NR OG VIKTIG ELLEVTE RGANG. NR. 10 - UKE 10 - 10. MARS 2016

> Hjemmeside> Nettbutikk> Google

Vinstra - Lillehammerpost@webio.no

915 16 562www.webio.no

Vi ordner!

Vrfagk

unnskap

- dintrygg

hetViutbedrer skaden rasktogutenomkostningerfordeg!Gjelder vedkasko/delkaskonr ruta kan repareres

Steinsprut

Industrigata 58b, 2619 Lillehammer - Tlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com

Nytt bad?Ring

t. 61 24 80 30

GY BADE!

Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no

Hverdager: kl. 13- 21Lr-sn: kl. 10-18

Morgenbad tir og fre kl.06-08

JJJrrrssstttaaadddmmmooovvveeeiiieeennn 666444111, 222666222555 FFFbbbeeerrrggg

400.900FRAVelkommen tilPrvekjring !

Classic 1,6DIT Lineartronic (aut)

NYE SUBARULLEEVVOORRGG

SYNSPRVER OPtOmaP ScaNaV NEtthiNNEN

KONtaKtLiNSER SOLBRiLLER

iNtEROPtiKaNdRESEN -

diN PERSONLigEOPtiKER

Storgata 67A, Lillehammer. Telefon: 61 05 76 70

LAGERTMMING!SOMMERDEKKVINTERDEKKFELGER INNTIL 70% RABATT50% PDEKK-HOTELL

gausdal: Ordfrer Hans Oddvar Histad i Gausdal retter skarp kritikk til reformarbeidet rundt kom-munesammenslingen. - Jeg er oppriktig bekymret over at regjeringen kan gjre inntektssystemet til et virkemiddel for presse frem en kommunesammensling. Det er begynne i helt feil ende, og en hpls hndtering av reformen. Vi fler at vi nesten blir gjort litt narr av, og det er penbart at dette er en slags hevn mot de som sier nei til sammensling.

side 4

-Taper sTOrT p kOmmunerefOrmen

YeR: I gr reiste den siste familien fra Slvskottberget. Barnefaren som har bret sine dtre gjennom Europa blir trolig sendt til Tyskland.

side 6 og 7

N er alle reist

gausdal: Trompetist Trond Sagbakken fra Gausdal er n av fire finalister i NRK`s musikkonkurranse Virtous

side 14 og 15

Finaleklar

gausdal: Flere hundre dedikerte frivillige Rde Kors medlemmer skal srge for at fjellet blir trygt fer-des i.

side 10 og 11

Trygger pskefjellet

Vi utfrer alt av rrlegger-

arbeider Ring for gratis befaring!

24 timers vakt: 992 04 500Lillehammer: 61 22 29 50

Gjvik: 61 17 30 40 Hamar: 62 51 98 50Otta: 61 21 09 80 Vg: 61 23 94 40

2 Vr mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vr Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske sprsml.

Adr.: Rdhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besk/postadresse: Lillehammer Byavis, Jernbanegata 13, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

sololsen@byavis.no

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktr/Daglig leder

tore@byavis.no

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

toresteffens@byavis.no

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

arve@byavis.no

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 10. mars 2016

De siste rene opplever vi det igjen og igjen, avisene skriver trevtt om hvor mange lesere de har faktisk har, eller vil innbille oss at de har.For det merkelige er at mens de aller fleste store regionsaviser har et opplag som for mange er i fritt fall, ker lesertallene like mye.

I media- og reklamebransjen begynnes det stilles sprsml rundt dette, og om lesertall er den riktige mten mle avisenes spredning p. For n har det ogs dukket opp mlinger p nett, mobil og brett i tillegg til det antall mennesker man antar leser avisen i de forskjellige husstandene. Dette vil si at for eksempel GD kan operere med et lesertall p 68.000 lesere, som leser avisen i de forskjellige plattformene, HA (Hamar Arbei-derblad) har 66.000 lesere. Hvor mange som er de samme leserne som er innom de forskjellige plattformene sier tallene intet om.

Opplagstall har tydeligvis blitt gammeldagse, selv om det er disse tallene som blant annet forteller om abonnementsavisens konomi og helsetil-stand. Regionsavisene taper tusenvis av abonnenter hvert r, det er ikke s mange r siden bde Oppland Arbeiderblad, GD og Hamar Arbeiderblad hadde bortimot 30.000 abonnenter hver, i 2015 var tallet for OA 20.399 abonnenter, en nedgang p nesten 10% fra 2014, GD fikk en nedgang p vel 4,5% og endte p et opplag p 21. 438 aviser. Regionsavisen p Hamar, Hamar Arbeiderblad, gikk ned 2,3% og endte p 21.895 aviser.

De sm lokalavisene Dlen, Fjuken, Vigga og Norddalen klarte seg bra, med enten status quo eller minimal nedgang. Mest ned gikk Norddalen, de mistet 14 abonnenter i 2015.

Opplagsvinneren ble i r som i fjor, Klassekampen. Forresten en avis som er tilstede p nettet, men har en klar policy p at det er papiravisen det skal satses p. De har klart skjule seg for alle typer nettguruer som i snart 15 r har spdd avisenes dd.Taperne er og blir redaktrer og andre avisledere som grtkvalt kan for-telle hvor fantastiske bra lesertallene er. Selvflgelig er nettet og de digi-tale mediene en stor utfordring for papiravisene, selvflgelig er det viktig i hvert fall flge med p hva som skjer, selvflgelig skal man legge ut nyheter digitalt hvis man har mulighet til det. I en eller annen form. Men ingen vet hva man gjr riktig eller galt, og ingen kan sp hva som skjer de neste rene.

Sikkert er det at det m en aldri s liten oppvkning til blant norske avisledere og redaktrer. Man kan riktignok ikke tvinge folk til abonnere p papiravisene, men man kan i hvert fall prve gjre avisene lekre angende bde innhold og utseende. Den sikreste veien til evig fortapelse er si opp redaksjonelle medarbeidere og dyktige salgsfolk. Det er faktisk fullt mulig spare seg til fant.

Hva s med Byavisa? Spr du. Jo takk, vi er n Innlandets strste avis p torsdager, med vrt opplag p 23.100 aviser. Vi opererer sjeldent med lesertall, vi bruker faktiske tall, alts vrt opplag og antall husstander vi nr. Som er tilnrmet lik 100% i vrt distrikt.Men vi skal ikke sl oss p brystet i tide og utide heller, vi gir jo ut avisen gratis i postkassene rundt i kommunene vre, og er sdan ikke med nr avisenes spredningstall offentligjres hver februar. Gratisaviser er fortsatt litt p utsiden av det gode selskap.

Men vi hper og tror, i vrt tiende r, at Byavisa blir satt pris p rundt i de tusen hjem, og at de aller, aller fleste faktisk synes det er fint f noe gratis ogs. Noe man har bruk for.

TORE FEIRING

Lesere

tores torsdag: prins vil ikke av gausdal

@TV2Davy: Hvis en drlig generalprve gir en god premiere, har Brann-tilhengerne litt av en kamp i vente i Drammen neste sndag.

@TvitterBestemor: Jeg ringte 113 og sa det gjorde vondt. De spurte hva er det som gjr vondt, frue, og da sa svarte jeg at det gjr s vondt heie p Everton

@linniiie: Hadde glemt huke av p hele hjem-met da jeg skte p Airbnb-leilighet. Bor n sammen med to glade homser som serverer te og mandelkjeks

@vinterpike: vet dere hva som er irriterende? stu-denter som klager over at de har drlig rd men stik-ker til London p shopping

@EirikEsbensen: .Vret p stlandet er s ustabilt for tiden at jeg vet ikke om jeg skal ha vinterdepre-sjon eller vre vrkt...

@odavh: Lillebroren til en kompis har helt p ekte bestemt seg for ta et rsstudium i logistikk p tre r, deltid.

@MikeTJohansen: Ok, felles NRK-medarbei-dere, klarer vi oppdrive Freddy Kalas-fans over 12 r til appellen? Er du spik spenna pling i bollen, kompis

@guropalgh: Bik Bok - butikken hvor du fr klr OG sminkeflekker p kjpet.

@Tyggisjo: Jeg er allerede drittlei alle pskeeggene som skal likes og deles p Facebook. Gleder meg til pske da.

@mortenvikanes: Hersketeknikk: alltid g rundt med en full kaffekopp p jobben.

@TorillChristine: Kjre autocorrect: det er tidlig p morran. Jeg er trtt, s slutt med endre de stygge orda jeg skriver til fine ord. Din lille kik!

@TufteJo: Regjeringen gir 5 millioner til den akutte flykningekrisenNr summene er sm synes jeg det bedre sende marsipan og flaxlodd.

twitterkvitter

Flg oss p @Byavisa

VISSTE DU AT:Byavisa nr n over 23.000 hus-

stander og bedrifter hver torsdag.Det er dobbelt s mange som noen annen avis iLillehammer, yer, Gausdal, nordre Ringsaker ognordre Gjvik. Samtidig gjr dette oss til Innlandetsstrste avis p opplag p vr utgivelsesdag.Dette er godt vite hvis du planlegger annonsering!

STRST IINNLANDET

3Nyheter

LILLEHAMMER: Quan Huu Pham som er daglig leder for Japan Sushi har hengt opp smilefjes fra Mattilsynet p dra. I likhet med en del andre restauranter i Lillehammer, som i disse dager har ftt dommen sin fra Mat-tilsynet.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Alle spisesteder i Lillehammer som har hatt besk av Mattilsynet etter nyttr, fr n en plakat med et smilefjes, strekfjes eller et sur-fjes. Dette skal spisestedene henge synlig p dra, slik at kundene kan se Mattilsynets dom. De som fr strek eller surfjes m dermed gjre noe med forholdene s fort som mulig, slik at de tilfredsstiller Mattilsynets krav om et smilefjes. Det er ingen god reklame henge opp et surfjes, men heldigvis er det langt mellom slike i Lillehammer, forteller Anne Andberg i Mattilsy-net.

Mange spisesteder har enda ikke ftt besk fra en av de seks kon-trollrene i Gudbrandsdalen. Der-som forholdene er i skjnneste orden, kan en slik kontroll ta under en time, mens i verste tilfel-

ler flere timer. Det hender at et sted m stenges etter en kontroll, men heldigvis hrer det med til sjelden-hetene. Hittil i r har vi ikke vrt borte i noen graverende tilfelle, sier Andberg.

Tre siste tilsynNr Mattilsynet kommer p

besk, blir en plakat skrevet ut like etterp, og eieren blir bedt om henge den opp.

Skulle det avdekkes feil og man-gler, fr spisestedene en frist til rette opp feilene. Om de retter det opp innen noen dager, kan de f et nytt tilsyn i lpet av ti dager. Skulle forholdene da vre tilfreds-

stillende, kan de henge opp en ny plakat med smilefjes. P denne plakaten vil det ogs vises resulta-tet fra de tre siste tilsynene, men det siste resultatet strst.

Alle resultatene legges ut p matportalen.no slik at kundene kan ske opp resultatene selv.

Raske til rette oppOm et spisested fr et surfjes,

betyr ikke det at stedet m stenges, eller at det er helsefarlig. Men, Mattilsynet vil da ha funnet spass grove feil og mangler at de velger gi ut et surt fjes.

De fleste som fr en anmerkning er svrt raske med f rettet opp feilene sine, for det er selvsagt ingen god reklame henge en pla-kat med anmerkninger p dra. I Lillehammer er det noen f som har ftt strekfjes, mens de aller fleste som hittil er kontrollert har ftt smilefjes.

AllergimerkingNoen spisesteder nsker selv-

sagt ikke henge opp en plakat

som forteller kundene at her er ikke Mattilsynet fornyd. Det at Mattilsynet er spass strenge med hensyn til henge opp plakatene, betyr at spisestedene m ta tak i problemene umiddelbart. Noe de aller fleste gjr.

Det gr ikke ndvendigvis bare p hygiene nr fjesene deles ut. For eksempel skal spisestedene ha allergenmerking. Det betyr at kun-dene skal vite hva rettene innehol-der med hensyn til gluten, egg eller melk. Har de ikke dette p plass, kan det fort ende opp med et strek-fjes.

Tilsynene kan ogs avdekke feil p temperaturstyring og vedlike-hold.

Glad for smilefjesQuan Huu Pham som har drevet

Japan Sushi i Kirkegata i Lille-hammer i snart fem r, var svrt fornyd med kunne henge opp plakaten med smilefjes. Mattilsy-net har vrt her mange ganger, og er alltid fornyd, forteller han.

- Vi som jobber her er

svrt nye med hygienen. Sushi krever bde fersk fisk, riktig tem-peratur og behandling for at resul-tatet skal bli godt. Dette har vi drillet inn og har rutiner p, sier daglig leder. Han er glad for at Mattilsynet har strenge regler, og hilser de alltid velkommen nr de kommer uventet.

ostekakelattestasjonsburgerbrowniekyllingwokcortado

pent hver daghele ret fra kl 08-21post@stasjonen.noTlf.: 61 26 00 24www.stasjonen.no

NYHET!Vi har nmteromtil leie!

Skogdaghos Felleskjpet Lillehammer

Man. - fre. 08.00 - 17.00 Industrigaten 56 Tlf.: 03520Lrdag 09.00 - 14.00 2619 Lillehammer www.felleskjopet.no

Torsdag17. mars

Servering av kaffe og vafler!

Se www.felleskjopet.no/aktiviteter for program og gode tilbud!

Vi gir deg bedre tid!

Lillehammer Gjvik Toten

Drift og vedlikeholdstjenester for bygg og eiendom.Kontakt oss for gratis befaring p

post@servicemesteren.no eller tlf 90 67 38 36.

Lik oss!

torsdag 10. mars 2016

Glad for smilefjes p dra

FORNYD: Huu Pham er glad for Mattilsynets inspeksjoner, og gleder seg over smilefjesplakat.

Peppes pizzaBombay TandoriOrient PearlBrennerietSmugetBryggerikjellerenNikkersJapan SushiLucky Mat, NatrudstilenSjusjtunet caravanLven Bar, SjusjenKafe Bjrk, SjusjenRustad, hotellLodgen Mat. yerVarden, HafjellGaiastovaPellestovaGausel pizza, GausdalHonne, BiriVertshuset V-6Marche

Blmann Gastro BarLeserietBrannhyttaMatstasjonen, SjusjenTretten kro og motell

4 Nyheter

GAUSDAL: Ordfrer i Gausdal, Hans Oddvar Histad mener regjerin-gen bruker inntektssys-temet for presse frem en kommunesammen-sling, og at ting kom-mer i helt feil rekkeflge. En hpls hndtering, mener Histad.Sol olSensololsen@byavis.no

Hringsfristen for nytt inntekts-system gikk ut den 1. mars og regjeringen legger frem sitt ende-lige forslag i mai 2016. Deretter har kommunene siste frist for vedta eventuelle sammenslinger 1.juli samme r. Det vil si at man fr knappe to mneder etter at man vet hvilke rammebetingelser man har forholde seg til i fremtiden. Flertallet p Stortinget har vedtatt en kommunereform og har bedt alle kommuner om utrede mulig-heten for sammensling med en eller flere nabokommuner. Samti-dig har flertallet p Stortinget ogs sagt at det skal vre reell frivillig-het for kommunene og at innbyg-gernes og kommunens syn skal respekteres dersom de ikke nsker sammensling.

- Det er jo helt hplst med s kort tid, og ting kommer i helt feil rekkeflge. Fr man setter i gang en s stor reform, burde rammebe-tingelsene vrt satt p forhnd, her endres forutsetningene hele tiden, sier Histad. Rammebetingelsene handler om evnen til drive skole, velferdstjenester og s videre.

Hevn- Jeg er oppriktig bekymret over

at regjeringen kan gjre inntekts-systemet for kommunene til et virkemiddel i kommunereformen for presse frem en kommune-sammensling. Det er begynne i helt feil ende, og en hpls hnd-tering av reformen. Vi fler at vi

nesten blir gjort litt narr av, og det er penbart at dette er en slags hevn for de som sier sa nei til sam-mensling. Uavhengig av hvor mange kommuner som mtte sl seg sammen vil vi fortsatt ha sm og store kommuner, bde geogra-fisk og befolkningsmessig. Skal vi ha et likeverdig tjenestetilbud til

alle innbyggere, som vi har tradi-sjon for, m vi ha et inntektssystem som sikrer det. Regjeringens for-slag gjr ikke det.

Forverring- Det er ingen penbare kono-

miske fordeler ved sl seg sammen. Det viser ogs erfaringer

jeg har registrert fra andre nor-diske land som har gjennomfrt endringer i kommunestrukturen. Men selvsagt ligger det andre fag-lige og samfunnsnyttige gevinster i det. Det er alltid fordeler og ulemper med alt. Men det som er klinkende klart n, er at vi og andre sm kommuner som for eksempel yer, vil tape stort p denne reformen, uansett. Vi har konomiske utfordringer slik det er, og nr vi i tillegg da blir presen-tert et slikt inntektssystem som forverrer vre utfordringer s radi-kalt, s kan man bli ganske fortvi-let, sier Histad.

Falsk retorikk- Kommunene er den viktigste

grunnsteinen i velferdsstaten. At Sanner hevder at basistilskuddet som alle kommuner fr i dag, p rundt 13 millioner kroner ikke gr til tjenesteproduksjon, men til administrasjon, og at fjerne dette tilskuddet ikke vil g ut over skole og omsorgstjenester, er bare tull! Det er skremmende at en statsrd kan g ut og si snt. Slik det er i dag fr alle tilskudd uavhengig av strrelse. Med forslaget til nytt inntektssystem endrer de dette til-skuddet, der kommuner som er ufrivillig sm blir fratatt basistil-skuddet i strre eller mindre grad. Det er viktig understreke at basistilskuddet ikke er remerkede penger til administrasjon, slik San-ner prver gi inntrykk av. Det er en falsk retorikk fra statsrden. Det er klart at det er innbyggerne som fr svi, dersom de tar fra sm-kommunene bla basistilskuddet. Dette er en helt ny mte og dele inn Norge konomisk p. Det er det som virkelig bekymrer meg, sier Histad. Han viser til et reg-nestykke som i ytterste konsekvens vil kunne kutte tilskuddet til Gaus-dal kommune med mange millio-ner.

- Samme regnestykke viser at i ytterste konsekvens kan for eksem-pel Oslo kommune da f 332 mil-lioner mer i tilskudd. Penger flyttet fra de frivillig sm kommunene. Snakker Sanner sant om basistil-skuddet, vil det da si at Oslo kom-mune fr 332 millioner kroner mer til administrasjon. Det henger jo ikke p greip.

Ikke strrelsen som teller- De konomiske rammebetin-

gelsene kommer p slutten av reformperioden og harmonerer ikke med det regjeringen har satt som ml for en kommunereform. Demokrati og velferdsreform. Alle reformer har et innhold og er bygd p noen verdier. Kommune-reformen og forslag til nytt inn-tektssystem str igjen med strrelse som ideologi. Noen br informere Sanner om at strrelsen ikke teller alene. Det er hvor robust man er som kommune som betyr noe.

na kontakt med en av oss og bli en av Norges mest forTTaKanskje det er derfor vi har noen av Norges mest for

ogrammer og annet som, kundepr, budsjetterbonuserI Handelsbanken gir vi deg rdene som er best for de

.err.gelse en rIkkdg en reyr dbi tilVVi

toho13@handelsbanken noTlf. 61 22 26 08Privatmarked

e Ruud HofstadorreTTo

jole14@handelsbankTlf. 61 22 26 04PrivatmarkedJo Espen Leibnitz

nyde bankkunder du ogs!.nyde bankkunderr

e god rdgiving.m kan forstyrr

.err.vgiivd

sian05@handelsbanken noTlf. 61 22 26 05BedriftsmarkedSilje Anderson Aaen-Egenes

ken no

eg, ikke banken. Derfor har vi ikke

thto02Tlf. 61PrivatmThea

thmo0Tlf. 61BanksThom

toho1

cafo11@handelsbankTlf. 61 22 26 02Ass. banksjef/ Bedrif

onarroCatherine Four2@handelsbanken.no22 26 06

markedottestadW

05@handelsbanken.no1 22 26 09sjefmas Moe Nstad

3@handelsbanken.no

tolo05@handelsbankTlf. 61 22 26 07Privatmarkedom Morten LkkenTTojole14@handelsbank

ken.no

ftsmarkedos

handelsbanken.no/lillehammerlillehammer@handelsbanken.noStorgata 106, 2. etasje, Lillehammer

esseBesksadrre

ken.no

nsian05@handelsbanken.noken.no

torsdag 10. mars 2016

- Bruker pressmidler for sammensling

Press: - regjeringen har foresltt omfattende endringer i inntektssystemet som svekker konomien til et svrt stort antall kommuner over hele landet. Hensikten er presse kommunene til kommunesammensling, sier Histad.

5annonser

CC mat -det lille ekstra

11900Nykvernet

karbonadedeigGilde, pr. kg

22224444 000Evergood kaffe

250 g,

19900EntrecteGilde. Pr. kg

333399999000Ferske svinekoteletter

Gilde. Pr. kg

9999990000Lettsaltet sideflesk u////ben

Gilde, pr. kg

Tilbudene gjelder10/3-12/3

ccmat.noCC Mat HamarCC Mat LillehammerCC Mat Gjvik9-21 (9-19)

Flg oss pFacebook

F

Skreigaranti!Er du ikke fornyd medfisken lover vi ny levertp dra!

VI KANF SKVI KAF S

SKREIRETSGodt for hodet, godt for hjertet,godt for kjrligheten. Gir ktlyst, fr fart p blodomlpetog setter deg i godt humr.

7990Fersk skrei1/1-1/2. Pr. kg

I skiver. Pr. kg 89,90Husk lever og rogn!

Rogn av skreiPr. kg . . . . . . . . . . . . .8990Lever av skreiPr. kg . . . . . . . . . . 6990Tunger av skreiPr. kg . . . . . . . . . 13900Skreifilet m/skinnPr. kg . . . . . . . . . 13900Skrei loins u/skinnPr. kg . . . . . . . . . 17900

11900Ytrefilet av svin

Pr. kg

5990S l

+ pant

5 g5555vEEEE erSolo

4lSolo

4x1,5 litereer

2222224444 00MMMMMMMMellllkkkkkkkkesjjjjokkkkollllllllladddde, fifififirkkkkllllllllver,

helntt, fruktntt.a

750 g beger, Gartner . . . . . . . . . . . . . . . 1690JordbrBeger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2490

,a

750 g beger Gartner

200 g Frei

Gulrot750 g beger Gartner22229999999000

Lettsaltet skinkeknokerPr. kg

Salte-rkte skinkeknokerPr. kg39,90

Torsdag 10. mars 2016

6 Nyhetertorsdag 10. mars 2016

YER: -Nr kan jeg begynne jobbe, er ofte det frste sprsmlet flyktningene kom-mer til meg med, sier daglig leder p Slvskottberget akutttransittmottak, Nils Mar-tin Kanten. - Dessverre opp-lever jeg altfor ofte at livsgnisten forsvinner, jo len-ger de sitter uvirksomme i mottakene.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Det tar ikke lang tid fr likegyldigheten preger mange av dem som kommer hit. Det skjer raskt, nr de fr vite hvor lang tid alt tar i Norge, og at drmmen om jobb, hus og et nytt liv ikke er nr forest-ende. Kanten har sett det s altfor mange ganger. Hvordan likegyldigheten overtar livsgnis-ten og optimismen de kommer til Norge med. Endelig er de kommet frem. N kan

livet begynne med jobb, skole for barna og f sitt eget hus. S m vi servere sannheten og realitetene for dem. At det kan ta lang tid. Ja, noen ganger flere r fr deres skjebne blir avgjort. Kanskje er det verst for barnefamiliene, mener Kanten. De har flyktet hit fra en krig for skaffe barna sine en fremtid. S blir denne fremtiden kanskje uviss og full av uro som gjr dem rastlse.

Ville tilbake-Dette var nok en av rsakene til at en gruppe for en mned siden i frustrasjon forlot Slvskottberget for dra til Oslo, tror han. De klaget p det ene og andre og ville ha bedre forhold. Noen av dem ble senere sendt til andre mottak, og s har vi ftt telefoner med bnn om at de vil til-bake hit. Det var verre komme til en stor leir utenfor Kongsberg enn vre p fre-delige Slvskottberget.

KravmentalitetKanten er ingen nybegynner som leder av asylmottak. Siden 2008 har han ledet mot-tak i Gausdal, yertun, to omganger i Moelv og n Slvskottberget. Han har merket seg at noen av de syriske flyktnin-

gene fler at de har en bedre sak fordi de flykter fra en eksisterende krig. Derfor er de alltid frst i ken, de klager hyest p alt fra mat til madrasser. Noen ganger er kravene hinsides, mener Kanten. Likevel velger han se at det kan vre kulturelt betinget. Nr det samles folk fra flukt fra Somalia, Sudan, Eritrea, Kina, Afghanis-tan, Irak og Syria i en gruppe er de alle brere av forskjellige kulturer og normer. Dette setter store krav til oss i mottaket, og ikke alltid like lett forst.

Noen er i paradisDet er ikke slik at flertallet er misfornyd. Det settes ofte altfor mye fokus p de f som klager hyest, slik som de som rmte. Flertallet er faktisk veldig fornyd med forholdene de mtte p Slvskottberget, og jeg har hrt ordet paradis mange gan-ger, sier Kanten.-Vi er vel slik innrettet de fleste av oss, at vi synes vr egen kultur er den beste! Slik det er med mange av dem som har mttet flykte til en trygg havn i et land langt unna. Som i dette tilfelle er Norge. Norsk-amerikanere lovpriser jo fortsatt den nor-ske kulturen, selv om det er gtt 10 generasjoner. Slik en syrer eller eritreer ogs vil gjre, forklarer Kanten. Vi som

Asylmottak skaper likegyldighetSTERK: Den sterke bonden har bret barna bokstavelig talt helt til Norge for finne trygghet.

SLVSKOTTBERGET: Den syriske bonden Aind Optman (33) satset alt p f familien til trygge Norge. De to barna har han bret p armene sine fra land til land fr han endte p Slvskottberget. I gr kom politiet og hentet familien. N blir de trolig sendt til Tyskland, der de frst ble regis-trert.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

For da bombene slo ned over grden hans og la familiens livsverk i ruiner bestemte han seg for ta med sin gravide kone og ske ly i Europa. Han krysset Egeerhavet i en liten gummibt skkfull av bde folk og vann. Han har bret de to smjentene sine p armene langs jernbanespor og stier gjennom Europa. Mtt stengte gjerder, tregass og kller fra politiet, mens barna har skreket av redsel. Det var ikke dette han hadde forventet i mte med rike Europa, sier han og trker en tre. Etter en lang og strabasis flukt kom han til Slv-skottberget. Langt inne i skogen med sn-kledde grantrr, fjernt fra bomber og utrygghet. Endelig kunne familien senke skul-drene.I gr ble han hentet av politiet og overfrt til et nytt mottak. Trolig blir familien sendt til Tyskland, siden familien er skalte Dublinere. Fordi Tyskland var det frste landet som regis-trerte familien etter flukten. Dermed har ikke Norge lenger ansvar for gi familien beskyt-telse.Vi klarte ikke lokke et smil fra fire r gamle Saffa, der hun trygt satt p pappas skulder. Heller ikke pappa var srlig munter over atter en gang vre en kasteball. Aind forteller at han hadde en liten grd sr i Syria, i hjrnet med grenser mot Libanon, Israel og Jordan. Nr de bermte Golan-hydene der mangt et slag har funnet sted. Han tar frem telefonen, og viser da han filmet bombeflyene som kom over grden og lands-byen og slapp ned bombe etter bombe. Vonde minner, sier han og snur seg for skjule at han er beveget.Noen dager etter at de kom til Norge, fdte hans kone en snn. Fdt i Norge. Det gir dess-verre ikke familien noen fordeler. E ny uviss fremtid venter. N hper han p fred i Syria, s han kan reise hjem og dyrke jorda og bygge opp huset sitt igjen. Jeg hper fortsatt at frem-tiden vr ligger i Syria, sier han og ser ut av vinduet p en sntung skog. Fjernt fra grden sin, der vronna skulle starte i disse dager.

N kastes familien ut

TOMT: Den syriske familien var de siste somn forlot mottaket, igr.

7nyheter

Asylmottak skaper likegyldighetSTERK: Den sterke bonden har bret barna bokstavelig talt helt til Norge for finne trygghet.

YER: Solvang skole fikk beholde barna fra akutt-mottaket p Slvskott-berget bare en mned. Men, sjelden har skolen opplevd s topp moti-verte og lrevillige barn.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Det var en positiv mned for alle parter, mener rektor Randi Skeie. Bde for de elevene som alt gikk p skolen, som fikk nye venner og ikke minst for barna fra mottaket. Sjelden har rektoren mtt en

gruppe s skoleglade barn, som tydelig ga til kjenne at de lengtet etter komme i skole. Som var trste etter lre f nye venner og ikke minst lre om norsk kul-tur. Det var barn som alt var fir-sprklige, og vi hadde ei jente som p de korte ukene alt fanget opp s mye av det norske sprket at hun forsto mye av det vi snak-ket om.Elevrdet uttalte allerede etter et par uker at barna fra Slvskott-berget var snille og hyggelige og at mange ville vre venner med dem. Alle p skolen syntes det var fint at det kom noen nye elever til skolen.

For skolen var det ganske kre-vende, all den stund det mtte skaffes ekstra ressurser. Det ble lst gjennom lrere som alt var ansatt p skolen ved siden av pen-sjonerte lrere, studenter og for-eldre som hjalp til som morsmlslrere.I yeblikket er det ingen mottak i yer, men skulle det komme flyktninge-familier tilbake til bygda, s er vi klare igjen, mener rektor. Det har p ingen mte virket forstyrrende inn p det dag-lige livet p skolen. Vi str derfor klare, til nok en omgang med elever p flukt fra land, det ikke er trygt for dem lenger.

- Barna var s glade for vre p skolen

FLERKULTURELT: P Solvang skole er det hyt under taket, og barna trives i et flerkulturelt milj.

YER: S er ogs akutt-mottaket p Slvskotts-berget lagt ned. Etter fire mneders drift. Og etter at barna er blitt integrert p Solvang skole. - Dette er ikke en god mte behandle flyktninger p, sier ordfrer Brit K. Lund-grd.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Vi har visst at mottaket skulle leg-ges ned etter kort tid, sier ordf-reren. UDI informerte oss om dette fr mottaket ble tatt i bruk i midten av november. Likevel ser jeg at dette ikke er en nskesitua-sjon, og at den er krevende for kommunen. Barna p mottaket har krav p skolegang, og dette ble tilrettelagt for litt over en mned siden. N m elevene slutte p en skole, der de er i ferd med bli kjent og har knyttet kontakter. N rives de opp, og flyttes til andre mottak, der de m begynne p nytt igjen.

Samtidig har yer kommune ved-tatt ta imot 25 flyktninger i 2016. Fem av disse skal vre enslige mindrerige, mens andre er familier. P Slvskottberget har

vi flere familier som sannsynlig-vis vil f oppholdstillatelse i Norge. Hadde det ikke vrt bedre f bosatt noen som allerede har ftt kontakter og begynner bli kjent, undrer ordfreren. Slik det fungerer i dag, m kommunen ta imot de som blir tildelt av UDI. Vi som kommune har ingen med-bestemmelse, eller kan selv velge flyktninger fra en bestemt region, sier hun.

-Vi har mange eksempler p inn-vandrere som er godt integrert i vr kommune. I forrige utgave fortalte Byavisa om bosniske Suvad Gerzic som har skapt mange arbeidsplasser og gir mye tilbake til bygda gjennom sine tjenester for hyttefolk i Hafjell. Han har jo virkelig vist hvilke

ressurser som ligger i mange av innvandrerne, som kommer hit fordi forholdene i hjemlandet deres er for utrygge. Det er jo ikke slik at flyktninger trenger bli et problem. Vi m bli flinkere til tilrettelegge forholdene, s vil vi oppleve at de i stedet blir en ressurs, mener Brit Lundgrd. -Det at beboerne p mottaket gr der lenge uvirksomme er heller ikke godt for verken selvflelse eller initiativ. Det er viktig at vi fr de i gang s fort som mulig. Derfor skulle jeg nsket at vi i stedet hadde ftt beholde noen av de familiene som n begynner sl litt rtter i bygda vr, fremfor at vi starter helt p nytt med nye familier, sier ordfreren.

Om det er et positivt regnestykke for kommunen ha flyktninger boende p akuttmottak i noen mneder, er ordfreren uviss p. UDI stiller midler til disposisjon for bde overnatting og skolegang for barna. Men det tillper selv-sagt ogs en del andre utgifter. Den konomiske siden er en ting, men vanskeligere er det for mange som blir sysselsatt og engasjert over en kort periode for betjene flyktningene, enten det gjelder skole eller selve mottaks-driften, og som n m finne seg andre jobber.

Liker ikke mten flyktnin-gene blir behandlet

LIKER IKKE: - Ingen god mte behandle flyktninger p, sier ord-frer Brit K. Lundgrd

jobber p et mottak lrer fort hva tole-ranse er. Nr en familie dekker til vin-duene med svarte sppelsekker mens sola skinner p en snkvit skog utenfor vinduet, stiller vi oss undrende. Men, det kunne komme noen se kvinnen innenfor,. Som i sitt eget hjem har tatt av seg chadoren sin. Som dermed er i sin intimsone, som bare ektemannen kan komme innenfor.

M lre norsk kultur-Det er selvsagt ogs viktig at de som ber om permanent opphold i Norge m lre norsk kultur, og flge vre normer og lover. At de ikke kan komme slen-trende til legen klokka ett nr de har ftt time kl 09 om morgenen. Skal vi i Norge klare beholde vr egen integri-tet m vre nye landsmenn vre villige til fire litt p egen kultur, mener mot-takslederen.

Det raknet for mangeSlvskottberget skulle vre et kortvarig akutt transittmottak. Der asylanter bare skulle vre noen dager. I stedet ble mange der i nesten fire mneder. I forrige uke var derimot alt slutt. P noen dager ble over 150 av flyktningene

hentet og sendt til nye mottak. For mange raknet det fullstendig da de fikk vite at de skulle flyttes, og tok det som et drlig tegn. Mange var Dublinere, som frst var registrert i andre land, og dermed vil bli sendt tilbake dit. Kanten vet ingen ting om hvilke skjebner hans klientell fra Slvskottberget vil f videre i livet. Men han har alt ftt telefoner fra noen som vil tilbake.

Hva med Slvskottberget?Det store sprsmlet n, er hva som skjer med Slvskottberget. Det eies av de to gjvikenserne Hans Bernhard Falch og Klaus Bratli. De har dannet selskapet In summa, hvor jeg er daglig leder, sier Kanten.Bygningsmassen er i god stand, og kommunen har vrt vennligheten selv. -Vi vet at det er behov for mottak for enslige mindrerige, og det er ikke umu-lig at det kan ende opp som det senere. Forelpig vet vi lite om det blir en ny strm av flyktninger som sker seg mot Norge, mener Kanten som n fler at ogs hans egen tilvrelse n ender opp som uviss og p vent.

torsdag 10. mars 2016

8 Nyheter

Service, rehabilitering,nyinstallasjoner, elkontroll og varmepumper

!!$ ' %

Trenger du elektriker?

post@mesnainstallasjon.nowww.elektro.moelven.com

Delphin & KlashaugenMURMESTRENE

KVALITET KUNNSKAP SERVICE

Besk vr nye utstilling av fliser hos rrlegger Ramsy As i Lkkegt 16.Store flislagte baderom m/innredning

VI ER ENEFORHANDLER AVVILLEROY& BOCH FLISERIndustriveien 56 C, 2619 Lillehammer61 25 42 73 -http://www.delphin-klashaugen.no

RisheimKiropraktorklinikk

Lang erfaring i behandling av:Rygg - Nakkesmerter - HodepineIsjias - Skulder - ArmsmerterDigitalt rntgen - Ultralyd

TrykkblgeTlf 61 27 17 80

www.kiropraktorklinikk.noFberggt. 135, 2616 Lillehmr

Storgata 24, 2670 Otta

torsdag 10. mars 2016

YER: Jeg skal bygge opp igjen hytta i Hafjell, men vet ikke nr jeg kan starte med det, sier Bjrn Dhlie til Bya-visa. Hytta til 20 millio-ner kroner brant ned til grunnen i oktober i 2014. Fortsatt venter yer kommune p politiets avgjrelse med hensyn til brannrsaken og alle formaliteter ved hytta, mens politiet venter p sentrale myndigheters vurdering av alle omstendigheter rundt brannen.

terje lisdegrdredaksjon@byavis.no

Bjrn Dhlie sier til Byavisa at han skal bygge opp igjen hytta si i Hafjell.

- Jeg har ftt ryddet tomta etter brannen, slik at grunnflata er klar for bli bebygd. Det er ogs beholdt en mur der, sier Dhlie. Han kan ikke si nr arbeidet med ei ny hytte kan starte, men hper det ikke drar alt for lenge ut.

Det ble i etterkant av brannen i den 600 kvm store hytta fokusert p om Bjrn Dhlie hadde de nd-vendige tillatelser til bruke hytta. yer kommune gikk ut og varslet at Dhlie risikerte et stort overtre-delsesgebyr for brudd p bygge-forskriftene.

- Venter p rapporterSeniorrdgiver i teknisk etat i

yer kommune, Tor Falck, sier n til Byavisa at det ikke er tatt stil-ling til et slikt gebyr, eventuelt til andre reaksjoner i etterkant av brannen 18. oktober 2014.

- Vi har fortsatt ikke ftt over-sendt politiets konklusjoner med hensyn til brannrsaken. Vi har

purret p dette, men til dags dato foreligger ikke de ndvendige dokumentene vi har bedt om, sier Tor Falck til Byavisa.

Han har tidligere sagt til Byavisa og Aftenposten at Dhlie manglet brukstillatelse for hytta.

Iflge Aftenposten har Bjrn Dhlie sagt at alle attester var fer-dig signerte fra de ansvarlige fir-maene da han tok hytta i bruk, men ved en ren forglemmelse ble papi-rene ikke sendt inn til yer kom-mune. Dhlie mener derfor at han har dokumentasjon p at hytta var ferdig og i henhold til byggefor-skriftene, iflge Aftenposten.

Seniorrdgiver Tor Falck, har sagt at kommunen ser alvorlig p at Dhlie ikke har sendt inn bde ferdigstillelsesattest og brukstilla-telse for hytta fr han tok den i bruk.

- Brukt i 200 dgn- Jeg hadde brukt hytta i rundt

200 dgn fr brannen og trodde alle papirer var i orden, har Bjrn Dhlie sagt.

- Jeg flyttet inn i hytta i 2012 og har aldri lagt skjul p overfor omgivelsene at jeg holdt til p hytta mi, har Dhlie sagt til Aften-posten.

Det var frst onsdag etter bran-nen i oktober 2014 at Dhlie skal ha levert alle attester fra firmaene

som frte opp hytta til teknisk etat i yer kommune.

- To mulige rsakerAllerede 11. november i 2014

skrev Byavisa at politiet i yer hadde konkludert med brannrsa-ken. Det vil si at man konkluderte med to mulige brannrsaker, skalte kan-rsaker. Det var ikke mulig finne n bestemt rsak til at hytta begynte brenne langt p natt.

Den frste mulige brannrsaken er skalt porst trevirke i hytta. Det betyr at slikt trevirke ved fyring i eksempelvis en peis, kan bli s oppvarmet at det til slutt ender i en brann. Den slags tre-virke trker ut og kan antennes selv ved lav temperatur, rundt 60 grader.

Bde peisen og hytta var flittig brukt de to siste rene fr brannen startet.

Den andre mulige brannrsaken kan vre skalt ledningsvarmer, det vil si at varmen ledes slik at en gjenstand i nrheten blir varmet

opp. Den kan bli ledet til brennbart materiale og forrsake brann. Man har ikke kunnet se bort fra at et metallrr er blitt varmet opp og til slutt antent tilsttende tremateri-ale, iflge politiets etterforskning.

I hytta til Dhlie skal det ha vrt et rykerr som skal vre en viss avstand fra sjakta i hytta. Det aktuelle rret var imidlertid innen-for kravene i Dhlie-hytta.

ForbrenningssjaktaForbrenningssjakta i hytta var

sentral i etterforskningen av bran-nen. Det ble stilt sprsml om hvorfor det var s mye trevirke i sjakta etter brannen.

Iflge politiet ble det etter bran-nen funnet rester av trevirke inne i sjakta. Etterforskere har ment at ei slik sjakt ikke br bygges p den mten det var gjort i Dhlie-hytta.

- Kan ikke lastesPolitiet har overfor Byavisa tid-

ligere sagt at Bjrn Dhlie ikke kan lastes for noe i forbindelse med brannen. Peisen i hytta var montert etter spesifikasjonene, iflge politiet, som har sagt til Byavisa at det er hyst sannsynlig at brannen startet i forbrennings-sjakta inne i hytta. Men det har man alts ikke kunnet fastsl med 100 prosent sikkerhet.

- Ligger i OsloLensmann Per Harald Jrgensen

ved yer lensmannskontor sier til Byavisa at politiet venter p rap-port fra Direktoratet for byggkva-litet i Oslo.

- Vi sendte inn vr rapport og annet materiale til Direktoratet i september i fjor, men har ikke ftt svar derfra enn, sier lensmannen.

Det er grunnen til at politiet ikke har kunnet sende den rapporten som yer kommune etterspr.

Det er politiadvokat Lars Rune Ringvik som skal se nrmere p saken nr alle rapporter foreligger, det vil si etter at Direktoratet har sendt sin rapport til politiet. Det er sledes ikke tatt stilling til om det foreligger et straffeansvar for noen etter brannen, eller om saken skal henlegges som politisak.

Bjrn Dhlie: - Skal bygge ny hytte i Hafjell

GRAVER: Her graver politiet og brannvesenet i hytteruinene for finne brannrsaken.

SKAL BYGGE: Bjrn Dhlie sier til Byavisa at han skal bygge opp igjen hytta i Hafjell.

9Nyheter

BENVENUTIVelkommen til en autentisk pizzaopplevelse fra vre tre italienske pizzaioloer Federica fra Padova, Lorenzo fra Chioggia og Stefania fra Venezia.

Vr vedfyrte pizzaovn (forno a legna p italiensk) kommer fra den lille byenCupra Marittima p Italias adriaterhavskyst. Forno a legnaens historiestrekker seg tilbake til det gamle Egypt. Den ble deretter videreutviklet avgrekerne og fikk sin endelige utforming av romerne. Ved besk i Pompeiutenfor Napoli eller i Romas gamle havneby Ostia Antica kan vi se 2000 rgamle rester av denne typen ovner.

Ingrediensene og tilbehret til vre pizzaer importeres fra Italia, og pizzabunnene baker vre pizzaioloer her p stedet av mel type 00 (tipo zero zero)som gir den riktige, tynne og spr pizzabunnen. Om du istedenfor standardmozzarellaost nsker mozzarella di bufala (bffelmozzarella), kan vi ogstilby denne.

Vi har l og vinrett.Buon Appetito

daFederica,Lorenzo

& Stefania

r

difiore-forni.it

dudeburger.noGudbrandsdalsvegen 191

2619 LillehammerTlf. 90 64 11 11

STEDET FOR EKTE ITALIENSK PIZZA

dudeburger.no er utledet av dude food som erbetegnelsen p en modernisert utgave av gatemat

med sjel, servert i et fast lokale.

Forlperen er food truckbevegelsen i USA hvorgatekjkkenbiler reiser rundt og serverer hamburgere,

kylling, plser og pommes frites etc. rett i neven.Hver truck har sine spesialiteter av hy kvalitet.

Slik er det ogs med en gatekjkkenrestaurant somserverer dude food.

Vre spesialiteter er ekte italiensk pizza fra vedfyrt ovn ogburgere grillet i vr spanske Josperkullgrill.

torsdag 10. mars 2016

LILLEHAMMER: Den 21 r gamle Nansenskole-eleven som er siktet for forsk p grov kropps-skade av en medelev i januar i r, er n lslatt fra varetekt. Det er lagmannsretten som har lslatt ham.terje lisdegrdredaksjon@byavis.no

21-ringen ble fengslet av ting-retten 18. januar. Fengslinskjen-nelsen om ytterligere varetekt, av 8. februar, ble anket til lagmanns-retten. Den mente det ikke lenger er fare for bevisforspillelse, og omgjorde tingrettens fengslings-kjennelse.

- Den rettsinstansen kom til at siktede skal lslates, sier mannens forsvarer, advokat Svein Olav Ben til Byavisa.

Politiet har opprettholdt siktel-sen som gr p forsk p grov kroppsskade, idet han skal ha blan-det frostvske i brusen til en med-elev p skolen i Lillehammer.

Erkjenner- og nekter21-ringen har erkjent straff-

skyld for selve handlingen, men nekter for at han hadde til hensikt skade medeleven p kroppen.

Advokat Svein Olav Ben sier til Byavisa at siktede n skal pre-judisuelt observeres, det vil si at

det skal oppnevnes en sakkyndig psykiater.

- Vi avventer n denne unders-

kelsen og den sakkyndiges uttalel-ser, samt hva politiet videre akter foreta seg, sier advokat Ben.

- Nye planlagtIflge rettens kjennelse av 8.

februar, skal 21-ringen ha plan-lagt handlingen med frostvske i medelevens brus. Motivet skal angivelig ha vrt sjalusi. Siktede skal ha nsket vre sammnen med ei jente som p det aktuelle tidspunktet var sammen med for-nrmede i saken.

Retten har skrevet at siktede nye planla handlingen, og at han skrev ned tanker han har hatt om forgifte og skade fornrmede. Dette skal fremg av siktedes dag-bok og en e-post siktede sendte til seg selv. I forkant av hendelsen skal siktede ha underskt p Inter-nett hvilke flger bruk av frost-vske kan f.

Motiv: Sjalusi- Det fremgr at motivet har

vrt sjalusi og bitterhet over at fornrmede var sammen med ei jente som siktede ville vre sammen med, skriver retten i sin kjennelse. Ut fra opplysninger som foreligger, mener retten det er stor sannsynlighet for at eleven har begtt den handlingen politiet har siktet ham for, det vil si forsk p grov kroppsskade.

Retten legger til at handlingen fremstr som kalkulerende og nye planlagt.

Den fornrmede eleven ble inn-lagt p sykehuset, men det er ikke opplyst hvilke plager han mtte ha av hendelsen i dag.

Nansenskole-eleven er lslatt

VENTER: Advokat Svein Olav Ben avventer n en sakkyndig uttalelse og politiets videre utspill i saken. (Foto: Terje Lisdegrd.

10 Nyheter

gausdal: 500 dedi-kerte medlemmer er i beredskap denne pska, for gjre pskefjellet trygt for deg og meg ferdes i.Sol olSensololsen@byavis.no

Med en halv meter nysn forrige helg, er forholdene optimale for skiging i pska, men samtidig kte skredfaren i utsatte omrder i fjellene her p stlandet. - Vi har en huskeregel det kan vre lurt ha i bakhodet nr du beveger deg ut i pskefjellet: Vr trygg, g rygg. sier operativ leder i Opp-land Rde Kors, Hans Jrgen Dokk.

30 hjelpekorps fordelt ut over hele Oppland skal vre i bered-skap denne pska. Vakttelefonene blir viderekoblet til Fjellvk p Spting, som organiserer hjelpe-mannskapene om noe skjer.

- Vi har mange lokalkjente fot-soldater, som vi er absolutt og totalt avhengige av. Ved behov kal-les nabokorps inn for ekstra bemanning. Vi nler ikke med be om assistanse, sier Dokk.

- Vi dekker et stort geografisk omrde, og i pskeuka tredobles antallet folk som ferdes i fjellet.

UngdomSelv om mange dedikerte er med

i Rde Korps` Hjelpekorps, legger ikke Dokk skjul p at rekrutterin-gen av nye folk har vrt for drlig.

- Vi trenger f med flere. Vi

skal ta tak i ungdommen, og gjre det artig vre med. Forrige helg var han sammen med Rde Kors

Ungdom p Vrskei, for kurse Latviske Rde Kors ungdom i hvordan norske Rde Kors ung-

dom kurses og jobber. Dette er et tosidig prosjekt, der man skal lre litt om hverandres organisering.

- Det gr mye i sk og redning. Selv om ungdommene fra Latvia ikke akkurat er vant til veldig mye sn, er det fint for dem lre sk og redning. I dag har de vrt med p lre hvordan vi gjr et skredsk. Og flere av ungdom-mene har overnattet i snhuler, sier frivillighetskoordinator Ragnar Imset. I mars drar norske ungdom-mer ned for forberede kursing med tanke p kunne etablere en beskstjeneste i Latvia.

SnscooterEt av lokkemidlene for ungdom

bli med i Hjelpekorpset kan vre at man n kan tilby snscooteropp-lring.

- Det er vel noe som kan lokke ungdommen til bli med. Nye

regler gjr at man m ha frerkort for snscooter, og Oppland Rde Kors har ftt et treningsomrde i Sikkelsdalen, for kunne gi denne opplringen lokalt til sine med-lemmer.

- Frste kurs starter allerede kommende helg, der vi utdanner egne scooterfrere. Neste vinter vil vi holde nye slike kurs, sier Dokk.

Slipp oss fremIkke alle er like glade for at

Hjelpekorpset disponerer snscoo-tere, og mangler forstelsen av at de utelukkende blir brukt i forbin-delse med redningsoppdrag. Dokk har derfor en liten bnn til skig-ere, om at det vises forstelse for at de noen ganger kalles ut p skalte skarpe oppdrag, der tid kan vre avgjrende, og at de derfor kjrer fort avgrde i skilypene. Dokk forteller at hjelpekorpset

Du ringer - vi kommer med varer dagenetter! Enkle arbeidsoppgaver i hus og hjem

kan avtales og utfres innenfor arbeids-tid p 1 time. Ta kontakt med oss p

TLF 612 62 115

Varelevering ogforefallende arbeid

Vingrom

" ! " !

!

" ! !

! !

91240 43.Strandtorget tlf

. wtc0,. 1tol tlut gtivi haialllebboD-,597 5r 2F

NN2199991222 92

is/wginresan

98,-,-89

torsdag 10. mars 2016

Betjent: Rde Kors hytta p Skeikampen (bildet) vil vre betjent hver dag i pska. P Vrskei vil det vre dgnvakt.

Vokter pskefjellet

P VaKt:- Folk m ikke nle med ta kontakt med oss om de trenger assistanse eller hjelp. Vi er der for gjre det tryggere ferdes i pskefjellet, sier operativ leder i Oppland Rde Kors Hjelpekorps Hans jrgen Dokk.

Fakta om Rde koRS HjelpekoRpS:

Norges strste frivillige redningsor-ganisasjon. organisert i 19 distrikter tilsvarende landets fylker. har mer enn 300 lokale hjelpekorps over hele landet. bestr av nrmere 15 000 medlemmer. har rundt 5000 aktive medlemmer som dgnet rundt er klare til rykke ut. spesialisert ut fra omrdet der de holder til.

11meninger

LILLEHAMMERTlf 61 27 94 00 - www.kontorleverandoren.no

NY MULTIFUNKSJONSMASKIN?

SCANNERPRINTERKOPIERER

ALT I FARGER

Krav p erstatning?Vi bistr deg i saker som: Pasientskader Feilbehandling Yrkesskader Trafikkskader Voldsoffer-erstatning

Vi yter bistand i forhandlinger med forsikringsselskap oggjennomfring av sksml for retten dersom vi vurderer

dette som det gunstigste alternativ for klienten.Vr kunnskap er din trygghet!

Advokatene Fosswww.personskadeadvokatfoss.no - www.advfoss.comTomtegata 6 - Lillehammer - Tlf 61 24 67 26/92 86 42 95sh@skadeadvokat.com - sveinharald.foss@yahoo.no

Torsdag 10. mars 2016

Vokter pskefjellet

P vakt:- Folk m ikke nle med ta kontakt med oss om de trenger assistanse eller hjelp. vi er der for gjre det tryggere ferdes i pskefjellet, sier operativ leder i Oppland Rde kors Hjelpekorps Hans Jrgen Dokk.

opplever bde kjeft, skilpere som sperrer vegen og slr etter scoote-ren nr de er under utrykning.

Flere trenger hjelpHjelpekorpset opplever at stadig

flere trenger hjelp. Hvert r er de involvert i omtrent 1000 aksjoner. Antall redningsaksjoner er tredo-blet de siste ti rene, fra 350 aksjo-ner i 2005 til nrmere 1000 aksjoner i 2015. I fjor rykket de ut til spesielt mange henteoppdrag. Rde Kors Hjelpekorps er den strste frivillige aktren innen den norske redningstjenesten. Hjelpe-korpset rykker ut p kort varsel og er alltid klar til innsats.

- Rde Kors Hjelpekorps er fri-villig samfunnsberedskap i prak-sis: Vi er klare til rykke ut med bde redningsmateriell og perso-

nell hvis en strre ulykke, krise eller katastrofe inntreffer. Hjelpe-korpset blir utkalt av politiet nr noen blir meldt savnet, ved strre ulykker og naturkatastrofer I ps-ken vil Gausdal Rde Kors Hjel-pekorps vre stasjonert bde p Skeikampen og p Vrskei. P Vrskei vil vi ha dgnbemanning i pska. Erfaringsmessig blir det mest gjre for de som er stasjo-nert p Skeikampen. Her gr det mye i hjelpe folk som har bein-brudd, overtrkk, smskader som kutt og gnagsr. Vi avviser ingen som tar kontakt med oss, og hjel-per s godt vi kan. Dessuten har vi vafler om du stikker innom bare for sl av en prat, sier Dokk og nsker alle velkommen til fjells i pska.

Byavisa vil hre din mening om avgjrelser og hendelser i dittnrmiljet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til redaksjon@byavis.no Innleg-get kan ikke vre lenger enn to A-fire sider i skriftstrrelse 12.

SI DIN MENING!

NHOs valg av OL-selskapet til rets bedrift er et signal om at bedriften er inne i en positiv utvik-ling. Vi gleder oss sammen med bedriftens leder Hans Rindal og hans team. OL-selskapet er viktig for utviklingen av Lillehammers potensial p arrangementssiden. Det ville vre spennende om Rin-

dal kunne orientere publikum om hvordan han vil gjre selskapet brekraftig p sikt. Ikke minst gr dette p den krevende kombinasjo-nen av samfunnsmessig idretts-drift og kommersiell virksomhet.

Jonas glndLillehammer

OL-Selskapet rets bedrift

Venstres lokale topper jamrer seg i Byavisa over at de har blitt utsatt for ufine kommentarer fra mot-standere av skolenedleggingene Venstre har hatt som kampsak. De avslutter intervjuet med karakte-risere ikke navngitte gamle avdankede kommunepolitikere som gjennom kampen fler at de

har ftt en ny vr som de strste motstandere av skolenedlegging. Synes ikke dette vitner om bedre debattkultur enn det de kritiserer andre for.

Helge G. GaltrudGammel politiker avdanket fra

2003.

Avdankede politikere

Forrige mandag la fagetatene i transportsektoren fram sitt grunn-lagsdokument for behandlingen av Nasjonal transportplan 2018-2029). Jeg kunne raskt konstatere at Senterpartiet fikk atskillig dra-hjelp nr det gjelder ppeke at fylkesveiene i Norge forfaller. Dette er en del av samferdselspo-litikken som den blbl regjerin-gen har vanrktet, noe som har gjort mange fylkespolitikere i dette landet fortvilet. Vedlikeholdsetterslepet p fylkes-vei er ansltt til formidable 62 mrd. kr - vi snakker alts om en gigantisk samfunnsoppgave. Sam-ferdselsdepartementet har tidligere presentert tall som viser at dekke-tilstanden er utilfredsstillende p halvparten av fylkesveiene i Norge (50,2 %).I grunnlagsdokumentet for den nye NTP-en kunne vi ogs lese at sik-kerhetsstandarden p fylkesveg-nettet mange steder er lav, og den gjennomsnittlige risikoen for bli drept eller hardt skadd per kjrte km er om lag 50 prosent hyere enn p riksvegnettet. Det er ogs store utfordringer knyttet til skred p fylkesvegnettet. I tillegg kom-mer klimautfordringene, som vi vet kommer til kreve ytterligere innsats.

Dette er ikke fylkeskommunenes skyld. De prioriterer s godt de kan innenfor rammer gitt av staten rammer som er alt for knappe.

Og jeg vil minne om at Hyre- og Frp-regjeringen har mye svare for p dette feltet. S sent som i hst stemte det borgerlige stor-tingsflertallet ned forslag om en kraftig styrking av de statlige over-fringene til fylkeskommunene, remerket til vedlikehold av fyl-kesveger (300 mill. kr). De stemte ogs ned et forslag om justere fylkesnklene - noe som ville gitt store veifylker som Nordland, Troms, Finnmark og Sogn og Fjor-dane mer ressurser til ivareta sitt transporttilbud. Jeg nevner ogs at vi foreslo 200 mill. kr til rassikring p fylkesveier (og like mye til ras-sikring p riksveier) og en egen bevilgning p 390 mill. kr til fjerne flaskehalser p bde fyl-kes-, riks- og kommuneveier. Alt dette var regjeringen mot og jeg hper bare at Ketil Solvik-Olsen hrer bedre etter n som hans egne transportetater s etter-trykkelig har ppekt de store beho-vene som knytter seg til fylkesveinettet.

Janne Sjelmo Nords (Sp)stortingsrepr.

Varsku

Venstre kritiserer Miljpartiet De Grnne for vre populistiske i skolestruktur-saken (Byavisa 3.3.16). I flge dem ble vi bastante en uke fr kommunestyret som avgjorde utfallet. La meg derfor fortelle litt om prosessen vi har hatt i partiet.

Skolestruktursaken har vrt omfattende og vi har jobbet grun-dig med hvor vi skulle lande. Som eneste parti p Lillehammer hadde vi et eget underkapittel i vrt pro-gram om akkurat skolestrukturen. Dette kapittelet innledes med: Vi nsker beholde Saksheim og Buvollen som selvstendige skoler, men er villig til se p andre ls-ninger nr det gjelder organise-ring.

I folkemte p Saksumdal fr val-get understreket vi at vi nsket opprettholde skolene, men la til at det selvflgelig ville vre ndven-dig se nye p rapporten fra F, og hringsuttalelsene.

rsmtet i februar kom med en enstemmig resolusjon om bevare

skolene. I gruppemter har vi hatt innledning av forskere og vi hadde ftt satt oss inn i hringsvar, fors-kningsresultater og de konomiske aspektene ved saken. Grunnen til at vi gikk bort fra ny organise-ringsmodell var akkurat p bak-grunn av de faglige innspillene vi fikk. Skoleledelsen br vre p skolen.

Det fr vre opp til Venstre om de mener at skrsikkerhet og bastant politikk er en styrke framfor ha en grundig og bred gjennomgang. De Grnne har beholdt bde valg-kamplfter og sine verdier i denne saken.

Vi er ellers enige i det Venstre sier om vre saklig og redelig, samt etterstrebe god debattkultur. Nr saken frst blir vedtatt m alle gjre det beste ut av den uavhen-gig av utfallet. Akkurat i denne saken er nok ikke siste ord sagt.

Lars K. GiverFormannskapsrepresentant, Miljpartiet De Grnne Lille-hammer

De Grnne og skolene

SkReDSk: Latviske Rde kors-ungdom har vrt i Norge for lre av norsk Rde Kors. De fikk blant annet en innfring i skredsk.

12 HELSE

lillehammer: alette Ottesen og Berit Foug-ner mener lillehammer kunne ftt et nytt trekkplaster, ved bygge om Terrassen til et folkebad midt i sentrum.

Sol olSensololsen@byavis.no

- Som helsearbeidere med lang fartstid ser vi gevinsten av kunne ha et folkebad midt i sentrum. Et helsefremmende treffsted, som garantert ville blitt et nytt og spen-nende trekkplaster i en by der idrett og helse har en sterk profil, sier Ottesen.

Man trenger ikke tenke bade-land, sier Berit Fougner og forkla-rer: Se for deg varme og kalde kulper, glassvegger med utsikt ut til Mesnaelva og fossefallet. Spek-takulrt uten vre prangende. Det skal kle Lillehammers identi-

tet, og vre nordisk og nkternt. Vi m prve lage vrt eget, og ikke ndvendigvis kopiere andre byers folkebad,sier hun.

Helse - Varmen og vannet inviterer til

langsomhet - til ro og stillhet.Det tenker jeg er et srdeles

viktig helseaspekt i vr hastige tidsalder. Tenkt deg restitusjons-muligheten for slitne Birkebeinere dette kunne vre. Et folkebad blir et sted stresse ned. Det er mye forskning p sammenhengen mel-lom stress - sykdom og helsepla-ger, sier Ottesen, som mener det ville vre mulig f konomisk sttte og ekstra midler til etablerin-gen av et folkebad, p grunnlag av det er helsefremmende.

MesnaelvaOttesen og Fougner ser for seg

at et folkebad vil vre bygd innen-drs, slik at det blir et helrsbad. Men at man gjerne kan gjre en kombinasjon med Mesnaelva rett utenfor.

- Hele byen er jo praktisk talt bygget opp rundt elva, som midt-punkt. Det burde man ta med i betraktningen. Det gr jo sikkert an hente ut energi fra elva ogs,sier de to iderike damene, og ser utover tomta som ligger klar til bli tatt i bruk.

Alle forslag kjrkomneKommunens saksbehandler for oppgaven, yvind Nyfldt sier de nsker alle ideer og forslag p hva fremtidens terrasse br inneholde, velkommen. Han nsker derimot ikke kommentere konkrete ideer, slik som Ottesen og Fougner sin, riktig enda.

- Mange tror sikkert det ikke skjer noe i arbeidet med gjre noe med Terrassen-tomta, men jeg kan forsikre om at det arbeides med saken. Kommunen har hyret inn en konsulenttjeneste til vre prosessledere. Disse vil inviterer til en idemyldring ganske snart, sier han.

RS-MTE

Skogenhallenonsdag 30. mars

kl. 19.00.Vel mtt!

Innkalling og rsmeldingvil bli lagt ut p hjemmesiden

vr en uke fr.Generalsponsor:

Brit Syljuberget Tlf. 976 09 376Reg. Rosenterapeut MNRF

b.syljuberget@gmail.com

Julianne Lie Tlf. 924 82 111Bachelor ernring,Homeopat MNHL, Soneterapi,Kosmetisk akupunktur

www.naturligpafyll.no

Ellen got Solberg Tlf. 920 73 929CraniosacralterapeutPsykoterapeut

ellenaagot@yahoo.no

Ellen Indahl Tlf. 980 36 690Klassisk massr MNMF

www.helsesirkelen.no - tlf. 920 71 113

Tone Gilje Tlf. 911 46 777Kropp og Bevegelse

Elen Rogne Knudsen Tlf. 997 86 948Massasjeterapeut MNMF

Merethe Holldorff Tlf. 473 84 978Gestaltterapeut MNGF

www.meretheholldorff.noMarit Gudbrandsen Tlf. 976 75 747Kinesiolog maritjgudbra@gmail.com

Storgt 64AA 2609 Lillehammer

Torsdag 10. mars 2016

ENSLEGENSENNAHOJ

610LADEPSEENSLEGEN

02.4.042-.3.021

ERMARKNEKIRAM

pningstider:

lrdag 12.03. kl14Utstillingspning:

.kunstopp.nowww. 97 12 24 22Tlf

2609 LillehammerKirkegata 68ons sn 12 16

Badebyen Lillehammer

God ide? :Alette ottesen og Berit Fougner har sendt inn et forslag til kommunen, p hva Terrassen-tomta kan bli. S gjenstr det se om kommunen synes et folkebad i sentrum er en god ide.

lillehammer: hva gjr du hvis du blir skadet p jobben? Vi har spurt ekspert p omrdet, advokat Svein-harald Foss, hvilke rettigheter har du, og hva br man huske p?

Sol olSensololsen@byavis.no

- Det frste du br gjre er oppske lege. Sjansene for bli helt skadefri er strst hvis du gjr de riktige tingene fra star-ten av. Pass p at skader og symptomer blir skrevet inn i journalen hos lege. Du br be om f lese gjennom journalen slik at du har forsikret deg om at legen har notert det som du har sagt, sier Svein-Harald Foss.

Det neste Foss mener man br gjre er kontakt advokat for f en vurdering av saken og dine rettigheter. Advokaten gir informasjon om hva en br passe p. Som hovedregel dek-ker forsikringsselskapet advo-katsalret.- Det er viktig med tidlig infor-masjon for sikre dine rettighe-ter best mulig. Relevant informasjon om ulykken i ska-demeldingen til forsikringssel-skapet er av stor betydning.

Hvordan meldes en skade?- Arbeidsgiver plikter melde yrkesskaden til NAV p fastsatt skjema. Som yrkesskadet har du selv ansvaret for melde ska-den til arbeidsgivers yrkesska-deforsikringsselskap. Etter folketrygdloven m yrkesska-den meldes til NAV innen 1 r etter at ulykken skjedde.Arbeidstakers krav mot forsi-kringsselskapet foreldes etter 3 r regnet fra det tidspunkt arbeidstaker fikk eller burde skaffet seg ndvendig kunnskap om skaden. Ved alvorlige yrkes-skader skal politiet og arbeids-tilsynet varsles. Skademeldingen er et viktig dokument for avgjre om vil-krene for godkjenne saken som yrkesskade er oppfylt.

ForsikringArbeidsgiver har en lovplagt plikt til tegne yrkesskadefor-sikring for alle ansatte. Den dekker personskade pfrt arbeidstaker mens arbeidstake-ren er i arbeid p arbeidsstedet og i arbeidstiden. Hva hvis arbeidsgiver ikke teg-ner yrkesskadeforsikring for sine ansatte ?- Hvis arbeidsgiveren har unn-latt tegne lovplagt forsikring hefter de forsikringsselskapene som tilbyr yrkesskadeforsikring solidarisk overfor skadelidte etter loven. Dette betyr at arbeidsgivers manglende over-holdelse av plikten til tegne yrkesskadeforsikring ikke vil f konsekvenser for den skadede arbeidstaker. Han vil likevel ha samme krav p forsikringsdek-ning. For disse tilfellene m

arbeidstakeren kontakte yrkes-skadeforsikringsforeningen, sier Foss.

Hvordan utmles erstat-ning ?Erstatningsberegning etter en yrkesskade er forholdsvis kom-plisert, idet det skal beregnes en grunnerstatning. Den utmles i 5 inntektstrinn. Grunnerstat-ning er erstatningen for fremti-dig inntektstap fr alderskorrigering og tilpasning etter ufregrad. Etter yrkesska-deforskriften skal grunnerstat-ningen tilpasses skadelidtes alder. - Det er alderen p oppgjrstids-punktet som er avgjrende, understreker Foss.

ErvervsufrhetErvervsmessig ufregrad er et konomisk ufrebegrep sledes at den skal reflektere nedgangen i inntekt. Graden ansls normalt som nedgangen i brutto inntekt i prosent. - P grunn av usikkerhet omkring fremtidig inntekt vil det ofte vre vanskelig fast-sette ufregraden. Skjnnsmes-sig anslag kan da vre aktuelt.Ervervsevne angir hvilken generell arbeidsevne skadelidte har, mens yrkesufrhet mler arbeidsevnen mot skadelidtes tidligere yrke. Det er skadelid-tes generelle arbeidsevne som har interesse i erstatningsretten.

Mnerstatning Mnerstatning skal dekke tapt livsutfoldelse knyttet til fysisk og psykisk skade. Et vilkr for utmling av mnerstatning er at skaden er varig og betydelig. Med betydelig mn forsts medisinsk invaliditet p minst 15 %. Mnerstatning kan tid-ligst innvilges 12 mneder etter skadetidspunktet i henhold til forskrift. - Medisinsk invaliditetsgrad fastsettes som en rent medisinsk taksering av skaden. Det vil vre uten betydning i hvilken grad den medisinske invaliditet nedsetter ervervsevnen. Ogs for mnerstatning er skadelidtes alder av betydning, sier han.

Etteroppgjr Hvis skadelidtes ervervsmes-sige ufrhet eller medisinske invaliditet endrer seg vesentlig kan det kreves etteroppgjr. Krav om etteroppgjr m frem-settes innen 5 r etter at oppgj-ret var avsluttet.

Nr uhellet er ute...

i ArBeidSTiden: Arbeidsgi-ver har en lovplagt plikt til tegne yrkesskadeforsikring for alle ansatte, sier advokat Svein Harald Foss.

13KULTUR Torsdag 10. mars 2016

LILLEHAMMER: Etter 22 r som direktr ved Lil-lehammer Kunstmu-seum, velger Svein Olav Hoff fratre, og g over i annen stilling ved museet. Det ligger ingen dramatikk bak dette, sier styreleder Audun Tron. Hoff mener det er riktig tid for at nye og yngre krefter kan ta over og fre museet videre.Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Svein Olav Hoff har gjennom de r han har vrt direktr lftet museet til bli en av landets ledende kunstinstitusjoner. Museet har hatt en rivende utvikling i disse rene takket vre mange faglig kompe-tente ansatte og en direktr som nyter stor respekt og anerkjennelse i kunstfaglige miljer, nasjonalt oginternasjonalt.Siste store tilskudd til Lillehammer Kunstmuseum var pning av Sn-hettas nybygg foretatt av H.M. Dronning Sonja i slutten av januar,

med nye utstillingsarealer og en storsltt fasade utfrt av avdde kunstner Brd Breivik. Den store tilstrmmingen til pningsdagene og dagene etterp fra nasjonale, regionale og lokale miljer bekref-ter den enestende stilling Lille-hammer Kunstmuseum har. En institusjon det er viktig ta vare pog utvikle videre.

Da museet pnet sitt nybygg, var dronning Sonja raus med godord om museet, og det arbeid som Hoff har gjort. Dronningen fortalte at museet alltid var inkludert med et besk nr hun var i Lillehammer, og at dette var hennes andre hjem her.

Tron har visst om Hoffs nske en stund, men har ikke tenkt p noen etterkommer. Han understreker at det er en faglig krevende stilling, og det m vre en som kan admi-nistrere en stor stab med dyktige medarbeidere. Da Hoff startet var det to-tre stillinger ved museet, mens det i dag er 13 hele rsverk. De siste rene har det vrt mye fokus p en utadrettet virksomhet, ikke minst rettet mot barn og unge. Da de med nybygget pnet et arbeidsrom/verksted var det mye med tanke p samarbeidet med Den kulturelle skolesekken hvor

de inviterer barn og ungdom til museet.

Hoff har i lpet av de 22 rene som direktr, lftet malerisamlingen til bli en nasjonalt anerkjent kultur-

institusjon. - Det er et monument Hoff etterla-ter seg, sier Tron. Hoff skal n ha tre mneders per-misjon. I hans permisjonstid ivare-tas daglig ledelse av

administrasjonssjef Christen Ness.Hoff har ptatt seg ansvaret for rets sommerutstilling, og med sin store kompetanse vil han senere bli benyttet til bidra med forsking og skrivearbeid .

Slutter som direktr ved Kunstmuseet

GIR SEG: Svein OLav Foss takker for seg etter 22 suksessrike r, og overlater roret til nye krefte

Gausdalsvegen 20,2624 LillehammerTlf: 40 340 340post@skog-hage.nowww.skog-hage.no

SNART SOMMER!VVViii uuutttfffrrreeerrralt avvedlikeholdog servicep gress-klippere!

GJR KLIPPEREN DIN KLARFOR NY KLIPPESESONG.

14 kulturtorsdag 10. mars 2016

BiBliotekene anBefaler

Christopher NielseN propagaNda! : Christopher NielseNs Noveller i utvalg 2001, No CompreNdo press.

anmeldt av kristian B. slaatsveen - lillehammer BiBliotek

Det er ikke ofte det blir anbefalt tegneserier i denne spalten, det vil jeg gjre noe med, og da m jeg nesten ta et av Christopher Niel-sens verk. Han er en av norges mest aktive kunstnere, og har i flge seg selv vrt den fremste eksponen for undergrunnstegnese-rier i Norge, selv om han ikke kan tegne. Nielsen er i dag blitt en velrenomert kunstner som uttrykker seg i alt fra flipperspill til tea-teroppsetninger ved nationaltheateret. Felles for alt han produserer er vel at det ikke akku-rat er bluferdige greier. Han mener selv at sex, rus og vold er grunnsteinene i all stor historiefortelling.

Nielsen som serieskaper er frst og fremst kjent for stripene om To trtte typer. To karer som vokser opp i en av Oslo sts drabant-byer, begynner tidlig med dop og som ender opp som harde narkomane. Disse var blant annet med i kanskje tidenes merkeligste jule-kalender p NRK et r og var ogs se i filmen Slipp Jimmy fri. Jeg anbefaler alle lne Homo Norvegicus og Uflaks for lese mer om de.

Men tegneserien jeg tar for meg i dag er en samling med 10 av Nielsens mer litterre striper. Alle er frittstende enkelthistorier som blant annet tar for seg alvorlig temaer som alkohol, abort og spiseforstyrrelser, iblandet en god dose absurditet og humor. Hydepunktet av disse igjen er helt klart Rulletrappen, en historie om noen nakne mennesker som befinner seg i en uendelig lang rulletrapp som gr nedover, uten egentlig vite hvordan de er kommet dit, eller hva som venter seg i hver ende av trappen. Men de er alle, av en eller annen grunn, enige i at det riktige er trosse rulletrappens retning, for prve n toppen. Hovedper-sonen skiller seg ut ved stille et sprsml ingen andre gjr; nemlig hvorfor?

Andre historier det er verdt nevne er Dr-lig innflytelse, hvor en gutt ved navn Victor, etter ha forlest seg p Bukowski, bestem-mer seg for dra ut p travbanen for se hva livet virkelig har by p.

Det frer til en morsom kollisjon mellom litteraturen og livet. Kong alkohol slr til igjen forteller historien om en mann som str opp en morgen, for s oppdage at hele samfunnet er klin dritings - naboene, alle p bussen han tar til jobb, inkludert sjfren, kollegaene og alle han ser p tv. Hovedper-sonen er derimot avholds, hva i all verden skal han gjre? Finalist: Trond Sagbakken er klar for finalen i NRK`s musikkonkurranse Virtous.

sol olsensololsen@byavis.no

Trompetisten er en av de 4 finalis-tene som har gtt videre i Virtuos. Tre av finalistene gr i samme klasse,p bachelor-studiet p Barratt Due Musikkinstitutt med Arnulf Naur Nilsen som trompetlrer. - Vi er gode venner, i hvert fall enda, ler Sagbakken. Nervene er ikke kommet enda, men Sagbakken tror de dukker opp nr finalen nrmer seg.

Sagbakken har allerede en lang cv. Han har spilt konserter i Ingesund i Sverige, vrt solist med Slvguttene synger julen inn, solist med Barratt Dues symfoniorkester i Oslo dom-kirke, solist med Lillehammer brass i Maihaugsalen, solist i Luxembourg med Luxembourg military band, solist i Maputo i Mosambik, solist med Trondheim symfoniorkester, solist med ungdomssymfonikerne, han har spilt p slottet, og n er han enda en gang gtt til finalen i Virtuos som gr direkte p Nrk.1 neste lr-dag. Han har ogs vunnet Drmme-stipendet og ftt Coop Innlandets musikkpris.- Musikkarrieren startet jeg allerede som trering. Da fikk jeg min frste trompet, forteller Sagbakken. Den tidlige debuten som trompetist, og iherdig ving i alle r, har frt han helt til finalen i NRK-konkurransen. Her skal han kjempe om en interna-sjonal finaleplass i Kln i september. I tillegg kjempes det om en premie-pott p 100 000 kroner og en publi-kumspris p 25 000 kroner.- Jeg hper selvflgelig at alle stem-mer p meg, sier Sagbakken.

KultursuppeFinalen blir direktesendt p Nrk.1 lrdag 19.mars. Sagbakken skal spille som nummer to. Men frst er det opptreden som gjesteartist under Kultursuppa i Gausdal som gjelder. Under Kultursuppelrdagen frst-kommende lrdag har Trond med seg ssteren got. Hun gr p Unge talenter p Barratt Due Musikkinsti-tutt, med Arnulf Naur Nilsen som lrer. got er 14 r og har spilt kon-serter i Drbak kirke, Majorstuen skole, Aulestad, Ringsaker kirke. Hun har ftt 1.pris i Regionsmester-skapet for stlandet i Ungdommens Musikkmesterskap, og 2.pris i lands-finalen. got skal i april vre solist for Den Norske Regjeringen i Regje-ringens representasjonsbolig. - Disse to ungdommene har jeg vrt s heldige f lov til musisere sammen med helt fra de var sm barn og fikk sin frste trompet i 4-rs-alderen. Da gikk de i Gausdal kulturskole. Det er en stor glede f presentere de p Kultursuppelrdag 12.mars, sier suppesjef Arnhild Vik.

Gausdl finaleklar i Virtous 2016GAUSDAL: Trond Sagbak-ken fra Gausdal er n av fire finalister til NRK`s musikkonkurranse Vir-tous 2016. Og oppvar-mingen til finalen tar han sammen med sste-ren under Kultursuppel-rdag i Gausdal.

15kultur torsdag 10. mars 2016

Finalist: Trond Sagbakken er klar for finalen i NRK`s musikkonkurranse Virtous.

Gausdl finaleklar i Virtous 2016

Vonheim: Trubadur evald Fredholm og forfatter Arvid mller dro fullt hus p Vonheim sndag kveld.Sol olSensololsen@byavis.no

- Det er stas komme til Gausdal og ha et s ungt og sprekt publi-kum. Vanligvis er jeg gamlehjems-trubadur og skue ut over publikum er ofte som se utover ei myr full av myrull. Her er dere da usedvanlig unge og spreke, sa trubaduren fr han dro frem trekk-spillet og serverte kjente Prysen-viser. Fredholm fortsatte sjarmere sitt publikums og avslut-tet med visa om Kjrringa i stampa.- Med et s ungdommelig publi-kum, kan man til og med ta en barnesang, sa han fr han ga ordet til kveldens andre gjeste p scenen. Forfatter Arvid Mller.Mennesker som satte sporArvid Mller har gjennom et langt forfatterskap mtt mange mennes-ker, de aller fleste med rtter i Gudbrandsdalen. Det var sm his-torier fra disse mtene Mller ser-verte p Vonheim sndag kveld. Publikum fikk hre historier om blant annet Gjendine fra Bverda-

len, seterjenta som sjarmerte selv-este Edvard Grieg, Gudbrandsdalsjenta Jrgine som endte opp som vertinne p Waldorf Astoria, og gardskjrringa p Nermo i yer.

Bygge tillit Mller fortalte ogs litt om hvor-dan det er mte alle disse men-neskene, og skulle samle deres historier mellom to permer.- Jeg tror at disse bkene kan bli en del av nasjonens og folks liv. Vi fr falsetter av folk som forteller sine historier, og leseren kan oppleve at det kommer sm bilder om sin egen samtid eller nre fortid. Det mte nye mennesker man skal skrive om, kan vre en utfordring. Man m omstille seg for hvert pro-sjekt, og vre fullt og helt en del av den aktuelle historien man job-ber med. Det kreves at man gjr det med alt man har og evner. Det viktige er bygge tillit til de jeg skal skrive om, spesielt nr det skrives biografier. Da skal man jo litt inn under huden p folk. Og det gr ikke an pne dra til fortida uten at det knirker, det m alle som begir seg ut p arbeidet med f skrevet en biografi vre klar over. Det er jo et faktum at det finnes ingen liv uten noen fartsdumper, sier Mller.

Mte med mennes-ker p Vonheim

FoRFaTTeRmTe: en av landets mest produktive forfattere, arvid ml-ler fortalte om menneskene han har mtt. Noen gode eksempler p god lun Gudbrandsdalshumor fikk man ogs servert.

GRNe jiNTeR: Trubadur og Prysen-venn evald Fredholm mente en sang om grne jinter passet bra til et ungdommelig publikum p Vonheim.

16 KULTUR

LILLEHAMMER: To kunstnere med samme visjon om fremkalle minner fra en svunnen tid, mtes i utstillingen som Oppland kunstsen-ter pner lrdag.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Den ene er en 28 r gamle kunst-neren Johannes Engelsen Espedal fra Kapp p Toten, som bruker det mange vil kalle verdilse materia-ler. Den andre er Mariken Kramer (43) fra sters i Brum som gjennom fotografier skaper bilder som berrer de som ser hennes kunst. Begge nsker de skape indre bilder og refleksjoner, som vil fremkalle minner og assosiasjo-ner.Johannes kommer fra en kunstner-

familie p Toten. Hans mor Ange-lina er en anerkjent kunstner, og ogs bestefar Henning Engelsen var en god treskjrer i sin tid. Han forteller at han finner mye av materialene ute i naturen. Det kan vre det noen kaller skrap, og det kan vre trematerialer som har vrt utsatt for tir med vr og vind og fr en patina som er spen-nende. Han kan i enkelte tilfelle ogs kombinere gammelt og nytt, forteller han. Ofte kan det vre bortgjemte gjen-stander, som ikke har sett dagens lys p lenge. Nr han fr bearbei-det dette, nsker han at det skal bli en estetisk nytelse for de som ser kunsten.Utstillingen sin har han kalt Dem-ringstilstand.Fung.daglig leder ved kunstsente-ret, Eivind Slettemes forteller at det er s mye spennende med Johannes sin kunst. De represente-rer bde et ytre og et indre land-

skap, og han skaper et kunstrom med en egen natur med sin instal-lasjonskunst.Mariken Kramer mener det er mange berringspunkter mellom hennes kunst og det Johannes representerer. Men, likevel er det totalt ulike kunstuttrykk. Hennes kunst er fotografiske objekter av gjenstander som har trigget henne. Hun setter de inn i en sammenheng, og skaper spen-nende motiver. Hun nsker at betrakteren opplever noe med se bildene hennes. Kanskje gjenskape minner og assosiasjoner.The I within the rainbow er tit-telen p hennes fargerike bilder. Utstillingen pnes lrdag og str oppe til sndag 24.april. Det er ingen typisk salgsutstilling, men dersom det er et nske om kjpe noe av det de viser, har de ikke noe imot dette.

Torsdag 10. mars 2016

FARGERIKE: Mariken Kramer har fotografert objekter som har trigget henne.

Kunst som fremkaller minner

VERDILST: Johannes Engelsen Espedal bruker ofte verdilse gjenstan-der, som han omskaper til spennende kunst.

LILLEHAMMER: 60 stu-denter er i sving denne uka for lage Tv-sendin-ger fra Uka-16. Sendinger som alle kan laste ned p You Tube.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Dette har vrt ekstremt moro jobbe med sier produksjonsleder Jeanett Granum Helsvig og pro-sjektleder Sandra Halleraker. I lpet av Uka 16 skal de spille inn seks episoder med talk show, der Henning og Torbjrn er talkshow-verter. De skal ta imot en rekke spennende gjester i lpet av uka og

krydrer sendingene med musikkinnslag av band og grupper som deltar p Uka, forteller de.. Mange er kjendiser fra NRK, slik som Solveig Kloppen og Erik Havelin fra Urrt. Lrdag blir det livesending fra Banken med mange spennende gjester, sier de to som forteller at de startet planene s tidlig som i september. Det har ikke vrt en del av studiene deres, men likevel nyttige erfaringer, der de selv har ansvar for sendingene uten at noen lrere blander seg inn.

De lager Uka-TV

UKA 16: Jeanett Granum Helsvig og Sandra Halleraker har ansvar for TV-sendingene under Uka 16.

17kultur torsdag 10. mars 2016

Man trenger heller ikke dra helt til Oslo for ta pulsen p sannheten. Hva heter Lilleham-mers mest spennende rockeband anno 2016? Jeg aner ikke og vet heller ikke om det finnes. Selv om unge arenaer som UKM og kultur-skolene fortsatt opplever at rocken puster smuldrer den tydeligvis bort et eller annet sted p veien fra ungdomsskolen og mot det alvor-lige voksenlivet.

Det relativt anonyme musikkret 2015 ble avsluttet med en knyttneve rett i rockens rdmus-sede og aldrende nese da ikonet Lemmy gikk ut av tiden. Det ble en gang sagt at etter en atombombe ville det kun vre kakerlakker og Lemmy igjen p jordens overflate. Bomben lar vente p seg, men fra-fallet av Rockens stilskapere er kende. De neste 10-15 rene vil nekrolog-skribentene ha gode tider, og det er vel bare lage seg en mal frst som sist. For ingen tror vel at det vil bli forbigtt i stillhet nr Bob Dylan, Paul McCartney, Eric Clapton, Mick Jagger, Ozzy Osbo-urne og Tom Waits slr av lyset for godt. 1990 var et mye viktigere musikkr for meg enn 2015. Tenrings-hardrocken var p denne tiden re-vitalisert med GunsnRoses som jeg egentlig ikke likte men jeg anerkjenner deres betydning for holde liv i gitarrocken blant mange av mine jevnaldrende. Den dag i dag er det pningsriffet p Sweet Child O Mine som mer enn noe annet huskes som soundtrack til kveldene p den kommunale fri-tidsklubben hjemme p Sunndals-ra. Hyppig spilt over dansegulvets musikkanlegg. Enda hyppigere spilt (eller forskt spilt) p vings-rommet hvor kompiser med rosa Ibanez-gitarer prvde f fingrene til henge med snn noenlunde. Selv jaktet jeg den gang p en dypere mening enn hva jeg flte Slash og Axl Rose stod for og noe av meningen fant jeg hos Joa-kim Thstrm og hans band Ebba Grn og Imperiet.

rocknroll e DD forkynte Thstrm allerede i 1987. Jeg skjnte ikke helt poenget om melde om det, all den tid bde jeg og kompisene flte at tilveksten av bra musikk var upklagelig ved inngangen til 90-tallet. Her hjemme var band som Raga Roc-kers, Jokke og Valentinerne, Back-street Girls og DumDum Boys helt p hyden, og lt vitalt som bare det. Det var massevis av rock-mnstringer rundt om kring, hvor UKM fanget opp de yngste, og LO-Rock og NM i Rock var vik-tige arenaer for de litt mer erfarne. For meg som 15-ring i 1990 var Rocken langt fra dd.

For Joakim Thstrm var det sik-kert annerledes han hadde kjrt non-stop en tirsperiode, gitt ut en stabel plater og vrt i et rampelys han ikke ndvendig vis trivdes i. Han mtte jo vite at kapitlet om Imperiet gikk mot slutten, og kan-skje flte han p den samme met-ningen, usikkerheten og stillstanden som s mange andre kunstnere fr ham har flt under-veis i sin karriere.

Jag har ftt alltDet jag ville haDiamanterr ingenting att ha

Rock n roll e ddRock n roll rock n roll e dd

Du fr mitt blod

Som pant fr jag vetJag r berusadDet r ingen hemlighet

Rock n roll e ddRock n roll rock n roll e dd

i Dag vet vi at rocken ikke dde med Thstrms ord. Ser jeg tilbake p teksten tolker jeg det i dag som langt mindre dramatisk mer som et tegn p en artist som trenger luft og miljforandring for egen kreativ utfoldelse. For etter Imperiet og GunsnRoses kom grnsjen med band som Pearl Jam og Nirvana. De slo ned som et lyn i kameratgjengen i 1992, nesten over natta var de fleste av kompi-sene hekta. Som vanlig var jeg avventende og skeptisk til en spass plutselig stilendring. I dag

angrer jeg faktisk litt p at jeg ikke gikk all in og omfavnet sjangeren med hud og hr. Det hadde vrt en helt naturlig utvikling av den alt-oppslukende interessen for Heavy Metal p tampen av 80-tallet. Det hadde ogs vrt en personlig involvering, delaktighet og et kul-turelt lim blant nye venner. Jeg var i akkurat riktig alder, og var i en kameratgjeng der s godt som alt i perioden 92-94 dreide seg om Seattle, flanellskjorter og langt hr. I stedet snudde jeg steiner, lette med lys og lykter og fortsatte min egen musikalske utvikling p kryss og tvers i tid og rom.

P De snart 30 rene jeg har hatt musikk som lidenskap, har det for egen del vrt svrt mye glede i utforske musikk som ikke har

vrt dagsfersk. Det er bare spora-disk og i kortere perioder jeg virke-lig har vrt oppslukt av ny musikk og tatt del i utviklingen i sanntid. Kanskje derfor bekymrer det meg heller ikke om analytikerne skulle ha rett i at rocken som nyskapende kunstform er ved veis ende. Det finnes s vanvittig mye bra som er spilt inn og utgitt siden 50-tallet at en vanlig ddelig vil ha store pro-blemer med sette seg inn i og f oversikt over alt i lpet av et liv. Man skal ogs ha tid til nyte sine favoritter om og om igjen. Jeg orker ikke lenger ta inn over meg jevnlige utbrudd fra de samme for-stsegpere som sutrer over gamle gubber som tilber de originale Led Zeppelin-platene, eller ergrer seg over at man fortsatt bruker tid og krefter p dokumentere frstege-nerasjon punkere. Det er snart p tide at vi aksepterer at rock gjen-nom 60 rs eksistens og utvikling n har s enormt nedslagsfelt at alle har et personlig forhold til sjangeren. Det er nesten synd si det, men rock er virkelig for folk flest. Mitt mandat er ikke vre ekspert p rock som kulturelt eller sosialt fenomen i fortid, ntid og fremtid. Jeg vil bare formidle litt av den gleden jeg selv har hatt med musikk live, p plate, alene og sammen med andre. Som en for-lengelse av min egen glede ligger ogs respekt for andres opplevelser og tilhrighet til rockens mange ansikter.

Forresten nekter jeg tro at rocken er fullstendig uten puls. Den gr kanskje inn i koma, og vi har muligens kommet rundt, til endepunktet hvor vi ikke lenger kan forvente banebrytende ny musikk anfrt av elektriske gitarer og trommesett. Rocken som uttrykksform vil muligens g fra vre provoserende, ungdommelig og opprrsk til bli en ufarlig fel-les plattform for middeladrende menn som liker vinylplater og nos-talgiske flashbacks til den gang man var ganske mye yngre. Det er ikke s langt fra hvor jeg selv befinner meg i dag. Samtidig vil rock som samlebegrep p musikk, moter, og meninger fortsette fas-cinere unge mennesker langt inn i fremtiden. Disse vil ivre etter lre seg hndverket og bli fantas-tiske utvere som ogs utenfor Idol-ruta vil bruke all sin energi p banke ut riff fra elektriske gitar. Klassiske kunstarter som film, lit-teratur og billedkunst slutter ikke eksistere fordi om innholdet ikke fremstr som nybrottsarbeid. Dyk-tige talenter som forvalter, foredler og videreutvikler arven vil kunne tilby publikum svrt gode opple-velser ut over det bare fornye. Jeg tror tiden er moden for at vi ogs innlemmer rocken her.

Rockens langsomme dd

: Nesten rlig, i alle fall siden jeg begynte interes-sere meg for musikk, har rocken som fenomen blitt erklrt dd. Ofte for dve rer blant oss som dyrker uttrykksformen med oppriktig kjrlighet, men n er det kanskje en form for alvor i ordene. Bransjetreffet by:Larm har i r ftt s rene flagrer for vre nes-ten kjemisk fritt for elektriske gitarer, og unnskylder seg med at klassisk rocknroll er i absolutt mindre-tall blant hpefulle som nsker spille under arran-gementet.

ROCKENS DD?: Joakim Thstrm forkynte rockens dd allerede i 1987. Nesten 30 r senere driver han fortsatt i samme bransje, dog som en av de kanskje siste store nordiske rock-legender.

18 KULTURTorsdag 10. mars 2016

Helgens program

Lillehammer Barnefilmklubb:ANTBOYda, 6 r. Lr kl.12.00.

ZOOTROPOLIS 2D (norsk tale)am, 6 r. Fre kl.17.30, lr kl.15.00.

BIRKEBEINERNEno, 12 r. Lr kl.17.30, sn kl.16.15

WELCOME TO NORWAY!no, 6 r. Lr kl.19.45.

ALVIN OG GJENGEN: I FARTA (Norsk tale)am, alle. Sn kl.14.00.

DEADPOOLam, 15 r.Sn kl.21.00.

med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo:

www.lillehammerkino.no

UKensperledykkCAROLam, alle. Kritikerrost drama som var nominert til hele 6 Oscar. Samspillet mellom Cate Blanchett og Rooney Mara gnistrer. Fre kl.20.00, sn kl.18.30.

UKenspremierer10 CLOVERFIELD LANEam, 12 r. En ung kvinne vkner opp etter en bilulykke, og opp-dager at hun er stengt inne i en kjeller av en mann som hevder at verden utenfor har gtt under. Men hva er det egentlig som befinner seg der ute? Produsert av J. J. Abrams.Fre kl.22.30, lr kl.21.50.

CAROLSe ukens perledykk.

Kinoen m stenge drene i perioden 15.-17.mars, men pnes for fullt med 5 saler fredag 18.mars drene pner kl.19.00.

ng$inli+l$tisttst)U li(%(+(

# %(%(Utstilling) %(%(

sraarar$aau

)n n#gg

#.$#---

)/)* &)

$%%"%(%$

($(

$!(%"

$(%

//#"g n

s

"

aruar $!($ %"mmm3$11(ltiturube$f.f3331 b(f+31!(l

r1(, brf%f(3+($(,/*

m!til 13.!((13.febru$ (%(+

G. F. Hndel

MessiasRingsaker Kantori med orkester og solister

RINGSAKER KIRKESNDAG 13. MARS 2016, KL 18:00

BILLETTER: KR 350, BARN UNDER 16 R GRATISBILLETTSALG VED INNGANGEN OG VIA VR HJEMMESIDE

www.ringsakerkantori.no

AnmeldtFIlm

ENSLEGENS ENNAHOJ

610

LADEPSEENSLEGEN

02.4.04 2 -.3.021

ERMARKN EKIRAM

pningstider:

lrdag 12.03. kl14Utstillingspning:

.kunstopp.nowww

. 97 12 24 22Tlf2609 LillehammerKirkegata 68ons sn 12 16

Filmanmeldelse: CarolAnmeldt AV KrIstIne tIngVIK AAs

En vakker affre med triste konsekvenser.

Regissr Todd Haynes Carol, gjorde seg mer enn bemerket da den pre-mierte internasjonalt i 2015. Med til sammen 20

nominasjoner blant Oscar-, BAFTA og Golden Globe-utdelingene, for ikke snakke om hele 10 minutters stende applaus ved Cannes filmfestival, kan man ikke si annet enn at filmen har vrt en usedvanlig suksess. Todd Hay-nes har tidligere sttt bak filmer som Safe, Far from heaven og Bob Dylan-portrettet Im not there, og i likhet med de to frstnevnte dveler han ogs denne gangen ved sympatiske, kvinnelige hovedkarakterer.

Basert p ekte hendelserCarol er en adapsjon av Patricia Hig-hsmiths roman The price of salt fra 1952. Historien handler om en ung og lovende fotograf, Therese Belivet (Rooney Mara), som fr kontakt med en eldre kvinne, Carol Aird (Cate Blan-chett). Vennskapet mellom de to kvin-nene utvikler seg gradvis over i en fysisk og emosjonell affre som gir alvorlige konsekvenser, deriblant Carols kamp om foreldreretten til sin datter. Forfatteren Highsmith skal opp-rinnelig ha publisert romanen under et pseudonym, og det var ikke fr hele 38

r senere at hun vget st fram med eget navn p nypubliseringen med det nye navnet Carol. Karakteren Carol skal visstnok vre inspirert av Highs-miths egen affre, som ogs i virkelig-heten frte til at hennes elskerinne fikk legningen sin vendt imot seg i kampen om foreldrerett.

Verdig og estetiskFilmens handling finner i likhet med romanen sted p 1950-tallet. Tidsnden er autentisk gjengitt, og historien er visuelt og estetisk fortalt gjennom vak-kert foto, forseggjorte og rike lokasjo-ner, for ikke snakke om et hyst elegant kostymedesign. Cate Blanchett leverer som mor, ekskone og elske-rinne i all sin modne, forfreriske og sympatiske glans, og Rooney Mara som tidligere har gjort seg bemerket som Lisbeth Salander i den amerikan-ske nyinspillingen, The Girl with the

Dragon Tattoo, matcher sin eldre motspiller med stor bragd. Kjrlig-hetsrelasjonen mellom de to kvinnene behandles med respekt og verdighet. Den skildres ren og kjr, og bygges opp ved hjelp av et modent og avhol-dende tempo.

Noe saktegendeHistorien er interessant og viktig, den tematiske fremstillingen overbevisende og filmverktyet grundig og fengs-lende. Skal man rette fingeren mot noe, blir det imidlertid at filmen bruker i overkant lang tid p virkelig komme i gang forvillet inn i antydninger hel-ler enn framdrift, og den i utgangs-punktet s kontroversielle 50-talls romanen, mildnes gjennom film- og fortellingskonvensjon. Dette er en his-torie man i vr tid har sett fr, og Hay-nes kunne utnyttet tidskonteksten til strre fordel.

LILLEHAMMER: Bluesrock bandet The BigBlue entrer scenen I Lillehammer Bryggeri I kveld.

sol olsensololsen@byavis.no

The Big Blue er en kvartett fra Lillestrmomr-det som ble etablert i 2010. De er kjent som et bluesrock band med et helt eget uttrykk. Bandet ble startet som en power trio bestende av Trond Ihlen (gitar/munnspill/vokal), Per Johannesen (bass), Ingar Johannesen (trommer/kor) og ble senere utvidet med Alexander Andre Johnsen (piano/orgel/kor).

Medlemmene har lang fartstid fra andre band med forskjellige stilarter. Dette har resultert i at de har blitt kjent for en sregen spillestil, og med seg i bagasjen har de egne lter som utgjr brorpart