Grimstad spiller trommer.

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2526

6 - 1 0 V I N G E H J U L E T 2727272727

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker å gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer med innvandrerbakgrunn åsøke stillinger hos oss.

LEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGERLEDIGE ST ILL INGER

NSB-konsernet har en omsetning på nærmere 11 milliarderkroner og er, med sine 10 000 ansatte, Norges største transport-konsern. NSB Persontog er kjernevirksomheten i NSB-konsernet,og har en omsetning på ca.4,4 milliarder kroner og 2800 ansatte.

Stilling:Konduktører ØstlandetUtlysning: 27.8.2010Søknadsfrist: SnarestArbeidssted: OsloReferansenr: 745353773

Ønsker du en stilling i Norges største transportkonsern?Ønsker du å bidra i et selskap i stor utvikling og vekst, hvorhensyn til kunder, miljø, samfunn og sikkerhet står i fokus?Svarer du ja på dette, er du på rett spor.

Som konduktør i NSB har du muligheter til å gi våre kunder engod reiseopplevelse. Vi tar nå inn nye konduktøraspiranterfortløpende med oppstart/skolestart desember 2010/vinter-vår2011.Arbeidsoppgaver : bidra til å ivareta kundens sikkerhet om bord itog, bidra til å innfri kundens forventning på reisen, inntektssikring, rapportering. Personlige egenskaper: en god serviceinnstilling,evne til å takle en hektisk hverdag. Kvalifikasjoner: generellstudiekompetanse, god muntlig fremstillingsevne på norsk,beherske muntlig engelsk, erfaring fra reiseliv eller servicenæring/kundebehandling. Vi tilbyr: gode betingelser og karriere-muligheter, opplæring med full lønn, en trygg og ansvarsfull jobb,hyggelige kundeopplevelser, en miljøvennlig arbeidsplass ogvariert arbeidsdag

Opplæringstiden har en varighet på ca 7 måneder. Teori-undervisningen foregår ved NSB skolen i Drammen, menspraksisopplæringen foregår ombord i tog i Østlandsområdet.Før inntak som konduktør vil det foretas en helsesjekk hos vårbedriftshelsetjeneste.For ytterligere informasjon; se www.nsb.no/karriereSøknad sendes ved å gå inn på Intranett, ledige stillinger.

40 år med GroGro Kristiansen har en variert

bakgrunn i NSB. Hun begynte

sommeren før hun fylte 18 i 1970.

Første jobben var på personalkontoret iDrammen distrikt på lørdager samtidigmed at hun gikk på Handelsskolen.

I Drammen var hun innom mangefunksjoner før hun i 1988 gikk over ioppsøkende salg i den første markeds-gruppen som ble opprettet underområdesjef Habberstad i Drammendistrikt.

Hun startet i salg i Oslo i 1995 og harpendlet mellom Drammen og Oslo i 15år.

Gro har vært innom de fleste funksjo-ner i NSB, bortsett fra Drift.

Gro elsker den daglige jobben med åpleie eksisterende kunder, og ikke minstå skaffe nye kunder til NSB.

Ny ruteplangir flere togreisendeTØI sier ny ruteplan har stor samfunnsnytte og

betyr at en større andel av transport kan overføres

til jernbanen.

Transportøkonomisk institutt (TØI) har sett på NSBs forslagtil ny ruteplan i Østlandsområdet, og hvordan denne vilpåvirke togtrafikken til Gardermoen. Rapporten viser klart atruteendringen bidrar til å oppnå en politisk målsetning omå få mer transport på skinner.

TØI har beregnet at antall togreiser øker med 270000 på strekningen og kollektivandelen går opp med toprosent på strekningen. Med den nye ruteplan vil NSBdrastisk øke togtilbudet på Østlandet. Rapporten konklude-rer derfor også med at NSBs inntekter vil øke.

TØI skriver i rapporten: «Økt trafikantnytte som følgeav bedre rutetilbud er beregnet til knapt 223 millionerkroner. Dette impliserer at det er samfunnsøkonomisksvært lønnsomt å sette i verk R2012 (Ruteplan 2012) somskissert».

— Forslaget til ny rutemodell fra 2012 er NSBs forslag tilsvar på hvordan man i størst mulig grad kan reduserebruk av privatbil ved å legge til rette for trafikkvekst påjernbanen. Vi har utarbeidet den fordi dobbeltsporetAsker-Sandvika åpner for mer togtrafikk på Østlandet.

Flest mulig reisende, spesielt medstrøms i rush, er dadet viktigste målet. TØIs rapport viser at forslaget til nyruteplan gir en økning i kollektivandelen på strekningenOslo-Gardermoen, og det er hyggelig lesning, sier TomIngulstad, konserndirektør i NSB Persontog.

— Når TØI har beregnet at dette også er samfunnsø-konomisk lønnsomt, opplever vi det som en bekreftelse påat vi tenker riktig, sier Ingulstad.

Etter 40 år vanket det påskjønnelser til Gro fra sjefenStein Erik Jensen.

KONTAKTPERSON: ANN CHRISTIN VEIRUD,TEL 23 62 16 03

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2527

2828282828 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende

og sist har to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

Det er hun som tar i mot alle henvendelser til konsern-sjefen og holder kontroll på alle avtaler til både han,persontogsjefen og konserndirektør for samfunnskontaktog kommunikasjon.

Hun er opptatt av å holde høyt servicenivå for konsern-ledelsen, tar seg av besøkende, og har en viktigkoordineringsrolle til reiser, arrangementer og diversesamlinger.

Hun er høy, slank og flott. Men du skal ikke skuhunden på hårene. Den elegante damen har fengselsfagligutdanning og har vært fengselsbetjent. I tillegg til idrettslinjapå videregående har hun sekretærutdannelse og kompe-tanse innen jordbruk. Hun tok nemlig vinterlandbruks-skolen mens hun var fengselsbetjent og hadde gård påFenstad. Hun og ektemannen drev gård med kjøttfe, sauer,hest og hund.

PENDLERI dag bor hun sammen med sønnen på Kambo utenforMoss og benytter toget til og fra jobb. Det har hun forøvrig gjort i mange år før hun begynte i NSB. Hunden, enwelsh corgie pembroke, hann, sørger for at turene i

Holder orden på konsernsjefen

området blir både mange og lange.Nå som før i tiden er det styrketrening og løping som

holder henne i god form, og hun har også en karrieresom pistolskytter, dressurrytter, kajakkpadler ogballettdanserinne bak seg.

FYLKETDet ble for mye med to fengselsbetjenter i samme familie,så det ble jobb hos Fylkesmannen i Akershus, først forlandbruksavdelingen. Siden ble hun saksbehandler ogsekretær for fylkesmannen.

I dag forbereder Anne persontogsjefens ledermøter,skriver agenda og referat. På den måten får hun oversiktog god kunnskap om de store linjene og mulighet til åvære i forkant av hendelsene.

— Det er avgjørende for å gjøre en god jobb meddetaljene.Anne er svært glad i å lese både engelsk og norsklitteratur. Mest av alt foretrekker hun bøker som omhandlersosialantropologi og psykologi.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

2828282828 V I N G E H J U L E T 6 - 1 0

■

■

■

■

■

Anne Gripstad

Personlig assistent

Konsernsjefens kontor

Barn: Sverre (14)

Bor på Kambo

I tre år har Anne

holdt orden på

konsernsjefen. Ikke

for det. Han roter

ikke mer enn mange

andre hun kjenner,

og de fleste av dem

som kommer ut av

hans kontor er i

godt humør.

MIN JOBBMIN JOBB

6-10-6.p65 09.09.2010, 08:2528