NÆR OG VIKTIG ELLEVTE ÅRGANG. NR. 12 - UKE 13 - 31. mARs 2016

SÅ BRA...at du tar bussen

VI GIR BEDRE PRISER ENN DE FLESTE!

Bytt i nye varer, tilgodelappeller kontant oppgjør.

GULL og SØLVIngen minstevekt, fratrekk

eller gebyrer. Oppgjør

på konto innen 24 t.GULL pr. gramv/bytte i nye varer:

................................................... kr 260,- .................................................. kr 190,- ................................................... kr 140,-

v/kontant oppgjør: ................................................... kr 220,- .................................................. kr 140,- ................................................... kr 110,-

SØLV pr. gramv/bytte i nye varer kr 2,50 kr 1,50

Vi kjøper

Storgt. 74, Lillehammer. Tlf. 61 25 03 36

www.frisenberg.no

kr 260,-kr 190,-kr 140,-

kr 220,-kr 140,-kr 110,-

kr 295,-kr 225,-kr 175,-

kr 255,-kr 175,-kr 145,-

v/bytte i nye varer kr 3,00 v/kontant oppgjør kr 2,00

Vår fagkunnskap

- din

trygghetViutbedrer skaden raskt

ogutenomkostningerfordeg!Gjelder vedkasko/delkaskonår ruta kan repareres

Steinsprut

Industrigata 58b, 2619 Lillehammer - Tlf. 6126 56 60 - www.bilskadesenteret.com

Nytt bad?Ring

t. 61 24 80 30

GØY Å BADE!

Tlf. 61 05 70 60 www.jorekstad.no

Hverdager: kl. 13- 21Lør-søn: kl. 10-18

Morgenbad tir og fre kl.06-08

JJJøøørrrssstttaaadddmmmooovvveeeiiieeennn 666444111, 222666222555 FFFåååbbbeeerrrggg

400.900FRA

Velkommen tilPrøvekjøring !

Classic 1,6DIT Lineartronic (aut)

NYE SUBARULLEEVVOORRGG

• SYNSPRØVER• OPtOmaP ScaNaV NEtthiNNEN

• KONtaKtLiNSER• SOLBRiLLER

iNtEROPtiKaNdRESEN -

diN PERSONLigEOPtiKER

Storgata 67A, Lillehammer. Telefon: 61 05 76 70

KORT VENTETIDGOD KAPASITETTA KONTAKT - 61 25 90 00

hafjell: I løpet av påsken ble det satt rekord på rekord i Hafjell Alpinsenter. Nesten 60.000 registre-ringer på heiskort gjør årets påske til den beste i historien, mens det påskeaften for første gang i historien var et femsifret antall gjester i bakken med 10.218. Nå er det svensker, dansker og tyskere som skal gi nye besøksrekorder i Hafjell etter påsken.

side 3

RekoRd på RekoRd

I HAfjelllillehammer: Et pilotpro-sjekt gir deltagere ved Frisklivssentralen personlig oppfølging og veiledning av HiL-studenter.

side 7

Friskt samarbeid

lillehammer: Russen på Lillehammer videregående skole avdeling sør er klare med sin russerevy førstkom-mende helg.

side 10 og 11

Russen revyklare

lillehammer: L.I.K. tok en suveren seier i kvalifise-ringsserien og spiller også neste år i GET-ligaen. Nå skal årets sesong evalueres grundig.

side 25

Vant kvalifiseringen

2 Vår mening

LillehammerByavis.no arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av

urettmessig avis-omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonsledelsen. Pressens faglige utvalg er et klageorgan,

oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presse-etiske spørsmål.

Adr.: Rådhusgata 17, pb 46 sentrum, 0101 Oslo, tlf: 22 40 50 40

Ansvarlig utgiver: Byavis Lillehammer AS. Tlf. 96 50 22 22/Fax: 61 25 62 91Besøk/postadresse: Lillehammer Byavis, Jernbanegata 13, 2609 Lillehammer

Sol olSen

Journalist

sololsen@byavis.no

Tlf.: 907 74 455

ToRe FeIRInG

Redaktør/Daglig leder

tore@byavis.no

Tlf.: 992 69 002

ToRe STeFFenS

Journalist

toresteffens@byavis.no

Tlf.: 920 66 201

ARVe WeSTBY

Markedskonsulent

arve@byavis.no

Tlf.: 911 27 452

Torsdag 31. mars 2016

Rett før påske delte Byavisa ut en pris i forbindelse med Ungt Entreprenør-skap og deres fylkesmesse her på Lillehammer. Prisen, på fem tusen kro-ner, gikk til ungdomsbedriften med den beste logoen. Det var imponerende å se kreativiteten og iveren blant ungdommene som mønstret på messen. Også engasjementet og gleden blant arrangørene gledet oss, hele fylkesmessen bar preg av en genuin interesse for hva ungdommene drev med.

Imponert var også fylkesordfører Even Aleksander Hagen, som åpnet prisutdelingene. Vi velger her å trykke hans innlegg om fylkesmessen og Ungt Entreprenørskap i sin helhet, et innlegg han har skrevet sammen med Ingrid Elise Klosbøle Kolstad, organisatorisk nestleder AUF i Oppland

- Tirsdag 15. mars fikk vi æren av å delta på fylkesmessen for ungdomsbedrifter fra hele fylket. Det var utrolig fint å gå rundt å se alle ideene og tankene framtidas gründere sitter inne med for hvordan vår framtid skal se ut og hva den skal bygges på.

Norge har over lang tid vært et land med god økonomisk vekst. Vi er nå på vei inn i en periode med den største endringen i norsk arbeids- og næringsliv på 70 år. Norge ble i stor grad bygd opp på olje og industri. Vi ser en nedgang i oljeprisen, klimautfordrin-ger som vokser og den store strømmen av flyktninger som har et håp om ei ny framtid. Derfor er det å bygge nye arbeidsplasser enda viktigere enn noen gang, og vi må inkludere mennesker som kommer hit i samfunn og arbeidsliv.

Ungt entreprenørskap er et fantastisk verktøy, som gir grobunn for nye kloke ideer og morgendagens arbeidsplasser. Vi har begge drevet elevbedrift på ungdomsskolen. Det ga oss gode erfaringer, som vi har bruk for senere i livet. Vi sitter igjen med verdifull kunnskap om samarbeid og om å jobbe mot et felles mål vi setter oss.Det å starte oppbygningen av nye arbeidsplasser vil være avgjø-rende for hvordan Norge vil se ut i framtida. Vi trenger elever som ikke bare er jobbsøkere, men også jobbskapere. Ungt entrepre-nørskap er en avgjørende startfase for oppbakking av ungdom til å tørre å ta fatt og jobbe videre med ideen de har.

Oppland fylkeskommune skal være en drivende kraft i utviklingen av kunnskapsfylket. Sammen med Innovasjon Norge, næringsha-ger og kunnskapsparker, skal vi støtte oppunder gründere som ønsker å starte opp egen bedrift. Dette vil være avgjørende for å skape nye muligheter for samfunnet vi lever i.

Så får vi håpe at fylkesordfører og Oppland fylkes administrasjon holder det som loves i siste avsnitt. Det fortjener både kreative og oppfinnsomme ingdommer og alle gründerne i fylket vårt.

TORE FEIRING

Fra jobbsøkere til jobbskapere

@Kvalshaug: Nær «befriende» å høre at flykaprin-gen på Kypros er et kjærlighetsdrama. Da kan det forhandles og løses med en lovnad.

@GrusommeMarit: I konkurransen om hvilket ord som er det mest passiv-agressive i verden nominerer jeg herved «vennligst».

@TorNilsen2: Den straffa har Hotham lært på Lil-lehammer

@HagenAlex: Fra og med idag er det vel cirka 8-9 måneders karantenetid for skiturbilder i sosiale medier?

@Bussterminalen: Hørte ei oppforder folk om å fyll bilen med drivstoff før de kjør heim fra fjellet. Det vil æ fraråd på det sterkeste. Ha det på tanken

@HagenAlex: Idag hadde jeg håpet noen hadde fun-net en kristen skrift som avslørte at det skjedde noe tredje påskedag også. #lystpåmerfri

@ShBartlett: Å beskylde folk for å drite i ett land ved å bry seg om et annet syns jeg går litt imot sin solidariske «vi er alle én»-hensikt.

@OPSGudbrandsdal: Mann med full blære fikk lære at det er dyrt å tisse uten å forvisse om hvor han var han må nok stå til ansvar...

@forsberg: Som en person med opptil flere ekskjæ-rester tar jeg sterkt avstand fra å kapre fly.

@JoHeinum: Oj då. Høgres frontfigur i vinglekam-panjen mot Ap, Henrik Asheim, krev respekt for å ha snudd 180 grader om pappaperm. Med Ap-argument.#nrk

@langlo77: I mangel av oppturer for #Lillehamme-rIK i år, så kan man glede seg over Storhamar-seier mot Oilers. Håpet om VIF/Storhamar i finale lever :)

TwiTTerkviTTer

Følg oss på @Byavisa

lillehammer kameraklubb

Nattfoto: Dette bildet ble tatt på baksiden av Pellestova, retning sånn ca. vestover, en stjerneklar natt. Bildet er tatt med et fiskeøyeobjektiv på 8mm. Kamera på stativ og LANG lukkerhastighet. Det kan man tydelig se på sporene fra stjernene. Stjerneeffekten fra månen kommer av at det er brukt en veldig liten blenderåpning (f22) Alt er tatt med manuelle innstillinger. Bildet fikk en andre plass i månedens bilde for mars i Lillehammer kameraklubb, og er tatt av Daniel Shay Lunt.

Tores Torsdag: finansminisTeren om bruken av oljepengene...

3Nyheter

HAFJELL: Aldri før har flere oppholdt seg i Hafjell Alpinsenter i påsken. Nesten 60.000 registreringer på heis-kort gjør årets påske til den beste i historien.

Tore STeffenStoresteffens@byavis.no

I løpet av påsken ble det satt rekord på rekord i Hafjell Alpin-senter. Fra 19.- 28. mars ble 57.907 heiskort registrert i heisene og kanskje det mest gledelige: Påske-aften ble det solgt over 10.000 heiskort for første gang i alpinsen-terets historie.- Vi har hatt all time high i Hafjell i påsken. Tallene for påsken er vel-dig gode, til tross for at vi ikke fikk noe super påskevær, sier kommu-nikasjon- og markedsansvarlig i alpinanleggene i Hafjell og Kvit-fjell, Christian Bråtebekken til Byavisa.- 10.000 besøkende i løpet av en dag er ikke ett mål vi har jobbet konkret mot. Men når flere bruker anlegget jo større muligheter har vi til å videreutvikle anlegget og skape nye bakker samt å bygge nye heiser og spisesteder, sier Brå-tebekken.

Noe lenger ventetid

Bråtebekken var selv i Hafjell i påsken. Han merket seg ekstra mye folk i bakkene og i heiskø.- Det er klart at ventetiden i heisen ble noe lengre enn det vi er vant til, men det har likevel gått greit. Med 10.000 besøkende nærmer vi oss en smertegrense. Hadde vi hatt 10.000 hver eneste dag er det klart vi måtte ha utbedret nye heiser og bakker, sier Bråtebekken.I både Hafjell og Kvitfjell, som også har opplevd rekordtall denne påsken med 3.924 benyttede heis-kort fredag i påsken, har de flere utbedringsønsker. Først ut er Kvit-fjell hvor flere nye bakker skal utvikles.- Nå utbedret vi i Hafjell foran årets sesong for 80 millioner kro-ner blant annet bygde vi et enormt snøanlegg som gjorde at vi kunne åpne bakkene tidligere, minner Bråtebekken om.

VinterlydI påsken bidro trolig Vinterlyd-arrangementet til P4 for noen flere

gjester både langfredag og påske-aften.- Nå hadde vi veldig bra besøk også dagen før Vinterlyd sto på programmet, men det er klart det gir noen ekstra enkeltbilletter som ikke gjør all verden omsetnings-messig men bidrar positivt i statis-tikken, sier Bråtebekken.I påskeuka var det først og fremst nordmenn som oppholdt seg i anlegget i Hafjell, nå forventer Bråtebekken utenlandske gjester.- Når jeg ser ut på parkeringsplas-sen ser jeg 90 prosent svenskregis-trerte biler, samt noen danske, tyske og norske. Jeg vil tro at vi i dag vil sette rekord for første tirs-dag etter påsken og vi har stor tro på gode besøkstall også denne uken, sier Bråtebekken.

Fortsatt åpentHafjell vil holde åpent daglig frem til 11. april. Siste åpningsdager blir helgen 16.- og 17. april. I Kvitfjell vil det holdes åpent hver eneste dag frem til og med 24. april.

Hafjell arrangerer NM i Skicross

Hafjell Alpinsenter har fått opp-draget med å være arrangør for årets NM i Skicross førstkom-mende lørdag.Etter vel gjennomført Ungdoms-OL med splitter ny ski- og board-ercross-bakke i Hafjellparken, ser

Hafjell Alpinsenter frem til å være arrangør av NM i Skicross.Konkurransen starter fra klokken 12.00 og premieutdeling er direkte etter konkurranseslutt. Det skal konkurreres senior, junior- og ung-domsklasse for både jenter og gut-ter i løpet av lørdagen.

SENTRUMP-HUS

PARKERIN

GS

SYSTEMNy

tt og enkelt

Enklere parkering

Ingenkontrollavgift

Enklerebetaling

LILLEHAMMER

i samarbeid med Sentrum Parkering Lillehammer A/Swww.onepark.no| Tlf. 07275 | kundeservice@onepark.no

Anders Sandvigsgt.

Jernbanegt.

SENTRUMP-HUS

Bryggeri-kvartalet

ostekakelatte

stasjonsburgerbrownie

kyllingwokcortado

Åpent hver daghele året fra kl 08-21

post@stasjonen.noTlf.: 61 26 00 24www.stasjonen.no

HUSK VÅREMIDDAGER!

Stekte ørretm/ tilbehør

Prøv gjerne vår;

kr189,-

Vi gir deg bedre tid!

Lillehammer • Gjøvik • Toten

Drift og vedlikeholdstjenester for bygg og eiendom.Kontakt oss for gratis befaring på

post@servicemesteren.no eller tlf 90 67 38 36.

Lik oss!

torsdag 31. mars 2016

Rekordpåske i HafjellMYE FOLK: Over 10.000 fant veien til Hafjell Alpinsenter påskeaften, noe som er dagsrekord for alpinsenteret. Påskeaften var også P4s Vinterlyd i bakken og der underholdt blant annet Marcus & Martinus. Foto: Hafjell alpinsenter

Er du NAF-medlem og trenger hjelp?Du kan få skiftet hjul

på NAF senteret for kr. 200,-ved å bestille time på tlf. 61 25 59 19 / 08 505.

**********************************************For de som ikke klarer hjulskiftet selv

har vi åpent på NAF-senteret, Lillehammer (Søre Ål)

onsdag 13. april mellom kl 16.30-18.30

Ingen timebestilling for hjulskift om ettermiddagen 13. april.Det er bare å møte opp. Husk medlemskortet.

w.w.w.naf.no/lillehammer

NORGESAUTOMOBIL-FORBUNDNAF Avd.Lillehammer og Omegn

SKIFT TILSOMMER-HJUL

4 Nyheter

na kontakt med en av oss og bli en av Norges mest forTTa

Kanskje det er derfor vi har noen av Norges mest forogrammer og annet som, kundepr, budsjetterbonuser

I Handelsbanken gir vi deg rådene som er best for de

.err.gelåse en rIkkdåg en reyr dbi tilVVi

toho13@handelsbanken noTlf. 61 22 26 08Privatmarked

e Ruud HofstadorreTTo

jole14@handelsbankTlf. 61 22 26 04PrivatmarkedJo Espen Leibnitz

nøyde bankkunder du også!

.nøyde bankkunderre god rådgiving.m kan forstyrr

.err.vgiivd

sian05@handelsbanken noTlf. 61 22 26 05BedriftsmarkedSilje Anderson Aaen-Egenes

ken no

eg, ikke banken. Derfor har vi ikke

thto02Tlf. 61PrivatmThea

thmo0Tlf. 61BanksThom

toho1

cafo11@handelsbankTlf. 61 22 26 02Ass. banksjef/ Bedrif

onarroCatherine Four

2@handelsbanken.no22 26 06

markedottestadW

05@handelsbanken.no1 22 26 09sjefmas Moe Næstad

3@handelsbanken.no

tolo05@handelsbankTlf. 61 22 26 07Privatmarkedom Morten LøkkenTTo

jole14@handelsbank

ken.no

ftsmarkedos

handelsbanken.no/lillehammerlillehammer@handelsbanken.noStorgata 106, 2. etasje, Lillehammer

esseBesøksadrre

ken.no

n

sian05@handelsbanken.noken.no

torsdag 31. mars 2016

LILLEHAMMER: Nesten litt i hemmelighet har Opplandstrafikk siden november testet ut et system for å kontrollere lyskryssene, slik at de kan oppnå større punktlighet.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Ikke engang sjåførene visste om at vi hadde en lyskryss-styring i krysset ved Banken og Søndre Park. Derimot fikk vi i begynnel-sen mange kommentarer på at det var så ofte grønt lys, og at det gikk så greit, forteller en fornøyd Bjørn Rune Holmen i Opplandstrafikk.

Det hele er ganske enkelt å legge inn i den datamaskinen som sjåfø-rene har ved betalingsterminalen sin, samt et styringskort i stolpene. I første rekke er det området fra Søndre Park til Skysstasjonen vi har forsøkt det på, og resultatet er at vi på en uke har spart inn over sju timer i ventetid i snitt, på de fire bussene vi har installert syste-met i. Dette øker punktligheten, og gjør at passasjerene kommer frem når de skal, og at alle blir fornøyde.

Det er en norskutviklet tekno-logi som Lillehammer tar i bruk som den første, men det finnes liknende systemer som er i bruk i Norge, forklarer Holmen. Syste-met som heter FARA er allerede i en tid med stort hell tatt i bruk i den finske byen Oulu, der det har fungert helt slik det skal. Prøvepe-rioden i Lillehammer, har også vært svært tilfredsstillende.

De bussene som hittil er utstyrt med systemet og installasjon på lysstolpene har kostet rundt 150 000 kroner, så dette er ikke en dyr teknologi.

Systemet som bygger på satel-litt-styrt GPS vil også føre til at

hovedkontoret lettere kan følge hver enkelt buss, og få opp for-skjellige farger om de kommer presis eller forsent til et busstopp. Om en kunde venter på bussen og ringer trafikksentralen, kan de svare nøyaktig hvor bussen befinner seg, og hvor mange

minutter den er forsinket. Om noen skulle klage på at bussen har vært for tidlig ute, kan de også se på sekundet når bussen forlot hver enkelt holdeplass. Etter hvert kom-mer det også flere digitale tavler som forteller bussreisende når bus-sen er ventet. Dette er alt innført på

noen trafikkrike holdeplasser, men blir mer vanlig. I det hele tatt kan kundene snart følge bussene, slik man kan følge fly på flight-radar. Opplandstrafikk ønsker å gi best mulig informasjon og forutsigbar-het for sine kunder, forteller Hol-men.

Grønt lys når bussen kommer

EFFEKTIVT: Når bussene nærmer seg krysset, får de grønt lys, forteller Bjørn Rune Holmen i Opplandstrafikk.

NYHET!Hakka Green

Miljøvennligogg sikkert!

Hakka GreenHakka Green 2

5annonser

2490Nyskåret roastbiff

CC-kvalitet. Pr. hg

2490Fra delikatessedisken

4990Nygrillet kyllingCC-kvalitet. størrelse XL.

Pr. stk

4990Farris/Farris Bris

4x1,5 liter

+ pant

SPAR PENGERI HVERDAGEN!Det er prisen på hverdagsmatensom betyr mest for matbudsjettet.

Derfor har CC Mat priser på produkter du brukermye av i hverdagen som tåler sammenligningmed andre – også lavpriskjedene. De er likefaste hos oss som hos dem. Der stopper likheten.Ingen skal slå oss på matglede og mangfold,kvaliteter og utvalg. Vi kaller det det lille ekstra.DDuu veett hhvaa vii mmeenneerr.

22900000Mørbradbiff1/1. Gilde. Pr. kg

i skiver, pr. kg2444444444999,-

113399900000IIIIIInnnnnnnnnddddrrrreeeefififififififififilllllllleeeetttttttt aaaaaaaaavvvv ssssvvvviiiiiiiiinnnnnnnnn

Gilde. Pr. kggg

Bland & mix

Tilbudene gjelder31/3-2/4

ccmat.noCC Mat HamarCC Mat LillehammerCC Mat Gjøvik

9-21 (9-19)

Følg oss påFacebook

MERMATFOR PENGENE!

+det lillll eee stra

5990Surret skinkestek

u/benEdelgris, Gilde. Pr. kg

99990000RRøkkt kkolljje

Pr. kg

99999000000Lettsssaaallltet Torskefilet

Pr. kg

Fra fiskeavdelingen

88999900IIInnhhhhherreddddssoddddddddd

1,9 kg. Gilde

333399999900Wienerpølser

520 g. Gilde

BananerDole. Pr. kg. . . . . . . . . . . . . . . . . .990NypoteterLøse, pr. kg. . . . . . . . . . . . . . . .1690

Torsdag 31. mars 2016

6 Nyheter

Du ringer - vi kommer med varer dagenetter! Enkle arbeidsoppgaver i hus og hjem

kan avtales og utføres innenfor arbeids-tid på 1 time. Ta kontakt med oss på

TLF 612 62 115

Varelevering ogforefallende arbeid

Vingrom

Service, rehabilitering,nyinstallasjoner, elkontroll og varmepumper

Trenger du elektriker?

post@mesnainstallasjon.nowww.elektro.moelven.com

RisheimKiropraktorklinikk

Lang erfaring i behandling av:Rygg - Nakkesmerter - HodepineIsjias - Skulder - ArmsmerterDigitalt røntgen - Ultralyd

Trykkbølge

Tlf 61 27 17 80www.kiropraktorklinikk.noFåberggt. 135, 2616 Lillehmr

Storgata 24, 2670 Otta

torsdag 31. mars 2016

: Kulturlæreren Paula og tredjeklassingen Thomas fra kulturlinja på Lillehammer videregående skole, står ved oppgangen til Jenny. Det er tirsdag, og Jenny får huskonsert hver tirsdag. Opplegget er et samarbeid mellom Miljøbehandlingsteamet i kommunen og sko-len. Dagens konsertprogram er satt opp med låter fra Jennys favoritter, Beatles og Abba.

Jenny bor alene i egen leilighet og har visst om sin Frontallappsde-mens ett års tid nå. Hun får ulike typer miljøbehandlingstiltak for å stimulere hjernen og bremse negative symptomer. Blant annet denne huskonserten hver uke. Akkurat i dag tok det tid før Jenny åpnet. Det kunne ikke være fordi hun ikke hørte ringeklokka. Jenny var bare 53 år, og hørselen var det ingenting i veien med. Thomas håpet det ble åpnet snart, for han ville helst ikke bli kald og forkjøla, han hadde en viktig sangeksamen om noen dager.Så åpnet døra seg, og da skjønte de hvorfor det hadde tatt litt tid i dag. Jenny kom rett fra senga, selv om det var langt utpå formiddagen. Det var ikke helt likt henne. Men Paula ble raskt enig med Jenny om at hun kunne gjøre seg klar mens pianoet de bar på ble rigget opp. Sammen med de andre på Kulturlinja på Lillehammer videregående hadde Thomas gått på Aktivitetsvennkurs som Nasjonalforeningen, Lillehammer demensforeningen arrangerte i samarbeid med miljøbe-handlingsteamet i kommunen. På kurset hadde Thomas og de andre lært en god del om de ulike demenstypene. Han visste at Jenny hadde en demenstype som heter «Frontotemporal» demens. Men de spesielle symptomene på denne sykdommen, som de hadde lært om på kurset, var ikke tydelige ennå. I alle fall ikke når de var på huskonsert. Det var bra, for han hadde skjønt at denne demenstypen kan være krevende. På kurset lærte han at hukommelsen ikke var spesielt rammet ved frontallappsdemens, men at sykdommen gjorde at man mistet impulskontroll.Thomas hadde lært at frotallappsdemens etter hvert føre til «man-glende innsikt, atferdsendringer, problemer i mellommenneskelige forhold, og følelsesmessig avflating», og han visste også at Jenny allerede hadde støtt fra seg tidligere venner. En gang møtte de en i familien som kom gråtende ut, og Jenny var ganske morsk da de kom inn til henne. Men da hun så dem, lyste hun heldigvis opp. En gang fortalte Jenny om sykdommen sin. - Den dagen jeg fikk diagnosen var spesiell. Det var selvfølgelig en fryktelig dom å få, men samtidig en lettelse endelig å forstå hva som var galt med meg. Jeg hadde jo hatt det vondt lenge, fordi jeg ikke klarte å fungere skikkelig, særlig i forhold til de rundt meg på jobb, venner og familie. Det Å VITE hjalp. Tross alt. For dem rundt meg, også.Og det hjalp Thomas å vite! Thomas hadde vært litt skeptisk til Akti-vitetsvennopplegget i begynnelsen, men syntes både han hadde lært mye interessant om hva de ulike demenssykdommene gjør med oss mennesker. Også med de av oss som ikke blir rammet, men skal for-holde oss til dem som blir det. Thomas hadde lært at demenssykdom kan ramme allerede i trettiårs-alderen. Det ga perspektiv, syntes han. Mamma og pappa er jo i slutten av trettiårene! Han bestemte seg for at om det skulle skje at hans foreldre fikk demenssykdom, så skulle han sannelig sørge for at de lærte seg mest mulig om sykdommen. Og at de fikk musikk som miljøbehandling. For han så at det virket! Selv om det kunne ta litt tid før Jenny var på plass i godstolen, tok det aldri lang tid før musik-ken gjorde sin virkning. Jenny «forsvant» liksom i musikken. Ofte lukket hun øynene og var helt i sin egen verden. Noen ganger lo hun, andre ganger kunne tårene renne. Men, det var gode tårer, skjønte Thomas. Vemodige, men gode tårer.

Thomas på hjemmekonsert

LILLEHAMMER: De bidrar til å gjøre dagene lysere for personer som er rammet av demens. Og synes deres egne dager blir vel så lyse av det.Jartrud Høstmælingenredaksjon@byavis.no

Det foregår en jevn kursing blant frivillige i Lillehammer som har lyst å bli aktivitetsvenner for per-soner med demens. To kurs har gått av stabelen, og flere skal det bli.Kursene er et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lillehammer demens-forening og Miljøbehandlingspro-sjektet i Lillehammer kommune.I løpet av de to kurskveldene lærer deltakerne blant annet om syk-dommen demens, hvordan man best kommuniserer med personer som har demens, taushetsplikt, verdighet og respekt. – Det er enkelt å være aktivitets-venn. Du trenger bare å gjøre noe du liker sammen med en som har demens, forklarer prosjektmedar-beider Karin Aaen i Lillehammer

kommune. Hun er kommunens representant på kurset sammen med prosjektmedarbeider Hilde Valleraune. Når Byavisa er på besøk, er også prosjektleder for Nasjonalforeningen for folkehel-sen i Hedmark og Oppland, Marit Wedvik, tilstede. Hun har gjen-nomført sin presentasjon for kurs-deltakerne, slik hun gjør for alle tilsvarende kurs som kjøres i Inn-landet.

Hvorfor bli aktivitetsvennDet er ulike motiver som ligger bak påmeldingen til kurset. Her er et lite knippe: «Familiemedlemmer har demens, vil lære mer.» «Et tiltalende og positivt prosjekt.» «Er ikke i jobb, dette er en meningsfylt måte å være sam-funnsnyttig på.» «Har tidligere jobbet med eldreomsorg, vet hvor viktig det er at de ikke blir sittende isolert og ensomme.»Jan Bakken har godkjent besøks-hund for formålet, det samme har Kari Undheim. Elin Paulsen sier det er ren egoisme, i den forstand at det gir henne noe å gi noe til andre. – Vi er her fordi vi gjerne vil integrere oss i det norske sam-funnet og samtidig gjøre noe sam-funnsnyttig, forteller Sivaporn Paunil og Mayuree Plongsai.

Økende behovMålet er å få aktivitetsvenner til å komme hjem til hjemmeboende med demensdiagnose, for at de skal ha en mer verdifull tilværelse så lenge som mulig, forteller Val-leraune. Hun tilføyer at jo mer åpenhet og kunnskap om sykdom-men, jo mer ufarlig blir den, og desto bedre er det for alle parter. - Behovet for denne type tjenester er økende, både fordi myndighe-tene legger opp til mer frivillighet, og fordi flere får demens. Vi kom-mer til å kjøre flere kurs til høsten, sier hun. I tillegg vil det være sam-linger en gang eller to per år for de som er sertifiserte aktivitetsvenner, for oppfølging og påfyll.

Miljøbehandlingsprosjektets rolle i samarbeidet er blant annet å sørge for at det er en best mulig match mellom aktivitetsvennen og perso-nen med demens. Interessene kan spenne vidt, fra friluftsliv til prak-tisk hagearbeid, kulturliv eller gode samtaler. – Som regel går det veldig fint, de aller fleste finner tonen, sier Karin Aaen. Hun opp-lyser at det ofte er tildelingsenhe-ten i kommunen som melder inn behovet, og deretter tar miljøbe-handlingsteamet en vurdering. Hun oppfordrer folk til å melde fra om behov.

Aktivitetsvenner under opplæring

ENGASJERTE KURSANSVARLIGE: Medarbeiderne Karin Aaen (t.v.) og Hilde Valleraune i kommunens mil-jøbehandlingsprosjekt forteller at en aktivitetsvenn bruker omtrent to timer per uke, og vedkommende følger gjerne personen med demens så lenge som mulig. Dette gir økt stabilitet og trygghet i tilværelsen for vedkommende.

30 BY OG BYGDTorsdag 10. mars 2016

TRETTEN: Butikksjefen på Vinmonopolet i Lilleham-mer vet godt hva en del av fritiden kommer til å dreie seg om i tiden fremover. Hun er nemlig blitt leder av Stavsplas-sens Venner i hjembygda Tretten.

- Jeg gleder meg veldig, sier Marit Furuhaugen til Byavisa etter valget på Stav.- Å ja?- For vi har mange spennende opp-gaver foran oss, styret og medlem-mene, sier Furuhaugen med et godt smil rundt munnen.- Hva tenker du på da?- Jeg tenker ikke minst på planleg-gingen av den kulturhistoriske vandringen i nærmiljøet rundt Stav. Gerd Hausstatter og Erling Nustad er i full gang med prosjek-tet, som jeg håper og tror skal bli populært for mange. Historielaget vil også kunne bidra her, sier leder Furuhaugen.

BygdakveldHun sier at det også arbeides med en bygdakveld i Gutorms Hall,

som ledd i den såkalte Øyerekko. Videre planlegges det pubkvelder på Stav, for ikke å snakke om jazz-klubb i Havrebua i påska. Selveste Gosen Gla`Jazz skal spille der.- Vi tenker oss også et sp+eakertårn på Stav, og kan vi bidra sammnen med Stavsplassen SA, ja, så prøver vi det, sier Marit Furuhaugen.Hun har 129 medlemmer i foren-ingen sin, og årsmøtet vedtok i forrige uke å øke medlemskontin-ganten til 225 kroner, det vil si 25 kroner i økning.

Øibakken gikk utFor uten Marit Furtuhaugen som

leder, valgte årsmøtet Sissel Brus-tuen, Geir Wangen og Else Marie Bergom som styremedlemmer. Randi Granheim er varerepresen-tant til styret. Gerd Hausstatter var ikke på valg, slik at hun fortsetter i styret. Åge Øibakken ønsket å gå ut av styret etter flere års innsats, men ble valgt som leder av valg-komiteen. Der har han med seg Magne Sætha og Svein Fyksen. Revisorer er Fredrik Haug og Nora Kristin Bjerkestuen.Allerede 20. april vil Stavsplas-sens Venner være i aksjoin igjen. Da går nemlig den store hingsteut-stillingen.

Ny leder og store oppgaver på Stav

OPTIMIST: Marit Furuhaugen er nå leder av Stavsplassens Venner. (Foto: Terje Lisødegård).

LILLEHAMMER: Vi har hatt rekordbesøk i årets vinterferie med 40 000 besøkende i uke 8 i Hafjellanlegget, forteller markedssjef i Alpinco, Henning Klei-ven.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

Det er uken da Oslo/Akershus har vinterferie at besøket er størst. Uke 7 hvor danskene har vinterfe-rie og forrige uke da Oppland hadde vinterferie, var også gode uker, men langt fra rekorduka da det er et veldig trøkk i anlegget. Dette er 5000 flere enn tidligere i tilsvarende uke, så det er vi godt fornøyd med, sier Kleiven. Forholdene har vel sjelden vært så

gode som i år. Vårt nye snø-anlegg la en tykk fin såle i desember og januar og da vi fikk mildvær ble snøen komprimert og ga et flott underlag til all nysnøen vi har fått i det siste.

Åpent hele aprilDermed regner vi med at det blir supre forhold i anlegget ut april, om det ikke skulle komme en voldsom mild periode. Alt er også klart for påsken i Hafjell, som er den desidert mest besøkte perioden om vinteren, med lange lyse dager og ikke alt for kaldt og forhåpentligvis solrike dager. I fjor var det 49 000 påske-gjester, men i år regner vi med å bryte 50 tusen grensen ettertrykke-lig, håper Kleiven. Kleiven legger til at tallene for Kvitfjell også viser gode tall. De ligger som regel på en tredjedel av besøket til Hafjell.

Sjusjøen trekker

På Sjusjøen skisenter på Natrudsti-len har det også vært rekordbesøk de tre siste ukene, og spesielt uke 8. Da var de oppe i 1400 løste kort enkelte dager, men ved siden av dette var det stor trafikk i Bamse-bakken som er et gratistilbud for de aller minste, forteller markeds-ansvarlig Ingvild Vestheim.

KanelsnurrerOgså på Brannhytta som ligger

på toppen, har Arnfinn Stalsberg bakt flere kanelsnurrer enn noen gang, og det har vært en jevn kø av både alpinister og skiløpere som har funnet vegen hit, forteller han. Mange kjører off piste i anlegget, og for en stund siden utløste dette et lite ras i de bratte skråningene nedenfor Brannhytta. Der er det nå satt opp advarsler og sperringer, så vi unngår flere uhell, forteller hun.

Rekordbesøk i vinterferienREKORDBESØK: Vinterferieukene har vært gode for både Hafjell og Sjusjøen. Snø og dårlig vær siste uke var ingen hindring for mange som ville kjøre slalom.

10 Nyhetertorsdag 3. mars 2016

Nå var det lenge, lenge siden Marius endelig ble stor nok til å være med på Generasjonssang på Helsehuset. Det hadde vært jul og vinterferie og han hadde til og med blitt SEKSÅRING!Marius syntes han kjente Edith på Helsehuset ekstra godt. Han pleide alltid å gå rett bort til henne når de skulle ta hendene til de gamle og bevege seg til sangene. Edith ligna veldig på oldemor, bare at oldemor ikke tygde så rart.

Hun sov nesten hver gang de kom, men hun strålte alltid opp litt uti sangen, og SERRIØST, så fort hun sprang når de skulle «ut i skogen for å hogge ved»! Det var jammen bra de satt og «liksomsprang». For om de hadde sprunget på ordentlig hadde han kanskje ikke klart å springe like fort… Men, Marius syntes det var veldig morsomt når Edith trampet så fort med bena sine, og han merket at Edith også lo godt hver gang han lo.Men, forrige gang var det litt rart. Det var akkurat som om hun var slapp. Marius tenkte at hun kan-skje var forkjøla eller no’, for han husket godt hvor slapp han var sist han var forkjøla. Hun lo denne gangen også, men ikke helt slik hun pleide. Det hjalp ikke selv om Marius holdt hendene hennes ekstra hardt når de rodde, men hahaha hun smilte nesten som i søvne.

Det hadde han tenkt på litt siden sist. Det rare sovesmilet hennes. En gang han kom til å tenke på det midt i en lek med de andre i barne-hagen, begynte han å knise og le litt for seg selv, og da så de andre dumt på ham. Ja, ja. Marius kjente at han gledet seg til neste gang han skulle møte Edith.Men, noe var feil, denne gangen. De marsjerte inn til «Vi vandrer med freidig mot», som de alltid gjorde, og nå skulle han bare finne plassen sin i ringen rett foran Edith. Og Edith skulle fortsatt sove litt til, slik hun pleide… Men, hallo… Edith – hvor var Edith? Hun var ikke på plassen sin! Hun var der ikke i det hele tatt!!

Gubbanoa, så rart det var å synge og ro og springe etter vatten nå.

Han gjorde det altså, men han skulle jo holdt i hånda til Edith. Enda han prøvde å late som alt han kunne at han ikke savnet henne, så skjønte han at ei av de i hvitt tøy hadde sett ham. Han så at hun snakket med en av de voksne fra barnehagen. Så kom hun bort til ham mens de andre fortsatte på «Vem kan segla…» - Marius, ser du etter Edith? Selv om hun spurte veldig forsik-tig, kjente Marius at han ble litt flau.

- Mmnjei… ja… kanskje litt, svarte Marius til genseren sin, og visste ikke hvor han skulle se. - Edith har blitt veldig syk, nå - men om du vil, er jeg sikker på at du kan få bli med inn og besøke henne. Bare om du vil altså. Du kan ha med en venn. Og jeg skal følge deg, jeg også.Marius så seg rundt, men trengte ikke se så langt. For selv om Ida bare var fem og et halvt år, og ikke like stor som ham, så var de veldig gode venner, og de satt alltid like ved hverandre.- Edith er syk og jeg skal besøke henne. Blir du med? Det var aldri vanskelig å spørre Ida om noe. Og hun ble med.Etterpå var det travle dager i bar-nehagen, men likevel - noen gan-ger stoppet han opp og smilte litt når han tenkte på det rare sovesmi-let til Edith. Og så smilte han plut-selig ikke lenger. Han fikk en kjempeklump i magen. Han tenkte på hvor lita Edith så ut i den store senga, og at det var akkurat som hun var litt gjennomsiktig. Og hvor tungt hun sov. Men det var litt fint også. Og det var jammen bra at Ida hadde blitt med…

Marius samlet noen steiner i et hjørne av barnehagen. Han måtte være litt for seg selv. Det var godt å ha noe å gjøre mens han prøvde å finne ut hvordan han skulle tenke. Så var Ida der plutselig, og hun begynte å ordne med steinene hun også. - Du har laga en E, du, Marius! Så ble Ida stille litt før hun sa;- Marius, jeg vet at når noen dør så blir man veldig lei seg…Marius bestemte seg for å klemme oldemor ekstra hardt når de kom dit i sommerferien.

Marius III

12 MENINGERTorsdag 28. januar 2016

Rolf har i alle år vært med i korvirksomhet, både som administrator og sanger. Han har de fleste år sunget tenor, men er nå en habil bass! Hver eneste søndag, begynner han å forberede og glede seg til det som skal skje om noen dager.

I koret er det et godt samhold, så han kan bekrefte at korsang er sunt for både kropp og sjel. Dette er også bekreftet gjennom ulike forsknings-prosjekter de senere årene.

Et godt eksempel er siste øvelse. Han ble forsinket i byen fordi han måtte få ordnet med noen regninger som snart forfalt. Rolf er sjelden sent ute til avtaler, men når det skjer, er det veldig ubehagelig. Så – litt høy puls hadde han fortsatt da han kom inn på koret. Denne dagen skulle han øve inn en ny basstemme, også…

Han hilser i forbifarten på alle kjente han møter, men da han fant den faste plassen sin i oppstillingen, kjente han likevel at stresset fortsatt satt litt i. Oppvarmingen begynner. Da kjenner han endelig at roen tar tak. «Strekk armene godt opp over hodet, tøy, tøy, tøy, og bøy, bøy, bøy. Vugg godt med overkroppen fra side til side, og vi nynner Vem kan segla forutan vind.»

Å, så godt – nå er han klar til å løse en spennende utfordrende bas-stemme, og han gleder seg over fellesskapsfølelsen, tryggheten og mest-ringen han opplever i koret. Snart kommer kaffepausen og den gode praten med de andre. Rolf har mange ganger tenkt at disse stundene er en like viktig del av øvelsen, som det å synge.

Han har spesielt god kontakt med Ola, som er den som vanligvis stråler mest blant tenorstemmene. Ola er en leken og spøkefull mann, og drar ofte de andre med seg på litt småtull også. Men, når Rolf tenker etter, har den spøkefulle Ola forsvunnet litt i det siste.

Det ble, som vanlig, en god kaffepause, men likevel litt utenom det vanlige. Ola hadde helt tydelig et behov for å snakke, men det måtte være et annet sted med færre ører.

Rolf og Ola møtes hjemme hos Ola, og etter litt småsnakk kommer sjokkbeskjeden: Ole har bestemt seg for å slutte på koret!

Rolf skjønner ingenting. Hvorfor i all verden? Han vet jo at koret har betydd like mye for Ola som for ham selv. Dette er ikke lett for Ola å snakke om, men etter hvert kommer han med begrunnelsen: På grunn av problemer med prostatasykdom må han på toalettet etter kort tid. Han klarer rett og slett ikke å stå i oppstillingen mer enn en halvtime om gangen. Det er jo ikke noe problem på øvelsene, men på konsert gjør dette rett og slett at gleden ved å se frem til konserten blir borte. Dess-uten er det flaut å snakke om. Løsningen er å slutte.

Rolf nekter å akseptere dette, og etter litt om og men fikk han lov av Ole til å snakke med styret. Det begynte jo å bli høy snittalder i koret, og de visste begge at det var flere som syntes det var vanskelig å stå rolig lenge om gangen. Flere hadde snakket om at de ble fysisk slitne. Det kunne jo være flere med samme problem som Ole, også…

Det viste seg at dette var lett å løse. Det kreative styret sa at det ikke var noe problem å legge inn litt regi, slik at konserten hadde solistse-kvens ca. hvert 20. minutt. Da gikk koret ut, mens solisten sto igjen, og ingen i publikum lurte på hva hele koret gjorde mens solisten sang. Det viste seg også at det var flere enn Ole som benyttet seg av disse «pau-sene» til å besøke toalettet…

Slik kunne Ole (og kanskje flere med ham) fortsatt dyrke det gode samholdet og nyte godt av den helsebringende effekten dette nettverket hadde gitt dem i så mange år. Både Rolf og Ole reflekterte senere mye på hvor viktig det er å kunne være åpen om begrensningene og utfor-dringene som ofte kommer med økende alder, og hvor viktig det er å ikke bli isolert som på grunn av slike ting.

Miljøbehandlingsteamet får ofte besøke ulike lag og foreninger og forskjellige aktiviteter. Det vi alltid spør om er dette: Hvem er det som ikke er her i dag, men som var her i fjor? Forbausende ofte får vi tilba-kemeldinger om at det er noen som har falt ut, og at det svært ofte er sviktende helse som er årsaken. Et kjennetegn er også et ønske om å hjelpe, og at det ofte viser seg å være lettere enn man tror...

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til redaksjon@byavis.no Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Det er mange i Gausdal som har valgt dr. Antonia Karper som fast-lege. For mange er tilgjengelighe-ten til kontoret i Forsetgrenda meget viktig.

Administrasjonen vil heve husleia på legekontoret fra kr. 5085 pr. mnd, til kr. 18 100 pr. mnd. Alle opplever vi vel at prisene på kommunale tjenester, og prisnivået i samfunnet for øvrig, stiger noe år for år. Men nesten en 4dobling fra ett år til ett annet, slik kommunen krever vedrørende dette legekon-toret, må vel være i meste laget ? Det er Eiendomsavdelingen i kom-munen som – ” er pålagt å se på sine leieforhold og justere de opp til dagens markedspris”- står det å lese i en internettavis som har skrevet om saken.I forslaget til ny kontrakt –” ble det opplyst om at hvis ikke dette ble akseptert ville kommunen si opp

husleieforholdet med seks måne-ders oppsigelsestid ”,- fremdeles ifølge media.

Har den politiske ledelsen,- ordfø-rer fra Ap og varaordfører fra Sp, blitt rådspurt i denne saken, og før brevet ble sendt til dr. A. Karper ?I forbindelse med kommunevalget så lanserte Sp en målsetting ;– Stuttreist politikk.Sp er også opptatt av trygge og inkluderende nærmiljøer,- og under kap. Helse, pleie og omsorg –vil de –”sikre en god og stabil legedekning.” Så får vi som gausdøler som er bosatt nord av kommunesenteret Segalstad Bru,-vente og se hvor mye disse fine målsettingene fra Sp er verdt i praktisk politikk.

Det er kanskje berettiget å minne om at det er politikernes og admi-nistrasjonens plikt å legge til rette

for gode tjenestetilbud til alle kommunens innbyggere. Også for oss som enda er bosatte i Vestre Gausdal.Det burde være i alles interesser at dr. Antonia Karper kan fortsette som min og mange andres fast-lege,- med kontor i Forsetgrenda.

I sakspapirene til kommunestyre-møtet den 28.jan., ser jeg det er innsendt en interpellasjon, der ordføreren blir bedt om å redegjør for forhold omkring legekontoret.Saksbehandler ifølge dokumenta-sjonen er Ranveig Mogren. ( Råd-mann).I forbindelse med budsjettbehand-lingen i des. 2015, skrev jeg et innlegg med overskrift:Hvem styrer Gausdal kommune ?Det kan vel virke som spørsmålet fortsatt er aktuelt ?

Sverre Gran.2653 Vestre Gausdal.

Må legen vår flytte ?

Det er et vedtatt mål i kommune-planens samfunnsdel at Lilleham-mer kommune skal ha «levende bygdesamfunn». Planen ble vedtatt i februar 2014. Dessuten står det: «God bokvalitet i bygdesamfun-nene i kommunen skal sikres gjen-nom utvikling av mindre boligfelter, og fortetting av eksis-terende bebyggelse.» Hvor står dette viktige utviklingsarbeidet i dag?

I Saksumsdalen er det noen byg-geklare tomter. Ifølge kommune-planens arealdel kan det dreie seg om opptil 30-40 tomter i form av spredt boligbygging. Denne delen av kommuneplanen skal rulleres i løpet av året, og det bør i tillegg til spredt boligbygging, reguleres inn et felt på 20-30 tomter nær skolen. Mange barnefamilier vil helst bygge i felt for å ha naboer og lekekamerater i nærheten. Kommunen må fullføre vannver-ket, det er ikke nok bare å legge vannrør sammen med kloakken. Kommunen bør også kjøpe tomt og bygge et rekkehus med 2-4 lei-ligheter for salg eller utleie til

nyetablerte barnefamilier. Dette kan gjøres i samarbeid med USBL og Husbanken.

I Rudsbygd kan kommunen kjøpe tomter i det nyregulerte fel-tet ved Buvollen for å bygge minst et tilsvarende rekkehus, i tillegg bør kommunen kjøpe tomter for videresalg til priser som kan kon-kurrere med tomteprisene i Gaus-dal. Dette boligfeltet ved Buvollen er så sentrumsnært at det også kan bygges en tomannsbolig for flykt-ninger. Utbygging i Prestegards-skogen kan også styrke elevgrunnlaget ved Buvollen om kretsgrensene justeres noe.

Slike grep i de to bygdesamfun-nene vil være i henhold til kom-muneplanen og et viktig tiltak for å kunne opprettholde, og forsvare dagens skolestruktur. Det vil trolig også føre til økt interesse for å bygge i disse to grendene. Å legge ned skoler/barnehager vil utvil-somt etter hvert avfolke grendene og føre til økt sentralisering.Rådmannen i Lillehammer: «En nærmiljøskole er en skole som lig-

ger i byer og bygdesentre og hvor flertallet av elever går. Den har stor betydning for lokalsamfunnet der-som den også brukes til andre for-mål for beboerne i området.» Der er jeg enig med rådmannen, men vi konkluderer forskjellig. Han vil fjerne den «betydningsfulle» sko-len, grenda får klare seg uten.Hva sier Stortinget om skolestruk-tur?

«Opprettholdelse av en desentrali-sert skolestruktur er en målsetning i Norges distrikts- og regionalpo-litikk (St.meld.nr.21(2005-2006). Et bærekraftig lokalsamfunn tren-ger et minimum av institusjoner, tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser, og skolen er en av de viktigste sosiale institusjonene i et lokalsamfunn.»Vil vi få «levende og bærekraftige bygdesamfunn» i grender der sko-ler/barnehager legges ned? Hva skjer når vi gjør vedtak på tvers av en nylig vedtatt kommuneplan? Fylkesmannen??

Jan P. Hammervold, kommune-styremedlem fra LAP

Kommuneplan og skolenedleggelser.

Det hevdes i et leserinnlegg i Lil-lehammer byavis 22/1-16 at Villa Utsikten skal legges ned. Det må nok bero på en misforståelse, for det stemmer ikke. Villa Utsikten benyttes av mange og skal bestå som møteplass for mennesker med psykiske problemer og/eller rus-problemer og andre som trenger et slikt tilbud. Målet for 2016 er få til et enda bedre og mer bredt tilbud som er tilpasset de besøkende.

Lillehammer kommunev/Tjenesteområdeleder Psykisk

helsearbeid og rusomsorgAnne Karin Lien

Villa Utsikten13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.

15nyheter torsdag 12. november 2015

: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

13Nyheter torsdag 14. januar 2016

Lauritz er 72 år og har bodd på Helsehuset i 6 uker. Dagene går greit, han er glad i å snakke med alle han har rundt seg. Lauritz har alltid vært sosial. Han har fortsatt et godt fungerende språk, men det er nok ikke alt som blir sagt til ham som forstås helt og fullt len-ger. De vanligste typene av demens-sykdom har det til felles at språk-senteret rammes. Vaskulær demens, også kalt slagdemens, er den nest største demensgruppen etter Alzheimer. Mens Alzheimer er forandringer i hjerneimpulser og nerveceller, så forårsakes vaskulær demens av skader i blodkar i form av «drypp» og «slag», dvs. hjerne-blødninger eller blodpropper. Lauritz, som den sosiale personen han er, vil gjerne være på daglig-stua. Han sitter også på dagligstua med kryssordene sine, som i prak-sis betyr at han også dupper litt av nå og da. Han vil sjelden eller aldri være alene på rommet. Når kvelden kommer og det blir færre på dagligstua, merker kveldsvak-ten at Lauritz gjerne vil følge etter, også når det ikke passer så godt. Det er ikke alltid greit at han insi-terer å være med når pleierne skal hjelpe andre. Lauritz skjønner lite av at de andre vil legge seg. Hvor-for kan de ikke være oppe sammen med ham?

En morgen møter avdelingsleder noen fortvilte nattevakter. På de seks ukene Lauritz har bodd på avdelingen, har faktisk ingen av pleierne sett en sovende Lauritz. Han har tvert om i økende grad fotfulgt dem gjennom natten. Det kan i og for seg være hyggelig, men når Lauritz får følge av Åsa, som vekker Hjørdis som sist natt også vekket Asbjørn, og de gikk som et helt tog i gangene, da går det utover den hvilen alle trenger for å klare dagen. Nattevaktene var fortvilete, og sa at fortsetter dette, så måtte de få styrket med en nattevakt til. Avdelingsleder hadde hørt om Musikkbasert miljøbe-handling, og tok kontakt med pro-sjektleder: Vi trenger hjelp – hva gjør vi?! Det aller første som ble kartlagt var om alle grunnleggende behov

var dekket. Er han sulten? Har han vondt? Kommer han seg på toalettet når han har behov for det? Slike ting må være på plass først. Har han spesielle vaner eller ritua-ler om kvelden som gjør ham trygg, om han f.eks. pleier å lese, be Fadervår eller andre ting? Slike vante handlinger bør i tilfelle beskrives som et tiltak og gjen-nomføres sammen med ham. Da disse tingene var avklart ble tilta-kene som ble foreslått 1) genera-sjonssang: enkel sang til enkel bevegelse lar hjernen koble bedre. Melodien stimulerer den delen av hjernen som er intakt, også ved å krysse midtaksen med logiske robevegelser til f eks. «Ro ro ro din båt». Sett deretter på 2) Gre-goriansk sang. La musikken ligge svakt på mens du er tilstede til han sovner. La musikken fortsette når du går ut.Noen dager etter kommer mail fra avdelingsleder: «Takk! Følgende er gjennomført: Pasienten får van-lig kveldsstell, det gjennomføres generasjonssang før han legger seg. Det settes på Gregoriansk sang og han sovner! Kveldsvak-tene er over seg av undring. Rolige netter – uten eventuellme-disiner. Dette er bare helt utrolig etter 6 uker uten søvn på natt.» Etter et par uker var Lauritz så bra søvndekket at han begynte å våkne ca kl 04. Nattevaktene så at dette mønsteret gjentok seg til samme tid hver natt, og «økte dosen» ved å sette på gregoriansk musikk også i forkant hver natt ca kl 03 , og da fortsatte han å sove helt til morge-nen.Kommentar: En av tre spesielt gunstige oppladende lydkilder er Gregoriansk sang. De oppladende lydene gir hjernen den «fre-kvensnæringen den trenger for å fungere optimalt, både mht tek-ning, koordinasjon med kroppens funksjon og kommunikasjon med omverdenen. Gregoriansk sang, har en spesiell harmonisk forde-ling av hele det spekteret av fre-kvenser en finner fordelt i den normale menneskelige stemme, og i de frekvenser det normale men-neskelige øret kan oppfatte» (Dr Audun Myskja, Den musiske medisin).

Prosjekt nattesøvn

LILLEHAMMER: 376 ville dyr og ei kongeørn ble «felt» i bil- og togtra-fikken i Gudbrandsdal i 2015, viser politiets statistikk som Byavisa har fått tilgang til.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Politioverbetjent Jørgen Berg i Innlandet politidistrikt, opplyser til Byavisa at 376 ville dyr ble påkjørt i trafikken i Gudbrandsdal i fjor. I tillegg kommer ei konge-ørn som krasjet med en bil på Dovres vestside, like ved Tof-temo, 10. mai i fjor.

Fra grevling til moskus- Når det gjelder påkjørte dyr, er det alt fra grevling, hare og rev til elg og moskus. Av sistnevnte art dreier det seg om togkollisjon. Et tog kjørte på og drepte fem mos-kuser i ett jafs på Dovrefjell, sier Jørgen Berg.Han forteller at langt de fleste påkjørte dyrene er elg og rådyr. Hjort er også et utsatt dyr i så måte enkelte perioder av året.Det er ingen distrikter som skiller seg klart ut med hensyn til dyre-påkjørsler. Disse skjer nær sagt i alle bygder og i Lillehammer, det være seg så vel på E6 som fylkes- og kommunale veger.I mange år dominerte antall påkjørte dyr ved Trøstaker mel-lom Ringebu og Fåvang, men på dette stedet er det gjort forbedrin-ger som har fått ned antall påkjørsler. Derimot er det stadig

påkjørsler av elg i området ved Fåvang kirke.

Noe bedre i ØyerOgså i Øyer er det relativt mange påkjørsler, men ikke så ille som da E6 gikk gjennom Skarsmoen. I forbindelse med Øyer-tunnelen er det satt opp høye viltgjerder som stenger for elg og rådyr.Ved Hunder er det mange ville dyr som kommer i nærkontakt med bil- og togtrafikk. Dette ste-det er blitt det farligste punktet de siste årene.At kongeørn og andre store fugler kolliderer med biltrafikken er hel-digvis mer sjelden i vårt distrikt. Kongeørna som ble skadet på Dovre, ble sendt til behandling hos den landskjente ³fugledokto-ren² Helge Grønlien på Fåberg. Han fikk orden igjen på ørnas skadde fjærdrakt, slik han har gjort med mange ørner gjernnom mange år. Hans innsats på dette området er enestående.

Kongeørn-død i GausdalTidligere er det et kjent tilfelle

fra Gausdal, der ei kongeørn kol-liderte med bil, og måtte bøte med livet i den smellen.Politioverbetjent Jørgen Berg sier at de store snømengdene som er kommet de siste dagene, øker faren for at ville dyr trekker ned til veger og jernbane. Det er der-for all grunn til å respektere skil-tene som forteller om akkurat denne faren. I vegvesenet sies det gjerne at «dyreskiltene» er de minst respekterte skiltene langs norske veger.Dyrepåkjørtslene koster forsi-kringsselskapene flere hundre millioner kroner i året, ¬ og store egenandeler for forsikringsta-kerne.

Dårlig start i 2016Det er neppe grunn til å tro at antall påkjørsler vil synke i 2016. Bare hittil i år har rundt ti dyr blitt påkjørt i vårt distrikt. Bare natt til sist lørdag smalt det sju ganger i rask rekkefølge. Flertallet her var elg, men også rådyr - og en rev som ikke var så lur som rever flest sies å være.

376 dyr - og en kongeørn krasjet

TA HENSYN: Politioverbetjent Jørgen Bergs statistikk for 2015 indike-rer at bilende må ta mer hensyn i trafikken.

13nyheter torsdag 10. desember 2015

SALIG BLANDING: Samarbeidsprosjektet mellom kommune og frivillige aktører og organisasjoner er et nytt konsept i byen. Denne gjengen stortrives sammen og samarbeider utmerket: Øverste rekke fra venstre: Oddvin Wiklund (sjåfør), Kjell Magne Aasen (sjåfør), Line Ørbekk (korpsleder Frelsesarmeen), Eva Lisa Granseth (kjøkkenpersonal Frelsesarmeen), Bente Aasen (Miljøbehandlingsprosjektet) og Karin Aaen (leder sittedan-sen).

Sittedans mot dårlig hukommelse

:Ragna og Karl bodde i et rekkehus i byen.Husene i borettslaget var identiske, med like dører og vinduer og samme farge. Det var et trygt og godt område å bo i, og de trivdes med å bo sentralt med kort vei både til butikker og sen-trum.

Karl var enda aktivt med i foren-ingsliv og var ofte på møter. Han hadde alltid vært samfunnsenga-sjert, og det betydde mye for ham å delta slik han alltid hadde gjort. Ragna hadde hatt diagnosen Alz-heimers sykdom noen år. Dette er den mest vanlige av alle demens-sykdommene. 60 prosent av alle med demens har Alzheimer. Helt fra Ragna fikk diagnosen, hadde de vært enige om dette skulle de stå åpent fram med, både overfor familie, venner og naboer.Den siste som flyttet inn i nabola-get ble hilst slik; «Velkommen til oss, jeg heter Karl, og bor her sammen med min Alzheimerssyke kone, Ragna. Det er mulig du kommer til å se at hun bruker litt vel lang tid ved postkassen, eller kanskje går for å se etter post flere ganger om dagen, fordi hun glem-mer det hun nettopp har gjort. Det vil du nok se på mange andre ting også – en god latter er ofte en god hjelp!» En slik åpenhet ble tatt godt imot, og de begynte raskt å utveksle tanker med utgangspunkt i naboens erfaringer med en beste-mor med demens.

Ragna følte seg trygg når hun kunne være hjemme og orientere seg i vante omgivelser og passe huset og lage mat, slik hun var vant til. Vaske klær gjorde hun også, og da var det bra de kunne le av det de gangene fargene på tøyet kom til å endre seg litt…

Hun hadde sin daglige spasertur til nærbutikken. Handlingen gikk også greit, selv om betjeningen

etter hvert hadde lært seg at de måtte hjelpe henne med å finne melk og andre ting. Men, vel tilbake i nabolaget, kom utfordringen. Ragna opplevde sta-dig at nøkkelen hennes ikke lenger passet der hun trodde hun var hjemme.

Det å ikke klare å låse opp døra, gjorde henne redd. Hun ble svært stresset og virret gjerne rundt uten mål og mening. Selv om situasjo-nene alltid løste seg, ved at naboer fant henne og fulgte henne til sin dør, ble Ragna preget dette neder-laget. Selv om hun kanskje ikke husket hva som hadde skjedd, kjente hun likevel nederlagsfølel-sen resten av dagen. Dette tok mye energi, og Karl merket det også gikk ut over evnen til å mestre andre av dagliglivets gjøremål. Løsningen på problemet kom fra den nye naboen. Han hadde en ide som ble delt med, og godkjent av, hele borettslaget.En dag Gerd igjen gikk til feil dør – så hun plutselig, mens hun holdt på med nøkkelen, at det sto en kort beskjed til henne: «Gerd – gå til den grønne døra». Det forklarte problemet med nøkkelen! Gerd fant fort den eneste grønne døren blant alle de andre. Den samme beskjeden stod på alle de ensfar-gede dørene.Dette initiativet ble avgjørende for at Gerd mestret å gå alene til og fra butikken mye lenger enn hun ellers ville klart.

Miljøbehandlingsteamet i Lille-hammer kommune samarbeider med Nasjonalforeningen for folke-helsen om kampanjen «Demensvennlig samfunn». Ved å delta på et kostnadsfritt kurs på en time, vil alle innenfor service-næringene kunne lisensieres som demensvennlige. Kurstidspunkt tilpasses etter behov. Vi kurser også interesserte nabolag!

Hjelp helt hjem

15nyheter torsdag 12. november 2015

Musikk som medisinENGASJERT: Ruth Elisabeth Engøy Solberg (i midten) har fått med seg hele forsamlingen på 150 barnehageansatte på bevegelse til Ro, ro ro din båt.

ER FORNØYD: Dette er et flott tiltak, fordi samhandlingen mellom barna og de eldre er essen-siell. Ikke alle barn har nær kontakt med eldre. Samarbeidet som går på tvers av alder og yrkesgrupper der både de offentlige og ikke-kommunale barnehagene er involvert, er veldig flott, sier barnehagesjef Marianne Slåen Bruket.

og tradisjonsviser som «Vi van-drer med freidig mot», «Ro, ro, ro din båt», «Per Spellmann» og «Jeg gikk meg over sjø og land» akkompagneres av tramp og klapp og vugging. Stemningen stiger, kinn blusser og latteren sitter løst – sangen gjør underver-ker uansett om det er med eller uten eldre og barnehagebarn til-stede.

Lisensiert demensvennligEtter et par timer er teori om demens, sang, tekst og bevegelse godt innarbeidet hos de frem-møtte, og Ruth Elisabeth Engøy Solberg kan overrekke diplomet som bekrefter at barnehagene er lisensiert som demensvennlige: «Vi har deltatt på kurs for å gi god service til personer med demens», er teksten i diplomet. Engøy Solberg er for-nøyd med kveldens samling. Det store prosjektet som startet i 2013, skal gradvis frem til 2020

bli en integrert del av tjenestene. Prosjektet skal legge til rette for at Lillehammer blir en mer demensvennlig by. Personer i ferd med å utvikle demens skal fanges opp tidligere for slik å kunne forebygge eller bremse utviklingen. Butikker og offent-lige instanser skal vite hvordan de kan møte dem på en måte som innbyr til trygghet, barnehagene skal kunne fungere som nettverk og ha grendefunksjon.

Byavisa følger oppByavisa vil fremover ha flere reportasjer om de ulike tiltakene, i tillegg vil det bli en fast spalte, levert av Miljøbehandlingspro-sjektet, der konkrete tilfeller blir presentert.

15nyheter torsdag 12. november 2015

: Maria, daglig leder i forretningen «Bagorama» i gågata, kjente igjen Tor der han sto ved Bergseng-hjørnet og så litt fortapt ut.

LiLLehammer kommune – sektor heLse&omsorg : mestring heLe Livet

Maria gikk rolig og trygt bort til ham, la en hånd på skulderen hans og sa: «Hei Tor, ser du etter noe, kan jeg hjelpe deg?» «Jeg forstår ingen-ting! Jeg skulle i banken, men… den er jo plutselig ikke her!Se!» Og Tor pekte over gaten der banken hadde sine lokaler tidligere. Maria forklarte enkelt at banken hadde flyttet, og fulgte Tor til bankens nye lokaler. På vei over Stortorget kunne de snakke om bygningene der, Tor slappet mere av og kom tilbake til nåtiden, og fant helt selvfølgelig banken der den ligger nå.

Kommentarer: Tenk over hvor mange vi møter jevnlig over tid, hvor vi får med oss ørsmå forandringer som skjer med og mellom oss. Maria kan kunde-behandling og hvordan ikke å skremme bort. Bare ved å ha en åpen holdning og være trygg på seg selv, oppnår hun kontakt og tillitt. Intui-tivt begynte hun ikke å snakke om andre ting, men holdt seg kort til saken. Hva forteller det Maria når Tor ser etter en bank som flyttet for mange år siden? Det er stor sannsynlighet for at Tor er kommet et godt stykke lenger i sin kognitive svikt, enn bare å ha mistet nærhukommel-sen. Men hukommelsen kan friskes opp. Noen ganger skal det ikke mere til enn å kjenne seg trygg og ivaretatt et øyeblikk. Maria brukte ikke tid på å fortelle at det var mange år siden banken flyttet. Det ville bare fått Tor til å kjenne enda mere på noe han strever med å mestre.

Tre av de vanligste problemene omsorgstjenestene møter er:• Fall• Ensomhet• Kognitiv sviktDette er tre faktorer som påvirker hverandre gjensidig, og berører de fleste fagområder i helse- og sosialsektoren. Miljøbehandlingsteamet bruker dem som praktisk utgangspunkt for å finne og prøve ut nye løs-ninger, arbeidsmetoder og tilnærmingsmåter. Det gjelder med andre ord å komme så tidlig som mulig i kontakt med personer som har kjennetegn innenfor et eller flere av disse faktorene. Kognitiv svikt er en samlebe-tegnelse på svikt i en rekke funksjoner vi bruker hver eneste dag. Blant dem er forskjellige typer hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging. Selv en mild svikt i disse funksjonene kan få alvorlige konsekvenser.

Demensvennlig samfunnForretningen Bagorama er nettopp lisensiert som Demensvennlig butikk. Den første i Lillehammer. Mange flere er på vei til å bli kurset og lisen-siert. Miljøbehandlingsteamet lisensierer på bakgrunn av et kort kurs for ansatte (ca. en times varighet). Dette er et ledd i Nasjonalforeningen for folkehelsen sin kampanje om et mer demensvennlig samfunn. Alle som er lisensiert får et merke som festes godt synlig ved inngangsdøren.Miljøbehandlingsteamet har som en av sine viktigste oppgaver å bidra til å reetablere kontakten mellom personer som rammes av demens-sykdom og deres tidligere nettverk. Det er viktig at dette skjer så tidlig som mulig i sykdomsforløpet.70.000 personer Norge har en demenstilstand. Det betyr at vi i Lilleham-mer er rundt 500 personer med demens. Antallet vil være økende i årene som kommer. I snitt vil hver person med demens ha fire pårørende som berøres direkte. I tillegg kommer naboer, arbeidskollegaer og alle i det sosiale nettverket rundt hver enkelt.

OMDEMENSMiljøbehandlingsteamet i Lillehammer kommune vil i denne spalten fast fortelle litt om demens med bakgrunn i eksempler fra hverdagen i Lillehammer. Enkle og nære miljøbehandlingstiltak kan være den lille forskjellen som skal til for å bedre livskvalitet og verdighet for dem av oss som havner i en livssituasjon med symptomer innenfor den såkalte «risikotrekanten» fall/ ensomhet/ kognitiv svikt. Kjenner du noen?Lurer du på noe eller vil fortelle noe, kontakt oss på tlf. 94 86 00 53. Vi har taushetsplikt.

LILLEHAMMER: En gud-brandsdøl i midten av 20-årene, nå bosatt et annet sted på Østlan-det, er siktet for å ha knivstukket en lilleham-ring i 50-årene.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Det som utløste knivstikkingen i lillehamringens bolig forrige tors-dag, vil ikke politiet si noe eksakt om foreløpig, men gjerningsman-nen skal ha forklart seg om nar-kotikagjeld. Hvorvidt dette er bare egen gjeld, vil ikke politiet kommentere.Krimsjefen ved Lillehammer politistasjon, Jostein Gravdal, vil ikke kommentere siktelsen og langt mindre det som måtte ha kommet fram i avhør av de invol-verte personene.

- Går bra med fornærmede

- Det eneste jeg kan si er at det ser ut til å gå bra med mannen som ble knivstukket, sier krimsjefen. Han sier at politiet jobber hardt med å klarlegge alle sider ved denne saken. I stasrten av saken ble det opplyst fra politiet at for-nærmede var alvorlig skadd da han ble kjørt til sykehuset.Den siktede mannen dro hjem-over etter knivstikkingen, og ble pågrepet der, for så å bli kjørt til politihuset i Lillehammer. Han ble lørdag fengslet i fire uker av sorenskriver Elisabeth Bjørge Løvold.

- Solgt mye narkoIfølge rettens kjennelse skal sik-tede over tid ha solgt en større mengde narkotika til en person i Lillehammer. Politiet vil ikke kommentere om dette er mannen som ble knivstukket.- Jeg har solgt narkotika til flere personer, skal siktede ha sagt, ifølge kjennelsen fra retten. Sik-tede mener han er i en krevende

livssituasjon, og ba om å bli fengslet. Det ønsket hadde ikke retten problemer med å innfri.

- Jeg er redd- Jeg er redd for mitt eget liv, blant annet på grunn av narkoti-kagjeld, skal mannen ha sagt i avhør. Det tolker retten som at han med stor sikkerhet vil begå nye narkotikarelaterte handlinger hvis han ikke fengsles. Hva som menes med at retten skriver “større mengde narkotika”, vil ikke politiet utdype nå.Siktelsen mot mannen går forelø-pig på grov legemskrenkelse med særlig farlig redskap, og grov narkotikaforbrytelse. Politiet har foretatt ransaking av mannens bolig, og det er gjort beslag der. Blant annet etterfor-sker politiet nå elektroniske spor, særlig i form av undersøkelser av mobiltelefoner. Hvorvidt dette kan lede politiet fram til andre narkoinvolverte personer, i for eksermpel Lillehammer, gjenstår å se.

Knivstakk lillehamring:

- Har narkogjeld – og er livredd

Søker din bedrift etter folk? Kan du klare deg med en gausdøl, øyerværing,tretling eller lillehamring? Kanskje til og med en biring eller brøtning?Alle disse når du 100% med en stillingsannonse i Byavisa... Det gjør du ikke med noen andre aviser i distriktet!

Bestill gjerne din annonse idag, tlf 91 12 74 52 eller annonse@byavis.no

En taksmann bør holde seg til det han bør kunne best, nemlig å gi en redelig og solid teknisk rapport i forhold til objektet som skal ut på markedet. Dette er en fordel for alle parter.En god megler kjenner markedet og bør derfor ha best forutsetninger for å gi en prisvur-dering. Til sist er et fungerende markedet en rimelig bra og rettfer-dig ordning? Overlates prissettin-gen til en taksmann alene, kan press fra flere mulige aktører påvirke resultatet. Penger korrum-perer. Dette finnes det dessverre mange eksempler på.

En god rollefordelingen mellom takstmann og megler bør kunne fungere, samlet sett. I dagens åpne og opplyste samfunn, vil dårlig

praksis raskt bli tatt tak i. Innsidehandel og småkorrupsjon vil være pinlige saker, når «smart-nessen» kommer for en dag. Et forhold som bør problematise-res i større grad er de mange og dyre forsikringene som tilbys begge parter. De undergraver på sett og vis tilliten til grunnleg-gende forbruker-rettigheter. Som forbrukere bør vi være kritiske til fremveksten av slike nye tilleggs produkter. De er dyre og oftest unødvendige. Men kan sikkert gi kjærkommen ekstrafortjeneste.

Tor ØdegårdenØyer

Takstmann eller megler?

I skolesaken presterte AP i for-mannskapet den 23. februar å stemme for opprettholdelse og videre drift, for så å avvikle driften i kommunestyret 25. februar. Der-med hadde partiet snudd seg trill rundt til tross for massiv motstand, også innen egne rekker. Vi ble for-talt at Buvollen skole som har vært en velfungerende skole i ca 145 år og Saksheim ikke lengre var noe å satse på. Begrunnelsen som ble gitt i kom-munestyret var av det syltynne

slaget der høringen og innspillene hadde gjort lite inntrykk. Bare sko-lene ble lagt ned skulle det satses på grendene fikk vi høre!Saken har vært utsatt for et politisk spill som vi burde vært forskånet for. Honnør til de 15 fra henholds-vis Sp, MDG, SV, Rødt, Frp samt 3 fra Ap som stemte for at skolene skulle bestå og som dermed fulgte opp kommuneplanens formål om å satse på utkantene med levende grender.

Per Prestrud

Slett politisk håndverk i Lillehammer

Byavisa vil høre din mening om avgjørelser og hendelser i dittnærmiljøet. Hva engasjerer, provoserer, irriterer eller gleder deg? Skriv din mening/ytring/ kronikk til redaksjon@byavis.no Innleg-get kan ikke være lenger enn to A-fire sider i skriftstørrelse 12.

SI DIN MENING!

Livsfarlig villmanns-kjøring på setervegTRETTEN: Førerkortet til enkelte unge bilfø-rere på Tretten sitter løst etter at politiet er kjent med at det bedrives rallykjøring langs Veslesetervegen på Nord-Tretten.Terje Lisødegårdredaksjon@byavis.no

- Vi er blitt kjent med at ca. fem unge bilførere i bygda driver den reneste rallykjøringen på nordre Vesleseterveg på Nord-Tretten. Dette har pågått ei tid, sier poli-tioverbetjent Sverrre Løken til Byavisa.Vi var sist tirsdag med politiet på biltur på vegen, og kunne godt se resultatet av sladding som blant annet hadde lagt ned brøytestikker langs setervegen, som er en bomveg mot Tretten-fjellet.- Vi har fått inn tips om en type bilkjøring som er helt forkaste-lig. Vi håper å få viten om bilty-per og skiltnummer, og vil følge med på denne kjøringen i tida framover, sier Sverre Løken.Også fjellstyret i Øyer reagerer på denne type bruk av fjellve-gene på Nord-Tretten, og har hatt kontakt med politiet.Nordre Veslesetervegen er en godt brøytet og velstelt veg, som noen unge bilførere tydeligvis har funnet ut kan egne seg for rallykjøring på vinterføre. Det er tydelig sladdet i svinger, og noen steder er brøytestikkene lagt ned i snøen.

- Mye elg i vegen- Det er spesielt farlig å kjøre på denne måten på denne vegen. Det er nemlig mye elgtrafikk i området. Et sted er det lagt ut mat til elgen i form av rundbal-ler. Dette er like ved setervegen, slik at det ferdes en god del elg der, advarer Sverre Løken. Han håper å unngå å rykke ut til en kollisjon mellom elg og bil på setervegen. En slik kollisjon i stor fart kan nemlig få alvorlige konsekvenser, frykter politiet.- Vi frykter at det en kveld eller natt skal smelle i en voldsom kollisjon mellom elg ogbil, hvis ikke denne tullkjøringen stanser, sier politioverbetjent Løken. Det sies også at enkelte bilførere kjører ordinært på vegen, ergo kan også disse bli truffet av en ³rallybil².

- Lappen ryker straks- Hva skjer hvis noen blir tatt for slik kjøring?- Da blir det kontant anmeldelse og førerkortbeslag for flere måneder framover. Det kan jeg garantere, sier Løken.Folk som bor langs vegen fra bommen og oppover er også bekymret for rallykjøringen, som foregår med ujevne mel-lomrom.

- I fjor høst hadde vi en del uvettig kjøring på vegen i Musdalen, der enkelte bilførere elsket å kjøre ned vegstikker. Nå tyder det på at enkelte unge bilførere har lagt sin tvilsomme virksomhet til seterve-gen på Nord-Tretten. Derfor håper vi å få inn konkrete tips på kon-

krete biler. Da vil politiet følge opp straks, for denne type kjøring er helt uakseptabel, sier Sverre Løken til Byavisa.- Ungdommen på Tretten har isbane på Lågen, der slik kjøring kan foregå i sikre former, minner Sverre Løken om.

HÅPLØST: Politioverbetjent Sverre Løken, her ved Veslesetra, sier det er helt uakseptabelt å drive rallykjøring på setervegen. (

Åse stortrives med sin jobb som omsorgsarbeider i hjemmetjenesten. I hennes lille by er det ikke til å unngå at hun innimellom får oppdrag hos personer hun kjenner. Det går stort sett greit, og det er jo også mange fordeler med å leve i et samfunn hvor det er lett å finne felles referanser med andre. Noen ganger blir relasjonene likevel spesielle. Åse syntes det var veldig rart da hun fikk oppdrag hjemme hos Arne, en av hennes lærere på videregående. Ja, han var ikke bare en tidligere lærer, men en av dem som virkelig hadde satt spor og betydd mye i disse viktige men, for Åse, vanskelige skoleårene.

Hun så tilbake på denne livsfasen som en strevsom brytningstid. Sko-letiden ble ikke lettere av at Åse tidlig fikk påvist dysleksi. Riktignok en mild form, men likevel slik at hun ofte følte at hun kom til kort sammenlignet med de andre i klassen. Hun glemmer aldri venninnene som gråt når de ikke fikk toppkarakter, mens hun selv prøvde å takle nederlaget ved enda et elendig resultat.

Men, i andre klasse fikk hun Arne som lærer både i norsk, engelsk og tysk. Det var litt skremmende i begynnelsen, for Arne var en myndig mann som krevde mye av sine elever. Åse oppdaget likevel fort at han var rettferdig, og ikke minst at han var utrolig dyktig. Ikke bare brant han for språkfagene, men han var også veldig god til å formidle sin kunnskap til dem alle. Også til Åse. For første gang opplevde hun en lærer som virkelig forstod hennes problemer med å sortere ord og begreper. Ikke bare det, han klarte å hjelpe henne. Sakte men sikkert sluttet hun å grue seg til prøvene i disse fagene.

Så var det altså gått 15 år siden russetida, og Arnes navn dukket plut-selig opp på Åses oppdragsliste i hjemmetjenesten! Arne bodde alene og hadde lite slekt. Hun både gruet og gledet seg til første gang hun reiste hjem til ham. Gledet seg til å møte ham igjen, og til og med kanskje kunne gi ham noe tilbake. Gruet seg fordi Arne hadde fått Alzheimers sykdom, og kanskje ville være helt annerledes enn hun husket ham.

Men Arne var fortsatt Arne. Han var riktignok glemsk, men han utstrålte fortsatt den samme myndige roen hun hadde lært å sette sånn pris på. Åse var slett ikke sikker på om han husket henne. Han sa han gjorde det, men mye tydet på at han blandet sammen flere av sine tidligere elever når han snakket om tiden som lærer. Det gjorde ikke noe. Åse fant tonen med ham, og selv om både hun og de andre fra hjemmetjenesten innimellom ble satt grundig på plass, gjerne på tysk, engelsk eller fransk, hadde de mange gode stunder hvor Arne tok sin «gamle» rolle som lærer.

Så fikk Arne sykehjemsplass.

Åse ville gjerne fortsatt ha kontakt med ham, og bestemte seg for å være besøksvenn. En av de første gangene hun kom måtte hun vente litt utenfor rommet mens Arne fikk hjelp av en av pleierne på avde-lingen. Åse stusset veldig over at det nesten ikke ble vekslet ord på rommet under stellet. Arne som var så glad i å snakke og fortelle! Åse tar dette opp med pleieren som forteller at Arne er en fåmælt mann som det er vanskelig å komme ordentlig inn på.

Da forteller Åse om sin kontakt med Arne fra hjemmetjenesten og om hans bakgrunn. At han er en mann som elsker å snakke. På mange språk. Hun forteller også om hvordan hun fikk Arne til å forelese for henne under hvert hjemmebesøk, gjerne ved at Åse satte ham i gang med å deklamere et dikt eller et prosastykke, eller bare spurte om en bøyningsform av et verb.

Neste gang Åse kommer på besøk til sykehjemmet, treffer hun den samme pleieren. - Vet du Åse, du hadde helt rett. Etter at jeg ga Arne en stil som et av barna mine hadde skrevet, og ba ham rette feilene, kom han på gli. Nå snakker vi om språk og gloser og uttrykksformer hver dag. Noen ganger må han ha hjelp til å komme i gang, men når han først kommer på gli er han ikke til å stoppe! Han har blitt lysere til sinns og virker mye mer fornøyd, selv om han kan være ganske streng med oss om vi uttrykker oss slurvete…

Læreren

7Nyheter

LILLEHAMMER: Stadig flere opplever behovet for å gjøre livsstilsend-ringer. Nå får deltagere via Frisklivssentralen hjelp av HiL-studenter til å gjennomføre endringer som nytter.Sol olSensololsen@byavis.no

Det er seksjon for Idrettsviten-skap ved Høgskolen i Lillehammer som har inngått et samarbeid med den interkommunale frisklivssen-tralen Helseregion Sør-Gudbrands-dal. Målet er å etablere et prosjekt som bidrar til å fremme folkehel-sen i Helseregion Sør-Gudbrands-dal, og styrke utdanningsprogrammet for bac-helor i idrettsvitenskap.

I praksis innebærer det at alle studenter på 3. året på bachelor-programmet skal følge opp hver sin deltager fra frisklivssentralen. Dette inkluderer to samtaler, og fem trenings/aktivitetstimer.

- Dette gir studentene praktisk erfaring i å planlegge og gjennom-føre tilpasset trening, og vurdere spesifikke hensyn som bør tas for den enkelte. Studentene får også erfaring med å planlegge og gjen-nomføre veiledningssamtale. Fokus er å skape motivasjon og tilrettelegge for gode aktivitetsva-ner og livstil for øvrig. Det er vel-dig viktig at elevene kommer seg ut og får bruke sin kompetanse og sine ressurser fra første stund, sier prosjektleder ved HiL, Eirik Grin-daker.

God effektFrisklivssentralen er en kommu-

nal helsefremmende og forebyg-gende helsetjeneste.

Frisklivssentralen har tilbud til personer som har behov for hjelp og støtte til å endre levevaner. Man

trenger ikke ha en diagnose eller være syk for å delta på frisklivs-sentralens tilbud. Det kan også være et sted der man får oppføl-ging i forhold til for eksempel røykeslutt, fysisk aktivitet eller kostholdsendring.

- Vi mener våre studenter er svært egnet til å følge opp slike deltagere, og at effekten kan være veldig stor. I praksis vil dette pro-sjektet bidra til av rundt 45 perso-ner kommer til å få personlig oppfølging av våre studenter. Vi tror og håper at det kan være et stort bidrag for folkehelsen i nær-miljøet, og kanskje være en modell som kan brukes andre steder i lan-det som har tilsvarende utdan-ningsprogram som oss.

Trene hjemmeTone Karlsen er daglig leder ved

Frisklivssentralen som dekker Gausdal, Øyer og Lillehammers innbyggere.

- Frisklivssentralen ligger på Jørstadmoen, en god og sentral plassering, der vi har både fritids-badet og et treningssenter i nærhe-ten som våre deltagere kan benytte seg av om de ønsker. Men det er viktig at deltageren ikke går med den troen om at all trening må skje i et treningsstudio. Studentene er svært fleksible på hvor treningen skal foregå, enten det er hjemme eller ute på tur. Vi vet at trenings-studio-dørstokken ofte er skrem-mende høy, og veldig ofte legges treningen heller ut i nærmiljøet, sier hun. Nærmere 400 personer ble henvist til Frisklivssentralen i 2015, og pågangen har vært stor.

- Vi er en forebyggende helsetje-neste, så det er ikke de store sum-mene som er satt av til oss. Derfor er det verdt sin vekt i gull å få hjelp av studentene fra HiL, sier hun.

PsykologiFor mange som kommer på

Frisklivssentralen kan det være krevende å skulle endre adferd,

bryte mønstre og gamle vaner, og gjøre livsstilsendringer.

- Studentene får bryna seg de. De må finne åpninger og triggerne som motiverer. De må klare å finne aktiviteter som gjør at deltageren opplever mestring. Mye sitter mel-lom øra, så studentene får god bruk for helsepsykologi, sier Grindaker.

- Det vi ser er at det veldig ofte er slik at de som har størst behov

for en livsstilsendring ofte er de som får mest effekt, av ofte ganske små endringer. Det er viktig for oss at deltageren føler de har en med-bestemmelsesrett, og det er de som har siste ord. Vi forsøker å finne studenter som kan være en god match med deltageren, men delta-geren fra Frisklivssentralen bestemmer hva som fungerer. Stu-dentene skal drive en slags men-

torvirksomhet, og trygge og motivere til å fortsette arbeidet etter samarbeidsperioden, sier Karlsen.

Tilpasset oppleggDitte Marie Schiellerup og

Espen Rustad har fulgt Frisklivs-deltagerne Live Elveland og Gunnvor Sanne en periode nå, og alle har bare positive opplevelser med samarbeidet.

- Dette er motiverte og positive damer. Jeg ble skikkelig positivt overrasket over pågangsviljen de har. Å lære i praksis har vi mye større utbytte av enn å sitte på HiL, sier Schiellerup.

Deltagerne Elveland og Sanne kan ikke få fullrost opplegget nok.

- Nå har jeg vært på Frisklivs-sentralen i et år etter at jeg ble henvist her av fastlegen. Jeg har hatt et kjempeutbytte av å være her. Endelig har jeg funnet igjen en kropp som fungerer. Og denne vei-ledningen vi får av studentene er veldig god å få med seg, sier Elve-land.

- Treningsmentorene våre har laget opplegg vi skal følge også etter endt periode. Det er lettere å trene med et tilpasset opplegg, leg-ger Sanne til.

40 43.Strandtorget – tlf

. wtc13,. 0tol tlut gtivi hsmtanamiD-,89r 9 9øF

NåNå 885 95999

22 92

is/wekkym

8,-,-8-

torsdag 31. mars 2016

Samarbeid om bedre helse

Treningsglede: studentene ditte og espen har funnet tonen med to treningsglade gausdøler, live og gunnvor, som får tett oppfølging og tilpasset trening gjennom pilotprosjektet .

PosiTivT samarbeid: eirik grindaker fra seksjon for idrettsvitenskap på Hil og leder for interkommunal Frisklivssentral i sør-gudbrandsdal, Tone Karlsen håper pilotprosjektet kan videreføres til andre steder i landet.

8 Nyheter

- tryggere bolighandel

Tør du å investere i en

BeomBoligsalgsrapporttrt- endetaljertttr teknisk tilstandsanalyse

somgir større trygghetfor både kjøper ogselger, ogminimerer

risikoen for konflikter i etterttrtid!

Kontaktoss i dag:Mobil: 99004045

post@sandvolltakst.nowwwwwwwww...sssaaannndddvvvooolllllltttaaakkksssttt...nnnooo

Delphin & KlashaugenMURMESTRENE

• KVALITET • KUNNSKAP • SERVICE

Besøk vår nye utstilling av fliser hos rørlegger Ramsøy As i Løkkegt 16.Store flislagte baderom m/innredning

VI ER ENEFORHANDLER AVVILLEROY& BOCH FLISER

Industriveien 56 C, 2619 Lillehammer61 25 42 73 -http://www.delphin-klashaugen.no

Krav på erstatning?Vi bistår deg i saker som:• Pasientskader• Feilbehandling• Yrkesskader• Trafikkskader• Voldsoffer-erstatning

Vi yter bistand i forhandlinger med forsikringsselskap oggjennomføring av søksmål for retten dersom vi vurderer

dette som det gunstigste alternativ for klienten.

Vår kunnskap er din trygghet!

Advokatene Fosswww.personskadeadvokatfoss.no - www.advfoss.com

Tomtegata 6 - Lillehammer - Tlf 61 24 67 26/92 86 42 95sh@skadeadvokat.com - sveinharald.foss@yahoo.no

torsdag 31. mars 2016

LILLEHAMMER: Siden oppstarten i 2002 har Business Analyze(BA) drevet godt fra sine lokaler i sentrum av Lil-lehammer. De leverer tekniske løsninger til 400 europeiske bedrifter på tvers av bransjer i privat og offentlig sek-tor, for å gjøre hverda-gen enklere for bedrifter.Anders esperedaksjon@byavis.no

– Våre løsninger blir benyttet av bedrifter som omsetter for milliar-

der av kroner, og vår visjon er å gjøre deres hverdag enklere og mer oversiktlig, sier leder for fors-kning og utvikling Frode Svens-son.

Han forteller videre at BA leve-rer programvare som måler og viser kundenes virksomhet, og som gir svar på spørsmålet om hvordan det går med bedriften.

–Vi samler informasjon hos bedriftene og presenterer det på en enkel måte gjennom for eksempel grafer og diagrammer slik at bedriftene ikke skal bruke unød-vendig lang tid på å sammenstille informasjonen som finnes i bedrif-ten, som for eksempel data om økonomi, produksjon og aktivite-ter.sier Svensson.

Internasjonal konkurranseBusiness Analyze leverer som

nevnt løsninger til 400 hundre bedrifter i nord-Europa, mellom-Europa og også på de britiske øyer.

–Løsningene våre blir først og fremst levert i Nord-Europa, men også til store bedrifter som Versa-tel i Tyskland. Her hjemme i Norge leverer vi til bedrifter i de fleste bransjer, fra bedrifter som advo-katfirmaet Alver til store helsefor-etak som Helse Sør-Øst.

Videre forteller Svensson at de konkurrer med store amerikanske bedrifter, som de ofte sammenlig-ner seg med siden BA leverer tje-nestene sine på seks forskjellige språk.

–Vår styrke er at vi leverer både på innholds- og verktøyfronten, mens andre store selskaper ikke har ferdige innholdspakker mot kjente programvaresystemer som det vi har

Omsetningsvekst

Hovedkontoret til bedriften lig-ger i Storgata på Lillehammer hvor de står for den teknologiske fors-kningen og utviklingen, mens på bedriftens andre kontor i Høvik står de for marked- og salgsdelen av arbeidet.

¬ –Vi er totalt seks ansatte på Lillehammer og fire på Høvik, men har ett stort partnerapparat som har dedikerte personer som jobber med våre løsninger i 8 for-skjellige land.

Bedriften opplevde i 2015 en omsetningsvekst på 13 %, og omsetter nå for over 10 millioner kroner.

–Tror du dere blir mer interes-sante i forbindelse med alle bedrif-ter som må kutte stillinger i disse litt trangere tidene?

¬ –Jeg tror nok løsningene våre er fordelaktige i slike tider, og at omsetningsveksten vår kan komme av det, men det er ikke noe jeg kan si for sikkert, avslutter Frode Svensson.

Lillehammerbedrift på Europakartet

BUSINESS ANALYZE: De ansatte på Lillehammerkontoret til Business Analyze. Fra venstre: Terje Sørheim, Anders Retterås, Randi Willa, Frode Svensson, Einar Gynnild, Jan-Egil Sletmo og Erik Burøy.

LEDER: Frode Svensson er leder for forskning og utvikling hos Lilleham-merbedriften Business Analyze som omsetter for over 10 millioner kroner i året.

9annonser

www.rosenlundbydelssenter.no

Velkommen til Kjøpesenteret nord i byen

LILLEHAMMER

480 gramPr. pakning480

BACONGRILLOG OSTEGRILL

2490

GJELDER T.O.M. 5. APRIL

på hele vårtgarn-sortiment

på typiske vinterkvaliteter

på utgåendegarn-kvaliteter

å h l å t15%

i k i k li20%

å t å d30%

LILLEHAMMER, tlf. 940 26 077.*Gjelder ikke allerede nedsatte varer f.o.m. 6/3 t.o.m. 16/4.

GARDIN

160 cm 69,-220 cm 99,-

Amalie

69,-fra

ALL SOL-SKJERMING*

OPPTIL

50%

www.lourey.no - post@loureay - +47 948 77 396

GARN-BONANSA

Finnes i hvit,sand, lys blå og blå

Fri fraktfra kr 500,-

Torsdag 31. mars 2016

10 KULTUR

KVALITETTIL LAVPRIS

Tid for nye dekk?• Nokian • Continental• Dunlop • Toyo• Alt av lettmetallfelger• Felgpakker fra kr 4000,-

www.quattroco.comTlf. 90 15 45 25Stasjonsvegen 122625 Fåberg

Gausdalsvegen 20,2624 LillehammerTlf: 40 340 340post@skog-hage.nowww.skog-hage.no

SNART SOMMER!VVViii uuutttffføøørrreeerrralt avvedlikeholdog servicepå gress-klippere!

GJØR KLIPPEREN DIN KLARFOR NY KLIPPESESONG.

Torsdag 31. mars 2016

BiBliotekene anBefaler

John Scalzi De gamleS krigoverSatt av mari Johanne müller

venDetta, cop. 2013

omtale av vegard gundersen - lillehammer BiBliotek

Den aldrende John Perry halter bort til det kroppsfor-mede apparatet. Militærle-gen nikker vennlig til ham, og utstråler en aura av stoisk ro. Denne prosedyren har han gjennomført utallige ganger før. John følger seg litt mindre anspent og stressa for hva som snart er i ferd med å skje. Han tar steget inn i apparat, lener seg bak-over og blir sugd inn i forma. Stående i denne menneske-lige kakemannforma stirrer

han mistroisk på den livløse grønne mannen i det andre kakemann-apparatet. Da ser han det. Den grønne mannen ligner mistenkelig på ham selv. Bare 50 år yngre, sterk og muskuløs, og faktisk litt kjekkere enn det han var som ung. Et lysglimt foran øynene, og så ser Perry plutselig en gam-mel mann i kakemann-apparatet. Denne mannen kjenner han så absolutt igjen, for det er ham selv.

75 år gammel verver reklamemannen John Perry seg til militærtjeneste. Hæren er stasjonert ute i verdensrommet, der de skal beskytte jordens kolonier mot ikke alltid like vennliginnstillte utenomjordiske sivilisasjoner. Når befolkninga i Amerika når en relativt moden alder, og ikke lenger bidrar produktivt i samfunnet, har de muligheten til å verve seg til militærtjeneste. Svært lite vites om tje-nesten, og om samfunnet utenfor jordkloden. Det eneste de veit er at det ryktes om at de må gå igjennom en hel del prosedyrer for å forbedre, ja kanskje til å med fornye, kroppene deres. Tjenesten går ut på å beskytte kolonister. Jorden har vært igjennom en stor krig, der India og Pakis-tan blei atombomba. Dette gjør landene ubeboelige, og derfor er det mest indere og andre asiater som er kolonis-ter. Norge sliter med overbefolkning, og nordmenn er derfor også nevnt som kolonister.

Boka tar opp en del emner som etikk i forhold til livsfor-lengelse, alderdom, vennskap, ekteskap, menneskelighet og identitet. Men dette er tross alt en science-fiction roman, så det hadde jo vært uhørt om det ikke var en real dose med ny og tankevekkende teknologi. Det er slettes ikke et dystopisk univers vi presenteres. Jo, det er massiv krigføring og nedslakting av utenomjordiske folkeslag, tragedie og død, men stemninga i boka er ikke negativ. Den er oppløftende, positiv til teknologien som hjelpemid-del. Menneskene møter framtida med glede og entusiasme. Nettopp dette gjør at jeg vil anbefale boka, og at jeg sjøl kommer til å lese oppfølgerne. Dystopisk framtidslittera-tur? Nei takk.

REVYKLARE: Til helgen står rundt 40 russ på scenen når årets russerevy står på programmet i Maihaugsalen. Årets revy tar utgangspunkt i russens siste semester på Lillehammer videregående skole avdeling sør.

LILLEHAMMER: Russen ved Lillehammer videre-gående avdeling sør, ser tilbake på inneværende skolesemester når de inviterer til årets russe-revy.

tore steffenstoresteffens@byavis.no

Årets russerevy har fått navnet «Reunion class of 2016». Revyen inn-ledes tjue år frem i tid, hvor seks gamle klassekamerater møtes for gjen-forening. Der dukker minnene opp og de seks tenker tilbake på tiden som

avgangselever ved Lillehammer vide-regående skole avdeling sør og årene 2015 og 2016.

Innholdsrikt semesterDet har vært et innholdsrikt semester for avgangselevene. Blant annet har saken rundt kultur- og idrettstilbudet preget skolehverdagen så vel som

Revyklar russ ser tilbake på avgangsåret

11KULTUR

Brit Syljuberget Tlf. 976 09 376Reg. Rosenterapeut MNRF

b.syljuberget@gmail.com

Julianne Lie Tlf. 924 82 111Bachelor ernæring,Homeopat MNHL, Soneterapi,Kosmetisk akupunktur

www.naturligpafyll.no

Ellen Ågot Solberg Tlf. 920 73 929CraniosacralterapeutPsykoterapeut

ellenaagot@yahoo.no

Ellen Indahl Tlf. 980 36 690Klassisk massør MNMF

www.helsesirkelen.no - tlf. 920 71 113

Tone Gilje Tlf. 911 46 777Kropp og Bevegelse

www.tonegilje.no

Elen Rogne Knudsen Tlf. 997 86 948Massasjeterapeut MNMF

Merethe Holldorff Tlf. 473 84 978Gestaltterapeut MNGF

www.meretheholldorff.noMarit Gudbrandsen Tlf. 976 75 747Kinesiolog

maritjgudbra@gmail.com

Storgt 64AA 2609 Lillehammer

Torsdag 31. mars 2016

REVYKLARE: Til helgen står rundt 40 russ på scenen når årets russerevy står på programmet i Maihaugsalen. Årets revy tar utgangspunkt i russens siste semester på Lillehammer videregående skole avdeling sør.

Revyklar russ ser tilbake på avgangsåretnyhetsbildet.- Vi kommer inn på den saken i årets russerevy, sammen med mye annet som har skjedd i løpet av dette semesteret, sier revysjefene Anders Høibakken og Ane Bot-heim.

LærerparodiRevysjefene ønsker ikke å røpe for mye av innholdet, men kan fortelle at det selvsagt blir lærer-parodier.- Lærerparodier hører med, men i år har vi gjort det med en litt anne vri, sier revysjefene som røper at vi blant annet får se lærerne i Las Vegas.

40 på scenenUnder årets russerevy har 60 avgangselever bidratt. Når fore-stillingen spilles i Maihaugsalen to ganger førstkommende helg, står rundt 40 av årets russ på sce-nen. Der blir det sang, dans og forskjellige sketsjer.

Snart premiereDet er blitt intensiv jobbing den siste tiden for revyklare russ. Etter en vanskelig start som blant annet innebar at en av revysjefene ga seg og at Ane Botheim steppet inn, ble skriveprosessen først star-tet i januar. Under Ungdoms-OL ble manuset ferdig og rett før vin-terferien begynte de å øve på scene.

- Vi får rundt fire uker med scene-trening, men vi synes likevel det ser veldig lyst ut, det er mange flinke skuespillere som vi har med i år, sier de to revysjefene.

MaihaugsalenÅrets russerevy skal spilles i Mai-haugsalen og ikke Kulturhuset Banken som tidligere. En større sal uroer ikke de to revysjefene.- Det blir veldig spennende. Vi får en gjennomkjøring i Maihaugsa-len før premieren på lørdag. Vi vet allerede hvordan sceneoppset-tet skal være så det eneste som må tilpasses er lyd og lys.

Variert bandDet er også satt sammen et band for anledning og i bandet er det funnet plass til en på trompet og saksofon.- Det er et variert band, og det blir veldig bra, smiler de to revysje-fene.

To forestillingerRusserevyen spilles to ganger førstkommende helg. Både lørdag og søndag begynner revyen 19.00. - Årets revy er for alle. Nå gleder vi oss til premiere, avslutter de to revysjefene.

lillehammer: i fjor kom mer enn 800 000 flyktnin-ger til europa. Det er det høyeste tallet siden registreringen tok til etter andre verdenskrig; og det stopper ikke med det. hvordan håndterer Norge og europa den ekstraordinære situasjo-nen? Flukt-tematikken vil gå som en rød tråd gjennom Norsk littera-turfestival-programmet.

redaksjonredaksjon@byavis.no

Den danske forfatteren Carsten Jensen, som er ventet til Lilleham-mer og Norsk Litteraturfestival i vår, er klar i sin oppfatning. - Vi har ikke en flyktningkrise. Vi har en politisk krise, fordi den Europeiske Union ikke makter å finne felles løsninger for mennes-ker som strømmer til våres grenser, men i stedet overlater verdens rikeste kontinent til et hundeslags-mål mellom stadig mere nasjona-listiske regjeringer, hvor det ikke handler om å hjelpe mennesker i nød, men om å slippe å hjelpe. Avtalen med Tyrkia løser ikke pro-blemet. Den er en del av proble-met, mener forfatteren Carsten Jensen.

Mange spørsmålSpørsmålene er mange når Norsk Litteraturfestival går av stabelen 24.-29, mai. Hvorfor kommer det så mange flyktninger nå? Hva flyk-ter de fra? Hvordan påvirker flykt-ningkrisen retorikken, politikken og vårt syn på mennesker i nød?

- Hatretorikken skader NorgeNestleder for den nyetablerte orga-nisasjonen «Landsforeningen mot rasisme», Zahir Athari, mener at hatretorikken faktisk skader Norge mer enn den skader flyktningene.- Det ble sagt at humanismen våk-ner i krisetider, og jeg ser at gigan-ten beveger seg nå og er i ferd med å våkne, men fortsatt ligger den i senga, som var det søndag morgen, sier Athari. Vi trenger flere «god-hetstyranner» og festivaler som kan vekke humanismen for fullt, for å dyrke verdier som nestekjær-lighet og solidaritet, og for å full-føre våre internasjonale forpliktelser, fortsetter eks-asylsø-keren, som mange vil huske fra han i 2007 var talsperson for de 43 afghanerne som deltok på Asyl-marsjen.

Bidrar til kunnskap og debatt

Siden i sommer har den offisielle politikken, holdningen i befolknin-gen og situasjonen til flyktningene vært i kontinuerlig bevegelse. Det gjelder i Norge og det gjelder i Europa for øvrig. Vi vet ikke hvor-dan det vil se ut i mai. Særlig der-for er det viktig å fokusere på flyktningkrisen og relaterte pro-blemstillinger. Norsk Litteraturfes-tival har som mål å bidra til kunnskap og debatt.

Rød trådIfølge festivalsjef Marit Borkenha-gen går flukt-tematikken som en rød tråd gjennom festivalprogram-met. - Publikum kan følge Asylmarsjen 2016, fra Trondheim til Lilleham-mer, delta i debatt om radikalise-ring, biblioteket som integreringsarena eller om befolk-ningsutviklingen i Innlandet, høre Carsten Jensen diskutere flykt-ningsituasjonen med forfatter og journalist Åse Brandvold og for-fatter og tidligere KrFU-leder Emil A. Erstad, bli kjent med et bredt utvalg av norske fribyforfattere eller melde seg som ledsager for flyktninger. - Dette blir en festival hvor flykt-ninger deltar på scenene og invite-res med blant publikum, sier Borkenhagen.

Støttet av KavlifondetProgrammet er støttet av blant andre Kavlifondet, som er ny støt-tespiller for Norsk Litteraturfesti-val. Det er festivalens innsats for å spre informasjon og legge til rette for debatt rundt den høyaktuelle flyktningsituasjonen som har åpnet for det. - Det er en utfordrende situasjon Norge og resten av Europa står oppe i. Det som skjer setter våre holdninger, velferdsstaten og demokrati på prøve og for Kavli-fondet er det viktig å bidra til møteplasser hvor slike spørsmål kan diskuteres, forteller Inger Elise Iversen, daglig leder Kavlifondet.

Flukt-tematikk

FORFATTER: Flukt-tematikken vil gå som en rød tråd gjennom Norsk Litteraturfestival-programmet. Den danske forfatteren Carsten Jensen kommer. FOTO: Isak Hoffmeyer/Forlaget Press

RUSSEREVY: Revysjefene Anders Høibakken og Ane Botheim forteller om et ivrig russekull som ser fram til årets russerevy. De to revysjefene står begge også på scenen.

12 KULTURTorsdag 31. mars 2016

lillehammer: Det er fantastisk at en norsk-produsert film om en av de skjellsettende begi-venheter i norsk histo-rie ser dagens lys. men tåler filmhistorien dagens lys? spør hans Jacob Orning, professor i eldre historie ved Universitetet i Oslo og høgskulen i Volda.

hans jacob orningredaksjon@byavis.no

Få hendelser er så myteoms-punne som birkebeinernes flukt fra Østfold til Nidaros i 1206, og selv-sagt især flukten over fjellet fra Lillehammer til Rena, som tusen-vis av nordmenn hvert år helt kon-kret gjenopplever.

Krigen «Birkebeinerne kjempet for noe

som var større enn seg selv, og det har en verdi. Vi så det samme under andre verdenskrig. Den kampånden fins fortsatt i oss,» uttalte skuespiller Thorbjørn Harr, som spiller kong Inge Bårdsson i filmen.

Harrs uttalelse er ikke urimelig om vi ser den på filmens premisser. I filmen er birkebeinerne mot-standsfolk, bokstavelig talt «gutta på skauen», som opererer i fiende-land, der baglerne er overalt og opptrer fullstendig nådeløst. Etter forgjeves å ha forsøkt å torturere Torstein Skervas kone til å røpe hvor kong Håkon er, klarer de omsider å få ham til å samarbeide. Så tar de livet av kona og sønnen.

Episoden er ikke bare lite trover-dig rent militærtaktisk – dermed mister jo Torstein all motivasjon til å hjelpe dem. Realhistorisk er det også helt uhørt med slik oppførsel. I borgerkrigene ble familiemed-lemmer nesten aldri rørt. I det hele tatt ble slagne fiender vanligvis behandlet svært mildt. Grunnen var at borgerkrigene ikke var en kamp på «liv og død» for andre enn de få som var tett tilknyttet kongene. Vanlige folk kunne inni-mellom bli rammet av plyndring fra krigerflokkene, men som regel fikk de være i fred – det var altfor risikabelt å gjøre seg til uvenn med «høna som la gulleggene». Det beste for vanlige folk var ofte å helgardere seg ved at far og sønn stod på hver sin side i borgerkri-gene – slik ville man uansett utfall ha noen på den vinnende siden.

Som det framgår av dette er ordet «borgerkrig» misvisende som betegnelse på disse kampene. Det var knapt nok krig, og de kjempende var ikke «borgere» i en nasjon eller et rike. Borgerkrigene er snarere en miks av rivalisering, feider, plyndring og enkelte slag.

Kristendommen Jakob Oftebro fikk mye tyn da

han på Skavlan blandet sammen birkebeinernes flukt og Reforma-sjonen, som kom mer enn 300 år senere. Heller ikke dette er helt

galt om vi ser det fra filmens ståsted. Kampen mellom birkebei-nerne og baglerne er her framstilt som en kamp mellom pavemakt og nordmenn, der paven er alliert med danskene, og nordmennene ikke en gang er blitt kristne (jfr. blotscenen midt i filmen)! Slik sett spiller reli-gion en viktig rolle i filmen. Det gjorde den også i virkeligheten, men på en ganske annen måte.

Alle nordmenn var kristne på 1200-tallet, spørsmålet er på hvil-ken måte. At hedenske forestillin-ger levde videre er det ingen tvil om. Da norske folkeminnegran-skere begynte å samle inn materi-ale om norsk folketro på 1800-tallet fant de fullt av heden-ske elementer. Dette var imidlertid ikke i form av hedenske guder – de ble fort «overvunnet» av Krite-krist, men snarere som tro på over-naturlige ånder og krefter (troll, vetter, alver, draugen…) – det vi vil kalle magi. Lovene hadde strenge straffer mot hedensk magi. Det var ikke fordi den var utdatert, men tvert imot fordi den fremdeles var farlig. Troen på at universet var gjennomsyret av magiske krefter forsvant ikke med kristendommen. Å gjøre vin om til Kristi blod og brød til hans legeme er ikke min-dre magisk enn å påkalle ånder.

Danskene Hva med danskene da, som fil-

men gjør til den store skurken, fordi de representerer både pave-kirken og baglerne? Kong Sverre talte som vi alle vet «Roma midt i mot», og pådro seg dermed pavens bannlysning. Men på dødsleiet oppfordret han sønnen Håkon til å forlike seg med kirken. Etter 1202 spiller ikke pavekirken noen viktig rolle under borgerkrigene.

Det er rett at baglerne var tett tilknyttet Danmark. Flokken ble reist i Skåne, i datidens Danmark, og hadde klar dansk støtte. Men birkebeinerne hadde støtte fra Sve-rige. I det hele tatt var Skandinavia langt på vei én smeltedigel der kamper spredte seg raskt. Det var ikke naturgitt at området skulle bestå av tre riker. I 1397 ble de da også forent i en union.

Det norske demokratis fødsel?

Hans Olav Lahlum uttalte nylig i Norges i største avis at birkebei-nerne er ansvarlige for at Norge ble så demokratisk ved at de drepte mesteparten av aristokratiet i sla-get ved Fimreite i 1184. Dette er en myte norske historikere har forsøkt å ta livet av i hundre år. Mens nasjonalromantiske historikere mente det kom et systemskifte under kong Sverre der de nye aris-tokratene ble fullstendig avhengige av kongemakten, har de fleste siden den gang ment det var et per-sonskifte. Dette går også usedvan-lig tydelig fram av det kong Sverre faktisk sa før Fimreite: «Fell en lendmann og du skal bli en lend-mann».

Er det noen som snakker om en svak svensk adel etter at 82 av dem ble drept i blodbadet i Stockholm i 1520? Eller en svak fransk adel etter Bartolomeusnatten i 1572?

I moderne historieforskning leg-

ger man større vekt på topografiske forhold enn på enkelthendelser i å forklare sosial struktur. Norge hadde både før og etter Fimreite en geografi med lite og spredt dyrkbar jord (2-3 prosent av samlet areal). Begge deler tilsier at det var van-skelig å leve som adelsmann, slik aristokrater kunne gjøre i Danmark og andre fruktbare områder av

Europa. Så at Norge ble så demo-kratisk må nok andre enn birkebei-nerne få æren for.

Forenkling eller forvreng-ning?

I en film må man forenkle. Det blir for komplisert å formidle at det mellom kong Håkon Sverresson og kong Inge Bårdsson var enda en

konge: barnekongen Guttorm Sigurdsson som døde etter mindre enn ett år som konge. Likedan er det forståelig at jarlen Håkon Galen her får navnet Gisle, det blir rett og slett for mange Håkon’er. Eller at Kristin som blir gift med jarlen ikke er Sverres datter Kris-tin, men enkedronning Margretes søsters datter med samme navn.

Birkebeinerne: Myter og realiteter

KunstnerisK frihet?: - filmen om Birkebeinerne inneholder mange uriktige historiske detaljer mener professor hans Jacob Orning. (foto: sol Olsen)

13KULTUR

Verre er det at all uenighet i Nidaros må ha en annen årsak enn birkebeinerne (som er fil-mens plettfrie helter), og her blir gjort til resultat av bagler-nes innblanding. Baglerne hadde ingenting med Gisle /Håkon Galen å gjøre, han var birkebeiner så god som noen. Rivaliseringen etter Håkon

Sverressons (egentlig kong Guttorms) død var en ren birke-beineraffære, og som sådan helt typisk. Tronstridigheter hørte til dagsorden i alle europeiske monarkier i middelalderen. Man trengte rett og slett ingen ytre fiender for å skape konflikt når et kongevalg stod for døren!

Dette henger også sammen

med en annen feil i filmen, nemlig at Gisle /Håkon Galen skulle være så negativ til kong Håkon, og Inge så positiv. I virkeligheten var det langt mer komplisert. Trolig var ingen særlig begeistret over at kong Håkon kom til Nidaros, men Gisle /Håkon Galen endte tross alt opp som Håkons fosterfar,

og oppdro han sammen med sin egen sønn.

Kong Inge aksepterte ikke Håkon som arving, slik han gjør i filmen, men holdt fast ved kongeverdigheten og forsøkte å viderebringe den til sin sønn. Likevel var han ingen uforson-lig motstander av Håkon.

Så var det da også lite i 1206 som tilsa at Håkon skulle bli konge. Hvor usikker hans vei til kongstronen var går fram av at hans mor måtte gå jernbyrd året etter at han var blitt tatt til konge for å bevise at han var kongssønn. Hans utsatte stilling går også fram av at sagaen for-teller at en mann tilbød seg å rydde ham av veien i det stille. Dette ble overveid som en seriøs mulighet. At Håkon i det hele tatt overlevde barneårene i Nidaros skyldes en kombina-sjon av flaks og at han faktisk hadde støttespillere – i realite-ten menn som mente de kunne bruke dette barnet for å hevde sine egne interesser.

«Fifty shades of grey»Der filmen tegner borgerkri-

gene i svart/hvitt, var realite-tene langt mer «fifty shades of grey» for å bruke en moderne metafor. Dette gjelder også fil-mens brutale baglere, som i filmen setter alt inn på å ta Håkon av dage. I 1207 fikk de faktisk sjansen til dette, da Håkon Galen satte kongssøn-nen igjen i Bergen mens han selv dro østpå. Kort tid etter kom baglerhæren til Bergen og fikk den tre år gamle Håkon i sin varetekt. Drepte de ham? Nei, på ingen måte. Tvert imot diskuterte de om de skulle ta ham til konge, og det var bare forventningen om at deres daværende konge, Filippus Simonsson, ville blir sint, som gjorde at de avstod fra det.

Hadde det gått an å lage en film der alle disse historiske detaljene hadde vært riktige? Noen av dem ville det vært van-skelig å inkorporere uten at det ble for komplisert. Men de overlappende lojalitetene, det kompliserte maktspillet, også innad i birkebeinerleiren, likhe-ten mellom birkebeinere og baglere, nordmenn og dansker, kristne og «ikke-kristne», kunne godt ha vært trukket fram. Da ville imidlertid dette ha vært en helt annen film, ikke en film om norsk kraftpatrio-tisme og heltemot som får regissør og skuespillere til å sammenlikne historien med norsk motstand under Den andre verdenskrig. Men en his-torie om hvor annerledes norsk 1200-tall var fra i dag. Det ville blitt en mer komplisert film, men sikkert også en mer inter-essant film.

Artikkelen sto først på trykk i avisen Klassekampen 7. mars. red. anm.

Torsdag 31. mars 2016

LILLEHAMMER: På førstkom-mende lørdag fylles galleriet med spektakulære naturbilder fra Lillehammerområdet, men sannsynligvis ikke slik du har sett byen portrettert tidligere.

sol olsensololsen@byavis.no

Utstiller Nebojsa Petrovic har nettopp vunnet 2 premierte plasseringer i det pre-stisjetunge Nordic Nature Photo Contest, med to premierte bilder (begge 3. plass) i to forskjellige kategorier. Bladet Natur og Foto var arrangør, og stiller ut disse to, og restene av de premierte bildene i én måned i Scandinavian Photo sine lokaler i Møl-legata i Oslo. - Fotografiene blir selvfølgelig også å se på Nebojsa Petrovics salgsutstilling i Gal-lerí Elelénn, som han har kalt «Minimalis-mens storhet».- Jeg falt for fotografiene hans med én gang, da jeg hadde sett igjennom 4 meget forseggjorte fotoalbum han hadde satt sammen, med vakre skilleark og titler skrevet for hånd med linjal. Jeg forsto raskt at han er perfeksjonist, som han bekreftet ved å fortelle litt om sin frem-gangsmåte. Han kan bruke flere timer ”på lur” for å vente på at en fugl eller et men-neske skal dukke frem av tåken ved akku-rat riktig gjenstand, horisont eller tre. Han går nemlig gjerne ut i tåken og i mange minusgrader, når andre holder seg inne, sier gallerist Line Lange-Nielsen.

Det lille ekstra- Jeg synes også at motivene hans utmer-ker seg med «det lille ekstra», med gjen-nomtenkt komposisjon, symmetri og maleriske motiver, fortsetter Line enga-sjert. Kulturjournalist og forfatter Oddvar Rakeng har også latt seg fascinere av Nebojsas fotografier, og har ytret disse ordene om hans bilder: «Nebojsa Petrovic skaper billedkunst gjennom fotolinsa. Med sitt talent og blikk for detaljer, naturglimt og portretter, transformerer han motivene opp i en høyere estetisk enhet. Hans utnyt-telse av farger bærer også preg av overbe-visende profesjonalitet. Det vi ser er kort og godt kunst.»

RammeverkstedNebojsa Petrovic elsker Lillehammers natur, og er glad det var nettopp denne byen han endte opp i. Han er opprinnelig fra Serbia, og har bodd nesten halve livet i Hellas. Der jobbet han blant annet flere år i et trelist-firma, som kommer godt med nå som han likså godt har startet sitt eget rammeverksted. Utstillingen åpner den 2. april kl. 15, og står frem til den 23 .april.

Fotoutstilling i Gallerí Elelénn

Fotokunstner: Fotograf nebojsa Petrovic stiller ut i GallerÌ elelÈnn.

Birkebeinerne: Myter og realiteter

kunstnerisk Frihet?: - Filmen om Birkebeinerne inneholder mange uriktige historiske detaljer mener professor hans Jacob orning. (Foto: sol olsen)

14 KULTURTorsdag 31. mars 2016

Det er alltiD vanskelig å være bastant på hvor en sjanger ble født, inspirasjonslinjene er ofte vage, og kan nøstes til stadig flere ledd bakover. Jeg tenker likevel at vi starter i England hos The Kinks, som ofte også får æren av å starte lignende Heavy Metal-tidsreiser. Et ikke ubetydelig band, med andre ord. Følger du med på HBO-serien Vinyl, husker du kanskje at bandet Nasty Bits får i oppgave å lære Kinks-låta All Day and All of the Night før de introduseres for plateselskapssjef og hovedperson Richie Finestra. Dette er ikke tatt ut av løse lufta. Forvrengte gitarer, få akkorder, nedstrippede bass/ trommer samt en vokal som går rett på. Alt unnagjort på under to minutter og tretti sekunder. En ganske god oppskrift sør du meg. Året er 1964, og fra samme år fin-ner vi også den minst like kjente You Really Got Me, som i all hovedsak følger samme oppskrift.

Året etter slipper The Who sitt debutalbum, som blant annet inneholder klassikeren My Gene-ration. The Who ble raskt kjent som et aggressivt og utagerende band, som i tillegg til det rent musikalske helt klart har betydd mye for punkens fremvekst. Sum-men av The Kinks og The Who i 64/65 vil være en god ballast før vi setter kursen mot USA og kikker inn i garasjer og ned i kjellere. Mange vil nemlig hevde at det var her punken ble født, sånn rundt 1967. Et navn som «alltid» dukker opp er Velvet Underground. De platedebuterte i 1967 med den iko-niske banan-plata. The Velvet Underground & Nico er en bauta i musikkhistorien, kanskje først og fremst fordi den fronter et langt mørkere og mer nedstrippet uni-vers enn det meste som var popu-lært i ’67. Det vakre åpningskuttet Sunday Morning har pent lite med punk å gjøre, men allerede på låt to kan vi finne viktige elementer som kjennetegner sjangeren – oppsum-mert ved at det er enkelt, upolert og direkte. I tillegg til I’m Waiting For the Man er Run Run Run pla-tas mest interessante kutt når vi jakter på punken.

Vi mÅ likeVel se oss litt til-bake i tid. Kjennere av garasjerock

Punk før punken

har enda tidligere eksempler på punk-inspirasjon enn Velvet Underground. Det kanskje tidlig-ste eksemplet som passer inn i begrepet proto-punk finner vi alle-rede i 1963 når The Kingsmen slipper sin versjon av Louie Louie i en temmelig pågående versjon. En hel drøss punkere har siden gjort sin versjon av nettopp Louie Louie. The Sonics er også en inter-essant referanse. Deres debut fra 1964 er ganske sikkert det råeste og minst polerte som så dagens lys i platebutikkene dette året. Åpningskuttet The Witch ligger faretruende tett opptil låter som skulle komme 12-13 år senere. I 1966 slapp The Monks sitt eneste album, Black Monk Time. The Monks bestod av amerikanere som var stasjonært i Tyskland som sol-dater. De startet å spille sammen i 1964, og på debutalbumet har de utviklet en særegen og monoton form for rock’n’roll med mye energi og temmelig rå og direkte vokal, slik som på Boys Are Boys and Girls Are Choice. Rent musi-kalsk enda tettere på «klassisk» punk enn hva Velvet Underground kan sies å ha vært. En måned etter debuten til The Monks, platedebu-terer The Seeds i Los Angeles. Stilen er igjen litt annerledes, med klar inspirasjon fra Rolling Stones.

De klarer likevel å rendyrke det enkle og direkte på en måte som vi skal høre mye av 10 år senere. Svært godt dokumentert i låta No Escape, og legg særlig merke til hvordan vokalen er lagt opp. Enda råere blir det i Evil Hoodo, som på samme måte som hos The Kinks, også tenderer mot tidlig tungrock.

et banD som ofte blir forbigått når man snakker om punkens opp-rinnelse er Blue Cheer, egentlig et tungt syre-bluesband fra San Fransisco. Deres debutalbum Vin-cebus Eruptum kom i januar 1968, og er et sonisk korstog, som nå tar en foreløpig ledelse i det å spille høyt, upolert og uten spesielt frem-tredende instrumentale ferdigheter. The Stooges med Iggy Pop i front er en velkjent institusjon i skapel-sen av punk. Deres debutalbum fra 1969 bringer energi og råskap til

nye høyder, og er sammen med MC5 de to mest kjente referansene til punk fra 60-tallet. De er essen-sielle i det som senere er kjent som Detroit-rocken, og begge bandene har hatt en enorm innflytelse på en lang rekke band og artister, også langt utenfor punkens grenser. Både musikalsk og visuelt tok Stooges og MC5 60-tallets rock flere hakk videre, og var de sinte på plate, var de direkte eksplosive live. Som en liten, men ikke uvik-tig fotnote bør nevnes at Stooges’ debut ble produsert av John Cale – fra Velvet Underground.

tilbake til englanD bør man også stoppe opp ved Edgar Broughton Band. Litt fra samme skuff som Blue Cheer tok de utgangspunkt i ur-blues, spilt med svært røffe kanter, ofte med volum og energi som limet som holdt låtene sammen. Hør for eksempel Evil fra 1969-debuten Wasa Wasa, eller Love in the Rain, for den saks skyld. Begge er gode eksempler på upolert proto-punk. EBB ble raskt kjent for sin anti-autoritære hold-ning og anarkistiske fremtoning. Mange av bandets tidlige konserter ble holdt spontant i London fra planet på en lastebil, og mer eller mindre konsekvent avsluttet når politiet grep inn. Litt tidlig-punk i både form og innhold med andre ord.

OgsÅ i tysklanD skjedde det ting som har hatt betydning for punkens fremvekst. Band som Neu! Og Can blandet mange ele-menter og man finner mange musi-kalske fragmenter i deres tidlige arbeider som skulle bli viktige i punkens tidlige år. Hos Cans Tango Mago fra 1971 møter vi et kaldt og nedstrippet lydbilde, klart inspirert av Velvet Underground, men også veldig tysk-klingende og

ganske så langt fra datidens store navn både i USA og England. Går man tilbake til debuten Monster Movie fra 1969 hører vi et band som ligger enda nærmere punk-sjangeren, men i en mer konven-sjonell rock-form. Min personlige favoritt fra Krautrock-bunken om man skal lete etter punkens forfe-dre, er bandet Ton Steine Schre-ben. -Aldri hørt om, sier du? I det store og hele en parentes i interna-sjonal rock-historie, men når vi snakker om punk før punken kom-mer vi ikke utenom. Da deres debutalbum utkom i 1971 var det ganske så banebrytende innen politisk, skranglete og sint rå-rock. Lån øre til Macht Kaputt Was euch Kaputt Macht (se den gjerne live på youtube!).

Omtrent nÅ har vi kommet frem til 1973, og i New York pla-tedebuterer New York Dolls med sin fyrrige glam-punk. Her møter Bowie og Slade råskapen fra MC5 og Stooges. Resultatet er et ganske stort skritt mot 1976 og året pun-ken virkelig slo ut i full blomst. Det er ikke uten grunn at New York Dolls hylles som en av pun-kens viktigste fødselshjelpere. Deres totale pakke med provose-rende musikk, image og scene-show på siden av den etablerte bransjen trenger dypt inn i en ny generasjon rockere. I kjølvannet av NYD dukker The Dictators og The Ramones opp. I årene fra 72/73 og frem til 76 kommer også en hel del engelske utgivelser som stilmessig blir viktige for punkens musikalske fremtoning. Et fint eksempel er Roxy Musics debut fra 1972 har absolutt punk-ele-menter, men som så mye annet i den tidlige fasen er det langt fra rendyrket. Det gis også plass for kunstrock, pop og 50-tallssvisker.

: Punk som musikksjanger har mange tilhengere i Byavisas nedslagsfelt, og i dag skal jeg prøve å nøste i litt tråder og si noe om hva som regnes som viktige inspirasjonskilder for den første punkbølgen som slo ut i full blomst på andre halvdel av 70-tallet – altså punk før punken, eller proto-punk om man vil.

15kultur

DEN FRANSKE FORBINDELSEN

- Et INtENSt SpEN-NINgSDRAmA Om FRANSK NARKOtIKA-EKSpORt på 70-tAL-LEt

Kristine tingviK AAs redaksjon@byavis.no

«Den franske forbindelsen» er som tittelen tilsier en fransk gangsterfilm signert regissør Cédric Jimenez. Foruten en filmprodusent-karriere, er dette Jimenezs andre spillefilm og verket tyder på at vi har en lovende filmskaper å følge framover. Filmen omhandler Marseil-les kamp mot mafiaens nar-kotikaeksport på 1970-tallet, hvor vi følger politidomme-

ren Pierre Michels (Jean Dujardin) jakt på gangster-bossen «Tany» Zampas (Gil-les Lellouche) kriminelle, skjulte organisasjon.

Filmen bygger på virkelige hendelser, omhandlende den faktiske politidommeren ved samme navn, samt er en moderne og mer realistisk versjon av «Eksorsisten»-regissør William Friedkins amerikanske 70talls-action-drama «Brennpunkt, New York», med Gene Hackman og Roy Scheider i hovedrol-lene. «Den franske forbindelsen» er en testosteronfylt thriller om heroisme og korrupsjon, med en intens alfahannkamp mellom politidommeren på den gode siden og gangster-bossen på den onde. Tross hver sine sider av loven skil-

dres likevel de to autoritære og fryktløse mennene på nyanserte vis, med privile-gerte innblikk i både yrkes- og privatliv, ytre handlinger og indre konflikter.«Den franske forbindelsen» er et imponerende stykke spenningsfilm, som tilbyr realistiske varianter av ste-reotypiske gangstermiljøer- og karakterer. Handlingen veksler dynamisk mellom det dvelende og actionfylte, og slipper seg tidvis løs med ekspressive, stilistiske grep, samt et gjennomgående fen-gende og spenstig sound-track som både fargelegger og spriter opp filmopplevel-sen i sin helhet.Hovedrolleinnhaver Jean Dujardin – den standhaftige politidommeren som i en årrekke nekter å gi opp kam-pen mot narkotika, til tross

for farene som følger en krigserklæring mot gangster-miljøet, har tidligere vunnet Oscar for Beste mannlige skuespiller i hovedrollen som stumfilmstjernen George Valentin i «The Artist». Dujardin briljerer nok en gang i hovedrollesetet, og makter å vise mot og masku-linitet, sårbarhet og fortvi-lelse.

«Den franske forbindelsen» er en gjennomgående intens og fengslende spennings-film, som besitter dybde og action om hverandre. Et tro-

verdig portrett av et krimi-nelt miljø og samfunnskonflikt, som fort-satt scorer skyhøyt på den tematiske aktualitetsradaren.

Onsdag 20. april,Maihaugsalen, LillehammerSøndag 24. april,Utgard, Lomfleirbrukshus

Forestillingene spilles kl. 19:00Billetter: 200,- (eks. avg.) | teaterinnlandet.no

kreativog grense-

sprengendeWESTDEUTSCHER

RUNDFUNK

Med:HallgrimHansegård og Torgeir Vassvik

Helgens program

KUNG FU PANDA 3 (3D, norsk tale)am, 6 år.Lør kl.17.15, søn kl.16.15.

KUNG FU PANDA 3 (2D, norsk tale)am, 6 år.Fre kl.17.30, lør kl.15.00, søn kl.14.00.

MITT STORE FETE GRESKE BRYLLUP 2am, alle.Fre kl. 17.30. Siste dag.

ZOOTROPOLIS 3D (norske stemmer)am, 6 år.Fre kl.18.00

ZOOTROPOLIS 2D (norske stemmer)am, 6 år.Lør kl.15.30, søn kl.14.30.

BATMAN V SUPERMAN: DAWN OF JUSTICE (3D)am, 12 år.Fre kl. 20.30, lør kl.18.30, søn kl.17.30.

BATMAN V SUPERMAN: DAWN OF JUSTICE (2D Atmos)am, 12 år.Fre kl.18.00, lør kl.21.00, søn kl.20.00.

SAULS SØNNun, 15 år.Fre kl.19.45. Siste dag.

DIVERGENT-SERIEN: ALLEGIANT (ATMOS)am, 12 år.Lør kl.18.00, søn kl.17.00.

DIVERGENT-SERIEN: ALLEGIANTam, 12 år. Fre kl. 22.10

ALVIN OG GJENGEN: I FARTA (Norsk tale)am, alle.Lør kl.15.00, søn kl.14.00.

Ekstravisninger:BIRKEBEINERNEno, 12 år.Lør kl.15.30, søn kl.14.30.

SPOTLIGHTam, alle.Lør kl. 20.30, søn kl.19.30

WELCOME TO NORWAY!no, 6 år.Lør kl. 22.00, søn kl. 21.00.

med forbehold om endringer i programmet. program, billetter og filminfo: www.lillehammerkino.no

UKensperledykkMIN DATTER, MIN SØSTERfr, 12 år. En fars reise for å finne sin datter som har rømt med en muslimsk gutt. Filmen har blitt sammenliknet med John Fords episke western «The Searchers».Fre/lør kl.18.00, søn kl.17.00.

UKenspremiererEDDIE THE EAGLEam, alle. Ekte feel-good om den legendariske britiske skihopperen «Eddie the Eagle» som var med i VM i 87 og OL i Calgary 88. Med Taron Egerton og Hugh Jackman.Fre kl.19.45, lør kl.19.30, søn kl.18.30.

EDDIE THE EAGLE (ATMOS)am, alle. Lør kl.15.30, søn kl.14.30.

DEN FRANSKE FORBINDELSENfr, 15 år. En ambisiøs, realistisk og moderne versjon av The French Connection (Brennpunkt Marseille), med Oscarvinner Jean Dujardin i hovedrollen.Fre kl.20.30, lør kl.17.15, søn kl.16.15.

GODS OF EGYPTam, 9 år. Spektakulært actioneven-tyr inspirert av klassisk egyptisk mytologi.Fre kl. 21.30, lør kl.20.30, søn kl.19.30.

THE BOYam, 15 år. Grøsser om den unge amerikanske barnepiken Greta som har fått i oppdrag å passe et eldre pars 8 år gamle gutt, men dette er ikke en hvilken som helst gutt. Gutten Brahms er nemlig en dukke. Fre kl. 22.10, lør kl. 22.00, søn kl. 21.00. MIN DATTER, MIN SØSTERSe ukens perledykk.

torsdag 31. mars 2016

LILLEHAMMERBRYGGERI

Forhåndsbestilling:post@lillehammerbryggeri.no/95 01 91 08

ÅPNINGSTIDER:Onsdag til lørdag fra kl 17.00www.lillehammerbryggeri.no

LØRDAG 9. APRILKL. 21.00 - INNGANG KR 200,-

AnmeldtFilm

Om rus og menn

16 ANNONSER

• ARBEID UTFØRES

• UNDERHOLDNING

• TIL LEIE

• STILLING LEDIG

• SELGES

• KUNNGJØRING

• KJØPES

• HELSE/VELVÆRE

• DIVERSE

ANTIKK-, BRUKT- OG SAMLERMARKED– Velkommen til Vårmarked 2.-3. april 2016

• Vikingskipet på Hamar – Åpent lørdag kl. 10-17 og søndag kl. 11-17• Voksen kr 80, barn u/15 år kr 40, u/7 år gratis, parkering kr 50• Gratis vurdering av gjenstander

Maks to gjenstander per person. Begge dager kl. 11-13 og 14-16

Les mer på www.vikingskipet.com

/ Vikingskipet

TRETTENHALLEN 9. april 2016kl. 20.00 - 02.00

PIA PHILGRENS og CONTIKIspiller til dans!

Her blir det full fres og god dansemusikk!

Billettpriser: Kr. 300,-Arr: Lillehammer Swingklubb • Øl og vinsalg • Pølser og snacks

18. års grense. Vi har betalingsterminal.

Vi sponser dansegallaen:

www.dg-trykk.no

www.medby-as.no

TAKK TILMINE KUNDER!Jeg avslutter mitt firmaGausdalHagemaskinserviceog vil takke alle mine kunderog forretningsforbindelser for godtsamarbeid gjennom alle år, og anbefalerSkog og Hage AS på Lillehammer forframtidige reparasjoner og service.Vennlig hilsen Arvid Pedersen

Velkommen!Vi takker for den tilliten vi har blittvist og ønsker Arvids kunder velkommen tiloss. Vi skal gjøre vårt beste for å yte sammegode service og kvalitet.

.skog-hage.nowww40 340 340 - E-poTlf:

26Gausdalsvegen 20,

EVERVICET SEEG

post@skog-hage.noost:624 Lillehammer

DERKSTE

Torsdag 31. mars 2016

VÅRKAMPANJEVÅRKAMPANJE

Tilbudene gjelder i april 2016

795,-Pris

Frostsikker utekranNRF nr. 4303719 Veil. pris: 1 080,-

9000E IIKjøkkenkran med Ecostrålesamler og svingbar tut. Kaldstart.Mykstengende med keramiske skiver og avstengning for oppvaskmaskin. NRF nr. 4300921 Veil. pris: 2 280,-

1 295,-Nå

G1fast takdusjpakke inkl Nautic dusj-termostat med tilkobling opp. NRF nr: 4343681 Veil. pris: 5 323,- 3795,-

Nå

495,-Nå

Apollo dusjutstyrDusjutstyr forkrommet.NRF nr. 4203002 Veil. pris: 758,-

Vi takkerfor gavene vi fikk inn iforbindelse medJorun Vinje Simensensbegravelse.

Lillehammer

www.dahlsveenolsen.no

STØRST PÅ MCi Lillehammer!

2 dagers MC teori kurrrsMandag 4.

og onsdag 6. aprrril,begge dageeer

kl. 17.0000.

Meld deg på!Vi hhhar

3 trafikklæreeeresom er klaaare

til å ta imot deeeg.

Fåberggt. 115, 2615 Lillehammer. Tlf. 61 25 74 36

912

40 43 .Strandtorget – tlf

. wtc0,. 1tol tlut gtivi hai alllebbo D-,597 5r 2øF

NåNå21999 912

22 92

is/wginresan

98,-,-89

9692

40 43 .Strandtorget – tlf

åN-,894 9r 6øfføs v/w. ttc75,0/w. ttc06,l 0lut gtivi h

anami D-,894 9r 3øFNåNå26999 962

89

22 92

-,8 9949å is/

ginrt

98,-,-89

17Annonser

Kom og opplev mat fraItalia, Tyrkia og Mexico

hos oss i vår!God mat, god service, gode priser

Sjekk også vår spennendeTake Away Meny!

Åpent 11-23 alle dager(Fredager og lørdager 11-24)

Tlf. 61 05 45 10 • www.cafetoscana.no

Midt i gågata

Sulland LillehammerMoavegen 35 Tlf: 61 25 00 00

*Kampanjen gjelder 6 stk Civic Tourer Lifestyle kr 279.900,-, kr 2.395,- per mnd (3år/45000km leasing, kr 40.000,- forskudd inkl mva, rente 2,95%, etabl kr 5.363,-) , 1 stk Civic 5 dørs Lifestyle kr269.900,- eller 2.295,- per mnd (3år/45 000km leasing, kr 40.000,- forskudd inkl mva, rente 2,95%, etabl kr 5.363,-). Bipris inkl frakt og lev.omk.Vi tar forbehold om trykkfeil.

LAGERSALG!Begrenset antall! Vinterhjul inkludert i prisen!

Spar inntil kr 59.800,-

Honda Civic Tourer Lifestyle kr 2.395,- per mnd*

Honda Civic 5 dørs Lifestyle kr 2.295,- per mnd*

DIN VERKSTEDPARTNER!– Reparasjon og service på alle personbiler– EU-kontroll– Feilsøking og reparasjon av elektriske komponenter– Utstyrsmontering

Lagerveien 5 (bak Sulland) - 2619 LillehammerTlf. 401 42 922

Tid for gynekologiskundersøkelse?

Tid for gynekologisk undersøkelse?

Våre

unde

B

undersøkVåre gynekologer (både mannlige og

undersøkelser. Vi har ultralydmaskin

Bestill time på telefon 62 55 35 50

undersøkelse?

Volvat Medisinske SenterVangsveien 121, 2318 Hamar. Tlf: 62 55 35 50Volvat Medisinske SenterVangsveien 121, 2318 Hamar. Tlf: 62 55 35 50

Våre gynekologer (både mannlige og kvinnelige) har kortventetid på undersøkelser. Vi har ultralydmaskin med3D/4D. Du trenger ingen henvisning for å få time hos oss.Bestill time på telefon 62 55 35 50 eller på www.volvat.no

www.volvat.no

Torsdag 31. mars 2016

18 ANNONSER

Strøm der du ermed Honda strømaggregat

TTiillbbuuddeennee ggjjeellddeer hooss ddiinn HHoonnddaa ffaaggffoorrhandler i perioden 15. ffebruar tiil 3. apriil 2016

EEEUUU 111000iiiVVeil. kr 13.490,–Nå kr 11.490,–

EEEUUU 222000iiiVeil. kr 18.990,––Nå kr 15.490,–

EEEUUU 333000iiisssVeil. kkkr 28.90000,–Nå kr 24.900,–

EEEUUU 77700000iiisssVeil. kr 5444.900,–Nå kr 48.900,–*

www.berema.no

Gausdalsvegen 20, 2624 LillehammerTlf: 40 340 340 - E-post: post@skog-hage.nowww.skog-hage.no

* Tillegg for fjernstart via kabel

Tilbudene gjelder iperioden 15. februartil 3. april 2016.

•FAGKUNNSKAP

•SERVICE

•DELELAGER

•INNBYTTE

•FINANSIERING

IMPORTØR:

BEREMAAS

Les mer på:www.berema.no

RETT VED E6 - HOVEMOVEGEN 45, 2624 LILLEHAMMER

129.900,-BESTILL NÅ!

Rabatt + vinsj på kjøpet!

MaksiDerm hudklinikk har gleden av å invitere deg til enhyggelig og spennende kundekveld på

Victoria Hotell, Lillehammer torsdag 7. april kl.18Det vil bli nyttig informasjon om våre behandlinger, flotte tilbud

og sjansen til å vinne fine premier.

• Foredrag om behandlingsmetoder mot rynker under øynene og volumtap iansiktet som gir linjer og slapphet i hud.

• Fuktige og veldefinerte lepper.

• Vi introduserer laserbehandling og tilbud, bl.a. permanent hårfjerning,reduksjon av rynker og linjer, samt fjerning av pigmentflekker,

vorter og utvekster. Alt til svært reduserte priser.

• Hudpleieprodukter, ansiktspleie, fotpleie, vipper og bryn.

• Tannbleking som passer alle. Både klinisk og hjemmebleking.

• Vi introduserer også fysioterapeut som skal jobbe i våre team.

• Delta i trekningen av premier!

• 20% rabatt på alle behandlinger som bestilles denne kvelden.

Ta det første steget mot en fresh start på sommeren ved å melde deg på nå.Det er et begrenset antall plasser, så her gjelder det å være rask. Dette er en

strålende mulighet til å finne fine gaver, eller kanskje du vinner?Det vil også bli mulighet for å kjøpe gavekort.

Vi gleder oss til å se deg!Hilsen MaksiDerm-teamet

Ta gjerne kontakt for å bestille time til en konsultasjon.Tlf. 91 60 46 68

Storgata 63, 2609 Lillehammer

Tlf. 61 27 45 00www.pellestova.no

Vår kafèer åpen hver dag 11.00-16.00

Peisestua er åpenfredag-søndag 12.00-17.00.

RestaurantenTa med de du er glad i!Vår restaurant er åpen

Mandag-torsdag 18.00-20.00Fredag og lørdag 18.00-22.00

Søndag 18.00-20.00

Velkommen til hyggeligeopplevelser på Pellestova!

Velkommen

YCOPLUSEGETABILSKMEGA-3, 30 stk

239,-

COMPLETE CALCIUM+VITAMIN K OG D3,

100 stk

164,-

+

k

NVO

2

UTVALGTE KOSTTILSKUDD

GAUSDAL APOTEKVestringsveien 14, 2651 Østre GausdalTelefon: 61 22 93 90 - faks: 61 22 93 91 E-post: gausdal@dittapotek.no

Åpent: Mandag–fredag kl 09:00–16:00Lørdag kl 10:00–13:00

Elena Avellán SteinstadInteriørdesigner

KAMMERSETINTERIØRDESIGN AS

SKREDDERSYDD INTERIØRSkreddersyddemøbler etterdine ønsker/ farge koder.

Vi tilbyr alt fra enkelt veiledningtil utarbeidelse av komplette innredninger.

Våre tekstil, tapet og skreddersyddemøbel kollek-sjoner egner seg i alle typer innredningsprosjekter,

private, fritidsbolger, og offentlig.

Vi har egen systue og samarbeidermed dyktige interiørarkitekter, møbelsnekkere,

kunstnere ogmøbeltapetserere.Vi kan derfor tilby søm av gardiner, lifter, puter og

sengetepper, alt sydd og laget etter ønske.Vi lager skreddersyddemøbler etter

spesifikasjoner/farge koder.

Kontakt oss gjerne for mere utfyllendeinformasjon om konsultasjon .

Vi treffes på telefon 916 555 35, eller e-post:elena@kammerset.no

Vi ser frem til å høre fra deg!

Du finner oss på FabrikkenLøkkegata 9 - Lillehammer

Har du planer omgraving/planering/rivingggtil sommeren?

2 33

4 5 67

89 10

2 3 48

9 10BYGG AS

Kontakt oss for uforpliktendebefaring og tilbud!

Telefon: 469 80 565 E-post: espen@innlandsbygg.no

Torsdag 31. mars 2016

19Annonser

RUSSEN VEDLILLEHAMMER VGS AVD. SØR

PRESENTERER

REUNIONKL 19.00

Maihaugsalen, LillehammerBilletter kjøpes på billettservice.no,

7-Eleven eller Narvesen

BARN UNDER 16 ÅRVOKSEN

100 kr150 kr

2.-3.APRIL

© MARTE GRANLUND

Torsdag 31. mars 2016

20 ANNONSER

BRØNN- OG ENERGIBORINGABE BORING2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: abeboring@live.nowww.abeboring.no

INNLANDET Brønn-og energiboringSelandsgutua 45, 2350 Nes.Tlf. 948 77 350 - E-post: pc@ibe.nowww.ibe.no

BussREIsERunibussTlf. 916 00 505www.unibusstur.no

EIENDOmsfORv./uTLEIEfakkelgården As2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: post@fakkelgarden.nowww.fakkelgarden.no

ELEkTROENTREpRENØREl-Installasjon AsIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: post@el-installasjon.nowww.el-installasjon.no

moelven Elektro AsAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: post@mesnainstallasjon.no

skogvang Installasjon AsGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: installasjon@skogvang.nowww.skogvang.no

GLAssmEsTEREGlassmester kvamme & flote AsAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

kjØpEsENTERstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

mALERARBEIDmalermestrene Indre Østland AsAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / 90677703arnfinn@malermestrene.nowww.malermestrene.no

muR OG fLIsARBEIDBrusveen mur og flisElveskaret 135 - 2607 Vingromepost: cato@brusveenmurogflis.comTlf. 909 28 020Muring-Flislegging-piperehab-ovns-montering.Gratis og rask befaring!

mAskINENTREpENØRkjell-Arne schjørn AsAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 Lillehammerpost@kjellarne-schjorn.noTlf. 95 98 54 10/61 25 36 47

Ragnar Olstad AsPb.18 - Østre Gausdal/epost@roas.noTlf. 476 00 990 - www.roas.no

RØRLEGGERAGN RørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: noreng@bbnett.no

spIsEsTEDERpark CafeenStorgt. 26 - 2609 Lillehammerpost@parkcafen.nowww.parkcafen.no

vARmEpumpERIngeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: jan@ingenior-jansen.nowww.ingenior-jansen.no

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90e-post: gausdal@eiksenteret.com

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - post@varmehuset.as

OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

varme og sanitærtil hytter og hus

Nybyggog rehabilitering

Tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403

Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil?

Kvalitets-søm til hus,

hytte ogoffentlige

romInteriørSøm ASVibeche Landøy HatlenesMælumslykkja 302372 Brøttum

Mob. 988 04 813www.interiorsom-as.comfacebook

igt.

no

hortenhus.no

Ta kontaktfor en husprat!Arne FuruhaugenTelefon 970 12 833af@hortenhus.no

Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie

Storgt. 115 LillehammerTlf 61 25 15 20www.ragnvald-moe.no

Alt innenmaler og gulv-arbeider

post@ragnvald-moe.nojohnny@ragnvald-moe.nolars-arve@ragnvald-moe.no

ADvOkATER

BILGLAss

Hus

INTERIØR

LANDBRuk/HAGE

mALERARBEID

OvNER-pEIsER-muRER-pIpEREHABILITERING

RØRLEGGER

Torsdag 31. mars 201636 ANNONSERTorsdag 17. mars 201624 ANNONSERTorsdag 10. mars 201624 ANNONSERTorsdag 3. mars 2016

BRØNN- OG ENERGIBORINGABE BORING2658 EspedalenTlf. 90 15 79 77E-post: abeboring@live.nowww.abeboring.no

INNLANDET Brønn-og energiboringSelandsgutua 45, 2350 Nes.Tlf. 948 77 350 - E-post: pc@ibe.nowww.ibe.no

BussREIsERunibussTlf. 916 00 505www.unibusstur.no

EIENDOmsfORv./uTLEIEfakkelgården As2624 Lillehammer - Tlf.: 907 84 289E-post: post@fakkelgarden.nowww.fakkelgarden.no

ELEkTROENTREpRENØREl-Installasjon AsIndustrigt. 35 - 2619 LillehammerTlf. 61 25 60 50, Fax 61 25 60 51E-post: post@el-installasjon.nowww.el-installasjon.no

moelven Elektro AsAvdeling Mesna InstallasjonMesnadalsv. 4 - 2609 Lillehammer.Tlf. 61 05 33 00 - Fax 61 05 33 01E-post: post@mesnainstallasjon.no

skogvang Installasjon AsGausdal - Lillehammer - Øyer - TrettenTlf. 61 22 66 99E-post: installasjon@skogvang.nowww.skogvang.no

GLAssmEsTEREGlassmester kvamme & flote AsAmbulerende glassmesterTlf. 40 00 59 39www.kvamme.no

kjØpEsENTERstrandtorgetStrandpromenaden 852609 LillehammerTlf. 61 25 15 50www.strandtorget.no

mALERARBEIDmalermestrene Indre Østland AsAlt innen maling - gulvbelegg61251410 / 90677703arnfinn@malermestrene.nowww.malermestrene.no

muR OG fLIsARBEIDBrusveen mur og flisElveskaret 135 - 2607 Vingromepost: cato@brusveenmurogflis.comTlf. 909 28 020Muring-Flislegging-piperehab-ovns-montering.Gratis og rask befaring!

mAskINENTREpENØRkjell-Arne schjørn AsAut. maskinentreprenørAnne Morudsv.17, 2615 Lillehammerpost@kjellarne-schjorn.noTlf. 95 98 54 10/61 25 36 47

Ragnar Olstad AsPb.18 - Østre Gausdal/epost@roas.noTlf. 476 00 990 - www.roas.no

RØRLEGGERAGN RørArne Gunnar Noreng, rørleggerBårslistuguvegen 162 - 2653 V. Gaus-dal . Tlf.: 95 78 79 98e-post: noreng@bbnett.no

spIsEsTEDERpark CafeenStorgt. 26 - 2609 Lillehammerpost@parkcafen.nowww.parkcafen.no

vARmEpumpERIngeniør jan m. jansenNøttetreveien 17 - 2615 LillehammerTlf. 922 92 230Mail: jan@ingenior-jansen.nowww.ingenior-jansen.no

Bransjeguidefor lillehammer, øyer og gausdal

Haugsgutua 9 - 2636 Øyer - tlf. 61 27 89 78www.hafjell-kjokken.com

interiørgarderobe

badKjøkkenog

Eik Senteret Gausdal2652 SvingvollTlf: 61 22 71 90

Fax: 61 22 61 90e-post: gausdal@eiksenteret.com

• Traktor/Redskap• Hageutstyr• Dekk (Traktor og Bil)• Olje (Castrol)• Service• Snøfres• Slange pressing• Vedutstyr

Interesseorganisasjonenfor huseiereGratis utlån av

radonmåler til medlemmene.Rabatt på forsikring m.m.

Advokat Werner Forr NystuenTlf. 61 25 79 00

Gudbrandsdalsvegen 192, 2619 Lillehammer -tlf. 612 54 007 - post@varmehuset.as

OVNERPEISER - MURING• Ovner• Peiser• Varmepumper• Alt innen mur og flis• Piperehabilitering

www.rorleggerne.noGamleveien 94 - Lillehammer

varme og sanitærtil hytter og hus

Nybyggog rehabilitering

Tlf. 61 05 23 11vakttelefon 970 29 403

Null stre ss!

Holms BilpleieKostnadsfri reparasjon*Time på dagen* ved kasko eller delkasko

Moavegen 10,Lillehammer 61 25 82 30

VI KAN:Glass/Frontrute:Skifte eller reparereBilpleie: Innvendig “ny bil?”

Solfilm: Steng varmen ute

Lakk: Utvendig “ny” bil?

Kvalitets-søm til hus,

hytte ogoffentlige

romInteriørSøm ASVibeche Landøy HatlenesMælumslykkja 302372 Brøttum

Mob. 988 04 813www.interiorsom-as.comfacebook

igt.

no

hortenhus.no

Ta kontaktfor en husprat!Arne FuruhaugenTelefon 970 12 833af@hortenhus.no

Tepper - Gulvbelegg - Tapeter - Maling - Strie

Storgt. 115 LillehammerTlf 61 25 15 20www.ragnvald-moe.no

Alt innenmaler og gulv-arbeider

post@ragnvald-moe.nojohnny@ragnvald-moe.nolars-arve@ragnvald-moe.no

ADvOkATER

BILGLAss

Hus

INTERIØR

LANDBRuk/HAGE

mALERARBEID

OvNER-pEIsER-muRER-pIpEREHABILITERING

RØRLEGGER

Denne plassen er ledig!

Kontakt Byavisa på tlf 992 69002 eller annonse@byavis for bestilling/pris

21Annonser

N YÅ P N I N GVE L KOMMEN T I L

I D A G 31 .M A R S

100krV E R D I K U P O N G G J E L D E R 1 O G 2

A P R I L PÅ K J Ø P O V E R 300 K R

Torsdag 31. mars 2016

22 ANNONSERTorsdag 31. mars 2016

VÅREN201631.03 - 03.04EXPORAMASENTERETHELLERUDSLETTA

Inngangspriser:Voksenbillett ..................kr. 150,-Honnørbillett ..................kr. 100,-Barn under 16 år ...........Gratis

Åpningstider:Torsdag ...................12:00 - 19:00Fredag .....................12:00 - 19:00Lørdag .....................10:00 - 17:00Søndag ....................10:00 - 17:00

Velkommen tilNorges størstehyttemesse!..........................................................................................................................

Hyttemessen er en inspirasjonsarena for alle somhar dragning mot hyttelivet, enten man allerede harsitt feriested eller planlegger å bygge nytt.

31. mars - 3. april vil en lang rekke av hytteprodusenter,tomteutviklere, eksteriør- og interiørbedrifter vise hvade har å by på, samt at fagfolk og rådgivere innenforhyttebransjen er tilstede for å dele sin kunnskap.

www.hyttemessen.no

19. MARS - 17.APRILKUNSTNERMØTE

Gunnar DietrichsonReidun Tordhol

Velkommen til åpninglørdag 19. mars kl 13.00

19. MARS - 17.APRILKUNSTNERMØTE

Gunnar DietrichsonReidun Tordhol

Velkommen til åpninglørdag 19. mars kl 13.00

Les mer på: www.berema.no

Gausdalsvegen 20, 2624 LillehammerTlf: 40 340 340 - E-post: post@skog-hage.nowww.skog-hage.no

SALGSNØFRESERE

Hjelp oss med å tømme butikkenFOR UTSTILLINGSMODELLER!

SPAR 1000visAV KRONER!!

(avhengig av modell)

Kjøp nå - ikke venttil høsten!Tilbudet gjelder tom lørdag 2.april.

23Nyheter torsdag 31. mars 2016

LILLEHAMMER: En lille-hamring i 60-årene er nå tiltalt for å ha innført over seks kilo hasj til landet. - Grov narkotika-forbrytelse, mener stats-advokaten.

Terje Lisødegårdredaksjon@byavis.no

Statsadvokaten mener lillehamrin-gen har innført rundt 6,2 kilo hasj ved en rekke anledninger fra 2011, 2012 og 2013. Innførselen skal ha skjedd via kurerer, både norske og utenlandske menn. I alt dreier til-talen seg om sju tilfeller av innført hasj, fra 297 gram til 1,9 kilo.

- Gjemt i hulrom

De første tilfellene skriver seg fra 2011, og hasjen skal da og senere ha kommet fra Spania, Portugal og Marokko. Kurerne skal ha skjult hasjen i kroppens hulrom, og lan-det på flyplasser som Gardermoen, Rygge og Torp. Det største enkelt-partiet skal ha kommet fra Marokko eller Spania i 2012, da en kurer ble tatt med vel 1,9 kilo hasj i et hulrom i kroppen. Det var en norsk statsborger som da ble avslørt på Oslo lufthavn Garder-moen. Kureren dro til lillehamrin-gens boligadresse for å overlevere stoffet, ifølge tiltalen.En av kurerne, en spanjol, ble tatt på et tog mellom Stange og Tan-gen, på veg til Lillehammer. Han hadde 910 gram hasj på seg, heter det i tiltalen.De utenldnske kurerne er fra Marokko, Spania, Portugal og Tyskland, heter det i tiltalen, som også omfatter et beslag i lilleham-ringens hjem på 118 gram hasj i 2013. Noe før dette beslaget, tok politiet i Lillehammer beslag i 0,72 gram hasj hos mannen.

- Begikk innbruddIfølge tiltalen skal mannen i 2014 ha gjort innbrudd i en kvinnes lei-lighet i Lillehammer. Fra huset skal han ha stjålet diverse gjen-stander og papirer.Rettssaken mot mannen skal gå i Sør-Gudbrandsdal tingrett i fire dager fra 29. mars.Aktor i saken er politiadvokat Lars Rune Ringvik, mens advokat Benedict de Vibe fra Oslo (tidli-gere lillehamring) er forsvarer for tiltalte.

- Innførte seks kilo hasj

SJUSJØEN: 78 år gamle Tore Bjørnsgaard fra Lille-hammer var bestyrer i Pihlske Sameie, nå Pihl AS, i 12 år, til han sluttet i 2002. I påsken snakket han sin tidligere arbeidsgi-ver rett i mot over høyt-taler under den store påskeaksjonen mot utbyg-ging av Lunkelia med 60 hytter nord-vest for Sju-sjøen.

Terje Lisødegårdredaksjon@byavis.no

- Det var selvsagt med blandede følelser jeg tok til motmæle mot Pihl på denne samlingen, men det var helt nødvendig. Det er nemlig ille at Pihl vil ta Lunkelia i denne sammenhengen. Lunkelia og til-støtende Heståsmyra, som byr på dagens løype- og stinett, er indre-filèn for Sjusjøen. Da blir selska-pets hytteplaner ille, rett og slett, sier Bjørnsgaard til Byavisa.

- Blir lei meg- Jeg blir lei meg over disse pla-nene, som også vil medføre nye veger i fine løypeområder. Områ-det kan aldri bli hva det var for mange hvis denne utbyggingen skjer. For meg er dette området hellig, og det bør Pihl ta innover seg, sier Tore Bjørnsgaard. - Egentlig er det for jævlig at Pihl har et slikt forhold til fjellet, legger den tidligere bestyreren til. Han mener det er helt andre områder som kan bebygges med hytter i Ringsakerfjellet når Pihl og grunn-eierne ønsker å bygge ut enda mer. Bjørnsgaard nevner Elgåsen, Aksjøen, Hammerseteråsen, blant andre. Han mener det er flere muligheter uten å angripe et område som Lunkelia, som i dag er uberørt.

- Opptrer som en sputnik- Pihl kan ikke fortsette å bygge ut i nye områder som en sputnik, og mot folks ønsker, sier Bjørnsgaard.Tore Bjørnsgaard vektlegger at aktuelle Lunkelia også har betyd-ning for Lillehammer kommune, som har satt beina ned for utbyg-ging. En tredjedel av Heståsen lig-ger i Lillehammer, og området har betydning for Nordseter og løype-nettet mellom Lillehammer og Sjusjøen.

- Penger er motivet- Hva tror du egentlig ligger bak ønsket om utbygging av Lunkelia?- Penger, så klart. Pihl burde sette seg ned og spørre hvor mye tåler dette fjellområdet. Det er håpløst og ille å åpne alle sluser. Det fast-slo også Østlandsforskning i en tidligere utredning nettopp for dette fjellområdet, sier Tore Bjørnsgaard.- Tror du Pihls generalforsamling 7. april vil berøre dette temaet overhode?- Ja, det tror jeg nok. Det er ikke

slik at alle medlemmer i Pihl er enige i denne type utbygging, sier Tore Bjørnsgaard, som kjenner medlemmene og deres interesser godt fra sin tid som bestyrer i sel-skapet.Byavisa har forsøkt å få tak i dagens sjef i Pihl, Per Fineid, men han har ikke besvart våre henven-delser i påsken.Pihl var invitert til aksjonen skjær-torsdag, men uteble. Det ble også Ringsaker kommune. Det oppfattet mange frammøtte som feigt.

Nær 800 til stedeTorsdagens aksjonsmønstring, med overskriften ³La Lunkelia leve², samlet 752 interesserte. Det var langt mer enn hva aksjonsleder Bengt Lie Hansen hadde forventet. I sin tale til de frammøtte poeng-terte han at 60 byggetomter i Lun-kelia vil ødelegge både lia og tilstøtende løypenett over Hestås-setra. Det er snakk om høyfjell når man snakker om Lunkelia.

- Enevelde styrt av Pihl- Det er respektløst av kommunen og utbygger å angripe Lunkelia. Mange hytteeiere skaffet seg hytte på Sjusjøen i den tro at det var uberørt natur i nærområdet, løype-nett uten bilveger, men så skjer denne reguleringsendringen nå, ja, så er det respektløst gjort. Ikke rart mange hytteeiere på Sjusjøen synes dette er trist. Nå føler vi oss som ei melkeku i et enevelde styrt av Pihl, sa Bengt Lie Hansen og fikk full applaus på Fakkelmyra, der aksjonen ble gjennomført skjærtorsdag.Lie Hansen vart ikke alene om å advare kommunen og Pihl. Der var

Sjusjøen Vel, DNT Lillehammer. Miljøpartiet De Grønne og kom-munestyre-representant Anne Miklavic fra Ringsakerlista. Hun sa at partiet vil bevare fjellet og at Pihl må finne andre områder for utbygging uten å ta Lunkelia.Vel-foreningen på Sjusjøen ba om hjelp til å bevare Lunkerlia, mens Ragnvald Jevne i DNT Lilleham-mer mente det aktuelle området må bevares som et naturvernom-råde. Han sa at her må det ikke bli snakk om et kompromiss, og at slik utbygging også vil bety flere brøytede veger i sårbare fjellområ-der.

- Ikke bli lenkeaksjonerBengt Lie Hansen sier til Byavisa at Ringsaker kommune må behandle saken på nytt. Fristen for høring av reguleringsplanen er 1. april. Han ser for seg nye aksjoner hvis ikke kommunen stopper denne utbyggingen av 60 hytte-tomter.- Men vi skal ikke lenke oss fast, eller noe i den retning, vi skal drive demokratiske aksjoner, for-sikret Bengt Lie Hansen. Han la ikke skjul på at aksjonsgruppa kommer til å kjempe videre for å redde Lunkelia, og la til at det ikke er skam å snu i tide for kommunen og Pihl.Lie Hansen har nærmere 4.000 personer bak seg, skriftlig. Det er nemlig så mange som har skrevet seg i boken for protester mot utbygging.

2.000 nye hytter i 2025I dag er det rundt 4.000 hytter i Ringsakerfjellet, med rundt 5.000 boenheter. Taket for antall hytter

skal angivelig ligge på 7.000 hyt-ter. Ifølge en oversikt i VG er det de siste fem årene bygd 844 nye hytter i dette fjellområdet, mens det i fjor ble igangsatt bygging av 249 hytter. Det totale hytteantallet fram til og med 2015 lå på 6.729 hytter. Det er anslått at det vil komme 2.000 nye hytter i Ringsa-kerfjellet fram til 2025, det vil si rundt 200 nye hytter pr. år. Mye av økningen vil komme i nye områder og noe i allerede bebygde områder. Det er særlig bygging i nye områ-der som vil føre til strid, er det ventet.Særlig vil det føre til strid om høy-fjellsområder blir bebygd. Det er tilfelle med Lunkelia som ligger på rundt 900 meter over havet. Det aktuelle området ligger mot et større myrområde, Heståsmyra, som er et friluftsområde som er mye brukt i form av løypenett.- Området er innfallsporten til fjellviddene og dermed til viktige stier og løyper, mener Naturvern-forbundet, som også tar sterk avstand fra Lunkelia-utbygging.- Lunkelia må ikke bli et nytt skrekkeksempel, slik som Nadrudstien og Birkebeinerbakken på Brøttum er, mener Naturvern-forbundet.Sjusjøen Vel på sin side mener utbygging i Lunkelia er menings-løst og aldri må skje.

- Fornuften nå Pihl - Vi håper at fornuften snart må nå styret i Pihl. Legg saken død og ta forvaltningsansvar. La ikke Pihl stå fram som et aggresivt aksjesel-skap der profitt og utbytte står i sentrum, uttaler Sjusjøen Vel.Det er kjent at en eventuell utbyg-ging av Lunkelia vil koste rundt 100 millioner kroner.Pihl har sagt til NRK at planene i Lunkelia er grundig behandlet og at planene går videre.Byavisa omtalte denne saken før påske. I den forbindelse presiserer DNT Lillehammer at Heståsen lig-ger vest for Heståsmyra, og er allerede bebygd. Dermed blir det feil å si at Lunkerlia og Heståsen er det samme. Lunkelia ligger øst for Heståsmyra.

Eks-sjef i Pihl til frontal-angrep mot selskapet

MOTSTANDERE: Liv Rolstad og aksjonsleder Bengt Lie Hansen var klar i sin tale, Lunkelia må leve!

KLAR TALE: Tore Bjørnsgaard snakket sin tidligere arbeidsgiver midt i mot på Sjusjøen Skjærtorsdag.

SEKS KILO: En lillehamring er tiltalt for å ha innført seks kilo hasj (illustrasjonsfoto)

24 SPORT OG FRITIDTorsdag 31. mars 2016

LILLEHAMMER: Team Sport 1 som Byavisa har fulgt hele vinteren, gjorde seg kraftig bemerket under årets Birkebeinerrenn fra Rena til Lillehammer.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Hele 25 av de 26 team-løperne som startet, klarte merket! Det er slikt mange legger merke til. Den ene som ikke klarte merket, slet veldig med trå ski på grunn av mye klister og endte fem minutter bak merkekravet.

Sterkt av Magnus og GeirFlere av teamets løpere gikk

meget bra. Best var som ventet

Magnus Bleken, rudsbygdingen, som ble nr. 18 av 644 løpere i klasse 25-29 år. Han gikk på solide 2,46.57 ¬ og staket alle 54 kilome-trene.

Geir Strandbakke, 52-åring fra Sjusjøen og Team Sport 1, staket seg gjennom Birken på gode 2.53.04. Dermed vant han sin klasse, der det var hele 964 løpere som stilte.

- Veldig bra!- At 25 av 26 løpere klarer mer-

ket, ja, det er veldig bra. Eksamen ble bestått, sier teamtrener Stein Erik Engesveen til Byavisa.

- Målet mitt er at alle som starter skal klare merket, så kanskje jeg ikke har bestått, da, sier Engesveen.

15. april skal teamet ha evalue-ringsmøte i etterkant av sesongen. Der skal vi snakke sammen om

vegen videre, hva som må rettes for den enkelte, både på rulleski, styrketrening, løping, langturer, hurtighet og total kvalitet. Jeg ønsker noe mer oppmøte på fel-lestreningene. Til tider har det vært for dårlig og hvis temaet skal fort-sette å bestå av 25-30 løpere, ja, så må det skjerping til for noen, vars-ler treneren.

Stein Erik Engesveen sier at et slikt team nødvendigvis må bestå av løpere som er gode og noen ikke fullt så gode.

- Men de gode må trekke med seg de øvrige opp på et bedre nivå. Derfor må alle skjønne at vi tren-ger de aller fleste på treningene så ofte som mulig, sier Engesveen.

- Hva synes du om sesongen totalt for ditt team?

- Sesongen har vært meget bra. Vi har fått mange klasseseirer og ellers mange gode resultater i alle

rennene som er gjennomført.Takk til løperne for at de gidder

å høre på en trener som prøver å være mest mulig positiv og rettfer-dig, men som kanskje kan kjefte litt dersom ikke alt går på skinner. Vi må alle ta dette med et glimt i øyet, sier Engesveen, som også takker Byavisa for at den har fulgt teamet gjennom hele sesongen.

- Alle i og rundt teamet er kolosalt frakke, som jeg pleier å si, legger trener Engesveen til.

Birken-talleneHer er resultatene for de øvrige

løperne, bortsett fra de to som alle-rede er nevnt:

Kl. 30-34 (576 deltakere): 47) Geir Hovde Bakke 3.04.53, kl. 40-44 (870):25) Anders Aalberg 3,06,35, kl. 20-24 (486): 103; Pål Stenshagen 3,08,27, kl. 30-34 (576): Knut Arild Ringen 3,13,14,

kl. 45-49 (1041): 46) Øystein Engesveen 3.13,46, 77) Stig Roger Thomassen 3,18,18, 111) Kjetil Sjørengen 3,24,38, 156) Richard Høgås 3,30,27, 401: Morten Sju-mann Andersen 4,00,41, kl. 20-24 ( 486): 155; Petter Hattestad 3,21,03, 129) Martin Øfstehage 3,15,42, kl. 40-44 (870): 98) Lars Even Markerud 3,23,00, 159) Erik Stange 3,31,42, 161) Bernt Tenn-strand 3,31,48, kl. 55-59 (781): 33: Jan Erik Bakken 3,21,54, 79) Hans Ivar Hattestad 3,34,16, kl. 50-54 (964); 68) Eirik Røysheim 3.23,29, 94) Thor Anders Johansen 3,27,23, 103) Ola Kjonerud 3,28,38, 401) Morten Erik Hoff 3,48,51, kl. 60-64 (456): 12) Ole Evensen 3,29,38, kl. 35-39 (547): 115) Pål Aril Olsen 3,34,18, 120) Ove Morten Sveen 3,36,40, kl. 65-69 (268): 21) Olaf Pedersen 3,47,49.

Team Sport 1 hevdet seg:

25 av 26 løpere tok Birken-merketBRA: Tre godt fornøyde teamløpere, fra venstre; Ola Kjonerud, Erik Stange og Kjetil Sjørengen.

STAV: Næmere 50 hings-ter er påmeldt til den store hingsteutstillingen på Stav i slutten av april. Det er noen flere enn i fjor.

terje lisødegårdredaksjon@byavis.no

Ved påmeldingsfristens utløp var det påmeldt 24 dølahingster, pluss en nordsvensk. Sju av disse er tre-åringer og debutanter på hingste-utstillingen. Under fjorårets utstilling på Stav ble treåringene nærmest radert ut og vekk av dom-merne, men det gjentar seg neppe i år. Spisshingsten fra toårs-utstil-lingen på Stav i fjor, Åkreprinsen fra Skåbu, er en av de sju og det skal forundre oss meget om han ikke blir kåret. Vivelstad Svarten fra Hegra er også en kandidat i så måte. Hexeberg Roland går også

på kartet for de mer spennende treåringene på Stav.Treåringene har far som Eldkar, Moklompen, Moprins, Vollaug Sølve og Øijo, for å nevne noen pappaer.Under fjorårets hingsteutstilling på Stav var det 23 dølahester.- Det er bra med så mange påmeldte i år. Det tilsier en spen-nende utstilling, sier lederen i Gudbrandsdal Dølahestlag, Svein Simenstad til Byavisa.

Kjente hingster Flere av de mer kjente dølahings-tene er klare for Stav igjen. En av dem er Svantesvold Sølve, den blå hingsten som gikk i Sikkilsdalen i fjor sommer. Han skal gjennom utvidet bruksprøve på Stav, slik også den nordsvenske Bjørkha-gens Modig skal. Sistnevnte var som kjent av en de to hingstene i Sikkilsdalen i fjor, og bedekte 24 hopper, noe også Svantesvold

Sølve gjorde. Modig går under nordssvensk brukshest for døl, men er 80 prosent døl. Faren er norske Moklompen, som kjent.Spissen fra i fjorBjørkhagens Modig ble i fjor kåret til «Dagens hest» på hingsteutstil-lingen. Det blir spennende å se ham under utvidede bruksprøver, som foregår på Stav. Inntil for to år siden ble disse avviklet på Sta-rum over lengre tid. Det skal ikke forundre oss om Svantesvold Sølve og Bjørkhagens Modig rei-ser hjem med premiesløyfe i manen fra Stav.Flere av dølahingstene skal gjen-nom kjøre- og eller bruksprøver på Stav.

Håp for Nordlands?Hele 20 Nordlands/Lyngshester er påmeldt til Stav, ogdet er oppsikts-vekkende bra for en sterkt truet hesterase. Bedekningstallene for rasen i fjor var ikke oppmuntrende

lesestoff, og det er tydelig at eierne av disse hestene nå satser på norsk avl. I fjor var en belgisk hingst mye brukt. Under fjorårets utsti-ling på Stav var det elleve hingster av rasen som viste seg fram. Flere av dem fikk premiegrad eller ble kåret for avl. Den beste var Seb-betåas Hugi, som fikk 2. premie og ble spiss.

Spesialraser ogsåPå Stav er også spesialtaser gitt sjansen til å stille ut. Det er påmeldt to Gypsy Cob (tidligere Tinker), mens det er påmeldt èn Pinto-hingst.Utstillingen på Stav går fra 22. til 24. april.

Nær 50 hingster klare for Stav

I FARTA: Her er Bjørkhagens Modig i full fart etter hoppet under slippet i Åkrehamna i Sikkkilsdalen i fjor sommer.

25SPORT OG FRITID Torsdag 31. mars 2016

lillehammer: l.i.K. tok en suveren seier i kvalifiseringsserien for neste sesongs GeT-liga, og har allerede løftet blikket frem mot den nye sesongen.

arild åssveenredaksjon@byavis.no

Ja, ikke helt da, for først skal sesongen 2015/2016 evalueres. Grundig.- Vi evaluerer alt og alle på en slik måte at vi skal lære av våre feil og bygge videre på ting som har vært bra, forklarer sportslig ansvarlig i L.I.K.-styret, Atle Svensrud.Han forteller at den første tiden nå etter påske blir brukt til samtaler og den nevnte evalueringen, før man så kommer i gang med den konkrete lagbyggingen.- Vi håper å få til dette på en slik måte at vi skaper en kultur der vi

både kan skryte av hverandre, men også gi hverandre konstruktiv kri-tikk. Det er den eneste måten å bli bedre på, slår Svensrud fast.

Skal bli bedreOg bedre bør helst L.I.K. bli. Sesongen 2015/2016 skrives inn i historiebøkene med 9. plass i serien, og grei skuring i kvalifise-ringsserien. Prestasjonene har vari-ert fra fantastisk til begredelig, litt for ofte i én og samme kamp.- Vi trenger ikke evaluere mye for å konkludere med at denne seson-gen ikke sto til forventingene. Vi må bli bedre og vi skal bli bedre, sier en offensiv Svensrud.Ett konkret tiltak som L.I.K.s sportsutvalg har begynt å jobbe med, er et samarbeid med Olym-piatoppen. Der tror Svensrud det kan være mye å hente.- Olympiatoppen er vegg-i-vegg med oss, og de besitter en enorm kompetanse som vi helt klart kan dra nytte av. Kanskje spesielt på det mentale.

Tydeligere rollerSvensrud håper at de i løpet av april måned får på plass en hel del brikker i spillergruppen, og røper allerede nå at det blir endringer der.- Ja, det blir endringer i lagsam-mensetningen. Vi ønsker oss litt flere ulike typer i spillergruppen, slik at vi kan ha tydeligere roller i laget, forklarer Svensrud, som også presiserer at lagbyggingen er det sportsutvalget som står for, men sammen med trener Mikael Kvarnström.

Fortsatt stramt budsjettL.I.K.s sportslige ledelse får også kommende sesong relativt stramme økonomiske rammer for laget i GET-ligaen. Budsjettet for lønninger i 2016 er omtrent det samme som regnskapet for 2015, men med én viktig forskjell. I regnskapet for 2015 hadde man et overforbruk i de første månedene, som gjaldt sesongen 2014/2015, og som utgjorde enda trangere

rammer for 2015/2016-sesongen.- Sånn sett får vi litt bedre arbeids-vilkår for kommende sesong, men vi må fortsatt ha knallhardt fokus på kostnadskontroll, forklarer Svensrud.Han peker på at andre faktorer enn lønninger blir minst like viktig for kommende sesonger.- Vi har ikke mest penger, og kom-mer ikke til å få det. Men vi har gode fasiliteter, og vi jobber med å ha muligheter til å bidra med utdanning og jobb.

Viktig med progresjon- Vi har vært nede for telling og denne sesongen har lært oss mye. Hvis vi klarer å lære av motgangen og være tålmodige, så blir L.I.K. å regne med fremover. Men vi må bli gradvis bedre på alle områder, slår Svensrud fast.- Viktig med progresjon, med andre ord?- Ja, absolutt. Selv om vi skal være tålmodige og tenke langsiktig, så må vi ha progresjon og den må

komme allerede neste sesong.

Lyspunktet Nystuen19-åringen Stian Kaltrud Nystuen ble i forkant av siste kamp i kvali-fiseringsserien kåret til Årets spil-ler i L.I.K., og Atle Svensrud trekker også fram Kaltrud Nystuen som et lyspunkt.- Han har vært en av våre beste spillere i mer eller mindre hele sesongen og et stort lyspunkt. Vel-dig moro med Stian og med flere av de andre ungguttene som har imponert, smiler Svensrud.Kaltrud Nystuen har fått sitt defi-nitive gjennombrudd denne seson-gen, og har i tillegg til en imponerende sesong i L.I.K.-drakta også markert seg på det norske U20-landslaget. For L.I.K. og Svensrud er det derfor godt å vite at Kaltrud Nystuen også skal spille i Lillehammer neste sesong, etter som han sig-nerte et 2-årskontrakt sommeren 2015.

L.I.K. ser fremoverGJENNOMBRUDD: Stian Kaltrud Nystuen har fått sitt gjennombrudd i GET-ligaen og vært ett av sesongens lyspunkt i L.I.K. Foto: Arild Åssveen

GaUSDal/lillehammer: De aller fleste lokale hopperne er ferdig med sesongen, bortsett fra Showrennet i Kremmerli-bakken i Gausdal 2. april. Det kan bli en pangavslut-ning for mange.Like før påske ble NC for de store gutta avsluttet i Molde. Der rundet Jesper Ødegård fra Gausdal Skilag av med en

sterk 4. plass i Elite. Han hadde andre omgangs beste hopp av samtlige med et elegant hopp på hele 94 meter. Før-stehoppet på 77,5 meter var et miss og fratok nok Jesper seieren.Uansett kan 17-åringen være strålende fornøyd med sesongen sin. Meget bra, sier Byavisa.I det samme rennet ble Sverre Myhr fra Søre Ål nr. åtte i kl. A, mens kollega Kristian Stensgård ble nr. 11 og Leif Marius Hagemoen fra Gausdal nr. 13.

Sterkt i SolanOgså de yngre fra Gausdal og Søre Ål rundet av sesongen like før påske, i Solan Gundersens Vinterleker i Alvdal.I hopp kl. 13 år tok Richard Selbekk Hansen fra Gausdal pallplass, idet han ble treer etter sterk hopping, bare fem poeng fra seieren.Andreas Ottesen og Harald Martin Øihaugen tok henholdsvis 6. og 8. plass i samme klasse, også etter veldig bra hopping. Gausdal Skilag hadde dermed

tre blant de åtte beste i kl. 13 år!I klasse 14 år ble det en fin 14. plass til Styrk B. Tøndevold fra Søre Ål, mens Jørgen Myhren Bekkelund og Andre Haugen, begge Søre Ål, ble nr. 20 og 21 i en kvalitetsmessig god klasse.

Gausdal-sølvI kombinert 13 år slo Andreas Ottesen fra Gausdal Skilag til med andreplass, bare sekunder bak vinneren. Og: Klubb-kameraten Harald Martin Øihaugen

fulgte opp med sterk 3. plass.Ikke tvil om at Gausdal ivaretar sine gode kombinerttradisjoner.I kombinert 14 år ble det en fin 9. plass til Søre Åls Sondre Haugen, rett foran klubbkameraten Jørgen Myhren Bek-kelund. Det var hele 23 deltakere i denne klassen, så Søre Ål-innsatsen var veldig bra.

lokale hoppere og kombinertløpere avsluttet sterkt

26 FRILUFTSLIV

: Det er nå ni år siden vi første gang beskrev en tur på truger. Turen gikk i Fåberg Vestfjell, nær-mere bestemt i traktene rundt Sjogehaugen. Den gang sa vi: Truger blir nok aldri noen bestsel-ger i vårt distrikt. Selv om truger fortsatt ikke er en bestselger så er de blitt langt mer populære enn vi trodde for åtte - ti år siden.

Truger stammer fra Nord-Ame-rika, og ble først lagd av myke grener av gran som ble bøyd under oppvarming til de fikk fasong omtrent som en tennisracket. I mellomrommet mellom grenene flettet man en matte av skinnstrim-ler. Ved hjelp av skinnremmer ble trugene spent fast på foten, og man

kunne ta seg fram oppå snøen. Tru-ger var utelukkende til bruk i arbeid eller på jakt. Noen anskaffet etter hvert truger til hytta slik at veien etter ved og vann skulle bli enklere.

Mange varianterI dag lages truger i et utall varian-ter; alle konstruert med spesielle bruksformål for øye. Det finnes truger for å bære store oppaknin-ger, for jakt, for flatt terreng, for toppturer hvor man kjører ned igjen på ski og mange andre vari-anter. Det finnes enkle hyttetruger og truger til løpetrening i løs snø. Selvsagt finnes truger i forskjellige størrelser, tilpasset barn, kvinner eller godt voksne menn. En av lan-dets største sportskjeder har ikke mindre enn 70- 80 forskjellige typer i sortimentet. Salget av tru-ger i Norge er sterkt økende.

Økende utbredelseSenest for to uker siden hadde GD en reportasje om trugebruk. Bak-grunnen var at det tidligere truge-landslaget i Special Olympics besøkte Lillehammer. Der ble det hevdet at trugesporten er stor uten-for Norges grenser, vesentlig større enn langrenn. Statistikk er alltid vanskelig, men oppslag på nettet forteller at trugesport er Europas nest største vinteridrett. Uansett

hvor riktig eller feilaktig dette måtte være: Det er et faktum at populariteten øker hele tiden. Vår løperdronning, Ingrid Kristiansen, sier i sin omtale av trugebruk: Bedre trening for kropp og sjel skal du lete lenge etter. Styrke, kondisjon og naturopplevelser i ett! Og hun føyer til: Ski er for noen, truger er for alle.

God treningMed truger øker mulighetene for å komme ut i naturen selv om skifø-ret er dårlig. Bruk av truger inne-bærer mer energibruk enn vanlig rolig skigange. Man får ikke noe gratis i form av god glid og fine utforkjøringer. Bena må løftes høyt for hvert skritt. Hver av våre truger veier 1.3 kilo. Om hvert skritt måler 60 cm. vil vi på en tre-kilo-meters tur ha løftet over 6 tonn ekstra. Man risikerer ikke stygge fall med truger. Farten er liten, og moderne truger er utstyrt med ste-gjern og pigger slik at man går

usedvanlig støtt. Og så behøver man ikke tenke på prepping og smøring!

Trugetur i praksisDagens tur går også i Fåberg Vest-fjell. Starten legges til parkerings-plassen på Fjellmyra langs Torpavegen. Det er fin soldag med godt skiføre. Noen skiløpere ser litt underlig på oss når vi snører på oss trugene og vasser rett ut i løs-snøen ved siden av den maskinpre-parerte skiløypa. Vi har tenkt oss til Fløyten, fellessetra som ligger en kilometer mot sørøst. Og vi kan stikke ut en rak kurs, uten å bry oss hverken om sti eller løype. Etter å ha passert den store myra går vi inn i skogen. Naturen er helt ube-rørt. Snøen ligger på trærne, og demper alle lyder. Det er så vi nes-ten kan høre stillheten. Det har vært stor aktivitet fra en hare eller to. Det er spor over alt, og rundt nedhengende grener har haren holdt sine festmåltider. Etter en

stund dukker det opp spor etter en inntrenger i paradiset. Mikkel Rev har også vært her, og leser vi spo-rene med litt velvilje ser vi at reven har søkt i harens fotspor. Imidlertid ser vi ingen blodige spor etter et, for haren, tragisk utfall.

Vannet som ikke finnesSnart kommer vi ut på store, åpne jorder som heller ned mot Fløyt-bekken. Denne bekken kommer for øvrig fra et vann som ikke eksisterer, Fløytvatnet. Vannet ble dannet for over femti år siden etter en oppdemning av bekken. Kart-verket har imidlertid ikke fått med seg at vannet eksisterer, selv om det er 700-800 meter langt, og 400 meter bredt på det meste. Neste kartutgave vil imidlertid få det med seg, er vi blitt lovet. Bekken bærer ellers sitt navn med rette. Da Biri Glassverk var i drift trengtes store mengder ved til brensel. Veden ble hogd i områdene ved Vivelsjøen og Sjogehaugen. Den ble kappet i lengder på 2 alen, og samlet på Åsmyra. Åsmyrbekken var oppdemt, og når våren kom ble veden, lakterved som den kaltes, fløtet ned Åsmyrbekken og Fløyt-bekken til Vismunda og videre ned til glassverket.

Midt på de åpne jordene ligger Fløyten Fellesseter. Den ble tatt i bruk i 1943, sannsynligvis den første fellesseter i Norge, og har drevet kontinuerlig mjølkeproduk-sjon siden. I dag er det fem eiere, hvorav fire nå er aktive. Hver som-mer er det ca. 60 mjølkekyr på setra. Produksjonen drives med innleid hjelp. Selv om dagens medhjelper er av hankjønn kan vi med litt velvilje hevde at ennå er ikke siste budeia forvunnet fra Fåberg Vestfjell.

Vi tar matpakka på setertrappa og begir oss påny ut i skogen. Det fine med truger er som sagt at vi kan legge veien akkurat dit vi selv vil. Trugene kan benyttes til mer enn å hente ved på hytta.

Torsdag 31. mars 2016

MOT SØR: Fellessetra på Fløyten, sett mot sør. Bak til venstre skimtes Kråkhugukampen med TV-masta på toppen.

I uberørt natur

UBERØRT: Et enslig harespor er alt som griper inn i den uberørte naturen.

FRILUFTSLIV

Ådne noRheImFriluftsmedarbeider Lillehammer

NYTT FRA DNTFredag 1. - søndag 3. aprilVårskitur til Demmevasshyttamed fjellsportgruppa.

Søndag 3. aprilDNT Lillehammer setter oppbuss til Holmsetra på Øyer-fjellet for alle som vil gå i egettempo til Nordseter/Sju-sjøen/Lillehammer. AvreiseLillehammer skysstasjon kl 08.00 Påmelding på nett-sida.

Fredag 8. - søndag 10. aprilTopptur for ungdom iJotunheimen, med DNT ung

Lørdag 9. - søndag 10. aprilSkitur i Trolløypa med over-natting på Vetåbua - for folkflest.

lillehammer.dnt.no

27byhistorie

: Som nevnt i forrige byhistorieartikkel truet Lillehammers trange grenser med å dra byen inn i ei bakevje, både når det gjaldt befolk-nings- og næringsutvik-ling. Det var helt klart behov for å gjøre noe med dette. Men skulle det gjøres ved å utvide byens grenser på bekostning av Fåberg, eller kunne en like gjerne lage én kom-mune, det vil si slå sammen Fåberg og Lil-lehammer?

Ønsker om byutvidelse i 1917Lillehammer hadde flere ganger tatt til orde for byutvidelse. Alt i 1917 forutså formannskapet i Lil-lehammer at de trange bygrensene kunne hemme byens utvikling.

Derfor argumenterte det med at å innlemme et belte rundt Lilleham-mer ville være lettere nå en sei-nere, så lenge dette beltet ikke var vesentlig bebygd. En politisk tung komité ble nedsatt. Medlemmene var ordfører og urmaker Petter Nilssen, stadsingeniøren, arkitekt Arne Jensen, papirhandler B. Bæk-kelund og kjøpmann Helleberg. Komitéen regnet med en ”ganske betraktelig” utvidelse av grensene, kanskje til Åretta i nord og Skurva i sør. Kanskje var det grensene fra før 1842 en ville tilbake til?

Komité etter komité!Noe resultat ble det hverken av denne, eller seinere nedsatte komi-téer. En komité nedsatt på begyn-nelsen av 30-tallet eksisterte i fem år uten å avholde et eneste møte. I 1946 reiste Lillehammer på nytt kravet om videre grenser. Kravet innbefattet størstedelen av bygge-beltet, over 5000 dekar med 44 eksisterende bruk, nærmere 4000 innbyggere og 43% av Fåbergs skatteinntekter. I følge avisa ”Laa-gen” i 1953 ville det bli ”en tem-melig dyr fornøyelse for byen.” Men noe resultat av dette kravet ble det heller ikke nå.

Så ble igjen en byutvidelse lansert på begynnelsen av 1950-tallet, denne gangen i et noe mindre omfang. Nå dreide det seg om å legge til Lillehammer ca. 960 dekar, med 85 boliger og to gards-

bruk. Området inkluderte Moajor-det og Randgårdsjordet; områder med utstrakt boligbygging alt på denne tida. Oskar Skogly mente derfor at dette var et håpløst fore-tak. Lillehammers tomteproblem kunne ikke løses med byggebeltet for det var jo alt bebygd. Derfor ville ytterligere arealer fra Fåberg være nødvendig. Og det ville i så fall bety, mente Skogly, en rein ”lemlesting” av bygda; en reduk-sjon av Fåberg til en ”ren land-kommune med et ensidig og sårbart næringsgrunnlag.”

Fåberg vil heller ha sam-menslåingDerfor er det er det ikke så under-lig at det var Fåberg som tok ini-tiativet til en sammenslutning av de to kommunene. Initiativet ble tatt gjennom et vedtak i herreds-styret i desember 1953. Da eksis-terte det alt en samarbeidsnemnd som var nedsatt for å vurdere sam-menslutningsspørsmålet. I denne satt de to kommunenes rådmenn og ordførere ( Rådmann Øystein Enge og ordfører Anton Andreas-sen fra Lillehammer; rådmann Ola Langdalen og ordfører Oskar Skogly fra Fåberg). Utvalget la fram sin innstilling i 1956. Fåbergs representanter gikk inn for full sammenslutning, Lillehammers for å få saken utsatt. I virkeligheten delte Lillehammers rådmann Fåberg-representantenes syn. Men det skjedde ting utenom kommu-

nene han først ville ha klarhet i.

Schei-komitéenI 1946 hadde regjeringen nedsatt Schei-komitéen, bl.a. for å vurdere kommuneinndelingen. Komitéen kom med sin prinsippinnstilling i 1951 (men først i perioden 1962 til 1965 fant de fleste sammenslåin-gene sted). Bak arbeidet med utredningen finner vi de samme tankene som ligger bak dagens ønske om sanering av tallet på kommuner: idealet om rasjonell planlegging og effektiv ressursut-nytting. Små, urasjonelle og ulønnsomme kommuner skulle bort. En levedyktig kommune måtte ha både et allsidig nærings-liv og et naturlig sentrum.Ut fra et slikt perspektiv var det liten grunn til å gjøre noen endrin-ger i forholdet mellom Lilleham-mer og Fåberg. Schei-komitéen gikk da heller ikke inn for å slå sammen by- og landkommuner. Spesielt der landkommunen var stor i forhold til bykommunen var det lite å vinne, mente komitéen.

Frykten for å miste bysta-tusMen ikke alle mente som Schei-komitéen. Mange byer var i Lille-hammers situasjon; de krevde, og trengte, utvidelser. Men skulle ikke landkommunenes bærekraft ødelegges, måtte det bety full sam-menslutning. Men det var heller ikke helt greit. Mange byer hadde,

som Lillehammer, et lavere inn-byggertall enn den eller de kom-munene de ønsket utvidelser mot. En sammenslutning kunne dermed bety å oppgi bystatus og gå inn i fylkeskommunen (der byene sto utenfor på denne tida). Det ble også resultatet av de fleste kom-munesammenslåingene som fant sted før 1961. 18 byer mistet bystatus mellom 1960 og 1965. Og siden Fåberg var den kommunen i Oppland som bidro med mest skatt til fylkeskommunen, var det mest sannsynlig at også Lillehammer ville miste bystatus ved en sam-menslåing.Spørsmålet om byenes medlem-skap i fylkeskommunen var et nøkkelpunkt. Fylkeskommunene fungerte som en utjevner mellom rike og fattige kommuner. Så lenge byene sto utenfor, slapp de å være med på denne utjevningen. Byenes fritak fra fylkesskatt var i realite-ten deres siste privilegium. Skulle byene være med, måtte de regne med betydelige utgifter, uten nød-vendigvis å få tilsvarende innfly-telse. Derfor var mange byer, deriblant Lillehammer, mot. Men kunne byene holdes økonomisk skadesløse, var ikke holdningen like negativ. Uansett var det staten som bestemte. I 1961 vedtok regje-ringa at byene skulle inn i fylkes-kommunen. Da var en viktig hindring for Lillehammers ja til et ekteskap med Fåberg ryddet av veien.

torsdag 31. mars 2016

BYhistorie

trond FeiringFørstelektor emeritus

Høgskolen i Lillehammer

trond.feiring@hil.no

EN KOMMUNE?: Sammenslutningsmøte i Lillehammer kommunestyre i 1963

Byutvidelse eller én kommune?

28 historietorsdag 31. mars 2016

: Tre av primstavene i Maihaugens samling. Alle viser vintersiden, og vi ser variasjonen i tegnene.

: Primstav er en gam-mel evighetskalender. Det er en trepinne med en serie hakk, ett for hver dag. For hellig- og merkedager er det satt på spesielle merker for å holde rede på de viktigste helgendagene. Staven har en sommer-side og en vinterside. Den følgende artikke-len er en artikkel davæ-rende direktør på Maihaugen skrev i Gudbrandsdølen i 1965.

Det tynnes med dagmerkene på den siste del av vintersiden på primstaven. Det er bare fire dag-merker i hele mars, og ikke et eneste i april frem til siste vinter-dagen, 13. april. Slik er det nesten på alle primstaver.

Påsken på primstavenForgjeves letter man etter merker for påsken. Men den lot seg ikke med sin bevegelighet i tid presse inn i systemet med de faste merke-dagene. Derfor ble det kirkens sak å sørge for at denne store høytiden ble feiret til behørig tid. At påsken mangler tegn på primstaven, var derfor utelukkende en konsekvens av praktiske tidsregningsforhold. For på andre måter kom påsken til å trenge dypt inn i forestillingssett og trosliv. Navn som «feitetys-dag», «oskeonsdag», skjærtorsdag og langfredag, og alle skikker og tradisjoner som fulgte med, fortel-ler om påskens makt over sinnene. Altere og krusifikser var sterke påminninger om påsken og dens budskap. Primstaven forteller nok atskillig i det gamle forestillings-liv, men på langt nær alt.

Gregorsmesse 12. marsEllers gjelder det for dagmerkene i mars at de sto som symbolspråk for en tusenårig kirkelig tradisjon.Dagmerke 1. står for Gregormesse, 12. mars, til minne om pave Gre-

gor den store (540- 604). Denne kirkefader skulle sette sitt varige preg på den kristne kirke. Han sa om seg selv at han «elsket Rakel», d.v.s. det beskuende liv i kontem-plasjon, «men jeg fikk Lea», d.v.s. det arbeidsomme liv. Fenomener som den gregorianske sang og den gregorianske kalender er knyttet til hans navn og antyder noe om den veldige spennvidde i hans innsats. Han bidro vesentlig til å utforme viktige sider i kirkens lære og organisasjon. Denne diplomat på pavestolen var også flittig med sin penn, skrev salmer og hyrdebøker, noe som avspeiles ved det attributt han ble tillagt i kommende århun-drers kirkekunst, nemlig duen. Ifølge legenden tok nemlig Den hellige ånd en dues skikkelse for å diktere for Gregor mens han skrev.

Men på primstaven var det andre symboler for Gregormesse. Det kunne være et ris (for tukten), en hjulrokk og et tre uten løv. Stun-dom kunne det til og med fore-komme en kråke. Og når dagen ett og annet sted skulle komme til å kalles Gro-årsmesse, så forteller dette mer enn noe annet at det ikke bare var kirkelige forestillinger

som rådde, men at en nærmet seg det vendepunkt i årstiden da så mangt skulle forberedes. Somme steder het det at man skulle begynne å kjøre ut gjødselen. Der-for kunne da også noen åkerteiger være dagmerket. Andre steder ble sopelimen og et vidjeknippe kastet utenfor døren. Det skulle forhindre at loppene ble mindre arge til som-meren. På en slik dag måtte det selvsagt falle så mange varsler for det kommende år.

Gjertrudsmesse 17. marsDagmerke 2 står for Gjertruds-messe, 17. mars. St. Gjertrud var en brabantsk kongedatter, og hun døde i 659 som abbedisse i det kloster hennes mor, den hellige Luduberga hadde stiftet.På det praktfulle Ringsakeralteret, som var blitt skåret i Antwerpen tidlig på 1500-tallet – og skjenket av Anstein Jonsson Skonk, møter vi. St. Gjertrud. I dette tilfelle kry-per det to rotter ved hennes føtter. I kirkekunsten var hun vekselvis blitt tillagt to attributter, enten disse rottene eller liljen. Men om det var en motsetning mellom det makabre eller det lyriske ved attri-buttene, så henspiller begge på en

og samme sak i legenden, nemlig at hun ved sin forbønn hadde red-det markene og hagene mot de glupske gnagerne. - Hun ble ikke bare en skytshelgen for dem som hadde sitt virke i hagene og på markene, men hun ble også en ver-ner for reisende og farende folk.Gjertrud ble neppe gjenstand for særlig kultus her i landet, bortsett fra Bergen, hvor hanseatene satt, og hvor det ble bygd den eneste Gjertrudskirken her i landet, Deri-mot var hun langt mer ansett og gjæv i danske og sydsvenske byer.

Bendiksmesse 21. marsDagmerke 3 står for Bendiksmesse 21. mars. Her er dagmerket et enkelt kors, mens det på andre primstaver kunne være en liten hakke, en plog eller en kvist. Dagen ble kalt «jamvår», d.v.s vår-jevndøgn. Andre steder ble den kalt «åt-tid», fordi en da skulle begynne å kaste sand, muld eller aske på snøen, slik at den kunne smelte fortere til våronna.

Men ellers var dagen viet til minne om St. Benedictus, grunnleggeren av benediktinerordenen (480-530). I kirkekunsten skulle han bli til-

lagt en rekke attributter som hen-spilte på forskjellige episoder i legenden om denne hellige mann: Glasset med giftslangen henspiller på en episode da man prøvde å drepe ham med forgiftet vin. Sti-gen henviser til hans vei til him-melen. Av og til er han fremstilt som ung mann i en tornebusk, symbolet på hvorledes han ville tukte og straffe sin kjødelige lyst o.s.v. Et rikt legendestoff om St. Benedict trengte også inn her i landet. Blant annet kom benedikti-nerordenen til Norge og gjorde hans liv og gjerning kjent.

Men i motsetning til kirkekunstens mange og rike attributter som måtte gi næring til så mange tanker og følelser, var det altså de jord-nære symboler som for eksempel hakken og plogen som ofte ble primstavens dagmerke.

Mariamesse 25. marsDagmerke 4 står for Mariamesse, 25. mars.Også her i landet kom Jomfru Maria-kulten til å bli dominerende. En rekke kirkelige høytidsdager var viet til henne. Helt inn i folke-vise og eventyr ble hun fremstilt som den personifiserte verdighet og myndighet, godhet og ømhet. Hun ble selve morssymbolet. De vakreste blomster fikk navn etter henne, fordi hun selv var den vakreste i det skapte.

Marimessen om våren var til minne om bebudelsen, slik det enda er i vår kirke.Maria bebudelse var et yndet motiv i den middelalderske kirke-kunst her i landet. Blant annet er det en praktfull antemensale fra Vik kirke i Sogn fra ca. 1400, som fremstiller denne bebudelse med ømhet. Det stiliserte dagmerket på vår primstav lar seg ikke umiddel-bart forklare. Men på primstaver flest valgte man Maria-kronen, eller lysestaken, – altså lettfattelige symboler for himmeldronningen.

Primstaven i mars

: Maria bebudelse framstilt på Apostelkruset, en av Anders Sandvigs første gjenstander.

: St Gjertrud, slik hun er framstilt på en av dørene på alterskapet i Ringsaker kirke.

MUSEUMSGLIMT

farTEIn vaLEn-SEndSTad(1918-1984) Tidligere direktør på Maihaugen

29fritid torsdag 31. mars 2016

1. Hvem fikk en hit med «Bette Davis Eyes» i 1981?2. Hvem fikk en hit med både singelen og albumet «Dancing OnThe Ceiling» i 1986?3. Paula Elisabeth Yates (1959-2000) som gjorde en versjon av«These Boots are Made for Walking» med Nancy Sinatra i 1982var nakenmodell, gift med Bob Geldof og altså musiker. Men hvagjorde hennes mest berømte far?4. Queen ga i 1989 ut et album som her hjemme spilte seg innpå 2. plass på listen over mest solgte album det året. Vi skal hatittelen på albumet?5. Hvem fikk en hit med «Overkill» i 1983?6. Hvem var det som skulle fortelle noe til mitt hjerte i 1988?(Tell it to my heart)7. Albumet «Natt og Dag» lå på norske lister i sju uker i 1981 oginneholdt en Grand Prix-melodi. Hvem ga det ut?8. Hvem fikk en hit med «Drums of War» i 1988?9. Hvem var hovedvokalisten i Genesis før Phil Collins?10. Hvem toppet for første gang listene med «One Day In YourLife» i 1981?

1) Hvor ble Alf Prøysen født?2) Hvilket yrke hadde Alf Prøysen før han slo igjennom somdikter?3) Hva het radioprogrammet for barn som Alf Prøysen skrev«Musevisa» til?4) Hva heter bladet som Prøysen hadde en egen barneside i fra1950 til 1960?5) Hvilken avis skrev han lørdagsstubber i fra 1951 til 1970?6) Hvem sang «Tango for to» i 1957 som Prøysen skrev?7) Hvilket radioprogram var ofte det stedet han presenterte nyesanger og melodier?8) Hva heter hovedpersonen i «Trost i taklampa«?9) Debuten til Prøysen var en novellesamling. Hva heter den?10) Når døde Alf Prøysen?

1) Hva het lederen av Europabevegelsen i 1994?2) Hva het lederen av Nei til EU i 1994?3) LO-kongressen vedtok 22. september 1994 sitt standpunkt tilEU. Hva sa de?4) Hvor mange stemte ja til EU ved folkeavstemningen 28.november 1994?5) Og hvor mange stemte nei i?6) Hvor mange fylker hadde ja-flertall i avstemningen?7) Hallvard Bakke var en sentral mann i EU-kampen. Hva slagsorganisasjon ledet han?8) Hvilke tre andre land hadde EU-avstemning i 1994?9) Hvem var statsminister under EU-kampen i 1994?10) Hvem ble omtalt som «Nei-dronningen»?

MUSIKK FRA 1980-TALLET

ALF PRØYSEN

EU-KAMPEN I 1994

SVAR:

MUSIKK FRA 1980-TALLET - svar1. Kim Carnes2. Lionel Richie3. Jess Yates «The Bishop» varleder for «Stars on Sunday» påYorkshire Televison. (DNA-testenviste at det var Hughie Green somvar hennes far.)4. The Miracle5. Men At Work6. Taylor Dayne7. Finn Kalvik – Aldri i livet8. Tindrum9. Peter Gabriel10. Michael Jackson

ALF PRØYSEN - svar1) Rudshøgda2) Fjøsrøkter3) Barnetimen4) Kooperatøren

5) Arbeiderbladet6) Nora Brockstedt7) Søndagsposten8) Gunvor Smikkstugun9) Dørstokken heme (1945)10) 1970

EU-KAMPEN I 1994 – svar1) Inge Lønning2) Kristen Nygaard3) Nei til medlemsskap4) 47,8 prosent5) 52,2 prosent6) Fem (Oslo, Akershus, Østfold,Vestfold og Buskerud)7) Sosialdemokrater mot EU8) Østerrike, Finland og Sverige9) Gro Harlem Brundtland (Ap)10) Anne Enger (Lahnstein) (Sp)

LYKKE TIL!

Ukens quiz med Torvild Sveen

TORVILDS

Quiz

Du trenger

1 ss smør1 håndfull valnøtter, grovhakket4 ss gresk yoghurt2 ss honning2 ss persille, finhakket

Omelett med appelsin

UKENSOPPSKRIFT

For flere oppskrifter og inspirasjon gå til WWW.SPOON.NO eller følg meg på INSTAGRAM SPOON_NO

Har du mye appelsiner til overs etter påsken? Da foreslår jeg du lager denne. Egg og appelsin er en fantastisk kombinasjon du ofte finner i bakverk. Her finner du det i en frisk omelett.

Slik gjør du :

Denne oppskriften gir deg 4 små omeletter

1. Del appelsinene i 2 og klem ut saften av 3 halvdeler. Den siste halvdelen skjærer du i terninger (brukes til pynt).

2. I en bolle visper du sammen appelsinsaft og egg. Smelt smør i en liten stekepanne og stek en omelett om gangen. Trekk røren inn mot midten etter hvert som den stivner.

3. Topp omeletten med appelsinterninger, nøtter, yo-ghurt, honning og finhakket persille.

Denne oppskriften er laget i samarbeid med Kolonial.no

Foto: Silje Feiring

30 BY OG BYGDTorsdag 31. mars 2016

LILLEHAMMER: Det var Lillehammers ordfører Espen Granberg John-sen som fikk æren av å klippe snora og åpne det nye praktbygget til Statens Vegvesen på Rosenlund.

Einar Lyngareinar.lyngar@byavis.no

De 350 ansatte som har fått plass i nybygget tok egentlig bygget i bruk før jul, men den offisielle overtakelsen skjedde fredag før påske. Men enda gjenstår ett byg-getrinn, som skal tas i bruk neste sommer. Der vil bla sentralbordet få plass, og bygget blir på nabo-tomta og skal henge sammen med en gangbru.

Regionsjef Per Morten Lund kunne fortelle at bare i regionen som dekker hele innlandet samt, Oslo, Akershus og Østfold er det 1800 ansatte. De har et budsjett på 18.5 milliarder som er inkludert bompenger. Det er med andre store dimensjoner over trafikken på Øst-landet. At hovedsetet i 2003 ble lagt til Lillehammer, er en politisk beslutning, som ikke minst ordfø-rer og kommunen er veldig glade

for.Bygget ligger sammen med Fyl-kesmannens bygg, og de har felles kantina.

Lund kunne fortelle at nybygget har gitt ny energi til de ansatte, som trivdes fra første stund. Det har heller ikke vært noen startvan-sker med å bruke bygget, som har fungert fra første stund, slik det skulle.

Eli Bakstad som fungerte som fyl-kesmann i det fylkesmannen gikk Birken, kunne fortelle at deres etat har ventet lenge på sin nabo, og mente det var nyttig at de to eta-tene hadde så nær beliggenhet og felles kantina. Det var også taler fra byggherren og Trygg Trafikk som ønsket til lykke med det nye flotte bygget.

Ordfører Espen Granberg Johnsen som fikk æren av å skjære over båndet med en kniv, og dermed offisielt erklære bygget for åpnet. Han ønsket til lykke med det flotte bygget og med det fremtidige sam-arbeid med kommunen

Vegvesenet fornøyd med sitt nye bygg

ÅPNET: Ordfører Espen Granberg Johnsen innviet nybygget, sammen med snorholder Fred Anton Mykland.

KORSANG: Bygget ble åpnet med korsang av de ansatte som har eget kor.

LILLEHAMMER: Det nye forretningsbygget på Vingnes, der tidligere Bjørns Kro sto, skal åpne Kiwi nærbutikk 16. juni, opplyser eieren, Birger Sand Bakke.

Opprinnelig var det søkt kommunen om å få reise et 1.000 kvm stort forret-ningsbygg på tomta. Det er bygget Kiwi skal overta fra 16. juni i år. I tillegg har eieren av Vingnes Næringspark, og dermed forretningsbygget, Birger Sand Bakke, søkt om få bygge 263 kvm i til-

legg. Den delen, sør-vestre på tomta, er ment å inneholde et apotek.- Ja, jeg håper å få inn et apotek i byg-get, sier Sand Bakke. Han har også planer for en liten kafè i bygget.Bygget er reistByggearbeidet på Vingnes går raskt for seg. Hovedentreprenør Veidekke AS holder tidsskjemaet godt så langt, og alt skal være klart til 16. juni. Selve bygget er nå oppført i sin helhet, og det er vesentlig ³innmaten² det nå jobbes med. Når bygget er ferdig, blir det job-bet med parkeringsområdet.

Birger Sand Bakke sier til Byavisa at naboene, Stavnesvegen Borettslag, ikke har klaget på utbyggingen, slik naboer kan ha anledning til etter loven.

- Har stor tro- Jeg har stor tro på dette prosjektet. Verdien av boliger og annet på Vingnes vil også stige med et slikt forretnings-bygg, sier Birger Sand Bakke, som ser fram til åpningen i juni.Bensinstasjonen på tomta skal behol-des og drives videre etter butikkåpnin-gen.

Kiwi-dørene åpner på Vingnes 16. juni

GÅR FORT: Det vel 1.200 kvm store forretningsbygget på Vingnes er kom-met langt. (Foto: Terje Lisødegård).

Planleggings- og utbyggingspro-sjektet E6 Biri-Otta får ny pro-sjektleder fra 1. april. Taale Stensbye tar over etter Øyvind Moshagen som går til stillingen som prosjektdirektør i det statlige vegselskapet Nye Veier AS. Stensbye har vært ansatt i Statens vegvesen i en årrekke, de siste årene som prosjektleder for Fel-lesprosjektet E6-Dovrebanen og OPS-prosjektet rv.3/rv. 25 Løten-Elverum

Ny prosjekt-leder

31by og bygd

HAMAR: Kvartetten August Nordby, Mikkel Bjørngaard, Daniel Rishaug Granli og Christoffer Lysgaard var alle på The Gathering (TG) for første gang denne påsken. Lille-hammer-guttene stor-koste seg på TG som etter sigende skal være verdens største LAN.

Dag EliassEnredaksjon@byavis.no

-Dette har vært utrolig kjekt, opp-summerer de fire 17-åringene. Hvert år selger arrangøren 5200 billetter. I tillegg kommer et bety-delig antall dagskort. Totalt regner man med at godt over 6000 er innom TG hver påske. I tillegg står det tusenvis på ventelister.Deltakerne betaler 1000 kroner for PC-plass, og overnatting i hallen fra onsdag til søndag.-Det er en grei pris, sier Mikkel. Han understreker at den lokale kvartetten valgte å bo i Vikingski-pet.

-Vi kunne selvsagt reist hjem og sovet, men da hadde vi mistet litt av totalopplevelsen, sier Daniel.De lokale guttene hadde også mat-kort i Vikingskipet. Det kostet 600 kroner ekstra. De fleste av deltakerne sover på tribunen eller i sovetelt like ved hallen.-Det har uten tvil sin sjarm, men vi reiser nok fra TG med et betydelig søvnunderskudd, gliser kvartetten.

Mye spillDe fire presiserer at det går klart mest tid på spill.-Vi er en vennegjeng som alle går på Lillehammer VGS Sør. Vi har vært kamerater siden barneskolen, så for oss er dette også veldig sosi-alt. Det er også kjekt å treffe mye ungdom med de samme fritidsin-teressene som oss, sier Daniel.TG er imidlertid langt mer enn spill. Her er både konserter, show, konferanser, kurs og konkurranser.-Kort sagt noe for enhver smak, sier kvartetten.

Savner ikke påskefjelletDe fire har mer eller mindre bestemt seg for å reise tilbake til TG neste påske.-Mye tyder på det, sier kvartetten

som ikke savnet påskefjellet.-Med det været vi har hatt denne høytiden er det ingen grunn til det, understreker de i kor.Samtlige vurderer seg selv som litt nerdete.-Det er imidlertid to fotballspillere og en aktiv gitarist blant oss. Så vi har også litt andre interesser, avslutter de fire.

LiLLehammer kirkeGudstjeneste kl 11.00

Prost Per Halstein NielsenOrganist Tim Collins

Søre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00

Vikarprest Iselin F. JulandOrganist Arnfinn Hasle

SøndagsskoleSkyss 61254191

Årsmøte etter gudstjenesten

Nordre ÅL kirkeGudstjeneste kl 11.00Prest Margit J. BiørnOrganist Sjur Magnus

FÅberg kirkeGudstjeneste kl 11.00

Prostiprest Magnar EldeOrganist Paul Wilmot

Fåberg menighets årsmøte/ årsfestkl 19.00 på Betel, Rudsbygd.Gospelkoret deltar, sokneprestMay IngunnThorleifsdotterviser lysbilder fra Tonga.

Velkommen til gudstjeneste!

Leif Solberg Cdkan kjøpes på:Kirkekontoret

aNdre arraNgemeNTLiLLehammer kirke

Hver tirsdag kl 8.30morgensang

Alle hjertelig velkommen!

LiLLehammer kaNToriØver torsdager kl 19.14 – 21.30Info: Tim Collins tlf 97991305

LiLLehammerkirkeSeNTer

Hver tirsdag kl 19.00SaLT Lillehammer Tensing

Nordre ÅL kirkeTorsdag 31. mars

Kl 17.00 KnøttekoretKl 17.30 Familiemiddag

Kl 18.00 SmashingKor for barn 7-12 år

Hver fredag kl 9.00morgensamling i kapellet

kaffe og samtalei kirkestua etterpå.

Søre ÅL kirkeHver onsdag kl 18.00

Pepper

FÅbergmeNigheTShuSTirsdag 5.april kl 17.30ungdomsmiddag

med bibelgruppe og aktiviteter.Transport til SALT.

Onsdag 6.april kl 17.30gullfisken.

For deg mellom 3 og 10 år.

Vingrom guttekor øverhver onsdag

kirkens SoSHvis du trenger noen å snakke med

er Kirkens SOS ALLTID åpenfor alle. Tlf. 81533300

Chat og mail: www.kirkens-sos.no

se nettsiden:www.kirkekontoret.no

Lillehammer KirkekontorNordre Ål kirkekontorFåberg kirkekontor

Telefonnummer: 61270888

Gudstjenester3. april

Torsdag 31. mars 2016

Første, men ikke siste gang: kvartetten august nordby (tv), mikkel Bjørngaard, Daniel rishaug granli og Christoffer Lysgaard var alle på sitt første tg.

Nerdenes høytid

BRUDEPAR

HILSENER

gratis hilsener og gratulasjoner!Du kan du sende tekst og bilde til Lillehammer Byavis, Storgaten 75, 2609 Lillehammer eller legge et brev i vår postkasse på samme adresse. ( Vil du ha bilde i retur, legg ved frankert konvolutt med adresse) Eller aller helst, send bilde og tekst på e-post til: redaksjon@byavis.no.

anders granum Haug. gratulerer med vel overstått 8-årsdag den 23.mars. alltid blide og aktive anders. mange hilsener og klemmer fra bestemor og bestefar på segal-stad.

gratulerer med dagen den 1.4 store fine god jenta våres. Vi er kjempe glad i deg klem fra mormor og mor-far.

Vi giftet oss i Sjusjøen Fjellkirke 23. januar. nina tvenge og kristian martinsen. Foto: Fotograf kirsti Hovde

gratulerer så mye med 3 årsdagen din 30,mars fineste Felicia!!!stor klem fra simen, emilie, mamma og pappa.

Vi gratulerer vår kjære Øyvind Pedersen med 30-årsdagen den 22. mars. Hilsen ragnhild, magnus, mia, Bonzo, erik, Lene, magnus, mamma og pappa.

ensa og rett og slett ikke makter å ta turen ut i regnværet. Da kan det være greit å få noen til å komme og ta med seg hunden ut på tur, så slipper du den dårlige samvittighe-ten, vel vitende om at hunden får det den trenger, sier Halvorsen, som kan rykke ut for hundelufting på kort varsel.

All oppmerksomhet Hun understreker at hun aldri har med seg mer enn èn hund om gan-gen.- Hunden skal få min fulle og hele oppmerksomhet, og få maks utbytte av turen vi tar. Jeg hjelper gjerne til med litt dressur også om hundene trenger å lære å gå fint i bånd. Det viktigste er at hunden har det fint på tur, og får den mosjonen den trenger, sier hun.

Hjemme alene-kattFirmaet Oppland Service er helt i startgropa, men Halvorsen tror det finnes et marked for denne typen tjenester i Lillehammer, og sier tilbakemeldingene har vært gode så langt- Etter hvert ønsker jeg å utvide

tjenestetilbudet til også å gjelde katter som er hjemme alene. Kan-skje er man vekke en helg, og ten-ker at pus hadde hatt det best om han fikk bli hjemme i stedet for å bli plassert på et kattepensjonat? Da kan jeg ta turen innom, mate og tømme kattekassa. Kanskje trenger du at jeg tar inn posten eller vanner noen blomster også når jeg er der. Det er ikke noe problem, sier Halvorsen.

EldreI tillegg til å ta vare på menneskers beste firbeinte venner, vil Halvor-sen tilby andre hjemmetjenester, og da først og fremst for eldre hjemmeboende.- Eldre fortjener hjerterom. Det er mange som sitter mye alene, og helt ærlig er verden blitt et sted jeg ikke er særlig stolt av lenger. Jeg ønsker å gjøre mitt for at folk skal ha det bedre i hverdagen. Jeg kan hjelpe med helgevasken eller jule-baksten, kanskje bare være en besøksvenn. Det er mange eldre som ikke får den hjelpen de skal ha og trenger, sier hun.

ASKUSregnskap | rådgiving

Regnskapsbyrået for degsom ønsker god kontroll og frigjort tid

Anders Sandvigs gate 38, 2609 LillehammerLILLEHAMMER

Tlf 61 27 94 00 - www.kontorleverandoren.no

NY MULTIFUNKSJONSMASKIN?

SCANNER

PRINTER

KOPIERER

ALT I FARGER

Industrigata 37B2619 Lillehammer

46 17 17 12www.rentawreck.no

Trenger du varebil?Vi har biler i

mange størrelser!

Størrelse4m3

6m3

10m3

17m3

30m3*

fra pris350,-595,-745,-845,-995,-

* Trenger førerkort C1

NOK=NOK

Vi er eitrende forbanna her i Annen Etage. Vi er lurt, snytt, bedratt, svindlet og narret. Det dreier seg om Kvikk Lunsj (Rask Dugurd), en kjekssjokolade som ble lansert av Freia i 1937. I løpet av ett eneste år spiser norske kvinner og menn i gjennomsnitt ni slike sjo-kolader, tre av dem visstnok i pås-ken.Hvert år produseres 50 millioner plater.Det var nettopp nå før påske at vi gikk til anskaffelse av Kvikk Lunsj. Absolutt ikke fordi vi skulle ha med oss disse platene på skitur. Vi har ikke karvet vekk klisteret under våre Toppen treski siden en klinete og sørpete påske på slutten av 80-tallet. Vi kikket på skiene ute i vedskålen her om dagen. Klisteret var garnert med det som engang var et rikt dyreliv: Mygg, maur, veps, tordivler, fluer og knott. Der og da gjorde vi en fler-tallserklæring om at skiene var uegnet til gamping innover løyper på Værskei eller i Espedalen. Vi er ikke av den typen som lar seg presse inn i en kondomdress heller. Det ville ha vært et snodig skue. Fotsid brøstkasse og romslig og bredt akterspeil. Vi ville spare ski-turistene for en slik rystende opp-levelse. Derfor holdt vi oss hjemme.Men Kvikk Lunsj ville vi ha.Vi oppsøkte vår lokale kolonial og kjøpte en trepakning til kr. 37,40.Det behaget naboen å anstige vår Annen Etage like etter at vi kom hjem. Han har skiftet ut mopedlua med førtimeterlue. Den er bedre egnet i ni varmegrader.- Kjøpt billig Kvikk Lunsj du også ser jeg, sa han. Umiddelbart gikk han til et brutalt frontalangrep på en av pakningene.- Billig?- Ja, kr.1,80 for en plate er riktig-nok et resultat av en idiotisk pris-krig, men det er jo råbillig for oss forbrukere.Vi kjente at frostrier krøp langsomt fra nakken og nedover ryggen. En gryende vrede krøllet seg rundt hjerteroten. Hadde vi lurt oss selv?Det hadde vi. En lynrask oppklaringstur til kolo-nialen avdekket at en enkeltpak-ning Kvikk Lunsj kostet kr. 1,80. I hyllen over lå trepakningene til kr. 37,40. Hadde vi kjøpt tre enkelt-pakninger ville det ha kostet bare fem kroner og førti øre. Dæven døtte! Med andre ord: Vi hadde tapt 32 kroner på den fordømrade hande-len av kjekssjokolade.Moral: Sjekk hylleprisene!

Grundig lurt

LILLEHAMMER: Liv Irene Halvorsen kan bli din gode samvit-tighet, og gi hunden sin daglige luftetur om tiden eller helsa ikke strekker til.

SOl OlSeNsololsen@byavis.no

Liv Irene Halvorsen er en sann dyrevenn, og er blant annet opp-havskvinnen bak Facebookgrup-pen Stop Animal Cruelty Worldwide, som har over 28 000 følgere. Nå starter hun firmaet Oppland Service, der hun tilbyr forskjellige hjemmetjenester, deriblant luftetur for din fir-beinte venn.- Det kan være mange gode grunner til at man ikke har muligheten til selv å gi hunden sin daglige luftetur. Du kan bli forsinket med overtid på jobben, døgnet har ikke nok timer til å rekke alle gjøremål, eller kan-skje ligger du flatt ut med influ-

Dyrevenn etablerere ny servicebedrift

TurkameraT: Liv Irene Halvor-sen tar gjerne hunden din med seg på tur.