vingehjulet 9-2013

VINGEHJULET / 9 - 2013 1

INTErNbLad for NSb-koNSErNET09/2013

forbereder fremtidenFo t o : KNUt BRY

fjordtoursleverer

12 Ønsker elbilen ut av kollektivfeltet

1713 rom sparer på strømmen

Befolkningen i Norge øker, og inn og ut av de store byene stanger trafikken støtfanger mot støtfanger i rushtiden. NSB-konsernet har laget en skisse for en mulig fremtidig organisering av jernbanen i landet vårt. Regjeringen ønsker en reform av hele jernbanesektoren. Til syvende og sist er det våre fremste folkevalgte i Stortinget som skal ta stilling til den endelige organiseringen.

Vhj-9-6indd.indd 1 11.12.2013 10:56:37

2 VINGEHJULET / 9 - 2013

det er nødvendig å rydde

opp i ansvars- og myndig-

hetsforholdene”

Leder

Vingehjulet, internblad for NSB-konsernet, Schweigaards gate 23, 0048 o slo. Utgitt av NSB ved konsernsjef Geir IsaksenDistribusjon og adressendring: NSB AS - postekspedisjon, tlf. 23 62 01 10, e-post: [email protected]ør: Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef NSB-konsernet, tlf. 916 53 071, e-post: [email protected] fra Preben Colstrup, Kenneth Kvalvik.Layout: Arne Eidal, Axentum kommunikasjon. t rykk: Allkopi. Ettertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen.

Målet er en bedre jernbane ”Plandirektør Johan Selmer i NSb persontog ved anlegget på Høvik som er flere måneder forsinket.

forsinkelser på Høvik

1608

Det er nå gått to uker siden NSB la fram sin skisse for en ny organisering av jernbanesektoren i Norge. Utspillet er møtt med stor interesse, og mange har uttalt seg positivt om dette initiativet. Men det er også kritiske røster, og særlig fagforbundene ser på utspillet som en tilrettelegging for en konkurranse innen jern-banen som de er i mot. Det blir også sagt at jeg som leder i NSB svartmaler situasjonen i norsk jernbane for å fremme en omorga-nisering det ikke er behov for.La meg derfor slå fast at det er mye som er bra i norsk jern-bane, blant annet er det veldig gledelig at et bedre rutetilbud har gitt en historisk sterk vekst i passasjertallet på våre tog. Denne veksten er forventet å fortsette, og det skal satses store midler på investeringer i nye spor og nytt materiell i årene som kommer. Samtidig har den nye regjeringen varslet at den vil gjennom-føre en større reform av jernbanesektoren, der Jernbaneverket og NSB omorganiseres for å oppnå en hensiktsmessig styrings-struktur, en forretningsmessig organisasjonsform og tydelige mål. Regjeringen har også lagt til grunn at det skal åpnes for konkur-ranse innen skinnegående transport.Det er på denne bakgrunnen vårt forslag må vurderes. Når det skal omorganiseres, er det viktig å ta utgangspunkt i svakhetene ved dagens jernbane. I 2011 la en arbeidsgruppe ledet av depar-tementsråden i Samferdselsdepartementet, Eva Hildrum, fram en rapport kalt «Hovudutfordringar for norsk jernbane». Både

Jernbaneverket og NSB var representert i gruppen. Beskrivelsen vi gir av utfordringene i norsk jernbane sammenfal-ler i det alt vesentlige med Hildrumutvalgets beskrivelse. Stikkord her er mangel på langsiktige målsettinger, manglende helhetsten-king og for svak punktlighet og stabilitet i leveransene.Hildrumutvalget pekte på behovet for organisatoriske endringer, men presenterte ikke noe samlet forslag til nye løsninger. Vårt forslag innebærer at man slår sammen deler av NSB og deler av Jernbaneverket i et nytt aksjeselskap med ansvar for jernbane-virksomheten i Norge. I tillegg bør dette selskapet ha ansvaret for drift og utvikling av all jernbaneeiendom, noe som i dag er delt mellom NSB og Jernbaneverket. Selskapet skal ha ansvaret for at kundene får det tilbudet de er lovet. I en situasjon med konkurranse på jernbanen kan selska-pet sette selve togkjøringen ut på anbud. Togoperatørene blir da underleverandører til dette selskapet, som vi i vår modell kaller «Norsk jernbane AS». Et slikt selskap vil naturlig høre inn under Samferdselsdepartementet, og skal ikke drive kommersiell virk-somhet i konkurranse med andre aktører.Vi foreslår at det i tillegg etableres et eget transportselskap, som vi for enkelhets skyld kaller «Transportselskapet AS». I dette selskapet samles de konkurranseutsatte virksomhetene NSB og Staten har.

Vhj-9-6indd.indd 2 11.12.2013 10:56:46


Innhold

04

07

09

10

12

14

16

17

20

22

25

27

NSb støtter SoS-barnebyer

Se kundesporet

på intranett eller

mobiltelefon

kollektive fremtidsløsninger

Stadige forsinkelser

forsinkelser på Høvik

avgifter knekker Tågkompaniet?

fjordtours leverer varene

I rute i Hong kong

Støtter SoS-barnebyer

Ønsker elbil ut av kollektivfeltet

datadama i fellestjenester

arkitektkontor 100 år

Priser til gode ledere

busselskapene sliter

16Ivar Lykke (72) har vært mange år på NSbs tradisjonsrike arkitektkontor.

arkitektkontor 100 årNSb-konsernet gir tre millioner kroner til SoS-barne-byer over en treårs periode i stedet for julegaver.

22

Dette omfatter virksomheter innen buss, godstransport, pas-sasjertog og vedlikehold av tog og bane. Et slikt selskap skal ikke ha noen forvaltningsoppgaver, og hører naturlig inn under Nærings- og handelsdepartementet.Et viktig poeng i vår modell er at Norsk Jernbane AS får en langsiktig avtale med staten som sikrer en jevn inntektsstrøm, noe som gir selskapet mulighet til å finansiere store investerin-ger i jernbaneutbygging på egen balanse. Samtidig må selskapet gis økonomiske insentiver knyttet til passasjervekst og kvalite-ten på tilbudet, slik at det blir lønnsomt å lykkes. Slike insen-tiver må også videreføres til togoperatørene som en del av de kontraktene det skal konkurreres om.En slik organisering vil gi en opprydding i ansvars- og myn-dighetsforholdene i jernbanesektoren. Det er en nødvendig forutsetning for at vi om 15 år skal kunne si at norsk jernbane er blant de beste i Europa. Det er dette som er målet vårt, og jeg har sterk tro på at den kompetansen vi har i hele NSB-konsernet til sammen vil veie tungt for hvilke valg politikerne skal ta for fremtiden.Jeg benytter anledningen til å takke alle medarbeiderne for innsatsen i året som er gått, og ønsker alle en riktig god jul og godt nytt år.

HilsenGeir Isaksen, konsernsjef i NSB

Vhj-9-6indd.indd 3 11.12.2013 10:56:52


NSb i fremtiden

Det siste året har konsernledelsen jobbet med hvordan sekto-ren i lys av dette bør være organisert for å kunne gi kundene et bedre tilbud. Konsernsjef Geir Isaksen har presentert resul-tatet av dette arbeidet både for NSB-konsernets eier, Samferd-selsdepartementet, internt, på ledersamlinger og for media.– Den nye regjeringen har signalisert at de ønsker konkurranse på norske skinner og de ønsker å gjennomgå organiseringen av NSB og Jernbaneverket. Vi er opptatt av at en ny løsning må gi våre kunder et bedre tilbud, samtidig som samfunnet får mest mulig igjen for pengene som investeres, sier Isaksen.

Være forberedt – Noen mener at vi ikke skal ha noen sterke meninger om hvordan selskapet vårt skal drives fremover, og at det er opp til politikerne å bestemme hvordan dette bør se ut. Det er jeg ikke enig i. Tvert imot så mener jeg at vi som ledelse har et ansvar for å forberede oss på fremtiden. Konsernledelsen er i tett dialog med våre eiere om disse tankene, og de er positive til innspillene fra NSB. Men jeg vil poengtere at beslutningen til syvende og sist tas av politikerne, sier Isaksen.Konsernsjefen fremhever at det i tiden fremover vil være viktig

at alle forretningsområdene jobber hardt med å styrke konkur-ransekraften. – Vi har mange store oppgaver foran oss i året som kommer. Når vi lykkes har vi større sjanse for å forme vår egen fremtid. Foran oss ligger det en spennende reise. Den mener jeg vi kan glede oss til å ta fatt på, sier han.

KolleKtiVe løsninger – Vi blir stadig flere mennes-ker og hver dag står biler støtfanger mot støtfanger i rushtiden. Veksten i befolkningen gir et økt transportbehov og vi må sørge for å skape de gode kollektive løsningene, sier Isaksen. Den norske jernbanen er i europeisk sammenheng i beste fall middelmådig. De nye rammebetingelsene åpner for å skape bedre løsninger for sektoren.Det gjøres store investeringer i sektoren, og i en fremtidig løs-ning må det legges til rette for at vi får mest mulig ut av de investeringene som gjøres, sier Isaksen.

to selsKaper I skissen til en fremtidig organisering er anbefalingen å opprette to aksjeselskaper. Det ene selskapet skal være et infrastrukturselskap som skal drive med utbygging og drift av infrastruktur, eiendom, togmateriell

fremtiden for NSb-konsernetregjeringsskifte og krav fra EU gjør at NSb-konsernet må forberede seg på å organisere seg annerledes i fremtiden.

Ett infrastrukturselskap underlagt Samferdselsdepartementet

Skal ha totalansvar for jernbaneleveransen, og drifte og bygge ut infrastruktur, eiendom,

ha ansvaret for togmateriell og kjøp av persontogtjenester

Ett kommersielt selskap underlagt Nærings- og handelsdepartementet

Virksomhet innen godstog, persontog, buss, samt vedlikehold av både tog og banestrekninger

Mål for lønnsomhet og avkastning

organisering

Vhj-9-6indd.indd 4 11.12.2013 10:57:00


og kjøp av persontogtjenester. Som et aksjeselskap vil dette sel-skapet ha en balanse og et avkastningskrav.Det andre selskapet skal være et kommersielt selskap med forret-ningsmessige mål for lønnsomhet og avkastning. Dette selskapet skal ha virksomhet innen godstog, persontog, buss, og vedlike-hold av både tog og banestrekninger.

Klart sKille – I en ny løsning bør det være et klarere skille mellom forretning og forvaltningsoppgaver. Der det finnes et marked bør dette benyttes. I en slik løsning vil det kunne leg-ges til rette for mer forretningsmessige avtaler mellom partene og gode insentiver til å levere, sier Isaksen.Han tror de nye rammebetingelsene åpner for spennende mulig-heter til å skape en sektor som lykkes bedre. – Vi ser vi at vi ikke greier å gi kundene våre et godt nok tilbud. Forsinkelser og innstillinger preger folks reisehverdag i alt for stor grad.

Må henge saMMen Investeringer i tog og infrastruktur må henge sammen. Utbygging, drift og vedlikehold av infra-struktur må samordnes med investeringer i tog og utdanning av togpersonale, slik at vi klarer å dekke framtidens behov.

Vi må sikre klare ansvars- og myndighetsforhold. De ulike delene av jernbanen må stå i klare og forretningsmessige kontraktsforhold til hverandre.Vi må skille tydelig mellom of-fentlige oppgaver og konkurranseutsatt virksomhet. Og det må være en klar arbeidsdeling mellom eier, styre og administrasjon.Det må være tydelige mål og reelle krav til avkastning. Jernba-nevirksomhetene må struktureres som aksjeselskaper og sikres langsiktig finansiering av investeringer og drift.

KnutepunKt Jernbanens utvikling må ses sammen med lokale og regionale planer for by- og stedsutvikling. – Vi må ha kollektive knutepunkter som styrker samordningen mellom tog og andre kollektive løsninger. Vi har presentert vår løsning både for eier, departement og i politiske miljøer. Våre tanker blir svært godt mottatt. Men mye gjenstår. Vi har lagt fram overordnede tanker om løsning, og det må un-derstrekes at det til syvende og sist er våre folkevalgte politikere som skal fatte den endelige beslutningen om hvordan fremti-den på jernbanen skal se ut, sier Isaksen.

Vhj-9-6indd.indd 5 11.12.2013 10:57:13


– Vi har hatt en runde med mange av aktørene, som NSB, Jernbane-verket, Jernbanetilsynet og godssel-skapet Cargolink, sier statsråd Ketil Solvik-Olsen (bildet).Vi har sagt at når det gjelder de forvaltningsoppgavene som i dag ligger i NSB, så må de overføres til JBV. Mens det kommersielle som i dag ligger i JBV må over til NSB. Arbeidet med å finne en ny struktur er i gang.

Nå skal vi samle alle innspillene fra Jernbaneverket, NSB og Jernbanetilsynet. Deretter skal dette vurderes i departementet, før vi presenterer arbeidet for Stortinget. Mye vil skje i løpet av 2014. Det er jo politikerne som skal beslutte endringene til syvende og sist, sier Solvik-Olsen.

enig jernbanedireKtør – Også vi mener det er behov for en gjennomgang av hele jernbanesektoren, gitt at det blir konkurranse på sporet. Flere ting er viktige, som forutsigbar-het med langsiktige planer og finansiering. Det har vi også sagt i egne rapporter, sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

forbauset brunborg – Vi er forbauset over at kon-sernsjefen i NSB foreslår å legge ned NSB og opprette to nye selskaper. Vi er opptatt av kunder og godstrafikk og vil heller bruke kreftene på mer vedlikehold på jernbanen. Dette har et alt for stort etterslep i dag. Dessuten må NSB få flere tog, slik at flere passasjerer får plass i rushtiden. Vi mener ansvarsforholdene er klare nok i dag, og derfor trenger vi ikke to nye selskaper, sier leder i Jernbaneforbundet Kjell Atle Brunborg.

ser Manglende helhetEirin Sund, Aps stortingsrepresentant er fornøyd med at man kommer med forslag til endringer. Hva som vil skje videre vet vi ikke, men det er det politikerne skal bestemme. Jeg ser man-glende helhet i jernbanen, og ny organisering kan være på sin plass, men tror ikke på større oppsplitting. Jeg er bekymret hvis ulønnsomme ruter skal legges ned, sier Sund.Nestleder i transportkomiteen Abid Raja sier at vi må få et selskap som overtar bestillingen av togtrafikk i Norge, samt vedlikehold, utbygging og drift av jernbanen. Eierskap og ved-likehold av togene bør også være i et eget selskap, sier Venstres Abid Raja.

Statsråden er positiv

NSb i fremtiden

Vhj-9-6indd.indd 6 11.12.2013 10:57:30


– Det er viktig at Jernbaneverket får nok penger til å styrke ved-likeholdet, sier konsernsjef Geir Isaksen i NSB. I den nye nasjonale transportplanen er det lagt opp til økt vedli-kehold på jernbanen. Men Isaksen er bekymret over at satsingen først får full effekt fire år ut i planperioden.– Kundene våre fortjener et bedre tilbud og økt forutsigbarhet. Stadig flere feil på infrastrukturen er illevarslende, og når Jernba-neverket varsler enda flere feil i tiden fremover, er dette uhold-bart for NSB og våre kunder. I august var punktligheten til NSB persontog på 87 prosent, mens den var 89 prosent i september. I september skyldes 17 prosent av forsinkelsene forhold i NSB, som feil ved togmateriell eller stasjonsopphold som tar for lang tid. 60 prosent av forsin-kelsene skyldes feil med infrastruktur. 23 prosent av forsinkelsene skyldes andre årsaker.

stort etterslep – Vi kjøper stadig flere nye tog. Sam-tidig har vi satset kraftig på vedlikehold av togene de siste årene. Det har gjort at andelen forsinkelser med utgangspunkt i NSB-forhold synker, sier Isaksen, og fortsetter:

– Vi jobber målrettet for å skape bedring og vi har absolutt ting vi må jobbe med for å bli bedre. Mye går i riktig retning, men når vi likevel ikke greier å gi kundene et godt nok tilbud, så skyl-des det i stor grad at det er et stort etterslep i vedlikeholdet av jernbanen. Vi er bekymret over at det ikke satses nok på å styrke vedlikeholdet på kort sikt, for å sikre at togene kan kjøre i tide. Her må politikerne spille Jernbaneverket gode. Når Jernbanever-ket lykkes, så lykkes også vi.

raMMer gods hardt Også godstransporten på jernba-nen rammes hardt av manglende vedlikehold. Fram til utgangen av august måtte CargoNet innstille hele 229 togavganger på grunn av feil med infrastrukturen. – Dette får store økonomiske konsekvenser på kort sikt for vårt godsselskap CargoNet. Men verre er det at transportørene over tid mister tillit til jernbanen. Jernbanens andel av godstransporten faller fordi vi ikke klarer å levere varene på rett sted til riktig tid. Det betyr flere trailere på veiene, sier Isaksen.

Vedlikehold må prioriteres

Stadig flere tog blir forsinket som følge av feil med infrastrukturen. Vedlike-hold må prioriteres i langt større grad enn det legges opp til.

Vedlikeholdet må styrkes. Skinnebytte på Minnesund, Dovrebanen. (Foto: Njål Svingheim, JBV).

Vhj-9-6indd.indd 7 11.12.2013 10:57:37


På nyåret starter utprøving av nytt system på Rørosbanen, Dov-rebanen, og på regiontog Lillehammer-Skien. Tilbudet vil gjelde for strekninger hvor det er mulig med plassbestilling, i kombina-sjon med strekning hvor det ikke er plassregulering. Arbeidet ledes av e-handelssjef Truls Nielsen i kommersiell en-het. Han sier dette om testen som kommer i gang:– Piloten går ut på at kunder som kjøper reise via Rørosbanen, Dovrebanen og Lillehammer- Skien får pdf-billett som et valg i tillegg til valg om å hente ut på automat, stasjon, app eller i toget når de kjøper billett via NSB.no, forklarer Nielsen. – Disse strekningene er valgt på bakgrunn av antall reisende og hvilke mulighet det er for å hente ut billetter på automat og/el-ler om det er betjent billettsalg, forteller Nielsen. Initiativ er også

NSB scorer sånn passe på omdømmemålinger gjort ute blant det norske folk. Vi oppleves som gammel og traust. Gjenspeiler tal-lene virkeligheten eller gir mediebildet et forvrengt inntrykk av tjenestene vi leverer? – Når vi skal fortelle historien om NSB persontog, er det viktig at vi ikke lover for mye, men bygger tillitt gjennom å fortelle sanne historier om fordelene med å ta toget. For dem er det mange av. Vi må bare finne de gode historiene som minner om at NSB persontog er så mye mer enn forsinkelser og signalfeil, forteller markedssjef Kjetil Botten Skogly. Han leder en markedsavdeling som har jobbet på spreng det siste halvåret for å få på plass nye ideer og nye måter å fortelle historien om NSB på. Og i slutten av januar ruller den første reklamefilmen over skjermen.

bedre enn ryKtet For selv om det ikke alltid går som det skal, så er tog miljøvennlig. Det blir kortere bilkøer hvis folk tar toget og i det lange løp er tog billigere enn bil hvis du kjører hver dag. – Vi har tenkt mye på dette og er trygge på at alle budskapene i det nye kommunikasjonskonseptet vårt er noe vi kan stå for, understreker han. – Vi håper alle ansatte blir stolte av det de ser og kjenner seg igjen i historiene som blir fortalt i løpet av det neste året, under-streker Skogly. For NSB er bedre enn sitt rykte.

Bedre enn sitt rykte. Alle skal heie på oss, sier markedssjef Kjetil Botten-Skogly i NSB persontog.

tEKS t o G Fo to : gina s chol z

Tilbyr kundene pdf-billettI løpet av vinteren skal kundene kunne laste ned togbilletten som en Pdf-fil dersom de ikke kan hente den ut på automat, stasjon eller i app.

kommet fra strekningsledelsen på Trønder-, Røros og Meråker-banen etter at plassreservering ble innført på Rørosbanen.

etterspurt – Pdf-billett har vært etterspurt i lengre tid og vi gleder oss til å presentere pdf-billett for de reisende på Røros-banen, sier salg- og markedsansvarlig Hilde Lyng. Både kommu-nepolitikere, journalister og reisende har ventet på dette og det er flott at NSB møter kundenes behov, understreker Lyng.– Når testen er i gang over jul ønsker vi også tilbakemeldinger både fra ansatte og kunder. Basert på erfaringer vi gjør da, jobber vi videre med detaljene og blir enige om når og hvordan dette skal innføres på de øvrige strekningene hvor det er relevant, sier leder for salgskanaler i NSB persontog, Kristin Kjøge Jansson.

På tide å endre oppfatningen av NSbI månedsskriftet januar/februar starter ny markedsføring mot dem som tar eller kommer til å ta toget i fremtiden. Målet er at alle skal heie på NSb persontog.

– Vi har mange fordeler og disse må vi vise frem for ansatte, dagens kunder og fremtidige kunder. Nå gleder vi oss til 2014 og til å endre historien om NSB, avslutter Skogly.

Fakta om omdømmet På IPSo S MMIs årlige omdømmeundersøkelse klatret NSB i 2013 til en 52.plass. I 2012 endte NSB på 64. plass. Enda er det et stykke og gå, men tross alt: det er en gledelig oppgang. I alt 116 bedrifter i 13 ulike bransjer er vurdert.

Vhj-9-6indd.indd 8 11.12.2013 10:57:39


Forutsetningene for å få dette til er endret fordi Jernbaneverket ikke ble ferdig med ombyggingen av Høvik stasjon i desember 2014 på grunn av forsinkelser med leveringen av signalanlegget. – Men den aller viktigste forbedringen, ti-minutters avganger mellom Drammen og Eidsvoll, vil NSB likevel prøve å få til, sier Tom Ingulstad, konserndirektør i NSB persontog.– Vi vil kjøre togene fra Drammen til Lillehammer og fra Skien til Eidsvoll og snur der som planlagt. Det betyr at vi får en dob-ling av dekningen mellom Drammen og Eidsvoll. Det utgjør et ekstra tog-par, og så får vi ti-minutters avganger, sier han. Strekningen mellom Drammen og Eidsvoll har størst trafikk av de strekningene NSB trafikkerer. Derfor har arbeidet høy priori-tet, sier Ingulstad.Ikke alle detaljer er på plass ennå, men Ingulstad har et godt håp om en løsning til det bedre for kundene.

store forsinKelser – Det er leveransen av signalan-legget som nå er blitt betydelig forsinket. Faktisk flere måneder i forhold til den fremdriftsplanen som foreligger, forteller kommu-nikasjonsdirektør Svein Horrisland i Jernbaneverket.Dermed får man ikke åpnet Høvik stasjon og parkeringsanleg-get for tog som forutsatt. Siden flere av de nye togene skal snu på denne stasjonen, må NSB persontog endre sine opprinnelige planer.Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er ganske irritert over

denne forsinkelsen. Men han lover at regjeringen skal gjøre sitt ytterste for å begrense skadevirkningene for togpendlerne. – Det vi gjør er å ta kontakt med NSB, sørge for at de jobber tett med de andre kollektivselskapene for å få minst mulig vanskelige situasjoner som følge av dette. Men det er uønsket dette her, og vi har gjort alt vi kan for å presse på for å få leveransene i tide, sier Solvik-Olsen.

loKaltrafiKK berørt Arbeidene startet opp den 7. april i år og medførte full togstans ved Blommenholm, Høvik og Stabekk stasjoner. Stansen skulle vare i halvannet år, men nå er det høyst usikkert når togtrafikken kan starte opp igjen.Det er selskapet Thales Norway som skal levere signalanlegget. Leveransen til Høvik stasjon er forsinket, i tillegg til signalanleg-gene som er bestilt til strekningen Sandnes-Stavanger og Ganddal godsterminal.– Det er ille når en leverandør ikke kan levere etter de frister de har satt, og det er synd at det skal gå utover togtilbudet i Bærum, og hele Østlandsområdet.Forsinkelsen gjør at omleggingen av hele den såkalte grunnrute-modellen, som innebærer flere tog og vendestasjon på Høvik, blir satt på vent. Merkostnaden ligger i at samfunnet ikke får et bedre togtilbud. Vi har heldigvis hatt et godt samarbeid med reisende fra Blommenholm, Høvik og Stabekk, men jeg forstår at folk blir skuffet nå, sier Horrisland.

Nye signaler om timinuttersavgangerdet jobbes på spreng for å få til en løsning med tog som går hvert tiende minutt mellom drammen og Eidsvoll fra ruteendring 2014.

Plandirektør Johan Selmer i NSB persontog ved anlegget på Høvik. Anlegget er flere måneder forsinket, og ble ikke ferdig til desember 2014, som planlagt. (Foto: Lasse Storheil).

Vhj-9-6indd.indd 9 11.12.2013 10:57:46


buss og tog deler timenNettbuss ønsker å flytte avgangstiden for TIMEkspressen for å få avganger med buss eller tog hver halvtime mellom kongsberg og oslo fra 3. februar. Samtidig blir det bil-ligere bussbilletter for folk flest.

– Vi må lytte til kundene og lokalmiljøet. Nå sørger vi for at folk som reiser mellom Kongsberg og Oslo får et enda bedre kollek-tivtilbud ved at vi tilpasser avgangstidene våre bedre til toget, sier Harald Fleisje, markedssjef for TIMEkspressen.TIMEkspressen har søkt Buskerud fylkeskommune om å få flytte avgangstiden fra Kongsberg til Oslo til fem over hver hele time fra 3. februar. Toget vil fortsatt kjøre fem over hver halve time. Dette gir avgang til Oslo med enten buss eller tog hver halvtime.Dette bedrer også tilbudet for passasjerer fra Drammen. Her blir avgangene på TIMEkspressene linje 1 og 10 også bedre fordelt, fortsetter Fleisje.

senKer prisene for folK flest Hvis Buskerud fylkeskommune godtar ruteendringen, vil TIMEkspressen fra samme dato også sette ned prisen på voksenbilletten. – Passasjerene opplever i dag at det er vanskelig å finne ut hva en bussreise egentlig koster, sier Fleisje. Et stort utvalg av ulike rabatter har gjort det hele for uoversiktlig. Nå senker vi prisen på voksenbilletten i stedet for å ha mange ulike rabatter. Dermed gjør vi det enklere og billigere for folk flest å reise kollektivt.Fra 3. februar vil en voksenbillett til Oslo koste 259 kroner fra Notodden og 179 kroner fra Kongsberg, mot 275 og 215 kroner i dag. Samtidig beholder vi de lave prisene for barn, ungdom og senior, sier Fleisje.

– Trafikkavgiftene har økt hvert eneste år. Til neste år øker de med seks millioner kroner, uten at vi ser at infrastrukturen og vedlike-holdet blir bedre, sier Gustafsson.Togoperatørene sliter med marginal lønnsomhet. Når avgiftene øker, svekkes også lønnsomheten tilsvarende.– Hvem skal betale for avgiftsøkningene? Jo, det må enten bli kundene som får høyere billettpriser eller våre oppdragsgivere, som i bunn og grunn finansieres av skattebetalerne, sier Gustafsson.Men det som virkelig fikk det til å renne over for Tågkompaniet-sjefen var endringen i annonsering på stasjonsskilt som han føler de fikk tredd ned over hodet.Fra i år er det togoperatørene selv som skal oppdatere Trafikverkets systemer for trafikkavviklingen. «Trafikverket har i dag ressurser som gjør dette arbeidet i dag. Disse ressursene frigjøres vel og skaper verdi i deres organisasjon. I vår organisasjon finnes ikke disse ressursene i dag. Et rimelig prinsipp hadde vært at Trafikverket overførte sine ressurser til oss. Dessverre funker dere ikke slik, eller hva? I stedet beholder dere egne ressurser, høyner avgiftene, og lar oss klare oss selv som best vi kan,» skriver Gustafsson i et skarpt brev til Trafikverket.

ingen tilgang Gustafsson påpeker at Tågkompaniet må sette inn egne ansatte for å oppdatere systemet, som er svært tung-rodd. Selv etter opplæring sliter Tågkompaniets ansatte med å få tatt i bruk systemet.– Det som er spesielt er at vi selv har bedt om å få tilgang til å gi informasjon til våre reisende over høyttaleranlegget, for kunne informere for eksempel om at toget er innstilt, men at det står en buss og venter utenfor stasjonen. Det vil Trafikverket ikke gi oss tilgang til, sier Gustafsson.Gustafsson er også kritisk til at det satses for lite på vedlikehold av jernbanen samtidig som trafikkavgiftene som togoperatørene betaler stadig øker.

- Vil Trafikverket bli kvitt oss?

avgiftsøkninger på seks millioner svenske kroner og nye pålagte oppgaver ødeleg-ger lønnsomheten i Tågkompaniet. Nå tar administrerende direktør Mats Gustafsson bladet fra munnen: – Har Trafikverket til hensikt å ta livet av oss?

Buss eller tog hver halve time fra Kongsberg neste år. (Foto: Lasse Storheil).

tEKS t o G Fo to : kenneth kv al vik

Vhj-9-6indd.indd 10 11.12.2013 10:57:50


langt fra Mål – Det er alt for mange feil på jernbanen og alt for stort vedlikeholdsetterslep. Vi sliter hver eneste dag med for dårlig punktlighet. Nå har vi i to måneder hatt en punktlig-het under 90 prosent. Jeg kan knapt beskrive med ord hvor jæv-lig det er å skulle tilby dette til våre kunder, sier Gustafsson.Tågkompaniet har som eget mål at punktligheten skal være på 97 prosent før de sier seg fornøyd. Det målet anser Gustafsson for å være helt umulig å nå.I tillegg til å skrive brev til Trafikverket, har Gustafsson også skrevet brev til den svenske infrastrukturministeren Catharina Elmsäter-Svärd.Her beskriver han situasjonen i Tågkompaniet.«Press er bra og positivt. Det hjelper oss til å prestere bra – i sport, på jobben og i andre situasjoner der vi måles etter hva vi kan levere. Men for å være et positivt bidrag må presset være til å håndtere. Du må kjenne at du mestrer situasjonen og at akkurat dine kvaliteter gjør at du lykkes. Da virker presset best. Kan du ikke påvirke, kjenner du deg trengt opp i et hjørne av en over-mektig utfordring. Da blir presset destruktivt.»

uViss freMtid Han inviterer statsråden til å besøke «Sveri-ges mest effektivt organisasjon for å drive persontrafikk på spor», en kostnadseffektiv og konkurransedyktig organisasjon.«Til tross for dette klarer vi knapt å få et positivt økonomisk re-sultat i 2013. 2014 blir enda tøffere. Deretter er fremtiden uviss,» fastslår Tågkompaniet-sjefen.Enda mer direkte er altså Gustafsson i brevet til Trafikverkets ge-neraldirektør Gunnar Malm. Tågkompaniet ligger an til å gå med et par millioner kroner i pluss i 2013 – av en omsetning på 355 millioner kroner. Når trafikkavgiftene øker med hele 6 millioner kroner, får det svært alvorlige følger.«Har Trafikverket til hensikt å ta livet av oss?», lyder tittelen på brevet.

- Vil Trafikverket bli kvitt oss?

Trafikverket er slett ikke enig i at de skyver oppgaver over på togoperatørene.

«Vår oppfatning er at jernbaneforetak og trafikkorganisatører opplever det som positivt at de selv får kontroll over egen infor-masjon. De kan gi underlag for trafikkinformasjon til reisende på en samlet måte, uten vår medvirkning, og informasjonen kan oppdateres løpende, skriver generaldirektør Gunnar Malm i Trafi-kverket i et svarbrev til Gustafsson.Trafikverket mener at endringen også kan være arbeidsbespa-rende også for togoperatørene, fordi de slipper å sende endringer på e-post til Jernbaneverket.I brevet kommenteres ikke trafikkavgiftene videre, med unntak av at det fastslås at «ressursforsterkinger som er gjort både i per-sonale […] og gjennom bedret IT-støtte […] ikke har gitt utslag i avgiften for årene 2013 til 2015.»

– får kontroll over egen informasjon

Tågkompaniets kritikk har ikke gått ubemerket hen. Nå tas saken opp i Riksdagen.«Baneavgiftene på den svenske jernbanen har blitt doblet siden regjeringen ledet av Moderaterna tiltrådde. De neste årene skal de femdobles. Det til tross for at punktligheten synker og at tal-let på alvorlige feil på jernbanen har blitt fire ganger så mange,» skriver S ocialdemokraternas Anders Ygeman.Han viser til brevet fra Tågkompaniet og spør:«Hvilke tiltak vil regjeringen sette i verk for at ikke Tågkompa-niets dystre forutsigelse om jernbaneselskapets nært forestående død skal gå i oppfyllelse?»

opp i riksdagen

Sjefen for tågkompaniet tar hardt skyts i bruk når han beskriver de ekstra avgiftene som kan gi underskudd for tågkompaniet neste år. (Foto: Morten Vee, img).

Vhj-9-6indd.indd 11 11.12.2013 10:57:58


Dermed føyer 2013 seg inn i rekken av gode år for selskapet, som er mest kjent for produktet Norway-in-a-nutshell. Fjord Tours knekker skallet for dem som ønsker å få med seg mest mulig når de skal oppsøke skjønn natur i Norge.– Vi spisser nå budskapet ytterligere og selger alle fjordene fra Lysefjorden, Hardangerfjorden, Sognefjorden og Geirangerfjor-den med påhenget nut-shell, forteller Steinar Aase som er daglig leder for Fjord Tours.Omsetningen hittil i år har økt med 14 prosent per oktober, og har passert 90 millioner kroner.

topper listene – Mye av dette skyldes at vi ligger på topp på de fleste søkemotorer. Slår du opp Norge og fjord på nett, så kommer du alltid til Fjord Tours som et av de første oppslagene, sier Aase.– Folk kan kjøpe alt hos oss, og det gjør produktet vårt at-traktivt. Vi gjør det enkelt ved at vi kombinerer tog, båt, buss og

Nøtteskall knekker kodenfjord Tours har flere kunder enn noen gang, og foreløpige tall viser at bestillingene for neste år står i kø.

eventuelt overnatting i en billett, understreker han. Fjord Tours er også aktiv på sosiale medier.

godt ryKte – Vi lever av et godt etterlatt inntrykk, og må-les av kundene i øyeblikket. Derfor må vi hele tiden være synlig og aktiv i sosiale medier, sier Aase.Han påpeker også det gode samarbeidet mellom eierne og aktø-rene som Fjord Tours består av. – En smidig overgang mellom de enkelte transportselskapene er avgjørende for vårt gode rykte og dermed våre økende inntekter, sier Aase.For neste år planlegger Fjord Tours blant annet et tettere samar-beid med Nordlandsbanen, og både Lofoten og nordlyset kom-mer inn på produktlisten.– På den måten håper vi at flere som vil oppleve norsk natur velger å reise på vinteren. Nordlyset har en god klang, særlig i Asia og Amerika, sier Aase.

Dette er Fjord Tours Et reiselivsselskap der NSB har vært involvert i mange år. Selskapet har en sunn økonomi, og de har etablert merkevaren Norge i et nøt-teskall. Norge-i-et-nøtteskall er en populær rundtur som omfatter tog, buss og båt. Men Fjord tours setter også sammen andre rundereisepakker, hovedsakelig på Vestlandet. Alle disse turene gir deg en fantastisk nærkontakt med norsk natur med fjord, fjell og byliv med utgangs-punkt enten i o slo eller Bergen.Fjord tours er spesialist på å sette sammen attraktive, naturbaserte rundreiser for det norske og utenlandske markedet.Av de 120 000 kundene er 80 prosent internasjonale, og av disse igjen kommer 20 prosent fra USA.

Kvalitet i alle ledd

– Vi skal gi kundene en god kundeopplevelse hver gang. Det er høy kvalitet på det vi leverer, og kundene gir oss gode tilbakemeldin-ger. Derfor er det viktig at vi i NSB persontog får til et godt samar-beid med Fjord tours, sier Marianne Broholm Einarsen, direktør i NSB Riks. Hun er styreleder i Fjord tours, og NSB er største aksjonær. Øvrige aksjonærer er Fjord1, Aurland ressursutvikling og t ide.Reiser kjøpt på internett har vært med på å øke salget av varemer-ket Norway-in-a-nutshell.– Det er vel ingen steder i landet at vi kan gi turistene en slik opple-velse som de får ved å reise med Flåmsbana eller Raumabanen, sier styrelederen.

tEKS t: l asse st orheil Fo to : f jord t ours /paul audest ad

Vhj-9-6indd.indd 12 11.12.2013 10:57:58


Det er tanken til Rom Eiendom. Espen Andersen, fagansvarlig energi, har nylig vært rundt og diskutert nettopp slike tiltak på verkstedene i Bodø, Mo, Mosjøen og Trondheim.Ideen bak turen var å se på muligheter for å spare energi ved lokstallene, og disse tankene ble luftet med leietakerne på de uli-ke verkstedene for å høre hvordan de kan bidra til vi kan spare energi. Etter hvert ble Andersen involvert i denne prosessen.

20 prosent laVere forbruK – Vi har ambisiøse mål for vårt miljøarbeid. Vi skal redusere energiforbruket med 20 prosent og vannforbruket med fem prosent i løpet av 2015, sier Andersen. Med enkle regnestykker viser han hvordan for eksempel et lager med fire lysarmaturer med to lysrør i hver kan bruke like mye strøm som en enebolig dersom man lar lyset stå på døgnet rundt. Står et toalett og renner i et år uten at det blir fikset, kan det fort koste helt opp i 3 500 kroner i vannavgifter. Den årlige regningen for en kran som drypper kan fort ende opp i nesten tusenlappen.– Målet med besøkene er å få til en dialog om hvordan byggene fungerer, og se på mulige løsninger for å få ned forbruket av strøm og vann hos våre leietakere, sier Andersen.Han har vært rundt og presentert mulige tiltak: Av med lyset i rom som ikke benyttes, lukking av porter så ikke varmen slipper ut, tidsjustert innetemperatur og muligheter for å redusere antal-let vinduer.

det enkle er det beste

Slå av lyset, fiks dryppende kraner og steng portene når det er kaldt. Enkle tiltak sparer både penger og miljø.

Espen Andersen, fagansvarlig energi i Rom Eiendom, mener at enkle tiltak sparer både miljø og penger.

På steder hvor det benyttes oljefyr, kan det konverteres enten

til varmepumpe, pellets eller fjernvarme.

Utskifting av vinduer, dører eller porter.

Etterisolering av yttervegg, tak og gulv.

Utskifting av armaturer, som er meget lønnsomt der man har

gamle «bøttearmaturer», og erstatter disse med LED.

Automatikk for styring av lys.

Tiltak for forbedringer

tEKS t o G Fo to : kenneth kv al vik

bruKerne Vet best– Det har vært viktig å få til en dia-log med brukerne, slik at de selv kan finne de beste løsningene for energisparing på egen arbeidsplass, sier Andersen.Han viser blant annet til besøk i Mosjøen, der man oppdaget at innetemperaturen var så høy at man måtte sette opp portene for å lufte ut. – Det er et godt eksempel på at man enkelt kan kutte ned på strømforbruket – og samtidig gi de ansatte en bedre arbeidsh-verdag, sier Andersen.I første omgang har det vært viktig for Rom Eiendom å få i gang en dialog om miljøforbedring med leietakerne. Det blir satt opp helt konkrete mål for sparing av både strøm og vann – og disse vil bli fulgt opp videre.

Vhj-9-6indd.indd 13 11.12.2013 10:58:07


MTR er et statskontrollert selskap i Hong Kong og ble etablert i 1975. Men jernbanen i Hong Kong er mye eldre, allerede for hundre år siden eksisterte KCR (Kowlon Canton Railway). Selskapet er børsnotert, og Hong Kong bystyre eier 77 prosent av aksjene. Resten av aksjene er på private hender.Det finnes bare ett jernbaneselskap i Hong Kong. MTR har an-svaret for all infrastruktur, som skinner, signalsystemer, eiendom-mer, stasjoner, togdriften og vedlikehold, og de har stålkontroll på alt. Men togrenholdet er satt ut til andre aktører. Selskapet har 15 000 ansatte, 1 800 av dem er ansatt i verkstedtjenesten.

feM Millioner hVer dag I Hong Kong bor det sju millioner mennesker, og MTR frakter 5,1 millioner reisende hver dag. 300 000 kinesere krysser grensen hvert døgn via de to grensestasjonene på linjenettet i nord. Arealet i Hong Kong er 33 ganger 33 kilometer, eller 1000 kvadratkilometer.

8-vogns motorvognsett med kapasitet på 2 500 passasjerer med 2,1 minutters intervall og 12-vogns motorvognsett med kapasitet på 3 750 passasjerer med 3,5 minutters intervall frakter passasje-rene i morgen- og kveldsrushet. Det fraktes ca. 64 000 passasjerer per time på hver strekning på enkelte linjer. Og står det på tavla at toget skal komme om ett minutt og ti sekunder, ja så gjør det det. Får du det ikke til å stemme, er det klokka det er noe feil med…

VedliKehold i særKlasse MTR setter ekstreme kva-litetskrav til seg selv, og prioriterer vedlikehold svært høyt. Vedlikeholdsintervallene er langt hyppigere enn det vi er vant med i Norge, og et togsett er inne til full revisjon hvert annet år. 22 dager står togsettet inne, og da blir alle deler og komponenter demontert og revidert, for så å bli montert tilbake, og togsettet fremstår som nytt.

Punktlighet i særklasseMTr drifter jernbanen i Hong kong. de har ord på seg for å være punktlige. Vi har kikket dem i kortene. tEKS t o G Fo to : d ag-arne johansen

Disneytoget

Vhj-9-6indd.indd 14 11.12.2013 10:58:15


Med 5,1 millioner reisende hvert driftsdøgn, gir det 153 millio-ner reisende hver måned. MTR har et mål om at ikke mer enn 36 000 mennesker av 153 millioner skal bli rammet av forsinkelser på mer enn fem minut-ter per måned. Per år skal det ikke være mer enn 88 forsinkelser totalt på mer enn fem minutter, på alle avganger. MTR når disse målene ofte.

nær 100 prosent Spesielt å tenke på, når togene går an-nen hvert minutt, nesten hele døgnet. De har en punktlighets-statistikk som et hvert jernbaneselskap kan misunne dem, og gjennomsnittlig ligger punktligheten på 99,98 prosent.Dette er MTRs enkle filosofi: Problemfrie tog skaper punktlig-het, forutsigbarhet, og tillitt i befolkningen. MTR har et godt og klingende navn i Hong Kong.

I tillegg til driften i Hong Kong, styrer selskapet også fra sin base i Hong Kong en rekke jernbanerelaterte prosjekter og konsulent-selskaper internasjonalt og i Kina. Mt R har vært involvert i byggingen av en rekke t-banelinjer i Kina, og opererer Beijing Metro linje 4 og 14, Shenzhen Metro Longhua Line, og Hangzhou Metro linje 1. Mt R driver også bybaner/t-baner/buss i London, Melbourne t rain System i Australia og Stockholm Metro i Sverige. o mfanget av Mt Rs konsulentvirksomhet er også utvidet til å dekke regioner over hele fastlands-Kina, Australia, India, Midtøs-ten og Sørøst-Asia.Mt R valgte Mantena som sin samarbeidspartner på vedlikehold av t-banemateriellet i Stockholm gjennom dannelsen av det fel-les eide selskapet t unnelbanan teknik AB.

En av materielltypene som trafikkerer i Hong Kong

Dette toget har kapasitet til over 3000 mennesker

FAKTA OM MTR

Vhj-9-6indd.indd 15 11.12.2013 10:58:28


– Vi har siden 2008 støttet et barnebyprosjekt i Siteki i Swazi-land, der både Mantena, NSB persontog og Rom Eiendom har bidratt. Nå har konsernledelsen vedtatt at vi skal øke støtten til SOS-barnebyer, med virkning fra 2014, og vi er nå blitt hoved-samarbeidspartner, sier konsernsjef Geir Isaksen.– Noen vil nok synes det er synd at julegaven til medarbeidere faller bort, men vi mener det er riktigere at vi bruker disse pengene på en måte som når mange flere. Vi håper også at våre medarbeidere synes dette er en fin måte å rekke ut en hånd til barn i nød på, sier Isaksen.

KoMMer til nytte – Vi er takknemlig for at NSB-konsernet nå stiller opp som hovedsamarbeidspartner med SOS Barnebyer. Vi har mange prosjekter flere steder i verden, og vi

vet at alle midlene som stilles til rådighet kommer til nytte i vårt arbeid for å sikre barn og unge en verdig oppvekst, sier generalse-kretær Svein Grønnern i SOS-barnebyer.NSB-konsernet skal fortsette å støtte drift av barnebyen i Siteki som tidligere, i tillegg til å støtte familieprogrammet FSP (Family Strengthening Programme), eller SOS- familieprogram som det heter på norsk. Dette programmet skal hjelpe sårbare familier i lokalsamfunnet rundt barnebyen i Siteki.

sosial støtte Målsettingen med programmet er å styrke sosialt og økonomisk vanskeligstilte familier og hindre at familier går i oppløsning. Ved full kapasitet vil 875 foreldreløse og for-sømte barn få hjelp gjennom familieprogrammet. Primærgruppen er foreldreløse barn som lever enten i besteforel-dre-, slektning-, eller barneledete familier eller sammen med sine kronisk syke foreldre. Barneledete familier er hvor en storesøster eller storebror har hovedansvar for sine mindre søsken.

lønnsoMt landbruK Som et ledd i å skaffe kvinnene i familieprogrammet i Siteki inntektsskapende arbeid, er det satt i gang et landbruksprosjekt i regi av SOS-barnebyer. Avlingene fra landbruksprosjektet vil på sikt bli så betydelig at de vil kunne levere grønnsaker til de tre barnebyene i landet. I tillegg vil deler av avlingen bli solgt på det nasjonale matmarkedet i Swaziland. Mer enn halvparten av midlene neste år fra NSB er avsatt til dette prosjektet. Inntekten fra salget går inn i budsjettet til barnebyen i Siteki som skal bidra til å skape nye inntektsskapende aktiviteter for lokalbefolkningen.

Støtter SoS-barnebyer

NSb-konsernet har besluttet å gi tre millioner kroner til SoS-barnebyer over en treårs periode i stedet for julegaver til ansatte og forbindelser.

Generalsekretær Svein Grønnern (nr. 2 f.v.) med sjekken på tre millioner kro-ner fra NSB-konsernet, overrakt av konsernsjef Geir Isaksen. t il venstre Linda Dale i So S-barnebyer og til høyre tone Sande i Mantena.

Vhj-9-6indd.indd 16 11.12.2013 10:58:38


– Dette bør vurderes lokalt. Bussene skal ha fortrinnsrett der det er en konflikt mellom økende elbiltetthet i trafikken og kollek-tivtrafikken. Men dette vil variere veldig etter hvilket område vi snakker om, sier Astrup.

På Bergensbanen har vi høyfjellet, mens på Nordlandsbanen kan gi oss nesten alle årstider på en tur. Det er sprengkulda som pla-ger oss på Rørosbanen og på Østlandet er det største problemet svært sammensatt.Kombinasjonen av løs, lett snø og kulde og ut og inn av varme tunneler skaper de største problemene.Trafikkdirektør i Jernbaneverket, Bjørn Kristiansen, sier at de er bedre rustet til å møte en streng vinter enn tidligere. Det er flere brøytemaskiner som brøyter medstrøms og flere mennesker som passer på at sporvekslene er fri for snø og is. Plattformene skal ha mindre enn ti cm snø, men han kan ikke love at vinteren blir uproblematisk uansett vær.

– Vi har gått ut i fra at dagens ordning med elbiler i kollektiv-feltet er en midlertidig ordning, men at det kan bli for lenge og vente til 2017 før elbilene må ut av kollektivfeltet. Allerede nå er det problematisk for bussene med det økende antall elbiler i kollektivfeltene, s ier Veggeland t il VG.Det er naturlig nok i rushtiden at problemene blir størst. Det blir fort kø og kork ved av- og påkjøringer og busstoppesteder langs kollektivfeltene.Veggeland fastslår at kollektivfeltene bør forbeholdes kollektiv-trafikken.Statssekretær Bård Hoksrud (Frp) i Samferdselsdepartementet sier han er veldig oppmerksom på de økende elbilkøene i kol-lektivfeltene først og fremst i og rundt Oslo.– Vi jobber ut fra politiske beslutninger om vi skal vurdere dette på nytt når det er registrert 50 000 elbiler, eller i 2017, sier Hoksrud.Det er anslått at det vil være rundt 18 000 elbiler på norske veier innen utgangen av året.Også NHO Transport mener at det bør bli forbud mot elbiler i kollektivfeltene.– Ja, det må gjerne innføres et forbud mot elbiler i disse feltene. Vi kan passere 50 000 elbiler raskere enn først antatt, sier admi-nistrerende direktør Jon H. Stordrange i NHO Transport.Høyres stortingsrepresentant Nikolai Astrup mener imidlertid at fordelene ved elbilbruk bør beholdes så lenge som mulig.

t ineanlegg som fungerer og togdører som er klar for vinteren skal minske mulighetene for problemer i vinterkulden, forteller Erik Stenseth, med ansvar for bemanning i NSB persontog.

forberedt på vinter?

tEKS t: preben c olstr up Fo to : mor ten vee

Vil ha elbilen ut av kollektivfeltetElbiler i kollektivfelt på motorveiene forsinker bussene og fører til flere trafikkfarlige situasjoner og dårligere fremkommelighet, sier konsernsjef arne Veggeland i Nettbuss.

– Men vi er bedre forberedt enn tidli-gere, sier Kristiansen.

fast beredsKap Erik Stenseth er leder av bemanning og plan i NSB Øst og har sørget for bedre beredskap i vinter. – Snø og kulde krever bedre forbere-delse etter at togene har stått stille, og det trengs flere lokførere til å flytte togene ut og inn av tineanleggene. Det er nytt at vi får fast beredskap på Lillehammer. Typeansvarlig for type 72, Ove Knutsen, sier at det er gjort forbedringer på de fleste togene, ikke minst dørene på de nye togene som det var litt problemer med i fjor. – Det er når vinteren kommer at vi ser effekten av det vi har gjort, sier Knutsen.

Hvert år kommer vinteren til Norge. Men den arter seg forskjellig fra år til annet og fra landsdel til landsdel.

Vhj-9-6indd.indd 17 11.12.2013 10:58:50


Punk tlighe t hit til i 2013 til og med uke 49

Go DKJENt IKKE Go DKJENt

FRAMGANG t ILBAKEGANG UENDREt

40 50 60 70 80 90 100

Togpunktlighet

72

85

86

95

98

83

58

80

74

Go DSto G

92

Dovrebanen

Nordlandsbanen

Raumabanen

Rørosbanen

Bergensbanen

Sørlandbanen

REGIo Nto G NAtt

o slo - t rondheim

t rondheim - Bodø

o slo - Bergen

o slo - Stavanger

REGIo Nto G ØSt LAND

o slo - Halden

o slo - Skien

o slo - Lillehammer

Gjøvikbanen AS

Lo KALto G

Kongsvingerbanen

Hovedbanen

Drammenbanen

Østfoldbanen

Stavanger

Bergen - Arna

Bergen - Voss

t rondheim

Salten

Dovrebanen

Bergensbanen

Sørlandsbanen

Kongsvingerbanen

Østfoldbanen

Nordlandsbanen

89

73

87

62

72

84

86

88

89

91

84

til og med uke 48

84

90

90

90

91

90

88

björn Lövdahl er både lokfører og bussjåfør i Nettbuss Express ab i Sverige. Han gikk helt til topps i det svenske mesterskapet for bussjåfører.

Björn Lövdahl deltok i finalen i svenske «Bussförar-SM» sammen med 15 andre sjåfører. Totalt var det 600 som meldte seg på konkurransen.Her ble sjåførene testet i miljøvennlig kjøring, manøvrering og katastrofeøvelser.Ifølge juryen viste Lövdahl, som kjører buss for Nettbuss Express AB, et jevnt og høyt nivå i de ulike delene av konkurransen.– Det viser at han både teknisk, praktisk og teoretisk er en svært kompetent bussjåfør, heter det i begrunnelsen for at han gikk av med seieren.Selv er Lövdahl spesielt fornøyd med hvordan han klarte seg på glattkjøringen. – Man skulle ta seg gjennom løypa raskt, men holde kontrollen. Og så kjøre enda en gang, så likt som mulig som første gang. Ak-kurat der skåret jeg full pott, sier en stolt Lövdahl. Han forteller at han ikke hadde forberedt seg noe spesielt til konkurransen.– Man kunne vel lest teori og trent på å kjøre mellom kjegler, men det har ikke jeg gjort. Jeg har ikke forberedt meg i det hele tatt, sier han.– Min vanlige jobb er som lokfører, fastslår han. Det har Lövdahl vært i et år. Og det skal han fortsette med. Han skal nemlig kjøre pendeltog i Stockholm for SL.Han er forbauset selv over at det gikk så bra,- Jeg var nok den av deltakerne som hadde kjørt aller minst, sier han til Kristianstadsbladet. Han har faktisk bare kjørt for Nettbuss som timessjåfør siden 2012 – en dag eller to i uken.Målet med det svenske mesterskapet for bussjåfører er å øke interessen for yrket – og rekruttere flere bussjåfører i en bransje med stort behov for flere sjåfører.

Nettbussjåfør svensk mester i buss

Svensk mester i busskjøring, Björn Lövdahl, er nummer to fra venstre. Foto: t rafikforum og Resforum

90

Vhj-9-6indd.indd 18 11.12.2013 10:58:59


Han spilte på stortromme på fritiden og jobbet på lager for livets opphold.

Byoriginalen Arne. Alt han fortok seg kunne man høre. En morgen fikk han i oppdrag å stable alle kassene med varer opp til veggen, og Arne gjorde som han ble bedt om. Trodde han.Ut på formiddagen kom sjefen opp for å se hvordan det gikk, og så til sin forskrekkelse at Arne hadde misforstått.- Nei, det var ikke den veggen jeg mente. Det var denne, sa han og pekte på veggen på motsatt side av det store rommet.Arne var til en forandring taus, og gjorde som sjefen sa mens sjefen forsvant bak noen paller.- Å, den julebukken! kom det fra lagerarbeideren.- Jeg hørte nok hva du sa, sa sjefen til Arnes overraskelse.Han fortsatte å jobbe til han var ferdig. Men tenkte at han fikk gjøre opp for seg og gikk ned for å banke på døra til sjefen.- Ja, du må ha meg unnskyldt for det jeg sa, men jeg trodde du var gått ned!Vi har i senere tid sett en del eksempler på liknende oppgjør. Hvis-jeg-har-sagt-noe-som-opprører-deg-så-beklager-jeg-det-utsagn. Lissomoppgjør. Det kalles bondeanger. Når bonden har våknet i grøftekanten, etter å ha solgt hesten i byen og drukket opp pengene, er det første han tenker på: - Hva vil kona si når jeg kommer hjem uten hest og uten penger.Vi har noen medarbeidere hos oss som viser større anger for selve feilhandlingen enn for hva kollegene vil si. Derfor melder de i fra om egne feilhandlinger selv om ingen andre har oppdaget dem. For at ingen andre skal gjøre samme feilen. Det er sikkerhetskultur. Ta eksempel av dem.

bondeanger eller sikkerhetskultur

SKISSE BLOGGEN tEKS t preben c olstr up

GU

Nd

Er

du kan se flere blogger på kundesporet. brukernavn: nsb. Passord: ansatt.

over 20 alvorlige togulykker i Sverige de siste fem årene ble forårsaket av feil som myndighetene kjente til.

Det er svenske SVT som har gått gjennom vel 60 alvorlige togavsporinger de siste fem årene. 23 av disse skyldtes feil med infra-strukturen som Trafikverket allerede var varslet om.– Dette er tall som får meg til å måpe. Jeg vet ikke hvordan de tenker i Trafikverket. Dette er å ta store risikoer, sier leder for fagforeningen Seko, Janne Rudén, til SVT.I flere tilfeller har Trafikverket fått en tids-frist for å rette opp feil – uten at dette har blitt fulgt opp.Den svenske infrastrukturministeren blir nå bedt om å redegjøre i Riksdagen for hva som blir gjort for å hindre slike ulykker. – Tog har styrtet utfor skrenter, og mennes-ker har allerede blitt skadd. Nå må minis-teren ta ansvar før noe enda mer alvorlig skjer, sier Stina Bergström, som er samferd-selspolitisk talsperson for Miljöpartiet.I en av rapportene heter det: «Trafikver-ket Järnväg har tross at man kjente til den dårlige standarden på banen ikke tatt noen avgjørelse om økt vedlikehold, men latt trafikken gå som vanlig». I en annen ulyk-kesrapport blir det konstatert at lokførere og annet jernbanepersonell har sluttet å rapportere inn feil, fordi rapportene aldri har blitt fulgt opp av tiltak fra Trafikverket.

kjente feil bak alvorlige togulykker

Vhj-9-6indd.indd 19 11.12.2013 10:59:10


men alle måtte jobbe for føden. Og det ble ikke lettere da hun som trettenåring mistet sin far med alt hva som følger med en sorgprosess i tenårsalderen. Men til tross, de drev både gården og forretningen videre uten ham. Det er rett at Margareth er kriger. Hun tok eksamen ved Hærens krigsskole 1986 etter befalsskole med pliktår i Nord Norge i 1983. Etter krigsskolen ble det ett år på Hærens stabsskole med eksamen i 1990.

forsVaret På den tiden var det få kvinner i forsvaret, og sånt krever mye uansett kjønn. Men Margareth lærte mye om ledelse, om hva som skal til for å få ting gjort og hvordan en skal få med seg folk. Man går sjelden ut i krigen alene. Og vinner.Hun skulle egentlig inn på Handelshøyskolen og var derfor blå-

Portrettet

krigeren fra flatbygda

Margareth vokste opp på Nannestad der hun i dag bor med mann, hund og barn som er i ferd med å vokse ut av redet. Hun lærte tidlig å ta ansvar for det daglige brød. Familien Nordby var selvstendig næringsdrivende og sammen med mor, far og en seks år eldre bror hadde de Nordbys hudhandel AS i tillegg til en bondegård de driftet. De bodde riktignok ikke på gården, men Margareth var likevel av dem som måtte stå opp om morgenen. Dyra skulle stelles, høyet skulle hesjes og bringes i hus. Og i tillegg til gårdsarbeidet, hadde de denne hudforretningen hvor de videreformidlet skinn til møbler.

jobbe De måtte stå på hver dag for å tjene penger. Ikke slik at de hadde det trangt, for hun har hatt en trygg og god oppvekst,

tEKS t o G Fo to : preben c olstr up

Hun har gått gradene. Noe som har gjort henne til en ekte kriger. Hun kan slåss, men de skarpe våp-nene ligger igjen i forsva-ret. I dag leder hun en del av NSb hvor hun virkelig må stille inn siktet.

Vhj-9-6indd.indd 20 11.12.2013 10:59:26


russ. Men det året hun kom inn på Handelshøyskolen hadde hun så mange positive erfaringer og likte seg så godt i forsvaret, at det ble Krigsskolen som gikk av med seieren.

afghanistan Hæren fikk hennes engasjement til hun kom inn på Hærens stabskole 2 i 1997. Da hadde hun valget mellom Afghanistan, Libanon eller en annen krigstruet del av verden. Men med to små unger hjemme ble valget enkelt. – Jeg fant en ledig stilling på Kjeller og jobbet på personalavde-lingen på Norsk institutt for luftforskning, sier hun.

WaM Hun offentliggjorde CV-en sin, og det førte til en telefon fra Arne Wam i NSB. Dermed ble hun ansatt som personal- og utviklingssjef i NSB Mellomdistanse som var første landing i hennes nye hjem. For selv uten å ha foreldre og besteforeldre fra jernbanevirksom-heten, har hun blitt en NSB-er i hjertet. Hun lever og ånder for at denne organisasjonen skal lykkes. Hun er en kriger som slåss for forbedringer. Selvfølgelig ble hun senere leder for Endrings-programmet Konkurransekraft etter at hun var sjef for NSB Fellestjenester personal regnskap og service. Det ble omorganisering i 2004 og Margareth ble plandirektør i Persontog. Da NSB Anbud vant konkurransen på Gjøvikbanen, ble hun sjefen for det nye selskapet. Vi glemmer ikke kysset. Da type 69G sto ferdig oppusset hos Ålborg dieseltog, kysset hun toget som et uttrykk for hengivenhet til det nye tilbudet til kun-dene langs Gjøvikbanen.

iKKe råsKinn En kort periode ble hun prosjektleder EMRO vedlikeholdssystem til hun ble direktør for Arrive AS som senere fikk nytt navn ved årsskiftet.Erfaringen fra Forsvaret kommer godt med når hun skal sette mål og stake ut retning og ha med seg folk på endringer og forbedringer. – Jeg er ikke noe råskinn på IT, men grunnen til at jeg tar på meg slike oppgaver er at jeg er i stand til å få folk med på organi-sasjonsendringer. Men i den jobben jeg har nå, utfordres jeg kraf-tig intellektuelt. For jeg kan ikke bare gå på autopilot, sier hun.

troMMer Men det er nettopp disse utfordringene som fasinerer henne. Når det i tillegg er sånn at hun bruker fritiden på å lære seg å spille trommer, har hun nok å bryne seg på enten hun er hjemme eller på jobb. Bak trommene bruker hun deler av hjernen hun bare hadde lest om tidligere. – Det er så tilfredsstillende å få det til, sier hun begeistret. Hjemme har hun et anlegg som hun kobler seg til, så setter

hun på Vikingarna, og når hun spiller trommer blir hun i praksis trommis for Vikingarna. – Ikke akkurat min musikk, men det er passe utfordrende og Christer Sjögren har en kul stemme. Jeg kjenner jeg våkner til nytt liv når jeg holder på med dette, sier hun.

fritiden Som leder er hun forholdsvis direkte og han ingen skjult agenda. Det er relativt enkelt å ta opp vanskelige spørsmål. Litt mer krevende hvis en selv er en del av problemet, men der-som man klarer å snakke sammen, hjelper det alltid. Det er også en fordel om man klarer å holde jobben unna hjertet.– Jeg vil ikke være hjerteløs, men jeg ønsker ikke å ta ting per-sonlig slik at jeg tar med meg jobbproblemene hjem. Det er nok av andre ting jeg vil bruke fritiden til, sier hun.Margareth mener at årene har gjort henne rundere i kantene. Det er jo slik at visdommen kommer som oftest med årene. Hun ønsker ikke å oppleve at årene kommer alene. Hun viser derfor ikke fingeren til bilistene i trafikkøene. Hun synes det er greit å være litt raus.

opera Den ferske trommeslageren er glad i musikk, spiller piano og danser. Når hun velger musikk er det gjerne variert melodiøs opera som vi kan høre fra Didrik Solli Tangen eller popmusikk fra Robby Williams. Selv Vikingarna kan være hør-bart, men det er helst som bakgrunn for egne ferdigheter. I ungdomsårene var Nannestadjenta aktiv i langrennssporet og kan skilte med kretsmesterskap på linje med Bjørn Dæhli. Etter mange år i Hæren, kan du heller ikke være motstander av fysisk trening og stortrives derfor i skog og mark både med og uten ski på beina. Schäferhunden på 40 kilo trenger også litt mosjon, og dermed bærer det til skogs med NSB-direktøren. Barna var aktive skiskyttere og dette har bidratt til at også mor har kommet seg nok ut i en hektisk fase av livet. – Frisk luft og mosjon har stor verdi også for hjernen, sier ener-gibunten fra flatbygda. Hun mener om seg selv at hun er blitt mere introvert med årene. Har behov for å være helt for seg selv. Hun er ganske ekstrovert på jobben, men kan ikke være det alltid. Derfor elsker hun små fellesskap med god mat og rødvin, smått og koselig.

Vazelina Den største opplevelsen fra jobben er unektelig åp-ningen av Gjøvikbanen med Vazelina Bilopphøggers på Gjøvik, Gran og Nittedal. Der kom også ordførerne, Jernbaneverkets le-delse og mye folk. Det var dagen det første toget gikk. Margareth er beslutter og igangsetter. Drift på det jevne er litt for kjedelig.

Margareth Nordby-kringli (51)

direktør for NSb fellestjenester IT

Gift med bjørn

barn: Christian (21) Elisabeth (17)

Vhj-9-6indd.indd 21 11.12.2013 10:59:26


Ivar Lykke var leder av NSBs Arkitektkontor fra 1990 til det ble utskilt fra NSB i 2000. – Vi videreførte kontoret som et privat firma, Linje Arkitekter, fram til vi i 2012 fusjonerte med to andre firmaer til det nåvæ-rende Linje Arkitektur. Vi har i hele perioden også etter 2000 hatt oppgaver både for Rom Eiendom og for Jernbaneverket, forteller Lykke.– Rom Eiendom har arvet arkitektur- og kulturhistorien gjen-nom sitt eierskap til landets jernbanestasjoner og tilhørende bygg, og føler også ansvar for å markere denne viktige milepælen i jernbanearkitekturen, sier Sissel Bjørkto som er Roms fagkom-petanse på dette området.Markeringen av jubileet finner 6. februar i det nye NSB-ho-vedkvarteret med åpning av en digital utstilling av stasjoner og jernbanerelaterte prosjekter.Det er i år 100 år siden NSB opprettet sitt eget arkitektkontor. I årene fra 1854 til 1913 var det stor byggevirksomhet langs Nor-ges jernbaner og alle arkitektoppdrag ble satt bort til privatprak-tiserende arkitekter der mange ble kjente navn i jernbane- og arkitekturhistorien i Norge.

nasjonal betydning Mange av de store arkitekt-oppdragene fra perioden ble tildelt etter åpne konkurranser, da jernbanesatsingen på denne tiden hadde stor nasjonal betydning og prestisje. Jernbanen var datidens «high-tech», og omfattet alt fra lokomotiver og togmateriell til stasjoner, broer og tuneller. Stasjonsutbyggingen hentet inspirasjon særlig fra England og Tyskland der de fleste av arkitektene på den tiden også fikk sin utdannelse.

Kutte Kostnader Etter hvert mente man imidlertid at utgiftene til arkitekthonorarer ble så høye at Stortinget anbe-falte at Statsbanene skulle opprette sitt eget arkitektkontor for prosjektering og forvaltning. Dette skjedde i 1913 og NSBs arki-tektkontor ble etablert med arkitekt Gudmund Hoel som første leder. I årene som fulgte hadde kontoret følgende ledere:Gudmund Hoel (1913 – 47), Arvid Sundby (1947 – 71), Aas-mund Dahl (1971-90), Arne Henriksen (1990 var arkitekt ved kontoret fra 1975-90), Ivar Lykke (1990 – 2000).

sMått og stort Arkitektkontoret har i denne perioden utført en lang rekke stasjonsbygninger og et utall om- og tilbygg. I tillegg kom godshus, vognhaller, stillverk, omformerstasjoner og overgangsbroer.Arkitektkontorets prosjekter i denne 87-årige perioden var bl.a.:Stasjoner på Sørlands- og Dovrebanen: Bø, Hjuksebø, Norda-gutu, Oppdal, Berkåk (før 2. verdenskrig). En rekke stasjoner på Nordlandsbanen (før og under 2.verdenskrig). Etter andre verdenskrig kom en lang nedgangsperiode for jernbaneutbyggingen i Norge. For arkitektkontorets del betydde dette at virksomheten var mye knyttet til vedlikehold og rehabi-litering av bygningsmassen. nye anlegg Fra 1980-tallet og utover begynte byggevirk-somheten igjen å røre på seg og vi fikk nye anlegg: Utvidelse av Drammen stasjon, vognhall i Lodalen, godsterminaler på Rolfsøy og i Kristiansand, stasjoner i Moelv, Mo i Rana, Skøyen, Lysaker, Sandvika, Fjellhamar, Sandnes/Jærbanen. Kontoret hadde også prosjekteringen av Flytogterminalen på Oslo S, i tillegg til en

Jernbanearkitektur i 100 årNSbs arkitektkontor er 100 år. det har vært en enestående reise på og langs mange fine linjer.

Vhj-9-6indd.indd 22 11.12.2013 10:59:27


lang rekke ombygginger ved Oslo S og andre stasjoner.

sKille I 1996 ble NSB og Jernbaneverket skilt og arkitekt-kontoret ble en del av NSBs eiendomsdivisjon. Fire år senere, i 2000, ble Arkitektkontoret utskilt som del av NSB. Kontoret skiftet da navn til Linje arkitekter, senere Linje Arkitektur, og er i dag et frittstående arkitektkontor med syv medarbeidere. Etter adskillelsen fra NSB har kontoret bl.a. hatt oppdrag med rehabilitering av DA-bygget ved Oslo S, ombygginger i Østba-nebygningen og ny stasjon på Holmlia som sto ferdig i 2012.

KnutepunKt I en utvidet forståelse av «Jernbanearkitek-tur» kan man se knutepunktstrategien og utvikling av jernba-nens arealer knyttet til stasjoner og bysentra. Her er stasjonene ofte generatorer for byutvikling med vekt på en overordnet miljøstrategi om tett utvikling der folk bor og arbeider. Linje arkitektur har på dette området bidratt med boligutvik-ling på Skøyen og Jessheim og med mulighetsstudier for en rekke arealer på Østlandet og ved Oslo S.

NSbs arkitektkontor er 100 år. det har vært en enestående reise på og langs mange fine linjer.

o ppdal stasjon skinner nymalt i høstfarger.

Nedgangene til sporene på o slo S har også fått en ansiktsløfting.

Holmlia stasjon er også et prosjekt fra arkitektkontoret.

Ivar Lykke (72) har vært ved arkitektkontoret i NSB i mange år. Han er en viktig kilde til teksten i denne artikkelen.

Noen av periodens jernbanearkitekter var:Schirmer og von Hanno (Hovedstasjonen i Kristiania) Georg Andreas Bull (Øst- og Vestbanebygningene 1880-årene)Peter Andreas Blix (Halden stasjon m.fl. fra 1877)Paul og Paul Armin Due (Hamar, Lillehammer, Gjøvik, m.fl.)Arnstein Arneberg (o tta – Dombås) Erik Glosimodt (Fokstua – Drivstua)

Vhj-9-6indd.indd 23 11.12.2013 10:59:35


HELSE

Julebordsesongen er snart slutt og vi er allerede langt inne i adventstiden. det er høysesong for innkjøp av gaver. Mens pakker blir bestilt over nettet, er det lett å la seg friste til å skaffe ferdigkjøpte kaker eller deig fra baker eller butikk.

Vi havner som regel i tidsklemma, og noen snarveier må man kunne unne seg. Gode snarveier vel og merke, uten å la seg skremme over han som forlot leiligheten sin i 4.etasje mens pinnekjøttet lå til utvanning under rennende kalt vann i kjøkkenvasken.Da han kom hjem ble han møtt av mannskap fra brann- og redningsetaten. Vannet hadde svømt over og ga vannskader i tre etasjer. Så fort er det gjort.Om det ble pinnekjøtt, eller sprell levende fisk fra naboens oversvømte leilighet, eller noe annet til julaften sier historien intet om. Men noe, med «noko attåt» ble det sikkert, også for denne uheldige mannen.For jul blir det alltid, og det er selve julaften med julemiddagen som er kjernen, enten høytiden blir feiret tradisjonelt /religiøst, eller med en sekulær tilnærming. Man skal samles rundt bordet, nyte kjente dufter og spesielle smaksopplevelser, som også setter i gang minner fra egen barndom, både på godt og vondt. Man ønsker å overføre verdier og tradisjoner til den kommende generasjon, være sammen med sine, og komme i det man kaller den rette julestemningen. Blir det hakeslepp hvis pizzaen plutselig blir satt på bordet? For det nye er at pizza er en vinner også på julemenyen. «Grandis» er en folkefavoritt til og med på julaften. Tallet har faktisk doblet seg på to år, og det viser seg at pizza blir spist over hele landet og i alle deler av befolkningen. Barn liker pizza. Barn liker ikke alkohol, og de kan ikke utstå fulle voksne. Så til alle som tar «noko attåt» blir spørsmålet: «Hvor mange glass tåler egentlig barnet ditt i julen?» Vi lar kaloriinntaket fra mat og drikke være. Det er ingen god ide å loggføre alle godsa-kene med tall, fordi det legger som regel en demper på stemningen. Det du spiser mellom jul og nyttår har forresten liten betydning. Ha heller øye for hva du spiser mellom nyttår og jul. Julen er tid for å roe det hele ned med familie og venner og å nyte noen ekstra og velfor-tjente fridager. Med gode ønsker til alle trofaste lesere av Helsehjørnet.

ISLIN

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun har jobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. I helsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne til gode i hver-dagen. Har du spørsmål eller kommentarer: Send e-post til [email protected]

Juletradisjon eller juletradisjon?

HJØRNET

Men heldigvis var det bare en øvelse denne gang. Øvelsen omfat-tet alle nødetater i tillegg til egne mannskaper og planleggingen hadde foregått over flere uker. Fra nødetatene ble varslet til de ankom Alnabru gikk det ni minut-ter. For å få et best mulig utbytte av øvelsen, ble kun et begrenset antall medarbeidere orientert om hva som skulle skje. Øvelsen dreide seg om utslipp av kjemiske stoffer fra en lastbærer.Terminalsjefen på Alnabru, Ken Bang, ledet planleggingen og gjennomføringen. Han sier at det var mye gul røyk som hang over «skadestedet», samt fem skadede personer som trengte snarlig hjelp. Brannvesenet rigget seg opp med et stort telt for rensing av perso-nale som var blitt utsatt for nitrøse gasser fra farlig gods. Totalt dukket det opp syv store lastebiler fra brannvesenet samt to politibiler.Det var forskjellige «skader» på personalet, og brannvesenet måtte på med røykdykkerutstyr for å redde de ut. I tillegg var det også behov for kranbil da en av de «ska-dede» satt fast.– Etter øvelsen ble det gjen-nomført en evaluering der vi gikk gjennom hvordan vi kunne forbedre oss. For vår del var dette lærerikt, og vi har allerede sett behov for å oppdatere vår lokale beredskapsplan, sier Bang.

kjemisk utslipp på alnabru

Vhj-9-6indd.indd 24 11.12.2013 10:59:45


Prisen deles ut til dem som har utmerket seg ved å vise særlig gode resultater, forbedringer eller tiltak. I år gikk prisen til lokfø-rerleder Hanne Kristoffersen, leder for trafikksikkerhet og kvalitet Elin Alseth, leder for salgskanaler Kristin Kjøge Jansson og Roger Nygård som har vært ansvarlig for opplæring av lokførere på type 74 og 75. I begrunnelsene for utdelingene heter det:

roger nygård: Kunde og saMfunn «Innfasing av type 74/75 ble det etablert som et prosjekt for å sikre at våre kunder får glede av det nye materiellet etter oppsatt plan. For å kunne levere på tid måtte både testkjøring, opplæring og innfa-sing være planlagt, gjennomført til riktig tid og med riktig antall opplærte. Roger Nygårds bidrag har vært viktig for å få dette til.»

elin alseth: interne prosesser «Prosjekt «Ef-fektive stasjonsopphold» er grensesprengende i NSB. Aldri har så mange over en lengre periode vært opptatt av å forbedre regula-ritet og punktlighet for kundene. Resultatene begynner å vise seg i form av forbedringer på de prioriterte tiltakene, for eksempel hvordan togene nå stopper. Elin Alseths bidrag for å få dette til har vært viktig.»

hanne Kristoffersen: læring og utViKling «Årets kandidat er godt likt blant medarbeiderne da hun er flink til å lytte, gi tilbakemeldinger og følge opp saker. Dette gjelder ikke bare de hun har direkte ansvar for, men også andre som hun jobber sammen med. Ryddig, saklig og med stor faglig tyngde gir hun respekt og tillit.

Hun har utviklet et godt samarbeid med Materiell, Mantena og Trafikkservice. Det preges av et ønske om at Materiell skal lykkes med sine leveranser. Hun er tydelig, hjelper til med prioriterin-ger og gir konstruktive og gode innspill i dette arbeidet.»

Kristin Kjøge jansson: innoVasjon «Den no-minerte er over gjennomsnittet interessert i nye virkemidler og løsninger og har gjennom den ene vellykkede leveransen etter den andre - til kundenes store begeistring - lykkes med å sette innovasjon på dagsorden i NSB. Den nominerte gir seg aldri med å finne nye, bedre selvbet-jente og betjente løsninger for kunden. Med engasjement, driv, begeistring og besluttsomhet forankrer og gjennomfører den nominerte prosjektene til beste for NSB.»

Priser gode ledere i p-togden såkalte Pand-roll-prisen ble delt ut til fire ledere i NSb persontog på lederkonferansen forleden.

Pand-Roll er festeanordningen som holder skinnene fast til svillene. Etter mange år med irritasjon over at spikrene til svillene løsnet, kom NSB-ansatt Per Pande-Rolfsen opp med en idé som kom til å revolu-sjonere jernbaneverden. Idèen gikk ut på å feste skinnene til svillene med en slags binders.Pande-Rolfsen gikk til NSBs ledelse med ideen. Men han fikk ikke gjennomslag da NSBs egne ingeniører hadde et system ved navnet HeyBack. Rolfsens løsning skulle ikke NSB ha på sine skinner. Men han tok pant i huset, reiste til England og presenterte ideen og fikk patent på den. Med ett øre i fortjeneste på hver solgte skinneklem-me ble han mangemillionær.

Hanne Kristof-fersen (t.v.)er godt likt og flink til å lytte. Her med beviset: Pand-rollprisen. Øvrige prisvinnere er Elin Alseth (øverst), Roger Nygård og Kristin Kjøge Jansson.

Vhj-9-6indd.indd 25 11.12.2013 10:59:53


Mellom oss

Tall som tellerVisste du at en pendler fra asker til oslo sparer 43 arbeidsdager i løpet av et år hvis han tar toget i stedet for bilen... Tenk på det. Ta toget.

En betydningsfull jobb - for kundene våre og miljøetLedige stillingerMateriellstyrer 6 mnd vikariat, Drops

Søknadsfrist: 05.01.14

Tågtekniker Helsingborg, Mantena Sverige AB


Fordonsingenjör med systemansvar, Mantena Sverige AB


Lokomotivfører, NSB Riks Nordlandsbanen


Les mer og søk på stillingen på http://intranett.nsb.no/Intranett/CCSnsb.no

En betydningsfull jobb - for kundene våre og miljøetLedige stillingerMateriellstyrer 6 mnd vikariat, Drops


Tågtekniker Helsingborg, Mantena Sverige AB


Fordonsingenjör med systemansvar, Mantena Sverige AB


Lokomotivfører, NSB Riks Nordlandsbanen


Les mer og søk på stillingen på http://intranett.nsb.no/Intranett/CCSnsb.no

Neste års Skarverenn går av stabelen lørdag 26. april. NSB-klubben organiserer turen for NSB-ansatte. Påmeldingsfristen er snarest, og betalingen må være på konto innen 16. januar.– Løpet er for alle i NSB-konsernet, også for dem som ikke finner igjen skiene, men vil delta som supporter, sier Inger Valger-mo Nessøe i NSB-klubben. Supporterne sørger for å holde stemning og varmen oppe i teltet til de aktive kommer inn i målområdet ved firetiden. Ta gjerne med et familiemedlem eller en venn.– Vi i NSB-klubben vil som alltid gjøre vårt beste for å oppfylle forventningene. Det blir servering av kaffe/te og bagetter på toget. Jernbanemusikken fra Oslo og Bergen vil sørge for topp underholdning både på toget og i lavvoen. Vi har et begrenset antall plasser så det gjelder å være tidlig ute med påmel-

Venterommet på kongs-berg stasjon er pusset opp og ny kafè er i full drift i samme bygg. Nå har en lo-kal kunstner på oppdrag fra Jernbaneverket laget bilder for venterommet.

– I kafèen var det hengt opp bilder av den lokale kunstneren Morten Markmanrud, og vi lurte på om dette kunne være en ide også for venterommet, sier fagansvarlig for stasjonsutvikling i NSB persontog, Arne Jakobsen.– Nå har Jernbaneverket fulgt opp saken og sørget for at det er blitt kunst på veg-gene også i venterommet. Dette synes vi er meget bra, sier Jakobsen.Alle maleriene har seks millimeter lexan montert foran for å beskytte best mulig mot tagging. Temaet på bildene er Kongs-berg stasjon i gamle dager. – Vi synes kunstneren har utført et veldig flott arbeid for oss, sier Vidar Støyl, som er oppsynsmann stasjoner Drammen og Vestfoldbanen.

Stasjonskunst

Nå kan du nyte lokal kunst mens du venter på toget på Kongsberg stasjon.

Søk på stillingene på www.intranett.nsbkonsernet.no

Meld deg på Skarverennet

dingen. Innbetaling må være på konto 1440.36.95026 senest 16. januar 2014. For våre skiløpere koster moroa kun kr 800,-. Supporterne betaler kr 700, sier Nessøe.Hun understreker at det ikke holder å sette inn penger på den oppgitte konto. Påmeldingen må i tillegg sendes på e-post til [email protected] eller i posten til: NSB Klubben v/Inger Valgermo Nessøe, Nordbystien 25, 2066 Jessheim

ProgramAvreise Bergen 07:58, o slo 08:05.Ca. 10:34 ankommer bergenserne Haugastøl. De tråkker opp løypa. toget fra o slo kommer ca. 12:10. Ca. kl. 15:30 kommer de første inn til egen lavvo og får mat og drikke. Ca. kl. 18:00 går vi til stasjonen. tog til o slo 18:45 og til Bergen kl. 18:58. For informasjon, Inger, [email protected] eller sms/ringe 908 26 822.

Vhj-9-6indd.indd 26 11.12.2013 10:59:58


Omsetningen totalt i bransjen var 13,8 milliarder i 2012, som er en økning på 0,7 prosent fra 2011 til 2012. Tilsvarende øk-ning fra 2010 til 2011 var 23 prosent. Resultatene er like dårlige, fra en halv milliard kroner for hele bransjen i 2010, via 200 millioner kroner i 2011 til 60 mil-lioner kroner i 2012.Av tabellen under ser vi at Nettbuss som konsern går i pluss. Noen av de store selskapene i konsernet, Nettbuss Sør og Nettbuss Østfold går imidlertid i minus resultatmessig, med henholdsvis 2,3 og 1,5 prosent svakere resultat enn i 2011..– Dette kommer ikke som noen over-raskelse på oss. Det er mange forhold som ligger bak denne utviklingen, som vi for øvrig har sett over lengre tid, sier administrerende dir ektør Arne Veggeland i Nettbuss. – Vi er langt fra fornøyd med en slik resultatmargin og arbeider aktivt hver dag for å bedre resultatene våre. Dessverre er det slik at enkelte av kontraktene våre går med negative marginer og disse må vi nok

Styret i CargoNet har besluttet å legge ned godstransporten på Raumabanen. Det var ikke økonomisk forsvarlig å drive godsruten videre.Avviklingen skulle i utgangspunktet ha virkning fra ruteendringene 15. desember, men CargoNet åpner for å endre datoen, siden det blir kort frist for kundene å ordne alternativ transport for gods.– Vi ønsket å finne grunnlag til å fortsette, men rammebetingelsene og forutsetnin-gene slik vi ser de, er av en slik karakter at vi ikke kan se det økonomisk forsvarlig å fortsette vår godsrute mellom Oslo og Åndalsnes, sier Bjarne I. Wist, strategi- og informasjonsdirektør i CargoNet.Nedleggelsen berører lokførere på strek-ningen samt tre ansatte i datterselskapet Railcombi, som drifter godsterminalen på Åndalsnes. Gods som fraktes til Åndals-nes skal i stor grad ut til andre steder i regionen. Derfor har det vært vanskelig for CargoNet å konkurrere med trailere.

Legger ned godsruta på raumabanen

alle busselskapene sliter

En undersøkelse fra de siste tre årene viser at samtlige busselskaper i Norge jobber i motbakke. de fleste går med underskudd, unntatt Nettbuss og Norgesbuss.

slite med i noen år fremover også. I 2012 og 2013 har Nettbuss måtte ta en del nedskrivinger av bussverdier og good-will. Vi mener nå dette er unnagjort og ser positivt på resultatutviklingen fremover, påpeker Veggeland.

Mer enn bare turbuss En annen undersøkelse som er offentliggjort viser at turbussene øker omsetningen fra 2011 til 2012 med 10 prosent for landet som helhet. Omsetningen er nå to milli-arder kroner i Norge. Men samlet resultat har sunket fra 5,2 prosent av omsetningen i 2011 til 3,4 prosent i 2012.Men tallene viser også at turbussene ikke kjører bare turister. Mye av turkjøringen er offentlige kontrakter med minibuss som spesialtransport. Dette er med på å holde turbilkjøringen over vannet, rent økonomisk. Det delvis Nettbusseide Minibuss24-7 AS er en av de fem største aktørene i bransjen, mens Nettbuss Travel er nest størst.

Resultatene fra de største aktørene i bussbransjen i NorgeSelskap Driftsinnt 2012 Resultat f.skatt 2012 Res.margin 2012Nettbuss-konsern 4 060 656 29 791 0,7t ide Buss AS 1 515 170 -69 894 -4,6Unibuss AS 1 494 279 -36 105 -2,3Nobina Norge AS 795 765 -99 636 -10,3Norgesbuss 683 891 25 238 3,7

tøft i bussbransjen, påpeker Arne Veggeland i Nettbuss og leder for Nettbuss sør o le Engebret Haugen.

tEKS t o G Fo to : l asse st orheil

Rom Eiendom skal bygge nytt kontor-bygg rett øst for Bergen stasjon. Regule-ringsplanen er vedtatt i bystyret.Rom Eiendoms har planer om et kontor-bygg som vil inneholde over 600 arbeids-plasser tett inntil Bergens største kollektiv-knutepunkt. Det bidrar til en fremtidsrettet, bærekraf-tig og miljøvennlig byutvikling gjennom fortetting rundt kollektivknutepunktet.Det er inngått to leiekontrakter, med hen-holdsvis KLP og Konkurransetilsynet. Mer enn 50 prosent av nybygget er utleid.

bygger ved bergen stasjon

Vhj-9-6indd.indd 27 11.12.2013 11:00:03


tEKS t o G Fo to : d ag -arne j ohansen

I hundre og like blid

Returadresse:NSB,

0048 o sloEttersendes ikke ved varigadressendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen.

BMin jobb

– Hva jobben min går ut på? Det handler om oppgaver knyttet til innkjøpsstrategi, anskaffelser, planlegge, lagre, håndtere trans-port og levere togmateriell på en måte som oppfyller kundens leveranse på en kostnadseffektiv måte, sier hun. Hun har planlagt godt, det hun skal si. Ingen ting er tilfeldig der i gården. Syste-matisk som hun er, pliktoppfyllende og nøyaktig, og en rev av en pådriver for å få ting gjort. – Trives du ?– Mantena er et bra sted å jobbe. Jeg syns det er en positiv gruppe mennesker som hjelper hverandre og deler informasjon. Vi samarbeider godt om å løse problemstillinger. Så ja, jeg trives. Den typiske arbeidsdagen hennes er vanskelig å beskrive, det medgir hun. – Vet du, det er ingen dag som er lik, det er aktiviteter mot Rom Eiendom, mot NSB, mot leverandører, kontrakter, økonomi, oppfølging av medarbeidere… Det blir en del møter, hun ser det.Inger-Lise er godt likt blant sine medarbeidere. De omtaler henne som energisk, dyktig, rettferdig og seriøs, hun har et våkent blikk, er tøff til å stå i mot, og er klar og tydelig. Ja til og med uunnværlig, blir det hevdet.

– Har de et poeng, eller bommer de totalt?– Du verden, det var da hyggelige ord. Overraskende positivt, må jeg si… Jo, jeg er nok energisk, og er en person som står i sakene til de er løst. Jeg er opptatt av å ha et godt samarbeid med alle, for å kunne lykkes i fellesskap. Når medarbeiderne blir spurt om de vet om Inger-Lise har noen hobbyer, svarer de: – Det kan hun da vel umulig ha tid til! Men hun får tid til litt av det også. Hun er glad i turer, utenlandsturer, reiser på hytta og veldig ofte på søndagene bærer det ut i naturen. Der får hun slappet av og finner adspredelse fra hverdagen. Dessuten trener hun på SATS, koser seg av og til med gode ven-ner, god mat og vin. Og så har hun mann og to voksne barn hun bruker tid på. – Har du noen hemmeligheter?– Hemmeligheter? Nei, det er jeg veldig dårlig på, altså. Da jeg var liten ble jeg fersket hver gang. De kunne lese meg som en åpen bok, ha, ha. Jeg er nok dårlig på å ljuge.– Det var jo en hemmelighet…?– OK, da.

Inger-Lise MoeneBor: LørenskogAlder: 49Stilling: Logistikksjef i MantenaBegynte i 2011

Å løse store og små utfordringer er en livsstil. Inger-Lise Moene har et usedvanlig høyt tempo gjennom ganger og korridorer, gjennom lagerreoler og møterom. det går i hundre. det er hektisk til tider, det innrømmer hun, men hun liker det.

Vhj-9-6indd.indd 28 11.12.2013 11:00:10

vingehjulet 9-2013

Documents