NÆR OG VIKTIG ELLEVTE ÅRGANG. NR. 13 - UKE 14 - 7. APRIL 2016

Vår fagkunnskap

- din

trygghetViutbedrer skaden raskt

ogutenomkostningerfordeg!Gjelder vedkasko/delkaskonår ruta kan repareres

Steinsprut

Industrigata 58b, 2619 Lillehammer - Tlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com

GØY Å BADE!

Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no

Hverdager: kl. 13- 21Lør-søn: kl. 10-18

Morgenbad tir og fre kl.06-08

JJJøøørrrssstttaaadddmmmooovvveeeiiieeennn 666444111, 222666222555 FFFåååbbbeeerrrggg

400.900FRA

Velkommen tilPrøvekjøring !

Classic 1,6DIT Lineartronic (aut)

NYE SUBARULLEEVVOORRGG

KORT VENTETIDGOD KAPASITETTA KONTAKT - 61 25 90 00

lillehammer: Når snøen smelter er det ikke bare blomstene som kommer frem. Et bilde sendt til Byavisa av en trofast leser har skapt stor debatt i sosiale medier, og nå lover ordfører Espen Granberg Johnsen at man skal se på hvilke tiltak man kan gjøre for å få bukt med late hundeeiere.

side 6 og 7

For No`dritt

røros: Femunden Trekk-hundklubb har vedtatt at de trekker seg som arrangør hvis Femunden AS legger målgangen til Lillehammer.

side 3

Vil ikke til Lillehammer

gausdal: To av ti finalister i Idol 2016 er fra Gausdal. I morgen er Marta Elise Bøs-haugen Klungsøyr og Ola B. Reistad klare for første del-finale

side 15

Gausdal x 2

lillehammer: Ungdomsla-get Henrik Wergelands Minne er i morgen premiere-klare med «Ungen». Histo-rien skildrer liver til kvinnelige fabrikkarbeidere på slutten av 1800-tallet i Kristiania.

side 16 og 17

Tilbake til 1800-tallet

Varme-pumpe?

Ring

t. 61 24 80 30

2 Vår mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Jernbanegata 13, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

sololsen@byavis.no

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktør/Daglig leder

tore@byavis.no

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

toresteffens@byavis.no

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

arve@byavis.no

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 7. april 2016

Jeg leser i lørdagsutgaven av GD at avis og journalist sammen med Thor Heyerdahl jr. har funnet ut at Mjøsa er et fantastisk friluftsområde som burde brukes mer.

Det er en glede å si velkommen etter.

Det har i denne lederspalten blitt brukt ganske mange spaltemillimeter opp gjennom årene på å hevde at Lillehammer har glemt Mjøsa og de store vannveiene våre. Man har vel også vært så frekk å hevde at Arbei-derpartiet, som de siste tiårene har styrt kommunen, har hatt vannskrekk og nesten med vitende og vilje har snudd ryggen til vannet og bare sett ski, fjell og jorder som burde bygges ut.

For en sak er potensialet som ligger i Mjøsa og Lågen i forhold til friluft- og rekreasjonsområde, men at også byen kan bygges vestover mot vannet, i stedet for nord- og søraksen, er en annen sak. Noe, så vidt jeg vet, aldri har blitt ordentlig utredet.En av grunnene til dette er sikkert frykten for utvikling i forbindelse med Strandtorget- området og konkurransen med sentrum, en annen grunn kan være de strenge miljøbegrensningene fylkesmannen setter. Det er jo et par ender som hekker der nede, for å si det litt flåsete.

Uten å tenke på grunnforhold, miljømessige hensyn eller hvem som eier hva, fra nordenden av Mjøsa og nordover langs Lågendeltaet mot Jør-stadmoen, på begge sider, burde byen utvikles videre, både med handel, annen bedriftsetablering, kultur og fritidsaktiviteter og gjerne leilighets-kompleks. Så klart med trygg klaring for eventuelle flommer.Disse arealene burde selvsagt eies eller leies av kommunen, som da enkelt kunne svare på, og ikke minst tilby, næringsarealer når det kommer hen-vendelse om dette.Først da vil Lillehammer som by bli ”hel”, med tilknytning til både vann, jord og fjell.

Nå kan man lese i dagens Byavis at det faktisk satses litt på Svaneredet. Ikke fra kommunalt hold, men privat. Vi får inderlig håpe at disse planene har livets rett og at kommunen legger til rette for at det skjer noe rundt denne perlen. Og at dette igjen frister til videre utvikling på andre siden av fjorden, rundt den gamle Skibladner-brygga og campingplassen rett sørafor. Det ville i hvert fall være en begynnelse.

Det kan virke som diskusjonen i byen i for lang tid har dreid seg rundt etablering av sentrumsnære kjøpesentere, utbygging av Terrassen, frykten for Strandtorget og et bilfritt sentrum.

Kanskje tiden nå er inne for å løfte blikket mot de store, flotte vannveiene våre, Mjøsa og Lågen? Samtidig tenke at Lillehammer sentrum og Strandtorget begge er en del av byen, sammen er vi sterke er ingen dum floskel, det. Kanskje vi skal la Terrassen hvile litt, kanskje vi må finne oss i at noe jord må ofres? Og vi vet alle at et bilfritt sentrum vil knekke handelen i byen.Og selvsagt må kommunen kunne eie eller leie næringsarealer. Det vil gi blant annet næringssjefen en helt annen smidighet.

Men aller først, fjorden, baby!

TORE FEIRING

Fjorden, baby!

tores torsdag: snart ved reisens slutt...

@HedmarkOPS: Furnes: svart minigris på røm-men i Furnes: Marihøna Barnehage blir kjempeglade dersom noen har obs rømlingen. Politiet formidler tlfnr..

@KongP: Trodde jeg var drit trøtt... Men så hadde jeg bare glemt å ta på meg brillene... Bummer 😒

@miahundvin: Høydepunktet på Bjørndalens pres-setreff var at eg endelig fikk svar på det eg har lurt på i 20 år: han har hatt sex.

@TV2Davy: Det mest forbausende er vel at noen er forbauset over at styrtrike og mektige ordner seg for å slippe skatt og bidrag til fellesskapet.

@MartinOdegaard1: «What do you mean»Garath Bale når jeg sa jeg hadde vært i syden i påsken

@leadingtherats: min aprilspøk i år er å si god helg men så blir det egentlig en helt ræva helg

@BNMeling: Problemet med dagens regjering er at det ikke lenger er så klart hva som er aprilsnarr

@TV2Sindre: I kø gjennom Gudbrandsdalen. Med dette tempoet timer vi målgang i Gent-Wevelgem og seier til Edvald med avkjøringen til Gausdal. Per-fekt!

@lolheim: jeg er «var i familiemiddag og sovnet foran fotballkamp på tv-en» år gammel

@KeiserOla: synes den klimapolitikken begynner å bli vel effektiv. 4 grader og novembervær i ukesvis. Neste er vel snø. Mulig å få justert littegrann?

@filosofaen : Orkla må kaste 500.000 bokser med Nugatti. Hvis dere kjenner deres besøkelsestid, kjære femåringer, er dette tiden for opprør mot makta.

twitterkvitter

Følg oss på @Byavisa

VISSTE DU AT:Byavisa når nå over 23.000 hus-

stander og bedrifter hver torsdag.Det er dobbelt så mange som noen annen avis iLillehammer, Øyer, Gausdal, nordre Ringsaker ognordre Gjøvik. Samtidig gjør dette oss til Innlandetsstørste avis på opplag på vår utgivelsesdag.Dette er godt å vite hvis du planlegger annonsering!

STØRST IINNLANDET

3Nyheter

RØROS: Femund Trekk-hundklubb stiller ikke som teknisk arrangør hvis målgang skjer på Lillehammer. Det vedtok klubben på sitt årsmøte forrige uke.Sol olSensololsen@byavis.no

Medlemmene vil at Femundlø-pet fortsatt skal ha start og mål-gang på Røros. Og hvis Femundløpet AS legger innkom-sten for Femundløpet til Lilleham-mer, trekker FTHK seg som teknisk arrangør. Det bekrefter avtroppende styreleder Petter Swift til Byavisa.

«Femund Trekkhundklubb vil at start og målgang for Femundløpet fortsatt skal være på Røros» lød

forslaget som ble fremmet på med-lemsmøte 17. mars og torsdagens årsmøte vedtok forslaget enstem-mig. Årsmøtet protokollførte også at hvis Femundløpet AS legger innkomsten for Femundløpet til Lillehammer, trekker Femund Trekkhundklubb seg som teknisk arrangør. Dette forslaget fikk 30 stemmer, mens en stemme var blank.

Trenger en klubbFemundløpet blir arrangert etter

Norges idrettsforbund sine regler som sier at et AS ikke kan stå som teknisk arrangør for et norgesmes-terskap eller verdensmesterskap.

Avgjørelse snartStyremedlem i Femundløpet AS

og løypeansvarlig, Jon Anders Kokkvoll ønsker ikke å si så mye om hvor de står i forhold til trekk-hundklubbens vedtak om å trekke seg som arrangør.

- Vi skal ha et arbeidsmøte og styremøte i kveld (onsdag kveld red.anm), og så blir det tatt en avgjørelse i løpet av kort tid, sier han.

Enorm dugnadsinnsatsTrekkhundklubben hadde 115 på

dugnad som jobbet en uke for å få arrangert det som skjer på Røros. I alt var det 150 i sving på Røros under fjorårets Femundløp.

- Det blir lagt ned en utrolig dugnadsinnsats for å få arrangert Femundløpet, sier Swift. Det seksti mil lange løpet har i 25 år hatt både start og målgang på Røros.

Caverion Norge ASAvd. Oppland

Tel. Gjøvik: 61 18 18 00Tel. Lillehammer: 61 27 09 00E-post: oppland@caverion.no

www.caverion.no

Din leverandør for hjem og næringsbygg-Spør oss når du trenger fagfolk!

Rør Ventilasjon Elektro Kjøling

Vi gir deg bedre tid!

Lillehammer • Gjøvik • Toten

Drift og vedlikeholdstjenester for bygg og eiendom.Kontakt oss for gratis befaring på

post@servicemesteren.no eller tlf 90 67 38 36.

Lik oss!

torsdag 7. april 2016

ostekakelatte

stasjonsburgerbrownie

kyllingwokcortado

Åpent hver dag hele året fra kl 08-21

post@stasjonen.noTlf.: 61 26 00 24www.stasjonen.no

Vi sees på Stasjonen!

À la carte og dagen

s

kr220,- inkl kaffe og kake

KOMLE-TORSDAG

I DAG! KL 14.00-18.00

Trekker seg hvis Lille-hammer blir målgang

UaktUelt: Femund trekkhundklubb vedtok på årsmøtet forrige uka at de trekker seg som teknisk arrangør dersom målgang legges til lillehammer. (ill.foto: tore Steffens)

4 Nyheter

Du ringer - vi kommer med varer dagenetter! Enkle arbeidsoppgaver i hus og hjem

kan avtales og utføres innenfor arbeids-tid på 1 time. Ta kontakt med oss på

TLF 612 62 115

Varelevering ogforefallende arbeid

Vingrom

Delphin & KlashaugenMURMESTRENE

• KVALITET • KUNNSKAP • SERVICE

Besøk vår nye utstilling av fliser hos rørlegger Ramsøy As i Løkkegt 16.Store flislagte baderom m/innredning

VI ER ENEFORHANDLER AVVILLEROY& BOCH FLISER

Industriveien 56 C, 2619 Lillehammer61 25 42 73 -http://www.delphin-klashaugen.no

stiD-3 8322 45

40 43.Strandtorget – tlf

. wtc05,. 0tol tlut gtivi hstanamiD,893 8r 3øF

NåNå2 2254m

2

22 92

is/wekkym

20,--0,2

torsdag 7. april 2016

: I dag skal vi fortelle en historie om et sterkt møte mellom en demensrammet person, Lisa, og en hund. Ikke en hvilken som helst hund, men besøks-hunden Rufus.Vi har fått historien fra hundens eier. Han forteller:- Jeg har lyst å dele en hyggelig historie. Allerede fra han var valp, så jeg at Rufus var en spesiell hund. En rolig, sindig og tålmodig liten krabat som jeg etter hvert skjønte ville kunne glede mange mennesker med ulike behov. Jeg tok derfor kontakt med Røde Kors, og fikk plass på kurset for besøkshunder. Da Rufus ble godkjent som besøkshund fikk vi raskt kontakt med pårørende, som hadde hørt om oss, og ønsket at vi skulle besøke en av deres kjære, Lisa, som var hardt rammet av demenssykdom og nå bodde på institusjon. Lisa hadde alltid vært glad i dyr. Dette ble starten på et sterkt møte som alltid vil prege meg.

- Hver gang vi kom på besøk lyste Lisa opp, reiste seg og kom mot oss for å få en hundeklem. Og hunden viste også like stor glede hver gang. De to fikk raskt en kontakt det er vanskelig å forstå. Lisa hadde mistet språket. Rufus forstod likevel. I disse stundene var det som om det vanskelige ikke hadde noen plass. Det ble fortrengt av en genuin kontakt mellom dyr og menneske.- Jeg fikk ofte høre da vi kom på besøk at i dag er det en tung og vanskelig dag. Da vi kom inn på rommet ble tungsinnet glemt og kommunikasjonen dem imellom var i gang. Godbiter ble delt ut med dyp konsentrasjon, men Rufus var tålmodig og ventet pent til god-biten kom på rett sted. Lisa strøk hunden over hodet og den myke pelsen, og noen ganger glimtet hun til med litt småprat tross at språ-ket i det daglige var borte. Oftest var det helt stille mellom dem, men det var ikke vanskelig å se at kontakten var der likevel. Ordene var ikke nødvendige.

- Vi avsluttet alltid møtene med en liten tur ut. Lisa fikk et eget bånd nr. to og kunne leie hunden sammen med meg. Da vi møtte andre beboere på institusjonen, la jeg merke til hvor stolt hun var. Hun ble så rett i ryggen og følte nok at hun ble lagt merke til av de andre. Hun ruslet bestemt med hunden ved sin side hele turen. Av og til så de på hverandre med et smil. For hunder kan nemlig også smile!

- Så skjedde det at Lisa fikk en alvorlig sykdom i tillegg til demens, og ble hasteinnlagt på sykehus. Der døde hun etter kort tid. Dette ble en vond tid med savn, også for Rufus og meg.

- Pårørende ønsket spesielt at Rufus skulle være med i begravelsen, og det gjorde sterkt inntrykk på alle da den store, kloke gode hunden gikk stille fram og la seg ved siden av kisten. Der ble han liggende under hele forrettelsen. Og da kisten ble båret ut, gikk hunden med helt fram til det siste hvilestedet. En verdig avslutning på kontakt og vennskap mellom to som kom til å bety mye for hverandre.---------------------------Det er heldigvis mange som bruker tid og omtanke gjennom å bidra som besøks- eller aktivitetsvenner. Vi trenger ikke å lete i forskning for å skjønne at slik kontakt er viktig. Men, forskningen finnes. Når vi forholder oss til personer med demenssykdom, er det viktig å forstå virkningsmekanismene i slik kontakt, og hvorfor det er viktig ikke å gi opp selv om responsen innimellom kan synes å være så som så. For ikke lenge siden ble det publisert en studie som viser hvor stor og varig effekt «det gode møtet» har for en person med demens. Det kan godt være at selve møtet er glemt etter en time. Men, opp-levelsen, stemningen og følelsen vil vare mye lengre. Kanskje så lenge som et døgn. Og ting som gjentar seg jevnlig har terapeutisk effekt. For å få til «det gode møtet» er det et godt råd å stimulere den delen av hjernen hvor følelser knytter seg til minner. Det kan gjøres på ulike måter. Bruk av besøkshund er et eksempel på det.

lillehammer: Strand-torget er aller først i Oppland- og blant de aller første kjøpesen-trene i Norge som nå er sertifisert etter miljø-klassifiseringssystemet Breeam.

Tore STeffenStoresteffens@byavis.no

Strandtorget har i mange år vært miljøfyrtårnsertifisert, nå har kjø-pesenteret valgt å ta det enda et skritt lenger med en mere omfat-tende sertifisering både av byg-ningsmassen samt av hvordan senteret drives. BREEAM-sertifi-sering er Norges ledende verktøy for miljøklassifisering av bygg og er Europas mest brukte miljøserti-fiseringssystem.– Vi har jobbet med dette i flere år og endelig er vi i mål med sertifi-seringene, og er spesielt stolte over å ha fått betegnelsen «Excellent» for forvaltningen, altså måten vi driver senteret på og hvordan vi har tatt hensyn til miljø i hele drif-ten, sier senterleder Erik Skjellerud til Byavisa.

DetaljnivåBREEAM-sertifisering er delt i tre deler. I del en vurderes selve byg-ningsmassen, i del to ser de på hvordan bygget blir forvaltet, mens del tre er hvordan bygget blir brukt. I dag er del tre ikke utviklet til å gjelde kjøpesentre, kun kon-torlandskaper, derfor er Strandtor-get kun vurdert i del en og to. Både bygget og forvaltningen av bygget ligger godt over godkjent, men det er på forvaltning at Strandtorget

virkelig får kjempescore. Fem av seks stjerner og excellent er beholdningen.- Med BREEAM går vi helt ned på detaljnivå på energibruk, hvordan vann blir utnyttet, hvilke materia-ler vi bruker i renhold og lignende og vi forurenser, hvordan vi hånd-terer avfall osv. Å stadig forbedre på arbeidet med å redusere kjøpe-senterets miljøpåvirkning er noe vi har jobbet målrettet med gjennom de siste årene, der vi kan vise til konkrete resultater. Når vi nå sys-tematiserer dette arbeidet gjennom BREEAM In-Use gir det oss en meget god oversikt over hvor potensialet for ytterligere forbe-dring er, samtidig som vi får doku-mentasjon på det solide arbeidet som er lagt ned av vårt driftsperso-nell, sier Skjellerud.

Gode på avfallshåndteringPå avfall ligger Strandtorget langt foran kravet fra BREEAM og sco-rer 100 av 100 poeng, dårligst scorer de på areal og økologi hvor de kun får 25 av 100 poeng.- Vi oppfyller kravene fra BREEAM på avfall og vel så det, men der har vi stadig forbedrings-potensiale. I dag har vi en sorte-ringsgrad på 82 prosent, der kan vi selvsagt bli bedre, sier Skjellerud.

- Formidabel jobbDet er driftsleder Bjørn Tore Einar-sveen som har tatt jobben med å fylle ut rapporten. Totalt har drifts-lederen vært innom 247 forskjel-lige spørsmålssett og alle han har svart på, har måttet dokumenteres med bilder og eller dokumenter.- Bjørn Tore har gjort en formida-bel jobb, sier Skjellerud.

På nivå som i -95I dag er strømforbruket på Strand-torget på samme nivå som i 1995.

Da var Strandtorget blant annet uten noen 2. etasje. Det vitner om stort fokus på energitiltak.Strandtorget, er en del av Citycon Norway som tidlig tok i bruk BREEAM standarden både ved utviklingsprosjekter og selve drif-ten av sine kjøpesentre. Selskapet har fortsatt ambisjoner om å være toneangivende i sitt miljøarbeid. Citycon var det første selskapet i Norge med et BREEAM-sertifisert kjøpesenter, da Kremmertorget ble klassifisert til «Very good» i 2012.– Citycon er den aktøren som har gjennomført den mest omfattende satsingen på BREEAM i Norge siden verktøyet ble lansert i 2013. Selskapet har fra første dag vist stor gjennomføringsevne, entusi-asme og tålmodighet i arbeidet med et system som er nytt og uprøvd i Norge. Derfor er det ekstra gøy å se at innsatsen nå gir avkastning. Gjennom sertifise-ringsprosessen har de nå skaffet seg en meget god oversikt over byggporteføljens energibruk, mil-jøbelastninger og kostnader, og identifisert potensialet for videre utvikling. Det viktigste er ikke sertifikatene i seg selv, men at den systematiske tilnærmingen gir klare og målbare resultater, sier Kjersti Folvik, daglig leder i NGBC.

MiljøklassifiseringTotalt sertifiserer Citycon 16 egeneide kjøpesentre i Norden med BREEAM In-Use. Det betyr at Citycon er det kjøpesentersel-skapet i Norden med flest BREEAM In-Use sertifiseringer. Miljøklassifiseringssystemet BREEAM In-Use bidrar til at City-con kan optimalisere sine eien-dommers ytelse og dermed redusere miljøbelastningen.

Strandtorget leder an

MED MILJØFOKUS: Driftsleder Bjørn Tore Einarsveen viser senterleder Erik Skjellerud hvordan drifta av kjøle og varme fungerer på senteret. Tidligere var det flere små kjølemaskiner rundt omkring på Strandtorget, men da nye regulativer gjorde dem forbudte tok Strandtorget affære og bygde et helt ny kjølemaskinrom med nye maski-ner som sto ferdig for rundt ett år siden.

12 Nyhetertorsdag 25. februar 2016

LILLEHAMMER: Når målet er å følge kun-dene fra vugge til grav, er det greit å kunne litt om hvordan man møter personer med demens. Derfor meldte Spareban-ken Hedmark seg på sert i f i ser ingskurset «Demensvennlig sam-funn».

Jartrud Høstmælingen redaksjon@lillehammerbyavis.no

Sparebanken Hedmark tok imot tilbudet om å bli kurset i hvordan bedrifter i Lillehammer sentrum kan møte personer med demens på en best mulig måte. De ble sertifi-sert av initiativtakerne, Miljøbe-handlingsprosjektet i Lillehammer kommune, i februar.

- Vi følger kundene gjennom hele livsløpet. Vi ønsker å møte dem alle med respekt og forståelse, og det er enklere nå når vi vet at det kan ligge en demenssykdom bak en kanskje uforståelig atferd, forklarer avdelingsleder Nina Beate Paulsen. Et endret bruks-mønster hos en kunde kan være en varsellampe: Når vedkommende for eksempel kommer for å betale regningene kontant, mens de tidli-gere har brukt den automatiske tjenesten «avtalegiro», er det noe som ikke stemmer.

Forveksles med Kreditkas-sen

Paulsen forteller om en eldre kunde som har tviholdt på at hun har kontoen sin hos dem. Etter gjentatte søk i deres kundesyste-

mer, er ikke kunden å oppdrive der. - Vi tror nå at vedkommende kan være en tidligere Kredittkas-sen-kunde, da de for mange år til-bake var i de samme lokalene som vi nå holder til i. Ved neste treff vil vi prøve å stille kunden spørsmål som kan lede vedkommende til rett bank, sier Paulsen.

Etter kurset er de bankansatte blitt oppmerksom på hvor viktig det er å hjelpe kunder ut av fast-låste forestillinger med imøtekom-

menhet, slik at kundene slipper å føle skam og fortvilelse fordi syk-dommen forandrer menneskers personlighet.

- Det er også eksempler på at kunder kan bli sinte og reagere utagerende uten noen spesiell grunn. Etter kurset har vi blitt bevisst på at det kan skyldes en demenssykdom, og er fokusert på hvordan vi kan forholde oss i situasjonen for å roe vedkom-mende ned, sier finansrådgiver Jo Narve Træthaug.

Utfordrende med det digitale samfunnet

Træthaug tilføyer at de også kjenner til de ekstra utfordringene personer med demens opplever i forbindelse med det stadig mer digitaliserte samfunnet. Det kon-tantløse samfunnet rykker stadig nærmere, og igjen er det god ser-vice og stor tålmodighet som gjel-der. Træthaug synes kurset «Demensvennlig samfunn» er et flott initiativ i kommunen, og er tilfreds med at Sparebanken Hed-mark kan være med og støtte opp om dette.

– Da vi åpnet banken her for fire år siden, var vi de første i Spare-banken Hedmark som startet med et rent rådgiverkontor. Kundene betjener selv automatløsningene vi har med minibank og innskudds-maskiner, og vi hjelper gjerne ved behov, forteller Paulsen.

Løsningsorientert samar-beid

- Vi oppfordrer kunder som sli-ter med dårlig hukommelse, til å ta med seg noen som kan bistå. Vi har taushetsplikt, og er innstilt på å finne frem til den optimale løs-ningen i samarbeid med kunden, sier Paulsen, og understreker at det bare er en liten prosentandel som rammes av demens.

Kurset seg om demente

Billedtekst: etter at vi kurset oss i demens, har vi økt forståelse og tålmodighet for personer med denne sykdommen, forteller Jo Narve træthaug og Nina Beate Paulsen i sparebanken Hedmark i kirkegata.

Marius holdt så hardt i hendene til Ida og Petter som han aldri før hadde gjort. De var på vei inn på sykehjemsavdelingen hvor de skulle gjøre det de hadde øvd på i barnehagen, nemlig synge generasjons-sanger med de gamle. Endelig var han stor nok til å få være med!De marsjerte i en lang rekke og Marius passet på at han ikke kom ut av takten mens de sang «Vi vandrer med freidig mo- o – ot». Dette skulle gjøres skikkelig, skikkelig!De fikk forresten hjelp. Det var ei dame som sto ved døra der de kom inn, og straks hun så dem, var hun også i gang med å marsjere – hun var nesten enda høyere i været med armene når de sang «i høyden oppad på fjellet» enn de selv greide. Og så lo hun så godt at Marius ALLIKEVEL datt ut av sangen. Men han rakk ikke å tenke lenge på det, for nå var de plutselig helt inne i stua.

Rundt ham var det masse mennesker han aldri hadde sett før. De så snille og rare ut, men heldigvis ikke skumle. Alle var ikke gamle, det satt noen rundt omkring som hadde sånne hvite klær som mammaen til Ida brukte i sin jobb. Hun jobbet med doktorer og sånn, og var skikkelig grei. Så de var sikkert snille disse her, også.

Snart så han at de i hvitt tøy hjalp noen av de gamle som liksom satt litt fast i stolen sin da de skulle gjøre robevegelser til sangen «Ro, ro, ro din båt». Men, Marius var ikke helt fornøyd, han synes godt de kunne ta litt bedre tak. Det hadde de nemlig øvd på i barnehagen. Og, de hadde lært at det å holde hender og ro, ro, ro din båt fram og tilbake, og etterpå vugge, vugge, vugge fra side til side, det var vel-dig viktig for at ryggen skulle få bevegd seg litt i kryss. For da skjedde det noe fra ryggen som gikk opp i hjernen, og det var super-bra for alle hodene. Det var Karin som hadde lært dem det i barne-hagen. Hun hadde sagt noe om at det var bra å krysse midten av kroppen. Men oi, han glemte seg helt bort. Han fikk heller lære dem hvordan de skulle ro på orntli’ neste gang. For han trodde helt sikkert han kom til å tørre å vise dem neste gang. Eller, kanskje neste gang der igjen…

Men, nå var de allerede på neste sang om sjøen… «Vem kan segla forutan vind»… den var rolig, så han rakk å se seg rundt, og der – der satt hun! Ikke han – ikke oldefar, men hun der ligner da VELDIG på oldemor!! Hun satt der bare – med øynene lukket. Og noen ganger var det akkurat som om hele ansiktet skrumpet når hun tygde. Akkurat det skjedde ikke med oldemor, da, men de var veldig like. Hm…, han hadde lyst til å gå bort til henne, men turte ikke helt med en gang. Tenk om hun våkna! Men det hadde ikke gjort noe om hun våkna, vel. Det var jo midt på morgenen. Pappa sa alltid at det ikke var bra å sove til langt ut på dagen. Han tenkte litt på det for seg selv. De i barnehagen hadde sagt mange ganger at ingen trengte å gå bort til noen om de ikke hadde lyst. Men, han hadde lyst. Han bestemte seg for at neste gang, da skulle han gå bort til akkurat henne. Kanskje han kunne hjelpe henne med å ro, også. Da ville hun i hvert fall våkne!

Oi – Marius ble plutselig ganske trett selv, mens han gynget så rolig han kunne fra side til side til «Vem kan segla…».Men det varte ikke så lenge, for nå bar det i full fart «ut i skogen for å hogge ved» og DA var det ikke tid til å sove. Da våkna jammen dama også! Han rakk ikke å tenke på det, heller - for plutselig holdt de hender, gitt!Ha ha ha ha - hu lo så høyt hun også, at han nesten skvatt litt – HAHAHAHAHA, men han syntes det var mest morsomt. Og plutse-lig, vettu, så hun rett på ham og sa, «jeg heter Edith! Hva heter du…..?» «jeg heter Ma-ha-ha-ha-rius!»svarte han, og så «hogg de ved» med både føtter og hender og satt på rompa sammen og «sprang etter vatten», og da de «vandret med freidig mot», ut, vinket han til Edith og gledet seg allerede til neste gang!

Da Marius var ferdig i barnehagen den dagen, var det bestefar som hentet ham. Han skulle hjem til bestemor og bestefar for å spise middag og leke litt der. Plutselig sier bestefar: «Så flott at dere syn-ger for de gamle på sykehjemmet, da Marius».Synger for de gamle…? Hallo, bestefar! Vi synger ikke FOR de gamle! Vi synger MED dem!

I Lillehammer kommune er samtlige 12 kommunale barnehager, og en rekke ikke-kommunale barnehager i gang som generasjonssang-barnehager. Noen er «spesialister» på institusjonsbesøk, andre job-ber med oppvarmingssanger på seniorkor eller eldretreff av ulike slag, mens noen barnehager tar imot besøk på ukentlig sangstund av eldre i nabolaget som er innenfor risikotrekanten fall, ensomhet, kognitiv svikt.

Marius 2

7nyheter

Samtale med samferdsels-ministeren

Wenche Haug Almestrand i Lil-lehammer FrP forsikrer at de gjør sitt for å tale Opplands sak.

- Oppland Frp har satt i gang en prosess hvor alle lokallagene kom-mer med innspill og prioriteringer i forbindelse med revisjon av NTP. Innspillende vil bli behandlet på Oppland FrP sitt styremøte 3 mars. Resultatet fra fylkesstyremøte vil bli presentert for vår stortingsfrak-sjon rett i etterkant av dette møtet. Både fylkesleder, Harald Eivind Bakke og jeg skal delta på hen-holdsvis Landsstyremøte og Orga-nisasjonskonferanse på Gardermoen 5-6 mars der vil vi ta initiativ til en samtale med sam-ferdselsministeren. Vi i Lilleham-mer FrP spiller inn til Fylkesstyret

om Intercity som et av de viktigste satsingsområdene for vår del. I til-legg vil vi delta på møter med vår stortingsfraksjonen samt møter som har betydning for regionen.

Dialog om Hamar-Det har også pågått samtaler

med Hedmark sin representant på Stortinget slik at vi har en dialog om videre fremdrift etter Hamar. Dette er en prosess som har fore-gått over flere år. Jeg har selv vært på møte med samferdselsministe-ren og lagt frem viktigheten av dobbeltspor helt frem til Lilleham-mer.

Det er viktig at man ser hele Innlandet under ett når man satser på utbygging vei og bane. Hvis Hamar kommune ikke blir enige med Jernbaneverket om valg av trase kan dette ha betydning for videre utbygging frem mot Lille-hammer, men her har jeg tiltro til at Frp sine representanter i Hed-mark legger et såpass stort press på Hamar at forsinkelse ikke blir et tema.

Hedmark FrPs stortingsrepre-sentant Tor Andre Johnsen arbei-der godt for Hedmark i samferdselssaker, og er også støt-tende til planlagte prosjekter i Oppland. Det lover godt for vider fremdrift, sier Almestrand.

Ingen grunn til å vente-Vi på Lillehammer har litt

bedre tid enn Hamar, og må ikke ha besluttet endelig trasevalg før om seks år. Men jeg ser ingen grunn til å bare sitte på gjerdet og vente.

Vi kan likeså godt starte dette arbeidet nå, som å vente til vi får dårlig tid. Det er også et viktig signal å gi, mener Rindal. Han leg-ger til at det å ikke bestemme seg også er en beslutning. En beslut-ning om å ville fortsette å ha enkeltspor, der det ligger nå.

Hamar først- Det er beklagelig dersom

Hamar skal være proppen i denne fantastiske utbyggingen, og politi-kere over hele linjen fra kommu-nestyrepresentanten på Hamar til statsråden i departementet bør sette de samfunnsøkonomiske og miljømessige prioriteringer øverst i en slik utbygging. Det betyr at man raskest mulig må finne en løs-ning for Hamar så vi på Lilleham-mer ikke må lide for treg behandling omkring utbyggingen ved Hamar, sier Kaus.

RisheimKiropraktorklinikk

Lang erfaring i behandling av:Rygg - Nakkesmerter - HodepineIsjias - Skulder - ArmsmerterDigitalt røntgen - Ultralyd

Trykkbølge

Tlf 61 27 17 80www.kiropraktorklinikk.noFåberggt. 135, 2616 Lillehmr

Storgata 24, 2670 Otta

- tryggere bolighandel

Tør du å investere i en

BeomBoligsalgsrapporttrt- endetaljertttr teknisk tilstandsanalyse

somgir større trygghetfor både kjøper ogselger, ogminimerer

risikoen for konflikter i etterttrtid!

Kontaktoss i dag:Mobil: 99004045

post@sandvolltakst.nowwwwwwwww...sssaaannndddvvvooolllllltttaaakkksssttt...nnnooo

--

-

torsdag 18. februar 2016

PROSESS: Wenche Haug Alme-strand (FrP) sier at Oppland Frp har satt i gang en prosess hvor alle lokallagene kommer med innspill.

- Må stå klare når toget går

FOlkEAkSjOn: Hans Rindal er styremedlem i folkeaksjonen “Dobbeltspor nå”. Han understreker hvor viktig det er at politikerne nå følger med i timen, og fatter beslutninger tidsnok, slik at man er med i nasjonal transportplan 2018-2027.

14 Nyheter

lillehammer: Forrige torsdag arrangerte Strandtorget bryllups-show for over 200 besøkende. Det ble en kveld med gavepakker, fingermat og under-holdning, i tillegg til catwalk, slipsknuter og tyllkjoler – og et frieri.

ingeborg holtredaksjon@byavis.no

- Det dere ikke finner her i dag, er ikke verdt å ha i verken bryllup eller utdrikningslag, startet konfe-ransier Ann Olsbø. Etter en kort introduksjon og applaus-trening med publikum, var moteshowet i gang. Publikum hadde hentet seg noe å bite i fra to av senterets ser-veringssteder, og Olsbø geleidet dem stilfullt videre.

Næringslivet stilte oppHun åpnet med å si at forskjellige bryllup krever forskjellige antrekk. Olsbø fikk absolutt rett i at varia-sjonen var stor. Her var alt fra de store og prangende kjolene til klas-siske dresser og slips. Men mer

enn bare de mest nødvendige bryl-lupsklærne var i fokus: Også hår-oppsatser, blomsterbuketter, hatter og sko – samt et utvalg av vårens dame- og herremote – ble presen-tert, og alt var like mangfoldig. Ett fellestrekk gikk igjen: Den nøye sammensetningen, fra hver minste detalj i hårkreasjonen og ned til skoene. Olsbø bekrefter at mange var involvert i forberedelsene.- Det jeg er mest fornøyd med i kveld, er at butikkene stiller så vil-lig opp, fra stylister til frisører, og at mange av dem har delt ut flotte premier i tillegg. Hotellene rundt byen har bidratt på sin måte, med gavepakker til å bruke i loddtrek-ningen. Dette viser at Lillehammer har et godt samhold og mye å tilby, sier Olsbø.

Det gjennomtenkte programmet fungerte godt. En programpost arrangørene imidlertid kunne spart seg for, var framvisningen av undertøy. Riktignok varte det ikke lenge, og tøystykkene ble presen-tert som tilbehør til bryllupsnatta, men den forhastede seansen passet dårlig inn i et ellers staselig pro-gram. Og hvis de først skulle vise fram undertøy og avkledde krop-per – hvorfor bare kvinneunder-tøy?

Gavepakker til heldige

Konferansier Olsbø fikk, for å si det med hennes egne ord, gleden av å være julenisse i februar. Alle i publikum hadde nemlig fått utdelt lodd ved inngangen, og i løpet av den halvannen timer lange kvelden ble forskjellige premier delt ut til heldige vinnere. Bryllupsinspirerte gavepakker var bare ett av elementene som bidro til showets helhet. I tillegg kan nevnes at stands var plassert omkring på senteret, for inspira-sjon til kommende ektepar. Elever fra musikklinja på Gjøvik VGS tonesatte kvelden med framføring av romantiske sanger. Og model-lene på catwalken, til tross for at de egentlig var ansatte og bekjente av butikkene, opptrådte som pro-fesjonelle. Det lille de måtte ha av usikkerhet, ble uansett veid opp for av sjarmerende og jordnær utstråling. Bakgrunnsmusikken var fengende, lyssettingen god, og konferansie-rens kommentarer fikk latteren til å sitte løst. Ser man bort fra den ukritiske oppmuntringen til kjøpe-fest og dyre bryllup, var dette et underholdende innslag i byens handelsliv på en ellers kald vinter-kveld.

Inspirasjon til bryllupetBlant parene som hadde funnet veien til Strandtorget, var Eirin Bakketun og Ingmar Sægrov. De vant i en av loddtrekningene, og gaven ble satt pris på. - Vi kom hit for å få inspirasjon. Kjolen er allerede kjøpt, men ikke dressen, forteller paret fra Lille-hammer.Bakketun og Sægrov gifter seg til sommeren. Forlovelsen skjedde for øvrig ikke på samme måte som den alle fikk overvære ved bryl-lupsshowets avslutning.

SkuddårsfrieriBrudekjolemodell Inger Lise Johansen ble overrakt mikrofonen mens alle modellene stod på cat-walken for en siste applaus. Da hadde konferansieren allerede invitert Johansens kjæreste, Reidar Kvam Johansen, opp til scenen, og det var tydelig at noe spesielt var i gjære. Inger Lise fridde til kjæres-ten sin, og fikk ja.- Vi møttes på Skysstasjonen påska 2005. Jeg så annonsen for dette showet på nettet, og ble inspirert til å gjøre noe spesielt. Det er jo skuddår, sier Inger Lise med et stort smil etterpå.Hadde ikke kvelden allerede vært full av vakre inntrykk, var den blitt avsluttet med det nå – med ekte romantikk. Strandtorget kan ikke regne med at noe slikt skjer hver gang, men dette bryllupsshowet fikk i alle fall en fiffig avrunding. Alt i alt frister nok arrangementet til gjentagelse, både for butikkene og de besøkende.

Flere bilder fra brudeshowet kan du se på Byavisas facebook-sider.

torsdag 11. februar 2016

Ida hadde levd et nøysomt, men rikt liv. I sitt nittiende år fikk hun fast plass på sykehjem-met.

De siste årene hadde hun bodd alene i huset hun og mannen hadde bygd selv. Hun var stolt av hva de hadde fått til sammen, og fortalte gjerne om de strev-somme, men likevel så innholds-rike, årene hvor de satte opp huset med sine egne hender. Dette var i 1930-årene på Lille-hammer, og verken hun eller mannen kom fra familier som kunne hjelpe til med penger. Men, de hadde hverandre, et ukuelig pågangsmot og mer kreativitet og håndlag enn de fleste. En sønn hadde de også fått, og selv om det krevde sitt å ta seg av et lite barn midt oppe i husbygging og strevet med å skaffe nok penger, følte de begge at de var uendelig rike.

Tross nok av mørke stunder i krigsårene, hadde den lille fami-lien det stort sett bra. De skilte seg nok litt fra mengden, fordi Idas mann ikke hadde «fast arbeid». Han hadde en sykdom som i perioder gjorde ham arbeidsufør, men han laget og solgte ting fra eget verksted. Inn-tektene var ustabile, men Ida tenkte aldri på det som proble-matisk. Hun fikk heller ta på seg arbeid der det var å finne. Og hun klarte å spe på inntektene såpass at de aldri led nød. Men, travle dager ble det. Hun arbei-det som vaskehjelp og tjeneste-pike. Hun sydde klær, både til familien og for salg. Hun sørget for at det alltid var mat på bor-det. Hun fulgte opp sønnen på alle mulige måter. Hun stod på tidlig og sent, og var lykkelig med det.

Livet gikk sin gang. Sønnen vokste til en flott ung mann. Han var til stor glede og etter hvert også til stor hjelp for sine for-eldre. Idas mann fikk gradvis større plager av sin sykdom, og måtte i perioder ha mye hjelp. Den lille familien holdt sammen også i dette.

1970-årene ble spesielle år for Ida. Først ble hun farmor til en nydelig gutt. Det viste seg imid-lertid at barnet var født med en kronisk sykdom, noe som selv-sagt var til stor bekymring, men som også på forunderlig vis skapte et helt spesielt forhold

mellom henne og den lille. Sam-tidig forverret mannens sykdom seg, og en høstdag i 1974 ble han akutt dårligere og hasteinnlagt på sykehuset. Ida satt ved hans side da han døde samme natt.

Sorgen og savnet tæret, men Ida fant det hun trengte av mening og trøst i gode minner og i kontakten med sønnen og barnebarnet. Selv om hun nå var godt over 70 år, hadde hun fort-satt mye å gi, og var spesielt opptatt av at barnebarnet skulle få en god oppvekst, tross syk-dommen og begrensningene han var født med.

Som 82-åring fikk Ida flere små slag. Synet ble dårlig. Hun, som alltid hadde vært selvsten-dig og uredd, ble full av angst, men klarte seg likevel hjemme med støtte av sønnen og barne-barnet. Så falt hun stygt. Lår-halsbrudd med påfølgende operasjon, tappet den gamle for krefter. Hun fikk også diagnosen vaskulær demens. Sykehjems-plassen ble uunngåelig. Ida måtte flytte fra sitt elskede hjem.

Den første tiden på sykehjem-met ble vond. Ida våknet om nettene og visste ikke hvor hun var. Hun var urolig og redd og ropte mye. Gradvis ble det like-vel noe lettere. Hun fikk god kontakt med pleieren Hans, som utviklet et fast ritual i morgen-stellet. Morgenen startet alltid med at pleieren fikk Ida til å fortelle om den gangen hun og mannen bygde hus. Kunnskap hentet fra sønnen og barnebarnet ble brukt for å komme i gang. Og Ida elsket å fortelle. Den samme historien hver dag. Da de kom så langt i morgenstellet at det bare manglet å sette opp håret slik hun pleide, sa pleieren hver gang: «Det er ikke lett å pynte på en rose vet du, Ida, men jeg skal prøve». Og Ida svarte alltid: «Du store verden», fikk en kledelig rødme i kinnene, og drakk så sitt faste morgenglass med eplemost med stort velbe-hag.

Disse morgenstundene åpnet for at Ida gjerne husket og for-talte mer fra sitt liv senere på dagen. Slik fikk Ida tross alt gode dager på sykehjemmet, og alle pleierne på avdelingen lærte å kjenne og respektere henne som den personen hun var, og alltid hadde vært.

Historien om Ida

FRIERI: Inger Lise Johansen var for anledningen både modell og frier. På catwalken fikk hun ja fra kjæresten gjennom elleve år, Reidar Kvam Johansen.

Bryllupsshow med frieri

9Nyheter torsdag 4. februar 2016

: Åse, som er tidlig i tyveårene, har alltid hatt et nært forhold til sin mormor. Så skjer det noe.

Først en gradvis forandring. Mor-mor, som alltid har vært så livat og oppmerksom, blir mer stille og tilbaketrukket. Hun glemmer ofte avtaler og beskjeder, også. Viser ikke lenger den samme interessen for alt som skjer med barn og bar-nebarn. Mormor kan til og med bli irritert dersom det blir for mye liv og røre rundt henne. Hun, som alltid har vært så levende opptatt av hva ungdommene i familien hadde å fortelle, og alltid deltok i de minste barnebarnas livate lek.

Åse, som eldste barnebarn, snak-ket med sine foreldre, onkler og tanter om denne forandringen. Men, det hele ble avfeid og for-klart med såkalte normale alder-domsforandringer. Mormor nærmet seg tross alt åttifem år…. Men Åse slår seg ikke til ro med den forklaringen.

Så faller mormor på isen ved post-kassene. Lårhalsbrudd! Opera-sjon! Nå ble forandringene virkelig dramatiske. Fra å ha klart seg selv, måtte hun ha hjelp til alt. Men, det verste var likevel at hun forsvant i sin egen verden. Mor-mor kom rett fra sykehuset til sykehjemmet. Den samlede påkjenningen ved bruddet, opera-sjonen og smertene hadde blitt for mye for henne. Det var vanskelig å få ordentlig kontakt. Hun var oftest urolig og ropte mye, og hadde det helt tydelig vondt. Den fysiske smerten kunne man gjøre noe med, men hennes uro og for-tvilelse var det verre å dempe.

Dette var vanskelig å forholde seg til for alle. For Åse ble det spesielt sårt at mormor faktisk ikke kjente henne igjen. Hun kom aldri til å glemme sorgfølelsen første gang hun ble møtt av irritasjon og et uforstående blikk da hun kom og hilste «Hei mormor!» slik hun alltid hadde gjort.

Åse besøkte mormor så ofte hun

kunne, men det ble sjelden gode stunder, og Åse kjente at hun skammet seg over at hun faktisk gruet seg litt til disse besøkene.

En av pleierne på avdelingen tok seg god tid sammen med Åse en kveld. Pleieren forklarte hvordan mormor oftest trodde hun var tid-lig i tyveårene, altså like gammel som Åse var nå. Mormor trengte bli tatt på alvor som den hun tror hun er, og ikke som en eldre dame. Kanskje det ikke ga mening å bli kalt mormor av ei som var like ung som en selv… Åse skjønte dette, og da hun begynte å kalle mormor med hen-nes fornavn, fikk hun lettere kon-takt.

Pleieren viste også hvordan de brukte en figur av en hest til å få mormor til å fortelle om gården der hun vokste opp. Som regel endte det med at hun sang Fola, fola Blakken. Alle versene. Og det beste av alt var, at etter disse stun-dene var hun rolig og fornøyd i mange timer etterpå.

Dette ble til stor hjelp for Åse, som fulgte forslagene til pleieren. Og etter litt sang eller musikk fikk hun også ofte mormor til å fortelle fra gamle dager. Gjerne historier som Åse hadde hørt mange gan-ger før. I disse øyeblikkene var det som om Åse og mormor fant igjen den gode varmen dem i mellom, og Åse gledet seg over disse stun-dene. Tross alt det vanskelige. Tross sorgen.

I sin bok «Den musiske medisin», siterer Audun Myskja den tyske dikteren Heinrich Heine: «Musikk er noe underlig, nesten et mirakel. For musikken står midtveis mel-lom tanke og konkretisering, mel-lom ånd og materie, en slags tilslørt mellommann, lik og ulik alt det den formidler … ånd som trenger virkeliggjøring i tid, og materie som ikke krever rom – vi vet ikke hva musikk er.»

GAUSDAL: Bygdalistas Odd Steinar Bækken kom i forrige uke med en interpellasjon til ordføreren, om husleien for legen i Forset.Sol olSensololsen@byavis.no

Interpellasjonen lød som følger: - Vi er kjent med fra media at kom-munen har presentert en svært høg husleie for legen i Forset. Ordføre-ren er kontaktet pr. brev om dette og mitt spørsmål er hva han vil gjøre for å prøve å imøtekomme legen i denne saken? Det bør være av samfunnsmessig betydning og beholde en lege i vestre dalføre og da kan en ikke håndtere husleiepri-ser slik at dette låser seg. Husleien bør være forutsigbar og med en fornuftig pris justering over tid, og hvis nødvendig en viss subsidie-ring for å ivareta publikums behov for stabil legedekning der de har valgt det. Det må være lov å spørre om ikke legene på det nye legesen-teret også har en form for subsidi-ert kontorleie og da kan ikke legekontorer i Forseth vurderes kun ut i fra rent forretningsmessige kriterier. Et annet spørsmål er om hva slags annen alternativ bruk av lokalene kommunen har hvis legen velger og flytte ut? Og i så fall bør opplysning om dette komme legen og oss andre for øre snarest mulig. Det står ubenyttede lokaler både i tidligere legekontor i samme byg-ning, Flatavegen 6 og i flere andre kommunale bygg i nærområdet. Det må være bedre å ha en stabil langsiktig leietaker som gir kom-munen inntekter enn å trumfe igjennom en utflytting på grunn av for høg pris. Det er også slik det er

framstilt i media beregnet en hus-leiepris som virker svært høg i forhold til markedet i dette områ-det av bygda». Interpellasjonen er undertegnet gruppeleder for Byg-dalista i Gausdal Odd Steinar Bækken.

Ordfører svarte følgende:- Antonia Karper inngikk leieav-tale med Gausdal kommune for lokaler ved Forsettunet den 15.09.2000. Husleien ble satt til kr. 5 085.- pr. mnd. inkludert vedlike-hold, kommunale avgifter, snø-brøyting, renhold, brensel og lys. Husleien har ikke vært regulert siden, slik at hun fortsatt betaler kr. 5 085.- pr. mnd. I dag dekker ikke dette en gang utgifter til renhold av lokalene.

Antonia Karper kontaktet høsten 2015 Gausdal kommune med ønske om å utvide leiearealet etter at de andre legene i Forset flyttet til nytt legesenter ved Segalstad Bru. Det ble derfor enighet om at hun leier et rom på ca. 10 kvm. i tillegg til det arealet som leies fra før, slik at leiearealet økes til 118 kvm. Det ble også avtalt noe oppussing av lokalene.I nytt tilbud til leiekontrakt er det tatt inn flere elementer i tillegg til den rene husleien. Dette består av diverse felleskostnader:• Brøyting og vedlikehold av uteområder• Kommunale avgifter• Renovasjon• Andel av felles tekniske anlegg (serviceavtaler på ventilasjon, brannvarslingsanlegg osv.)• Strøm på fellesarealer og ute-områderVanligvis ved leie av næringsarea-ler beregnes en ren husleie, og i tillegg beregnes det en årlig andel av felleskostnadene. I dette tilfellet

er den rene husleiekostnaden ca. kr. 900.- pr. kvm. pr år.Ny leiepris ble beregnet til kr. 10 900.- inkludert nevnte felleskost-nader + kr. 1 500.- for strøm pr. mnd. I tillegg ble renholdstjenester tilbudt etter selvkostpris til kr. 5 700.- pr. mnd. Renhold kan ikke regnes som husleie, og alternativt kan Karper velge å utføre dette i egenregi eller kjøpe denne tjenes-ten fra andre.

En husleiepris på ca. kr. 900.- pr. kvm pr. år ligger i det nedre sjiktet av det en kaller gjengs leie i mar-kedet for denne type lokaler. Såle-des kan en si at det ligger en viss form for subsidiering ved at det er satt en relativt lav husleie.Til sammenligning kan nevnes at Gausdal kommune i 2014 ble til-budt å leie legekontorer fra privat utleier ved Segalstad Bru for i overkant av kr. 1 900.- pr. kvm. pr. år. Dette var uten felleskostnader. Husleie for legekontoret som var på Kornhaug i Follebu var ca. 850.- pr. kvm. pr. år. Variasjonen i prisene skyldes standarden på lokalene. På Kornhaug var det eldre nedslitte lokaler, mens det ved Segalstad Bru ble tilbudt nye lokaler. Lokalene Antonia Karper leier i Forset har en standard som ligger et sted i mellom det det sam-menlignes med her, men er likevel av god standard.Eiendomsprisene i Norge har de siste 15 årene økt mye mer enn den såkalte konsumprisindeksen (KPI) som er en gjennomsnitt av pris-stigningen på en mengde varer og tjenester. Direkte sammenligning med KPI er derfor ikke relevant når det gjelder prisutviklingen i eiendomsmarkedet. Gausdal kom-mune har derfor beregnet en hus-leie ut fra dagens priser i markedet, såkalt gjengs leie.

Det stilles spørsmål om ikke legene ved det nye legesenteret har en form for subsidiert husleie. Her er alle legene kommunalt ansatt, og de betaler derfor ikke husleie. Det kan også nevnes at Antonia Karper er tilbudt kommunal anset-telse, men takket nei til dette. Hun ønsket heller ikke å flytte inn i det nye legesenteret ved Segalstad Bru der det for øvrig er tilrettelagt og bygd lokaler også for henne.Når det gjelder alternativ bruk av lokaler i Forset så har Forset Omsorgssenter et stort behov for møterom, samt at hjemmetjenesten i Vestre har behov for ny base etter at de flyttet fra Flatavegen 6 i for-bindelse med midlertidig legesen-ter der. I forhold til flere lokaler i Forset pågår det en prosess der alternativ bruk vurderes for å kunne arealeffektivisere tjenester og dekke ulike behov tjenestene har. Dette kan i neste omgang fri-gjøre lokaler andre steder slik at de eventuelt kan selges for å redusere kommunens driftsutgifter.

Med bakgrunn i den redegjørelsen så ikke ordfører Hans Oddvar Høi-stad noen grunn til å foreta seg noe mer i denne saken.

Interpellasjon om legekontoret i Forset

Svarer: Ordfører Hans Oddvar Høistad sier Gausdal kommune har beregnet en husleie ut fra dagens priser i markedet.

13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.

15nyheter torsdag 12. november 2015

: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

9Nyheter torsdag 4. februar 2016

: Åse, som er tidlig i tyveårene, har alltid hatt et nært forhold til sin mormor. Så skjer det noe.

Først en gradvis forandring. Mor-mor, som alltid har vært så livat og oppmerksom, blir mer stille og tilbaketrukket. Hun glemmer ofte avtaler og beskjeder, også. Viser ikke lenger den samme interessen for alt som skjer med barn og bar-nebarn. Mormor kan til og med bli irritert dersom det blir for mye liv og røre rundt henne. Hun, som alltid har vært så levende opptatt av hva ungdommene i familien hadde å fortelle, og alltid deltok i de minste barnebarnas livate lek.

Åse, som eldste barnebarn, snak-ket med sine foreldre, onkler og tanter om denne forandringen. Men, det hele ble avfeid og for-klart med såkalte normale alder-domsforandringer. Mormor nærmet seg tross alt åttifem år…. Men Åse slår seg ikke til ro med den forklaringen.

Så faller mormor på isen ved post-kassene. Lårhalsbrudd! Opera-sjon! Nå ble forandringene virkelig dramatiske. Fra å ha klart seg selv, måtte hun ha hjelp til alt. Men, det verste var likevel at hun forsvant i sin egen verden. Mor-mor kom rett fra sykehuset til sykehjemmet. Den samlede påkjenningen ved bruddet, opera-sjonen og smertene hadde blitt for mye for henne. Det var vanskelig å få ordentlig kontakt. Hun var oftest urolig og ropte mye, og hadde det helt tydelig vondt. Den fysiske smerten kunne man gjøre noe med, men hennes uro og for-tvilelse var det verre å dempe.

Dette var vanskelig å forholde seg til for alle. For Åse ble det spesielt sårt at mormor faktisk ikke kjente henne igjen. Hun kom aldri til å glemme sorgfølelsen første gang hun ble møtt av irritasjon og et uforstående blikk da hun kom og hilste «Hei mormor!» slik hun alltid hadde gjort.

Åse besøkte mormor så ofte hun

kunne, men det ble sjelden gode stunder, og Åse kjente at hun skammet seg over at hun faktisk gruet seg litt til disse besøkene.

En av pleierne på avdelingen tok seg god tid sammen med Åse en kveld. Pleieren forklarte hvordan mormor oftest trodde hun var tid-lig i tyveårene, altså like gammel som Åse var nå. Mormor trengte bli tatt på alvor som den hun tror hun er, og ikke som en eldre dame. Kanskje det ikke ga mening å bli kalt mormor av ei som var like ung som en selv… Åse skjønte dette, og da hun begynte å kalle mormor med hen-nes fornavn, fikk hun lettere kon-takt.

Pleieren viste også hvordan de brukte en figur av en hest til å få mormor til å fortelle om gården der hun vokste opp. Som regel endte det med at hun sang Fola, fola Blakken. Alle versene. Og det beste av alt var, at etter disse stun-dene var hun rolig og fornøyd i mange timer etterpå.

Dette ble til stor hjelp for Åse, som fulgte forslagene til pleieren. Og etter litt sang eller musikk fikk hun også ofte mormor til å fortelle fra gamle dager. Gjerne historier som Åse hadde hørt mange gan-ger før. I disse øyeblikkene var det som om Åse og mormor fant igjen den gode varmen dem i mellom, og Åse gledet seg over disse stun-dene. Tross alt det vanskelige. Tross sorgen.

I sin bok «Den musiske medisin», siterer Audun Myskja den tyske dikteren Heinrich Heine: «Musikk er noe underlig, nesten et mirakel. For musikken står midtveis mel-lom tanke og konkretisering, mel-lom ånd og materie, en slags tilslørt mellommann, lik og ulik alt det den formidler … ånd som trenger virkeliggjøring i tid, og materie som ikke krever rom – vi vet ikke hva musikk er.»

GAUSDAL: Bygdalistas Odd Steinar Bækken kom i forrige uke med en interpellasjon til ordføreren, om husleien for legen i Forset.Sol olSensololsen@byavis.no

Interpellasjonen lød som følger: - Vi er kjent med fra media at kom-munen har presentert en svært høg husleie for legen i Forset. Ordføre-ren er kontaktet pr. brev om dette og mitt spørsmål er hva han vil gjøre for å prøve å imøtekomme legen i denne saken? Det bør være av samfunnsmessig betydning og beholde en lege i vestre dalføre og da kan en ikke håndtere husleiepri-ser slik at dette låser seg. Husleien bør være forutsigbar og med en fornuftig pris justering over tid, og hvis nødvendig en viss subsidie-ring for å ivareta publikums behov for stabil legedekning der de har valgt det. Det må være lov å spørre om ikke legene på det nye legesen-teret også har en form for subsidi-ert kontorleie og da kan ikke legekontorer i Forseth vurderes kun ut i fra rent forretningsmessige kriterier. Et annet spørsmål er om hva slags annen alternativ bruk av lokalene kommunen har hvis legen velger og flytte ut? Og i så fall bør opplysning om dette komme legen og oss andre for øre snarest mulig. Det står ubenyttede lokaler både i tidligere legekontor i samme byg-ning, Flatavegen 6 og i flere andre kommunale bygg i nærområdet. Det må være bedre å ha en stabil langsiktig leietaker som gir kom-munen inntekter enn å trumfe igjennom en utflytting på grunn av for høg pris. Det er også slik det er

framstilt i media beregnet en hus-leiepris som virker svært høg i forhold til markedet i dette områ-det av bygda». Interpellasjonen er undertegnet gruppeleder for Byg-dalista i Gausdal Odd Steinar Bækken.

Ordfører svarte følgende:- Antonia Karper inngikk leieav-tale med Gausdal kommune for lokaler ved Forsettunet den 15.09.2000. Husleien ble satt til kr. 5 085.- pr. mnd. inkludert vedlike-hold, kommunale avgifter, snø-brøyting, renhold, brensel og lys. Husleien har ikke vært regulert siden, slik at hun fortsatt betaler kr. 5 085.- pr. mnd. I dag dekker ikke dette en gang utgifter til renhold av lokalene.

Antonia Karper kontaktet høsten 2015 Gausdal kommune med ønske om å utvide leiearealet etter at de andre legene i Forset flyttet til nytt legesenter ved Segalstad Bru. Det ble derfor enighet om at hun leier et rom på ca. 10 kvm. i tillegg til det arealet som leies fra før, slik at leiearealet økes til 118 kvm. Det ble også avtalt noe oppussing av lokalene.I nytt tilbud til leiekontrakt er det tatt inn flere elementer i tillegg til den rene husleien. Dette består av diverse felleskostnader:• Brøyting og vedlikehold av uteområder• Kommunale avgifter• Renovasjon• Andel av felles tekniske anlegg (serviceavtaler på ventilasjon, brannvarslingsanlegg osv.)• Strøm på fellesarealer og ute-områderVanligvis ved leie av næringsarea-ler beregnes en ren husleie, og i tillegg beregnes det en årlig andel av felleskostnadene. I dette tilfellet

er den rene husleiekostnaden ca. kr. 900.- pr. kvm. pr år.Ny leiepris ble beregnet til kr. 10 900.- inkludert nevnte felleskost-nader + kr. 1 500.- for strøm pr. mnd. I tillegg ble renholdstjenester tilbudt etter selvkostpris til kr. 5 700.- pr. mnd. Renhold kan ikke regnes som husleie, og alternativt kan Karper velge å utføre dette i egenregi eller kjøpe denne tjenes-ten fra andre.

En husleiepris på ca. kr. 900.- pr. kvm pr. år ligger i det nedre sjiktet av det en kaller gjengs leie i mar-kedet for denne type lokaler. Såle-des kan en si at det ligger en viss form for subsidiering ved at det er satt en relativt lav husleie.Til sammenligning kan nevnes at Gausdal kommune i 2014 ble til-budt å leie legekontorer fra privat utleier ved Segalstad Bru for i overkant av kr. 1 900.- pr. kvm. pr. år. Dette var uten felleskostnader. Husleie for legekontoret som var på Kornhaug i Follebu var ca. 850.- pr. kvm. pr. år. Variasjonen i prisene skyldes standarden på lokalene. På Kornhaug var det eldre nedslitte lokaler, mens det ved Segalstad Bru ble tilbudt nye lokaler. Lokalene Antonia Karper leier i Forset har en standard som ligger et sted i mellom det det sam-menlignes med her, men er likevel av god standard.Eiendomsprisene i Norge har de siste 15 årene økt mye mer enn den såkalte konsumprisindeksen (KPI) som er en gjennomsnitt av pris-stigningen på en mengde varer og tjenester. Direkte sammenligning med KPI er derfor ikke relevant når det gjelder prisutviklingen i eiendomsmarkedet. Gausdal kom-mune har derfor beregnet en hus-leie ut fra dagens priser i markedet, såkalt gjengs leie.

Det stilles spørsmål om ikke legene ved det nye legesenteret har en form for subsidiert husleie. Her er alle legene kommunalt ansatt, og de betaler derfor ikke husleie. Det kan også nevnes at Antonia Karper er tilbudt kommunal anset-telse, men takket nei til dette. Hun ønsket heller ikke å flytte inn i det nye legesenteret ved Segalstad Bru der det for øvrig er tilrettelagt og bygd lokaler også for henne.Når det gjelder alternativ bruk av lokaler i Forset så har Forset Omsorgssenter et stort behov for møterom, samt at hjemmetjenesten i Vestre har behov for ny base etter at de flyttet fra Flatavegen 6 i for-bindelse med midlertidig legesen-ter der. I forhold til flere lokaler i Forset pågår det en prosess der alternativ bruk vurderes for å kunne arealeffektivisere tjenester og dekke ulike behov tjenestene har. Dette kan i neste omgang fri-gjøre lokaler andre steder slik at de eventuelt kan selges for å redusere kommunens driftsutgifter.

Med bakgrunn i den redegjørelsen så ikke ordfører Hans Oddvar Høi-stad noen grunn til å foreta seg noe mer i denne saken.

Interpellasjon om legekontoret i Forset

Svarer: Ordfører Hans Oddvar Høistad sier Gausdal kommune har beregnet en husleie ut fra dagens priser i markedet.

13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.

15nyheter torsdag 12. november 2015

: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

Marius er endelig fem år! Å, som han hadde gledet seg til å bli ordentlig stor. Være eldst i bar-nehagen, gå i førskoleklubben, snart klart for skolen!I førskoleklubben gjør de mye spennende. Hele året som fireå-ring, hadde han fulgt med på hvordan de største forberedte seg til de ukentlige turene til det svære Helsehuset. De hadde all-tid mye å fortelle da de kom til-bake. De snakket om Ola og Olga og Oddmund og Petter og mange andre gamle folk på Hel-sehuset. Og de sa at de var der for å gi de gamle medisin! Akku-rat slik som sykepleiere eller doktorer gjør. Marius skjønte ikke alt, men det hørtes spen-nende ut! Endelig er det hans tur å få være med på Generasjons-sang sammen med dem som bor på Helsehuset. Marius har oldeforeldre som i hvert fall er skikkelig gamle, men de bor så langt unna, og det må liksom være jul eller som-merferie for å dra og besøke dem. Marius lurer på om det er noen som ligner på oldefar der, på Helsehuset.

Han skjønte for lenge siden at det Helsehuset, det var svært! I fjor fortalte Jørgen og Ida at de hadde spilt bowling INNE i de lange gangene! «Fikk dere kjeft da?» spurte Marius.«Kan’ke få kjeft når de legger det frem og ber oss om å spille, vel» sa Ida snusfornuftig.

Nå har Marius sin gruppe jobbet seg gjennom sangene de skal bruke, og det var ganske artig å gå i lang, lang rekke da de øvde i barnehagen. De har øvd på hvordan de skal marsjere inn, og hva de skal gjøre når de kommer inn i stua hvor de gamle, og de som jobber der, sitter i en stor ring. Og nå! Nå er det Marius sin tur! Som han gleder seg! Sammen med Hans og Mina og Anja og Thea og Laurits og Jør-gen har de tatt bussen til Helse-huset. De er like spent som ham. I bussen diskuterte de veldig hva de skulle gjøre hvis ikke de pas-set til inneskoene som ventet på dem. Tenk at Helsehuset har egne barneCrox som de kan få gå med inne!

Når de kommer til Helsehuset står Anne og ønsker dem vel-kommen, og viser hvor de kan

henge av seg parkdressen, og ta på Croxene – DE PASSET! Anne jobber som aktivitør og har satt på plass drikke og biter med frukt som kjøkkenet har stelt i stand, slik at de får spist nista si i peisestua før de skal inn på avdelinga.

Men, det var også noe med en rebus i en kjempelang gang…. Anne forteller om de lange gan-gene, at det før ikke var noe på veggene. Så begynte de ansatte å henge opp masse forskjellig der, slik at det skulle bli morsommere å gå forbi. Marius var skikkelig spent da de begynte å gå gjennom de lange gangene på vei mot avdelingen. Tenk! Det var en veldig lang vegg i en av etasjene hvor det bare var TEGNESERIER!! OG, selv om de var inne, så hørte han noen fugler som plystret. Så rart. Plutselig så han en mann i hvit frakk, som kanskje var like gammel som farfar. I hvert fall eldre enn pappa! Han stod alene i kroken og så litt rar ut. Så gikk han fort forbi dem, og Marius kunne tydelig høre at han plystret akkurat sånn lyd som han akku-rat hadde hørt fra CD-spilleren i kroken. Anne forklarte at de spil-ler masse fuglelyder hele dagen. Og at han i hvit frakk er lege, og har bestemt seg for å pugge fuglelyder! Så hver gang han går forbi spilleren, hører han på lydene fra akkurat den fuglen de spiller nå, hermer – og så går han videre. På den måten, hadde legen forklart, får knollen noe å bryne seg på, og jeg holder meg friskere lenger. Så begynte Anne å snakke om hjerner som holdt seg friskere når de tenkte og koste seg. Men, det skjønte Marius ingenting av. Det var ikke så viktig heller, syntes han. Men, han tenkte at om han skulle flytte hit, så skulle det være fuglesang og tegneserier og bow-ling i de lange gangene. «Åååå, jeg gleder meg sånn til jeg blir gammel, for da vil jeg bo her!» tenkte Marius.

Mer rakk han ikke å tenke, for nå skulle de marsjere inn i avdelin-gen og synge «Vi vandrer med freidig mot» så høyt og fint de kunne. Der inne kunne de se mange som satt i en stor ring og ventet på dem…

Marius fem år Billedtekst: - Kurset var lærerikt! Det er fint å ha mer kunnskap om demens, jeg kjente ikke til sykdommen fra før, sier kundekonsulent Unni Volehaugen i Sparebanken Hedmark. Her flankert av avdelingsleder Nina Beate Paulsen og finansrådgiver Jo Narve Træthaug.

5Nyheter

Tilbudene gjelder7/4-9/4

ccmat.no

CC Mat Hamar • CC Mat Lillehammer • CC Mat Gjøvik9-21 (9-19)

Følg oss påFacebook

MERMATFOR PENGENE!

222299999900Lettsaltet skinkeknoker

Pr. kgSalte-røkte skinkeknoker

Pr. kg39,90

888999999000Storfe høyrygg m/ben

GGGGiiiiiiiiillllllllddddeeee. PPPPrrrrrrrr. kkkkgggg

7990Nykvernet kjøttdeig

Gilde. Pr. kg 111111999000000Ytrefilet av svin

Gilde. Pr. kg

3990Svinekoteletter

Gilde. Pr. kg

9900Lettsaltet sideflesk

u/benGilde. Pr. kg 11199990000

EntrecoteGilde. Pr. kg

DruerGrønne/røde. Pr. kurc. . . . . . .1990ChampignonPr. kg . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2900BrokkoliPr. pk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .990 111111999000000

Laksefilet1/1-1/2. Pr. kg

Fra fiskeavdelingen

559990Nystektefiskekaker

Pr. kg

torsdag 7. april 2016

6 Nyheter

Smitte til mennesker

- I Lillehammerregionen har det de siste årene vært påvist en del tilfel-ler av giardia hos hund. At hunde-ekskrementer kan ha bidratt til økt smittepress er sannsynlig. Heldig-vis er mange organismer i hundens avføring artsspesifikke, det vil si at de vanligvis ikke gir sykdom hos mennesker. Eventuell smitte til mennesker kan skje ved direkte kontakt med avføringen, for eksempel barn som leker ute, eller ved indirekte smitte, for eksempel at forbipasserende hunder tar med seg smitten inn i huset via poter, snuten eller i pelsen. Ved å plukke opp hundeavføring med pose, og å utøve generell håndhygiene vil derimot risikoen bli svært lav – både for hundeier og omgivelsene. På denne måten bidrar man også til et hyggelig utemiljø både for de med og uten hund. Her er det også viktig at offentlig forvaltning til-rettelegger med søppelkasser langs bynære turveier og regelmessig tømmer disse, sier Dolva.

-

Krav på erstatning?Vi bistår deg i saker som:• Pasientskader• Feilbehandling• Yrkesskader• Trafikkskader• Voldsoffer-erstatning

Vi yter bistand i forhandlinger med forsikringsselskap oggjennomføring av søksmål for retten dersom vi vurderer

dette som det gunstigste alternativ for klienten.

Vår kunnskap er din trygghet!

Advokatene Fosswww.personskadeadvokatfoss.no - www.advfoss.com

Tomtegata 6 - Lillehammer - Tlf 61 24 67 26/92 86 42 95sh@skadeadvokat.com - sveinharald.foss@yahoo.no

LILLEHAMMER: Et bilde av et fortau i Lilleham-mer, fullt av hunde-møkk utløste en storm av kommentarer på Byavisas Facebook-side denne uka, og flere av byens borgere mener nå at slik forsøpling må straffes med bøter.

Sol olSensololsen@byavis.no

Når snøen smelter kommer vin-terens syndere til syne, og etterla-ter seg enorme mengder hundemøkk der folk skal ferdes. Turstier og fortau er fulle av våre firbeinte venners etterlatenskaper, og en spasertur i byens gater blir en temmelig ekkel opplevelse. At mange ergrer seg over fenomenet «vårsprett for hundemøkka» er det

liten tvil om, og Byavisas følgere har mange meninger om hva som bør gjøres og hva konsekvensen for hundeeiere som ikke plukker opp burde være.

Ordføreren vurderer bøterByavisa tok en telefon til byens

ordfører, for å høre hva han synes om saken, og hva han mener må til for å få bukt med problemet.

- Jeg har jo registrert selv på tur rundt i byen at det er fryktelig mye møkk som kommer frem nå når snøen smelter. Det beste er jo om vi får hundeeierne til å skjønne selv at man bør plukke opp. Hvis folk ikke forstår det, er bøteleg-ging et mulig tiltak. Vi trenger å få en vurdering av problemet, og diskutere om det er noe vi kan gjøre angående politivedtektene. Pr. dags dato er det ingenting i politivedtektene for Lillehammer som tilsier at det kan vi gjøre, sier Johnsen. På bakgrunn av Byavisas belysning av saken, sier ordfører Johnsen at han vil ta det opp som en egen sak i neste politirådsmøte.

Byen full av hundemøkk

TIL SALGS: Gården i Storgata 70, ligger i den mest attraktive delen av Storgata, og gårdeier Anne Marie Myhrvold kan fortelle at flere lokale interessenter har henvendt seg som interessenter.

LILLEHAMMER: Myhr-vold Eiendom ønsker å selge seg ut av Storgata 70, men aksjonær Anne Marie Myhrvold tar seg tid til å få den rette pris og finne den rette kjøper.

Tore STeffenStoresteffens@byavis.no

- Vi sonderer markedet og skal legge det ut for salg, bekrefter Anne Marie Myhrvold til Lille-hammer Byavis som likevel ikke utelukker utleie.- Det er klart at hvis det kommer noen som ønsker å leie alt så vil det være interessant.Gården i Storgata 70, ligger i den mest attraktive delen av Storgata, og Anne Marie Myhrvold kan fortelle at flere lokale interessen-

ter har henvendt seg som interes-senter.- Det har ligget i luften at jeg ønsker å trekke meg ut. Flere lokale har meldt interesse, men jeg har ikke fått noen formelle bud. Som gammel lillehamring ønsker jeg at noen lokale som kjenner byen og historien kjøper gården, men jeg vil jo også ha høyest mulig pris, og jeg har god tid, forteller Myhrvold som i løpet av april kommer til å legge gården ut på markedet gjennom finn.no- Jeg skal prøve å selge lokalene på egenhånd, sier Myhrvold.

Lokalene har huset Vero Moda og Jack & Jones, men da utleie-perioden gikk ut valgte begge å avslutte i Storgata på Lilleham-mer og heller satse på butikkene som ligger på Strandtorget Kjø-pesenter.

Til salgs

SmITTefAre: Veterinær frederik Løland Dolva ved Sentrum Dyrekli-nikk sier hundemøkka kan være en smittekilde. - Avføringen kan inne-holde bakterier, virus eller parasitter som kan gi sykdom hos andre dyr eller mennesker.

LILLEHAMMER: Avføring fra hundene kan være en smittekilde som i værste fall kan påføre sykdom hos mennesker.Sol olSensololsen@byavis.no

- Avføring langs veikanten, tur-veier og ellers der man ferdes, er generelt utrivelig. Å fjerne sin hunds etterlatenskaper i tettbygde strøk bør være en selvfølge for enhver hundeeier. I tillegg til de åpenbare trivselsmessige årsakene til dette, er det også hygieniske grunner knyttet til smitterisiko. Avføringen kan inneholde bakte-rier, virus eller parasitter som kan gi sykdom hos andre dyr eller mennesker. Eksempler på dette er innvollsorm, den encellede parasit-ten Giardia og sykdomsfremkal-lende bakterier som Campylobacter og Salmonella, forklarer veterinær Frederik Løland Dolva ved Sen-trum Dyreklinikk.

Dyrlegen advarer

Strandtorget Zoo så bildet som ble postet på Byavisas facebook side, og bestemte seg fort for at noe måtte gjøres. - Vi deler ut gratis hundeposer til alle som trenger det. Det er jo forferdelig synd at noen late hundeeiere skal ødelegge for alle som er flinke å plukke opp etter hunden sin. Vi oppmun-trer alle til å plukke opp etter hunden sin, og kanskje plukke opp litt ekstra når man er på tur disse dagene i vårløsninga, sier marianne Skar og Sara Løseth Arnkværn

7nyheter

KVALITETTIL LAVPRIS

Tid for nye dekk?• Nokian • Continental• Dunlop • Toyo• Alt av lettmetallfelger• Felgpakker fra kr 4000,-

www.quattroco.comTlf. 90 15 45 25Stasjonsvegen 122625 FåbergLILLEHAMMER

Tlf 61 27 94 00 - www.kontorleverandoren.no

NY MULTIFUNKSJONSMASKIN?

SCANNER

PRINTER

KOPIERER

ALT I FARGER

torsdag 7. april 2016 torsdag 7. april 2016

For no`dritt: nei, dette bildet er ikke manipulert. Så ille er det faktisk på noen fortau her i byen.

Byen full av hundemøkk

GAUSDAL: Gausdal Hud og Kroppspleie har inngått et samarbeid med Ditt Mål, der de skal gi kundene kost-holdsrådgivning og figurforming.Sol olSensololsen@byavis.no

Gausdal Hud og Kroppspleie har holdt hus i Follebu siden 2009. Salongen tilbyr klassisk og aroma/spa massasje, frekvenste-rapi, lysakupunktur, detox, øre-lys, kroppspeeling og innpakninger, hudpleie, og Ultratone.- Ultratone er en maskin som hjelper kroppen til bedre sirkula-sjon, strammer, løfter, toner og slanker kroppen på en behagelig måte, forklarer daglig leder Aud Anna Sørli. Maskinen er blitt populær blant salongens kunder, og jungeltelegrafen er begynt å gå.- Jeg har ikke villet markedsføre maskinen før jeg hadde prøvd den ut en stund. Jeg ville være sikker på at den ga synlige resul-tater først. Nå har jeg behandlet så mange kunder at jeg med egne øyne har sett hva den kan få til, sier Sørli. Hun forteller at hun i starten brukte maskinen mest til

smertelindring for sine kunder. Ultralyd-behandlingen har vist seg å ha god effekt på sirkula-sjon, lymfedrenasje, fibrolyalgi og inkontinens. I tillegg er altså mskinen brukt til muskeltoning og slanking.- En behandlingstime med denne maskinen sies å tilsvare 900 situps, forklarer Sørli.

SamarbeidForrige uke inviterte hun til åpen dag på salongen, for å vise poten-sielle kunder hva salongen kan tilby, og å presentere det nye samarbeidet salongen har inngått med personlig trener og ernæ-ringsrådgiver Janne Rossebø, i firmaet Ditt Mål.- Vi ønsker å gi kundene et lokalt tilbud når det kommer til kost-hold, trening og figurforming. Her kan man kjøpe en pakke, med behandlinger i Ultratone-maskinen, samtidig som man får rådgivning og veiliedning om kosthold og trening av meg. Alt under tett oppfølging. Det er vik-tig å understreke at Ultratone-maskinen ikke er noen «quick-fix», men en god start på veien, sier Rossebø. Tilbudet om det kombinerte kostholdskurset og behandlingen i Ultratone-maskinen starter opp 20. april

Samarbeid om velvære

Økt velvære: ernæringsrådgiver Janne rossebø og innehaver av Gausdal Hud og kroppspleie, Aud Anna Sørli har inngått et samarbeid for å gi kundene et komplett tilbud.

8 NÆRING

LILLEHAMMER: I forrige uke ble Norsk Turistutvik-ling miljøfyrtårnsertifisert. Nå jobber bedriften, med base på Lillehammer, for at flere reiselivsselskaper skal ta miljø- og sam-funnsansvar.

Tore STeffenStoresteffens@byavis.no

I en bygning fra 1930 i Fåberg-gata har Norsk Turistutvikling (NTU) tilholdssted. Et skilt på husveggen vendt ut mot gata er det eneste som skiller bedriften fra en anonym tilværelse i Lillehammer. Men; bedriften som for mange lil-lehamringer er ukjent, har på langt nær én anonym tilværelse i Norge. Norsk Turistutvikling er en av Innovasjon Norge og NHO Reise-livs samarbeidsaktører for å gjøre områder i Norge til attraktive rei-semål både i det nasjonale- og internasjonale markedet.

- Naturen og naturgrunnlaget i Norge er vårt største konkurranse-fortrinn i et internasjonalt marked, men det bør i langt større grad til-rettelegges slik at flere kan ta del i naturopplevelsene, sier daglig leder i Norsk Turistutvikling, Kjell Ove Solbakken.

Befolkningsvekst i byeneOgså nasjonalt har reiseliv en

betydelig posisjon. I dag er det over 420.000 fritidsboliger i Norge, noe som er en fordobling siden 1970.

- De store byene i Norge opple-ver en befolkningsvekst som gjør at dalfører som Gudbrandsdalen blir viktige rekreasjonsområder, sier Solbakken.

MiljøfyrtårnI forrige uke troppet Lilleham-

mers ordfører inn dørene i Fåber-gata. Med seg hadde ordføreren beviset på at NTU nå er miljøfyr-tårnsertifisert.

- Dette har vi jobbet mot etter ønske om å vise at også vi tar et miljø- og samfunnsansvar, sier Solbakken.

Miljø- og samfunnsansvarMiljø- og samfunnsansvar

ønsker de også at reiselivsnærin-gen i Norge tar. Nå har NTU tatt initiativ til innføring av miljømer-kingen Green Key for campingnæ-ringen i Norge, i samarbeid med Stiftelsen FEE Norway i Kristian-sand. Miljømerkingen brukes i 52 land over hele verden.

- Vi mener dette er en ordning som styrker den internasjonale markedsføringen av norsk reiseliv. Tre bedrifter er allerede sertifisert, og sammen med FEE Norway ønsker vi etter hvert å tilby denne merkingen for en bredere del av norsk reiseliv, sier Solbakken.

Rådgiver

NTU er en aktør for reisemåls-utvikling i Norge og tilbyr sin kunnskap for å utvikle helhetlige områder. NTU er godkjent av Innovasjon Norge som rådgiver i slike saker.

- Vi tilbyr, og er med på å utvi-kle planer for større reiselivssatsin-ger. Akkurat nå er vi med i tre prosjekter, blant annet på Lygna i Hadeland, hvor vi har som opp-

gave å utforme området for marke-det slik at prosjektet tiltrekker seg interessenter, sier Solbakken.

Mange prosjekterNTU tilbyr bistand for oppstart

og videreutvikling av reiselivsbe-drifter, prosjekt- og prosessledelse, kurs og kompetanse og markeds-undersøkelser.

- På forsommeren 2015 vant vi en anbudskonkurranse fra Innova-

sjon Norge med å levere kompe-tansekurs til reiselivsbedrifter over hele Norge for å oppnå en mer bærekraftig utvikling av reiselivet. Avtalen gjelder på inntil fire år og vi har allerede kjørt kursene i både Troms og Vestfold. For å ha kapa-sitet og styrke leveransen så eta-blerte vi et samarbeid med Fossekall AS, som er et lokalt sel-skap i Lillehammer, sier Solbak-ken.

TilretteleggerEt prosjekt Norsk Turistutvik-

ling nå jobber med, er å gi men-nesker med nedsatt funksjonsevne et bedre tilbud innen reiseliv både i bedrifter og i reiselivsområder og spesielt å gi tilstrekkelig informa-sjon om tilgjengelighet og tilret-telegging.

- Vi skal gjennomføre en under-søkelse som er delfinanisert av Barne-, ungdoms-, og familiedi-rektoratet. Statstikk sier at rundt 28 prosent av reisende fra Europa har en form for nedsatt funksjonsevne. Vi jobber nå for at reisedestinasjo-ner skal tilrettelegges for dem. Flere reiselivstjenester i Oppland har vært med i arbeidet, blant annet Maihaugen som har vært en foregangsbedrift på området, sier Solbakken.

Trives på LillehammerNTU ble startet av Kjell Ove

Solbakken i kjølvannet av OL i 1994. Siden har bedriften vokst seg til fem personer, alle med til-holdssted på Lillehammer.

- Lillehammer er i ferd med å etablere seg som reiselivshoved-stad i Norge. Byen har en god utvikling innen idrett, sport, kultur, ferie/fritid for øvrig og ikke minst blant fritidsboligeiere, hvor vi representer en av de største regio-ner i landet. Vi i NTU arbeider over hele landet og Lillehammer er derfor ”en riktig adresse” i møtet med mange av våre oppdragsgi-vere, sier Solbakken.

- tryggere bolighandel

Tør du å investere i en

BeomBoligsalgsrapporttrt- endetaljertttr teknisk tilstandsanalyse

somgir større trygghetfor både kjøper ogselger, ogminimerer

risikoen for konflikter i etterttrtid!

Kontaktoss i dag:Mobil: 99004045

post@sandvolltakst.nowwwwwwwww...sssaaannndddvvvooolllllltttaaakkksssttt...nnnooo

ASKUSregnskap | rådgiving

Regnskapsbyrået for degsom ønsker god kontroll og frigjort tid

Anders Sandvigs gate 38, 2609 Lillehammer

NYHET!Hakka Green

Miljøvennligogg sikkert!

Hakka GreenHakka Green 2

Torsdag 7. april 2016

Reiselivsaktør tar miljø- og samfunnsansvar

MILJØFYRTÅRN: I forrige uke ble Norsk Turistutvikling miljøfyrtårnsertifisert. Torhild J. Solbakken (bak f.v), Sussan Kroken, Trine Lillefosse og Anne Anmarkrud Lier. Daglig leder Kjell Ove Solbakken (foran f.v) og ord-fører Espen Granberg Johnsen som overrakte det synlige beviset.

9Nyheter torsdag 7. april 2016

LILLEHAMMER: - Jeg hadde aldri kommet meg gjennom dette uten støtten fra venner og familie. Det viktigste etter en ulykke er å bli inkludert, sier nyvalgt ungdomsrepresentant i personskadeforbundet, Oddgeir Haukaas Bjerke, som håper han kan gi andre den samme hjel-pen han fikk etter tra-fikkulykken i 2012.

Tore STeffenStoresteffens@byavis.no

Oddgeir Haukaas Bjerke opplevde marerittet i juni 2012. En alvorlig trafikkulykke gjorde at tenåringen ble lagt i kunstig koma i tre og en halv uke. Da langrennstalentet våkner er ingenting som før. Han må lære alt på nytt. Tre personer må til for at han skal klare å sitte i senga den første tiden. Lunger, lever, hjerne, syn så vel som følel-sessansen er skadet, beinet er knekt på to steder. På rehabiliterin-gen på Sunnaas er det få som tror at Oddgeir noen gang skal klare å

gå for egen maskin, ei heller å stå rett opp og ned. I ukene og måne-dene som følger motbeviser ung-dommen alle, han lærer seg å gå, men innser at langrennskarrieren må legges på hylla. Han begynner på tømrerfaget på daværende Varg-stad videregående skole. I august 2015, drøye tre år etter ulykken, får han lærlingeplass hos Evensen & Evensen. - Jeg hadde aldri kommet meg gjennom dette uten støtte fra ven-ner og familie. Før ulykken hadde jeg det bra, tiden etter ulykken var vanskelig og tøff. Hele livet ble snudd på hodet i løpet av sekunder, innrømmer Oddgeir Haukaas Bjerke.

EngasjertNå har unggutten engasjert seg i Personskadeforbundet LTN avde-ling Lillehammer og Gudbrands-dalen. Med sin historie og sine erfaringer ønsker han nå å hjelpe og bistå andre.

- Få ungdommerPersonskadeforbundet LTN avde-ling Lillehammer og Gudbrands-dalen har i dag litt over 50 medlemmer, men svært få ung-dommer. Nå ønsker lederen i sty-ret, Espen Andreassen, å skape et miljø og en møteplass for ungdom. Han er glad for å ha med Oddgeir Haukaas Bjerke på laget.- Det er nok mange ungdommer

som går hjemme og kanskje ikke får den oppfølgingen og støtten som Oddgeir. Med en slik møte-plass håper vi å forebygge og ikke minst la ungdom med liknende historier få møtes, sier Espen Andreassen.

Første møte neste ukeAllerede fredag 15. april inviterer de til første ungdomsmøte, på Pep-pes Pizza i Lillehammer sentrum.- Vi håper med dette å skape kon-takter. Påmeldingsfrist er tirsdag 12. april og vi har satt en maks-

grense på 20 personer. Førstemann til mølla-prinsippet gjelder, sier Andreassen.

RessurserOddgeir Haukaas Bjerke er et bevis på at målrettet arbeid gir resultater. Nå er han lærling i 60 prosent hos Evensen & Evensen og skal være ferdig med fagbrev i desember 2018.- Jeg er evig takknemlig for at Evensen & Evensen har gitt meg denne muligheten og jeg håper mange bedrifter i forskjellige yrker

Ønsker møteplass for ungdom

MØTEPLASS: Leder i styret i Personskadeforbundet LTN Lillehammer og Gudbrandsdal, Espen Andreassen (t.v) og foreningens ungdomsrepresentant, Oddgeir Haukaas Bjerke, ønsker å møte og skape en møteplass for ungdom.

UNGDOMSREPRESENTANT: I tre og en halv uke lå Oddgeir Haukaas Bjerke i kunstig koma. Nå er han lærling hos Evensen & Evensen og takker venner og familie for støtten på veien. Nå ønsker han, som ung-domsrepresentant i Personskadeforbundet, å hjelpe andre etter en ulykke. FOTO: Privat

kan gjøre det samme. Mennesker som har vært gjennom ulykker kan være store ressurser, sier Oddgeir Haukaas Bjerke som selv skal delta på ungdomsmøte fredag i neste uke.- Det hadde vært positivt med en slik møteplass. Per i dag er det ikke noe ungdomsmiljø i det hele tatt, sier Oddgeir Haukaas Bjerke.

Kunnskap og erfaringPersonskadeforbundet LTN ble stiftet i 1984 under navnet Lands-foreningen for trafikkskadde i Norge av familier som hadde fått livet forandret på grunn av tra-fikkulykker. I 2012 ble navnet endret til Personskadeforbundet LTN for å vise at foreningen var til for alle, uansett skadetype. Person-skadeforbundet LTN sitter med kunnskap og erfaring, og har råd-givere innen feltene Nav, rehabili-tering og erstatning.

TILBUD UT APRIL

10 Nyhetertorsdag 7. april 2016

lillehammer: Tallet på drepte og hardt skadde i mC- og mope-dulykker er redusert de siste ti årene, men nedgangen er langt mindre enn for de alvorligste bilulykkene.

Sol olSensololsen@byavis.no

Det viser en gjennomgang Sta-tens vegvesen, Region øst har gjort av ulykkesstatistikk for årene 2012-2015 og 2002-2005 i Øst-fold, Akershus, Oslo, Oppland og Hedmark. Mens det var en ned-gang på antall drepte og hardt skadde personer i bilulykker på 42 prosent, var nedgangen for moped og motorsykkel 14 prosent.

I Oppland mistet åtte personer livet, mens 29 ble hardt skadet i ulykker med motorsykkel og moped fra 2012 til og med 2015. Fra 2002 til og med 2005 omkom sju personer, mens 40 ble hardt skadd i MC- og mopedulykker.

MC ABS-bremser- Mer trafikksikre biler er en

viktig årsak til at vi har fått færre bilulykker med drepte og hardt skadde de siste ti årene. Vi har ikke hatt samme utviklingen for motor-sykkel og moped. Det er først i år det har blitt krav i EU-landene om ABS-bremser for nye motorsykler, sier Turid Ottersen Hansen i Sta-tens Vegvesen. Hun leder området for trafikant og kjøretøy i Oppland.

Ottersen Hansen peker også på et satsingsområde som utbygging av midtrekkverk på ulykkesutsatte vegstrekninger først og fremst har fjernet møteulykker med bil.

- En typisk MC-ulykke skjer ved utforkjøring på landeveg, og i veg-kryss. Førerfeil, uerfarenhet og manglende teknisk ferdigheter er vanlige forklaringer, sier Ottersen Hansen.

En MC-fører har 12 ganger større sjanse for å bli involvert i en alvorlig trafikkulykke, enn en bil-fører. 16-17 åringer på lett motor-sykkel og brukere av raske racingsykler er særlig utsatt. Raci-ngførere er involvert i halvparten av alle dødsulykker med MC.

Ungdom og 50-åringerSamtidig ulykkestallene til Sta-

tens vegvesen at menn rundt 50 er på vei til å være like mye involvert i alvorlige trafikkulykker som ung-dom rundt 20 år.

- Ulykkestallene for MC og moped ble halvert etter fylte 23 år, før den økte kraftig igjen i 40- og begynnelsen av 50-åra, sier Otter-sen Hansen.

Statens vegvesen frykter vi vil få flere alvorlige ulykker med tohju-linger i år. Selv om de fleste alvor-lige MC-ulykkene skjer i juni og september, har det også vært flere ulykker med motorsykkel i april og mai de siste åra.

Kjøreteknikk- Hva gjør Statens Vegvesen for

at MC-førerne skal bli bedre mot-orsyklister?

- Vegvesenet har overordnet ansvar for at MC-elever får den opplæringen de har krav på. De siste ti årene har vi lagt vekt på kjøreteknisk kompetanse for å motvirke utforkjøringsulykkene. I det videre arbeidet skal vi også legge mer vekt på å trene MC-førerkortkandidatene på å ta gode strategiske og taktiske valg i trafik-ken, sier Ottersen Hansen.

Færre alvorlige MC- og mopedulykker i Oppland

Mer utsatt i ulykker: i Oppland mistet åtte personer livet, mens 29 ble hardt skadet i ulykker med motor-sykkel og moped fra 2012 til og med 2015. (ill.foto)

LILLEHAMMER: I desem-ber i fjor ble en polsk elektro-tyv filmet på Elkjøp i Lillehammer. Det gjorde at han ble arres-tert i Levanger vel en måned seinere, og sitter nå på en ett års fengsels-dom i Trondheim fengsel.

terje liSødegårdredaksjon@byavis.no

Polakken (30) og en landsmann av ham dro på tyveriturnè rundt om i landet. Karene slo kategorisk til hos Elkjøp og Lefdal-kjeden. Før 16. desember i fjor, hadde de stjå-let fra fire kjedebutikker i Kristian-sand, Egersund, på Stord og i Hamar. Etter tilslaget mot Lille-hammer-butikken på kveldstid 16. desember i fjor hjem til Polen og omsatte tyvegodset, før de dro til Trøndelag, der Elkjøp i Levanger var neste offer, rundt to måneder etter det første tilslaget.- Jeg hadde lite med penger, derfor ble jeg med den andre landsman-nen på turnèen, erkjente 30-årin-gen i Inntrøndelag tingrett i Trondheim, der han har tatt dom og erkjent alt ha var tiltalt for.

- Proff på alarmerHan forklarte at han tilfeldigvis traff en landsmann i Kristiansand, som ville ha ham med på tyveri-tokt rundt i landet. Den andre benevnes i dommen som M1, en person som fortsatt er på frifot. M1 skal ha vært proff på å sette alar-men ut av spill på kostbare elektro-niske gjenstander. De to skal ha ruslet inn på kjedebutikkene uten å tilkjennegi at de var kompiser. Vel inne skal M1 ha ha satt alar-men på varer ut av spill, før han forlot butikken. Deretter skal den nå dømte mannen ha stjålet nett-opp de varene der alarmen var ute av spill. Vel utenfor butikken skal de to ha delt tyvegodset.

Filmavslørt i LillehammerLite ante tyvene at de var filmet på Elkjøp i Lillehammer. Ifølge butik-ken ble videofilmen distribuert til alle butikkene i Elkjøp-kjeden. Takket være denne viktige infor-

masjonen fra Elkjøp i Lilleham-mer, ble den ene av tyvene tatt i Levanger. Han ble gjenkjent der og flyktet til skogs. Politiet kunne imidlertid raskt ta opp jakten på ham, og buret var neste stopp. Siden har mannen sittet i varetekt i Trondeim, før han nå er dømt til ett års fengsel. Retten økte straffen med to måneder i forhold til aktors påstand på ti måneders fengsel.I rettsmøtet i Trondheim kom det fram at den nå dømte mannen undervegs i tyveritoktet i Norge hadde vært i hjemlandet og omsatt tyvegods fra Norge. Det skal ha gitt ham rundt 20.000 kroner i inn-tekt.

Erstatte 34.000 kronerI Lillehammers Elkjøp ved Strand-torget, der mennene ble behørig videofilmet, ble det stjålet to mac-book og to kameraer til en samlet verdi av 34.000 kroner. Den ene polakken er nå dømt til å erstatte butikken dette beløpet, samt snaut 100.000 kroner som var utbyttet av tyveriene i de øvrige norske butik-kene. Hans elendige økonomiske situasjon blir neppe bedre av dette...- Dette er grovt og planlagt tyveri, mente Inntrøndelag tingrett. Retten mener 30-åringen ble vervet av M1 til tyveritoktet, og at M1 har drevet denne proffe virksomheten siden 2010.

- Mobil vinningskriminalitetNå fortalte ikke 30-åringen om denne M1 i sin politiforklaring i Trøndelag, den versjonen kom først i tingretten. Likevel fikk han noe strafferabatt for erkjennelsen, idet retten festet lit til at denne M1 var reell.- Dette er mobil vinningskrimina-litet av personer som uten tilknyt-ning til Norge reiser kortvarig inn i landet ene og alene for å begå vinningskriminalitet, for deretter raskt å reise ut av landet igjen. Slik kriminalitet er et stort samfunns-problem idet denne form for krimi-nalitet er vanskelig å avdekke på grunn av personenes manglende tilknytning til Norge og kortvarige opphold her. Kriminaliteten er pro-fesjonelt planlagt, skriver tingret-ten.

Elkjøp-tyv fikk ett års fengsel

Varslet: Her ser vi avdelingsleder ved elkjøp i lillehammer, Per kristian anderssen, med dommen som Byavisa har vist ham. takket være elkjøp i Lillehammer, der karene ble filmet, ble den ene tyven arrestert i Levanger noe seinere.

11Nyheter torsdag 7. april 2016

www.rosenlundbydelssenter.no

Velkommen til Kjøpesenteret nord i byen

LILLEHAMMER3990Änglamark rapsolje500 ml. Pr flaske. Pr l 79,802990Änglamark lasagne

500 g. Pr pk. Pr kg 59,80

1690ÄnglamarkfullkornspastaPenne/fusilli. 500 g. Pr pkPr kg 33,802490Änglamark

økologiske egg6pkM/L. Pr kg 65,87

2990Änglamark4-korns/spelt rundstykker6 stk. 420 g. Pr pose. Pr kg 71,19

1890Änglamarksammalt hvete/hvetemel1 kg. Pr kg 1890Änglamark

spaghettifullkorn500 g. Pr pkPr kg 37,80

BBEESSTT ppåå ØØKKOOLLOOGGIISSKK

Kremmerhuset - Lillehammer

Kullsyremaskin Playfra Sodastreaminkl 1 stk pet-flaske

Vindusvasker wV 2 plusKarcherBatteridrevet vannsuger inkl sprayflaske,klut og rengjøringskonsentrat

kr899.-

kr599.-

12 Nyheter

LILLEHAMMER: En marina med båt- og sjøflyhavn, samt restau-rant og bakeri planleg-ges, når Svaneredet skal gjenoppstå til mai neste år.

Tore STeffenStoresteffens@byavis.no

I en orientering til formannskapet fortalte Harald Ramfjord, Pål Rop-pen og Ingar Tangen Odland om sine tanker og visjoner om Svane-redet og området rundt. Det hele er i en bygge- og utviklingsfase, men formannskapsmedlemmene lot seg begeistre.

Mai neste årDe tre ønsker at det hele skal stå klart til mai neste år. Selve kjernen skal være en restaurant med god mat, samtidig ser de for seg et bakeri og en møteplass for båter og sjøfly. - Vi ønsker å være med på å utvikle sjøflytjenesten og skape et miljø for sjøfly som er miljø- og kultur-skapende - og få det satt inn i et system. Samtidig er det registrert 12.000 båter i Mjøsa, sa Harald Ramfjord som sammen med kona og datteren står som eiere av pro-sjektet.

Nordisk reiselivsperle

Trioen som var i formannskapet ønsker å skape en nordisk reise-livsperle ved Svaneredet.- Vi ønsker å skape en juvel ved vannet av den internasjonale byen, Lillehammer. Bygningsmassen og uteområdet må utvikles. En mari-nedestinasjon mener vi er en spen-nende tanke, og vi skal få Svaneredet til å bli et naturlig møtepunkt for de som kommer med båt og sjøfly, kjører forbi med bil og selvsagt for lokalbefolknin-gen, sa Pål Roppen.

HelårstilbudPål Roppen mente historien og beliggenheten er en stor styrke for Svaneredet, samtidig som det med en sjøflyhavn vil skille seg ut.- Det er et sterkt sjøfly miljø i Sve-rige og Danmark, mens det i Norge har ligget litt brakk de siste årene. Men vi ser jo det er store mulighe-ter. Vannet kan brukes til mye. Gjennom hele vinteren er jo Mjøsa brukt som skøytebane også. Vi ønsker å ha et helårstilbud, sa Rop-pen.

Mange tankerFlere spennende tanker ble presen-tert. Blant annet Sjøfly-sightseeing eller –safari og ribb-safari på Mjøsa. - Kanskje kan vi også investere i en båt og lage båtcruise. Skiblad-ner går fra havn til havn. Med

båtcruise til og fra Svaneredet kan vi kanskje ta med en bedrift eller et privat selskap på en rundtur på Mjøsa, sa Roppen som også leker med tanken på arrangement som kombinerer underholdning og musikk.- Svanefestivalen, nede ved van-net. Selvsagt må vi ta hensyn til naboer, men det skal være mulig med arrangement(er) som kombi-nerer underholdning og musikk.

Samarbeid med fjellhotellMed på laget er tidligere daglig leder på Pellestova Hotell Hafjell, Ingar Tangen Odland. Han funge-rer som konsulent for hvordan prosjektet formes. Under formann-skapet kom de inn på et mulig samarbeid mellom Pellestova og Svaneredet.

LykkeønskningerFra formannskapet fikk trioen lyk-keønskninger. - Veldig spennende for hele sam-funnet og ikke minst Vingnes. Dette virker tiltrekkende og spen-nende på alle vis, sa ordfører Espen Granberg Johnsen umiddel-bart etter presentasjonen.

- Kommunen må bidraMiljøpartiet de Grønnes Lars Giæ-ver stilte spørsmål om hvordan kommunen kunne bidra. Han ønsket å se på muligheter for å kunne få en gangsti på Vingnes-

brua for å la folk kunne komme seg til Svaneredet uten å sette liv og helse på spill. Rådmann Tord Buer Olsen svarte at de har satt i gang arbeid med tanke på vedlike-hold av Vingnesbrua.

- Fantastisk positivtHøyres Ole Rolstad lot seg også glede av presentasjonen.- Dette er fantastisk positivt. Sva-neredet har vært preget av mange dårlige prosjekter i en årrekke. Dette som nå er presentert har en

helt annen giv og høres utrolig bra ut, sa Rolstad.

Fint for SommerbåtenHarald Ramfjord forlot formann-skapssalen med lovnader om at NRKs sommervisitt med Sommer-båten ikke skal møte et sjenerende syn på Lillehammer.- Det skal være ryddet og fint når Sommerbåten kommer, så skal vi begynne å grave igjen etter det. Så skal vi gjøre det vi kan for å gjøre dette til et godt tilbud neste år.

torsdag 7. april 2016

SVANEREDET: På Svaneredet ønsker de å skape en En marinedestinasjon som skal være et naturlig møtepunkt for de som kommer med båt og sjøfly, kjører forbi med bil og for lokalbefolkningen.FOTO: Xvision AS.

STORE PLANER: På Svaneredet skal det blant annet anlegges en båt- og sjøflyhavn, samt at det blir restaurant og bakeri. FOTO: Xvision AS.

FORMANNSKAPET: Pål Roppen (f.v), Harald Ramfjord og Ingar Tangen Odland var tirsdag i formannskapet for å fortelle om sine planer for Svaneredet.

Viste store planer for Svaneredet

13nyheter

design:www.brenneriveien.net

Oversetteren som KameleonTORSDAG 12.00-13.00SØNDRE PARK | OVERSETTERTIMEN

Oversetteren som KameleonTORSDAG 12.00-13.00SØNDRE PARK | OVERSETTERTIMEN

Oversetteren som KameleonTORSDAG 12.00-13.00SØNDRE PARK | OVERSETTERTIMEN

Oversetteren som KameleonTORSDAG 12.00-13.00SØNDRE PARK | OVERSETTERTIMEN

Oversetteren som KameleonTORSDAG 12.00-13.00SØNDRE PARK | OVERSETTERTIMEN

Billetter I salg hos eBillett

design:www.brenneriveien.net

Richard Ford US Linn Ullmann

Rebecca Dinerstein USLaila BokhariAlexandra Kleeman US

Nå er programmet ute!Billetter i salg via eBillett,Gravdahl Bokhandel ogwww.litteraturfestival.no

#littfest

FotoArild

Vågen

FotoAgnete

BrunFoto

Nina

Subin

FotoIffi

t-Qureshi

FotoGraham

Webster

torsdag 7. april 2016

14 meningerTorsdag 7. april 2016

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til redaksjon@byavis.no Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Snøen har smeltet, sola kikker fram, i Lillehammer sentrum. Man får bare lyst til å gå seg en tur, kan-skje sitte på en utekafé, med et pledd i fanget, og trekke inn frisk vårluft? Eller glede seg over at skolebarna på Hammartun leker ute i friminuttene? Men det går jo ikke. Vi som er kloke av tidligere tiders skade, vet å lukke munnen i rett tid. Dette er svevestøvets års-tid. Det minste vindkast gjør lufta gråaktig og kornete. Kommunen har sitt på det tørre når det gjelder harde facts. Målestasjoner for sve-vestøvkonsentrasjon er opprettet ved Hammartun Skole og Lille-hammer Barnehage, og det finnes en app som kan holde deg oppda-tert.

Målestasjonene gir informasjon om luftkvaliteten ved å registrere konsentrasjon av svevestøv (fint/PM 2,5 og grovt/PM 10), Nitro-gendioksid (NO2), Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner (PAH) og Benzen. Hovedkildene til foru-rensning av bylufta i Lillehammer er avgasser fra biltrafikk (spesielt dieselkjøretøy), støv forårsaket av strøing, knust veggrus og pigg-dekkbruk, samt vedfyring i boli-ger.

PM10, såkalt grovfraksjon i sveve-støv, kan inneholde blant annet blomsterpollen, støv fra strøsand

og vegbane, og forbrenningsparti-kler. Nå om våren er det denne typen luftforurensning vi blir utsatt for i størst omfang, i Lillehammer sentrum. Partiklene kommer inn i luftveissystemet og kan føre til luftveislidelser og hjerte- og kar-sykdommer, samt forverre tilstan-den for de som er plaget fra før.

I mars 2016 har indikatoren for svevestøv gjentatte ganger vært oppe på “høy” (rød) og “svært høy” (lilla), ifølge www.luftkvali-tet.info. Vi utsettes for en betydelig helserisiko ved å oppholde oss i området Bankenkrysset og nedre deler av sentrum, i slike tilfeller. Både personer som allerede er pla-get med luftveislidelser eller alvor-lige hjerte- og karsykdommer, og friske personer, kan oppleve reak-sjoner som luftveisirritasjoner og ubehag. Dette innebærer at skoler og barnehager kontinuerlig må følge med på målingene, og barna må holdes innendørs ved slike høye verdier. Både barn og ansatte har opplevelser med tørre øyne, sår hals og tett nese som følge av den dårlige luftkvaliteten.

Vi må derfor stille oss spørsmålet, i fellesskap; hva kan vi gjøre for å få tilbake et sunnere bymiljø?

Lillehammer Kommune er i ryd-demodus, og har gjort flere nyttige

tiltak allerede. Dette har bidratt til at luftkvaliteten faktisk har blitt bedre i løpet av de siste fem årene. Men når indikatoren for luftforu-rensning den siste uka likevel har vært på “svært høy”, så er det ingen grunn til å si seg fornøyd. Det må gjøres mer. Strøsand fra vinteren må fjernes jevnlig, og vi trenger effektiv feiing og rengjø-ring av gatene. Som privatpersoner kan vi blant annet se på vår egen bilbruk og vedfyring. Hvis jeg kjø-rer dieselbil, med piggdekk, alene i bilen (når naboen skal samme vei), kanskje på en strekning der det er mulig å bruke kollektivtran-sport, gå eller sykle, eller fyrer i en gammel vedovn - da er jeg en ver-sting i å bidra til forverring av problemet. Vi må finne bedre alter-nativer, så barna kan leke ute og det blir hyggelig å rusle en tur i byen. For vi vil vel alle at våren skal være fylt av farger, og ikke gråtoner?

Camilla Lunt Nordstrand, medlem av Miljøpartiet De

Grønne

Et sikkert vårtegn?

Den såkalte Panama papers-lekka-sjen kan være vår tids viktigste. 11 millioner dokumenter fra banken Mossack Fonsecal i Panama viser hvordan statsledere, konger og milliardærer har støttet opp om strukturer som holder liv i terror-organisasjoner og kriminelle kar-teller gjennom å unndra skatt.

Beløpene det er snakk om koster EU hundre ganger mer enn om vi skulle ha tatt i mot en million flyktninger i følge Der Spiegel. Ordningen er konkurransevridende og fører til at våre barn får dårli-gere skolegang og våre besteforel-dre mindre pleie.

Vi har visst det lenge, og allerede i 2012 tok Miljøpartiet De Grønne saken opp i kommunestyret med støtte fra Rødt og SV. Formann-skapet bestemte seg for å søke medlemskap i Tax Justice Network som jobber for åpen økonomi mel-lom land i januar. Ikke en dag for sent. I Stortinget var det kun De Grønne, SV og Venstre som ønsket å trekke Statens Pensjonsfond Utland ut av selskaper i skattepa-radiser.

I begynnelsen av mars var DNB aktivt ute og sa de ønsket å få bukt med kontanter. Deres argument var at det bidrar til svart økonomi.

Hadde DNB skulle bidratt i denne sammenhengen burde de først ha tatt et oppgjør med egen virksom-het i blant annet Luxembourg.

Lekkasjen er omfattende, og nye avsløringer vil komme. Vi håper sakene som dukker opp får etter-spill, og at det blir et paradigme-skifte som skaper en mer transeprent økonomi. Måtte Norge gå foran i arbeidet.

Ingvild KesselLars Giæver

Miljøpartiet De Grønne Lille-hammer

Panama papers

I disse dager leveres de siste bøs-sene inn, og det er på tide å rette en stor takk til alle som har bidratt til Krafttak mot kreft 2016.Tusen takk til deg som stolt kan gå russetiden i møte med en liten bøsse i lua som vitner om at du var med på å gjøre en forskjell. I Hed-mark og Oppland var det til sammen 28 videregående skoler som valgte å bli med på aksjonen, og ca 2000 russ var ute med bøsser for å samle inn penger til kreftfors-kning! En like stor takk går til alle bygde-kvinner, bygdeungdom, lokalt næringsliv, idrettslag, andre foren-inger, innsamlingskoordinatorer og bøssebærere– sammen sørger dere for at vi når fram til flere. Jo flere dører vi banker på, jo flere butik-ker vi står utenfor, jo flere repre-sentanter fra det lokale næringslivet vi får med på laget, jo større blir resultatet. Takk!Når de de siste femtilappene nå telles opp, lander vi i overkant av

imponerende 4 millioner kroner fra gavmilde i hedmarkingergav-milde hedmarkinger og opplendin-ger. Så til sist, men ikke minst: Takk til deg som puttet penger på bøssa. Og til deg som ikke hadde kontanter, men ga et bidrag til Krafttak mot kreft via SMS eller Vipps.Pengene som er samlet inn skal vi bruke til forskning på mer presis og effektiv behandling som kan gi flere gode leveår til alle dem som har en kreftsykdom de ikke kan bli friske av. Og med pengene skal vi videreutvikle gode møteplasser og tilbud til pasienter og pårørende – mennesker som lever med kreft eller har sykdommen tett på livet.Sammen skaper vi håp!

Hilsen Morten Midtby Berit Jevnaker

Aksjonsleder Kreftforeningen, Distriktssjef Kreftforeningen,

distriktskontor Hamar

Krafttak-takk

For ca åtte år siden meldte NRK-radio kanal P2 klokken 6.00 morgen at en CIA-rapport hadde fastslått at Iran kun har fredelige hensikter med sitt kjernefysiske program. Søndag for ca fire uker siden meldte NRK-P2 at den israelske stats-ministeren Netanjau flere gan-ger har hevdet at det kun er snakk om «kort tid» før Iran har utviklet en kjernefysisk bombe. Dette har (fortsatt i følge NRK) blitt tilbakevist av hans egne agenter (Mossad). Hvis vi ikke kan stole på hver-ken Mossad eller CIA, hvem kan vi stole på da?Vår Herre?

Gunnar Kolstad

Hvem kan vi stole på?

Årets jordbruksforhandlinger står for døren, og på nytt vil det være forventninger i jordbruket om at lønnsomheta skal bedres, og at vilkårene for Stortingets målset-ting for den norske matproduksjo-nen skal oppfylles. Alle innafor jordbruket veit hva som har skjedd de siste to årene, og vi ser virknin-gene i praksis nå. Det er fortsatt slik at jordbruket vil legge de tra-disjonelle pilarene som kostnads-dekning, inntektsmessig lik utvikling og tetting av inntektsga-pet til andre grupper i samfunnet, til grunn for oppbygging av jord-brukets krav til Staten. Dersom vil vi ta omkamp med den praktiske politikken må vi også gi dette klart tilkjenne.

Korn og kraftforøkonomien er en av grunnpilarene i landbrukspoli-tikken. Kornproduksjonen går til-bake både i areal og produsert mengde. Det siste sjølsagt noe avhengig av gode og dårlige avlingsår. Styrking av kornproduk-sjonen er også avgjørende for å øke sjølforsyningsgraden i Norge. Dette betyr at kornprisen må økes, men også at budsjettmidler i ster-kere grad må inn for å stimulere til fortsatt kornproduksjon i de mar-ginale områdene. En følge av økt kornpris er økt kraftforpris. Dette er etter vår mening en god utvik-ling dersom vi skal få en vridning av mjølk og kjøttproduksjonen over på en større andel gras og beite, og redusere kostnadsfor-skjellene mellom bruk av kraftfor og produsert gras. Verdien og lønnsomheten på alt norsk jord-bruksareal i inn og utmark avgjø-res av prisdifferansen mellom gras og kraftfor. En kan sjølsagt ikke fjerne alle midlene som brukes til nedskriving av kraftforprisen i ett jafs, men vi må erkjenne at dette er en nødvendig veg å gå for å styrke den norske matproduksjonen basert på norske forråvarer. Så skal jeg raskt tilføye at for de produk-sjonene som er basert på bare kraftfor må det gis en kompensa-sjon for økte kostnader og dette vil i stor grad kunne hentes i marke-det.

Et annet viktig moment i en omkamp, er fordeling og struktur i bruken av budsjettmidler. Den sterke omfordelingen av budsjett-midler som ble gjennomført i Stor-tinget i 2014, og videreført gjennom jordbruksavtalen i 2015, ga utsalg i store økninger for de største, på bekostning av de mange små og mellomstore brukene. Det er avgjørende for å oppfylle Stor-tingets målsettinger om en økt matproduksjon på norske resurser, at en stimulerer til bruk av alt areal, og da må det gjeninnføres tak og struktur og omfordelingen må reverseres. Som enkeltsak nev-ner vi at tapet av lammeslakttil-skudd må erstattes. En kan si mye om dette tilskuddet både som pre-miering av volum og kvalitet, og at det kan diskuteres andre ordnin-ger som er bedre, men utslaget fra fjorårets avtale var et direkte tap for ei isolert gruppe produsenter ,og må kompenseres. Økt bruk av beite i inn og utmark er viktig for å styrke grovforbasert kjøttproduk-sjon og redusere bruken av impor-tert kraftfor.

Virkemiddelbruken i dag gjør pro-duksjonen av mat stadig mere avhengig av importert kraftfor til husdyrproduksjonen, og stadig mere budsjettmidler til å finansiere stordrift som ikke baseres på nor-ske resurser og de politiske mål som Stortinget har gitt for den nor-ske mattryggheten og dermed også for en økt sjølforsyning. En omkamp er nødvendig. Mitt håp og ønsk er at et samlet jordbruk er villig til å ta den kampen i årets jordbruksforhandlinger, og over-late ansvaret for en politikk som i praksis gjør norsk matproduksjon sårbar og avhengig av andre lands arealer i langt større grad enn akseptabelt, til Stortinget. Skal vi øke matproduksjonen på egne resurser må vi ha råd til å bruke det norske arealet.

Terje Holen, FylkeslederOppland Bonde og

Småbrukarlag

Landbrukspolitisk omkamp

15kultur torsdag 7. april 2016

OSLO: To spente og ner-vøse gausdøler gjør seg klar for morgendagens livesending, når årets første finalerunde i Idol sendes på Tv2

Sol olSensololsen@byavis.no

Martas tolkning av Rihanna- og Eminem-hiten «Love the Way You Lie» og Ola Reistad med Robins hit «Dancing on my own» fikk de unge, talentfulle gausdølene til finalerundene. I morgen er det før-ste av i alt ni delfinaler. Fra nå av skal èn etter èn av deltagerne ut, til det står igjen to i finalen 3.juni. Alle sendingene vil bli sendt direkte ute fra Fornebu på H3 Arena.

Nervøse- Jeg er innmari nervøs, sier

Marta Elise når Byavisa får en prat med de to gausdølene få dager før neste livesending. Det er hektiske dager for begge to, med øving, styling, intervjuer, fotografering og prøver.

- Det skjer noe hele tiden, og det er rimelig hektisk, men fryktelig moro. Nå gjelder det å holde fullt fokus, og konsentrere seg om det som skal skje på fredag, sier Ola som også jobber med å få nervene under kontroll.

- Vi har et stort apparat rundt

årets Idol-finalister, og deltagerne får god hjelp og støtte, også til å få kontroll på nervene. På tv-skjer-men ser de tilsynelatende rolige og behersket ut, jeg er imponert over hva de klarer å prestere sier Håvard Solem i Tv2. Marta Elise og Ola er født samme år – 1998, og i mor-

gendagens finale er temaet sanger fra året de ble født.

Gausdølene mobiliserer- Selv om vi nå har vært med på

en livesending, og vet litt mer av hva vi går til, er vi fortsatt nervøse. Nå blir det jo dobbelt så mange i

publikum. Vi får håpe mange av dem er gausdøler som vil heie oss frem, sier de to. Byavisa har regis-trert at det via facebook nå mobi-liseres i Gausdal, man organiserer buss til hovedstaden for å over-være livesendingen fra Fornebu, og oppfordrer til stemme-dugnad

for å få Marta Elise og Ola videre i årets Idol. Også Gausdals ordfø-rer oppfordrer til å stemme på gausdølene.

- Det er helt fantastisk med to gausdøler i finalen i Idol, nå må folk hjelpe dem videre med å stemme, sier han.

To gausdøler i Idol-finalen

Finaleklare sambygdinger: Marta Elise og Ola fra Gausdal er klare for første finalerunde i Idol fredag kveld på Tv2.

Gjøvik – Raufoss – Lena – jaRen – LiLLehammeRmoeLv – vinstRa –otta – våGå

Vi trengerflere frivilligemedarbeidere- spesielt på Gjøvikog LillehammerHar du noen timer å brukei variert arbeid for å hjelpe andre?Ta kontakt med Roy, Håvaldeller Knut på tlf. 61 13 62 00

VÅRRYDDING!!!Vi tar gjerne imot det du ikke trenger lenger av klær,

sko, møbler, ting og tang!

16 KULTURTorsdag 7. april 2016

BiBliotekene anBefaler

Ronny BeRg/olav BRekke Mathisen Den jævla naBoen – oM naBokRangleR, tujahekkeR og noRsk sMålighetanBefalt aV Bente lise JakoBsen, Øyer folkeBiBliotek

Tujahekker, forfalne uthus, høy musikk, cam-pingvogner og søppel-stativ plassert feil – mye kan irritere oss naboer. Norge er et av versting-landene når det gjelder nabokrangler. Denne boka tar for seg utrolige historier om nabokran-gler både i velstående og mindre velstående områ-der, med både kjente og ukjente nordmenn. Hoder settes i kok over både små og store irrita-sjonsmomenter i hverda-gen - det er ikke grenser

for hva dårlig impulskontroll, planlagte hevntokter eller irrasjonelle handlinger kan gjøre med naboforholdet over det ganske land. Jakten på Norges verste nabo er målet gjennom hele boka, en tittel de færreste av oss (forhåpent-ligvis) ønsker seg.

Språket er underholdende sarkastisk, ofte harselerende og periodevis ustyrtelig morsomt. Boka inneholder en over-sikt over de mest brukte verktøyene i nabokrangler i Norge, som etter min mening er et av bokas mange høy-depunkter. Flere av de involverte har nok ikke hørt om tipsene for et balansert & harmonisk naboskap, som boka også presenterer.Jeg humret og lo gjennom hele boka, men bak alle de komiske, latterlige og underholdende historiene finnes det også en mer alvorstynget side, hvor bl.a. skilsmisser, depresjoner, angst, samt fysiske skader både på eiendeler og eiere ofte blir utfallet.

Dette er stort sett historier om naboforhold som vi trygt kan si ikke fungerer så bra, men jeg må bare håpe & tro at de fleste av oss klarer å løse uenigheter med nabo`’n på en bittelitt mer kontrollert måte en mange av personene som presenteres i denne boka. Alt i alt en meget underhol-dende, lattervekkende og til tider tankevekkende bok om naboskap!

LILLEHAMMER: Det blir et stykke med humor og musikk, men samtidig alvorlige undertoner, når Ungdomslaget Henrik Wergelands Minnes i morgen er premiereklare med ny forestilling.tore steffenstoresteffens@byavis.no

Ungdomslaget Henrik Wergelands Minnes er i morgen premiereklare med ny forestilling. Da tar de publikum med tilbake til slutten av 1800-tallets Kristiania og klasseskille mellom menneskene på de to sidene av Akers-elva.- Det er et stykke med musikk og mun-terhet, men med alvorlige undertoner, sier instruktør for oppsetningen, Stian Stø Dørum til Byavisa.

Mange «i uløkka»Ungen er et skuespill skrevet av Oskar Braaten i 1911, hvor han skildrer arbeidermiljøet med varme, humor og medmenneskelighet. Den unge fabrikkarbeideren Milja havner «i uløkka» og sviktes av Julius til fordel for den fagre, men upålitelige Petrina. Milja sitter snart alene tilbake med skammen – og en løsunge. Hold-ningene til omgivelsene gjør ikke ting bedre for henne da menneskene fra motsatt side av elva ser med forakt på fabrikkjentene og løsungene deres. I fortvilelse forsøker Milja å gi bort ungen for at den skal få bedre vilkår enn dem hun selv kan klare å gi ham. - Dette er barn som var skapt i synd og sett på som lausunger. Fabrikkarbei-dern arbeidet 12 timer hver eneste dag, og vi følger dem i deres hverdag og fest, sier Stø Dørum.

DagsaktuellDet er Hønse-Lovisa som tar seg av de mange «løsungene» når fabrikkarbei-derne er på jobb.- Dette er et stykke som fortsatt den dag i dag er dagsaktuell. Det er sterke karakterskikkelser og likestillings-spørsmålet ligger der, sier Stø Dørum.- Det er fascinerende å sette datidens problemer opp mot dagens ungdoms problemer og ser de store forskjellene, fortsetter Stø Dørum.

- Mye energi«Ungen» er årets hovedoppsetning til voksengruppa i teaterlaget. Noen av teaterlagets ungdommer er også med. Til sammen står rundt 25 på scenen, mens det totalt i produksjonen er rundt 40 mennesker.- Det er mye energi og positivitet i denne gruppa og jeg mener helt klart at å se denne gjengen er en energi-innsprøyting. Her blir det tårer og lat-ter - og kanskje noen tankevekkere, sier Stø Dørum.

BestillingsverkVersjonen Ungdomslaget Henrik Wer-gelands Minnes setter opp er et bestil-lingsverk fra det Norske Teateret til deres femtiårs jubileum i 1973, skrevet av Harald Tusberg og Egil Monn-Iversen. «Ungen» ble en braksuksess og gikk for utsolgte hus et helt år i hovedstaden. Senere ble det også satt opp på riksteateret og deretter filmati-sert.

Premiereklare med «Ungen»

SINT: Torill Merethe Hopen, i rollen som den forførende, men upålitelige Petrina, og Martin Olaf Tobiassen som Julius.

HOVEDROLLE: Maren Aarholdt Moan spiller hovedrollen som Milja.

FABRIKKARBEIDERE: I skuespillet Ungen satte Oskar Braaten, med varme, humor og medmenneskelighet, fokus på kvinnelige fabrikkarbeidere og deres hverdag på slutten av 1800-tallet.

DOKTOREN: Doktoren (Even Gutsveen), fra den andre siden av Akerselva, er titt og stadig innom Hønsa-Lovisa.

LILLEHAMMER: Carol og Thor Kvande underholder når det blir konsert i utstil-lingslokalene til Marit J. Gudbrandsen i Torggutua på Lillehammer.

redaksJonredaksjon@byavis.no

Marit J. Gudbrandsen ønsker velkommen til en hyggelig formiddagskonsert med Carol Kvande på vokal og Thor Kvande på tangenter, førstkommende lørdag fra klokken tolv.

Marit J. Gudbrandsen har for tiden en separatutstilling i et lokale like ovenfor Stortorget i Lillehammer. Utstillingen består av ca 30 fotografier med tekster. Bildene er trykket på akryl og aluminium - materialer som gir spennende tilleggseffekter. - Hittil har den vært godt besøkt, med svært gode tilbake-meldinger, sier Marit J. Gudbrandsen.

Gudbrandsen gleder seg til å dele en fin musikkopplevelse med publikum. Musikk, poesi og naturbilder er en god kombinasjon, mener hun.

Bilder og musikk

17KULTUR Torsdag 7. april 2016

Premiereklare med «Ungen»

SINT: Torill Merethe Hopen, i rollen som den forførende, men upålitelige Petrina, og Martin Olaf Tobiassen som Julius.

HOVEDROLLE: Maren Aarholdt Moan spiller hovedrollen som Milja.

MUSIKAL: Hønse-Lovisa tar seg av de mange ’løsungeneª når fabrikk-arbeiderne er på jobb. I rollen som Hønse-Lovisa er Randi Kolloen.

UNGEN: Engebret (Jon Olav Bjørnsen) og Krestoffer (Even Bjerkelien i passiar under forestillingen.

LILLEHAMMER: I går gikk startskuddet for den femte utgaven av Den Norske Student-filmfestivalen på Lille-hammer.redaksjonredaksjon@byavis.no

Den Norske Studentfilmfestiva-len (DNS) feirer sitt femte år og lover et fullstappet og variert pro-gram fram til førstkommende lør-dag. I likhet med fjoråret arrangeres DNS i takt med Aman-dusfestivalen (5.-7. april). DNS fokuserer på neste generasjons filmskapere, ved å vise film laget av unge talenter fra filmutdannin-ger rundt omkring i landet. Festi-valens utplukkede filmskapere står på terskelen til bransjelivet. DNS’ fokus på studentfilm, gjør dem til den eneste filmfestivalen av sitt slag i hele Norden.

FilmpremiererDNS viser, i samarbeid med Lil-

lehammer kino, en rekke eksklu-sive før- og spesialpremierer. Blant annet førpremiere på Michael Moores «Where to invade next?» (var i går), spesialvisning av Gas-par Noés «Love» (i dag). Premiere på «Grand Hotel» m/besøk av Atle Antonsen og regissør Arild Fröh-lich (fredag). Mens det blir spesi-alvisning av «Menn & Høns» (lørdag).

Musikk på kinoenI år viser DNS Nordic Music

Video Awards’ nominerte musikk-

videoer på kinolerret. NMVA er den eneste prisutdelingen som vier fullt fokus til musikkvideoer fra Norden. Målet er å vise fram hva nordisk musikkvideokunst har å by på, samt verdien av musikkvideo som selvstendig kunstform. Stu-dentfilmfestivalen viser årets beste nordiske musikkvideoer, og vis-ningene beveger seg over tre dager (torsdag, fredag og lørdag). Her blir det alt fra David Bowie og Karpe Diem til Susanne Sundfør og Major Lazer.

StumfilmkonsertPå fredagen blir det stumfilm-

konsert med elektronikalegenden Ugress som har med seg egenkom-ponerte rytmer, et heftig lysshow og blant landets mest kritikerroste gitarister, Thomas T. Dahl. Filmen som skal vises er Benjamin Chris-tensens okkulte stumfilmklassiker Häxan (1922) – en mockumentary om heksejakt. Under konserten improviserer Ugress ved hjelp av utstyr som fanger opp signaler fra rommet, som videre prosesseres til musikalsk innhold.

AvslutningSom en avslutning på årets fes-

tival, diskes det opp til energisk funk og retro dancemoves når diskopop-gruppa Kappekoff inntar Cafe Stift. Med 70- og 80-tallet lojalt i ryggen, sikter catchy vokal og heftige bassrytmer på å banke nytt liv inn i festivalslitne kropper utover de svette nattetimer. Bandet går på scenen kl. 22:30, med DJ-oppvarting i etterkant - og det er gratis.

Klart for student-filmfestival

KLART FOR FESTIVAL: Promoteringsansvarlig Kristine Aas (f.v), Fes-tivalsjef Øystein Egge og Lillian Løvseth ønsker velkomme til årets student-filmfestival.

Noe du vil fortelle om ditt lag eller forening?

Skal dere ha årsmøte eller andre møter? Prøv en annonse i Lillehammer Byavis, da når du alle

medlemmer! Du kan også sende referater fra møter ellerandre treff, og vi vil så langt plassen tillater det, sette det

kostnadsfritt på trykk! Send oss en mail:

redaksjon@byavis.no

18 kulturtorsdag 7. april 2016

LILLEHAMMER: Band-medlemmene i Pulse of Floyd gleder seg vilt til å kopiere heltebandet Pink Floyd i Maihugsa-len fredag 15. april. - Målet er å låte så autentisk som mulig, forteller bassist Bjørnar Strøm på promotiontur fra Østfold.

Tore feiringredaksjon@byavis.no

- Blant fansen er Pulse of Floyd er rangert som et av Europas ledende Pink Floyd tribute- band, hevder Strøm videre, - Bandet ble etablert i 2007 og har siden dette spilt på mange store scener og kulturhus rundt om i Norge, bl.a Rockefeller og Sentrum Scene i Oslo, og Olavshallen i Trondheim.

Stor produksjonBandet teller 11 spillende medlem-mer og en teknisk stab på 6 perso-ner og det gjør at dette er blant de største produksjoner på veien i Norge i dag. - dette er førtse gan-gen vi stopper i Innlandet, sier Strøm, - og Maihaugsalen her på Lillehammer har vi hørt så mye positivt om fra andre artister, så det

ble et naturlig stoppested for oss. - Vi lover at Pulse of Floyd vil gjøre sitt ytterste for å gjenskape magien fra de gigantiske Pink Floyd-konsertene på 80 og 90 tal-let både musikalsk og visuelt.

Målet er å låte så autentisk som over hodet mulig, sier Strøm.

Mektig lyd og lys- Egentlig er det et nesten umulig prosjekt å kopiere Pink Floyd, inn-

rømmer Strøm, og snakker varmt om det pompøse lydbildet og de fantastiske låtene, som ofte henger i hverandre og skaper en helhet. For ikke å snakke om lyset og sce-neeffektene, som er særegent for

den britiske, progressive super-gruppa.- Vi har lagt lista veldig høyt, til-står Strøm, og lover fullt lyd, lys og lasershow. Hadde det vært uten-dørs, hadde også et gedigent pyro-show vært en del av pakken.Under en konsert med Pulse of Floyd får man et gjenhør med de ἀeste “klassikere” fra 70 og 80-tal-let i tillegg til noe nyere ting fra 90-tallet og noen mer ukjente rari-teter innimellom, ifølge bandets presseskriv.

IdealisterPulse of Floyd består av både pro-fesjonelle musikere og glade ama-tører. I følge Bjørnar Strøm er det hele et idealistisk prosjekt, hvor det å spille live er en viktig driv-kraft. - Så lenge vi klarer å gå i null med prosjektet men likevel gjøre det så stort som mulig, er vi fornøyd, sier han.- Å spre god musikk er vår største og viktigste drivkraft, gle-delig er det da at også unge men-nesker kommer på konsertene våre, avslutter han.Pulse of Floyd har i snitt 1 produk-sjon eller konsert i måneden. Det loves, foruten låter fra 80-90 tallet også smakebiter fra Dark Side of the Moon og Wish You Were Here. Dette kan altså høres, sees og opp-leves i Maihaugsalen fredag 15. april.

Vil ta Pink Floyd på pulsenPINK?FLOYD: Det loves et gedigent sceneshow i?Maihaugsalen neste fredag, når Pulse og Floyd gjenskaper de gigantiske Pink Floyd konsertene fra 80 og 90 -tallet.

19Annonser

Mikael har en bachelor i idrettsvitenskap:Bli kjent med skolens nye lekestativ

Engesvea skoleVåren 2016

Torsdag 7. april 2016

20 ANNONSER

I et nyoppusset klasserom i kjelleren sitterkontaktlærer Stian Hagen foran elevene i 5.-7. klasse. – Nå skal dere skrive en ingress tilartiklene deres, sier han.

De viktigste punktene blir slått opp på Smartboarden.– Men hva skal vi skrive artikkel om da? spør en elev.– Det kan være noe som nettopp har skjedd i påskaeller om den lange veien til skolen.

Persiennene holder sollyset ute så det ikke skal for-styrre de flittige barnehendene. Over vindusrekkahenger en lang remse med papirfigurer som holderhverandre i hendene. Én figur for hver elev.

PåskefortellingenHos de yngste elevene går det i norsk. De fleste blik-kene peker rett ned i papiret, men enkelte gløtter ogsåforsiktig opp på veggene. De er fylt opp av fargerikebokstavplakater, tegninger, kart og til og med plansjersom forteller om både vinterfugler og trekkfugler.

Neste time øver 4. klassingene på et påskeskuespill.Dramaet tar for seg det som utspilte seg skjærtorsdagog langfredag for to tusen år siden, da Jesus innstiftetnattverden og senere ble korsfestet. 1. og 2. klasse sit-ter i et annet klasserom og terper på leseferdighetene.

Stillhet i klasserommetI ungdomsskolen er elevene delt opp i to grupper.Den første har naturfag. Den andre har samfunnsfag iklasserommet ved siden av. Dagens tema er statskuppog hver enkelt elev skal fordype seg i en spesifikkhendelse. Noen velger Konstantin IIs overtakelse avHellas i 1967, mens andre går for mer fjerne alternati-ver som Argentina i 1976, Chile i 1973, Algerie i 1965,Uganda i 1971 og Mauritania i 2008.

Det er så stille at du kan høre en knappenål falle.Det eneste som fyller lydbildet er hurtig trykking påPC-tastene. Inspektør Siw Anette Heen-Olsen ruslerstille mellom pultrekkene. Iblant stopper hun oppidet en hånd skyter i været. Etter en kort samtale medhvisking er hun i bevegelse igjen.

Økende søkermasseNeste skoleår kommer fortere enn du tror. De sisteårene har Engesvea barne- og ungdomsskole opplevden kraftig vekst i søkermassen. Det gjør at man børvære tidlig ute med søknaden for å øke sjansene forplass ved skolen neste skoleår.

Søknadsfristen er 30. april. En oppdatert oversikt overklassetrinn med ledige plasser vil til enhver tid liggeute på skolens nettside www.engesvea-skole.no.

Ta kontakt med skolens rektor om du har ytterligerespørsmål.Tlf.: 907 79 763E-post: dagfinn.myklebust@engesvea-skole.no

En dag på Engesvea skole

GODT LÆRINGSMILJØ: Fysisk aktivitet hver dag er en naturlig del av et godt læringsmiljø.

ROM FOR UNDRING: Det er lov å være nysgjerrig.STILLHET: Elevene i ungdomsskolen er flinke til å holde lydnivået på et minimum.

Våren nærmer seg med stormskritt. Det er en viktigtid for de eldste elevene som snart skal opp til eksa-men. Men også for oss som skole, som skal i gang mednye prosjekter.

Tidligere i år har vi endelig fått på plass et nytt fibernett somskal gjøre den elektroniske hverdagen mer effektiv. I tillegghar vi overtatt en del bærbare PCer fra Høgskolen i Lilleham-mer, som gjør at vi kan utruste elevene med velfungerendedatamaskiner hver gang det er behov for det.

Denne våren har vi dessuten meldt oss på det spennendeprosjektet ”Vurdering for læring”, som skal bidra til at tilba-kemeldingene vi gir til elevene skal fremme læring på bestmulig vis.

Med ønske om en riktig god vår!

Dagfinn Myklebust

Rektor har ordet

Mikael Gransjøen er nylig ferdigutdannet med PPUog en bachelor i idrettsvitenskap. Nå jobber han vedEngesvea skole som assistent.

– Jeg har jobbet her et halvt år, og inntrykket av skolen erveldig bra. Det er en trygg og liten skole, der elevene får godemuligheter til å utvikle seg.

Også for sin egen del synes han at skolen er en flottutviklingsarena.– Det er absolutt en av de beste arbeidsplassene jeg har værtpå. Jeg får brukt utdanningen både gjennom fysisk aktivitetog bruk av pedagogikken generelt, sier han.

– Strålende arbeidsplass

Torsdag 7. april 2016

21ANNONSER

I et nyoppusset klasserom i kjelleren sitterkontaktlærer Stian Hagen foran elevene i 5.-7. klasse. – Nå skal dere skrive en ingress tilartiklene deres, sier han.

De viktigste punktene blir slått opp på Smartboarden.– Men hva skal vi skrive artikkel om da? spør en elev.– Det kan være noe som nettopp har skjedd i påskaeller om den lange veien til skolen.

Persiennene holder sollyset ute så det ikke skal for-styrre de flittige barnehendene. Over vindusrekkahenger en lang remse med papirfigurer som holderhverandre i hendene. Én figur for hver elev.

PåskefortellingenHos de yngste elevene går det i norsk. De fleste blik-kene peker rett ned i papiret, men enkelte gløtter ogsåforsiktig opp på veggene. De er fylt opp av fargerikebokstavplakater, tegninger, kart og til og med plansjersom forteller om både vinterfugler og trekkfugler.

Neste time øver 4. klassingene på et påskeskuespill.Dramaet tar for seg det som utspilte seg skjærtorsdagog langfredag for to tusen år siden, da Jesus innstiftetnattverden og senere ble korsfestet. 1. og 2. klasse sit-ter i et annet klasserom og terper på leseferdighetene.

Stillhet i klasserommetI ungdomsskolen er elevene delt opp i to grupper.Den første har naturfag. Den andre har samfunnsfag iklasserommet ved siden av. Dagens tema er statskuppog hver enkelt elev skal fordype seg i en spesifikkhendelse. Noen velger Konstantin IIs overtakelse avHellas i 1967, mens andre går for mer fjerne alternati-ver som Argentina i 1976, Chile i 1973, Algerie i 1965,Uganda i 1971 og Mauritania i 2008.

Det er så stille at du kan høre en knappenål falle.Det eneste som fyller lydbildet er hurtig trykking påPC-tastene. Inspektør Siw Anette Heen-Olsen ruslerstille mellom pultrekkene. Iblant stopper hun oppidet en hånd skyter i været. Etter en kort samtale medhvisking er hun i bevegelse igjen.

Økende søkermasseNeste skoleår kommer fortere enn du tror. De sisteårene har Engesvea barne- og ungdomsskole opplevden kraftig vekst i søkermassen. Det gjør at man børvære tidlig ute med søknaden for å øke sjansene forplass ved skolen neste skoleår.

Søknadsfristen er 30. april. En oppdatert oversikt overklassetrinn med ledige plasser vil til enhver tid liggeute på skolens nettside www.engesvea-skole.no.

Ta kontakt med skolens rektor om du har ytterligerespørsmål.Tlf.: 907 79 763E-post: dagfinn.myklebust@engesvea-skole.no

En dag på Engesvea skole

GODT LÆRINGSMILJØ: Fysisk aktivitet hver dag er en naturlig del av et godt læringsmiljø.

ROM FOR UNDRING: Det er lov å være nysgjerrig.STILLHET: Elevene i ungdomsskolen er flinke til å holde lydnivået på et minimum.

Våren nærmer seg med stormskritt. Det er en viktigtid for de eldste elevene som snart skal opp til eksa-men. Men også for oss som skole, som skal i gang mednye prosjekter.

Tidligere i år har vi endelig fått på plass et nytt fibernett somskal gjøre den elektroniske hverdagen mer effektiv. I tillegghar vi overtatt en del bærbare PCer fra Høgskolen i Lilleham-mer, som gjør at vi kan utruste elevene med velfungerendedatamaskiner hver gang det er behov for det.

Denne våren har vi dessuten meldt oss på det spennendeprosjektet ”Vurdering for læring”, som skal bidra til at tilba-kemeldingene vi gir til elevene skal fremme læring på bestmulig vis.

Med ønske om en riktig god vår!

Dagfinn Myklebust

Rektor har ordet

Mikael Gransjøen er nylig ferdigutdannet med PPUog en bachelor i idrettsvitenskap. Nå jobber han vedEngesvea skole som assistent.

– Jeg har jobbet her et halvt år, og inntrykket av skolen erveldig bra. Det er en trygg og liten skole, der elevene får godemuligheter til å utvikle seg.

Også for sin egen del synes han at skolen er en flottutviklingsarena.– Det er absolutt en av de beste arbeidsplassene jeg har værtpå. Jeg får brukt utdanningen både gjennom fysisk aktivitetog bruk av pedagogikken generelt, sier han.

– Strålende arbeidsplass

Torsdag 7. april 2016

22 ANNONSER

Kontakt oss:

Engesvea barne- og ungdomsskoleJean Heibergs veg 152614 Lillehammer

Tlf.: 61256810

E-post: post@engesvea-skole.no

www.engesvea-skole.no

Frivillig dugnadsånd

Ved Engesvea skole er det dugnad en gang i halvåret. Menikke alle de foresatte synes det er nok. Derfor bidrar deogså frivillig på andre felt.

Monica Fosse er forelder til to av elevene ved skolen. En gang i må-neden møter hun opp på skolekjøkkenet for å lage skolelunsj til alleelevene på skolen. Det kan være alt fra thai- og tomatsuppe til pizzaeller vegetariske burgere.

Denne våren har hun holdt det gående på samme måte i seks år. Gjen-nom store perioder har det blitt servert gratis skolelunsj så ofte somannenhver uke. – Jeg synes det er veldig hyggelig, og det virker sombåde elever og lærere setter pris på det, sier Fosse.

– Det beste er når barna tør å smake på nye ”skumle” retter, og faktiskliker det de får servert, mener hun. Og legger til at barna er veldighøflige. Mange kommer alltid tilbake for å takke for maten etter at dehar spist. Det setter hun stor pris på.

God stemningRektor ved skolen, Dagfinn Myklebust, er veldig fornøyd med hvordanforeldrene stiller opp og bidrar. – Skolelunsjen synes jeg er helt topp.Det blir god stemning og elevene jubler når de får høre at det er varmmat.– Mange foreldre er veldig flinke til å stille opp å bidra, enten det gjel-der kjøring, klasseturer eller til og med egne arrangementer utenforskoletiden som de foresatte tar initiativ til selv, sier han.

Torsdag 7. april 2016

23KULTUR Torsdag 7. april 2016

LILLEHAMMER: Med fokus på film og flykt-ningkrisen, et geografisk dykk ned i det ameri-kanske, bred representa-sjon av norske og nordiske forfattere, debatt og musikk ønsker Norsk Litteraturfestival velkommen til en festi-val som skal underholde, utfordre og inspirere.

Sol olSensololsen@byavis.no

USA står sentralt i årets festival-program. og i løpet av festivalen får publikum møte nye stjerner innen amerikansk poesi og prosa. Ariana Reines, Julian T. Brolaski og CAConrad er nye, store navn innenfor den amerikanske lyrikken og besøker festivalen i mai. Ric-hard Ford er en av USAs fremste forfattere og de fleste novellesam-lingene og romanene hans forelig-ger på norsk.

- Ford gjestet festivalen i 2005 og vi gleder oss stort til å få ham tilbake til Lillehammer i vår. Sammen med Linn Ullmann entrer han scenen til en litterær festaften der de to forfatterne skal samtale med John Freeman, forteller festi-valsjef Marit Borkenhagen.

Dokumentarer og tv-serier- Film og tv-serier blir en stadig

større del av vår kulturelle bevisst-het, og med de nye serieformatene har tv nærmet seg litteraturen på en måte man ikke kan la være å legge merke til. Under årets festi-val retter vi søkelyset på de litte-rære kvalitetene i dokumentarer og serier, sier kunstnerisk rådgiver, Mathias R. Samuelsen, og lokker med panelsamtaler om seriesuk-sessene Broen, Unge lovende og Skam. I samarbeid med Østnorsk filmsenter blir det seminar og manuskonkurranse for forfattere med ideer til film eller serier for ungdom.

FlyktningkrisenFlyktningkrisen vies også mye

oppmerksomhet under årets festi-val.

- Vi har invitert en rekke forfat-tere og eksperter som vil dele sine kunnskaper og synspunkter på uoversiktlige og kompliserte tema. Blant de medvirkende er journalist

og forfatter Åse Brandvold, forfat-ter og tidligere KrFU-leder Emil A. Erstad, den danske forfatteren Carsten Jensen, forfatter og terror-forskerne Petter Nesser, Laila Bok-hari og Cecilie Hellestveit, forhenværende Nansenskolerektor Dag Hareide, nestleder i Lands-foreningen mot rasisme, Zahir Athari, den syriske forfatteren Mohammad Habeeb, den iranske forfatteren Nama Jafari, elev på LAMs i Pakistan Sania Bibi, samt musikerne Maja Ratkje, Stian Car-stensen og Giani Lincan. Vi ønsker å ha en debatt basert på kunnskap og ike på frykt, sier Borkenhagen.

Nordiske møteplass Et stort antall norske forfattere

deltar i årets festival, blant andre Linn Ullmann, Kenneth Moe, Maja Lunde, Tomas Espedal,

Agnes Ravatn, Beate Grimsrud, Johan Harstad, Liv Køltzow, Amal Aden, Lars Saabye Christensen, Merethe Lindstrøm, Dan Andersen og Hanna Dahl.

- Lillehammer har lenge vært en av de viktigste møteplassene for forfattere i Norden. I år viderefører og utvider vi nordiske seminar og befester dermed posisjonen ytter-ligere. I dette seminaret møtes 8 norske, svenske, danske og island-ske kollegaer i et lukket seminar før de senere blir å møte på sce-nene i det åpne festivalprogram-met, sier festivalsjefen.

De nordiske forfatterne du kan møte på årets festival er Carsten Jensen, Jesper Brygger og Caspar Eric fra Danmark, Niviaq Korneli-ussen fra Grønland, Sofi Oksanen, Niillas Holmberg og Hassan Bla-sim fra Finland, Steinar Bragi fra

Island, Anna Höglund, Jakob Wegelius, Per Gustavsson, Jessica Schiefauer, Jonas Hassen Khemiri og Karolina Ramqvist fra Sverige.

TrolldagPegasusprogrammet for barne-

hager og skoler er så godt som fulltegnet, men det blir også et attraktivt familieprogram i helgen.

- Allerede første uka program-met lå ute hadde vi over 6000 påmeldinger. En god indikasjon på at Pegasusprogrammet er popu-lært, sier Pegausansvarlig Anne-Thea L. Haavind. Det blir barnefest i telt på Stortorget, og søndagens familie/trolldag på Mai-haugen skal få en real kvalitetshe-ving, der blant annet Alexander Rybakk og Dennis Storhøi er noen av trekkplastrene, sier Haavind.

Festivalprogrammet er klart

Festivalklare: Pegasusansvarlig anne-thea l. Haavind, festivalsjef Marit Borkenhagen og kunstnerisk rådgiver Mathias r. samuelsen kunne tirsdag presentere programmet for årets litteraturfestival.

LILLEHAMMER: I morgen kan Powersection oppleves på Lillehammer Bryggeri. Dette er et svært veletablert blues-rock band fra Oslo/Hedmark.Leser man anmeldelser rundt i landet, ser man et band som blir svært godt mottatt

overalt. – Spilleglede, er omkvedet. Powersection har siden 1998 spilt på bluesklubber og andre større og mindre arrangement, både inne- og utendørs. Blues, rock, soul og funklåter som publi-kum kjenner igjen loves, skjønt noe i nesten ny drakt og, en del egne låter har bandet også med seg på scenen.

Trond Graff, kjent fra Pussycats, styrer bandet, det er ikke mange andre nord-menn som kan skryte av å ha varmet opp for Rolling Stones.

Power blues på Bryggeriet

Bandet Består av: trond Graff, Hammond B3, synth, Jan ’Pastorª stenmo, gitar, vokal, stein ruud, trommer, Jan Willy nomerstad, bass, vokal, erik ’e-Flatª Bentsen, sax, vokal, Geir Finnstun, vokal.

INNRAMMING?Besøk vårt

RAMME-VERKSTEDÅpent kl 12-17

Innramming avbilder, grafikk og

malerier

24 kultur

ker, så dette klarer de fleste med litt nøyaktighet, en drill og en håndsag. Husk også å skru reolen godt fast i veggen med vinkelbe-slag og solide skruer til slutt. Selv er jeg akkurat ferdig med å bygge på huset, og i tillegg til å utvide kjøkkenet, har vi bygd bibliotek. Mange andre ville kanskje brukt plassen til TV-stue eller spisestue, vi trengte en plass til plater og bøker. Her har jeg dimensjonert for opp mot 6000 plater, slik at jeg har litt å vokse med. Det har også vært tatt hensyn til vektbelastnin-gen i selve husbyggingen. Ulem-pen er at noe må bygges i høyden, og med takhøyde 3.20 er det greit å ha en liten krakk å stå på ...

Jeg har valgt å bruke plas-tcover på mine plater. Det er delte meninger om nytten av dette, men jeg ser det som en billig forsikring. Kjøper du litt kvanta koster gode plastlommer rundt 3 kroner styk-ket. Pass på at platene ikke står alt for tett, slik at du må klemme de på plass – dette fører til unødven-

dig slitasje. Plater (og særlig omslagene) har det aller best om de får stå i normal romtemperatur. Pass på alle former for fuktighet, en pappkasse med LP-plater på et kjellergulv når vårflommen straks kommer er en utrivelig opplevelse. Platenes cover suger til seg vann og blir bulkete, mugner og/eller går i oppløsning. Vær også forsik-tig med direkte sollys, som både tærer på fargene på coveret, og som i verste fall kan varme opp platene såpass at de blir skjeve/bulkete og dermed er så godt som ødelagte. Oppbevar platene mest mulig loddrett, pass på at de ikke krenger alt for mye til sidene på hyllene. Plater liggende i stabler er fy-fy, i alle fall til annet enn sorte-ring/rydding.

Sortere og rydde bør man nemlig gjøre fra tid til annen. Selv har jeg brukt mye tid på å vedlike-holde samlingen ved å selge unna eller bytte bort ting som ikke har blitt spilt. Denne ganske bevisste trimmingen har vært med på å

holde kvaliteten på platesamlingen oppe, og tross alt begrenset omfan-get betraktelig. Hadde jeg beholdt jeg har kjøpt i løpet av snart 30 år som samler, hadde jeg ganske sik-kert hatt dobbelt så mange plater. For meg er det viktigste at jeg har ting jeg liker og ønsker å spille. For snart 10 år siden startet jeg også jobben med å registrere alle platene. Jeg har valgt å legge de inn i et regneark som ligger skyla-gret som google-dokument. Da har jeg tilgang via mobil/nettbrett/PC uansett hvor jeg måtte befinne meg. Det kan være en fordel når du står på en eller annen messe og lurer på hvilken utgave du egentlig har av plata du står og kikker på. I dokumentet ligger artist/platenavn, år og opprinnelsesland, samt detal-jer om label, eventuelle vedlegg, covervarianter etc. I dag kan man også bruke nettstedet discogs.com til egen registrering av plater. Enda flere muligheter, og ganske gøy. Og svært tidkrevende om du skal sette i gang og registrere noen tusen plater.

hvordan Skal man så sor-tere platene i hyllene? Jeg har i mange år hatt de alfabetisk – men drister meg nå til å sortere på sjan-gere i stedet. Det er fordeler og ulemper med begge deler. Et potensielt dilemma er også å sjan-gerfeste en del band/artister. Jeg kommer til å bruke kategorier som «Classic Rock» og 60’s, og plas-serer Stones i den første, Beatles i den andre. Bob Dylan tror jeg går inn i Singer/Songwriters, mens Neil Young puttes i Classic Rock. Men hva med Rush? Skal de under Tungrock – og da 70 eller 80-talls? Eller bør de stå under Progrock? Queen er en annen sjangernøtt. Prog eller Classic rock? Det er slike vanskelige valg man blir stilt ovenfor når platene skal omorga-niseres.

noe av det kJekkeSte med å dra alt sammen utover gul-vet er likevel å finne ting man ikke visste man hadde, eller spontan lyst til å høre en gammel kjenning du nesten hadde glemt. De siste par dagene har jeg spilt The Cure for første gang på over et år, Gitt et par utgivelser fra nyere tid litt mer spilletid, og pløyd gjennom en liten bunke med høyst obskure utgivelser innen blues, inidepop og brassrock. Pluss det fantastiske Morricone-soundtracket fra Clint Eastwood-klassikeren For En Neve Dollar Mer. Kanskje har du blitt inspirert til en aldri så liten vårrengjøring i egne hyller? Lykke til – God Jakt!

enten du driver med fluefiske, Amcar eller samler frimerker, kjenner du ganske sikkert til at hobbyen har en tendens til å vokse seg ut av moderate proporsjoner. Slik er det også for mange plate-samlere. Det blir liksom aldri nok, og vi jakter hele tiden på de riktige godbitene. De siste 15 årene har min samling nær 6-doblet seg i antall enheter, og dette har ført til visse utfordringer på å oppbevare og holde orden på platene.

da Jeg flyttet til Lilleham-mer i 2001 kjøpte jeg noen prak-tiske modul-hyller fra IKEA som skulle holde rundt 1000 plater. Dette fungerte fint i noen år, men så kjøpte jeg opp en hel samling på drøyt 500 plater i Oslo, og sprengte dermed møbelkapasiteten. Da ble det handlet inn en hylle/romdeler fra Jysk, som også fungerte greit – og den hadde rikelig med plass, i noen år til. Som mange vet, veier plater ganske mye. Jeg bruker å regne at man kan få 3 plater på en kilo, da har du litt å gå på med dobbeltalbum, plater med vedlegg og andre ting som drar opp vekta. Putter du 1500 plater i ei hylle, snakker vi om ca. et halvt tonn – det er ganske mye vekt for et gjen-nomsnittlig møbel! Da er det helt avgjørende at hyllene hviler på de stående deleplatene, og at spennet mellom hvert hyllerom ikke er mer enn i alle fall 50-60 centimeter. Unngå hyller som «henger» på små plastpropper eller metallbol-ter, de holder ikke! IKEAs serie Kallax (tidligere Expedit) er en klassiker for mange platesamlere. Disse fås i en rekke størrelser, som rommer fra 3-400 plater (4 rom) til ca. 2000 plater (25 rom).

Selv valgte Jeg etter hvert å bygge mine egne reoler. Med hobbyplater i furu bygger du rime-lig enkelt en heltre-reol som tåler mange ganger vekten sammenlig-net med et spon/papp-møbel fra billigkjedene. Med små barn i huset tar man ingen sjanser på reol-kollaps, og ligger du allerede på 2-3 ganger garantert belast-ningsvekt, kan en klatrende toåring være en risikofaktor man ikke gambler på. I tillegg til robusthet bygger du på nøyaktige mål i for-hold til hvor platene skal stå. En stor platesamling er ikke noe man flytter rundt på å tide og utide, i alle fall ikke om du tror du skal bo en stund på stedet. Samme regel gjelder her – bruk stående delere som tar opp vekten av liggende hylleplater. Bygg deg oppover etter å ha laget sidevegger og topp/bunn, fest liggende plater med tre-plugger og lim i de stående delerne, skru endene i ytterveggen. Jeg er langt fra noen møbelsnek-

torsdag 7. april 2016

Work in progress: snart ferdig med rommet, litt justering og noen lister gjenstår.

orgAnisering: Å sortere og organisere plater er en viktig del av hob-byen.

Oppbevaring og sortering

I dag tenkte jeg å gå litt mer i dybden på hvor-dan vi kan oppbevare og sortere plater. Dette passer godt siden jeg i disse dager er i en fase hvor jeg sorterer mine nesten 4000 plater på nytt. Alle med en lidenskap og hobby vet at ting har en tendens til å ta litt av.

reoL: Det er ikke vanskelig å bygge sin egen reol av heltre hob-byplater.

25KULTUR

Helgens program

Studentfilmfestival:MENN OG HØNSda, 15 år. Dansk komedie med Mads Mikkelsen, David Dencik og Nikolaj Lie Kaas. Billetter kjøpes av kinoen, rabatt for studenter med gyldig studentbevis.Lør kl.17.30.

Lillehammer barnefilmklubb:DEN UTROLIGE REISENam, alle.Lør kl.12.00.

ALVIN OG GJENGEN: I FARTA (Norsk tale)am, alle. Fre kl.17.30, lør kl.15.00, søn kl.14.00.

KUNG FU PANDA 3 (3D, norsk tale)am, 6 år.Lør kl.17.20, søn kl.16.15.

FestpremiereGRAND HOTELno, alle. Skuespiller Atle Antonsen og regissør Arild Fröhlich innleder begge fredagens visninger og stiller opp i salen til spørsmål fra publikum etter første visning. Etter visningen kl.18.00 er publikum in-vitert til premierefest på Café Stift.Fre kl.18.00 og 21.00.

THE HUNTSMAN: WINTER´S WAR (3D)am, 12 år. Historien om jegeren fra «Snow White and the Hunts-man». Med Chris Hemsworth, Jessica Chastain, Emily Blunt og Charlize Theron.Lør kl.21.45, søn kl.20.45

THE HUNTSMAN: WINTER´S WAR (2D)am, 12 år. Fre kl.19.45 og 21.45, lør kl.18.00, søn kl.17.00

HARDCOREam, 15 år, Den første filmen som er spilt inn kun i førstepersons-perspektiv, et grep mest kjent fra dataspill. Et must for actionfansen!Fre kl.22.15, lør kl.22.00, søn kl.20.45

UKensperledykkGRAND HOTELno, alle. Den forfengelige alkoho-likeren Axel Farstad sjekker inn på Grand Hotel for å skrive - og for å dø. Men planene hans blir forstyrret av en tiåring med Tourettes. Årets norske feelgood-film! Fre kl.18.00 og 21.00, lør kl.17.20 og 19.30, søn kl.15.00 og 18.30

med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo:

www.lillehammerkino.no

UKenspremiere

KUNG FU PANDA 3 (2D, norsk tale)am, 6 år.Fre kl.17.30, søn kl.14.00

BATMAN V SUPERMAN: DAWN OF JUSTICE (2D)am, 12 år. Fre kl.18.30, lør kl.20.30, søn kl.19.30.

EDDIE THE EAGLEam, alle. Fre kl.19.45, lør kl.19.00, søn kl.17.30

THE BOYam, 15 år.Fre kl.22.15, lør kl.19.45, søn kl.18.30

MIN DATTER, MIN SØSTERfr, 12 år. Lør kl.15.00, søn kl.17.30. Siste dag.

ZOOTROPOLIS 2D (norske stemmer)am, 6 år.Søn kl.15.00

BIRKEBEINERNEno, 12 år.Lør kl.15.30, søn kl.14.30.

DEN FRANSKE FORBINDELSENfr, 15 år. Lør kl.16.00, søn kl.20.00

GODS OF EGYPTam, 9 år. Lør kl.21.30, søn kl.20.00. Siste dag.

WELCOME TO NORWAY!no, 6 år. Søn kl.16.15. Siste dag.

Torsdag 7. april 2016

AnmeldtFIlm

: Med vodkaflaska i hånda og ungen under armen.

Anmeldt Av: KrIstIne tIngvIK AAs

Når den selvsentrerte kak-sen, Axel Farstad (Atle Antonsen), får vite at han har drukket leveren sin i hjel, gis han to alternativer: å boikotte alkoholen for 15-20% bedringssjanse, eller fortsette løpet med fire måneder igjen å leve. Jagua-ren og lommelerka luftes derfor på vei til Grand Hotel, hvor hans livs comeback skal skrives etter den ene romansuksessen for ti år siden. Med sviktende kapi-tal, vodkaflasker og skrump-lever, blir han samtidig barnevakt for den Tourettes-diagnostiserte guttungen, Noah (Håkon Bøhmer).

«Grand Hotel» spiller helt klart på klisjéfylte strenger: Vi har 1) den mislykka, for-drukne forfatteren, som 2) lever på drømmen om å bli mer enn et one hit wonder, der 3) selvvalgt isolasjon rakner i møtet med et yngre sinn, som 4) lider av sosial klossethet og 5) lengter etter et faderlig forbilde. «Gutter er Gutter» møter «Den store skjønnheten» og «Dennis the Menace» – med Tourettes.

Å kritisere en film for gjen-bruk er for øvrig menings-løst i disse dager. Spørsmålet blir hvorvidt det er bevisst-het rundt grepene – om det tilføres noe nytt eller forblir hul pastisj. I «Grand Hotel» praktiseres nemlig klisjeene med glimt i øyet. Konven-sjonsstyrte forventninger brytes til fordel for komisk effekt, og sentimental over-flod unngås via «realistiske» neveslag. «Grand Hotel» balanserer hårfint mellom komedie og tragedie, med melankolsk feel good og hardbarket skjørhet. Filmen perfeksjonerer variasjon i både form og innhold, og blir med det et sammensatt, kompakt og ladet stykke film. Svart humor og pessi-misme skaper en usikkerhet ved det tilsynelatende forut-sigbare, og i konstant dialog med handlingen innser man gradvis at filmen har baller til å rotere hvis den vil.

Visuelt sett er «Grand Hotel» en nøktern fryd i seg selv, sanselig så vel som symbolsk. Hvert bildeutsnitt

har innrammingspotensiale, og stil underbygger historie og tema. På den ene siden vitner vi et ensomt men-neske, plassert i store rom og blottet for fasade, mens på den andre siden har vi kjemi og samspill i fokus med dia-logbaserte, humør- og tem-pofylte scener.

Det er noe masochistisk dei-lig ved å forakte en hoved-person, og Antonsen briljerer i rollen som komplett drittsekk. Greit, så er det Dag satt til et mer seriøst rammeverk, men at det er ønskelig å se komikeren i flere ambisiøse filmroller hersker det ingen tvil om. Bøhmers rolletolkning av lille Noah fortjener vel så mye ros, for å vise at det i det hele tatt er mulig å ikke irritere vettet av publikum med en 10 år gammel gutt med ADHD og Tourettes i en av hovedrollene. «Grand Hotel» er simpelthen et vel-komponert og sjarmerende stykke filmkunst, som treffer bredt og mykt og oppleves kompleks og raffinert i all sin enkelhet.

Premiere 8. april

Grand Hotel - Melankolsk feelgood

feelgood: “I ’grand Hotelª praktiseres klisjeene med glimt i øyet. Konven-sjonsstyrte forventninger bry-tes til fordel for komisk effekt, og sentimental overflod unn-gås via ’realistiskeª neveslag. ’grand Hotelª balanserer hårfint mellom komedie og tragedie, med melankolsk feel good og hardbarket skjørhet”, skriver lillehammer Byavis’ anmelder.

26 ANNONSER

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

HOFF SA er et samvirkeselskap som er eid av 500 potetdyrkere. Selskapet omsetter for 420mill. kroner, har 160 ansatte og tar hånd om en tredel av landets potetproduksjon. HOFF harfabrikker på Gjøvik i Oppland, Brumunddal i Hedmark, Sundnes i Nord Trøndelag, Klepp iRogaland samt hovedkontor på Gjøvik.Selskapet selger blant annet produkter som “HOFF Opphøgde Potteter”, pommes frites,potetmos, potetmel, glykose, ferdigpoteter og sprit. Kundene er innenfor markedsområdeneindustri, dagligvare og storhusholdning.

VI SØKER FABRIKKSJEF GJØVIK/BRUMUNDDALVed spørsmål om stillingen, vennligst kontakt HR-sjef Kristin Frydenlund,tlf. 952 29 033 eller se fullstending utlysning på vår hjemmeside, samt på finn.no.Søknad m/CV sendes/mailes til: HR@hoff.no

Søknadsfrist: 29. april 2016

HOFF SAPostboks 110, 2801 GjøvikTlf: 61 13 11 00www.hoff.no, e-post: post@hoff.no

POF Productions presents:IS THERE ANYBODYOUTTHERE 2016

Et av Europas ledende Pink Floyd tributeband11musikere på scenen

MAIHAUGSALENLillehammer, 16 april kl. 20.00

Billetter kr. 375,- inkl.avg. på www.ticketmaster.no

“Et show i verdensklasse”, Sarpsborg Arbeiderblad“Magi i Ibsenhuset”, TA - “Mektig og spektakulært”, Smaalenenes Avis

UngdomslagetHenrikWergelands Minne presenterer:

MUSIKALENUNGEN

Tekst: Harald Tusberg.Musikk: Egil Monn-Iversen.Fritt etter: Oskar Braaten.

Spilles på Jorekstad8., 10., 12., 14. og 15. aprilalle dager klokken 19.00.

Billetter: Voksne kr. 200,- barn kr. 100,-

Søppelhenger10 m3 leies ut

fra kr. 1.200,- + mva.Tlf. 90 10 16 10

post@soppeltransport.no

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

TAKK TILMINE KUNDER!Jeg avslutter mitt firmaGausdalHagemaskinserviceog vil takke alle mine kunderog forretningsforbindelser for godtsamarbeid gjennom alle år, og anbefalerSkog og Hage AS på Lillehammer forframtidige reparasjoner og service.Vennlig hilsen Arvid Pedersen

Velkommen!Vi takker for den tilliten vi har blittvist og ønsker Arvids kunder velkommen tiloss. Vi skal gjøre vårt beste for å yte sammegode service og kvalitet.

.skog-hage.nowww40 340 340 - E-poTlf:

26Gausdalsvegen 20,

EVERVICET SEEG

post@skog-hage.noost:624 Lillehammer

DERKSTE

Er du NAF-medlem og trenger hjelp?

Du kan få skiftet hjul på NAF senteretfor kr. 200,- ved å bestille timepå tlf. 612 55 919 / 08 505.

******************************************

For de som ikke klarer hjulskiftet selv har vi åpentpå NAF-senteret, Lillehammer, Hagevegen 13 B

onsdag 13. april mellom kl 16.30 – 18.30

Ingen timebestilling for hjulskift om ettermiddagen den 13 aprilDet er bare å møte opp. Husk medlemskortet.

www.naf.no/lillehammer

NORGESAUTOMOBIL-FORBUNDNAFAvd. Lillehammer og Omegn

SKIFT TILSOMMER-HJUL

ØYER KOMMUNE

Kongsvegen 325, 2636 ØyerTlf. 61 26 81 00 Fax. 61 26 81 50E-postadresse:postmottak@oyer.kommune.nohttp://www.oyer.kommune.no

- Lev i Øyer

SOMMERJOBBER - UKE 26-33HELSE- OG OMSORGSTJENESTENEr DU klar for nye utfordringer i sommer?Ledige jobber i bofellesskap, hjemmetjenesten og påsjukeheim. Vi trenger sykepleiere, vernepleiere, helse-fagarbeidere, hjelpepleiere, assistenter, hjemmehjelpog nattevakter.Øyer kommune benytter elektronisk søknadsskjema.Fullstendig utlysningstekst og søknadsskjema finnerdu under ledige stillinger på kommunens hjemmeside:www.oyer.kommune.no

Torsdag 7. april 2016

• KUNNGJØRING

TIPS BYAVISA!

Kontakt Sol Olsensololsen@byavis.no

Tlf.: 90 77 44 55

9692

40 43 .Strandtorget – tlf

åN-,894 9r 6øfføs v/w. ttc75,0/w. ttc06,l 0lut gtivi h

anami D-,894 9r 3øFNåNå26999 962

89

22 92

-,8 9949å is/

ginrt

98,-,-89

27Annonser

LILLEHAMMERBRYGGERI

Forhåndsbestilling:post@lillehammerbryggeri.no/95 01 91 08

ÅPNINGSTIDER:Onsdag til lørdag fra kl 17.00www.lillehammerbryggeri.no

LØRDAG 9. APRILKL. 21.00 - INNGANG KR 200,-

VVVVVVVÅÅÅÅÅRKAMPANNNJJJJJJJJJJJEEEEEEEEEEEEEEVÅRKAMPANJEKAMKAMTilbudene gjelder i april 2016

795,-79Pris

Frostsikker utekranNRF nr. 4303719 Veil. pris: 1 080,-

9000E IIKjøkkenkran med Ecostrålesamlerog svingbar tut. Kaldstart.Mykstengende med keramiske skiverog avstengning for oppvaskmaskin.

NRF nr. 4300921Veil. pris: 2 280,-

1 295,-2Nå

G1fast takdusjpakke inkl Nautic dusj-termostat med tilkobling opp.NRF nr: 4343681Veil. pris: 5 323,- 3795,-379

Nå

495,-49Nå

ApooollodusjutstyrDusjutttstyyyt rforkrommmmet.NRF nr. 4203002Veil. pppris: 758,-

Chan

el-D

ior-L

ancôme-C

larin

s-C

linique

-Gue

rlain

-Sisley-D

r.Br

andt

-Declaré

-Ren

-Biotherm

-Prevage

-Arm

ani-

Viktor&Ro

lf-Y

vesSa

intL

aurent

-Dolce

&Ga

bban

a-C

hane

l-Dior

-Lan

côme-C

larin

s

Dior - Lancôme - Clarins - Clinique - Guerlain - Sisley - Dr. Brandt - Declaré - Ren - Biotherm - Prevage - Armani - Viktor&Rolf - Laurent - Dolce &

Lacoste-Jean

PaulGaultier-Gucci-Boucheron

-Boss-Ralph

Lauren-Versace

-PacoRabanne

-CalvinKlein

-Burberry

-Chloé-Juicy

Couture-Elie

Saab-M

arcJacobs

-Lacoste-Jean

PaulGaultier-Gucci

Over 100 spesial-tilbud dame og herre

Velkommen! Finn osspå facebook

DAMENyhet duft, knallgod, sensuell Ferragamo Misteriosa edp spraym/luksus miniatyr (begr. antall)810,- ...........................................................................................535,-Nyhet Opium Nuit Blanche edt spray495,- ...........................................................................................350,-Clarins håndkrem + bodylotion310,- ...........................................................................................195,-Id bare minerals org str + kost795,- ...........................................................................................445,-Lancôme Hydrazen dagkrem375,- .......................................................................................... 145,-Lancôme Visionnaire dagkrem495,- ...........................................................................................249,-Clarins 30 ml fuktighetskrem265,- ................................................................................................75,-Clarins dusj&bad + bodylotion350,- ...........................................................................................195,-Visible difference 75 ml dagkrem695,- ...........................................................................................195,-Clarins anti age dagkrem 50 ml dagkrem + gave950,- ..................................................................................525,-Biotherm Body lotion 400 ml495,- ..................................................................................169,-

Dior - Lancôme - Clarins - Clinique - Guerlain - Sisley - Dr. Brandt - Declaré - Ren - Biotherm - Prevage - Armani - Viktor&Rolf - Yves Saint

HERREDeodoranter, kjente merker495,- ..............................................................165,- 169,-Jean Paul Gaultier 75 ml + reise deo700,- ...........................................................................................495,-Armani Code edt 50 ml575,- ...........................................................................................395,-Ralph Lauren edt 50 ml525,- ...........................................................................................395,-Jean Paul Gaultier dusj og hår300,- ................................................................................................99,-

ØYER KOMMUNE

Kongsvegen 325, 2636 ØyerTlf. 61 26 81 00 Fax. 61 26 81 50E-postadresse:postmottak@oyer.kommune.nohttp://www.oyer.kommune.no

- Lev i Øyer

HØRiNg på fORsLagtiLfORsKRift OM åpNiNg av jaKt påbEvER i ØYER KOMMUNEPlanutvalget i Øyer vedtok i møte 08.03.2016, sak14/16 å sende forslag til forskrift om åpning av jakt påbever i Øyer kommune på høring. Forslag til forskriftom åpning av jakt på bever i Øyer kommune er lagt utpå kommunens hjemmeside www.oyer.kommune.noUttalelser til høringen sendes innen 28. april.

Kor Venskapinviterer til10-årsjubileumsøndag 10 april kl 1900i Forset Grendehus.Velkommen til en gladkveldmed mye sang og musikk.Loddsalg, fine gevinster.Inng kr 100,-.Vi spanderer kaffe oghembåkå kaker

Bytte leilighet mot husLeiligheten ligger i Lillehammer sentrum, beliggendei borettslag, det er tre minutters gange til post, butikk,bussforbindelse mv.Det er 10 minutters gange til Lillehammer stasjon.Leiligheten er på 77 kvm, god standard, heis - egnetfor bevegelseshemmede. Eikeparkett i alle romutenom bad, varmekabel på praktisk bad. Parkering ikjeller kan medfølge, samt bod. Det er ingen felles-gjeld på leiligheten. Bygget 2007.Ønskes byttet i frittliggende enebolig i eller i umiddel-bare nærhet av sentrum. Er åpen for forslag.BM 101 (henv Byavisa)

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

Torsdag 7. april 2016

Møteplass for ungdom som er skadde

Peppes Pizza i Lillehammer, fredag 15.april kl. 18.30.

Påmelding: lillehammerogomegn@persomskadeforbundet.no

tlf. 93039816

Påmelding:lillehammerogomegn@personskadeforbundet.no

tlf. 93 03 98 16

28 ANNONSER

Korgveien 33 - LillehammerRing oss gjerne påtlf. 61 21 90 00

Elena Avellán SteinstadInteriørdesigner

KAMMERSETINTERIØRDESIGN AS

SKREDDERSYDD INTERIØRSkreddersyddemøbler etterdine ønsker/ farge koder.

Vi tilbyr alt fra enkelt veiledningtil utarbeidelse av komplette innredninger.

Våre tekstil, tapet og skreddersyddemøbel kollek-sjoner egner seg i alle typer innredningsprosjekter,

private, fritidsbolger, og offentlig.

Vi har egen systue og samarbeidermed dyktige interiørarkitekter, møbelsnekkere,

kunstnere ogmøbeltapetserere.Vi kan derfor tilby søm av gardiner, lifter, puter og

sengetepper, alt sydd og laget etter ønske.Vi lager skreddersyddemøbler etter

spesifikasjoner/farge koder.

Kontakt oss gjerne for mere utfyllendeinformasjon om konsultasjon .

Vi treffes på telefon 916 555 35, eller e-post:elena@kammerset.no

Vi ser frem til å høre fra deg!

Du finner oss på FabrikkenLøkkegata 9 - Lillehammer

Har du planer omgraving/planering/rivingggtil sommeren?

2 33

4 5 67

89 10

2 3 48

9 10BYGG AS

Kontakt oss for uforpliktendebefaring og tilbud!

Telefon: 469 80 565 E-post: espen@innlandsbygg.no

Torsdag 7. april 2016

Løkkegt. 9 - Fabrikken, Lillehammer

TIMEBESTILLING

900 81 122

Frisk - trygg - motivert = effektiv

INTROPRIS!

ÅPENTMandag–fredag 07:00–18:00Lørdag 10:00–15:00

290;

iiigggttt...

nnnooo

Velkommen til osspå Fabrikken!

Bedrifter bes ta kontakt - vi kommer til dere.

30 min

Noe du vil fortelle om ditt lag eller forening?

Skal dere ha årsmøte eller andre møter? Prøv en annonse i Lillehammer Byavis, da når du alle

medlemmer! Du kan også sende referater fra møter ellerandre treff, og vi vil så langt plassen tillater det, sette det

kostnadsfritt på trykk! Send oss en mail:

redaksjon@byavis.no

NYTT FRA DNTFredag 8. - søndag 10. aprilTopptur for ungdom iJotunheimen, med DNT ung.Lørdag 9. - søndag 10. aprilSkitur i Trolløypa med over-natting på Vetåbua - for folkflest. Mandager kl 11.00Formiddagsturer for voksnefra p-plassen nord for HåkonsHall.Torsdager kl 11.00Trilleturer - se Trillegruppa,DNT Lillehammer på Face-book.

Søndag 17. aprilKlatredag på Tyrili for BarnasTurlag.

Tirsdag 19. aprilDNT-ambassadørkurs.

Tirsdag 26. aprilNærturlederkurs.

lillehammer.dnt.no

TIPS BYAVISA!

Kontakt Tore Steffenstoresteffens@byavis.no

Tlf.: 92 06 62 01

29Annonser

Tilbords T J Strand Lillehammer GlasmagasinStorgata 76 - T: 61 05 15 70tilbords.no

Ryddesalg

Gryte rød & Svart 3,2LiterSSaabboorr SSttøøppeejjeerrnn

Før 1299,-NÅ699,-

699.-Pris ikke medlem

1299.-

MedlemsprisBestselger

Kruuss ggul 0,30L ffør 149 NÅ 44Tekanne 1,44ll før 449 NÅ 134Bakebolle 29cm før 339 NÅ 99Mugge 1,1l før 399 NÅ 119

Heritage VerandaPrriseksempel:

-70%Alle deler

NÅ

Vann/ farris 4pk 38cl & 30clSans

Før 219,-NÅ 49,-

49,-pr 4 pk

NÅ

6 stk Glass lav blå, rosa & grønn 25 CLWave

Før 354,-NÅ 39,-

39,-før kr 354

6 stk

Lysestake 2pk h:12 cmCabernet

Før 249,-NÅ 79,-

79,-før 249.-

NÅ

6 stk Rødvin glass 445 CLKlaraa

Før 5549,-NÅÅgÅ 299

299,-Før 549.-

6 stk NÅ

Kasserolle belagt 3,0 l/20 cm kr 945.-KKEEMMaasstteerrUtvalgtedeler*Vi spanderer den rimeligste.

2 1FOR *6 Krus ass blå, grå, sort 32 clKrus

Før 414,-NÅ 99,-

99,-før 414.-

NÅ 6 stk

Pizzahjul h: 18 cmNormann Copenhagen

Før 149,-NÅ 39,-

39,-

Torsdag 7. april 2016

30 ANNONSER

BRØNN- OG ENERGIBORINGABE BORING2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: abeboring@live.nowww.abeboring.no

INNLANDET Brønn-og energiboringSelandsgutua 45, 2350 Nes.Tlf. 948 77 350 - E-post: pc@ibe.nowww.ibe.no

BussREIsERunibussTlf. 916 00 505www.unibusstur.no

EIENDOmsfORv./uTLEIEfakkelgården As2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: post@fakkelgarden.nowww.fakkelgarden.no

ELEkTROENTREpRENØREl-Installasjon AsIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: post@el-installasjon.nowww.el-installasjon.no

moelven Elektro AsAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: post@mesnainstallasjon.no

skogvang Installasjon AsGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: installasjon@skogvang.nowww.skogvang.no

GLAssmEsTEREGlassmester kvamme & flote AsAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

kjØpEsENTERstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

mALERARBEIDmalermestrene Indre Østland AsAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / 90677703arnfinn@malermestrene.nowww.malermestrene.no

muR OG fLIsARBEIDBrusveen mur og flisElveskaret 135 - 2607 Vingromepost: cato@brusveenmurogflis.comTlf. 909 28 020Muring-Flislegging-piperehab-ovns-montering.Gratis og rask befaring!

mAskINENTREpENØRkjell-Arne schjørn AsAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 Lillehammerpost@kjellarne-schjorn.noTlf. 95 98 54 10/61 25 36 47

Ragnar Olstad AsPb.18 - Østre Gausdal/epost@roas.noTlf. 476 00 990 - www.roas.no

RØRLEGGERAGN RørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: noreng@bbnett.no

spIsEsTEDERpark CafeenStorgt. 26 - 2609 Lillehammerpost@parkcafen.nowww.parkcafen.no

vARmEpumpERIngeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: jan@ingenior-jansen.nowww.ingenior-jansen.no

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90e-post: gausdal@eiksenteret.com

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - post@varmehuset.as

OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

varme og sanitærtil hytter og hus

Nybyggog rehabilitering

Tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403

Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil?

Kvalitets-søm til hus,

hytte ogoffentlige

romInteriørSøm ASVibeche Landøy HatlenesMælumslykkja 302372 Brøttum

Mob. 988 04 813www.interiorsom-as.comfacebook

igt.

no

hortenhus.no

Ta kontaktfor en husprat!Arne FuruhaugenTelefon 970 12 833af@hortenhus.no

Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie

Storgt. 115 LillehammerTlf 61 25 15 20www.ragnvald-moe.no

Alt innenmaler og gulv-arbeider

post@ragnvald-moe.nojohnny@ragnvald-moe.nolars-arve@ragnvald-moe.no

ADvOkATER

BILGLAss

Hus

INTERIØR

LANDBRuk/HAGE

mALERARBEID

OvNER-pEIsER-muRER-pIpEREHABILITERING

RØRLEGGER

Torsdag 7. april 2016

31Annonser Torsdag 7. april 2016

VISSTE DU AT:Byavisa når 23.000 husstander hver torsdag i Lillehammer, Øyer,

Gausdal, nordre Ringsaker ognordre Gjøvik.

Det er over dobbelt så mange som noen annen avis i distriktet.

Nærmest er GD med vel 11.000 husstander

Dette er godt å vite når du planlegger annonsering!

VIL DU NÅKUNDENE?

BYAVISANÅR ALLE HVER

TORSDAG

Lillehammer Byavis utkommer hver torsdag til alle husstander i Lillehammer, Øyer,Gausdal, nordre Ringsaker og nordre Gjøvik. Avisen er inne i sin tiende årgang oghar et godt rykte i distriktet, og ikke minst, Byavisa blir godt lest!

Svarer du ja på følgende to spørsmålburde du kontakte Byavisa snarest:1: Når du annonserer, er det viktig å nå så mange som mulig?2: Når du annonserer, er annonsekostnadene viktig for deg?

Ønsker du å vite mer om Lillehammer Byavis? Eller ønsker du å gjøre fast avtale så du kanspare enda mer penger? Eller ønsker du rett og slett å sette inn en annonse? Kontakt:

ANNONSEPRISER

KONTAKT OSS!

Annonseside pr mm: kr 10,-

Stilling ledig pr mm: kr 10,50

Helside annonse: kr 15.500,-

Halvside annonse: kr 8.500,-

Tekstside pr mod: kr 1.100,-

Halvside tekstside: kr 10.000,-

Helside tekst: kr 19.400,-

Side 3 pr modul: kr 1.300,-

Side 1 pr modul: kr 2.100,-

Siste side pr modul: kr 1.300,-

Dobbelside panorama: kr 21.000,-

Prisene er eks. mvaog inkludert fire farger

MarkedskonsulentArve Westbyarve@byavis.noTlf.: 91 12 74 52

Daglig leder/redaktørTore Feiringtore@byavis.noTlf.: 99 26 90 02

32 SPORT OG FRITIDTorsdag 7. april 2016

LILLEHAMMER: Rundt èn måned før det rykker i snøret og plasker i van-net er det hardkjør innad blant Mjøsfiskerne, i for-kant av at det skal ved-tas nye fiskeregler for den 363 kvadratkilome-ter store innsjøen med rundt 20 fiskearter i 2017.terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Innad i Mjøsa Felles Fiskefore-ning (MFF) synes det å være to fronter. I sør, det vil si rundt Gjø-vik, og de som ser Mjøsa og Lågen som en viktig enhet i bevaringen av ørreten.

- Mer enn noensinneSistnevnte vil begrense Mjøsfis-

ket slik at det vandrer mer gytefisk tilbake til Gausa og Lågen. Sørdø-lene mener det tas ut for mye ørret (villfisk) av Mjøsa, basert på et barometer som skal finnes for akkurat dette.

Gjøvik-fiskerne ved sin talsmann Dag Kløvstad har sagt til Oppland Arbeiderblad (OA) at det ikke fin-nes bevis for påstanden om at det overfiskes i Mjøsa med hensyn til ørretbestanden. Tvert i mot mener Kløvstad og hans tilhengere at det i fjor gikk mer ørret opp i Lågen enn noensinne tidligere, det vil si for å gyte på sine opprinnelige plasser i Lågen. 70 prosent av fis-ken som gytet i Lågen i fjor, skal

angivelig være villfisk.

- Kontroversielle påstander Dag Kløvstad har hevdet at fis-

kerne i nordenden av Mjøsa har kommet med flere kontroversielle forslag til endringer, blant andre at det maksimalt kan tas 10 Mjøsør-reter pr. sesong, totalforbud mot garnfiske og at minstegrensen for ørret heves fra dagens 50 cm til 55/60 cm. Man vil også, ifølge Dag Kløvstad, ha innført fiskekort for Mjøsa. Det siste karaktiserer han som det mest kontroversielle for-slaget fra “nord”. Akkurat det med fiskekort, mener Kløvstad ikke er mulig å få til. Han sier også til OA at det vil komme flere motvedtak fordi han mener forslagene fra nordenden er dårlig begrunnet og bare ivaretar fisket i Lågen og Gausa.

Mandag kveld hadde Lilleham-

mer Sportsfiskerforening medlems-møte med godt frammøte. Der ble fiskesaken drøftet.

Vil begrense uttaketJan Ove Vasaasen i Lillehammer

Sportsfiskerforeng sier til Byavisa at poenget i denne saken nå er at man ønsker å regulere/endre dagens regler for uttak av ørret i Mjøsa.

- Vi må se mulighetene for å begrense uttaket av fisk i Mjøsa fordi flere gyteelver for Mjøsørre-ten, særlig Gausa, er svært sårbar. Den elva er blitt særlig endret i og med flommer og etterfølgende flomsikring. Undersøkelser viser at det er liten ungfisktetthet i Gausa, i dag går det nesten ikke opp gyte-fisk der, sier Vasaasen.

- Må sees under ett- Vi er nødt til å se fiskevassdra-

gene samlet, det vil si Lågen, side-elvene og Mjøsa under ett. I dag er det allerede en kvote på sju Mjøs-ørreter pr. sesong du kan ta med deg fra Lågen. Det er viktig, men at det skal være lov å ta med seg ubegrenset på Mjøsa, blir da en logisk brist. Det er den stammen man fisker på, sier Vasaasen.

Han fortsetter: Når reglene for

Mjøsfiske skal endres i 2017, må vi se mulighetene for å begrense utta-ket i Mjøsa, for at spesielt enkelte sårbare sideeelver og ørretstammer skal styrkes. På Mjøsa fiskes det på flere ørretstammer som sokner til ulike tilløpselver. Det kan derfor være vanskelig å vite hvilken stamme man beskatter fra. Vasaa-sen sier at det er viktig å sette kvo-ter for uttak av ørret i Mjøsa, fordi man da da gir et signal om at utta-

ket av ørret ikke kan være ubegren-set, slik noen i MFF tydeligvis vil, sier Jan Ove Vasaasen.

- Ingen konflikt- I dag foregår det også mye set-

tefiskproduksjon av Hunderørret. På sikt kan dette føre til genetiske utfordringer. Vi ser det som viktig at store villfisker av Hunderørret blir satt levende tilbake for å bevare god genetikk. I vår forening er både Mjøsfiskerne og Lågenfis-kerne flinke til dette. Det eksisterer altså ingen konflikt mellom Mjøs-fiskerne og Lågenfiskerne i Lille-hammer. Det er mange forhold, som for eksempel kraftutbygging, flomsikring og vegbygging, som truer storørretstammene våre. Vi arbeider selvfølgelig for å bedre disse forholdene. Det er derfor ekstra viktig at vi samtidig er for-siktige med uttaket. Den diskusjo-nen som nå foregår, er en prosess og det er viktig at MFF tar denne diskusjonen, sier Jan Ove Vasaa-sen.

- Fylle fryserenLederen i MFF, lillehamringen

Stig Ove Gjelseth, sier til Byavisa at spørsmålet er ubegrenset høsting eller det å spare ørretstammen.

- Hvor full fryser ønsker vi, da, spør Gjelseth med klar adresse til de som som ikke vil ha innført kvo-ter for uttak av Mjøsørret. Han sier man må se på situasjonen til Mjøs-ørreten og derfor vurdere kvote for uttak.

30. april starter fiskesesongen i

Mjøsa. Dreggfiskerne vil nok være på plass allerede natt til 1. mai.

Skal du få ta så mange du vil?

Mjøsfiskere i full «stammekrig»

LEDERTROIKA: Tre ledende personer i Lillehammer Sportsfiskerforening, som har bestemte meninger om den pågående konflikten. Fra venstre;: Eivind Skare (leder i Lillehammer Sports-fiskerforening), Jan Ove Vasaasen og lederen i MFF, Stig Ove Gjelseth. (Foto: Terje Lisødegård).

FISKER: Erling Johansen, superivrig Mjøsfisker, bare venter på en ny dreggsesong i Mjøsa. Her med en rugg han tok i fjor sommer.

33sport og fritid torsdag 7. april 2016

SKEIKAMPEN: Det var til sammen 20 brett-glade jenter på samling i helgen. Tilbudet skal blant annet bidra til å rekruttere flere jenter til snowboardmiljøet.CECILIE NA MALMGRENredaksjon@byavis.no

Jentecampen er et samarbeid mel-lom Norges Snowboardforbund, Skeikampen og studenter fra HIL. Morten Kveen Johansen (30) er parksjef på Skeikampen, og nest-leder i Lillehammer Brettklubb. Tidligere har han jobbet fire år med parken i Hafjell, og vært med på å arrangere flere jentecamper, både lokalt og nasjonalt.

- Jeg elsker å være med på camp. Det er kjempegøy å se hvor glade jentene blir når de lander sin første 360º eller backflip. Mange av del-tagerne kommer tilbake år etter år, og det er artig å se hvordan de utvikler seg og blir bedre. De lærer også å utvikle seg sosialt. Det kan være alt fra å kunne smøre sin egen matpakke, til å få seg helt nye venner. Jentene skal få inspirasjon til å fortsette å utvikle seg selv, både i og utenfor bakken, sier Johansen.

LavterskeltilbudDet ble ikke stilt noen krav om forkunnskaper før påmelding. Alle jenter som ville stå på brett kunne være med, helt uavhengig av nivå. Deltagerne fikk mat og overnatting på Velkomstsenteret, samt heis-

kort, goodiebags, sosiale aktivite-ter og parktrening. Dette i regi av erfarne trenere fra Snowboardfor-bundet og Lillehammer brettklubb.

- Hit kommer det jenter som akku-rat har lært seg å stå på brett, og jenter som kjører både NM og internasjonale konkurranser. Den yngste er 8 år og den eldste er 27 år. Generelt er det lite jentesatsing, og det er kult å kunne ha en egen camp hvor jentene kan kjøre sammen, selv om de er på forskjel-lige nivåer. Dette skaper et utrolig godt felleskap. Mange alpinbakker satser på de beste og største kjø-rerne, men vi har valgt å bygge en helt ny park som er veldig rekrut-teringsvennlig. Vi premierer årets happycamper. Det er ikke nødven-digvis den som er flinkest til å kjøre. Dette er jenta som er flink til å hjelpe andre, bidrar til god stem-ning, er ivrig til å lære og har en god holdning. Den som har det mest gøy er den som er best, påpe-ker Johansen.

HIL studenteneGjennom faget prosjektledelse, får 5 første års-studenter ansvaret for å planlegge og gjennomføre arran-gementet fra begynnelse til slutt. Dette er studenter fra studiene sport management og organisasjon & ledelse.

- Vi kan velge mellom flere pro-sjekter, og søker på det vi har mest lyst til. Jobben består av planleg-ging, markedsføring, gjennomfø-ring og evaluering av prosjektet i etterkant. Det er veldig spennende og lærerikt å få være med på noe

man føler betyr noe for disse jen-tene. Det gjør at vi jobber litt ekstra for at det skal bli bra, sier Marius Daksrød (22), som selv kjører ski og studerer organisasjon & ledelse på HIL.

Campens hovedfokus er å rekrut-tere flere jenter, skape et kultur-

grunnlag og et godt miljø. Samarbeidet handler om å bruke lokale ressurser, lære opp nye folk og gi de nye erfaringer som de kan ta med seg videre til lignende pro-sjekter senere.

Jenter kan mer enn de trorDet faktum at gutter og jenter er forskjellige er ikke et ukjent feno-men, og dette kommer også tydelig frem i bakken, gjennom forskjel-lige kjørestiler. Nina Rusten (27) er med som instruktør, og har vært med på mange jentecamper tidli-gere. Hun kjører både ski og brett. På merittlisten har hun 7 gullme-daljer i NM slopestyle, halfpipe og big air på ski.

- Jeg tror forskjellen er at gutter bare gjør det, uten å tenke for mye før de setter utfor et hopp eller en rail. Jenter blir ofte stående lenge før de bestemmer seg, og har tan-ker som; er jeg flink nok og er det mange som ser på? Det er viktig å ha tro på seg selv, og at man kan få det til. Gleden av å få til noe man kanskje har jobbet med lenge, er enorm. På camp lærer vi bort gle-den av å være i aktivitet, og det å være i kontakt med naturen. Foku-set blir flyttet fra prestasjon til person, og det viktigste er å ha det gøy, sier en smilende Rusten.

Hun er overbevist om at de posi-tive erfaringene fra bakken, har bidratt til å gi henne både mer per-sonlighet og selvtillit.

- Ski og snowboard har gitt meg aktivitetsglede, samhold og mest-ringsfølelse. Alt som fremmer

aktivitet for barn og unge er bra, og det trengs. Jeg syns det er et bra tiltak. Mange kjenner ingen andre jenter som står på brett. Her kan jentene kjøre med likesinnede, og heie på hverandre. Det er mye trygghet i å kjøre med andre jenter, og de er ekstremt flinke til å dra hverandre opp, mener Rusten.

Snowboard karriereDet er på camp de fleste talentene blir oppdaget. Der har jentene en unik mulighet til å vise hvem de er, og hvordan de samarbeider med andre. Deltagerne kan bli plukket ut til å være med på toppsamlinger. Dette er en ren trenings camp for kjørere som har potensiale til å bli gode. Da får man tilbud om å delta i større konkurranser som NM. Natalie Skråmestø (12) har ambi-sjoner om å bli profesjonell snow-board kjører, og har reist helt fra Bergen for å være med på jente-camp.

- Jeg syntes brett så veldig kult ut, og la merke til at det er flest gutter som gjør det. Mange tenker nok at gutter er sterkere enn jenter, men det tror ikke jeg! Noen dager før jeg kom hit lærte jeg meg å svinge på tå- og hæl kant, og målet mitt er å bli profesjonell. Gjennom den lokale brettklubben trener vi sammen én gang i uken. Når jeg blir god har jeg veldig lyst til å lære andre å stå på brett, spesielt jenter, understreker Skråmestø.

Skeikampen har sesongavslut-ning 17. april, og melder om gode forhold.

Snowboardcamp for jenter på SkeikampenUTVIKLING: Årets deltagere med instruktører: -De er utrolig flinke til å pushe hverandre, og det er gøy å se hvordan de utvikler seg i løpet av bare noen dager, sier en av årets trenere, Morten Kveen Johansen.

LIDENSKAP: Vil bli profesjonell: Natalie Skråmestø (12) har funnet sin lidenskap, og har store ambisjo-ner for fremtiden.

34 sport og fritidtorsdag 7. april 2016

SJUSJØEN: Mange både trenere og langrennslø-pere reagerter sterkt på at Troll Ski Maraton ble gjennomført fra Venabu til Sjusjøen sist lørdag. Flere mener at dette kunne endt tra-gisk i vind, tett tåke og igjensnødde/forblåste løyper.terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Etter at starten hadde gått på Venabu på Venabygdsfjellet, bestemte arrangøren at 120 km-konkurransen skulle kuttes, det vil si at ekstrarunden fra Pellestova til Hornsjøen og tilbake, ca. 30 km, skulle kuttes ut. Distansene skulle etter det bli 95 og 45 km.

- Hørte aldri noe- Jeg hørte aldri noe om at 30

kilometeren om Hornsjøen var kuttet ut. Vi var tre løpere sammen som gikk også den runden, helt uvitende om at sløyfen var kuttet og stengt, forteller Geir Strand-bakke fra Team Sport 1 til Byavisa.

Han lå helt i tet da løperne passerte Pellestova.

- Hadde jeg fått beskjed om at sløyfen om Hornsjøen var kuttet ut, kunne jeg fått en meget bra totalplassering i rennet over 95 km, sier Strandbakke, som kaller det hele “kolosalt frakt”.

De tre løperne fikk en veldig tøff opplevelse i motvind og nesten ikke spor. Sporkjøringen var nem-lig kuttet ut på denne sløyfen fordi den altså ikke skulle gås. Det samme var matstsjonen.

- Heldigvis var jeg lokalkjent på denne sløyfen, ellers ville vi tre neppe funnet fram igjen, sier Geir Strandbakke etter vel åtte timers blodslt. Kald og sliten kom han og de to andre løperne til mål på Sju-sjøen.

- Kunne endt tragisk- Dette kunne endt tragisk, og

jeg har tatt opp saken med arran-gørenb, sier Team Sport 1-trenert Stein Erik Engesveen til Byavisa. Han mener merkingen ikke var forsvarlig, og at ekstrarunden på tre mil rundt Hornsjøen ikke var merket forsvarlig. Han mener det burde vært vakt i løypekryss og at arrangøren skulle forsikret seg om at alle som startet på 120 km hadde fått beskjed om at ekstraløyfen var

avlyst.Flere løpere som Byavisa snak-

ket med på Sjusjøen, som hadde gått 95 eller 45 km, mente det var uforsvarlig å avvikle rennet. Iall-fall mener flere at ingen skulle gått mer enn 45 km denne dagen, og at sikkerheten må stå i høysetet på et slikt renn.

- Jeg så ikke mer enn toppen fem meter foran meg. Det var rett og slett vemmelig å gå, sier løpere til Byavisa.

- Dette var veldig tøft, noe av det verste jeg har opplevd, sier Team Sport 1-løperen Magnus Bleken. Han gikk sine 95 km – og var dyktig sliten.

- Det var sterk motvind hele vegen, og det sammen med dårlig sikt var en prøvelse, sier den sterke rudsbygdingen, som nå er glad for at sesongen er over.

Rennleder Turi Elise Kaus fra Ringebu sier til Byavisa at man mente å ha gitt beskjed til alle om at 120 km-distansen var kuttet ned til 95 km.

- Tar selvkritikk- Vi tar selvkritikk på at ikke alle

hadde fått beskjed, og beklager det, sa Kaus til Byavisa. Hun ven-tet spent i målområdet på de tre løperne som hadde gått 120 km.

Hun og de andre i arrangøren vil diskutere nærmere det som skjedde. Turi Elise Kaus skal ha for at hun ventet på løperne og tok en prat med dem etter målplasse-ring, sier noen.

Team Sport 1-talleneHer er resultatene for Team

Sport 1-løperne:45 km, kl. 51-60 år: 4) Morten

Erik Hoff 2,59,46.Kl. 31-40: 3) Pål Aril Olsen

3,05,10.95 km, kl. 21-30: 4) Magnus

Bleken 6.06.03.120 km som ble omgjort tilø 95

km: Kl. 21-30: 8) Martin Øfste-hage 8,32,09.

Av de tre som fullførte 120 km, ble 52 år gamle Geir Strandbakke klassevinner med 8,11,16.

Skirenn i tåkeheimen

HERLIG: - Det var herlig å endelig komme til mål, sier Morten Erik Hoff (til venstre) og Pål Aril Olsen. Begge gikk 45 km.

INN FRA TÅKA: Her går Magnus Bleken i mål etter 95 km i tåkeheimen.

FORKLARER: Her forklarer Geir Strandbakke til rennleder Turi Elise Kaus at det ikke var merket at sløyfen om Hornsjøen var kuttet ut. (Foto: Terje Lisødegård).

35sport og fritid

lillehammer: i 3 helger den siste måne-den har Kristins hall og Ungdomshallen på Stampesletta vært arena for store opple-velser og mye moro i Birkebeiner Cup i ishoc-key.arild åssveenredaksjon@byavis.no

Birkebeiner Cup er turneringer for aldersbestemte lag og vanligvis spiller U14, U15 og U16 på høsten og U11, U12 og U13 på våren. Turneringene er populære, spesielt blant klubber i Trondheim, Stavan-ger og Bergen, og det hører til sjeldenhetene at ikke turneringene er fulltegnet lang tid i forvegen.

- Vi får veldig mye skryt for tur-neringene fra de som deltar. Vi har topp fasiliteter, dyktige og positive

frivillige og gjennomfører uten trøbbel av noe slag, sier en fornøyd Cato Menkerud i Lillehammer Ishockeyklubb. Han har ansvaret for turneringene, og opplever at de samme lagene kommer tilbake år etter år.

- Ofte får vi tilbakemelding underveis eller rett etter turnerin-gene at de er klare for å komme tilbake til neste turnering, og det er de beste tilbakemeldingene vi kan få!

Sosialt styrkendeHver turnering krever at i under-

kant av 100 dugnadsvakter beman-nes, alt i fra nattvakter på overnatting til matservering og sekretariat. Det er stort sett for-eldregruppene som står for dug-nadsinnsatsen, og det er en gjeng som Menkerud er full av lovord om.

- De er rett og slett fenomenalt flinke. De tar utfordringene på strake armer, og skal ha en stor del av æren for at Birkebeiner Cup klinger veldig godt rundt om i

hockey-Norge.Menkerud tror også dugnadsar-

beiderne trives i ishallene under disse turneringene, og at det sosi-ale styrker foreldregruppene og lagene.

- Det virker som foreldrene blir litt bedre kjent under disse hel-gene, og at de trives i hverandres selskap. Det er bra for laget og L.I.K. som klubb, konkluderer Menkerud.

God arena for utvikling- Det er ingen tvil om at det er

stas å spille turnering på hjemme-bane med kjente fjes på tribuna, smiler Menkerud.

Mange av lagene spiller vanlig-vis turneringer på bortebane, i Fredrikstad, Hamar eller andre steder, og dermed blir det ekstra gjevt med Birkebeiner Cup på egen is.

Men det er ikke bare de mange unge og fremadstormende spil-lerne i L.I.K. som nyter godt av Birkebeiner Cup. I turneringen benyttes klubbens egne dommere,

og det er verdifull erfaring for de unge kamplederne.

- Kenneth Rosenlund har hatt ansvaret for dommerne denne våren, og han har gjort en suveren jobb med å sørge for at de som dømmer turneringen blir ivaretatt, forteller Menkerud.

Dommerne har i hovedsak kom-met fra L.I.K. sine U14-, U15- og U16-lag.

Hyggelige tallSamtidig som Birkebeiner Cup

har utviklet seg til å bli en merke-vare innen ishockeyturneringer for

barn og unge i Norge, har også turneringene blitt en solid inntekts-kilde for Lillehammer Ishockey-klubb. Vårens tre turneringer har samlet i underkant av 450 aktive spillere og ledere, og det genererer viktige penger til yngres avdeling.

- Hver utgave av Birkebeiner Cup gir et betydelig overskudd, og pengene kommer selvfølgelig vel-dig godt med i vårt arbeid på barne- og ungdomsnivå, oppsum-merer Cato Menkerud.

torsdag 7. april 2016

Birkebeiner Cup – sosial og ut-viklende moro

FEIRING: Målscorer Torjus Tøndevold og lagkamerat Felix Jonsson (L.I.K. U11) vet hvordan scoringer i Birkebeiner Cup skal feires. Foto: Arild Åssveen

DROPP: Anders Storholm Svensrud (L.I.K. U11) tar dropp i kampen mot Skien. Dommer er Torjus Brynildsen (L.I.K. U14). Foto: Arild Åssveen

KONSENTRERT: Keeper Semming Stensgård (L.I.K. U11) er klar til å redde skuddet fra Rosenborgs spiller. Foto: Arild Åssveen

36 HISTORIE

: Trond Eklestuen, Skrap-Trond som han ble kalt av dem som ikke hadde sansen for det arbeidet han gjorde, kjøpte opp mange rariteter rundt omkring i bygdene. En del av dette ble solgt til Maihaugen, og vi kan vel trygt si at hans våkne øyne var til stor hjelp for å oppnå det mangfoldet i samlingen som finnes der i dag.

I 1911 solgte han en del jernplater til museet. Jernplater med inngra-verte innskrifter. Det var navnepla-ter fra gravminner. De kan ha stått

på jernkors, eller de kan ha vært festet på gravminner av tre. Uan-sett er det de høyere sosiale lag i bygda som hadde råd til slike grav-minner.

To av disse gravplatene er grav-minner over barn. Begge er fra Vågå, det ene fra Kleppe og det andre fra Sunde. Innskriftene kan være litt vanskelige å tyde med lyder slik:

epitapiumOver Dise i Herren Hen

Sovede Børn TIS TIDSondø Fød Den 3 Mai Døde 14 IunAo 1761 Dattern Fød Den25 juni DøD Den [61] SeptemBEr Ao 1763 Som KiKaioNet Voxte Snart OG MODen FRuGt HenfalderSaa Gaar Det MeD VOrtLevnes Blad Naar DødenOs HenkaLler en Stakket tidI ver Den Var Nu Ber JeG SeiersKrone IeG Skuer Nu GuDs AnsiGtKlar OG Neies For Hans trone

og

Iver Knudssøn Klæpefød Den 28 junius 1735.....................Jeg nepe fick at se Her Half fierde ugerFør Døden Pluselig Mit spede lif opslugerEt KiKaion nu staar

men Hasti Falder af nu ieg oc ligesaaEr Hen Lagt i min Graf ......................som Døde Den 23 iulius Anno 1735

KikajonDet er interessant å se at teksten har noe til felles, nemlig en omtale av Kikaion. Men hva er Kikaion? Vi kan ha en mistanke om at det er et begrep hentet fra Bibelen, men en gjennomlesning av dagens Bibel gir ikke noe svar. Ser vi derimot på 1700-tallets bilbler fin-ner vi hos profeten Jonas denne beretningen:

Da beskikkede den Herre Gud et Kikajon, og det voxede op over Jonas,at der skulde være Skygge over hans Hoved, at frie ham fra hans Onde; og Jonas glædede sig

saare meget ved dette Kikajon. Men Gud beskikkede en Orm, der Morgenrøden opgik om anden Dagen, og den stak det Kikajon, og det visnede.

Det korte livEt Kikajon er altså et tre som fikk leve bare natten over. Derfor har dette blitt fanget opp som et sym-bol på et kort liv, og finnes brukt på gravminner over de unge døde. Det vitner også om foreldrenes kjærlighet og savn, når små barn får slike kostbare gravminner.

Torsdag 7. april 2016

: Smijernskors som fortsatt står på kirkegården på Dovre.

Sorg over de unge døde

: Trekors fra Heidal over Tord Tordsen Tofte på Bjølstad, med senere påsatt navneplate.

: Navneplate over to barn på Sunde i Vågå.

MUSEUMSGLIMT

KårE HoSarkonservator på Maihaugen kare.hosar@ maihaugen.no

37fritid torsdag 7. april 2016

Du trenger

600 g salmalaks2 stk delikat byggrynssalat1 klype salt1 klype pepper2 ss olivenolje1 stk agurk, i terninger

Chilidressing300 g crème fraîche3 ss sweet chili saus

Salma med byggrynsalat

UKENSOPPSKRIFT

For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO

Med ferdig byggrynsalat lager du denne middagen i en fei, smaker utrolig godt gjør det også.

Slik gjør du :

1. Bland sammen chilidressingen, sett kjølig. Vask og del agurk i små terninger.

2. Skjær laksen i porsjonstykker, krydre med salt og pepper. Stek i olivenolje på middels-høy varme i 2-3 minutter på hver side, da får du den medium rå. Ønsker du den gjennomstekt stek den noe lenger. La den hvile i noen minutter.

3. Anrett med bulgursalat, laks og chilidressing. Strø over agurkterninger.

God middag!

Denne oppskriften er laget i samarbeid med Kolonial.no

Foto: Silje Feiring

1) Hvem satt som ordfører i Lillehammer i 1976-1981?2) Hva heter de to kvinnelige ordførerne Øyer har hatt?3) Og hva heter Lillehammers eneste kvinne som har vært ord-fører?4) Hva het Gausdals første kvinnelige ordfører?5) Hennes etterfølger ble også stortingsrepresentant. Hvem?6) Gausdal har hatt tre kvinner som ordfører. Hvem er dentredje?7) En av Øyers ordførere var også veterinær. Hvem?8) Hvem var Lillehammer-ordfører under OL i 1994?9) Hva heter nåværende ordfører i Gausdal?10) Hvem var den siste ordføreren i Vestre Gausdal kommune?

1) Hvor ble Vis-Knut født i 1876?2) Vis-Knut led av «fallesyken». Hva kaller vi det i dag?3) Folk flokket seg omkring Vis-Knut, men en yrkesgruppe varsterkt imot hans virksomhet. Hvem var det?4) I 1828 ble han dømt til bot og fengsel. Hva heter loven hanble dømt for brudd på?5) I 1980 kom en biografi om Vis-Knut. Hvem var forfatteren?6) Hva heter bostedet Marcello Haugen hadde i Lillehammer?7) Når døde Marcello Haugen?8) Haugen opplevde også at en yrkesstand reiste bust mot hansvirksomhet. Hvilken yrkesgruppe?9) Marcello Haugen var bakerlærling, men endte opp på Otta ien statlig virksomhet. Hvor arbeidet han?10) Siden 1994 har ulike healere vært samlet i et forbund.Hvilket?

1) Når oppdaget ConocoPhillips oljefeltet Ekofisk?2) Hva kalles ulykken som inntraff på Ekofisk i april 1977?3) Nevn navnet på en av de to brønndreperne som var med i ak-sjonen?4) Et oljefelt fra 1979 er oppkalt etter en eventyrlig skikkelse.Hvilket felt?5) Gullfaks ble oppdaget i 1979. Men hva var Gullfaks?6) Hva er Norges største oljefelt?7) 130 km norvest for Bergen ligger et oljefelt oppkalt etter engård der et skip ble funnet i 1904. Hvilket oljefelt?8) I april 2011 oppdaget man et oljefelt i Barentshavet og kallesopp etter en norsk politiker. Hvem?9) Hvem regulerer petroleumsvirksomheten i Norge og påser atde forvaltes med minst mulige miljømessige konsekvenser?10) Hva heter havområdet som de fleste norske oljefunn er blittgjort?

ORDFØRERE I LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

MIRAKELMENN

NORSKE OLJEFELT

SVAR:

ORDFØRERE I LILLEHAMMER,ØYER OG GAUSDAL - svar1) Knut Korsæth2) Rigmor Aarø Spiten (Sp) ogMari Botterud (H)3) Synnøve Brenden Klemetrud(Ap)4) Liv Røe Johnsen (SV)5) Inger Sofie Enger (Sp)6) Mona B. Nicolaysen (Sp)7) Ola Prestegarden (Sp)8) Audun Tron (Ap)9) Hans Oddvar Høistad (Ap)10) Jørgen Johansen (Ap)

MIRAKELMENN - svar1) Svatsum i Gausdal2) Epilepsi3) Prestene4) Kvakksalver-loven5) Arvid Møller

6) Svarga7) 19678) Legene9) Ved jernbanen som fyrbøter10) Det Norske Healerforbund

NORSKE OLJEFELT - svar1) 19692) Bravo-utblåsningen3) Red Adair og «Boots» Hansen4) Trollfeltet5) Et skip som går like fort tillands som til vanns og Gullfakseer navnet på hesten til Rugnne inorrøn mytologi6) Statfjordfeltet7) Oseberg8) Johan Castberg9) Oljedirektoratet10) Nordsjøen

LYKKE TIL!

Ukens quiz med Torvild Sveen

TORVILDS

Quiz

38 BY OG BYGDTorsdag 7. april 2016

: Svært mange har sendt inn riktige løs-ningsord på årets påskekryssord. Lille-hammer Byavis takker for de mange bidragene. Vi har plukket ut tre vinnere.

Første premie og fem flax-lodd går til: Ingrid Holtet

Andre premie og tre flax-lodd går til: Anne Elise Finsrud

Tredje premie og to flax-lodd går til: Svanhild Olsen-Nalum.Premiene sendes i posten i løpet av uken.

Påskekryssord-vinnere

LILLEHAMMER: Til helgen inviterer Bonde og Småbru-karlagene i Lille-hammerregionen til «Matmarkering i By’n» for andre året på rad.

Lørdag førstkommende mellom ti og halv tre, skal Bonde og Småbrukarla-gene i Lillehammerregio-nen, Fåberg, Gausdal og Øyer-Tretten, arrangere «Matmarkering i By`n» for andre gang. Hensikten er å vise fram mangfoldet i matproduk-sjonen, både konvensjonelt bulk-landbruk, og nisje-småskala og økologisk matproduksjon. - Vi ønsker å vise fram

landbrukets betydning som næring i regionen. Det vil vi vise fram gjennom lett-fattelige oversikter over produksjon av forskjellige landbruksvarer, og hvor mye regionen eksporterer til andre områder, sier fyl-kesleder i Oppland Bonde og Småbrukarlag, Terje Holen.

15 utstillere vil stå mellom Torggutua og Lilletorget, blant annet lokale produ-senter som skal vise mang-foldet av lokalproduserte produkter.- Blant annet vil produsen-tene selge ost, kjøtt, skinn, pølser, karbonader og sjo-kolade, sier Terje Holen.

På Oppland Bonde og Småbrukarlags egen stand vil de vise bilder av land-

bruket på storskjerm. Der vil de i tillegg gi bort frø av honningurt for å markere bienes betydning for pol-linering og vekst av plan-ter. Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde og Småbru-karlag, kommer og prater med folk i gågata om mat-varesikkerhet, klima og andre aktuelle ting.

Det er andre gang lokalla-get i Bonde og Småbrukar-laget inviterer til «Matmarkering i By`n». I 2015 ble dette svært vel-lykket, ifølge Terje Holen.- Vi håper å lage en tradi-sjon med denne dagen i Lillehammer, sier fylkesle-deren.

Matmarkering i By`n

MATMARKERING: Også i år inviterer Bonde og Småbrukarlagene i Lillehammerregionen til ’Matmarkering i Byínª. Her er Inger Torill Hjelmstad, fra Tretten, under fjorårets “markering”. FOTO: Oppland Bonde og Småbrukarlag

GÅR AV: Lensmann Per Harald Jørgensen slutter i politiet 29. april. (Foto: Terje Lisødegård).

ØYER: Lensmann Per Harald Jørgensen ved Øyer lens-mannskontor sa i forrige uke, etter eget ønske, opp sin stilling i politiet.64-åringen går dermed over i pensjoniste-nes rekker.- Jeg fratrer 29. april, sier lensmann Jørgen-sen til Byavisa.Jørgensen har i hele sitt yrkesaktive liv vært i politiet, blant annet i Kripos og ved etter-forskeravdelingen ved Lillehammer politi-stasjon i mange år. Han kom til Øyer som

lensmann fra stillingen i Lillehammer.Hvem som blir konstituert som lensmann i Øyer, er ikke avklart, bekrefter administra-sjonssjef Torunn Mellison i Innlandet politi-distrikt overfor Byavisa.- Vi har ikke avgjort en løsning for Øyer ennå, sier Mellison.Det er i løpet av 2017 trolig at Øyer lens-mannskontor blir lagt ned, slik at polititje-nesten i Øyer blir ivaretatt av Lillehammer politistasjon i sin helhet. Det har sammen-heng med det nye Innlandet politidistrikt.

Øyer-lensmannen går av denne måneden

TRETTEN: I fjor ble det brukt hele 44 hingster av rasen Nordlands/Lyngshest her til lands. Likevel opplevde rasen at hingstene bedekket 35 færre hopper enn i 2014.terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

I slutten av april skal Nordlands/Lyngshest-hingstene vise seg fram på Stav med tanke på kåring og mulige bedekninger. 20 hingster av rasen er påmeldt til utstillingen på Stav. Ni av disse er treåringer, noe som er ekstra spen-nende.

Ikke belgiskI forrige uke skrev Byavisa at en belgisk hingst hadde bedekket mange Nordlands/Lyngshop-per. Det var en ³miss² av oss. Det var en belgisk fjording vi hadde tatt feil av i den artikkelen,noe vi beklager.Blant de 20 hingstene som skal til Stav, er det bare en eneste gudbrandsdøl. Trofaste Nils Forbrigd i Kvam kommer nemlig med en hingst, Forbrigds Tyr.Så er det bare å håpe at han tar vare på de lokale tradisjonene for Nordlands/Lyngshest.

Er positivtDet at det ble brukt hele 44 hingstrer til å bedekke Nordlands/Lyngshest i fjor, er bare positivt. Det bidrar nemlig til at innavlsproble-matikken tas på alvor. I forhold til rasen Døla-hest sliter man med innavlsproblematikken, blant annet fordi man i lange tider brukte de samme hingstene og deres linjer. Men også der er det tatt konsekvens av dette.

20 hingster klare for Stav

KLAR: Nils Forbrigd er klar for en ny hingsteutstilling på Stav i sluytten av april.

39by og bygd

NYTT FRA DNTFredag 8. - søndag 10. aprilTopptur for ungdom iJotunheimen, med DNT ung.Lørdag 9. - søndag 10. aprilSkitur i Trolløypa med over-natting på Vetåbua - for folkflest.Mandager kl 11.00Formiddagsturer for voksnefra p-plassen nord for HåkonsHall.Torsdager kl 11.00Trilleturer - se Trillegruppa,DNT Lillehammer på Face-book.

Søndag 17. aprilKlatredag på Tyrili for BarnasTurlag.

Tirsdag 19. aprilDNT-ambassadørkurs.

Tirsdag 26. aprilNærturlederkurs.

lillehammer.dnt.no

LiLLehammer kirkeFamiliegudstjeneste kl 11.00

Utdeling av 6 års bokVikarprest Iselin F. JulandOrganist Tim Collins

Søre ÅL kirkeFamiliegudstjeneste kl 11.00

Utdeling av 6 års bokSokneprest Ingunn D. VikOrganist Geir Ole Dahlen

Pepper deltarSkyss 61254191

Nordre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00

Sokneprest Margit J. BiornOrganist Paul Wilmot

FÅberg kirkeSamtalegudstjeneste kl 19.00

Sokneprestene M.I. ThorleifsdotterOg Ingunn D. Vik

Organist Thor KvandeKonfirmantene deltar

ViNgrom kirkeGudstjeneste kl 11.00Utdeling av 6 års bok

Sokneprest R. K. PetursdottirOrganist Thor KvnadeVingrom Guttekor deltar.

Velkommen til gudstjeneste!

Leif Solberg Cdkan kjøpes på:Kirkekontoret

aNdre arraNgemeNT

LiLLehammer kirkeHver tirsdag kl 8.30

MorgensangAlle hjertelig velkommen!

LiLLehammer kaNToriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305

LiLLehammerkirkeSeNTer

Hver tirsdag kl 19.00SALT Lillehammer Tensing

Nordre ÅL kirkeTorsdag 7.april

Kl 18.00 Smashing

Torsdag 14.aprilKl 17.00 Knøttekoret

Kl 17.30 FamiliemiddagKl 18.00 SmashingKor for barn 7-12 år

Hver fredag kl 9.00Morgensamling i kapellet

kaffe og samtalei kirkestua etterpå.

Søre ÅL kirkeHver onsdag kl 18.00

Pepper

FÅberg meNigheTShuSTirsdag 12.april kl 17.30

Ungdomsmiddagmed bibelgruppe og aktiviteter.

Transport til SALT.

Torsdag 14.april kl 19.00Gospelkoret øver

Vingrom guttekor øverhver onsdag

kirkeNS SoSHvis du trenger noen å snakke meder Kirkens SOS ALLTID åpenfor alle. Tlf. 22 40 00 40.

Chat og mail: www.kirkens-sos.no

se nettsiden:www.kirkekontoret.no

Lillehammer kirkekontorNordre Ål kirkekontor

Fåberg kirkekontor

Telefonnummer: 61270888

Gudstjenester3. april

FrelsesarmeenLillehammer

Velkommen til gudstjenesteog konfirmantsamling hosFrelsesarmeen Lillehammer,søndag kl. 11.00.Divisjonssjef Elisabeth Hennedeltar.Det blir minnestund forRagnhild Engøy.Like kjært som blomster, er engave til Geir Engøys misjons-prosjekt YesWeServe.com,kontonr. 1208 59 08756.

Torsdag 7. april 2016

RUDSBYGD: Mens en beverfamilie har gått lei av området utenfor Strandtorget i Lilleham-mer, har en annen av arten pattedyr med pels slått seg ned i Rudsbygd.Terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Helt uten byggemelding har den etablert seg like ved en dam ned for garden Kokslien i Rudsbygd. Der har den inntil det siste felt en rekke større og mindre bjørketrær og fraktet dem ned til en dam, der familien har bygd demning, helt uten godkjenning av Vassdragsve-senet eller andre myndigheter...

Vil havne i vegenSist helg jobbet beveren iherdig med å ³hogge² ned ei svær bjørk, som garantert vil havne over bak-sidevegen. Der kan en bilist få seg en overraskelse når som helst.Beveren er fredet her til lands, men kan etter søknad felles fra 1. okto-ber. Om noen vil felle beverfami-lien i Rudsbygd, ja, det gjenstår å se. I såfall må det skje innen 30. april, som er siste frist for den typen jakt.

Solgte skinnene

I tidligere tider ble beveren felt fordi skinnet var omsettelig til brukbare priser. i dag er det neppe mye å tjene på beverskinn, har vi skjønt.Kanskje like greit å innse at beve-ren også har en misjon i naturen vår.Du lurer kanskje på hvordan beve-ren ³hogger² svære trær? Jo, han sitter på rompa og biter seg gjen-nom bjørkestammen inntil treet velter. Enkelt og greit.

Hardtjobbende bever-familie i Rudsbygd

TØMMERHOGGER: Beveren i Rudsbygd har hogd ned med skarpe tenner flere bjørketrær tett inntil bakesidevegen i Rudsbygd.

BOLIG: Her ved en liten dam i Rudsbygd har beveren bygd seg bolig, som nå stadig restaureres, tydeligvis.

HILSENER

gratis hilsener og gratulasjoner!Du kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: redaksjon@byavis.no.

Hipp hurra for Thea Marie Engen Svensson som fylte 6 år 6 april!Nå venter skolen og dens utfordrin-ger på deg? Bursdagshilsen fra Wil-liam, Oscar, mamma og pappa

Mina Bakstad Zunic fyller 10 år 8.april. Vi ønsker å gratulere deg med dagen og håper du får en super feiring. Hilsen mormor, bestefar, tante Hege, mamma, pappa og Ben-jamin

Norah Hammershaug Lieng fyller 3 år 4 april. Vi er kjempe glad i deg. Stor klem fra storesøster Sarah, mamma, pappa, puse og Julius

: Gratulerer til Sanna Serina som fyller 8år den 6.april. Lille søte prinsessen vår som har blitt stor jente. Kjempe glad i deg fra Sunniva, Synne mamma og pappa.

Hipp Hurra!For Vetle Myrvold Kristiansen som fyller 8 år 10.april.Gratulerer med dagen! Vi er glad i deg! Klem fra bestemor og bestefar

HILSENER

Service, rehabilitering,nyinstallasjoner, elkontroll og varmepumper

Trenger du elektriker?

post@mesnainstallasjon.nowww.elektro.moelven.com

Påsketilbud

Industrigata 37B2619 Lillehammer

46 17 17 12www.rentawreck.no

Fredag 18. Marstil

Tirsdag 29. Mars

1995,-inkl 1000km

Gjelder klasse A og B

Ring for å bestille!

RisheimKiropraktorklinikk

Lang erfaring i behandling av:Rygg - Nakkesmerter - HodepineIsjias - Skulder - ArmsmerterDigitalt røntgen - Ultralyd

Trykkbølge

Tlf 61 27 17 80www.kiropraktorklinikk.noFåberggt. 135, 2616 Lillehmr

Storgata 24, 2670 Otta

NOK=NOK

Det rakes utenfor vår Annen Etage. I år ser det verre ut enn noensinne. Det har sammenheng med at vi har hatt en ekstraordinær hålkevinter. I flere måneder har vi hivd utover sand og grus nokså hemningsløst. Det berget lårhalsene våre for kompliserte brudd. Vi har klart å opprettholde noenlunde farbare stier mot vedskålen og postkassen, men nå åpenbarer konsekvensene seg.

Det er ikke nok med det at vi må rake vekk vår egen strøing. I vinter var det nødvendig å strø ofte på fylkesveien like ved heimen. Først kom strøbilene. Etterpå kom snø-plogene og klasebombet potentil-lakjerr og berberis innenfor stakitten vår med grus og sand.Etter omfattende fuglemating lig-ger det hauger av solsikkeskall under bjørkene våre. Og det verste: Strøsand var mangelvare i butik-kene på et tidspunkt i vinter. Det eneste vi fikk tak i var noen mys-tiske, hvite knusp. Knuspene lot seg ikke fjerne med rive på vettug måte. Vi tok i bruk piasavakosten og sopte hele gårdsplassen. Ikke særlig lurt all den stund plassen består av raudjord i teleløsning. Det tok en halv dag å rense vekk jord, gresstuster, mose, sopp og hvite knusp fra kosten.

Bjørnstjerne Bjørnson valgte seg april. Det gjør ikke vi. April er søl og træl.Skrittlengden vår har avtatt bety-delig i løpet av vinteren. Det har sammenheng med trippende gange på hålke. Alt gikk bra inntil vi steg ut av en taxi i øsende regnvær. Taxikusken hadde stoppet kloss inntil en diger vanndam. Vannet skjulte speilblank is på bunnen. Vi ramlet rett på rævva. Der satt vi og sprellet i vanndammen, gjennom-blaut fra hoften og ned. Vi er ikke helt sikre, men vi syntes det lød en tilbaketrengt klukking fra førerse-tet.

Et par dager senere: Gausdal Taxi (kjent for usedvanlig kort respons-tid og utmerket service) hitbrakte en sekk grov strøgrus aldeles gra-tis. Kunne det være en kompensa-sjon for tort og svie i vanndammen?Nok om det. Nå lurer vi fælt på hvordan det går med en kjent gårdbruker fra bygda som nylig la ut følgende på Face-book: «Det går mot vår. Kjerringa er akkurat bestøvet og vi venter spent på resultatet».

Det spørs om ikke bonden trenger et kurs i forplantningslære.

Vår

LILLEHAMMER: Gate-løpskarusellen i regi av Lillehammer Idrettsforening gjen-oppstår som et tiltak for å øke rekrutterin-gen til friidrett.TOre STeffeNStoresteffens@byavis.no

I fire år har april måned gått forbi uten noen gateløpskarusell i Lillehammer. Nå gjenoppstår den tradisjonsrike karusellen som i mange tiår har sendt barn og unge ut på forskjellige distan-ser rundt om i kommunen. Denne gangen går første løp av stabelen ved Ekrom skole, tirs-dag neste uke.- Vi ønsker å gjøre tiltak for å bedre rekrutteringen og få inn nye som vil drive med friidrett, sier Hans Arne Skyttermoen til Byavisa.

- Lav terskelSkyttermoen legger ikke skjul på at rekrutteringen til den lokale friidretten over tid har vært noe laber. Nå jobbes det godt i klubben og en solid gruppe barn og unge er nå i regelmessig friidrettstrening.- Det er lav terskel for å bli med i klubben og inn i et fellesskap, både i kostnader og kunnskap. Dessuten er det mange mulighe-ter i friidretten. Liker du ikke å løpe, kan du kaste, eller hoppe høyt eller langt, sier Skytter-moen.

Tre løpI første omgang retter klubben seg mot barn født i 2011 eller tidligere. Skyttermoen forteller at klubben har flere tiltak og pro-

Gjenopptar gatekarusellen

TRENING: Mange ivrige unge utøvere på trening i Håkons Hall mandag kveld. BEGGE FOTO: Hans Arne Skyttermoen

sjekter som skal settes ut i live for å øke rekrutteringen og at første ledd er gjenopptakelsen av gateka-rusellen. Tre løp arrangeres i karu-sellen. De to neste tirsdagene vil løp bli arrangert klokken seks fra Ekrom (12. april) og Vingar skole (19. april). Onsdag 27. april, halv seks, avsluttes årets gatekarusell på Maihaugen sammen med Litrim og det populære Maihaugløpet.- Man velger selv hvor mange gan-ger man vil være med og om de ønsker å løpe 250-, 500- eller 1000 meter. Det blir ikke tidtaking og alle deltakere vil få fin premie, sier Skyttermoen.

Markedsfører seg selvUnder gateløpene vil idrettsfore-ningen markedsføre seg selv og invitere deltakerne med på trenin-ger i klubben.- Vi ønsker å få både barn og fore-satte trygge på LIF og vil stille med faddere under trening i regi av klubben. Målet er å gjøre møtet med friidrett og Lillehammer Idrettsforening så myk som mulig, sier Skyttermoen.

Stolte tradisjonerLillehammer Idrettsforening har

stolte tradisjoner og det gror godt i toppen. Under inne-NM i Asker i mars ble Michael Rosenberg nor-gesmester på 60 meter. I tillegg stakk klubben av med sølv på 200 meter ved Håkon Morken.- Vi har en sprintgruppe med god kontinuitet, men mangler unge fra 15 år og nedover. Vi ønsker å være en klubb for topp og bredde, sier Skyttermoen.

LavterskelprosjektSamtidig har Lillehammer Idretts-forening blitt plukket ut av Norges Friidrettsforbund (NFIF), som en av fem klubber i Norge, til et lav-terskelprosjekt for ungdom mel-lom 15 og 19 år. Athletix-prosjektet inviterer ung-dom til to treninger i uka. Fokus er kun på allsidig trening og ingen konkurranser hverken internt eller på stevner. Første trening er tirs-dag neste uke. Ansvarlig for kur-sene er Lillehammer Idrettsforenings Christian Skyt-termoen.- Det blir basistrening med innslag av friidrett. Man må ikke melde seg på eller møte hver eneste gang. Møt opp når du vil og det koster 250,- som da er et støttemedlem-

skap i Lillehammer IF. Vi har fått en god startpakke med utstyr fra friidrettsforbundet, sier Hans Arne Skyttermoen.

SPENST: Friidrett er også hopp, spenst er viktig i alle grener.