vingehjulet 2-2009

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 11111

Vingehjulet I N T E R N B L A D F O R N S B - K O N S E R N E T - N R 2 - 2 0 0 9

Fremtiden kom til FinseToget skal hete type 74, og kommer til Norge i 2011. Nå er det sveitsiske

Flirt testet i norske fjell, og fikk bestått karakter både for vinterforhold og

strømforhold. Side 6, 7

FOTO

: LA

SSE

STO

RH

EIL

Nye kafévogner Mye nytt i kafévogner og på automater i løpet av året. Mer tilgjengelighet og mer plass. Side 8, 9

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:301

22222 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

Nå er mulighetene her!Nok en gang er det grunn til å beklage og gi tydelig uttrykk for at våre leveranserikke er gode nok. Våre kunder fortjener bedre.

Våre ansatte ute må tåle hard kritikk og stor misnøye fra publikum når togene ikkeer i rute. Mange ansatte gjør en kjempeinnsats for å avhjelpe situasjonen, og jeg vilgjerne berømme det arbeidet som her er gjort. Det kan ikke understrekes nokhvor viktig det er å ha kundene i sentrum og stille opp så godt vi kan i alle situasjo-ner.

Når togkaoset rammer og kritikken av jernbanen er i alle kanaler, er alle opptatt av åfinne syndebukker. Hvem har ansvaret, hvem har ikke gjort jobben godt nok oghva må til for å bedre situasjonen? Alle har lett for å ri sine kjepphester. La osserkjenne at alle parter har muligheter til å gjøre en bedre jobb.

Nå er det viktig å se fremover. I en tid der miljøutfordringene står i kø, skal jernba-nen ikke være en del av problemet, men løsningen. Fremtiden etterspør grønneprodukter – NSB og jernbanen er en storleverandør av energi- og miljøeffektiveløsninger.

Etter alle solemerker er det grunn til å tro at det om kort tid kommer forslag til enNasjonal Transportplan (NTP) hvor jernbanen får en meget sentral plass. Innevæ-rende års statsbudsjett og krisepakken på nyåret, baner høyst sannsynlig vei for enlangt mer offensiv jernbanesatsing enn vi har sett på svært lang tid.

Jeg vil meget sterkt oppfordre alle som ønsker en kraftfull satsing på jernbanen til åta del i debatten som kommer i kjølvannet av NTP med ett eneste siktepunkt:Raskest mulig få på plass en velfungerende jernbane i henhold til en prioritertutbyggingsplan. Da kan vi skrive samferdsels – og jernbanehistorie av stort formatde nærmeste par tiårene. Nå er det opp til alle å levere, enten vi er politikere,medarbeidere i departementene, Jernbaneverket eller NSB.

Fra mitt ståsted er dette en reise det er hyggelig å invitere til – og det vil forundremeg om ikke et slikt «framtidstog» blir fullt.

Med hilsenEinar Enger, konsernsjef

REDAKTØR:Lasse Storheil, intern kommunikasjonssjef,NSB-konsernet,91653071, [email protected]

Prinsensgate 7-90048 Oslo

Utgitt av NSB ved konsernsjef Einar Enger

22222 V I N G E H J U L E T 2 - 09

Våre kunder både på gods-

og persontogene har så

langt ikke hatt noen god

vinter. Til det har forsinkel-

sene vært for mange og

forklaringene mangfoldige.

L E D E R

VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET VINGEHJULET – INTERNBLAD FOR NSB-KONSERNET

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:542

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 33333

Vi må stramme livremmen

Flirter med Norge

Ny meny

Trygt å kjøre tog

Kryssing til besvær

69C snart på sporet

Allmøter i vest

Nok is i Drammen

Flere på toget

SOS Barnebyer samler inn

NSB i dytten

4

6

8

10

11

14

17

21

22

24

26

Innhold

DISTRIBUSJON OG ADRESSENDRING: NSB AS – postekspedisjon,23620110, [email protected]: Arne Eidal, Axentum kommunikajsonTRYKK: Zoom GrafiskEttertrykk tillatt kun etter avtale med redaksjonen

MEDARBEIDERE:Åge-Christoffer Lundeby, informasjonssjef NSB-persontog, 91653449, [email protected] Colstrup, informasjonssjef NSB-persontog91653500, [email protected]

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 33333

Kafévogner fornyer sefornyer sefornyer sefornyer sefornyer seggggg

MMMMMye isye isye isye isye is i Drammen

Per Lillegård viser isproblemer i praksis. På Sundland bruker

de dyser med de-icervæske. Dette korter ned tiden det tar å

fjerne is fra togene.

Konduktøraspirant/servicemedarbeider Rakel Maria Pile kan

tilby både større vareutvalg og bedre tilgjenglighet i den

nyoppussede kafévognen i type 7.

8

21

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:303

44444 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

Verdensomspennende finanskrise og generell

konjunkturnedgang i Norge gjør at vi må

stramme inn og vurdere nøye ressursbruken i

NSB i tiden fremover. Vi må være meget

selektiv i bruken av penger.

Konserndirektør og leder for persontog, Stein Nilsen,ønsker å være presis på hva vi skal prioritere i året som vier inne i og i årene frem mot 2012.

— Det skal ikke være tvil om at det vi bruker pengerpå, er det vi prioriterer høyest. Samtidig må vi forberedeoss på 2012, der vi får en helt annet kapasitet med langtstørre bemanning enn i dag. Men før den tid må vi kjøremed en fot på bremsen og en på gassen, sier Nilsen.

KONTROLL I EGET HUSVi vet ennå ikke hvordan konjunkturendringene vil slå utfor NSB.

— Uavhengig av dette må vi skaffe oss full kontroll påden økonomiske utviklingen og stabilisere oss på et positivtresultatnivå, langt bede enn det som var tilfelle i 2008, somvar et dårlig år i persontog og hele NSB-konsernet.

— Vi kjøper nye tog og pusser opp tog for til sammenseks milliarder kroner og bare rentene på dette er mellom300 og 400 millioner kroner i året. Det betyr at vi må haflere kunder, samtidig som vi må produsere på en mereffektiv måte. Da må vi være nøysomme og ikke brukepenger på det som ikke er relevant for videreutviklingenav togdriften i NSB, påpeker Nilsen.

ØKE INNTEKTER— Sammen med fagforeningene våre må vi legge til rettefor at vi sammen klarer å skape de forutsetningene somgjør at folk jobber mest mulig med inntektsgivende arbeidnår de er på jobb.

Vi må få et mer stabilt system, og samtidig etablererutiner som gjør at når vi først er på jobb, så bruker viressursene til å kjøre tog. Tog som går er penger i kassa.

Men dette forutsetter at vi som ledelse klarer å utnytteressurssene enda bedre. Dette arbeidet må skje i tettsamarbeid med de ansattes fagforeninger, sier Nilsen.

HELT NYTTVi skal bygge om ruteplanen frem mot 2012 og da har vialle muligheter til å etablere en mer effektiv drift. Dennesjansen må vi ikke la gå fra oss, påpeker Nilsen.

Det planlegges for hvordan driften skal være fra 2012,og dette arbeidet er høyt prioritert.

Høsten 2007 inngikk vi en helgeavtale med tog-personalet. Med de mange endringene og utfordringenevi har, må vi sammen med fagforeningene tilpasse denneavtalen til en fremtidig togproduksjon.

DAGLIG LEVERANSE2009 har mange utfordringer.

— Det viktigste for oss i persontog er å gjøre detproduktet vi leverer til kundene så godt som mulig.Samtidig må vi kunne etablere systemer som gjør at vi

Med Trond Sandum på plass hos Trafikksikkerhet

og operatørforvaltning har NSB fått sin første

beredskapssjef.

Sandum har siden 2001 vært innleidsom konsulent for å gjennomføreberedskapsøvelser og bistå underferdigstillelse av beredskapsplaner.

Sandum har sin utdanning fraForsvaret, og er i dag vernepliktigoberstløytnant i Hæren. Etter mer enn22 års tjeneste har han siden 1995utviklet og implementert konsepter forberedskapsledelse, krisekommunikasjonog krisehåndtering til større bedrifterinnen off-shore, sjø-, luft- og landbasert

industri og samferdsel så vel nasjonalt som internasjonalt.Han vil få ansvaret for å lede arbeidet med utviklingen

av organisasjonens evne til å møte krise- og ulykkes-situasjoner.

Beredskapsorganisasjonen i NSB berører alle ledd imer eller mindre alle enheter. Ansvaret omfatter ogsåkoordinering og ledelse av viljeshandlinger samt deninterne sikkerhetstjenesten i NSB AS.

— Jeg har vært så heldig å få følge NSBs beredskaps-utvikling de senere år. NSB har en godt etablertberedskapsorganisasjon som skal videreutvikles. Jeg larmeg imponere av den innsats og interesse som vises iselskapet, gjennom meget dyktige medarbeidere, sierSandum.

- For tiden implementerer vi fjerde generasjonskrisehåndteringsverktøy og videreutvikler e-læringskursenefor omdømme- og krisehåndtering, sier han.

Beredskapssjefen er også opptatt av å tilrettelegge destore øvelsene i år og neste år hvor mange enheter i ogutenfor NSB er involvert.

Sandum har familie og hus i Ulvøysund med Blindleiasom nærmeste nabo, der de har bodd de siste 20 år.

TEKST OG FOTO: PREBEN COLSTRUP

TTTTTellingellingellingellingelling i lokaltogeneI slutten av mars er det klart for vårens tellinger i lokal-togene. Dato for tellingene er 28. 29. og 31. mars. Du fårnærmere informasjon om dette i din posthylle i uke 12.

Dette forteller assisterende konduktørleder MogensBratvold.

— Telleskjemaene vil bli lagt i din hylle merket med dittturnummer dagen før. Hvis telleskjema ikke forefinnes, såbruk reserveskjema som jeg legger frem på oppholdsrom.Husk tognummer og dato og påfør ditt navn, sier Bratvold.

Som vanlig vanker det premier til dem som deltar itellingene. Det trekkes ut 10 presangkort på 3 000 kronerhver.

På noen stasjoner blir tellingen også ivaretatt av ledere,dette er i tillegg til tellingene i dine tog.

— Dette gjøres for å kvalitetssikre store stasjoner som ervanskelig å telle, for eksempel Drammen, Asker, Lysaker,Nationaltheatret, Oslo S, Lillestrøm og Ski, sier Bratvold.

Må bruke penger mmmmmBereereereereeredskdskdskdskdskapssjefapssjefapssjefapssjefapssjef på plass

Trond Sandum erny beredskapssjefi NSB.

Ø K O N O M I

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:314

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 55555

også klarer å beholde inntekter i avvikssituasjoner. Kun-dene skal sitte igjen med det inntrykket at uansett hvasom skjer, så er toget det beste alternativet, sier Nilsen.

Men vi må jobbe med den daglige kvaliteten hver dag.— Vi ser at Jernbaneverket har utfordringer. I en slik

situasjon må vi ikke la oss friste til å senke våre egneambisjoner om høy kvalitet. Sikkerhet og punktlighet ogtrygge leveranser skal være i høysetet, sier Nilsen.

HA RÅD TIL— I en slik situasjon kan vi ikke starte opp aktiviteter somikke er strengt tatt nødvendige. Ett eksempel her eroppgraderingen av type 70. Den har vi besluttet å utsetteett år, fordi vår økonomiske og kapasitetsmessige situasjonikke gir oss muligheter til å gjøre jobben nå, sier Nilsen.

Det jobbes hardt med å pusse opp type 69C, type 5og type 7. 69-settene kommer på banen ett etter ett iløpet av året. Type 7 og type 5 har møtt flere utfordringerog leveransene er forsinket.

— På grunn av dette har vi pusset opp en type 3-stamme. Vi trenger ekstra kapasitet i denne perioden. Påtype 72 har vi også en rekke utfordringer, og vi måkomme frem til en løsning ganske raskt med leverandø-ren, sier Nilsen.

Problemene er omfattende og har vært langvarige, ogpersontogsjefen legger ikke skjul på at tålmodigheten medAnsaldobreda er i ferd med å ta slutt.

— Vi må ha flere tog av type 72 i daglig drift enn tilfelleer nå, sier Nilsen. Han påpeker at den totale materiell-situasjon er anstrengt, og vinterforholdene i år har gitt myeutfall i trafikk.

STABILE FORHOLD— Skal vi få gode resultater, er vi avhengig av en stabilinfrastruktur, samtidig som Mantena og teknikk klarer åholde god kontroll på hele togflåten, sier Nilsen.

Han ser frem til at det første type 74 settes i produk-sjon mot slutten av året.

— Innen utgangen av august skal vi være endeligferdig med hvordan det nye toget skal bli seende ut.

Jeg føler meg trygg på valget av type 74, og jeg tror atvi vil se at vi utøver deler av opsjonen på å kjøpe flere tog.Det avhenger av om at våre politikere vil realisere mye avambisjonene om økt satsing. Kommer Oslo-Ski raskere, oghvis Trondheim-Steinkjer skal elektrifiseres, må vi kjøpeflere nye tog, sier Nilsen.

TEKST: LASSE STORHEIL FOTO: BJØRN STUEDAL

er mememememed fornuftd fornuftd fornuftd fornuftd fornuft

Stein Nilsen kan ennå ikke si hvordan finanskrisen vil slå ut for NSB. Det er viktig å prioritere riktig i slike tider.

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:315

66666 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

Denne testen er en del av en total plan for å kunne giNSBs kunder et mest mulig pålitelig og gjennomprøvdtog som kan settes inn i trafikk mot slutten av 2011.Togsettet som ble testet i Norge går i dag i trafikk iSveits.

— Med nødvendige tilpasninger skal denne tog-typen settes inn i drift på lange lokaltogstrekninger ogkortere regiontogstrekninger her i landet. Til sammen erdet bestilt 50 togsett, med opsjon på ytterligere 100 sett.Kontrakten har en verdi på fire milliarder kroner, sierprosjektleder Emil Eike.

Lokfører Øyvind Sørlie fulgte testen på nært hold, ogsier at toget fungerte fint og var lett å kjøre.

— Dette toget har jo vært i drift i mange år i flereland, også i vinterlandet Sveits, så det er kjent teknologiog utprøvde tog som kommer til Norge. Jeg gleder megtil å kjøre disse togene, sier Sørlie.

Testes på norske NSBs nye Flirttog, eller type 74, som er bestilt fra Stadler i Sveits, var gje

Lokfører Øyvind Sørlie var med under testingen ograpporterer om et tog som er veldig lettkjørt.

66666 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

Persontogsjefen var etterspurt blant fremmøttejournalsiter under pressevisningen på Sundland. Her isamtale med Nettavisens medarbeidere.

Med i testen var lokfører Markus Kaeser fra SBB og JörgMuller og Roman Moser fra Stadler.

Ansatte i NSB kunne også ta toget i øyesyn da det stodpå Sundland. (Foto: Terje Andersen.)

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:326

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 77777

PRØVE STRØMMENDet er for å finne ut hvordan togsettet takler strøm-forsyningen og kontaktledninger på norske baner at Flirttestes i Norge.

— Alt har hittil gått uten noen som helst problemer,forteller Eike. Den norske varianten av Flirt skal komme tilNorge for utprøving tidlig i 2011. Senere samme år viltogene bli satt i ordinær trafikk og alle de 50 nye togeneskal være levert i løpet av første halvår 2013.

De norske togene vil få en litt bredere vognkasse ogen annen innredning. Dette gjør at det blir plass til trepluss to seter i bredden og togsettene får også en vognmer, det vil si fem vogner. Motorene blir også av enkraftigere type.

På pressekonferansen i februar sa persontogsjef SteinNilsen at hvis det bygges ut flere strekninger, for eksem-pel Oslo-Ski, blir NSB nødt til å bestille enda flere tog.

ske skinnerVESTFOLD FØRSTNilsen sier at Vestfoldbanen mest sannsynlig blir denbanen som først får de nye sveitsiske togene i ordinærtrafikk.

— Togene får komfortable seter, bredbåndsdekning ogstikkontakter ved alle seter. Det blir også nye informasjons-systemer om bord og god plass til ski og annen bagasjesom vi nordmenn gjerne vil ha med oss på togreisen, sierNilsen.

— Vi har helt andre forventninger til dette toget når detgjelder stabilitet i driften enn hva vi har vært vant til, sierNilsen. Sveits er også et vinterland og det har Stadler gjortnoe med. I dette toget er det meste av elektriske kompo-nenter innelukket eller samlet på taket, i stedet for undertoget der det er utsatt for snø og is slik det er på mangeav våre togsett i dag.

TEKST OG FOTO: LASSE STORHEIL

Sveits, var gjennom tester under vinterlige forhold i Norge i slutten av februar.

En pause i testen på Geilo.(Foto: Åge-Christoffer Lundeby).

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 77777

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:327

88888 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

Fakta om NSB MENY KAFÉEvaluering og endring av hele sortimentet1–2 ganger årligEndring av middager, kaker, sandwicher,calzoner ca fem ganger årligVegetarretterForhåndsbestilling av tradisjonelle enklekalde middager, tilpassede retter (glutenfrietc.), internasjonale og norske tapasretter,sushiNye vareautomater, flere kjølesoner,bredere tilbud, flere ferske varer

Nina Tøgard (t.h.) har ansvaret for design både på og inni våre tog. Hun forteller at det blir mer selvbetjening i de nye kafévognene.

Konduktøraspirant/servicemedarbeider Rakel Maria Pile bak kassen i den nyoppussede kafévognen i type 7.

Overkonduktør Berit Gorset serverer pølser.

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:338

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 99999

— Vi forbereder oss på 2012. Da har vi en nyoppussettogpark og helt nye Flirttog. Da skal vi ha forandret designpå alle togene, som etter hvert vil fremstå med tilnærmetensartet profil.

Samtidig foregår en omfattende forbedring av det viserverer kundene om bord i togene våre. Dette gjelderbåde i kafévognen på regiontogene mellom de storebyene, og på automatene i regiontogene på de korterestrekningene i hele landet.

Dette forteller Nina Tøgard. Hun har ansvaret for designbåde på og inni våre tog.

HELHETLIG OPPLEVELSE— Hva og hvordan vi serverer våre kunder er en del avden totale togopplevelsen. Derfor må det passe inn ihelheten som kundene opplever når de reiser.

Derfor er det hyggelig å kunne presentere flere nyetyper mat både i kafeen og i automatene.

— Det er nå mulig å kjøpe ferskmat i automatene våre.Dette er nytt, og vi håper kundene setter pris på den nyeløsningen der deler av automaten jevnlig fylles opp medferske varer.

SELVBETJENING— I kafévognen legger vi opp til mer selvbetjening enn førog vi presenterer produktene på en måte der kundeneskal la seg friste, forteller Tøgard.

Det er i den ombygde type 7 at testen av produktenenå blir gjort. Her vil nye produkter testes, og det som ikkefaller i smak hos kundene vil bli tatt bort igjen.

Foreløpige tilbakemeldinger fra kundene viser at desetter pris på nyhetene, og mange kommenterer atutvalget er blitt større. Salget har også økt.

MER TILGJENGELIG— Vi tror årsaken til dette er at vi har gjort alle produktenemer tilgjengelig og fristende for kundene. Du ser med engang hva wraps’en, sandwich’en eller salaten inneholder.Maten skal synes godt gjennom den gjennomsiktigeemballasjen, sier Tøgard.

Det er utviklet en egen dekor, eller design på innpak-ningen, som på en diskret måte markerer avsenderen.

Det serveres også varm mat i toget, og det vil værenoen faste retter, mens andre retter vil variere noe.

MILJØVENNLIGDet er også lagt mer vekt på miljøvennlig og resirkulerbaremballasje.

— Vi har valgt å markere det ved at det påpapptallerknene blant annet står…«Miljøvennlig, så klart!»Vi er et miljøvennlig kollektivselskap som sørger for atkundene får en miljøvennlig transport. Vi skal befeste vårtmiljøvennlige standpunkt også i kafévognene, sier Tøgard.

NOE FOR ALLEDen nye kafévognen er endret interiørmessige, blantannet med mer selvbetjening. Noen områder i vognen erberegnet på dem som skal spise et varmt måltid, mens iandre områder er det naturlig å sitte når du bare tar enkopp kaffe og en muffins. Det er også blitt flere plasser ivognen.

— Men fortsatt er det mange som velger å ta med segmaten til sine plasser, sier Tøgard.

Det serveres også flere kaffevarianter om bord i togene.— I hverdagen blir vi fristet med mange typer kaffe. I

toget skal du også kunne velge. Men vi har lagt vekt påøkologisk kaffe typen Löfbergs Lila, sier Tøgard.


Kaffe – med omtankeNår du kjøper kaffe hos NSB skal du vite at

den er økologisk dyrket og Fairtrade-sertifisert.

NSB serverer et produkt som tar hensyn til miljøet, ogmenneskene som produserer kaffebønnene.

Kaffen NSB serverer er Löfbergs Lila fra Kaffehuset.Det kan være tøft for dem som har kaffedyrking somlevebrød. For å skape trygghet og forbedre vilkårenefor disse er Fairtrademerkingen etablert. Det er etproduktmerke som garanterer at produsentene fårrettferdig betaling for sitt arbeid. Det betyr også atkaffen er fremstilt på en etisk og sosialt forsvarlig måte.

NSBs Fairtrade-kaffe er også KRAV-merket. Detbetyr at kaffebønnene er økologisk dyrket og får vokseuten kunstgjødsel og kjemiske tilsetningsstoffer. Nårdu kjøper KRAV-merket kaffe, bidrar du til å redusereutslipp av miljøfarlige kjemikalier.

I tillegg er det på kaffen som NSB selger innledetet samarbeid med Norges Røde Kors hvor vi gir tokroner per kilo til humanitært arbeid.

TILGJENGELIGEOG FRISTENDENSB Meny Kafè selger nå nye produkter og menyene er betydelig forandret og har fått et større utvalg.

Dette henger sammen med en omfattende endring i hvordan NSB skal se ut de nærmeste årene.

K V A L I T E T

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 99999

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:349

1010101010 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

K V A L I T E T

Dagens transportvilkår innrømmer NSBs kunder en

rekke rettigheter og er på mange områder strengere

enn EUs nye vilkår.

— Men NSB skal selvsagt tilpasse transportvilkårene etter de nyeEU-standardene, når disse blir del av norsk rett. Dette erminimumsrettigheter, og NSBs kunder skal i hvert fall ikke få noemindre, sier konsernadvokat i NSB, Otto Roheim.

Dagens transportvilkår gjør at kundene kan få refundertnødvendige «direkte, påregnelige og dokumenterte» utgifter ved«vesentlig forsinkelse», en halv time for lokaltog, og en time forandre tog. Dermed er NSBs egne reisevilkår bedre for kundenepå dette punktet enn forslaget til endring av jernbaneloven, hvorførste tidsfrist er en time.

Den nåværende ordningen skal opprettholdes slik den er idag, og utvides med vilkårene som følger av endringene ijernbaneloven.

Frem til nå har NSBs ordning kun gitt kundene erstatningnår forsinkelsene er forårsaket av NSB. Ordningen utvides nå isamarbeid med Jernbaneverket, slik at ordningen også vil gjeldefor forsinkelser som har sin årsak hos Jernbaneverket.

— Men retten til refusjon av utgifter faller bort hvis passasje-rene rekker sin videre transport til tross for forsinkelsen. Denfaller også bort hvis passasjerene ikke har lagt inn nødvendigetidsmarginer i sin reiseplan, sier Roheim.

— Vi er helt enig i at det skjer for ofte, sier fungerende trafikksikkerhetssjef SteinarOlsen.

Men det er samtidig viktig å påpeke at NSBs lokomotivførere har forårsaketkun 25 av de i alt 536 tilfellene som er rapportert til Jernbanetilsynet i fjor mot743 året før.

NSBs andel av passeringer av signal i stopp har de siste årene gått langsomtned.

INGEN FARLIGE SITUASJONERIngen av hendelsene NSB var involvert i fjor var av en slik art at det kunne føre tilen alvorlig hendelse. Det har vært situasjoner der en har feilberegnet bremse-lengden på grunn av glatte skinner eller av andre årsaker passerer signalet.

— Det er menneskelig å gjøre feil. Derfor er det tekniske barrierer som hindrerat tog støter sammen dersom lokomotivfører skulle overse et rødt lys, sier Olsen.

De aller fleste passeringer av signal i stopp skjer uten at det er noen fare forsammenstøt. I følge opplysninger fra Jernbaneverket hender det at enkelte signalkan umotivert gå i rødt like før toget skal passere.

Lokomotivføreren har da ingen mulighet for å stoppe på grunn av togetslange bremselengde. Det er heller ingen fare, men Jernbaneverket arbeider for åredusere antall tekniske feil i signalanlegget.

Likevel er det en trygghet å vite at signalanleggene er innrettet slik at de går irødt og ikke i grønt ved eventuelle unøyaktigheter.

— Det går ut over punktligheten, men det er fremdeles sikkert å kjøre tog, sierOlsen.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

Forsinkelser og rettigheterrettigheterrettigheterrettigheterrettigheter

Vi tilpasser oss nye vilkår når disse blir en del av norskrett, sier konsernadvokat Otto Roheim.

TTTTTrygtrygtrygtrygtrygt å reise med NSBDet arbeides målbevisst for å redusere antall passeringer av rødt lys. Likevel vil NSB nyansere inn-

trykket som ble skapt da direktør Erik Johnsen i Statens Jernbanetilsyn uttalte at dette skjer for ofte.

FOTO

: LAS

SE STO

RH

EIL

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3410

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1111111111

Kryssingen på bildet skjer på Brumunddal stasjon, som oppsatt i ruteplanen. Men oftere og oftere de

siste årene skjer ikke dette etter planen. Det har ført til betydelig økning i antall forsinkelser mellom

Hamar og Lillehammer. — Bygg strekningen mellom Eidsvoll og Lillehammer med dobbeltspor. Det er

løsningen som NSBs punktlighetsoppfølger Helge Jørgenstuen foreslår.

EN KRYSSING TIL BESVÆR

Fortsetter neste side

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1111111111

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3411

1212121212 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

Eirik Utheim (t.v.), Roald Mausethagen og Helge Jørgenstuen før avgang fra Oslo. Blir det forsinkelser i dag?

Strekningen mellom Oslo og Lillehammer er til tider avdøgnet meget overbelastet, og fra høsten 2005 har detgått jevnt tilbake med punktligheten. Med et snitt langtunder 80, er det flere tog som har under 50 prosentpunktlighet. I tillegg til NSB og CargoNet er det ogsåandre godsaktører på denne strekningen.

— Dette er den strekningen med enkeltsporet driftsom har størst tetthet mellom togene, forteller punktlighet-soppfølger i Drift, Helge Jørgenstuen. Dette forklarer noe,men Jørgenstuen ser en utvikling som går i gal retning.

TENKE NYTT— Vi liker dårlig at punktligheten bare blir dårligere ogdårligere. Vi må finne noen løsninger på fremføring ogendringer i ruteleier som gir en mer smidig trafikkavvikling,sier Jørgenstuen.

Det går mange tog på denne delen av Dovrebanen,og noen tog blir alltid forsinket. Som oftest er det mar-ginale feil som kan føre til større forsinkelser.

110 PROSENT ØKNINGEtt eksempel er toget som går klokken 1537 fra Oslo. Deter det fulleste pendlertoget på strekningen. Nå kjøresdette med lok og vogner i stedet for type 70.

Helge Jørgenstuen målte punktligheten en fire ukersperiode uten helligdager i april i fjor med type 70 ogsammenlignet med en periode før ruteomlegging idesember. Antall forsinkelsesminutter økte med 110prosent.

VERRE NORDOVERAlle tog på strekningen økte forsinkelsene med 50

prosent, og det er mellom Hamar og Lillehammer det erverst. På nordsiden av Hamar stasjon er det trangt, og hermå alle togene ned i 20 kilometer i timen på grunn avsvakheter i infrastrukturen. Dette fører lett til forsinkelser ogtil lengre reisetid.

— Vi tror at en utbedring av noen hundre meter sporville gitt oss en smidigere løsning. Vi har nå satt sammenen prosjektgruppe for å kartlegge togbevegelser ogforsinkelsesårsaker grundig for å finne alternative løsninger,sier Jørgenstuen.

DOBBELTSPOR HELE VEIENHan tror at den eneste løsningen på problemet er åforsere utbyggingen av dobbeltspor, ikke bare mellomEidsvoll og Hamar, men hele veien til Lillehammer.

— Våre kunder blir flere og flere og de ønsker attogene går oftere. Halvtimesavganger har vært ønsket iflere sammenhenger, og vi må reagere positivt på slikesignaler fra kundene våre, sier Jørgenstuen.

FOR LITE KRYSSINGSMULIGHETER.Det er stor forskjell i punktlighet målt på Lillehammer ogpå Hamar, og det er mellom Mjøsbyene at forsinkelseneoppstår. Toget kan være i rute til Hamar, men så oppstårdet stopp underveis som er vanskelig å kjøre inn.

— Det er stor avstand mellom kryssingsstasjonene, og iperioder kjøres det så mange tog at det går ut overstrømforsyningen. Det er maksimal belastning både påskinnegang og i strømforbruk. Dette gjør systemet sårbart,sier Jørgenstuen.


OSLO - LILLEHAMMER S

Punktligheten har falt betydelig siden 2005. Samtidig har antallet kunder

økt. Det er mange mulige løsninger for å få flere tog til å gå oftere i rute.

Samtidig er det gledelig at flere og flere reiser på denne banestrekningen.

1212121212 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3412

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1313131313

K V A L I T E T

Strekningsteamleder i Drift, Roger Pellerud, er ikke i tvil omat en ny driftbanegård på Hovemoen, tre kilometer lengernord, ville være løsningen.

— Det er ikke riktig at NSB skal bruke over to årsverkfor å håndtere snuing av togene som går mellom Lilleham-mer og Skien. En enklere løsning ville eliminere dette, ogjeg kunne godt tenkt meg å bruke denne arbeidskraftenmer direkte for våre kunder, sier Pellerud (lite bilde over).

Det er trangt på Lillehammer stasjon og en ny drifts-banegård ville løse problemene i fremtiden.

KAN IKKE UTVIDELiten plass på stasjonen forhindrer en utvidelse av kapasi-teten, fordi når vi deler, skjøter og posisjonerer togenesperrer vi det gjennomgående sporet. Skal vi kunne økekapasiteten og kjøre oftere, trenger vi mer plass.

Hvis vi flytter til Hovemoen så vil mye grunn sentraltkunne frigjøres til andre formål.

Hvis vi bruker Hovemoen i fremtiden vil togene våre fåendestasjon her. Det betyr at dette blir oppmøtested for

FFFFFor trangtor trangtor trangtor trangtor trangt å snu togene på LillehammerHer er det for trangt å snu togene. Det er for kronglete å sørge for at togene er i riktig

posisjon på stasjonen på Lillehammer. Det er kostnadskrevende og det gir ofte forsinkelser.

Det er meget trangt på Lillehammer stasjon og behovet for utvidelse av driftsbanegården er til stede. Vi ønsker oss tilHovemoen, sier Roger Pellerud.

våre folk i toget, og at renhold utføres her.

MILJØVINNERRent miljømessige vil en flytting gi positive konsekvenser.

— I dag får jeg spørsmål om hvorfor vi bruker merenergi på parkerte tog på Lillehammer sammenlignet medSkien. Dette skyldes at vi trenger mer tid for å skjøte ogdele settene og de kan ikke stå på varmepost så lengesom vi hadde ønsket.

Hadde vi en større driftsbanegård kunne vi kjørttogene rett inn og satt dem på varmepost med en gang,med redusert energibruk og bedre miljø som resultat.

TENKE FORTMen det er viktig at vi kommer i gang raskt, fordi alleprosjekt i jernbanesammenheng har en tendens til åtrekke ut i tid. Fra en ide er produsert, til starten på etprosjekt kan realiseres går det ofte mange år, sier Pellerud.

R STADIG IKKE I RUTE

90

85

80

75

70

180000

160000

140000

120000

100000Antall passasjerer Punktlighet

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1313131313

2003 2006 2008

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3413

1414141414 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

— Noen av våre 69-arbeidshester har nå lagt bak seg over4,5 millioner kilometer, eller godt over hundre reiser rundtjorda. Nå gjør vi de trofaste sliterne klare for flere runder,forteller Terje og Terje, to-spannet som har ansvaret forlokaltogsettene våre.

I mars settes det første nyoppussede 69C-settet inn påstrekningen Kongsberg – Oslo. Det er all grunn til å gledeseg.

— Vi tror kundene vil oppleve togene som nye, fortellertypesjef Terje Green og materiell- og vedlikeholdsoppfølgerTerje Odden som fulgte oss under prøveturen. Terje ogTerje har fulgt prosjektgruppen som står bak oppussings-prosjektet. Gruppen har lyttet både til kundene og deulike ansattegruppene.

FEMTEN ÅR TIL— Når vi legger så mye penger og energi i dette, er detviktig å være sikker på at løsningene vil fungere i de

69-serien bringer den nye tidden nye tidden nye tidden nye tidden nye tid in

femten årene vi planlegger at 69C-serien ennå vil være idrift. Løsningene skal både gi et godt og sikkert arbeids-miljø, og effektiv og komfortabel transport for kundenevåre.

Løsningene har derfor blitt testet ut underveis i enprototyp. Det har gitt verdifull kunnskap som har ledetfram til de nyoppussede togsettene vi nå gleder oss til åsette i drift, forteller de.

BÅDE UTE OG INNETogsettene er pusset opp både utvendig og innvendig.Utvendig er det mest farger, vindusflater og destinasjon-skiltene som skiller nå-løsningen fra før-løsningen somNorge er blitt kjent med siden 1970. Men når de nye,elektriske dørene åpner seg, er det tydelig at vi er kommettil 2009.

Det første blikket vårt fester seg ved, er de nye,moderne stolene og det lyse, moderne interiøret med

Vingehjulet har prøvekjørt den nye 69 C-serien, fra Filipstad til Oslo S. Vi kan trygt fastslå at turen

gjerne kunne vært lenger, blant annet takket være de nye stolene som skal avløse 70-tallsbenkene

vi tilbyr våre kunder i dag.

1414141414 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3614

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1515151515

M A T E R I E LL

ddddd inn i lokaltrafikken

oransje kontrastfarge på holdestenger og stolrygger.— Stolene er valgt etter kundetester, forteller Terje O.

Testgruppen hadde ett italiensk, ett norsk og ett polskalternativ å prøvesitte.

Hele 7 av 10 foretrakk det polske alternativet som vi nåtar i bruk, forklarer han. Vinduene virker også mye større,siden vindusflatene nå er hele og faste. Klimaanlegget gjørlufting unødvendig, og det styres enkelt fra førerplassen.Toalettet er også nytt og romslig, og er også tilpassetrullestolbrukere.

Tryggere for både ansatte og kunder er det også blitt,takket være hele 32 trygghetskamera som dekker heletogsettet både innvendig og på utsiden i fra førerplassen.

I TRÅD MED MATERIELLSTRATEGIENDe nyoppussede togsettene vil bygge bro mellom fortidog framtid, og er en viktig del av NSBs materiellstrategi forde neste årene.

— Forskjellen mellom de gamle 69-togene og de nye74-settene vi har i bestilling er for stor til å oppfylle bådevåre kvalitets- og miljøkrav. Derfor er oppussingen viktig.Med den er langt mer enn kosmetikk. Vi har investertstore beløp i dette, og det gjør vi ikke bare for syns skyld.

Å oppgradere et 69-togsett til dagens standard, kosterbare 25 prosent av et helt nytt togsett, sier Terje Green.

Og selv om drifts- og vedlikeholdskostnadene er noehøyere, er det likevel lønnsomt så lenge sikkerhet ogteknikk holder mål.

FLERE KUNDERDe nyoppussede togsettene vil også trekke flere kunder.

— Det så vi da 72-settene ble satt i drift. Da steg ogsåpassasjertallet. De «nye» 69-togene vil dermed også bidrapositivt økonomisk. Men det krever at nyheten om denyoppussede togsettene blir fortalt og opplevd. Det vil visørge for både i selve togsettene og andre steder.

Men først og fremst regner vi med at nyhetene vilspre seg selv etter hvert som flere og flere kunder får tadem i bruk. De første som får oppleve det, er de somreiser mellom Kongsberg og Oslo i morgenrushet. Her vildet første nyoppussede togsettet bli satt inn fra midten avmars. Om formiddagene vil det bli brukt til opplæring iOslo, før det drar tilbake til Kongsberg i ettermiddags-rushet, avslutter Terje og Terje.

TEKST: OLE KRISTIAN ELLINGSENFOTO: CHRISTIAN BERSET

De viktigste nyhetenei 69C-serien:

Før og nå. Terje Green (t.h.) ogTerje Odden i materiell har tattplass i det nye 69-settet som snartsettes i trafikk..

●

●

●

●

●

●

●

●

Nye, elektriske dører.

Nytt tak med integrert, behagelig lys.

Klimaanlegg tilpasset både de varmeste sommer-

dager og kaldeste vinternetter.

Nye stoler med moderne, lunt stofftrekk.

Romslig, lukket toalett som også er tilpasset

rullestolbrukere.

Mer praktisk innredet konduktørrom.

Ny førerstol med romsligere plassering.

Hele 32 trygghetskamera i hvert sett.

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1515151515

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3615

1616161616 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

— Det er bra for våre kunder at Jernbaneverket får mermidler til både drift, vedlikehold og investeringer, sier SteinNilsen i NSB persontog.

Vedlikehold av signalanlegg, ballastrensing, skogrydding,fornyelse av sikringsanlegg og bedring av sporene vil gi enbedring i vedlikeholdet og den daglige driften

I krisepakken får Jernbaneverket nå midler til å hoggeskog. Dette er et viktig arbeid som NSB er glad for at nåløftes frem. Flere ganger i vinter har NSB ikke kommet frempå grunn av trær over linjen.

MER TIL PARKERING— Vi noterer med glede at det settes av penger tilparkeringsområder både i Vestfold, Buskerud, Akershus/Hedmark og Østfold. Dette bidrar til at flere parkerer bilenved stasjonen og tar toget inn til byen, noe som er bra forkundene våre, og for miljøet. Ellers ser NSB positivt på atstasjoner og plattformer skal få bedre tilgjengelighet, og at

Nettbuss har samme sykefraværsprosent som foregåendeår, mens de øvrige selskapene med trafikkvirksomhet (NSBAS, NSB Gjøvikbanen og CargoNet) har redusert syke-fraværet til 7,8 for NSB AS og 5,7 for CargoNet. Mantena,ROM Eiendom og Arrive har økning fra foregående år,mens NSB Trafikkservice og MiTrans har nedgang.

Konsernoverlege Ørn Terje Foss sier det er storevariasjoner.

— Det er vanskelig å forklare alle svingningene ut fraarbeidsmiljøforhold og å iverksette tiltak som garantert gireffekt. Erfaringer tilsier imidlertid at det fortsatt er mulig åredusere sykefraværet ved at den enkelte ansatte fårsystematisk oppfølging fra sin leder ved individuellesykefravær.

Mer til jernbanebyggingI regjeringens tiltakspakke foreslås det en økning på 1,3 milliarder kroner til Jernbaneverket.

Det er bra for NSBs kunder.

det settes av midler til bedre publikumsinformasjon, sierNilsen.

ØKTE INVESTERINGERDet er foreslått bevilget 483 millioner kroner tilinvesteringstiltak til Jernbaneverket.

— En raskere byggestart på Barkåker-Tønsberg, og enraskere framdrift for den nye tunnelen gjennomGevingåsen på Nordlandsbanen som påbegynnes i vår erbra, sier Nilsen.

Det er satt av mer midler til forsert planlegging av nyeinvesteringsprosjekter. Dette omfatter prosjektene Holm-Holmestrand, Farriseide-Porsgrunn, Eidsvoll-Hamar og øktplanlegging og grunnerverv.

— Når flere av disse prosjektene er ferdig planlagtraskere, kan det bære bud om at utbyggingen også kankomme raskere enn vi har trodd. Det vil i tilfelle væreveldig bra for dem som ønsker å tenke miljø og reise medtoget, sier Nilsen.

Nye spor for jernbanen gir flere og mer miljøvennlige reiser. (Foto: Lasse Storheil)

I de siste månedene av 2008 var det en positiv trendfor Mantena og MiTrans, mens det ser ut til å være entrend med stigende sykefraværsprosent i Nettbuss ogNSB Gjøvikbanen. NSB Trafikkservice har i løpet av åretklart å redusere sitt sykefravær kraftig, og hadde i sistekvartal 10,6.

— CargoNet stiller i en særklasse med 4,7 i siste kvartal,det lave sykefraværet er muligens påvirket av den økono-miske nedgangen i næringslivet, skriver Foss.

Internt i NSB AS har Persontog et sykefravær på 8,0og Drift 8,3 på årsbasis.

Sykefraværet nedSykefraværsprosenten for 2008 ble 8,7 for hele konsernet (nedgang fra 9.0 i 2007).

N Y H E T E R

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3616

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1717171717

Einar Enger sier at konsernledelsen ønsker å brukeallmøter til å orientere om driften av NSB, og om hvilketanker og planer som ledelsen har for videre utvikling avkonsernet. Samtidig er det viktig å få tilbakemeldinger framedarbeiderne om den daglige drift.

Under møtene i Stavanger og Bergen redegjordeEnger for utviklingen av NSB. 2008 ble et meget dårlig årøkonomisk sett for konsernet, etter mange år med finøkonomisk vekst.

KOSTNADSØKNING— Kostnadene har økt og det tas avskrivinger i Sverige ogDanmark. Dieselkostnadene for Nettbuss har påførtselskapet tap, og dårlig infrastruktur har medvirket til fall ipunktlighet og dermed flere misfornøyde togkunder.Finanskrisen har gitt tap for eiendom og alle selskapene iNSB har levert dårlige resultater på samme tid. Derfor komvi dårlig ut totalt sett, sa Enger.

— Heldigvis er det sjelden at alle enhetene går dårligsamtidig, og allerede i år ser vi muligheter for å levereresultater godt på plussiden, men neppe så godt som iårene 2006 og 2007, sa Enger.

MYE BRAMen det skjedde mye positivt også i 2008 og Mantenahar sikret seg anbud på vedlikehold av tog i Skåne ogtogene på tunnelbanen i Stockholm. NSB er også med oglevere anbud på drift av bybanen i Bergen. Før påske erdet kanskje klart hvem som får jobben. Det ble ogsåbestemt at NSB skal ha eierskap til stasjonene, og utviklin-gen her skal komme kundene til gode og tilføre kapital tilkonsernet.

— Det er viktig å satse offensivt. Vi kan ikke spare ossrike i NSB. Derfor ser vi på en forsiktig ekspansjon i vårenaboland, og vi skal være med på å gi anbud på lokal-trafikken i og rundt Göteborg. I 2009 skal NSB også bli

mer synlig som et miljøselskap som leder an i arbeidetmed redusere forurensende utslipp til naturen.

FORBEDRINGERI Stavanger vil et nytt dobbeltspor bety forbedringer ilokaltrafikken. Leder for persontog, Stein Nilsen, understre-ket at kundene vil få en stor forbedring i tilbudet med toghvert kvarter i rush. Dette betyr to-tre nye togsett til Jæren.

Flere medarbeidere kommenterte at det med enklegrep ville være mulig å gjøre det enda bedre for kundenepå Jærbanen. Blant annet kunne det bli flere og bedreanvisertavler og flere automater slik at konduktørene fikkenda bedre tid til kundene.

Noen ville også bidra til å kutte kostnader ved åkomme frem til andre driftsløsninger som kan være bådeenklere og billigere.

IKKE HELT FORNØYDI Bergen var det flere kommentarer til lite presentabeltmateriell som har gått på Bergensbanen, særlig sistsommer og høst. Stein Nilsen påpekte at det er satt i ganget arbeid med å forbedre hverdagskvaliteten i påvente avat nyoppusset materiell kan settes i drift.

Type 69 fases gradvis ut i 2012, og NSB kan kommemed anbefaling av hva man skal kjøre med påVossebanen i fremtiden. Men det ersamferdselsdepartementet som bestemmer omfanget avtrafikken og dermed hvilken type materiell som skal velges.

Mange mente det var viktig å gjøre noe med infra-strukturen også. Det hjelper ikke med nye og fine togsom ikke går på grunn av signal- eller skinnefeil.

Det ble også reist ønsker om at NSB burde snakkemer med Jernbaneverket for å få hugget skog, slik attogene ikke ripes opp unødig og ser slitte ut raskere ennnødvendig.


Flere innspill fra allmøter

Konsernledelsen i NSB møtte medarbeidere i konsernets bedrifter i Stavanger og Bergen midt i

februar. Oppmøtet var godt og innspillene var mange.

Under allmøtet i Berge oppfordret Stein Nilsen til fortsatt full innsats for å få togene til å gå i rute hver dag.

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3717

1818181818 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

P U N K T L I G H E T

▼ Dovrebanen

▼ Nordlandsbanen

▼ Raumabanen

▼ Rørosbanen

▲ Bergensbanen

▼ Sørlandsbanen

REGIONTOG NATT

▲ Oslo - Trondheim

▲ Trondheim Bodø

▲ Oslo Bergen

▼ Oslo Stavanger

REGIONTOG ØSTLAND

▼ Oslo Halden

▼ Oslo Skien

▼ Oslo Lillehammer

▼ Gjøvikbanen AS

LOKALTOG

▼ Kongsvingerbanen

▼ Hovedbanen

▼ Drammenbanen

▼ Østfoldbanen

▼ Stavanger

▼ Bergen - Arna

▼ Bergen Voss

➥ Trondheim

➥ Salten

8080808080 9090909090 10010010010010075 85 957070707070

▲=FRAMGANG ▼=TILBAKEGANG ➥ =UENDRET

GODKJENT IKKE GODKJENT

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

VK

ILD

E:

JBV

KIL

DE

: JB

V

PUNKTLIGHETEN UKE 1-9 Vinter gir laverelaverelaverelaverelavere punktlighet

Vinteren er kommet for fullt over det meste av landet, og med

den utfordringer i form av snø, is, feil på togsett og dyre-

påkjørsler. Punktligheten går ned og det har vært mangel på

togsett i perioder.

NSB har vært i dialog med Jernbaneverket for å få bedret snøryddingen,men særlig på det sentrale Østlandet har ikke Jernbaneverket maktet å fåryddet opp mellom hvert snøfall. Dermed oppstår det ofte feil på spor-veksler og dermed forsinkelser og følgeforsinkelser som rammer mangekunder. I neste omgang medfører slike situasjoner negative presse-oppslag, redusert omdømme og dermed lavere KTI.

På Nordlandsbanen skaper snø og materiellfeil mange forsinkelser oghittil i februar ligger togene her under 80 prosent punktlighet.

Også togene i Salten rammes av følgeforsinkelser fra øvrige tog påNordlandsbanen, men regiontogene mellom Bodø og Rognan kjøresallikevel stort sett i rute.

I Trøndelag viser lokaltogene fortsatt svakere tall enn normalt og liggeri februar på ca 80 prosent og togene på Meråkerbanen på ca 85 prosentpunktlighet. Også her er det problemer i forbindelse med snø og feil ogtogsett som skaper forsinkelser.

Dovrebanens tog viser dårlige resultater og forventes og havne under80 prosent punktlighet i februar. Også her er det utfordringer knyttet tilsnø som har skapt mange forsinkelser, men det har også vært en del feilpå signalanleggene som medførte driftsforstyrrelser.

Rørosbanen sliter også med snø og elgpåkjørsler samt en del feil påtogsettene, og februar antas å ende på under 70 prosent punktlighet.

I Bergen er det også svakere punktlighetstall enn normalt. Sakte-kjøringen øst for Arna skaper fortsatt forsinkelser og følgeforsinkelser.Jordfeil i Bergen og feil ved rasvarslingsanlegget ved Stanghelle samt storvinterferietrafikk og dermed lange stasjonsopphold skapte også forsinkel-ser.

Regiontogene på Bergensbanen viser 75 prosent punktlighet motslutten av februar.

På Jæren skaper fortsatt anleggsarbeidene og følger av disse arbei-dene forsinkelser. Kabelfeil mellom Forus og Sandnes og signalfeil skapteogså mange forsinkelser i februar. Disse årsakene medfører også forsin-kelser på regiontogene mellom Stavanger og Kristiansand.

På Østlandet har det vært flere store snøfall som har medført tidvisstore driftsforstyrrelser.

I følge Metrologisk Institutt har det ikke vært så mye snø i Oslo på 22år.

Både Hovedbanen og Østfoldbanen ble stengt i flere timer en lørdagpå grunn av problemer med sporveksler.

Mangelfull brøyting av skinnegang og skiftetomter medførte nedisedetogsett og dermed materiellfeil

Punktlighet og regularitet falt ned på et meget lavt nivå som vi ikkehar sett maken til på flere år.

Det har vært gjennomført flere oppfølgingsmøter med JBV ombrøyting og feil på togmateriell. JBV innrømmer at de sliter med gammeltog ustabilt utstyr som ofte går i stykker, og dermed medfører dårligbrøyting både i skinnegangen og på plattformene.

Midt opp i alle forsinkelsene og innstillingene er det gledelig åregistrere at våre nyeste togtyper ser ut til å klare snø, is og kulde bedreenn de eldre.

I skrivende stund laver snøen igjen ned i Oslo, og det er grunn til åfrykte flere driftsforstyrrelser som følge av dette også i mars.

HELGE JØRGENSTUEN, PUNKTLIGHETSOPPFØLGER

1818181818 V I N G E H J U L E T 2- 0 9

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3718

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 1919191919

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

GU

ND

ER

Min datter spurte meg om

verden snart slutter å virke.

— Oj, tenkte jeg.

Slutter verden å virke?Hva skal man svare på sånne spørsmål? Min første tanke var at hun haddesnappet opp noe om finanskrisen fordi det er tema over alt for tiden, og at myestopper opp av den grunn, men det var ikke det.Oppfølgingsspørsmålet kom før jeg fikk summet meg og svart.— Ja, for stjerner dør jo, så da gjør vel jorda det også? Hun hadde lært påskolen at stjerner dør.

Mine tanker fortsatte likevel å spinne videre på om verden slutter å virke fordi vier inne i en finanskrise. Gjør den det? Den slutter vel ikke akkurat å virke, mendet er i alle fall mye som stopper opp.Jeg blir litt nedfor av å lese i avisene om alle som mister jobben, alle konkurserog alt verdifullt man blir advart mot å bruke penger på som for eksempel reise.Som de fleste andre er NSB også berørt.

Jeg leste i det forrige Vingehjulet at vi i NSB må være nøkterne i pengebruken.Selvfølgelig skal vi være det, og jeg synes det er veldig bra at vi tenker kostna-der og på prioriteringer av prosjekter, men det må være svært vanskelig åbestemme hva som skal stoppes og hva vi skal fortsette med?

Vi må jo ikke slutte å virke? Vi skal selvfølgelig ikke det, men hvordan klarer vi åprioritere? Det er ikke alltid lett å se at noe er viktigere enn noe annet.Jeg må tilbake til stjernene og jorda. Jeg håper stjernene skinner lenge. Det erså vakkert når det er stjerneklart. Jeg håper ikke jorda slutter å virke. Til mindatter svarte jeg til slutt at jorda vil virke så lenge vi tar vare på den.Om det er riktig er en annen sak.

M E L L O M O S S

Pia Solheim er it-rådgiver i NSB. Hun vil bidra med betraktningerrundt livet generelt og kanskje litt om tog spesielt i Vingehjulet i tidenfremover.

Pias Plogg

Kongsvinger-banens muligheterEn studie viser at et bedre

togtilbud med flere avgan-

ger og kortere reisetid på

Kongsvingerbanen er mulig.

Dette var et samarbeid mellomNSB, Jernbaneverket, Hedmarkog Akershus fylkeskommuner ogRuter AS.

I rapporten er det vist enmulig løsning med timesavgangermellom Oslo og Kongsvinger,samt to avganger i timen irushtidene.

— Suksess på Kongsvinger-banen er avhengig av høyfrekvens helt til Kongsvinger. Dereisende skal oppleve at toget eret reelt alternativ til bil. Derfor harprosjektgruppen også foreslått enløsning som vil korte nedreisetiden mellom Kongsvingerog Oslo med 5 til 8 minutter, sierkonserndirektør og leder for NSBPersontog Stein Nilsen.

De åtte største stasjonene stårfor 90 prosent av kundene påKongsvingerbanen. Stasjonenesom foreslås å ikke bli betjent avtoget har til sammen kun enprosent av dagens trafikk påstrekningen.

Svingen er foreslått opprett-holdt som holdeplass, ogekstratogene i rushtiden er ogsåtenkt å stoppe her. Tuen ogBodung stasjon er foreslått betjenti rushtiden. Stasjonene Seterstøa,Disenå, Sander og Galterud erforeslått betjent med busser inn tilnærmeste stoppested for tog.

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3819

2020202020 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

N Y H E T E R

MTUMTUMTUMTUMTU kommer nåÅrets medarbeidertilfredshetsundersøkelse er på

vei. Svar har vært avgitt via skjema, eller via

intranett. Svarfrist var 7. mars.

— Årets undersøkelse skiller seg fra tidligere ved at det erinnført et femte svaralternativ og ved at det er tilføyd noenbakgrunnsspørsmål, forteller Rune Naustdal, som organise-rer årets undersøkelse.

For at vi skal få et mest mulig reelt resultat, er detavgjørende at så mange som mulig svarer på spørsmålene.Dermed får den enkelte leder et godt grunnlag foroppfølging av resultatene og videre arbeid.

Svarene fra undersøkelsen gjør NSB bedre i stand til åjobbe videre med forhold som bedriften er opptatt av skalbli bedre, til beste for kundene og oss selv.

— Etterregistrering av papirskjema og databehandlingvil pågå frem til 27. mars, og fra da av er statistikk tilgjenge-lig for ledere, sier Naustdal. Da er det bare for ledere åforeta gjennomgang med medarbeidere.

Finansminister Kristin Halvorsen foretok den

offisielle åpningen av Norges største skattekontor

i Schweigaards gate i slutten av januar. Rom

Eiendom er utbygger og utleier.

Mellom 700 og 800 ansatte i Skatt øst har plass i det nyebygget.

— Med de nye lokalene kan vi tilby enda bedrepublikumsservice, sier regiondirektør i Skatt øst Ann-KjerstiKjeia Sletten. Bygget ble åpnet for publikum 8. desember.Frem til utgangen av januar var det over 55 000 henven-delser fra publikum i de nye lokalene.

Beliggenheten for det nye skattekontoret er sværtsentral, midt i knutepunktet for svært mye av den offent-lige kommunikasjonen i Oslo-området. Samtidig er driftenblitt mer rasjonell ved at alle medarbeidere i Oslo er samletpå ett sted

Medarbeiderne som har flyttet inn i de nye lokalene,har til desember 2008 hatt tilhold på fire forskjellige stederi Oslo, og kommer fra tidligere Oslo fylkesskattekontor,Oslo likningskontor, Akershus fylkesskattekontor ogSkattefogden i Oslo og Akershus.

Utleier er NSB-datteren Rom Eiendom, og hovedentre-prenør har vært Skanska. Det er arkitektkontoret NarudStokke Wiig som har tegnet bygget.

KontraktKontraktKontraktKontraktKontrakt for Arrive ASSportsbransjen AS og Arrive AS har signert en

rammeavtale om leveranse av den elektroniske

meldingsutvekslingstjenesten Arrive B2B Sport ™.

Avtalen er et viktig steg i Sportsbransjens satsning påtilrettelegging for moderne samarbeidsformer mellomaktørene i sportsbransjen.

Arrive B2B Sport™ er en løsning som er basert påteknologi som blant annet benyttes innen internasjonalverdipapirhandel og den er både skalerbar og sværtdriftsstabil. Integrasjonen går fra leverandør eller produsentvia transportør, kjedeledd og ut i butikk.

Sportbransjen AS eies 50/50 av to parter i sports-bransjen: Norspo AS - et selskap eiet av leverandører avsportsutstyr og Sportskjedene AS - som er eiet av de seksstore butikkjedene i sportsbransjen. Til sammen utgjørdette bortimot 90 prosent av sportsbransjen i Norge

TTTTTrasévalgrasévalgrasévalgrasévalgrasévalg gjortValg av løsning for det nye dobbeltsporet langs

Mjøsa på Dovrebanen er nå gjort. Arbeidet

samordnes med veibygging.

En videre utbygging av E6 og dobbeltsporet mellomMinnesund og Hamar kan gjøres samtidig. Det arbeides påny vei Gardermoen-Dal i Akershus og Skaberud-Kolomoeni Hedmark. Denne åpnes til høsten.

Dovrebanen er en viktig godsstrekning med tett trafikkallerede i dag, og når dobbeltsporet kommer mellomHamar og Eidsvoll, kan NSB innføre halvtimes avgangermed reisetid ned mot en time mellom Oslo og Hamar.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete påpeker at deter viktig å samordne veibygging og jernbanebygging idette området, noe som kan medføre en reduksjon på300-400 millioner kroner i investeringskostnader

Skatteministeråpnetåpnetåpnetåpnetåpnet Skattekvartalet

Finansminister Kristin Halvorsen åpnet det nye skatte-kvartalet som Rom Eiendom har bygd i Oslo, her sammenmed Pål Berger i Rom Eiendom. (Foto: Lasse Storheil).

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:3820

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 2121212121

Etter et snøfall i begynnelsen av februarmåtte togene i Østlandsområdet stå forbrøytingen selv. Lett snø og senere sterkkulde gjorde det vanskelig å holde togenefri for is, og settene måtte inn til tining.Føykesnø, kombinert med sterk kulde ogkjøring i lange tunneler er årsaken til at detdannes enorme mengder is på togenesom er i trafikk.

Dessverre måtte enkelte avgangerinnstilles og noen avganger ble betjentmed færre sett enn normalt.

På Sundland var hele folket i arbeid forå tine tog.

— Ansatte i administrasjonen trår til islike perioder, slik at våre fagfolk i verkste-det får konsentrere seg om å utbedre feilsom også oppstår på grunn av storeismengder på togene, fortelle Per Lillegård,som leder verkstedet på Sundland. I slikeperioder jobbes dag og natt for å holdeflest mulig togsett i gang.

Det blir mer å gjøre når is fester segpå togene i tykke lag, og det går somregel noen dager før det blir normal drift iverkstedet.

— Vi opplevde flere ekstra hjulbytter idenne perioden og som følge av ekstraslitasje ble også mange bremseskiverbyttet, sier Lillegård.


Sjåførene i Nettbuss tar diesel på alvor. Samtlige

sjåfører på TIMEkspressen linje 8, lar det gå sport

i hvor lite drivstoff de kan bruke tur/retur Oslo-

Tønsberg. Gevinsten er dieselkutt på 16 prosent.

— Bevisstgjøring og holdningsendring blant våre sjåførerhar gitt store og målbare resultater, ikke bare i kroner ogøre, men først og fremst for miljøet, sier Ståle Nistov,markedsdirektør i Nettbuss AS.

Nistov mener både privatsjåfører, og yrkessjåfører iprivat og offentlig sektor meget enkelt kan redusere sittdrivstofforbruk.

— Våre sjåfører fikk en aha-opplevelse da de så hvormye de kunne spare med enkle endringer i sin kjørestil,forteller Nistov.

Snittforbruket per mil har gått ned med 16 prosent fra3,1 liter til 2,8 liter, etter at bussjåførene ble bevisst på

For mye ismye ismye ismye ismye isPå Sundland i Drammen har det

vært arbeidet under høytrykk,

bokstavelig talt, med å fjerne is

fra togsett de siste ukene.

dieselforbruket. Det sparer busslinjen for ca 36.000 literdiesel og rundt 400.000 kroner årlig.

— Enkle tiltak som å øke farten suksessivt, senke farteni tide istedenfor å bremse, og holde en moderat maksfart,har medført en drastisk reduksjon i dieselforbruket, sierRolv Svein Rougnø, bussjåfør og tillitsvalgt i TIMEkspressenlinje 8.

Per Lillegård ser at dysene med de-icervæske fungerer som de skal.Dette utstyret korter ned tiden det tar å fjerne is fra togene og kan ogsåvære aktuelt andre steder enn på Sundland.

DieselkuttDieselkuttDieselkuttDieselkuttDieselkutt på 16 prosent

Arne Veggeland i Nettbuss er godt fornøyd medsparetiltakene på TIMEkspressens linje 8.

FOTO

: LAS

SE STOR

HEIL

Per Olav Johannessen er økonomileder på Mantena Sundland. Herbruker han mye varmt vann for fjerne tykke lag med is fra et 69-sett.

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4421

2222222222 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

-N Y H E T E R

Størst økning er det på Rørosbanen og mellom Oslo ogLillehammer. Med få unntak er det fremgang på allebanestrekninger i landet.

— Den gledelige trafikkøkningen viser at stadig flere iNorge er opptatt av å reise med et miljøvennlig transport-middel. Toget er effektivt inn og ut av de store byene,spesielt på Østlandet, sier persontogsjef i NSB, SteinNilsen.

— Men vi er ikke fornøyd med leveransen kundene fårpå enkelte banestrekninger med tanke på punktlighet ogkvaliteten på togene. De nærmeste årene vil NSBs kunderoppleve en helt annen og bedre kvalitet på mange tog.

Vi liker at regjeringen vil bevilge 818 millioner kroner tildrift og vedlikehold til Jernbaneverket. Med fornyelse avsviller, drenering, bedring av elektriske anlegg som sikrerfremføring av togene, vil den daglige leveransen fraJernbaneverket kunne bedres, noe som vil bety en bedrehverdag på toget for våre kunder, sier Nilsen.

På NSB Regiontog på ØstfoldbanenØstfoldbanenØstfoldbanenØstfoldbanenØstfoldbanen var det fireprosent flere kunder i 2008. Totalt reiste 1 325 000passasjerer mellom Oslo og Halden. Passasjerer på NSBLokaltog på Østfoldbanen er ikke regnet inn. NSB hadde150 000 passasjerer mellom Halden og Göteborg.

På NSB Regiontog på DovrebanenDovrebanenDovrebanenDovrebanenDovrebanen mellom Oslo ogLillehammer var det 11 prosent flere kunder i 2008. I2008 hadde strekningen 1 260 000 passasjerer.

På NSB Regiontog på VVVVVestfoldbestfoldbestfoldbestfoldbestfoldbanenanenanenanenanen var det fireprosent flere kunder i 2008. Totalt var det 1 850 000kunder på NSB Regiontog mellom Oslo og Skien.

På NSB Regiontog på NordlandsbanenNordlandsbanenNordlandsbanenNordlandsbanenNordlandsbanen var det femprosent flere kunder i 2008. Nordlandsbanen hadde 170000 passasjerer.

På NSB Regiontog på RørosbRørosbRørosbRørosbRørosbanenanenanenanenanen var det 18 prosentflere reisende i 2008. 205 000 kunder benyttet NSB

Stadig flereflereflereflereflere velger å kjøre tog

Flere tar toget, og i fjor var det en økning på 3,8 prosent. I alt ble det solgt 52 300 000

reiser i 2008, inkludert NSB Gjøvikbanen. Det er fremgang over hele linjen.

Regiontog mellom Hamar og Røros.På NSB Regiontog på RaumabanenRaumabanenRaumabanenRaumabanenRaumabanen var det en prosent

flere kunder i 2008. På tellepunkt Åndalsnes var det enøkning på åtte prosent, noe som skyldes NSBs turistsatsingpå Raumabanen. 82 000 kunder benyttet NSB Regiontogmellom Dombås og Åndalsnes.

På NSB Regiontog på SørlandsbanenSørlandsbanenSørlandsbanenSørlandsbanenSørlandsbanen mellom Kristian-sand og Stavanger var det tre prosent flere kunder i 2008.404 000 kunder benyttet NSB Regiontog mellom Kristian-sand og Stavanger.

Togene mellom Oslo og TOslo og TOslo og TOslo og TOslo og Trondheimrondheimrondheimrondheimrondheim hadde seksprosent flere kunder i 2008. 462 000 kunder benyttetNSB Regiontog mellom Oslo og Trondheim.

NSB Regiontog på BergensbanenBergensbanenBergensbanenBergensbanenBergensbanen hadde fire prosentflere passasjerer i 2008. 702 000 kunder benyttet NSBRegiontog mellom Oslo og Bergen.

NSB Regiontog på SørlandsbanenSørlandsbanenSørlandsbanenSørlandsbanenSørlandsbanen mellom Oslo ogKristiansand hadde seks prosent flere passasjerer i 2008.483 000 kunder benyttet NSB Regiontog mellom Oslo ogKristiansand.

På NSB Lokaltog Bergen - VBergen - VBergen - VBergen - VBergen - Voss - Moss - Moss - Moss - Moss - Myrdalyrdalyrdalyrdalyrdal var det treprosent flere kunder i 2008. 1 405 000 passasjererbenyttet NSB Lokaltog mellom Bergen og Myrdal.

På NSB Lokaltog i Trøndelag mellom TTTTTrondheim ogrondheim ogrondheim ogrondheim ogrondheim ogSteinkjerSteinkjerSteinkjerSteinkjerSteinkjer var det nedgang på fire prosent (535 000passasjerer). Mellom TTTTTrondheim og Rørosrondheim og Rørosrondheim og Rørosrondheim og Rørosrondheim og Røros var det enøkning på 22 prosent (92 000 passasjerer).

På NSB Lokaltog mellom TTTTTrondheim og Østersundrondheim og Østersundrondheim og Østersundrondheim og Østersundrondheim og Østersund vardet en økning på fire prosent (68 500 passasjerer).

På NSB Lokaltog mellom Arendal og NelaugArendal og NelaugArendal og NelaugArendal og NelaugArendal og Nelaug var det niprosent flere kunder i 2008.

74 000 passasjerer benyttet NSB Lokaltog mellomArendal og Nelaug.

NSB Lokaltog rundt OsloNSB Lokaltog rundt OsloNSB Lokaltog rundt OsloNSB Lokaltog rundt OsloNSB Lokaltog rundt Oslo hadde en passasjervekst på4,2 prosent i 2008.

Kundene strømmer fortsatt til togene. (Foto: Lasse Storheil).

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4522

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 2323232323

Planlegg måltideneHverdagen er ofte hektisk. Det kan være så

travelt at man ikke får tid til å spise, eller rett

og slett glemmer det. Regelmessig matinntak

burde være en selvfølge, og ofte kan litt

planlegging være det lille ekstra som får

daglige gjøremål i privatliv og skiftarbeid til å

gå opp.

En god ide kan være å ha et øye på vaktplanen nårdu planlegger dagens måltider. Når har du tidlig, senog eller nattevakter, og når og hva spiser du? Det erfint om du spiser minst tre-fire måltider i døgnet. Rådfra helsemyndighetene går ut på at vi bør spise ofteog lite.

Frokost regnes som det viktigste måltidet. Det erlett å hoppe over, med kjente påskudd som «har ikketid, er ikke sulten.». Det er da matpakken ellermatpakkene kommer deg til unnsetning. De kan tilog med smøres kvelden i forveien.

Du kan med fordel bruke grovt brød, ost, kjøtteller fiskepålegg, eller ta med yoghurt, frukt ellergrønnsaker. Pakk i porsjonspakker og fordel matenutover arbeidsdagen. Husk å fylle opp vannflaska nårdu endelig er i farta.

Et varmt måltid om dagen gjør godt, men midda-gen kan erstattes med brød en gang i mellom.

Kroppen trenger å få tilført regelmessig energi,også på nattevakter. Når du er våken og i arbeidbruker kroppen energi som må erstattes. For all del,spis med god samvittighet i løpet av et nattskift.

Det beste er å spise det som på folkemunneheter «ordentlig mat». Da blir du ikke så fort sulten,og trenger ikke ty til unødvendig kioskmat.

Hva er gevinsten av å spise regelmessig?Jo, det gir blant annet økt energi, bedre forbren-

ning, stabilt blodsukker, mer overskudd, bedrehumør, slankere kropp osv. På sikt kan det til og medgi bedre økonomi.

Lykke til!Islin

Islin Abrahamsen er bedriftssykepleier i NSB. Hun harjobbet i mange år med kosthold og livsstilsendring. Ihelsehjørnet gir hun enkle tips som kan komme leserne tilgode i hverdagen. Har du spørsmål eller kommentarer:Send e-post til [email protected]

HEHEHEHEHELSLSLSLSLSE-E-E-E-E-HJØRNET

I forbindelse med Bergensbanens 100 års jubileum

har media vært opptatt av reisetiden mellom de

to største byene i Norge. Det er i dag lengre

reisetid mellom Oslo og Bergen enn i 2004 til

tross for Jernbaneverkets forbedringer på sporet.

JBVs regiondirektør har sagt at reisetiden reduseres med30 minutter om man setter seg ambisiøse mål.

Plandirektør Tom Ingulstad i NSB sier at vi kjører så fortsom banen i praksis tillater.

— NSB vil møte kundenes ønske. Når man må velge,foretrekker kunder punktlighet. Reisetid kommer i annenrekke. Vi forsøkte kortere reisetid for en tid siden, menpunktligheten ble dårlig, sier han.

Det er lett å tegne en plan på kontoret. Men det erviktig å ta høyde for et økende antall saktekjøringer påenkeltsporet og andre forsinkelsesårsaker som vi opplever idet virkelige liv.

Om sommeren er det mange kunder som skal av ogpå med mye bagasje, noe vi er svært glade for. Dette mådet også tas hensyn til i en realistisk ruteplan.

FLERE KUNDER FLERE TOGDet er i dag flere tog som skal ha plass på det sammesporet, og når flaskehalsen i jernbanenettet ligger iOsloområdet, møter vi både et økende antall godstog ogFlytoget som vil fram. Det er en kabal som må gå opp, ogda handler det om å prioritere.

— For noen år siden kjørte NSB om Roa, men avmarkeds- og miljøhensyn valgte vi å ta med kunder fraBærum, Asker og Drammen før Hønefoss. Det er lengervei og flere stopp.

— Hva skal til for at NSB setter ned reisetiden?— NSB har tog som med kan kjøre i 210 km/t. Med et

fremtidig nytt dobbeltspor, kan reisetiden senkes betrakte-lig, sier Ingulstad.

— Hva skjedde med ambisjonen om å konkurrere medflyet?

— NSB konkurrerer på miljø, komfort og pris, men harfor lenge siden kommet til den erkjennelse at det ikke ermulig å konkurrere på reisetid med dagens jernbanespor.Med nye dobbeltspor er vi klare til å konkurrere påreisetid også. Selv en ny Ringeriksbane vil kutte nedreisetiden vesentlig, sier Ingulstad.

TEKST: PREBEN COLSTRUP FOTO: LASSE STORHEIL

NSB prioriterer tog i rutei rutei rutei rutei rute

I tide til Bergen. Kundene foretrekker punktlighet fremforreisetid. NSB kjører så raskt banens beskaffenhet tillater.

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4623

2424242424 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

M E L L O M O S S

Arbeidet er i gang med å samle inn penger til

SOS-barnebyer. Det er først og fremst «vår»

landsby NSB-ansatte skal konsentrere seg om.

Som kjent innledet NSB et samarbeid med SOS-barnebyerfør jul. Her forplikter vi oss til å være med å bygge opp tohus i byen Siteki i Swaziland. Et hus bygges i samarbeidmellom NSB og Mantena, mens Rom Eiendom harforpliktet seg til å bygge et eget hus.

Barnebyen beregnes ferdig bygget i slutten av 2009,og man regner med å flytte barna inn litt etter litt, slik atdriften vil være i full gang i løpet av andre kvartal 2010.Åpningen kan finne sted i løpet av forsommeren 2010.

NSB-selskapene går inn med et årlig beløp, men itillegg vil det være mulig for hver enkelt medarbeider åbidra.

— Det er mange måter å gjøre dette på, sierinformasjonsmedarbeider på Drops, Frøydis Asp Ormåsen.

Hun har etablert Norges første frivillighetsgruppe i enbedrift. Nå er det bare fantasien som setter grenser forhvordan det skal samles inn penger til barnebyen i Sitekiog det arbeidet som SOS-barnebyer driver i tillegg tillandsbyen.

— Det som er bra med SOS-barnebyer er at 90prosent av pengene går direkte til det formålet som erøremerket, sier Ormåsen.

ALLE MONNER DRARFrivillighetsarbeidet som nå har startet har til hensikt å vervefaddere, både grupper og enkeltpersoner.

— Vi håper å få innpass noen minutter på avdelings-møter eller andre sammenkomster og fortelle litt omarbeidet og være med på å etablere nye grupper som skalbidra med å samle inn penger til Siteki. Det er mangemåter å gjøre dette på, og det viktige er at vi får flest muligtil å bidra, sier Ormåsen.

Eksempel på tiltak kan være kakelotteri, innsamling avtomflasker eller bøsser i kantine eller ved innganger derdet er mulig å legge småmynter som til sammen kan bliverdifulle kroner til prosjektene.

I NSB er det mange organisasjoner som driver bådemed frivillig arbeid og idrett. Det kan være mulig å bidrasom medlem i et idrettslag. Det arrangeres jernbane-mesterskap i en rekke idretter hvert år. Her kanidrettsgrenene utfordre hverandre for å samle inn mestunder arrangementene.

— Vi registrerer en konto i JernbanepersonaletsSparebank i Frivilighetsgruppas navn hvor penger fradugnader og andre aktiviteter kan gå inn på og videre-sendes til SOS-barnebyer, sier Ormåsen.

Hennes avdeling vil spleise på et fadderbarn i Siteki,men siden det tar tid før barna flytter inn i barnebyen, skalpengene i mellomtiden gå til et øremerket formål itilknytning til NSB-prosjektet. Ormåsen oppfordrer andreavdelinger til å gjøre det samme.

Kontakt gjerne Frøydis på telefon 90216912 [email protected]


Flere aktiviteteraktiviteteraktiviteteraktiviteteraktiviteter for SO

Det jobbes stadig med planer for bybane i

Stavanger og omegn. Fortsatt er det uklart hvilket

omfang bybanen skal ha, og det foreligger flere

alternativer. Bybanekontoret tror selv på at viktige

beslutninger kan tas i år.

Konsernledelsen i NSB ble i februar orientert om planene. Ihovedsak er det to løsninger som foreligger. Hittil er detuklare kostnadsoverslag, men avhengig av hva som velgeser det snakk om investeringer mellom 4,5 og seks milliarderkroner.

Den ene løsningen baserer seg på en helt ny trase somgår fra nordvestsiden av Stavanger til Sandnes. Den andreløsningen baserer seg på delvis bruk av det nye dobbel-sporet.

— Denne løsningen krever at NSB er orientert og har enmening om forslaget, sier Georg Karl Gundersen som lederBybanekontoret på Jæren. Det er de fire kommuneneStavanger, Sandnes, Sola og Randaberg som står bakbybanen.

Løsningen der dobbelsporet ønskes benyttet, innbefatterogså et spor som går til det næringstunge området Forusog flyplassen på Sola. Ønsket er en direkte reisemulighetinn i sentrum av Sola, Sandnes og Stavanger.

— Hvis vi ser for oss en kombibane kan det være snakkom to avganger hvert kvarter i rush. Vi kan dekke etområde fra nordvest og øst for Stavanger sentrum tilSandnes og Sandnes øst, med et sidespor til flyplassen, sierGundersen.

Men først må det en rekke beslutninger på plass før enbybane kan realiseres, og egentlig snakkes det om løsnin-ger som tidligst lar seg realisere 10 år inn i fremtiden.


Georg Karl Gundersen er prosjektdirektør forbybanekontoret i Rogaland fylkeskommune.

BybBybBybBybBybaneplaneraneplaneraneplaneraneplaneraneplaner iStavangerområdet

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4624

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 2525252525

Frøydis Asp Ormåsen sammen med noen av sine kolleger på Drops. Nærmest sitter Sverre Robertsen. Videre rundtbordet Tore Viggo Hansen og Ørjan Løkka (og Erling Vestby, delvis skjult).

BARNEBYEN I SITEKIBARNEBYEN I SITEKIBARNEBYEN I SITEKIBARNEBYEN I SITEKIBARNEBYEN I SITEKISOSIALT SENTER FOR FAMILIER SOM DELTAR I FAMILIEPROGRAMMET

or SOS-barnebyer

■

■

■

■

■

■

■

■

■

875 familier og barn vil være tilknyttet familie-programmet som har som hovedoppgave å hjelpebarn til å kunne være i sin allerede eksisterende familie.Mange familier blir styrt av barn og besteforeldre. Dissevil få hjelp til å klare seg selv, via Yrkesopplæring, skole,bistand til mat, sosialsenteret, medisinsk bistand og inoen tilfeller hjelp til husvær.Barnebyen vil være 100 prosent Norsk finansiert.Ligger i Swaziland som har 1,1 millioner innbyggere og95 000 foreldreløse barn.Swaziland har en forventet levealder på 32 år, og 40prosent av befolkningen er under 15 år.Et grovt anslag viser at 33 prosent av befolkningen errammet av hiv/aids

BARNEBYEN I SITEKI VIL BESTÅ AV:12 familiehus som hver vil bestå av familier på 10-12barn og en familiemor.Grunnskole som allerede er i området, men som SOSBarnebyer vil utvide og forsterkeBarnehageMedisinsk senter

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4825

2626262626 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

M E L L O M O S S

Forbedre hverdags-kvalitetenkvalitetenkvalitetenkvalitetenkvaliteten?

I Vingehjulet nr. 9/2008

finner jeg en lengre, selv-

kritisk artikkel med overskrif-

ten: «Vi skitner til vårt gode

navn og rykte». Det kan jeg

som reisende skrive under på

at NSB gjør, der jeg med

jevne mellomrom kjører

strekningen Oslo- Drammen.

Jeg har – i likhet med flere og flerereisende – lært at jeg skal kjøpebillett på automat, slik at konduktø-ren skulle få bedre tid til å ta segav andre viktige oppgaver enn åfikle med billettmaskin og veksle-penger.

Andre viktige oppgaver burdefor eksempel være å sørge for atreisende ikke legger beina opp imotstående sete og skitner det til,bruker opptil 2-3 seter ekstra tilhåndbagasje, slik at andre reisendemå stå - og spretter den eneølboksen etter den andre, mens dehøylytt skaper feststemning i helevogna.

Jeg har ikke en eneste gangopplevd at konduktøren harhenvendt seg til denne typereisende som neimen ikke bidrar tilå forbedre hverdagskvaliteten itogene.

Jeg er klar over at konduktører– i likhet med bussjåfører og andresom jobber med kundeservice –etter hvert er blitt en utsatt gruppe,som synes de må få veie egensikkerhet opp mot risikoen for å sifra.

Men – hvor risikabelt er det forkonduktøren å gi klar beskjed tilpassasjerer som forsurer reisen ogforsøpler NSBs eiendom når detteskjer midt på lyse dagen? Null-toleranse ved høylys dag villekanskje føre til mindre forsuring ogforsøpling også til andre tider pådøgnet? Selv er jeg grundig lei avjobben som vaktbikkje.

Sidsel Christensen

— Trenger du et lite dytt? Hvormange kan du få med deg, spørkonsernoverlege Ørn Terje Foss.

Alle kan delta, alle aktiviteter tellermed, og formålet er å få med flestmulig til beste for den enkelte ogarbeidsmiljøet, og samtidig bli litt merkjent med strekningen Bergen –Oslo med avstikker til Flåm og sisteetappe fra Hønefoss over Roa ogNittedal.

Se på den informasjonsbrosjyrenfra NSB og veiledningen fra dytt.nosom kommer i posthyllen din.

For å delta må du først registreredeg på www.dytt.no med startkodenNsb2oslo og så danne et lag med 2-10 kolleger med en lagleder. Detviktigste er å sørge for at laget klarer åetablere et så høyt gjennomsnitt atdere når målet akkurat til pinse.Premier trekkes ut ved passering avmellomstasjoner underveis for å holdemotivasjonen oppe.

PREMIERAlle som klarer målgang i tide, får en

ny NSB overtrekksjakke for fritid ogtrening. Racerne som kommer i målfør tiden, kan se om de rekker å gåen bonusrunde før hovedfeltet er imål, selv om det ikke er ekstrapremierfor å gå aller mest i denne konkur-ransen.

Hvor er den fysiske aktivitetenstørst; hos konduktører, lokførere,salgsbetjening, kontorister, ingeniører,direktører, østlendinger, vestlendinger,nordlendinger, golfspillere, syklister,håndballspillere, sjakkspillere, kontrol-lører, dropsansatte, datanerder,bedriftshelsepersonell,kommunikasjonsrådgivere, markeds-førere eller andre?

Skal NSB utfordre NSB Gjøvik-banen i denne omgang, og utfordreandre deler av NSB-konsernet nesteår med en ny strekning? De lag sommelder seg på innen 1. mars deltar itrekningen av en hurtigsvarpremie,og kan forberede laget og styrkelagmoralen til turen starter 16. mars.

Trenger du et lite dyttdyttdyttdyttdytt?

Både konsernsjef Einar Enger, persontogsjef Stein Nilsen og personalrådgiverRune Naustdal lar seg dytte av konsernoverlege Ørn Terje Foss. Alle fire ønskerat flest mulig deltar i marsjen mellom Bergen og Oslo. (Foto: Lasse Storheil.)

Konsernledelsen utfordrer alle ansatte i NSB til å delta på en gåtur

langs en av verdens flotteste togstrekninger, og frister med ære,

premier og bedre helse. Les informasjon som kommer i posthyllen.

KUNDENS RØST:KUNDENS RØST:KUNDENS RØST:KUNDENS RØST:KUNDENS RØST:

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4926

V I N G E H J U L E T 2 - 0 9 2727272727

NSB PERSONTOGNSB Persontog - 22/09. AssisterendelokomotivførerlederUtlysning: 16.02.2009Søknadsfrist: 08.03.2009Referansenr: 427534036 Søknad sendes ved å gå inn på link NSBPersontog - 22/09. Assisterendelokomotivførerleder på Ledige stillinger påNSBs intranett

For samtlige stillinger gjelder: Vi ønsker ågjenspeile samfunnets mangfold og oppfordrerpersoner med innvandrerbakgrunn å søkestillinger hos oss.

LEDIGE STILLINGER

skole. -Være delaktig i autorisering av nyelokomotivførere. -Jobbe i team vedopplæringsavdelingen i Drift Østlandet.Personlige egenskaper: -Selvstendig. -Strukturert og nøyaktig. -Samarbeidsvilligog fleksibel.Kvalifikasjoner: -Godkjent lokomotivfører(må ha godkjenning på type 69 og 72 ). -God kjennskap til operativ jernbanedrift. -Grunnleggende datakunnskap.Vi tilbyr: -Lønn etter avtale. -Spennendeog utfordrende jobb med hyggeligekollegaer.Vi ønsker å gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn å søke stillinger hososs.Kontaktinfo: For spm vedr stillingen: Ass.Lokomotivførerleder Tom Erik Myrvold, tlf.91653382.

NSB ASSISTORNSB Assistor - 26/09. Sekretær, OsloUtlysning: 25.02.2009Søknadsfrist: 10.03.2009Referansenr: 430015417Søknad sendes ved å gå inn på link NSBAssistor - 26/09. Sekretær, Oslo på Ledigestillinger på NSBs intranett.

Assistor Service har et profesjonelt ogserviceinnstilt fagmiljø som sikrer NSBkvalitativt gode og kostnadseffektiveløsninger. Assistor service har ansvar foren samordnet løsning for sekretærbistandved NSB sitt hovedkontor i Prinsensgt. 7-9.Arbeidsoppgaver: -sekretær for direktørog ledergruppen i Assistor, samt utføreoppgaver for konsernstab og konsern-ledelsen. -ivareta fellesoppgaver i Assistor,herunder kontortekniske løsninger,møterom, rekvisita, minikjøkken o.l. -bistå iforberedelser og etterarbeid i forbindelsemed møter og arrangementer. -medansvari utvikling og vedlikehold av Assistors profilog maler, samt materiale ifm markedsfø-ring. -ivareta oppgaver til intern og eksternkommunikasjon/informasjon.Personlige egenskaper: -positiv ogimøtekommende. -proaktiv med evne tilgodt overblikk. -ryddig, systematisk ogeffektiv. -selvgående og løsningsorientert. -gode kommunikasjons- og samarbeid-evner. -ansvarsfull og høy grad avintegritet. –fleksibel.Kvalifikasjoner: -relevant utdanning, gjernemed utdypning innenfor IKT hjelpemidler.-erfaring innenfor relevante arbeidsområ-der. -meget god kompetanse i MS-Officepakken. -fordel med kjennskap til bruk avweb-publiseringsverktøy. -god norskmuntlig og skriftlig framstillingsevne vil blispesielt vektlagt. -beherske grunnleggendeengelsk skriftlig og muntlig.Vi tilbyr: -profesjonelt og uformeltarbeidsmiljø. -gode pensjons-ogforsikringsordninger. -konkurransedyktigebetingelser. -arbeidssted sentralt i Oslosentrum.Stillingen rapporterer til leder for Assistorservice.Vi ønsker å gjenspeile samfunnetsmangfold og oppfordrer personer medinnvandrerbakgrunn å søke stillinger hososs.Kontaktinfo: HR-rådgiver Venche Fredrik-sen, tlf. 99266428

NJT har i utgangspunktet valgt ut fireleiligheter og inspisert disse. Nytt erogså Lokmannsforbundets feriested iSøgne, der utleien administreres avNJT.

— Med det store utbud av billigeflybilletter tror vi at Spania kan hainteresse for våre medlemmer, ansattei NSBs konsernbedrifter og Jernbane-verket, forteller NJTs leder KåreØiseth.

— Videre har vi tro på storetterspørsel etter NLFs feriestedStolkilen i Søgne, en virkelig sørlands-perle med nye hytter av høy standard.

Vårt hovedprodukt er fremdelesNJTs seks hytter på Ustaoset. Detteanlegget står foran betydeligeinvesteringer da kommunalt vann ogavløp skal føres fram til hyttene. Dette

På turturturturtur i 2009

NJT-programmet for året er ferdigtrykket og distribuert

til foreningens medlemmer. Nytt av året er en satsing på

Costa Blanca hvor du finner Spanias beste klima.

På Ustaoset kan du leie seks forskjellige hytter. Kommunalt vann og avløpkommer nå til disse hyttene, som i dag har felles dusj- og garderobeanlegg.(Foto: Lasse Storheil).

vil også bety at hyttene på sikt vil blibetydelig oppgradert.

MANGE HYTTERI tillegg til dette administrerer NJTutleien av NSBs feriesteder i Sør-Norge. De mest ettertraktede leilighe-tene ligger på Bjorli, og dernest desom ligger på Dovre.

Men NJT trenger flere medlem-mer. Medlemmene nyter godt avrabatter på Hurtigruten, Scandoramaog Kalinka Tours, og har tilgang tilforeningens hytter på Ustaoset.

Med enda flere medlemmer blir vistand til å utvide vårt turprogram.Medlemskontingenten er kun 180kroner. Fra 1. mars kan du se våretilbud på www.NJT.no sier Øiseth.

Avdeling Rekruttering og opplæring vil iløpet av våren 2009 ha behov for årekruttere nye medarbeidere. Dette for åimøtekomme handlingsplanens mål omøkt rekruttering blant kjørende personell.Rekrutteringsvolumet de neste 5 årene erberegnet i størrelsesorden 1000 nyemedarbeidere. Avdelingen har behov for åstyrke koordinering og oppfølging pålok.siden.Arbeidsoppgaver: -Lede, motivere ogutvikle lokomotivførere under grunnopp-læring i NSB AS etter gjeldendeopplæringsdokumenter. -Rekruttere ogfølge opp studenter ved Norsk jernbane-

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4927

2828282828 V I N G E H J U L E T 2 - 0 9

Eiendomssjef i Paradis

Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :Returadresse :

N S BN S BN S BN S BN S B

0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo0048 Oslo

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake til senderen med opplysning om den nye adressen

I denne spalten presenterer Vingehjulet ansatte i NSB. Vi forsøker å ta pulsen på det brede spekteret av arbeidsoppgaver som til syvende og sist har

to mål for øye: Fornøyde passasjerer og sunn økonomi for NSB. Har du tips om personer til spalten, ta kontakt med redaktøren.

B

Torill har vært ansatt i meglerforetak, hos entreprenør, hoseiendomsutvikler og i Rom med drift og forvaltning. Hunstortrives med arbeidsoppgavene i Rom, som er sværtvarierte.

Hun er som nevnt involvert i Norges mest spennendeutviklingsprosjekt; Paradis i Stavanger.

Torill bodde et halvt år på Madagaskar som 21 åring.Hun tok permisjon fra jobb for å besøke mor og far iAntsirabe, mens faren jobbet for Norad.

— Oppholdet på Madagaskar har påvirket meg i storgrad. Der opplevde jeg svært mye nød og fattigdom.Spesielt tøft var det å oppleve den vanskelige situasjonenfor mange foreldreløse barn.

Det er en av grunnene til at hun har valgt å involvereseg i SOS-barnebyers arbeid lokalt og hun har vært frivilligfylkesleder for SOS-barnebyer i Rogaland i fire år nå.

NSB-STØTTE— Jeg er derfor svært stolt over at Rom Eiendom, NSB ogMantena har valgt å støtte SOS-barnebyer i sitt arbeid. Jegvil derfor oppfordre alle NSB-ansatte til å tegne fadderskapgjennom SOS. Jeg har selv vært på besøk i flere barnebyerog vet at arbeidet for foreldreløse barn nytter - og atpengene kommer frem til prosjektet, sier Torill.

Ellers er familien svært glad i å reise, og i vinterhalvåretblir det mange turer til hytta i Røldal og i sommerhalvåretda er det hytte ved sjøen i Ryfylke som er plassen på jord!

Amerikafrelste som vi er, blir det en liten tur til USA isommer, nærmere bestemt Boston-området. Drømmer omat ungene skal studere i USA (slik både mor og far hargjort) slik at vi får mange gode unnskyldninger for å taturen over there, sier Torill.


TTTTTorill J. Østrem Sevildorill J. Østrem Sevildorill J. Østrem Sevildorill J. Østrem Sevildorill J. Østrem Sevild

44 år

Eiendomssjef

Gift med Erik

To gutter på snart 18 og 12 år

«Datteren» Lexie (6), retriver

Bor på Madla i Stavanger

I Rom Eiendom fra 2005. (Tidl

Aberdeen Property Investors)

Utdannelse i økonomi og eien-

domsmegling; fire år på BI,

ett år på Arizona State University.

I eiendomsbransjen fra 1993.

■

■

■

■

■

■

■

■

■

■

Torill Sevild er eiendomssjef

i Paradis. Neppe helt korrekt,

men Paradis i Stavanger

ligger under hennes vinger

for videre byutvikling

i oljebyen. Hun har sitt

daglige virke i Rom Eiendom

i Stavanger.

MIN

JOB

BM

IN JO

BB

2-09-3.p65 04.03.2009, 12:4928

vingehjulet 2-2009

Documents