10.01.2012

1

Forelesning i metode og etikkJUS4111 - Vår 2012

Hans Petter Graver

Om forelesningene

•Supplement, ikke erstatning eller repetisjon av litteraturen

•Vekt på å forstå rettslige resonnementerresonnementer

•Vekt på kobling til etikken

Robinson Crusoe trenger ikke juridisk metode

10.01.2012

2

Juristoppgaver

Rettens overbevisende kraft

Rettens overbevisende kraft

Autoritet

Fornuft

Tradisjon

10.01.2012

3

Fornuft og beslutning

Fornuftens grenser

Det er mye vi ikke vet

Det er (for) mye vi tror vi vet

Hvordan beviser vi standpunkt til verdispørsmål?verdispørsmål?

Fornuftens grenser

Det er mye vi ikke vet

Det er (for) mye vi tror vi vet

Hvordan beviser vi standpunkt til verdispørsmål?verdispørsmål?

Vi må trekke slutninger som går lengre enn argumentene, og derfor er alle juridiske konklusjoner angripelige

10.01.2012

4

Retten er tradisjon,

Retten er holdninger

Hvor kommer juristene fra?

Lege

714

15

24

Ingeniør

Økonom

Jurist

Lærer

Andre

15

16

24

Grut, Luhr og Olsen 2011

10.01.2012

5

Retten er erfaringer

Three generations of imbeciles …

• Samfunnets krav• We have seen more than once that the public welfare may call

upon the best citizens for their lives. It would be strange if it couldnot call upon those who already sap the strength of the State for these lesser sacrifices, often not felt to be such by thoseconcerned, in order to prevent our being swamped withincompetence.

• Mulighetene for styring• It is better for all the world if, instead of waiting to execute

degenerate offspring for crime or to let them starve for theirimbecility, society can prevent those who are manifestly unfit from continuing their kind.

• Prejudikat• The principle that sustains compulsory vaccination is broad enough

to cover cutting the Fallopian tubes. Jacobson v. Massachusetts, 197 U. S. 11. Three generations of imbeciles are enough.

Oliver Wendell Holmes, BUCK V. BELL, 274 U. S. 200 (1927)

Rettens overbevisende kraft

Det er tradisjon og autoritet som gjør at ikke alle gjjuridiske konklusjoner angripes

10.01.2012

6

Argumentasjonslære

Hvilke spørsmål stiller vi?

Hvor henter vi argumenter?

Hva slags slutninger gjør vi?

H b i ? Hva er «bevis»?

Spørsmålene

Hva er det som er? Lovens ordlyd, andre faktorer, identifisering av motstrid etc.

Hvilken regel kommer til anvendelse?

Hvordan skal det bedømmes?

Fastleggelse av regelens innhold (Generell lovtolkning utledning av

Hva er betingelsene for å anvende den – og er de oppfylt?lovtolkning, utledning av

rettssetning av dom, oppstilling av et prinsipp)

oppfylt?

Hvilken betydning har det? Subsumsjonen Hva er rettsvirkningene av regelen?

Hvor henter vi argumenter?

Rettskildefaktorene

Erfaring

Verdioppfatninger

”Å finne argumenter er som å gå på jakt:Du må vite hvor byttet er”. Quintilian ca 90 e.Kr.

10.01.2012

7

Hvor henter vi argumenter?

Rettskildefaktorene

Erfaring

Verdioppfatninger

•Rettskildefaktorene:• ”listen”• Forholdet mellom faktor

og regel• Lovtekst og lovregel• Dom og prejudikat

Hvor henter vi argumenter?

Rettskildefaktorene

Erfaring

Verdioppfatninger

Slutninger Presiserende Deduksjon Induksjon Sammenlignende

Like tilfeller likt (utvidende, analogi)

Forskjellige tilfeller ulikt (motsetningsslutning, antitese)

Presiserende slutninger

Rt. 2003 s. 612 Arealsviktdommen

T0: Avhendingslova § 3-8 (2) «Har verka inn på avtalen»

I teorien har det vært stilt opp tre tolkingsalternativer til dette kravet:

T1: Forutsetning for avtalen T1: Forutsetning for avtalen

T2: Avtalen ville fått et annet innhold

T3: Element i beslutningsgrunnlaget

Etter min mening taler lovens ordlyd nokså klart for de to forutsetningsalternativene.

Denne tolkning støttes også av lovforarbeider til likelydende bestemmelser i andre lover

10.01.2012

8

Presiserende slutninger

Rt. 2003 s. 612 Arealsviktdommen

T0: Avhendingslova § 3-8 (2) «Har verka inn på avtalen»

I teorien har det vært stilt opp tre tolkingsalternativer til dette kravet:

T1: Forutsetning for avtalen T1: Forutsetning for avtalen

T2: Avtalen ville fått et annet innhold

T3: Element i beslutningsgrunnlaget

Etter min mening taler lovens ordlyd nokså klart for de to forutsetningsalternativene.

Denne tolkning støttes også av lovforarbeider til likelydende bestemmelser i andre lover

Deduksjon: Alle svaner ...

Alle x er y,

x1,

altså y

• Alle svaner er hvite,

• Svane,

• Altså hvit

Rt. 2007 s. 1609

• Strprl § 343: All inhabilitet fører til opphevelse• Inhabilitet

EMD har i dommen 31. juli 2007 i saken D anla mot Norge, kommet til at lagdommer Groth var inhabil i forhold til ham, ved at hun tidligere hadde tatt standpunkt til skyldspørsmålet i en fengslingskjennelse etter y p g g jstraffeprosessloven § 172 i samme sakskompleks.

Dette må Høyesterett legge til grunn, jf. Menneskerettsloven § 3. X

• Altså opphevelse • Lagdommer Groth var derfor inhabil etter domstolloven §

108. Inhabilitet er en absolutt opphevelsesgrunn etter straffeprosessloven § 343 annet ledd nr. 3. Lagmannsrettens dom med hovedforhandling må derfor oppheves for så vidt gjelder D. Altså Y

10.01.2012

9

Induksjon

Prinsipper

Analogier

Konstruert ratio

•X1, X2, X3 er Y

•X er Y

Induksjon

•En måke kan fly, en kråke kan fly, en spurv kan fly

•Fugler kan fly

Prinsippargumentasjon• Rt. 1977 s. 1035 Sykejournaldommen

»Den alminnelige utvikling i de moderne demokratiske samfunn

»journalens opplysninger bli sikrere og mer korrekte

»bedre kommunikasjonen mellom lege og pasientpasient

»bedre den medisinske informasjonsvirksomhet »hemmeligholdelse av opplysningene i journalen

vil legge vansker i veien for et eventuelt erstatningskrav

»vil kunne være av avgjørende betydning for den enkeltes faktiske og rettslige stilling å få gjøre seg kjent med det som der er nedtegnet

10.01.2012

10

• Rt. 1997 s. 1019 Rettergangsbot

• Loven må forstås i lys av den utvikling som er skjedd i synet på de krav som ut fra rettssikkerhetsmessige hensyn må stilles til en forsvarlig saksbehandling

• Eksempel på dette: forvaltningsloven § 16

• Kontradiksjon er et grunnleggende rettsprinsipp, jf EMK artikkel 6

• Brudd på grunnleggende rettssikkerhetskrav må føre til opphevelse av dommen

• Kunne Rt. 1977 s. 1035 vært begrunnet annerledes?• Alternativ begrunnelse: Kontradiksjonsprinsippet – den ene

siden kan ikke ha monopol på opplysningene i en mulig rettstvist

• Kunne Rt. 1997 s. 1019 vært begrunnet annerledes?• Utviklingen et moderne samfunn• Utviklingen et moderne samfunn• Grunnlaget for avgjørelsen blir sikrere• Avgjørelsen oppfattes lettere som legitim• etc. …

• Trend i retning av prinsipper:• Rt. 1995 s. 1427, 1998 s. 219, 1998 s. 774, 1999 s. 408,

2000 s. 931, 2003 s. 134, Rt. 2005 s. 117

Sammenlignende slutninger

Utvidende tolkninger, analogi

Motsetnings-l t islutninger,

antiteser

10.01.2012

11

Hva er «bevis»?

Autoritet

Logisk utledning

Gode argumenter

Al i li f t i Alminnelig oppfatning

Fortellingen som bevis

Det potensielleofferet –

Uskyldige oss

10.01.2012

12

Trusselen:

Nærhet er innflytelse

Sakens bevistema: …Der det er risiko for

terrorhandlinger av noe omfang, vil nok selv en begrenset, men reell risiko for slike handlingerkunne true rikets sikkerhet på en slik måte at vilkåret for utvisning kan være oppfylt. …

Sakens bevisfakta:

…Nemnda la videre til grunn at det fortsatt var en tilknytning til Ansar al- Islam eller grupperinger som er en videreføring av denne organisasjonen. Etter bevisførselen er jeg enig i at det er dekning for en slik konklusjon. …

10.01.2012

13

… slår videre fast at det er grunn til å anta at « Ansar al-Islam/videreføringer/ avleggere av denne grupperingen og klageren har forbindelser til Al-Qaida-nettverket ». …

…Jeg tilføyer at A gjennom intervjuer mv. i ulike nyhetsmedier, herunder internasjonale TV-kanaler og på nettsteder har avgittTV kanaler og på nettsteder, har avgitt uttalelser som gjør det nærliggende å anse ham som talerør for islamske grupperinger med et ekstremistisk og voldelig idegrunnlag. …

Det narrative underskuddet

10.01.2012

14

…Etter min mening er det avgjort tilstrekkelige holdepunkter for å anta at mulla Krekar representerer en risiko formulla Krekar representerer en risiko for rikets sikkerhet ved å kunne trekke terrorvirksomhet mot Norge, og ved selv eller gjennom andre, å kunne knyttes til slik virksomhet her i landet, eksempelvis i form av finansiering. …

Hvorfor loven?

• Demokrati, 

• Styring, 

• Autoritet,

• Retten som «fakta»

Hvorfor ikke lov=rett?

• All tekst er mangetydig

• Retten er fragmentarisk og motstridende

• Det går ikke an å overskue alt

• Verden forandrer seg

• Det finnes andre verdier enn dem som er knyttet til loven

10.01.2012

15

Tolkningsteorier

• Subjektiv tolkningsteori

• Objektiv tolkningsteori

• Teleologisk (formålsorientert) tolkningsteori

Tolkningsstiler

• Ordlydstolkning

• Formålstolkning

• Historisk tolkning

• Konteksttolkning

Ordlydstolkning«Ved tolkingen av derivatregelen må man ta utgangspunkt i den kjemiske derivatdefinisjonen. Bestemmelsen må imidlertid også undergis en formålsbegrensning. På denne bakgrunn må det være en forutsetning for at en forbindelse skal anses som « derivat » i forhold til narkotikaforskriften § 2 d l dd t f bi d l d b tti t§ 2 andre ledd, at forbindelsen ved ombytting av atomer eller atomgrupper kan avledes fra et stoff som står på narkotikalisten. Dessuten må forbindelsen ha en lignende rusvirkning som det stoff det ble avledet fra, eller lett kunne tilbakeføres eller omdannes til et stoff som står på listen. 

Selv om det er mulig å lage GBL av GHB, er GBL ikke avledet av GHB ved ombytting av atomer eller atomgrupper. Når dette ikke er tilfellet, kan GBL i forhold til narkotikaforskriften § 2 andre ledd ikke anses som derivat av GHB.» Rt‐2009‐780 

10.01.2012

16

FormålstolkningOrdlyden i § 61 første ledd bruker formuleringen «kausjonsbeløpets størrelse», og av det jeg har sitert fra proposisjonen går det frem at det skal angis en bestemt sum i penger. Et sentralt spørsmål i den foreliggende sak er om dette utelukker enhver form for prosentangivelse av kausjonsansvaretfor prosentangivelse av kausjonsansvaret.  (44) Selv om formuleringene i ordlyd og forarbeider kan tale for en slik forståelse, kan loven etter mitt syn ikke forstås så strengt. Lite tyder på at lovgiverne har hatt denne situasjonen i tankene. Dersom kausjonsansvarets størrelse uansett lar seg utlede av kausjonsavtalen, tilsier ikke formålet med innholdskravet at kausjonsavtalen skal være ugyldig. Rt.  2007‐1738

Historisk tolkning

Det er fullstendig anakronistisk å tenke seg at en grunnlovsbeskyttet rett til fri abort skulle være påtenkt av dem som på slutten av 1700tallet vedtok USAs grunnlov (eller av fedrene påvedtok USAs grunnlov (eller av fedrene på Eidsvoll i 1814). Det samme gjelder for 1868, da den 14 amendment til USAs grunnlov (the right to privacy), en tekst som sto sentralt i begrunnelsen for Roe v. Wade ble vedtatt.

Eivind Smith, Hva grunnloven ikke sier i Stat og rett s. 218-219

Konteksttolkning

Lovens ordlyd: «Dersom arbeidstakeren ikke lenger er i arbeid, svarer forsikringsgiveren til arbeidstakerens siste arbeidsgiver.» ...

Eksemplene i forarbeidene er innrettet mot at arbeidstakeren er «en pensjonist eller en arbeidsløs»«en pensjonist eller en arbeidsløs» ...

Lovens kjernebestemmelser sammenholdt med sentrale motivuttalelser, viser at lovgivers målsetting var å etablere en objektiv erstatningsordning for arbeidstakere ved yrkesrelaterte skader og sykdommer. Det er etter min oppfatning ikke noe ved lovens oppbygning eller systematikk som skulle tilsi at det erstatningsvernet lovgiver ønsket å gi, går tapt der ansettelsesforholdet opphører og arbeidstakeren etablerer seg som selvstendig næringsdrivende. Rt‐2010‐441

10.01.2012

17

Dynamisk tolkning av EMK

I Stafford mot Storbritannia fremhever EMD at: «failure by the Court to maintain a dynamic and evolutive approach would risk rendering [the Convention] a bar to reform or improvement». Den formuleringen som går igjen i EMDs praksis, er at konvensjonen «is a living instrument which must be interpreted in the light of present‐day conditions, and in accordance with developments in international law».

Mads Andenæs og Eirik Bjørge, Jussens Venner 2011 nr. 5

Teleologisk tolkning i EUD

Every provision of Community law must be placed in its context and interpreted in light of the provisions of Community law as a whole, regard being had to the objectives thereof andregard being had to the objectives thereof and to its state of evolution at the date on which the provision in question is to be applied. 

Case 283/81 ECR 1982 Page 03415 CILFIT

Gave?

Klikk for å redigere tekststiler i malenKlikk for å redigere tekststiler i malenAndre nivåTredje nivåFjerde nivåFemte nivå

10.01.2012

18

Vanlig språkbruk?

Rt‐2008‐856

10.01.2012

19

EØS-lovgivning og CILFIT-doktrinen

The correct application of community law may be so obvious as to leave no scope for any reasonabledoubt as to the manner in which the question raisedis to be resolved . Before it comes to the conclusionthat such is the case , the national court or tribunal must be convinced that the matter is equallymust be convinced that the matter is equallyobvious to the courts of the other member statesand to the court of justice . ...

To begin with , it must be borne in mind thatcommunity legislation is drafted in severallanguages and that the different language versionsare all equally authentic . An interpretation of a provision of community law thus involves a comparison of the different language versions . Case 283/81 ECR 1982 Page 03415

EØS-lovgivning og CILFIT-doktrinen

The correct application of community law may be so obvious as to leave no scope for any reasonabledoubt as to the manner in which the question raisedis to be resolved . Before it comes to the conclusionthat such is the case , the national court or tribunal must be convinced that the matter is equallymust be convinced that the matter is equallyobvious to the courts of the other member statesand to the court of justice . ...

To begin with , it must be borne in mind thatcommunity legislation is drafted in severallanguages and that the different language versionsare all equally authentic . An interpretation of a provision of community law thus involves a comparison of the different language versions . Case 283/81 ECR 1982 Page 03415

Forarbeidene

HR-dommer Skoghøy i Rt. 2009 s. 1412:Det er i hovedsak tre grunner for å tillegge lovforarbeider

betydning ved lovtolking og annen rettsanvendelse. For det første gir forarbeidene uttrykk for hva lovgiverne har ment og villet med loven – forarbeidene som uttrykk for lovgiverviljen. e ed o e o a be de e so u y o o g e jeFor det andre kan forarbeidene være kilde til kunnskap om de forhold som loven skal regulere, og de hensyn som gjør seg gjeldende på vedkommende område – forarbeidene som kunnskapskilde. For det tredje vil det som lovgiverne i forbindelse med vedtakelsen av en lov har uttalt om et spørsmål som er undergitt en politisk eller verdimessig vurdering, normalt kunne tas som uttrykk for en allmenn retts-og verdioppfatning i samfunnet.

10.01.2012

20

Forarbeidene

• To motpoler: Den skandinaviske og den engelske tradisjonen

• To syn på domstolenes og lovgiverens rolle i rettsutviklingenrettsutviklingen

• Knut Bergo: Skille mellom forarbeidene som kontekst, som supplerende normering, som bevis for intensjon

• Forarbeidene som normering: Rt. 2009 s. 1412: Ved å gå frem på denne måten har lovgiverne gått langt i å 

gi til dels detaljerte retningslinjer for straffutmålingen i lovforarbeidene. Det er ingen tvil om at når straffeloven av 2005 trer i kraft, så plikter domstolene å legge til grunn et straffenivå slik det er kommet til uttrykk i lovens forarbeiderforarbeider.

• Forarbeidene som kontekst: Rt. 2007 s. 1738 om kausjon

«etterarbeider»

• Som kontekst og tegn på endret situasjon

• Som normering?

Rt. 2009 s. 1412

• ”Domstolene må ved sin anvendelse av retten være tro mot de demokratiske idealer vårt samfunn er bygd på. I motsetning til dommerne er lovgiverne demokratisk valgt, og ved straffutmålingen må derfor domstolene etter min mening være lydhøre overfor lovgivernes uttalelser”.

– Jens Edvin A. Skoghøy

10.01.2012

21

EØS og forarbeider

• Forarbeider til EØS‐regler er bare kontekst

• EF‐domstolen er kritisk til normering gjennom forarbeider

Tilf d till ikk k t til i l t i Tilfredsstiller ikke kravet til implementering av direktiver

Tilfredsstiller ikke kravet til «gjennomsiktige» prosedyrer det skjønnshjemmel utgjør en restriksjon

Høyesterettsdommer

• Dommen som autoritet

• Dommen som indikasjon på ulovfestet rett

• Dommen som eksempel til etterfølgelse

Høyesteretts hovedoppgave, som er å arbeide for rettsavklaring, rettsenhet og rettsutvikling, er reflektert i prosesslovene. Det følger av disse at anke over dom ikke kan fremmes til Høyesterett uten samtykke av Høyesteretts ankeutvalg, og at samtykke som hovedregel bare skal gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak. Her ligger det altså en uttalt lovgiverforutsetning om at det viktige ved Høyesteretts avgjørelser ikke ligger i de konkrete avgjørelsene av om gj gg gjdet er A eller B som får rett, men i de virkninger avgjørelsene har utover de konkrete tvister eller de konkrete straffeforfølgninger. Det skal ved Høyesteretts avgjørelser skje rettsavklaring – rettsavklaring som svært ofte også vil ha i seg elementer av rettsutvikling.

Justitiarius Tore Schei, Lov og Rett 2011 s. 322

10.01.2012

22

Høyesterettsdommer som autoritet

Domstolloven § 5 tredje ledd

I saker etter første og annet ledd som er av særlig viktighet, kan det bestemmes at saken, eller rettsspørsmål i den, skal avgjøres av Høyesterett i storkammer, satt med 11 dommere. Ved vurderingen k l d bl l k å d åskal det blant annet legges vekt på om det oppstår spørsmål om å sette til side en rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en annen sak, eller om saken reiser spørsmål om konflikt mellom lover, provisoriske anordninger eller stortingsbeslutninger og Grunnloven eller bestemmelser Norge er bundet av i internasjonalt samarbeid.

Autoritet = ratio decidendi

Rt 2010 s. 1361

Jeg er kommet til at lagmannsrettens og tingrettens dommer må oppheves, og at saken må avvises fra tingretten.  

(24) Før jeg går inn på avvisningsspørsmålet vil jeg ( ) ø j g g p g pø j gimidlertid – ut fra partenes prosessopplegg og det behov for rettsavklaring som begrunnet Høyesteretts ankeutvalgs samtykke til behandling av anken – si noe om mitt syn på verdsettelsen av en vederlagsfri og livsvarig borett for gjenlevende i forbindelse med overdragelse av fast eiendom fra uskifte, og om aktsomhetsnormen etter arveloven § 19 andre ledd. 

Hvilken betydning har et obiterdictum?

Rt. 2006 s. 720:

Den siterte uttalelsen var således ikke nødvendig for å avgjøre saken, og det fremgår av de gjengitte anførsler at grunneierne synes å ha vært enige i den. Jeg kan derfor ikke se at Fosen‐dommen på dette punkt er noe prejudikat for vår sak.

10.01.2012

23

”Rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn”

• Anført ratio

• Konstruert ratio

Avgrensning av prejudikater

• Avgrensning av faktum:• Rt. 2010 s. 710:

Jeg tilføyer at avgjørelsen i Rt‐1998‐1510 ‐ hvor vilkårene for å heve ikke ble ansett for å være oppfylt til tross for at utbedringskostnadene utgjorde 45 prosent av kjøpesummen ikke rokker ved disse synspunktene Det fremgår klart i‐ ikke rokker ved disse synspunktene. Det fremgår klart i 

domspremissene at det avgjørende i den saken var den ekstraordinært lange tiden ‐ seks år ‐ som hadde gått mellom kjøpet og kravet om heving. Avtalen ble inngått før avhendingslova trådte i kraft, og femårsfristen i § 4‐19 fikk derfor ikke anvendelse. I dag ville heving av et tilsvarende kjøp vært avskåret. I tillegg kom at selgeren ikke selv var eller burde være kjent med de mest alvorlige mangler ved eiendommen

Avgrensning av prejudikater

• Avgrensning av regelen:

• Rt. 2002 s. 145

Jeg er kommet til at uttalelsene om bortfall av negative byggeservitutter har fått en for generellnegative byggeservitutter har fått en for generell utforming og bør modereres. De passer kanskje best på byggeservitutter som har vært mer aktuelle i tidligere tider, men som nå fremstår som lite tilpasset dagens utbyggingsbehov.

10.01.2012

24

Avgrensning av prejudikater

• Direkte prejudikatsfravik:

• Rt. 2010 s. 1445 Krigsforbrytersaken

Avgjørelsen i Klinge‐saken ble avsagt under ekstraordinære forhold og truffet under dissensekstraordinære forhold og truffet under dissens. Flertallets syn på tilbakevirkningsspørsmålet har vært gjenstand for kritikk. 

(84) Etter mitt syn kan flertallets begrunnelse i Klinge‐saken ikke opprettholdes.

EFTA‐domstolenI Rt‐2000‐1811 Finanger I gis det uttrykk for at en rådgivende uttalelse fra EFTA‐domstolen må tillegges vesentlig vekt. Dette er begrunnet med at EFTA‐statene har funnet grunn til å opprette domstolen med sikte på å nå frem til og å opprettholde en lik fortolkning og anvendelse av avtalen, at rettskildebruken innen EØS kan avvike fra den nasjonale, at EFTA‐domstolen med sin spesialkunnskap burde kunne uttale seg med betydelig autoritet, og at saksbehandlingen ved domstolen medfører at andre organer innen EFTA og EF får anledning til å uttale seg om spørsmål som er reist. 

Rt-2005-1365 Finanger II

EU‐domstolen

Relevant praksis fra EF‐domstolen er yngre enn 2. mai 1992 og […] derfor ikke formelt bindende for Norge i henhold til EØS‐avtalen art. 6, men det er på det rene at slik senereart. 6, men det er på det rene at slik senere praksis uansett skal tillegges stor vekt ved tolkningen av norsk lov, se Rt. 1997 side 1954

Rt. 2002 s. 391 God Morgon

10.01.2012

25

EM‐domstolenMen før jeg går inn på dette, og på vurderingen av forholdet til 

uskyldspresumsjonen i den foreliggende sak, viser jeg til de grunnleggende tolkingsprinsipper for anvendelsen av forrangsbestemmelsen i menneskerettsloven §3 som er trukket opp av Høyesterett i plenumsdommen i Rt‐2000‐996, og senere flere ganger gjentatt, jf. plenumsdommene i Rt‐2002‐557 og Rt‐2003‐359 Det følger av disse at ved anvendelse av reglene i EMK2003‐359. Det følger av disse at ved anvendelse av reglene i EMK skal norske domstoler foreta en selvstendig tolking av konvensjonen. Herunder skal de benytte samme metode som EMD. Norske domstoler må således forholde seg til konvensjonsteksten, alminnelige formålsbetraktninger og EMDs avgjørelser. Det er likevel i første rekke EMD som skal utvikle konvensjonen. Og dersom det er tvil om forståelsen, må norske domstoler ved avveiningen av ulike interesser eller verdier kunne trekke inn verdiprioriteringer som ligger til grunn for norsk lovgivning og rettsoppfatning

Rt. 2005 s. 833 uskyldspresumsjon i sedelighetssak

”Reelle hensyn”

• Argumenter hentet fra erfaring og verdier

• Erfaring:

• ”Allmennkunnskap”, erfaringsgrunnsetninger, systematisk kunnskapy p

• Verdier

• Grunnholdninger, rettsoppfatninger, verdier bak enkeltlover og lovgivningsprogrammer: rettsstatsverdier, velferdsverdier, individualitet og valgfrihet

• Den tause kunnskapen

Brikke i spillet?

• Knut Rød: politiinspektør, ledet arrestasjonen av de norske jødene høsten 1942. Frikjent i april 1948.

”D h h dd t• ”Dersom han hadde vegret seg, ville det bare ha svekket motstandskampen og ikke på noen måte hindret gjennomføringen av aksjonene”

10.01.2012

26

Gramatikken er ikke uskyldigRt. 2006 s. 833:Lemping av ektepakt, E § 46.2

Flertallet:

• ”I brev av 19. desember 1984 ble B tildelt tomt fra Stavanger kommune”• ”På tomten ble det i 1985 oppført en enebolig. … Boligen ble finansiert med lån i

Den Norske Stats Husbank på kr 366.000, lån i Stavanger sparekasse på kr 90.000, kontanter kr 60.584 og egeninnsats av B til en anslått verdi av kr 20.000.”

• ”B står som låntaker og ansvarlig for lånene, og det var også han som stod for kontantinnskuddet.”o ta t s uddet

• ”Partene er enige om at renter og avdrag på boliglånene og alle utgifter vedrørende boligen er blitt betalt av B, mens A hovedsakelig har hatt omsorgsansvaret for sønnen og gjort det vesentlige av husarbeidet.”

Mindretallet

• ”Som redegjort for av førstvoterende ble tomten ervervet av ham i desember 1984. B betalte kontantinnskuddet og utførte den f t tt i t d t h lforutsatte egeninnsatsen, og det var han alene som tok opp de nødvendige pantelånene for å finansiere boligprosjektet. Partene hadde flyttet inn i huset før de inngikk ekteskap i oktober 1986. Det er også enighet om at han alene har betalt renter og avdrag.”

10.01.2012

27

Vurdering av verdistigning

• Flertallet– ”Ved vurderingen av om lempingsregelen

skal anvendes må det etter mitt syn ogsåskal anvendes, må det etter mitt syn også tillegges vekt at den verdistigning vi her står overfor, i stor grad er samfunnsskapt.”

• Mindretallet:– ”Verdistigning skyldes endringer i

etterspørselen i boligmarkedet i tillegg til inflasjonen.”

… eller begrepsfestingenRt. 2010 s. 24

10.01.2012

28

Dommer Utgård:

• Eit ras i ein tunnel kan valde skade der det fell

• også verknader i eit vidare område i• også verknader i eit vidare område, … i ein nokså ubestemt og vid krins

• …tunnelen… ein del av vegnettet… som står i nær samanheng med vegen forbi Tollerudelva,

Dommer Matheson

• E18 operativ som hovedferdselsåre• infrastrukturen • motorveianlegget • kiosk og rasteplass er en integrert del

av veianlegget

Fortellingens betydning

”Åsne Seierstad, nå Åsne Guldahl Seierstad, utga «Bokhandleren i Kabul» i Norge i 2002 på J.W. Cappelens Forlag AS, nå Cappelen Damm AS.

10.01.2012

29

Fortellingen om en bok(Rt. 2009 s. 1537)

Seierstad bodde hos familien A i Kabul i Afghanistan våren 2002. Oppholdet kom i stand ved at hun kontaktet bokhandleren B, og fortalte at hun ønsket å skrive en bok om afghansk kultur og familien hans.”

Fortellingen om et besøk

”Åsne Seierstad, nå Åsne Guldahl Seierstad kontaktet tidlig i 2002 bokhandleren B, og fortalte at hun ønsket å skrive en bok om afghansk kultur og familien hans. Seierstad bodde hos familien A i Kabul i Afghanistan våren 2002.” Noe senere utga hun en bok fra besøket.

En annen fortelling om et besøk

• ”Shah Muhammad Rais ble kontaktet tidlig i 2002 av en journalist som ønsket å skrive en bok om afghansk kultur og familien hans. Rais inviterte henne til å bo sammen med ham og hans familie,

d t j d h å 2002 Et åog det gjorde hun våren 2002. Et år senere fikk Rais vite fra en annen journalist at gjesten deres hadde skrevet bok og han ble gjort oppmerksom på dens innhold.”

10.01.2012

30

Hvilken fortelling er rett?

Metafortellinger: Norge

• Ytringsfrihet• Moderne• Demokrati• Demokrati• Orden• Rettssamfunn

Metafortellinger: Afghanistan

• Islamistisk• Tilbakestående• Stammesamfunn• Stammesamfunn• Krig• Kaos

10.01.2012

31

Å lese mer enn regler ut av dommer:

Rt‐2010‐612

– Dommer Matheson:

• Saken gjelder spørsmålet om et kommunalt sykehjem kan skifte sengetøy, utføre kroppsvask og skifteog skifte sårbandasjer på en pasient, mot hans vilje.

– Dommer Webster:

• Saken gjelder spørsmålet om det kan brukes tvang mot A for å sørge for at han opptrer i forhold til de underforståtte hygienekravene (underforstått avsn. 45).

10.01.2012

32

Innlevelsen, hvem sitt 

perspektiv?

” blodtilblandet 

sårsekret… det siver 

avføring ut i bleie og

” de river opp hud/vev … 

bandasjen oftest sitter 

fast i såret Dette eravføring ut i bleie og 

sengetøy … svært 

belastende  … flere har 

måttet forlate rommet for 

å kaste opp”

fast i såret. Dette er 

forferdelig vondt, noen 

ganger så vondt at jeg 

føler at jeg skal besvime”

Hva leter vi etter –begrensning eller hjemmel?

Spørsmålet i saken er om 

Akerselva sykehjem under 

disse omstendigheter er 

Tvang krever en særlig 

hjemmel, og det kan jeg ikke 

se at det er i dette tilfellet.

avskåret fra å foreta det stell 

og den pleie av A 

Frivillighet – er (for) vidtrekkende utgangspunkt, eller et sentralt prinsipp

Det meget vidtrekkende 

helserettslige utgangspunkt 

om selvbestemmelse og 

Frivillighet er (…) et helt 

sentralt prinsipp i 

pasientrettighetsloven.

samtykke har nødvendigvis en 

rekke begrensninger og 

unntak.

10.01.2012

33

Hva slags normer er det som kreves

Det som kreves fra 

sykehjemmets side er ikke mer 

enn at A til en viss grad 

Det er en lovgiveroppgave å gi 

hjemmel – og fastsette de 

vilkårene og 

underlegger seg alminnelige 

og faglig funderte rutiner for 

personlig hygiene.

rettsikkerhetsgarantiene som 

skal gjelde for slik tvangsbruk.

– Politikken:

• As holdning gir sykehjemmet grunnlag for å si ham opp. Ut fra hans helsetilstand vil imidlertid utskrivning – uten tilb dtilbud om tilsvarende pleietilbud annet sted – være uforenlig med kommunens plikter etter kommunehelsetjenesteloven § 2–1.

– Hvorfor ikke

• A har krav på respekt for sin rett til selv å bestemme. Pleierne har krav  på et forsvarlig arbeidsmiljø. Som i andre tilfeller når rettigheter kolliderer må det foretas en avveining.

10.01.2012

34

• Aristoteles: ”Retorikk er evnen til i enhver sak å se mulighetene for å overbevise”

Det retoriske triangel

• Logos, etos og patos

• Argumenter ja• Argumenter, ja– men en forståelsesramme,

– hvem vi setter lit til

– og hvem vi identifiserer oss med og har sympati med

Bangalore principles

• ”Judicial independence is a pre‐requisite to the rule of law and a fundamental guarantee of a fair trial. A judge shall therefore uphold and exemplify judicial independence in both its individual and institutional aspects.”

10.01.2012

35

Kvarstadbåtene – 10 norske fartøy

”Regjeringen hade sina tentakler ute för att söka få oss att inse, hurviktiga avgörandena var, vad det betydde för vårt lands försörjning ochhurusom denna kunde äventyras, om det ej blev et avgörande i enlighetmed tyskarnas önskningar” Överexekutor Andreas Cervin

Invasjonen av Irak

•Which side of the argument would you prefer to be on?

10.01.2012

36

• ”Retten bør ikke ut fra en argumentasjon om reelle hensyn innsnevre rekkevidden av en lovbestemmelse som lovgiveren har ønsket, men som retten misliker”.

– Gunnar Aasland

Rt. 2005 s. 117: En regel hvor avgjørelsen av vareeierens aktsomhet er unntatt fra domstolenes prøvingsrett, reiser imidlertid grunnleggende rettssikkerhetsspørsmål. Og da dette rettssikkerhetsaspektet ikke er nærmere drøftet i forarbeidene, reduseres vekten av lovens ordlyd og forarbeidene. 

Rt. 2009 s. 1412

• ”Domstolene må ved sin anvendelse av retten være tro mot de demokratiske idealer vårt samfunn er bygd på. I motsetning til dommerne er lovgiverne demokratisk valgt, og ved straffutmålingen må derfor domstolene etter min mening være lydhøre overfor lovgivernes uttalelser”.

– Jens Edvin A. Skoghøy

10.01.2012

37

Rt. 1997 s. 1821

• Grunnloven § 100 er en gammel bestemmelse. Den må i dag åpenbart vurderes på bakgrunn av den utvikling vårt samfunn har gjennomgått.

– Karenanne Gussgard

• Hvem er ”lovgiveren”?

Dommere i Tyskland, Chile, Argentina …

“In this country, amid the clash of arms, the laws are not silent. They may be changed, but they speak the same language in war g gas in peace.”

Lord Atkin

10.01.2012

38

“Over the course of the last century, the United States has held millions of alien prisoners abroad.”

Antonio ScaliaAntonio Scalia

Guantanamofangenes rett til domstolsprøving: Rettsstatstradisjonen mot prejudikatstrohet

Metode

• Postivisme, prinsipptenkning, realisme og reelle hensyn

• Hume Locke Kant Habermas Rawls• Hume, Locke, Kant, Habermas, Rawls

”De fleste og groveste misgjerninger er øvet av offentlige myndigheter i rettens navn” a

Jon Skeie, professor i strafferett 1907‐1941

10.01.2012

39

Vekten og sverdet

Retten ogmakten

Retten og juristene

10.01.2012

40

Hannah Arendt: ”Det er ikke lovens innhold folk blir vant til, men å følge loven, rett og slett”

”De vi kan stole på er ikke dem som holder fast ved verdier og holdninger. De pålitelige er tvilerne og 

skeptikerne.”

Frågan gäller snarare vad vi inte diskuterar idag men som ur framtidens perspektiv kanske kommer att te sig oförsvarligt. SOU 2000:20 Steriliseringsfrågan i Sverige 1935 ‐ 1975  s. 46

”det er således ikke bare det konkrete tekstmateriale, men også dommerens selvforståelse, hans mer eller mindre fri selvdefinering, der fører ham frem til resultatet.” Henrik Zahle

Dydene (dygd ‐ dugelighet)

10.01.2012

41

VISDOM

KunnskapInnsiktEvne til å håndtere nye/ukjente situasjonerDømmekraft

UpartiskhetLikebehandlingFair prosedyrerGjensidighetOmsorg for de svake

RETTFERDIGHET

MÅTEHOLDEvne til å se svakhet i egen posisjonKompromissvillighetKunne la nåde gå for rettEgen vinning ikke viktigst

10.01.2012

42

TAPPERHET

UavhengighetIntegritetIntegritetMot til å stå på det retteTale makten midt imot

• I often wonder whether we do not rest our hopes too much upon constitutions, upon laws and upon courts. These are false hopes; believe me, these are false hopes. Liberty lies in the hearts of men and women; when it dies there, no constitution, no law, no court can even do much to help it. While it lies there it needs no 

tit ti l t t itconstitution, no law, no court to save it. – (Learned Hand, Speech at the “I am an American Day” Central Park, New York City, on May 21, 1944)

Lese mer?